Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 2–9, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 10, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke gå videre med høringsforslaget om å innføre ett tilleggspoeng for søkere som har samisk som førstespråk, i videregående opplæring.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best kan etterkomme Sametingets krav om at Sámi klinihkka skal styres etter eget budsjett med et styre oppnevnt av Sametinget, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Sametinget og andre relevante aktører starte arbeidet med opprettelsen av et samisk språkombud.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 6, 7 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke de samiske språksentrene.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter og i opplærings- og utdanningssektoren med mål om å finne løsninger for å lukke gapet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for familier som lever i vedvarende lavinntekt i samiske kommuner.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for å styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, særlig i Finnmark, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det satses på flere tilgjengelige, fysiske læremidler på samisk i skoleverket.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en styrking av de økonomiske rammebetingelsene for de samiske forvaltningskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det samiske KI-arbeidet blir inkludert i Forskningsrådets satsing på forskningssentre for kunstig intelligens (KI-sentre).»

Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bekjempe antisiganisme.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage et eget kapittel om arbeidet mot antisiganisme i regjeringens eksisterende og kommende handlingsplan mot rasisme og diskriminering.»

Det voteres alternativt mellom forslagene og komiteens innstilling.

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt frem elleve forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 3–5, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 6–11, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 6–11, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å starte utfasingen av skatter og avgifter som er innrettet for å gjøre det dyrere å anskaffe og bebo sin egen bolig, som dokumentavgift og den kommunale eiendomsskatten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at økonomi alltid skal være en del av utredningene når det stilles nye eller endrede krav til byggeprosjekter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en modell for grunneierfinansiert infrastrukturbidrag som erstatter utbyggingsavtaler.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en «regelstopp» frem til 2030. Det skal ikke innføres nye tekniske krav eller andre pålegg for boligbyggerne de neste fem årene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en belønningsordning for kommuner som klarer å øke byggetakten og få ned saksbehandlingstiden på byggesaker.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et tak på byggesaksgebyrer eller innføre andre insentiver til at kommunene effektiviserer behandlingsprosessen.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke gå videre med nye utredningskrav til bolig- og fritidsboligprosjekter som kom fra Miljødirektoratet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme tilbake med forslag om en styrking av BSU-ordningen.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne hjemmel som gir kommunene mulighet til å stille klimakrav for å begrense klimagassutslipp fra bygge- og anleggsplasser.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak som skal sikre et sunnere og bedre boligmarked basert på færre inngripende reguleringer og færre bestemmelser som fordyrer anskaffelse, bytte og eie av bolig.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at fylkeskommunenes areal- og transportplaner ikke legger så sterke føringer på kommunene og lokaldemokratiet at de hindrer boligbygging og gode lokale løsninger og bidrar til sentralisering og ensretting av boligtilbudet.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 3–6, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 7–10, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag som fjerner statsforvalterens og fylkeskommunens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealvedtak.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det ikke skal være mulig å fremme innsigelse mot plan som ligger innenfor gjeldende planformål i overordnet plan.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til hvilken offentlig instans som skal betale for påkrevde arkeologiske utgravninger på privat eiendom, hvor det også utredes hvilke private eiendommer som berøres av slike kulturminner.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av plan- og bygningsloven § 19-2 for å sikre at kommunene skal kunne avgjøre dispensasjonssøknader ut fra faglig og politisk skjønn.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som begrenser fagmyndighetenes rett til å fremme innsigelser i plan- og bygningssaker, herunder begrense hvilke myndigheter som har rett til å fremme innsigelser og heve terskelen for at innsigelser kan fremsettes.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forvaltningstilsyn for å behandle klager etter kommunale planvedtak legges under Kommunal- og distriktsdepartementet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det kun kan fremmes innsigelse i arealsaker i spørsmål av vesentlig nasjonal betydning, og videre at den som innsigelsen går ut over, skal kunne bringe dette spørsmålet, dersom det er tale om vesentlig nasjonal betydning, inn for Kommunal- og distriktsdepartementet med frist for avgjørelse innen seks uker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en kartlegging av Norges mange vernebestemmelser og med forslag til en kritisk gjennomgang av hvilke vernebestemmelser som skal kunne hindre bygging, og hvilken instans som skal kunne råde over hvilke bestemmelser.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i plan- og bygningsloven som sikrer at alle søknader omfattes av en frist for offentlig saksbehandling før eventuell politisk behandling, herunder også dispensasjonssøknader, hvor oversittet frist medfører at tillatelse ansees som gitt. Samtidig må det legges til grunn at eventuelle feil og/eller mangler i søknaden må dokumenteres av offentlige myndigheter innen tre virkeuker etter at søknaden er mottatt.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avbyråkratisere og forenkle byggesaksbehandlingen og gjennomgå fordyrende tekniske krav med tanke på at slike ikke skal bidra til unødig høye kostnader. Innenfor godkjente reguleringsplaner bør prinsippet om forenklet byggesak gjelde.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem 30 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–4, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 5–25, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 26–30, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 30, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å kjøpe opp store, kommersielle utleieaktører på boligmarkedet, slik at de på sikt kan overtas av det offentlige eller omdannes til ideelle foretak.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26 og 27, fra Rødt.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ikke-kommersiell boligbygging kan defineres, i tråd med vedtak nr. 93 (2023–2024), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en regel som vil gi kommuner anledning til å stille krav til utbygger om at en viss andel av boligene i et utbyggingsprosjekt reserveres til kommunale boliger, og at kommunen får adgang til enten å kjøpe eller leie leilighetene til under markedspris.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding om leiemarkedet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke planleggingskapasiteten til kommunene og sikre at den reelle arealplanleggingen er i kommunene sine hender og ikke er prisgitt private utbyggere.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–20, 22, 23 og 25, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til juridiske virkemidler som kan legge til rette for at en viss andel av bebyggelsen skal kunne forbeholdes utvikling i regi av ikke-kommersielle boligbyggelag og leieboersamvirker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i plan- og bygningsloven § 17-3 slik at kommuner kan stille krav til utbygger om at et visst antall av boligene som legges ut for salg, skal kunne kjøpes til under markedspris av kommunene og/eller ikke-kommersielle boligbyggelag og stiftelser.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen tilskuddsordning under Husbanken for finansieringen av ikke-kommersielle boliger.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide mandatet til Husbanken slik at finansiering av ikke-kommersielle boliger blir en av hovedoppgavene til Husbanken. Husbankens låneramme må trappes opp for å gjenspeile det utvidede mandatet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle kommuner, boligbyggelag og ideelle aktører sette i gang flere store pilotprosjekter for å legge til rette for at det bygges en betydelig andel ikke-kommersielle boliger i Norge. Modeller og løsninger som lett lar seg skalere, må prioriteres.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre gjennomføringskrav som vilkår for behandlingen av detaljreguleringer og vurdere å innføre tidsavgrenset gyldighet for byggetillatelser for å sørge for at tomter som er klare for utbygging av boliger, blir bebygd innen rimelig tid.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan statens tomtearealer, inkludert arealer til store statlige eiendomsbesittere som Bane NOR Eiendom, Statnett, Forsvarsbygg og Statsbygg, kan brukes til å bygge ikke-kommersielle boliger.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå porteføljen til alle departementer, direktorater og heleide og delvis statlig eide foretak for å få en samlet oversikt over tomtearealer som kan brukes til eller omreguleres til boligformål, hvorav utbygging av ikke-kommersielle boliger skal prioriteres, og regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi et tydeligere samfunnsmandat til statlige foretak som er tomteeiere, og se på hvordan sosial boligbygging kan innarbeides i mandatene.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan gi kommuner en hjemfallsrett når statlig eide tomter ikke lenger brukes til formålet de ble ervervet for.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med for eksempel Kommunalbanken eller andre relevante aktører opprette en søkbar pott som kommunene kan søke på for å finansiere oppkjøp av tomter for utvikling av ikke-kommersielle boligområder og stimulering av sosial boligbygging.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av et statlig utbyggingsforetak som kan bygge boliger i samarbeid med kommuner og statlige aktører på regionalt nivå.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for rente- og momskompensasjon for boliger bygget av boligstiftelser til personer også utenfor omsorgssektoren.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan prisdannelsen i leiemarkedet i pressområder bedre kan underlegges demokratisk kontroll og sikre lavere leiepriser for leietakerne.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan ordningen med gjengs leie som grunnlag for leieprisen på kommunale boliger og omsorgsboliger kan avvikles.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 gjeninnføre tilskuddet til å installere heis i eksisterende bygningsmasse.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et eget utleietilsyn for boligleiemarkedet etter modell fra andre statlige tilsyn, med sanksjonsmuligheter overfor utleiere som bryter lover og forskrifter.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som lovfester retten til bolig.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot bostedsløshet, blant annet gjennom å styrke økonomiske ordninger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og 24, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike boligpolitiske tiltak, både strakstiltak som raskt kan igangsettes, og langsiktige tiltak som kan virke prisdempende på boligleiemarkedet.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp nullvisjonen om bostedsløshet og sikre at nullvisjonen gjelder for alle som oppholder seg i Norge.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet for rentekompensasjon ved kommunale boliginvesteringer for distriktskommuner.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et eget distriktstilskudd under Husbanken som skal gå til privatpersoner eller boligbyggelag som vil bygge ut nye boliger i distriktskommuner.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbankens mulighetsrom i distriktskommuner kan styrkes, og komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan igangsettes raskt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bygging av flere rimelige studentboliger gjennom Husbankens tilskuddsordning.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt frem seks forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 opprette en egen tilskuddsordning med tilhørende låneramme i Husbanken for bygging av ikke-kommersielle boliger etter modell av leieboersamvirke, hvor intensjonen er å bygge rimelige leieboliger med langsiktige boforhold.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere og komme med forslag til hvordan økt nedbetalingstid for lån i Husbanken kan brukes spesifikt for å lette likviditeten og redusere husleien i prosjekt med ikke-kommersielle boliger, i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sammen med Husbanken vurdere om det er mulig å utvikle modeller for bygging av ikke-kommersielle leieboliger der egeninnsats kan brukes for å få ned bokostnadene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et forbud mot bindingstid i husleieavtaler, slik at leietakernes rett til å si opp leieavtalen blir ufravikelig, ved at det verken kan avtales noen former for bindingstid for leietakere, eller at leietakeren kun kan si opp hvis bestemte grunner foreligger.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke minstetiden for kontraktslengden på tidsbestemte husleieavtaler fra tre til fem år.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en rett for leietakere til å kreve forlengelse av tidsbestemte husleieavtaler når leieavtalen løper ut, hvor et avslag på dette må være skriftlig og begrunnet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av kommuneloven med sikte på å åpne for alternative avstemningsprosedyrer i saker om økonomiplan og årsbudsjett, slik at folkevalgte ikke bindes til å stemme mellom de to forslagene som fikk flest stemmer ved første avstemning, i tilfeller der flere alternative forslag er fremmet uten at noen oppnår flertall.»

Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt frem sju forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt

• forslagene nr. 2–5, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 6 og 7, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle norsk deltakelse i PISA.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nasjonale prøver til læringsstøttende utvalgsprøver.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en systematisk gjennomgang og kartlegging av regelverk som særlig er problematisk for kommuner.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre samordning av nye lovprosesser og innføre et prinsipp om at det samlede lovtrykket overfor kommunene må vurderes ved innføring av nye lover.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalteren reduserer overprøvelser av kommunene, og at man lar kommunene i større grad få definere hvordan tjenestene skal utføres.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en mer fleksibel barnehagenorm hvor pedagogtettheten måles to ganger i året.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man gjennomfører stikkprøver og ikke ber alle kommuner eller skoler rapportere i tilfeller der målet er å skaffe datamateriell til forskning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem sju forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

• forslagene nr. 3–7, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nasjonalt bompengefritak for elektriske varebiler fram til minst 2030.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3, 4, 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 øke alle satsene CO₂-komponenten i engangsavgiften for fossile varebiler med 50 pst.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 innføre fritak for trafikkforsikringsavgift også for tunge elektriske varebiler, i tillegg til fritaket for lette elektriske varebiler som allerede skal innføres.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en utredning av krav om at varer og tjenester som kjøpes inn av det offentlige, skal leveres med nullutslippskjøretøy.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en utredning av krav om at lastebiler (N2 og N3) som kjøpes inn av det offentlige, er utslippsfrie.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med næringen, vurdere nye støtteordninger for bedriftslading og batteriinfrastruktur til omstilling av tungtransporten, særlig rettet mot mindre bedrifter og aktører som kan samarbeide om etableringen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med næringen, utrede en modell for utforming av effektleddet som bedre reflekterer bruksmønsteret til ladeoperatørene og hensyntar at det er store variasjoner i effektuttaket for lastebillading.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

• forslagene nr. 3–5, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 6–10, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 6–9, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-5. Hovedregel for definisjon av campingbil for beregning av engangsavgift skal være at alle kjøretøy som leveres som campingbil fra fabrikk og har EU-typegodkjenning som campingbil, omfattes.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre AutoPass-regulativet for ferjetakster slik at alle fritidskjøretøy, som campingbiler, betaler takstgruppe AP1.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer slik at kjøretøygruppe M1 inkluderes i forhånds-innbetalingsklasse 1 for AutoPASS-ferjekonto.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom nødvendige endringer i bilforskriften sørge for at tillatt totalvekt for campingbiler kan økes ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent. Dokumentasjon fra utstyrsprodusent og uavhengig instans skal være tilstrekkelig for å godkjenne økt tillatt totalvekt. Alle deler som må til ved vektoppgradering av kjøretøy, og dokumentasjon fra uavhengig instans forutsettes å oppfylle gjeldende bestemmelser.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen som et nasjonalt unntak fra det europeiske førerkortdirektivet tillate å kjøre bil på opptil 4,25 tonn med førerkort klasse B.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere størrelsen på forhåndsinnbetalingen for alle forhåndsinnbetalingsklasser for AutoPASS for ferje.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i bilforskriften slik at tillatt totalvekt for campingbiler kan økes ved ettermontering av deler utført av andre enn sluttprodusent.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for et nasjonalt unntak fra førerkortdirektivet knyttet til vektgrense for bobiler, slik at Norge ikke trenger å vente på pågående og langdryge prosesser i EU, og at dette om nødvendig formelt tas opp i EØS-komiteen fra norsk side.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen delegere myndighet til å gjennomføre årlig ADR-kontroll til ADR-godkjente verksteder.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen delegere myndighet til å utføre brufølgetjeneste for tung spesialtransport til private aktører.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten har Sigbjørn Gjelsvik satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at innkjøp til samferdselssektoren skjer fra leverandører som ikke har bindinger til land som utgjør en sikkerhetstrussel mot Norge.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem 45 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Mahmoud Faramand på vegne av Høyre

• forslagene nr. 2–12, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 13–24, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 25–30, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 31, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 32–35, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 36, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 37 og 45, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

• forslagene nr. 38–43, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 44, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 44, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 38, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i og skal trekke seg ut av selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i fossile energikilder.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 39–43, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan 1 pst. av Norges BNI kan overføres fra SPU til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland uavhengig av handlingsregelen.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan ekstraordinære inntekter fra prisøkninger forårsaket av internasjonale kriser, som Russlands invasjon av Ukraina, kan brukes til solidarisk støtte til rammede land og stater uavhengig av handlingsregelen.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppfordre Norges Bank om å inkludere sektorspesifikke og tidsbestemte retningslinjer i den nye klimahandlingsplanen. Disse skal tydelig definere hvordan fondet gradvis intensiverer sin eierskapsutøvelse overfor selskaper som ikke oppfyller forventningene til håndtering av klimarisiko. Videre skal det stilles en klar forventning om at samtlige selskaper i porteføljen har etablert realistiske, vitenskapsbaserte utslippsmål og delmål innen 2027.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge NBIM å kreve utslippsbaner for selskapene de er investert i innen 2026.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at § 3 annet ledd lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

a) får 5 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b) baserer 5 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det nye ekspertrådet for SPU får en bred og mangfoldig sammensetning med kompetanse på arbeidstakerrettigheter, miljø og klima, menneskerettigheter og folkerett, i tillegg til tradisjonell finanskompetanse.»

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 45, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innhente og legge fram en vurdering fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet av hvorvidt Norge risikerer et medansvar for folkerettsbrudd gjennom Statens pensjonsfonds investeringer, herunder brudd på plikten til å forhindre et folkemord.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med forslag til en innstramming i utelukkelseskriteriene for Statens pensjonsfond utland, der terskelen senkes for å utelukke selskaper som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede er utelukket fra fondet, og der leveransen har tett sammenheng med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger på okkupert område.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32–35, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og skal trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU § 3 første ledd bokstav a for utelukkelse av selskaper som utvikler eller produserer atomvåpen eller sentrale komponenter til atomvåpen, med formål om at SPU trekkes ut av selskaper som bryter med retningslinjene.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen integrere naturrisiko i mandatet for SPN på samme måte som klimarisiko, og sikre at fondet rapporterer systematisk om sin påvirkning på natur og biologisk mangfold.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate Statens pensjonsfond utland å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25–30, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet om salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten slik at våpenbruk sidestilles med våpentype når det kommer til sivile tap.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet om salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten slik at også overføring via tredjepart omfattes.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Etikkrådet at selskaper som ikke utviser skjerpede aktsomhetsvurderinger når de opererer i konfliktområder, bør utelukkes.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv skal gjelde for Etikkrådets anbefalinger om utelukkelse.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at terskelen for utelukkelse av selskaper etter § 4 i retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU skal være i samsvar med FN og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands portefølje etter våpenkriteriet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–17, 19 og 22–24, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at investeringene i fornybar energi og annen klimavennlig infrastruktur trappes betydelig opp som andel av SPUs portefølje, med mål om at minst 5 pst. av fondet er investert i slike aktiviteter innen 2030.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke håndteringen av naturrisiko i fondets mandat på lik linje med klimarisiko, med mål om at selskapene i investeringsporteføljen skal innrette sin virksomhet i tråd med målene i det internasjonale naturrammeverket om å stanse og reversere tap av natur innen 2030.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging slik at Statens pensjonsfond utland (SPU) når målet om en avskogingsfri portefølje, og om nødvendig vedtar planer for hvordan dette målet skal nås.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM senker terskelen for å stemme for klimaforslag på generalforsamlinger som er i tråd med Parisavtalen og fondets egne klimaforventninger og -målsettinger.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM årlig rapporterer detaljert om sine risikobaserte nedsalg knyttet til klima- og naturrisiko, inkludert hvilke sektorer og bærekraftstema som har vært avgjørende for beslutningene.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at selskaper som planlegger nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, blir utelukket fra fondets investeringsunivers.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper som selger våpen til Israel og i selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i israelske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Israel.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tydelig strategi for hvordan SPU skal avvikle investeringer i Russland, og vurdere å avskrive verdien av de russiske investeringene hvis nedsalg ikke er mulig innen rimelig tid.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 20, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at § 3 annet ledd lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

a. får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b. baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c. utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d. har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at det i § 4 eksplisitt fremgår at systematisk motarbeidelse av fagorganisering og kollektive forhandlinger er å anse som grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen presisere i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland at fondets investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder forpliktelsen om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for Etikkrådets anvendelse av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU § 4 c.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder “salg av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett“.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til revidering av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å unngå investeringer som medfører avskoging slik at Statens pensjonsfond utland oppnår målet om en avskogingsfri portefølje innen 2025.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag om å inkludere også naturrisiko i SPUs mandat på lik linje med klimarisiko.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre terskelen for kull-investeringer slik at terskelen for kullandel i produksjon og inntekter senkes fra 30 pst. til 5 pst.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klimarisiko kan integreres i referanseindeksen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanse-indeks.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål, kan utvikles i neste fondsmelding.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland, herunder av kjernevåpenkriteriet.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi instruks til Norges Bank om umiddelbart å trekke oljefondet ut av våpenselskapene som ekspertgruppen nedsatt av FNs menneskerettsråd advarte om i juni 2024.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi instruks til Norges Bank om umiddelbart å trekke oljefondet ut av selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at de medvirker til Israels ulovlige okkupasjon eller krigføring.»

Presidenten: Under debatten har Hans Andreas Limi satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve tidligere begrensning om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten har Mahmoud Farahmand satt frem et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sin representasjon i styret i Den nordiske investeringsbank ta initiativ til å endre retningslinjene slik at banken kan finansiere virksomheter som produserer våpen og ammunisjon.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt frem 30 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

• forslag nr. 2, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslagene nr. 3–5, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

• forslagene nr. 6–8, fra Marian Hussein på vegne av SV og Rødt

• forslag nr. 18, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 9 og 10, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus

• forslagene nr. 19–25, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 11–15, fra Seher Aydar på vegne av Rødt og Pasientfokus

• forslagene nr. 26–30, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

• forslagene nr. 16 og 17, fra Irene Ojala på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

Det voteres over forslag nr. 30, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om lovfestede krav for private tannhelsetilbydere om å søke konsesjoner for klinikkdrift eller eierskap av tannklinikker.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å hindre en markedsutvikling fra enmanns- og tannlegeeide klinikker til kjeder og større grad av internasjonalt eierskap, en utvikling som har negative konsekvenser for geografisk tilgjengelighet for tannhelsetjenester.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26–28, fra Rødt.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsemyndighetene umiddelbart fremskaffer og/eller får tilgang på nødvendig datagrunnlag fra alle relevante deler av tannhelsetjenesten, for å ha et tilstrekkelig, pålitelig og oppdatert kunnskaps- og beslutningsgrunnlag til å kunne sikre anbefalte og nødvendige endringer i og utvidelse av tannhelsetjenester.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde fristen for å følge opp vedtak nr. 84 (2024–2025) om å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester» til statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for prisregulering ved offentlig finansiering av tannhelsetjenester og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 24 og 25, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre etableringskontroll i den private delen av tannhelsetjenesten og prisregulering av tjenester som utløser refusjon.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom tannlegekjedenes etableringspraksis og sikre at tilskudd til tannhelse ikke går til profitt.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20–23, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre retten til akutt tannhelsehjelp sidestilt med retten til akutt hjelp innen andre helse- og omsorgstjenester og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovforslag.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barn og unge får rett til gratis oppfølging og behandling av nødvendig tannregulering i den offentlige tannhelsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med egen sak om dette.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i tillegg til å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester» og «nødvendig tannregulering», jf. stortingsvedtak 83 (2024–2025), snarest sette ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som ser på utredningene tannhelseutvalget i NOU 2024:18 peker på at mangler. Regjeringen bes deretter om å legge frem forslag til nødvendige lovendringer og presiseringer.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 legge opp til at ventetidene i den offentlige tannhelsetjenesten går ned, slik at personer som i dag har rettigheter ifølge tannhelsetjenesteloven, får disse oppfylt, gjennom øremerkede overføringer og oppfølging og dialog med fylkene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fullføre tannhelsereformen og legge frem en forpliktende plan som sikrer at hele befolkningen er omfattet av en universell rett til tannbehandling i det offentlige, på lik linje som med andre helsetjenester, innen 2030. Planen må følge tannhelseutvalgets anbefaling i NOU 2024:18 for rekkefølge for utvidelse av rettigheter og oppgradering av den offentlige tannhelsetjenesten.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan som sikrer rabatterte tannhelsetjenester til eldre og personer med tannsykdommer som krever omfattende behandling.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet med tannbehandling til personer med sterk angst for tannbehandling, herunder ofre for seksuelle overgrep og tortur.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer med rusmiddelavhengighet får gratis tilgang til oppfølging av tannlege.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12–15, fra Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å sikre alle rett til akutt tannhelsehjelp.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding senest våren 2026 om hvordan anbefalingene i NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste skal følges opp helhetlig gjennom kommende stortingsperiode, og særlig hvordan forslaget om frikort for tannhelsetjenester kan gjennomføres.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer at alle som har rett til gratis offentlig tannhelse gjennom refusjonsordninger, faktisk får det.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke satsene for ulike diagnoser og grupper for stønad til tannbehandling fra Helfo i statsbudsjettet for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre godt samarbeid mellom kommunene og fylkene, blant annet for å sikre det helhetlige helse- og omsorgstilbudet for eldre.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle eldre over 75 år får rett på sterkt rabatterte tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten, på lik linje med unge voksne.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 legge frem en plan for å sørge for at oppsøkende og oppfølgende tilbud til personer med særlig behov for tannhelsebehandling, som eldre, personer med store tannhelseutfordringer og tannsykdommer og personer med psykisk uhelse og rusproblemer, blir prioritert i statsbudsjettet, og starte denne planen raskt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 foreslå ordninger slik at fylker som prioriterer å bygge ut offentlige tannhelsetjenester, får vesentlige statlige tilskudd til dette arbeidet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å styrke det tverrfaglige TOO-tilbudet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å styrke retten til tannbehandling for personer med sammensatte psykiske helseplager (ACT/FACT-pasienter).»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å utvide dagens frikort for helsetjenester til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester, med et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning som fases inn i løpet av neste stortingsperiode.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om rett til gratis nødvendig tannregulering for barn og unge opp til 18 år i statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tannhelsetjenester som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelp, innlemmes i spesialisthelsetjenesten, slik at for eksempel kreftpasienter også får behandling i munnhulen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle de regionale odontologiske kompetansesentrene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle har tilgang på nødvendig tannhelsehjelp i hele landet, også i distriktene, og legge frem forslag til tiltak som kan bidra til å forhindre nedlegging av offentlige tannhelseklinikker, samt se på behov for tiltak som kan øke rekrutteringen innenfor faglige og geografiske områder der det i dag er krevende å få tak i kvalifisert personell.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem 20 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Truls Vasvik på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslag nr. 3, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus

• forslag nr. 4, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 5–7, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 8, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Pasientfokus

• forslagene nr. 12 og 13, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

• forslagene nr. 9–11, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslag nr. 14, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 15 og 16, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Pasientfokus

• forslagene nr. 17–19, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 20, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 20, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan forebyggende og helsefremmende tiltak kan gis en tydeligere plass i prioriteringskriteriene, slik at investeringer i psykisk helse, rusforebygging, barne- og ungdomshelse og kvinnehelse i større grad anerkjennes for sin samlede helsegevinst over tid.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–19, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med en justert alternativkostnad for helse- og omsorgstjenesten basert på norske forhold.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart justere dagens alternativkostnad for helse- og omsorgstjenesten for prisstigning fra den ble innført til og med 2024.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen årlig inflasjonsjustere alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i samsvar med øvrig prisstigning frem til ny justert alternativkostnad basert på norske forhold er bestemt.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke videreføre anbud i blåreseptordningen.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at klinikere og brukerrepresentanter får stemmerett i Beslutningsforum.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med tiltak for å begrense kommersielle aktørers overbehandling og unødig ressursbruk.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for implementering av prioriteringskriteriene i tjenesten og på egnet vis informere Stortinget årlig om status for arbeidet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskap om prioriteringer i helsetjenesten får en sentral plass i lederutdanningene, læreplanene og etterutdanningene for helse- og sosialfagene.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen slå fast at lavere dokumentasjonskrav og høyere ressursbruk ikke bare kan, men skal, aksepteres for små pasientgrupper med sjeldne og alvorlige tilstander.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal finansieringsordning for sjeldne sykdommer, som sikrer rettferdig tilgang til livsviktig behandling uavhengig av lokale sykehusbudsjetter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne føringen om at usikkerhet systematisk skal vektes negativt ved innføring av nye legemidler, og i stedet håndtere usikkerhet gjennom verktøy som kan støtte beslutninger og redusere usikkerhet over tid.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet vis for å sikre ordninger for vurdering av usikkerhet ved sjeldne sykdommer, slik at pasienter med sjeldne sykdommer/små pasientpopulasjoner kan få reell tilgang til nye behandlinger.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innhente ny kunnskap og komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for å fremme åpenhet om legemiddelpriser nasjonalt og internasjonalt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 7, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere nærmere hvordan vekting av personellkonsekvenser vil påvirke ulike helsetjenester, og komme tilbake til Stortinget på egent måte.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre åpenhet om avtalepriser etter kontraktinngåelse og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der dagens utvidede helsetjenesteperspektiv endres til et system med en primæranalyse med et rent helsetjenesteperspektiv, og en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv der det er relevant.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre reell og tidlig involvering av kliniker og brukere i beslutningsprosessene, og legge til rette for at klinikere får uttale seg om saker de selv er eksperter på.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at likeverdige og tilgjengelige helsetjenester der folk bor, og helseberedskap, som del av landets totalforsvar, skal være en viktig verdi i arbeidet med rettferdig prioritering i helse- og omsorgstjenesten.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med KS vurdere tiltak for å styrke helsefellesskapene slik at de i større grad kan bidra til bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder hvordan det bedre kan legges til rette for tillitsvalgtes deltagelse.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.