Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 509 L (2024–2025), jf. Prop. 102 LS (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 19 [12:37:06]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) (Innst. 509 L (2024–2025), jf. Prop. 102 LS (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [] (ordfører for sakene nr. 18–19): Forsvaret trenger personell på hele linjen. Det er også poengtert i langtidsplanen. Det hjelper ikke å kjøpe avansert utstyr og systemer hvis man ikke har folk til å faktisk styre det. Man trenger fotsoldater, man trenger befal, man trenger instruktører, man trenger ledere, man trenger det aller meste. Denne proposisjonen er en start på denne prosessen.

Det er egentlig selvsagt det som vi skal vedta nå, om Endringer i forsvarsloven mv. Det at det er en plikt til å slutte i en jobb mens man kanskje har mest evne til å bidra, er en underlig konstruksjon, ikke minst når det er 60-årsgrense. Det er veldig positivt at det nå fjernes, og at vi kan bruke de ressursene vi har, når det er knapphet på arbeidskraft i nesten alle sektorer i Norge. At en legger om ordningen med avsluttende redusert lønn, er også rett fokus.

Jeg regner med at regjeringen ser på ordningen når det gjelder pensjoner, noe som også var et stort diskusjonstema i langtidsplanen og under høring, slik at man får orden på pensjonsordningene slik at de også lokker folk til å komme nordover. Det hjelper lite å bo i sør når vi alle trenger folk i nord. Det må være ulike tiltak der, også pensjonsordninger og alle andre ordninger, for å få det til. Jeg håper at regjeringen ser på det, og at det kommer.

Det er enkelte merknader fra partier i innstillingen, og de kan sikkert orientere om det selv, ellers er innstillingen fra komiteen enstemmig.

Trine Lise Sundnes (A) []: Nå har vi snakket om oppskalering av industri og strøm, og nå skal vi snakke om folk. Et forsvar med en personellstruktur i aldersmessig balanse er avgjørende for å sikre operativ evne, kompetanseoverføring og bærekraftig bemanning over tid.

En god aldersspredning gir Forsvaret tilgang på både den fysiske kapasiteten og den operative erfaringen som trengs. Yngre ansatte tilfører energi, nytenking og fysisk styrke, mens eldre arbeidstakere bidrar med erfaring, lederskap og kontinuitet. Uten en slik balanse risikerer Forsvaret å miste verdifull kompetanse, samtidig som det blir utfordrende å rekruttere og utvikle nye.

For å lykkes med dette, er det vesentlig at partene i Forsvaret, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, sammen utvikler og blir enige om personalpolitikken og de mange ordningene for ansatte. Jeg vet hvor utfordrende og mange ganger rett og slett svært vanskelig dette er, det å komme til enighet i forhandlinger. Uten representative og sterke parter på hver side av bordet er det så å si umulig.

Den norske modellen bygger nettopp på et organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad der dialog og samarbeid mellom partene står sentralt. Dette sikrer at endringene og nye ordninger forankres bredt, og at ansatte har reell medvirkning i spørsmål som angår deres ansettelsesforhold. Gjennom slike prosesser kan Forsvaret tilpasse seg samfunnets behov, samtidig som det tas hensyn til ansattes rettigheter og forventninger.

Bortfall av plikten til å fratre ved 60 år, innføring av åremålsstillinger og omlegging av ordningen med avskjed med redusert lønnstilskudd innebærer at ansatte får større fleksibilitet og mulighet til å stå lenger i jobb dersom de ønsker det. Dette bidrar til å beholde verdifull kompetanse i organisasjonen og gir den enkelte økt valgfrihet i egen karriere. Samtidig stiller det krav til Forsvaret om å tilrettelegge for et inkluderende arbeidsmiljø med en livsfasetilpasset personalpolitikk som også inkluderer eldre medarbeidere og deres muligheter til å bruke sine erfaringer på best mulig måte. For Forsvaret betyr dette at gode ordninger og en bærekraftig personellstruktur ikke bare er et internt anliggende, men også en del av den samfunnsmodellen som har gjort Norge til et trygt og velfungerende land.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke våre soldater for deres innsats. Tusen takk for valget om å beskytte landet og om nødvendig forsvare Norge.

Hårek Elvenes (H) []: Plikten til å fratre ved en særaldersgrense på 60 år har i realiteten vært en tvungen avskjed. Fjerningen av plikten til å fratre ved 60 år er godt begrunnet, men svært mange av høringsinstansene er kritiske, og det med god grunn. Også Forsvarsdepartementet mener at lovendringen vil forrykke aldersbalansen og «forsterke risikoen for at en økende andel av Forsvarets militært tilsatte ikke vil være helsemessig og fysisk skikket til å oppfylle kravene til stilling», og at en slik utvikling vil kunne få vesentlig negativ betydning for evnen til å løse oppdrag. Det sier Forsvarsdepartementet, som også foreslår denne lovendringen. Flere av høringsinstansene påpeker også den økte risikoen for at vi får en personellstruktur som ikke ivaretar operative krav over tid.

Forsvaret skiller seg fra andre organisasjoner. Militære lederstillinger krever profesjonskompetanse som utvikles internt i Forsvaret. Det vil være en risiko for at kvalifikasjonsstillinger på alle nivåer kan blokkeres av eldre personell, og/eller at vi får topptunge staber med offiserer som er gått ut på operativ dato, for å si det slik. Begrensningene i årsverksrammene har allerede i dag ført til reduserte muligheter til å rekruttere og utdanne yngre befal.

Utfordringen nå framover blir å matche kompetansen med Forsvarets faktiske behov. Vi vet at tilgang på erfarent personell er nødvendig for å kunne gjennomføre den omfattende langtidsplanen. I sum trenger forsvarssjefen nye personalpolitiske virkemidler for å kunne gjennomføre denne personellomorganiseringen som nå Stortinget vedtar. Det er ikke ønskelig at vi står i en situasjon der det er få søknader til avdelingssjefsstillinger og stabsstillinger i operative avdelinger, mens vi ser at stabene vokser. Det er en fare for at vi kan få topptunge staber med eldre offiserer ved den reformen som nå gjennomføres. Alt i alt er den godt begrunnet, ulike forhold veid mot hverandre, men dette er absolutt et forhold som forsvarsministeren bør være obs på.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Langtidsplanen for Forsvaret er ambisiøs. Det er store materiellprosjekter som skal gjennomføres. De krever innovasjon, og de krever ikke minst arbeidskraft. Det kommer til å bli flere ansatte i organisasjonen. Man skal øke volumet. Det blir et høyere antall treninger som skal gjennomføres, og den operative aktiviteten vil i stor grad også bli høyere og mer komplisert i framtiden.

Som nevnt er vi helt avhengige av nok og riktig kompetanse. Vi trenger altså soldater, spesialister, teknikere, offiserer og sivilt ansatte som ønsker å bidra til dette løftet. Derfor er det helt avgjørende at vi nå prioriterer personellet høyt og tilrettelegger for at Forsvarets ansatte blir godt ivaretatt. Militært personell tilsettes i Forsvaret, men kan disponeres i hele forsvarssektoren. Personellet kan i dag tilsettes enten midlertidig, fast til 35 år eller fast til 60 år. Det er kun sistnevnte tilsettingsforhold som gir rett til særalderspensjon og går under begrepet særaldersgrense. De juridiske rammene for øvrige tilsettingsforhold berøres derfor ikke av dette forslaget. Forslaget omfatter heller ikke sivilt ansatte i Forsvaret, der aldersgrensen er hjemlet i lov om aldersgrenser for statsansatte.

Senterpartiet støtter regjeringens forslag om å modernisere regelverket for særaldersgrenser og innføre åremål for toppledere i Forsvaret. Dette er viktige grep for å sikre fleksibilitet og bedre utnyttelse av kompetanse i hele aldersspekteret. Det er vi helt avhengige av. Det er også viktig at vi gjør dette på en måte som ivaretar tryggheten og forutsigbarheten for den enkelte ansatte. Det er svært viktig at også yngre legger seg disse signalene på minne. La meg presisere: Fjerning av plikten til å fratre for militært tilsatte med en særaldersgrense på 60 år endrer ikke pensjonsrettighetene deres.

Vi vet at Forsvaret i dag har store utfordringer med å rekruttere og beholde personellet. Det handler om lønn, arbeidsvilkår, bolig, pendling, familie og karrieremuligheter. Det handler om å føle seg sett og verdsatt, og det handler om å ha en arbeidsgiver som følger opp, ikke bare i krisetid, men i hverdagen. Mange som må gå av ved 60 år i dag, er ikke fornøyde med det. De ønsker å fortsette, de ønsker å bidra, og det gjelder altså ikke bare toppledere. Det gjelder folk i hele organisasjonen. Og det må vi aldri glemme. Vi snakker altså ikke bare om toppledere, vi snakker også like godt om teknikere og dem som da er på både lavere og midlere nivå i Forsvaret, og som driver med fag.

Vi investerer tungt i nytt materiell, men uten folk til å betjene og vedlikeholde det er det lite verdt. Derfor må vi sørge for at personellet har gode rammevilkår, og at vi bygger en kultur i Forsvaret som gjør at folk ønsker å bli og utvikle seg i tjenesten.

Morten Wold (FrP) []: Forsvaret har i dag utfordringer med å beholde personell. Det er også knyttet utfordringer til å rekruttere offiserer til en del lederstillinger. Det er derfor viktig at Forsvaret har en personellpolitikk som appellerer og sikrer fremtidig rekruttering, og at personellet beholdes. Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Dagens arbeidsmarked gjør at det er stor rift om dyktige medarbeidere, og det gjelder også personell fra Forsvaret. Det å ivareta og forvalte personellressursene i Forsvaret på en god måte er avgjørende for at vi kan realisere den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren.

I denne saken reagerer Fremskrittspartiet på at Forsvarsdepartementet benytter en fire år gammel høringsrunde som grunnlag for sine vurderinger, selv om en rekke forutsetninger er endret siden høringsrunden. Fremskrittspartiet mener innføring av åremål for toppledere i Forsvaret må gjennomgås, sett i lys av de store omleggingene av pensjonssystemet. De omleggingene som er gjort, vil kunne gi store negative pensjonskonsekvenser for den enkelte dersom åremålet ikke blir videreført, eller de gis ny stilling. Dette er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke tilstrekkelig vurdert i det forslaget som er lagt frem. Dersom åremål innføres for toppledere i Forsvaret, må kravet om retrettstilling eller et høyere sluttvederlag i større grad sikres. Dersom det ikke tas høyde for dette, vil det bli enda vanskeligere å rekruttere personell til åremålsstillinger.

Fremskrittspartiet oppfatter at avskjed med redusert lønn, ARL, har vært et viktig virkemiddel for å balansere personellstrukturen i Forsvaret. Når det gjelder sluttvederlag, vil Fremskrittspartiet i denne sammenheng vise til høringsinnspill til komiteen fra YS stat.

Regjeringens forslag tar ikke innover seg den endringen som kommer som følge av at plikten til å fratre nå fjernes. Dette innebærer at ARL vil være viktig også i tiden som kommer, for å balansere aldersstrukturen i Forsvaret. Fremskrittspartiet mener ARL som virkemiddel bør beholdes. Det er ikke til hinder for at ordningen med Forsvarets sluttvederlag innføres som et virkemiddel i tillegg. En slik tilnærming gir større fleksibilitet for å møte en større omlegging av pensjonssystemet som man ikke vet konsekvensene av.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg har i eit tidlegare innlegg i dag snakka om kor viktig det er med nok personell i Forsvaret, og at det er nødvendig å stoppa personellflukta. Denne saka handlar om ein liten bit av dette, korleis me skal behalda fleire folk i Forsvaret, og i hovudsak er dette fornuftige endringar som gjer at Forsvaret og samfunnet kan nyttiggjere seg den kompetansen og erfaringa som militært tilsette har, også etter fylte 60 år.

Rekruttering er sjølvsagt avgjerande, men me treng óg dei med lang erfaring, som sjølve ønskjer å fortsetja no når aktiviteten skal opp. Det er altså sånn at SV støttar dei føreslåtte endringane, men med eitt unntak, og eg viser til argumenta som føregåande talar hadde om at avskjed med redusert løn, såkalla ARL, er viktig å behalda også i den nye situasjonen, og at det ikkje er til hinder for å innføra Forsvarets sluttvederlag i tillegg. Men det er ei ordning som også dei forsvarstilsette sine eigne organisasjonar peiker på er viktig for å kunna behalda kompetent personell, og SV vil difor ikkje støtta avviklinga av avskjed med redusert løn.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi behandler i dag flere forslag som tar for seg viktige endringer i rammeverket for militært personell i Forsvaret. La meg gjøre rede for regjeringens vurderinger og svare på noen av de bekymringene som er blitt lagt fram,

Det har blitt nevnt at proposisjonen ikke tar høyde for nye pensjonsregler. Dette forslaget

bygger på at vi i januar i år inngikk en ny, bredt forankret avtale med partene i arbeidslivet. Vi hever fribeløpet for tidlig pensjon til 2,7 G. Det gir de tilsatte større økonomisk trygghet og valgfrihet. Jeg vil i tillegg nevne at i 2023 kom partene også til enighet om en avtale som sikrer at personer med særaldersgrense, inkludert forsvarsansatte, får et livsvarig tillegg i pensjonen på opptil 7,7 pst. Når vi innfører åremål for Forsvarets militære toppledere, er det for å sikre strategisk ledelse, dynamikk og fornyelse. Regjeringen ønsker å legge til rette for at forsvarssektoren skal kunne finne nye løsninger på personellmessige utfordringer, for å støtte opp under ambisjonene i langtidsplanen. Det vil bli opp til Forsvaret å tilpasse sin forvaltningspraksis sånn at innføringen av åremål vil fungere godt i praksis, både for arbeidsgiver og for personellet. Forsvaret vil bl.a. kunne tilby retrettstillinger i særlige tilfeller. Jeg har tillit at Forsvaret vil håndtere det på en god måte.

Når det gjelder ordningen med avskjed med redusert lønn, er det en ordning som er tilpasset en annen tid. Dagens ordning med avskjed med redusert lønn bidrar til å førtidspensjonere ansatte i 40–50-årsalderen. Ordningen går altså på tvers av målet regjeringen har, om at flere skal stå lenger i jobb. Avskjed med redusert lønn har vært svært lite brukt de siste årene. Jeg mener at den nye ordningen med et sluttvederlag vil være en mer fleksibel ordning som er bedre tilpasset den virkeligheten Forsvaret står i nå. Også her er det tillit til at Forsvaret vil tilpasse forvaltningspraksisen på en god måte og sørge for at den nye sluttvederlagsordningen ville være både rettferdig og forutsigbar for personellet. Husk at de som allerede har fått innvilget avskjed med redusert lønn i dag, beholder de rettighetene de har.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: I Dagbladet 4. mai uttaler forsvarssjefen:

«Vi får ikke forenklet, vi får ikke gjort personalsystemer mer fleksibelt, vi får ikke hanket inn sivilkompetanse i den graden vi burde (…).»

Og:

«Det gjør vondt å ha vært forsvarssjef i fem år og ikke fått gjort alle de endringene jeg ønsker. Det tar tid, og det er kanskje det som er den største frustrasjonen.»

Videre sier forsvarssjefen:

«Forsvaret fortsetter å gjøre det som «alltid» har fungert, og det blir et hinder for videre utvikling (…).»

Hva tenker forsvarsministeren når forsvarssjefen uttrykker såpass mye avmakt, og han ikke har de verktøyene i sin personalpolitiske verktøykasse som han bør ha for å gjennomføre en helt nødvendig omstilling, et fleksibelt system og kunne bruke sivil kompetanse i den utstrekning som både han vil og som Stortinget faktisk har besluttet i langtidsplanen?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Da tenker jeg for det første at vi gjør som vi gjør i dag og behandler endringer som tilpasser Forsvaret til en ny tid, bl.a. ved å fjerne plikten til å fratre ved 60 år, og at vi også legger til rette for åremålsstillinger på toppen. Nå husker ikke jeg i detalj hva forsvarssjefen sa i det intervjuet, men nettopp den avmakten som representanten Elvenes beskriver, er det vi ønsker å få gjort noe med. Derfor samarbeider vi hele tiden tett med forsvarssjefen for å øke fleksibiliteten og for å få utnyttet samfunnets kompetanse best mulig inn i Forsvaret – ved å øke rekrutteringen, ved å utvide Forsvaret og ved også å legge til rette for at det skal være lettere å rekruttere på ulike nivåer i Forsvaret.

Hårek Elvenes (H) []: Det er jo godt å høre at forsvarsministeren samarbeider med forsvarssjefen. Et konkret eksempel: Vi ser nå at det er veldig lav søknad til avdelingssjefsstillinger i Hæren, og også til stabsstillinger – stillinger som tidligere har vært karrierefremmende, som har vært populære å ha, og som det har vært stor konkurranse om. I dag er det, som sagt, liten søknad til en del av disse stillingene, og ikke fordi man mangler personell og kvalifiserte offiserer – de finnes, bl.a. her i området. Det tyder på at det har skjedd en endring når det gjelder det som var attraktive stillinger, det som bidro til at karrieren skjøt fart – man må jo gå gradene i Forsvaret, som kjent, ref. mitt forrige innlegg om at dette er en profesjonsstyrt bedrift som trenger profesjonskompetanse i sine lederstillinger. Hva vil forsvarsministeren gjøre for at de viktigste stillingene i våre viktigste operative avdelinger skal være besatt av de dyktigste offiserene?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg vil gjøre det som hele Stortinget er enige om: å øke og fortsette satsingen på Forsvaret i en sikkerhetspolitisk krevende tid, gi Forsvaret ressurser til å bygge det forsvaret Norge trenger, få det forsvaret vi har, til å fungere, sørge for å øke forsvarsbudsjettene, som er doblet siden 2021, og da også gi forsvarssjefen de virkemidlene og verktøyene som forsvarssjefen finner nødvendig for å kunne rekruttere til ulike stillinger. I så måte er jeg glad for at Stortinget enstemmig har sluttet opp om forsvarssatsingen. Det er en tydelig beskjed til samfunnet, det er en beskjed til våre ungdommer, og det er en beskjed også til tidligere ansatte i Forsvaret, som man nå i stor grad lykkes med å rerekruttere, om at dette er en spennende arbeidsplass som vil få betydelig oppmerksomhet i årene framover, og er det også vil være spennende å jobbe.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg savner noen svar som kan konkretisere det som regjeringen har beskrevet i sine proposisjoner, at her har man modernisert og tilpasset den personalpolitiske verktøykassen mer i forhold til de utfordringer man står overfor. Hva har skjedd der? At man nå øker forsvarsbudsjettet, er ikke et bidrag til at man skal få flere til å søke på en bataljonsjefstilling, f.eks. Tvert imot, når det er opprettet flere bataljoner og man har problemer med å få søkere på de bataljonene man har i dag, forsterker du et problem, hvis jeg skal følge din logikk. Så spørsmålet er igjen: Hva har forsvarsministeren gjort, og tenkt å gjøre, med tanke på å etablere insentiver, verktøy som gjør at de viktigste operative stillingene faktisk er besatt, uten å referere til at vi har økt forsvarsbudsjettet, og at man skal bruke 1 635 mrd. kr på Forsvaret de neste årene? Det er ikke svaret.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jo, det er en stor del av svaret. Nettopp for å gjøre disse stillingene attraktive vil Forsvaret også måtte konkurrere om å ansette dyktige folk i viktige stillinger også operativt i årene som kommer. Da gjelder det å legge til rette for at forsvarssjefen skal få gjøre den jobben Stortinget og undertegnede har gitt ham, nemlig å styrke det norske forsvaret innenfor de rammene som er gitt, og gi ham håndslag til å gjøre det, bl.a. ved å legge fram de forslagene som legges fram i dag, som gir forsvarssjefen større handlingsrom knyttet til hvordan man skal ansette og beholde kompetanse i årene framover. Det er en stor fordel at vi kan få flere over 60 år som ønsker å fortsette i Forsvaret, og utnytte den kompetansen videre.

Så skal ikke jeg gå ned på detaljnivå på de ulike gradsnivåene i Forsvaret når det gjelder hvordan forsvarsministeren skal drive de ansettelsene. Det tror jeg vi må få lov til å overlate til forsvarssjefen og de grensjefene som han har i de ulike grenene.

Hårek Elvenes (H) []: Du skjønner, forsvarsminister, at de som nå får anledning til å stå i Forsvaret utover 60 år, er på vei inn i sin operative solnedgang. Det er ikke disse menneskene vi skal satse på for å bekle en operasjonsoffiserstilling i en panserbataljon eller en NK i en artilleribataljon. Spørsmålet er hvor du skal hente de yngre offiserene, de som er ca. 20 år yngre, som i dag finnes, som staten har kostet den beste utdannelse på gjennom norske og utenlandske stabsskoler – og allikevel klarer vi ikke å få dette personellet til å søke de stillingene som de primært er utdannet for å bekle. Hvordan vil du gripe an denne problemstillingen? For det er en alvorlig problemstilling, som gjør at vi på sikt ikke vil ha den operative evnen i våre stående avdelinger som er lagt til grunn i våre planer.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Svaret er det samme. Jeg vil gi forsvarssjefen det anslaget forsvarssjefen har behov for for å bygge det forsvaret vi har behov for. Vi skal investere mye i Forsvaret, men vi kommer ikke langt uten å rekruttere riktig personell til riktig sted i Forsvaret, og da har vi tillit til at forsvarssjefen følger opp de rammene vi gir for det. Så svaret er jo ikke å stå her i Stortinget og detaljstyre hvordan man skal ansette på det enkelte nivå i Forsvaret, men det er å gi forsvarssjefen handlingsrom, gi forsvarssjefen budsjett og forsvarssjefen insentiver til å fortsette den jobben som gjøres. Så må forsvarssjefen se dette i en helhet og sørge for at vi får rekruttert riktig når det gjelder de ulike delene av samfunnet. Og samfunnet for øvrig, også Stortinget, må legge til rette for at det er nok utdannet arbeidskraft i ulike sektorer til at Forsvaret greier å konkurrere til seg den kompetansen de har, at man reduserer avgangen, og at man rerekrutterer flere, som man har lyktes veldig godt med det siste året.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 18 og 19.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel