Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 *

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 328 S (2024–2025), jf. Dokument 8:172 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [16:36:22]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar og Geir Jørgensen om å gjenreise en sosial boligpolitikk til beste for folk (Innst. 328 S (2024–2025), jf. Dokument 8:172 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et representantforslag fra stortingsrepresentantene Drevland Lund, Seher Aydar og Geir Jørgensen om å gjenreise en sosial boligpolitikk til beste for folk.

Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. I forbindelse med behandlingen har komiteen fått inn skriftlige høringssvar. I dette representantforslaget er det 30 forslag, og forslagsstillerne vil sikkert selv redegjøre for forslagene sine senere i debatten. Jeg regner også med at de andre partiene vil redegjøre for sine standpunkter.

Jeg går da over til Høyres synspunkter i saken. Det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en bærebjelke i vårt samfunn. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, økt sparing og gode bomiljøer. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarheten for familiene og kan ha en positiv effekt på barns oppvekst.

Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen bolig, og hele 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Dette er en tradisjon vi må verne om. Samtidig opplever mange at det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, spesielt i pressområder der prisene stadig når nye høyder. Hovedårsaken til at boligprisene går opp, er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

I representantforslaget fremmes det 30 ulike forslag. Jeg har ikke tid til å kommentere hvert enkelt, men jeg ønsker å trekke fram de to siste forslagene om bostedløshet. Det er et viktig tema. I perioden 2012 til 2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert, men nå ser man at utviklingen har snudd. Kirkens Bymisjon slo alarm tidligere i år om at 7079 husstander var i midlertidig botilbud i Norge i 2024, og av disse var 645 barnefamilier bostedsløse. Det er tre ganger så mange som samme statistikk viste i 2020.

Den negative utviklingen krever tiltak, og det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet og motvirke at innbyggerne i Norge blir bostedsløse. Derfor har Høyre i Stortinget et eget representantforslag om å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi, slik at arbeidet med bostedsløshet kommer i gang på nytt igjen på en god måte, og at vi sørger for at trykket holdes oppe i en såpass viktig sak. Selv om vi ikke er enig i inngangen i akkurat disse forslagene, mener jeg allikevel det er bra at de løftes fram. Jeg håper Rødt vil støtte Høyre i vårt mer treffsikre forslag når det etter hvert kommer til behandling.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: For Arbeiderpartiet er det viktig å føre en sosial boligpolitikk som sikrer alle et godt sted å bo, med forutsigbarhet og trygghet. Arbeiderpartiet er opptatt av at man gjennom boligpolitikken skal legge til rette for et velfungerende boligmarked med gode offentlige rammevilkår, slik at færrest mulig blir vanskeligstilt på boligmarkedet.

For at flere skal få en god og trygg bosituasjon, er regjeringen opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk for å redusere prisveksten og stoppe renteøkningen. Husbankens låneramme er styrket med 70 pst., og regjeringen gjør det enklere og raskere å realisere boligprosjekter. I tillegg er bostøtten styrket flere ganger, både i 2024 og i 2025.

Regjeringen har hatt på høring et forslag om at kommunene i arealplan kan gi planbestemmelser i utbyggingsområder om flere ikke-kommersielle boligtyper, som studentboliger og kommunale utleieboliger. Forslaget om studentboliger som eget arealformål er vedtatt i ny kart- og planforskrift og trer i kraft 1. juli i år. Regjeringen jobber videre med oppfølgingen av de øvrige forslagene i høringen og kommer tilbake til saken så snart som mulig.

Regjeringen jobber også med å effektivisere, digitalisere og standardisere plansystemet. Kommunal- og distriktsdepartementet veileder kommuner, fylkeskommuner og andre deltakere i planprosessen, bl.a. gjennom digitale landsdekkende kanaler, som planlegging.no.

Å sikre studentene flere rimelige boliger er viktig for et sunt leiemarked. Siden 2022 har Arbeiderpartiet sørget for tilskudd til bygging av totalt 8 184 nye studentboliger og bedre økonomiske rammer ved å øke kostnadsrammen og tilskuddssatsene til bygging. Det har hatt effekt. Nå er det rekordhøy byggeaktivitet, med 5 000 studentboliger under bygging. Hovedvekten av de nye tilskuddene har gått til studentboliger i de største studiebyene, der behovet er størst. Det bidrar også til å redusere presset på det private, ordinære leiemarkedet. I 2025 ble antallet tilsagn til bygging av studentboliger økt fra 1 650 til 3 050. Tilskuddssatsen ble økt til 40 pst. av kostnadsrammen for hele landet.

Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Regjeringen ønsker å fornye loven, og vi vil gjøre endringer som bedrer leiernes botrygghet. I NOU-en Ny boligleielov har husleielovutvalget levert en grundig utredning som gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Senterpartiet støtter forslaget om å be regjeringen legge til rette for bygging av flere rimelige studentboliger gjennom Husbankens tilskuddsordning. Studentboliger er et godt tiltak for studentene, og det hjelper på boligmangelen og en byggebransje som sliter.

I distriktene er det store utfordringer med boligmangel, så dette gjelder slett ikke bare byene. Senterpartiet var med på å gjenreise Husbanken da vi var i regjering. Vi økte lånerammen i Husbanken med 13 mrd. kr i den perioden Senterpartiet satt i regjering. De siste årene har rundt 1 mrd. kr av Husbankens låneramme gått til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.

Det er viktig at regjeringen følger opp dette viktige arbeidet, bl.a. i bygdevekstpilotene. Derfor stemmer vi for de forslagene som omhandler Husbankens mulighetsrom i distriktskommuner. Vi ber regjeringen utrede handlingsrommet for rentekompensasjon ved kommunale boliginvesteringer for distriktskommuner. Vi ber også regjeringen utrede et eget distriktstilskudd under Husbanken som skal gå til privatpersoner eller boligbyggelag som vil bygge ut nye boliger i distriktskommunene.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Kathrine Kleveland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når jeg leser representantforslaget og forslagene fra Rødt, aner jeg nesten ropet etter Einar Gerhardsen og 1950-tallets løsninger. For all del, det var viktige politiske løsninger som kom på plass etter annen verdenskrig, etter 1945 og på 1950-tallet, da store deler av Norge var brent ned. Nord-Troms og Finnmark måtte gjenreises fullstendig i sin helhet. Man hadde mangel på kapital, og man hadde ikke et marked som fungerte. Da måtte man ta i bruk statlige virkemidler. Derfor etablerte man også Husbanken. Husbanken var sentral, den var viktig, og man hadde ingen alternativ. Det var helt andre løsninger som krevdes den gang.

I 2025 ser verden ganske så annerledes ut. Vi har kapital tilgjengelig. Vi har private bedrifter som er i stand til å håndtere store prosjekter, bygge boliger og utvikle lokalsamfunn. Man trenger ikke statlige virkemidler i den grad man har hatt tidligere. Verden er annerledes. Så må man gjerne ønske seg tilbake til 1950-tallet, men 1950-tallets løsninger er avleggse – dessverre, for dem som kanskje skulle ønske seg dem. Når man da leser hva som er viktig, vet jeg ikke hvor mange ganger dette ordet ikke-kommersiell boligbygging går igjen, i forslaget fra Rødt, men det er mange ganger. Det jeg ikke klarer helt å få tak på, er: Hva er egentlig ikke-kommersiell boligbygging – for hvis det er ikke-kommersielt, kan det jo umulig være bedrifter som bygger disse boligene? Ja, hvem er det? Er det et kollektiv av arbeidere? Altså hvem er det som skal gjøre dette dersom man ikke skal bruke kommersielle bedrifter til å bygge boliger? Jeg er veldig redd for at det blir veldig få boliger bygd med den type tiltak.

Dernest ser man at man løfter frem kommunale boliger som liksom en hederssak som skal rydde opp i boligmarkedet. Da bør det være all grunn til å advare. Da kan man bare se til Europa, hvor man har en stor andel kommunale boliger, også i Danmark og Sverige, og hvor man har enorme integreringsproblemer knyttet til det. Noe av det viktigste vi kan sørge for, er at folk eier sin egen bolig. Det er et av de viktigste tiltakene mot gettoisering, men heller ikke det evner Rødt å se. I det hele tatt er dette oppskriften på en negativ utvikling, færre boliger og større fattigdom og kriminalitet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Først vil eg takke Raudt for å fremje mange gode forslag. Vi i SV støttar veldig mykje av dette, men ikkje absolutt alle forslaga.

Eg trur at det er svært viktig nettopp å få bygd opp ein ikkje-kommersiell utleigesektor. Sidan det var etterspurt her no, kan eg forklare det: Det er sjølvsagt slik at den som byggjer bustadene, skal få dekt kostnadene med å byggje dei. Det vil alltid måtte vere slik, også i ein ikkje-kommersiell marknad. Men når det er snakk om ikkje-kommersielle bustader, er det rett og slett at ein har ein viss priskontroll på husleiga, og at ein også har ei prioritering av kven som får bustadene. Det er det vi manglar no i bustadpolitikken, etter 50 år med frislepp, der det einaste kriteriet er kven som har pengar, og den som har mest pengar, får bustaden. Det er det som skaper klassedelte byar. Vi fekk eit veldig godt eksempel på det då komiteen var i Paris, med det store utbyggingsområdet som vi besøkte. Der var det 50 pst. kommunale bustader, det var prioritert kven som skulle få dei, og også regulert husleige. Det var også reine sjølveigarbustader i det same. Difor støttar vi desse forslaga, for vi trur det rett og slett er noko som det er stort behov for i norsk bustadpolitikk no, når over ein million leiger. Det er ikkje berre i Noreg dette skjer, men eigarlinja er ikkje god nok for å løyse desse problema. Den historiske erfaringa frå 1950-talet er ikkje at ein skal byggje sameleis som på 1950-talet, men det verka faktisk veldig godt for å skaffe bustader til alle som hadde bruk for bustader.

Vi støttar at Husbanken må brukast aktivt inn i dette for å få det til. Vi tenkjer også at det hadde vore ein fordel om kommunane kunne kjøpe ein del bustader til kostpris, altså ikkje nødvendigvis til marknadspris. Det er eit grunnleggjande prinsipp at ein skal få dekt kostnadene når ein byggjer, men det er ikkje nødvendigvis ein menneskerett at det er marknaden og den som har mest pengar til å betale med, som skal få alle bustadene, verken til å eige eller leige, viss ein skal sørgje for at alle har ein plass å bu.

Eg tar opp SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund []: Jeg synes det første minuttet av Amundsens innlegg egentlig var ganske bra, men i de to andre raknet det litt, så la meg ta for meg Rødts syn på denne saken.

Rødt fremmer 30 forslag her i dag, og ingen får flertall, ikke ett eneste ett, og det er dessverre synd, for hva trengs i boligpolitikken? Jo, politikk. Vi må tørre å ta tilbake kontrollen, tørre å ta politisk styring, og ikke bare på autopilot la markedet herje med folk, som vi har forsøkt helt siden 80-tallet, før jeg ble født.

LOs boligindeks viser at fra 2015 til 2025 har det vært et dramatisk fall i andelen boliger vanlige arbeidsfolk har råd til å kjøpe, fordi boligprisene har vokst fortere enn lønningene. Det betyr at veldig mange yrkesgrupper ikke har råd til å bo der arbeidsplassene er, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Rødt mener vi må gjenreise Husbanken som det viktigste boligpolitiske verktøyet. Og boligbyggingen er på det laveste nivået siden 1946. Likheten mellom 1946 og i dag er at det også nå er behov for en aktiv boligpolitikk og en sterk husbank. Husbanken var selve bærebjelken i den sosiale boligpolitikken som ble ført i tiårene etter krigen, som den gangen finansierte størsteparten av boligene som ble bygd i Norge, helt fram til 1990-tallet, noe som i sin tur ga vanlige folk med vanlige inntekter muligheten til å kjøpe seg sitt eget sted å bo.

Rødt foreslår også utbygging av en allmenn boligsektor i Norge, slik som de blant annet har i Danmark. For å starte utbyggingen av en slik boligsektor må plan- og bygningsloven endres slik at kommunene kan stille krav til at en viss andel av boligene som bygges, skal være allmenne boliger utenfor markedet som er prisregulerte.

Rødt mener at modellen med leieboersamvirker, som blant annet Leieboerforeningen har utarbeidet, bør ses på som en av flere modeller for ikke-kommersiell utleie av leieboliger.

Husbanken må også få en ledende rolle i finansiering av utbyggingen av den allmenne boligsektoren, og så bør staten som en stor tomteeier stille til disposisjon de store arealene og store områdene de har, for nettopp å bygge allmenne boliger i de arealene. Da kan jeg også nevne Bane Nor som en stor tomtearealeier som spekulerer og opererer som en hvilken som helst annen privat bedrift.

Men boligpolitikk er ikke bare politikk for byene. Vi trenger også boligpolitikk for folk i distriktene, og skal vi nå målsettingen i distriktsmeldingen om å øke folketallet i distriktskommunene på sentralitetsnivå 4, 5 og 6, trengs det en aktiv boligpolitikk for distriktene. Derfor foreslår vi tiltak som rente- og momskompensasjon for boligstiftelser og mener at det bør vurderes. Husbanken bør kunne yte tilskudd til flere distriktskommuner enn i dag, og Husbankens distriktsrettede virkemidler må styrkes.

Jeg innser at jeg må tegne meg på nytt for et nytt innlegg.

Presidenten []: Da anses Rødts forslag for opptatt.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er veldig glad for den oppmerksomheten boligpolitikken får om dagen. Regjeringen er opptatt av å føre en sosial boligpolitikk som skal sikre alle et godt sted å bo, med forutsigbarhet og trygghet. Vi ønsker å sikre gode boforhold både for dem som eier sin egen bolig, og for dem som leier.

I 2024 la regjeringen fram boligmeldingen, som presenterer fire innsatsområder i boligpolitikken: Flere skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, vi skal ta vare på de boligene vi har, og bygge de vi trenger, og vi må forsterke innsatsen for dem som ikke klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig.

Å skaffe seg en bolig er først og fremst noe hver og en av oss har ansvar for selv. Jeg er opptatt av at vi gjennom boligpolitikken skal legge til rette for et velfungerende boligmarked med gode offentlige rammevilkår, slik at færrest mulig blir vanskeligstilt på boligmarkedet. Kombinasjonen av økte renter, bokostnader og leiepriser har skapt en veldig krevende situasjon på boligmarkedet, og vi må jobbe på flere fronter for å bedre situasjonen. Vi må sørge for at det bygges flere boliger – det er en hovedårsak til det presset vi opplever nå –, og vi må stimulere til at det blir enklere og mer forutsigbart å realisere flere gode boligprosjekter.

Husbanken er nevnt av flere og er en viktig støttespiller for kommunene. Vi har styrket lånerammen til Husbanken med totalt 13 mrd. kr og foreslår nå å styrke den ytterligere. Vi har styrket bostøtten i flere runder, både i 2024 og i 2025. Vi gir mer tilskudd til studentboliger, og det bygges rekordmange nå. Vi jobber også for å fornye husleieloven.

Noe av det aller viktigste regjeringen kan gjøre, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og det må vi fortsette med for å få kostnader og renter ned.

Det viktigste målet med boligpolitikken er at alle har et godt sted å bo. Vi skal fortsette å jobbe for å bevare det, og ikke minst styrke innsatsen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: I forrige sak sa statsråden i ordvekslingen at det er mange ting som skal til for at du får boligbygging i distriktet, bl.a. finansiering av bolig, og det er aldeles sant. I boligmeldingen som ble levert for et for et års tid siden, kanskje, står det:

«Regjeringa vil vurdere ytterlegare verkemiddel, blant anna tilskot for bustadbygging i distrikta og tiltak for å redusere tapsrisikoen ved bygging.»

Her er det fremmet tre forslag som går ut på finansieringsordningen, nettopp for å øke boligbygging i distriktene. Og, det er klart, jo mer du bygger i distriktene, dess mindre press blir det på byene. Ingen av de tiltakene får støtte fra Arbeiderpartiet. Hva er Arbeiderpartiets løsning på økt boligbygging i Distrikts-Norge?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg sa nettopp at Husbankens låneramme har blitt økt, historisk, ikke minst i samarbeid med Senterpartiet, som satt i regjering, og det kommer også distriktskommunene til gode. Tilsagnsvolumet i distriktskommunene har mer enn doblet seg siden 2020, så det skjer også positive ting på boligfronten.

Vi har også etablert en ny tilskuddsordning til boligtiltak i distriktene, og det mener jeg er en god ordning, som en også må vurdere, når en fortsetter å styrke Husbanken, om en skal legge mer midler inn der.

Så har vi bygdevekstavtaler, og bolig er en viktig del av dem, for de kommunene som er en del av bygdevekstavtalene. Vi har også lagt inn en egen tilskuddsordning til etablering og tilpassing av boliger for privatpersoner i kommuner i Finnmark som er med på bygdevekstpilotene.

Så jobber Husbanken aktivt for å bistå kommuner i distriktene, for å legge til rette for mer boligbygging.

Heidi Greni (Sp) []: Norman-utvalget var jo veldig tydelig på at hvis du skulle få opp boligbyggingen i distriktet, måtte du ha en tapsrisikoavlastning, eller et tilskudd, momskompensasjon eller en lignende ordning. For skal du bygge i en distriktskommune, må du være sikker på at du skal ha samme kjerringa og samme jobben hele livet, som det ble sagt, for du vil aldri få igjen det det koster å sette opp bygget. Derfor etterlyser jeg en politikk som gjør det mulig at også unge kan få bygge i en distriktskommune. De har på en måte dobbelt egenkapitalkrav, for de har det vanlige egenkapitalkravet og så må de dekke gapet mellom panteverdi og byggekostnader i tillegg.

Det står veldig mange på vent for å komme i gang. Hva vil regjeringen gjøre for at det skal bli enklere å bygge i distriktskommuner?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg kan skrive under på at det er dyrt å bli skilt når du bor i en distriktskommune, fordi det er vanskelig både å kvitte seg med boliger og å kjøpe nye boliger.

En del av de tiltakene jeg nevnte i stad, mener jeg er gode tiltak for å få fart på boligbyggingen i distriktene. Så er det jo det med finansielle ordninger, f.eks. en rentekompensasjonsordningsordning: Vi vet jo at en rentekompensasjonsordning binder opp midler i lang tid, alt handler om prioriteringer av midler, så jeg er uenig i at vi skal utrede en egen rentekompensasjonsordning nå. Vi vet også at momskompensasjonsordningen er en ordning som ikke er en støtteordning, men som finansieres gjennom reduserte statlige overføringer, som da må finansieres på en måte, hvis den skal utvides.

Jeg tror på å fortsette å styrke tiltakene som kan få fart på boligbyggingen i distriktene. Det aller viktigste er å få byggekostnadene ned.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg er veldig glad for at SV i forhandlingar med regjeringa og regjeringspartia fekk på plass ei auka satsing på studentbustader og auka tilskotssats til studentbustader, for det er på ein måte ein ikkje-kommersiell utleigesektor som vi allereie har. Då lurer eg på:

Husbanken la i 2024 fram rapporten sin om leigemarknaden, som syner at talet på særleg barnefamiliar og einslege foreldre som bur aleine med ungar, veks kraftig, og at dei har dårleg butryggleik og veldig dårleg økonomi. Dette påverkar oppveksten til ungane. Kva vil statsråden gjere for å få på plass fleire sånne typar bustader, som ikkje nødvendigvis er studentbustader, men som er for dei som har låge inntekter? Når vi manglar utleigebustader, kan eg ikkje forstå at det er nokon risiko for økonomien og rentene og så vidare å bruke meir pengar på akkurat det?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg deler bekymringen over at det er mange som nå står uten et ordentlig botilbud. Jeg tror mange av de tiltakene som vi ikke minst har fått til i godt samarbeid med SV, styrker Husbanken, som har både startlånsordninger og mange andre ordninger for boligsosial bygging. Husbanken gjør et veldig godt arbeid for å kartlegge boliger som står ledige og kan leies ut. Ikke minst har vi økt bostøtten i flere runder i fellesskap for å bistå dem som strever på leiemarkedet.

Jeg mener vi fortsatt skal styrke Husbanken, og at Husbanken er et av våre viktigste verktøy. Vi vet at veldig mange kommuner står i en krevende situasjon nå fordi de også har bosatt mellom 80 000 og 90 000 ukrainske flyktninger. Det er helt riktig og nødvendig, men det betyr også at presset er ekstremt stort nå. Jeg mener vi skal fortsette å styrke Husbanken, bruke bostøtten som et virkemiddel og gjøre det vi kan for å bygge flere gode boliger

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Det er klart at ein har gjort nokre grep, men det er likevel noko som manglar i gjennomføringsevna til regjeringa. Vi har føreslått f.eks. tilskot til utleigebustader, og Leieboerforeningen har laga ein modell – også på oppdrag frå Husbanken, dei var med på å lage modellen med ein samvirkeorganisert utleigesektor. Så alt ligg klart. Vil statsråden arbeide for å prøve å skape denne nye, ikkje-kommersielle bustadsektoren som vi treng så sårt?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ikke-kommersielle utleiere, som ideelle aktører, stiftelser, kommuner og studentsamskipnader, er en veldig viktig del av tilbudet for dem som er i leiemarkedet.

Vi har bedt Husbanken støtte opp om alternative boligmodeller som kommuner og andre aktører etablerer. Ikke minst kan en få gode tilvisningsavtaler mellom utbyggere og kommuner, der en viss andel av leilighetene skal leies ut av kommunen. Så er det helt riktig at Leieboerforeningen har fått midler fra departementet og Husbanken for å utvikle en samvirkemodell for ikke-kommersielle leieboliger. Utredningen viser også at det er ganske krevende å få det til, og vi vet at skal vi bygge opp en ikke-kommersiell sektor, krever det betydelig finansiering. Så jeg tror mer på at vi skal fortsette økningen vi har gjort ved å bygge studentboliger, som noe veldig riktig for ikke-kommersielle boliger, og lette trykket i leiemarkedet på den måten.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er jo slik at ingen av Rødts 30 forslag får flertall her i dag, dessverre. Det er noen hederlige unntak med støtte fra både SV og Senterpartiet, men ikke Arbeiderpartiet. Jeg lurer litt på om det likevel er noen av disse 30 forslagene statsråden synes er gode, og som man kan jobbe videre med, selv om de ikke blir vedtatt her i dag. Rent personlig synes jeg selvsagt dette er god politikk. Jeg vil også tro dette er noe som Arbeiderpartiets velgere, i hvert fall noen av dem, er enig i. Vi vet også at det kommer større krav fra fagbevegelsen, fra LO og fra Fellesforbundet, om å føre en mer aktiv og sosial boligpolitikk.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er det likevel noen av disse 30 forslagene statsråden synes er gode, selv om de ikke blir vedtatt?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, det er mye jeg synes er bra her, og ikke minst kan jeg være enig i mye av det som ligger i intensjonen. Jeg er uenig i de 30 forslagene. Jeg mener likevel vi har god politikk for å følge opp veldig mye av det som er målet i forslagene her.

Representanten nevnte plankapasiteten i kommunene – eller han nevnte det ikke, men det er berørt. Jeg er veldig opptatt av at vi skal styrke plankapasiteten og sikre at arealplanleggingen går mer effektivt. Vi har hatt ute på høring et forslag om at kommunene kan sette formål for areal. Vi har allerede vedtatt det for studentboliger. Det kan gå an å gjøre mer med borettslagsmodeller og andre arealformål som er med på å styrke det boligsosiale.

Så er jeg veldig opptatt av at vi skal følge opp den boligsosiale loven. Det har representanten og jeg diskutert før. Vi vet også at det er et veldig stort potensial for at kommunene følger opp den på en bedre måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg skal nødig ikke forlenge debatten for mye, men representanten Amundsen spurte hva disse ikke-kommersielle boligene innebærer. Det er for så vidt et godt spørsmål, for det kan virke litt fjernt i Norge å snakke om noe som skal være utenfor det ordinære markedet, men det er noe som ikke er fjernt hvis vi bare ser på våre naboland, som f.eks. Danmark, som vi ser mye til.

Denne komiteen har jo vært på komitéreise til nettopp Danmark og lært om de allmenne boligene som de har i Danmark. Det er ikke snakk om kommunale boliger, men det er snakk om boliger som drives av ikke-kommersielle, altså nonprofit-stiftelser. Det er egentlig en ganske god beskrivelse av hva den allmenne boligsektoren i Danmark er, bl.a. i boligmeldingen, som regjeringen kom med for over et år siden. Der skriver regjeringen:

«Allmennbustader i Danmark utgjer om lag 20 prosent av bustadmassen. Bustadane er ikkjekommersielle og husleiga skal berre dekkje bygging og drift av bustadene. Kommunane kan sjølv bestemme kven som skal tildelast ein bustad. Såkalla allmenne bustadorganisasjonar byggjer bustadene, og kommunen har tilsyn med at dei byggjer i tråd med lovverket. Almennbustadlova styrer bygging av bustadene. Finansiering er samansett. I 2015 blei planlova endra slik at kommunane kan stille krav om at opptil 25 prosent av bustadene i eit nytt lokalplanområde skal vere bustader omfatta av almennbustadlova.»

Det er nettopp det, det siste her, vi foreslår. Skal vi klare å få på plass en sånn sektor i Norge, må det også være verktøy og muligheter for kommunene å stille krav om at en viss andel av boliger i boligmasse skal være nettopp ikke-kommersiell. Det er egentlig ikke snakk om at alle skal bo i kommunal bolig. Tvert imot: Det er snakk om at noen boliger skal være utenfor det kommunale og utenfor det private, men være prisregulerte ikke-kommersielle allmenne boliger.

Vi trenger ikke å tenke oss til et fjernt land eller en annen tid; dette skjer i Norden. Norge er dessverre et boligpolitisk u-land på veldig mange områder. Vi ligger langt etter. De siste 40 årene har vi latt markedet dure på. Resultatet er at arbeidsfolk med vanlige inntekter knapt har råd til å kjøpe seg et sted å bo, i hvert fall i pressområdene. Det er det som er resultatet av dagens politikk.

Det at Rødt nå prøver å tenke nytt, prøver å komme med forslag til endringer, til reguleringer, til å ta kontrollen over boligpolitikken tilbake, burde egentlig møtes med litt mer nysgjerrighet og entusiasme enn fordømmelse fra første stund. Jeg mener hvert fall at det er veldig mye å lære av det vi gjorde riktig i Norge etter krigen.

For å referere tidligere arbeiderpartistatsminister Trygve Bratteli: Han uttalte den gangen han var finansminister på 1950-tallet at det er en menneskerett å eie en egen bolig, men han sa samtidig at ingen skal tjene seg rike på andres bolignød.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eigarlinja har stått veldig sterkt i norsk bustadpolitikk heilt sidan etter krigen, men så skjedde det ei deregulering i 1980, der ein gjekk frå å ha meir regulering av bustadmarknaden til at ein sa at dette her er eit privat ansvar, og det er marknaden, pris, tilbod og etterspørsel som skal styre prisane. Det gjer at vi nesten ikkje har noko anna verkemiddel enn at det er god og rask planregulering, og så er det den som betaler mest, som får bustadene.

Eg meiner at desse forslaga her kunne vere med på å lage til ein sektor og ein bustadpolitikk også for dei 24 pst. i Norge som leiger bustad. Mange leiger bustad fordi dei ønskjer å leige, men dei aller fleste hadde gjerne ville eigd, viss dei hadde hatt ein foreldrebank, viss dei hadde hatt ei løn, og viss dei hadde eit liv som gjorde at det var mogleg å få eige. Eg er heilt sikker på at det ville løne seg for samfunnet å bruke meir midlar på å skaffe ein tryggare busituasjon for folk.

Eg må seie litt meir om dei forslaga som vi ikkje støttar. Når det gjeld det med definisjon på ikkje-kommersiell bustad, sa statsråden at det er vanskeleg, men det er også vedteke. Det har Stortinget allereie vedteke i ein budsjettavtale med SV. Det fekk fleirtal, men det har ikkje kome nokon definisjon.

Så er det dette at regjeringa skal fremje forslag til ein regel som vil gjeve kommunen høve til å stille krav til utbyggjarar om at ein viss del av bustadene i eit utbyggingsprosjekt skal reserverast til kommunale bustader. Det er vi for, men at kommunen skal kjøpe eller leige leilegheiter under marknadspris, trur vi er vanskeleg å kunne krevje, sånn som det er no.

Forslag 28 står vi ikkje inne i, men eg vil melde ifrå om at vi skal stemme for det, for det å styrkje plankompetanse i kommunane trur eg er kjempeviktig framover.

Elles håper eg verkeleg, om desse forslaga ikkje får fleirtal no, at det i neste stortingsperiode kjem eit endå sterkare trykk på det å skaffe alle ein bustad som dei har råd til.

Presidenten []: Flere har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se onsdag 4. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel