Presidenten [18:48:12 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Stordalen (FrP) [18:48:47 ] (ordfører for saken): La
meg først takke komiteen for samarbeidet om denne saken. Komiteen
merker seg forslagsstillernes ønske om politiske grep for å nå målene
et stortingsflertall har satt for elektriske kjøretøy i flere kjøretøykategorier,
herunder forslag om både avgiftsøkninger, fritaksordninger og ulike
krav knyttet til offentlige anskaffelser.
Jeg vil også vise til at statsråden i sitt
svar henviser til forslag om avgiftsendringer, til arbeid med statsbudsjettet
og til at eventuelt ytterligere krav knyttet til kjøretøyteknologi
først bør utredes av relevante fagmyndigheter. Det har i denne saken
også vært avholdt skriftlig høring vedrørende forslaget.
Komiteens flertall støtter ikke forslagene
som ligger i saken. Jeg antar videre at de øvrige partier redegjør
for sitt syn i saken. Fremskrittspartiet mener at det skal være
et mangfold av kjøretøyteknologier og drivstoff tilgjengelig i kjøretøymarkedet.
Dette er viktig av både innovasjons-, valgfrihets- og beredskapshensyn.
Disse medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte en samfunnsutvikling
der alt skal elektrifiseres, som kan bringe oss i en situasjon med
energimangel og beredskapsmessig sårbarhet.
Erlend Larsen (H) [18:50:21 ] : Forslaget peker på utfordringene
med å nå klimamålene for varebiler og lastebiler. I hovedsak dreier
det seg om å få på plass insentivordninger gjennom innkjøp og bruk,
altså bompenger, å opprette en hensiktsmessig ladeinfrastruktur
og å sikre et prisnivå for strømmen som gjør det attraktivt å gå
til anskaffelse av elektriske vare- og lastebiler.
Forslaget har vært på en skriftlig høringsrunde.
Det er i utgangspunktet mange gode forslag, men de er utfordrende slik
de ligger på bordet, ettersom konsekvensene ikke er klargjort. Likevel
er det elementer i forslagene som regjeringen bør se nærmere på.
Samtidig er det slik at klimatiltak bør vurderes helhetlig, og Stortinget
behandler i disse dagene klimameldingen. Det er her slike diskusjoner
bør gå. Dessuten har flere av forslagene budsjettkonsekvens, noe
som bør tas gjennom budsjettprosesser, eller de griper inn i lokalpolitiske
prosesser. Flere har direkte budsjettkonsekvenser som vi ikke har oversikt
over, slik som forslagene nr. 1 og 2.
Forslagene griper inn i det som krever lokalpolitisk
forankring, i forslag nr. 3. Det er innført nullutslippskrav til
offentlige anskaffelser av personbiler, varebiler og bybusser. I tillegg
er det innført nullutslippskrav til ferjer og ferjetjenester. For
anleggsplasser i transportsektoren gjennomføres det pilotprosjekter
for å teste ut bruk av nullutslippsløsninger, mens det i Nasjonal
transportplan er varslet en vurdering av om det kan settes mål eller
stilles krav til anleggsplassene. Samtidig kan det være langt bedre
måter å oppnå miljøkravene i anleggssektoren på enn å vurdere transportløsningene, slik
forslagene nr. 4 og 5 går inn på.
Vi er også skeptiske til detaljstyring av Enova
slik det ligger an til i forslag nr. 6, og det er viktig at vi ikke
kommer på kant med statsstøtteregelverket, som i forslag nr. 8,
noe statsråden presiserer i sitt svarbrev til komiteen.
Høyre støtter intensjonen om at vare- og tungbiltransporten
må få bedre insentiv for å speede opp hurtigheten i det grønne skiftet.
Dette kan gjøres gjennom avgiftssystemet, men også gjennom tilgang
på kollektivnettet, innkjøring i byer, parkering etc., forhold som
gir fordeler uten å koste penger. Det bør også løftes.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [18:52:52 ] (leiar for komiteen): Gjennom
dei seinare åra har det skjedd ei stor omstilling av transportsektoren
i Noreg knytt til større bruk av elektriske køyretøy, men òg andre
nullutsleppskøyretøy. Ikkje minst har utviklinga kome langt innanfor
personbilsegmentet, der dei aller fleste nye bilar som vert selde
no, er nullutsleppskøyretøy.
Det er ein betydeleg lågare andel per i dag
når det gjeld lettare varebilar, og ikkje minst når ein kjem til
tyngre køyretøy og til lastebilar. Men det er det nokre årsaker
til, og det er viktig at vi legg til rette gjennom positive verkemiddel
for ei gradvis omstilling av den flåten. Samtidig er det òg viktig
at vi bidreg til at ein framleis har ulike løysingar, at ein har
ein beredskap knytt til at ein har ulike køyretøy med ulike drivlinjer.
Det er òg viktig å sjå på kostnaden knytt til omstilling. Det å
stille urealistiske krav eller krav som er ekstremt dyre og heller
ikkje kuttar dei store utsleppa, er ikkje den beste vegen å gå framover.
Vi må ha køyretøy som fungerer til føremålet.
For ulike segment av tyngre køyretøy ser ein at det er ulik bruk
av den nye teknologien. På kortare distansar, eksempelvis i det
området som vi no er i, og i situasjonar der ein følgjer faste ruter, der
det er moglegheit for heimelading for dei tunge køyretøya, og der
køyretøya høyrer heime i eins eiga verksemd, eventuelt der ein skal
losse og laste, så er det betydeleg bruk av elektriske køyretøy
og andre nye teknologiske løysingar, medan på lengre distansar,
der ein skal bevege seg over store delar av Noreg og med langt fleire
høgdemeter som skal forserast, er det framleis andre løysingar som
primært vert valde.
Derfor handlar det om å leggje til rette gjennom
gode verkemiddel for at utviklinga kan fortsetje. I går besøkte
eg bedrifta Nordic Booster i Rælingen, som nettopp legg til rette for
løysingar for batteriteknologi og lading, bl.a. inn mot tungbilsegmentet.
Noko av det som dei er opptekne av, og som vi òg fremjar forslag
om i den saka her, er nettopp å leggje til rette for og vurdere
nye støtteordningar for bedriftslading, sånn at ein gjennom positive
verkemiddel kan bidra til å få fart på utviklinga, medan det vert
heilt feil å straffe dei som framleis er avhengige av å bruke fossile
løysingar. Og så vil eg ta opp nokre forslag til slutt.
Presidenten [18:56:03 ]: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene Sp er med på.
Mona Fagerås (SV) [18:56:34 ] : Veitrafikken er den tredje
største kilden til klimagassutslippene i Norge, og tung- og varebiler
står for over halvparten av utslippene fra veitrafikken.
Norge har vært en pioner når det gjelder politikk
for å fremme elektrifisering av personbiler, men for nyttetransporten
går omstillingen sakte. Derfor er det skuffende for oss i SV ikke
å få flertall for noen av de forslagene vi har lagt på bordet for
å fremme elektrifiseringen av vare- og lastebiler. Det er langt
igjen før vi når målet Stortinget har satt om at 100 pst. av salget
av lette varebiler skal være elektriske i 2025 – og jeg minner om
at vi er i 2025 nå, så vi har altså ikke lang tid på oss. Også for
lastebilene ligger vi langt bak målene. Jeg er bekymret for at vi
ikke ligger an til å nå målene for nyttetransporten, og mener at
vi er nødt til å ta i bruk flere virkemidler for å nå målene.
Fossile varebiler har omtrent dobbelt så høye
utslipp per kilometer som fossile personbiler, men engangsavgiften
på fossile varebiler er mye lavere enn for personbiler. Det ikke
er noen forskjell i teknologisk modenhet mellom lette og tunge varebiler.
Vi mener derfor at alle elektriske varebiler bør ha fritak for trafikkforsikringsavgift.
I dag har alle elektriske varebiler tvert imot høyere trafikkforsikringsavgift
enn sine fossile konkurrenter. Forstå det den som kan.
Bompengefritak har bidratt til at flere velger
elektrisk. Lastebiler er omfattet av bompengefritak fram til 2030,
og Oslo kommune har innført bompengefritak for elektriske varebiler
fram til minst 2030. En nasjonal regel om bompengefritak for elektriske
varebiler i en overgangsfase fram til 2030 burde derfor også vært
innført.
Det offentlige kan spille en kjempeviktig rolle
for å fremme klimavennlige løsninger gjennom offentlige innkjøp,
og tydeligere miljøkrav til transport i offentlige anskaffelser
kan bidra til å fremme overgangen til nullutslippsløsninger. Flere kommuner
går foran, f.eks. Oslo, som fra 2025 har innført et krav i sine
anskaffelser om at transport av varer og tjenester skal skje med
nullutslippskjøretøy eller biogasskjøretøy.
Jeg er utrolig skuffet over at ingen vil være
med på våre forslag, bortsett fra Venstre, men sånn er det nå engang.
Vi kommer fortsatt til å kjempe for dette, for det er viktig at
vi når disse målene.
Jeg tar opp forslagene SV står bak.
Presidenten [18:59:20 ]: Representanten
Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.
André N. Skjelstad (V) [18:59:23 ] : Det er ikke mye jeg er
uenig med representanten Fagerås i her. Vi støtter forslagene som
ligger her, men det er noen kommentarer som kan være på sin plass.
Hvis vi ikke tydeliggjør dette, må i hvert
fall det offentlige Norge, som kommune og stat, være foregangsmodell,
men det er jo ikke sånn i hele landet. Noen steder er det veldig
bra, mens andre steder henger man dessverre etter.
Da representanten Fagerås holdt sitt innlegg,
fikk det meg til å tenke på da jeg tjenestegjorde som troppsjef
i garden i 1988. Da var jeg noen turer i Holmenkollen, og da så
man hele bildet av byen – det lå en smog over hele byen. Det gjør det
ikke lenger fordi man har vært forutseende nok til å ta grep. Vi
er nødt til å ta grep – ikke skue bakover, men tenke framover på
dem som kommer etter oss. Da jeg var her i 1988, var det bortimot
et helt dekke over byen. Sånn er det ikke lenger. Derfor er det
nødvendig at vi tør å ta riktige grep, selv om det har noen omkostninger.
For det handler om framtiden, og den framtiden kan vi ikke skusle
bort.
Nils Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:01:27 ] : Regjeringen har gjort
mye for å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren, og Norge
er som kjent langt fremme når det gjelder bruk av nullutslippskjøretøy.
Det er viktig fordi transportsektoren står
for en stor andel av klimagassutslippene, og transportsektoren må
derfor også stå for en stor andel av utslippskuttene. Vi har mange
virkemidler som treffer varebiler og lastebiler.
Prising av utslipp gjennom klimaavgifter og
deltakelse i EUs kvotesystem er det viktigste virkemiddelet i norsk klimapolitikk,
og CO2 -avgiften treffer varebiler og lastebiler på samme
måte som den treffer andre utslippskilder. Økt CO2 -avgift
fører til at det vil være dyrere å velge dieseldrevne varebiler
og lastebiler, og det gir derfor også insentiver til å velge nullutslippsløsninger.
Innblanding av biodrivstoff fører til at de direkte utslippene fra
dieselkjøretøy går ned. I tillegg er biodrivstoff dyrere enn diesel,
og det gjør elvarebiler og ellastebiler mer konkurransedyktige.
Enova har både gitt støtte til etablering av
ladeinfrastruktur og selvfølgelig også til kjøp av kjøretøy. Tunge
nullutslippskjøretøy er i praksis fritatt for betaling av bompenger, og
regjeringen vil heller ikke åpne opp for bompengebetaling for tunge
nullutslippskjøretøy i perioden fram mot 2030. Det er innført nullutslippskrav
til offentlige anskaffelser av varebiler. Vi vil også vurdere å
gi tunge nullutslippskjøretøy tilgang til kollektivfeltene. Et forslag
fra Statens vegvesen har nettopp vært på offentlig høring.
Vi bruker altså hele verktøykassa for å få
ned utslipp fra transportsektoren. Vi mener at vi allerede har tatt
i bruk mange virkemidler rettet mot utslippskutt fra varebiler og
lastebiler. Men det er selvfølgelig viktig å fortsette å jobbe for
å benytte effektive virkemidler for å få ned klimagassutslippene fra
transportsektoren.
Presidenten [19:03:40 ]: Det vert replikkordskifte.
Mona Fagerås (SV) [19:03:52 ] : Dersom overgangen til nullutslippsløsninger
skal fungere, kreves det infrastruktur for lading over hele landet.
Regjeringens ladestrategi og plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy
må følges tett opp. Enovas støtteordning for underveislading må
fortsette. Det er dessverre sånn at Enova har avsluttet sitt støtteprogram
for bedriftslading. Vi i SV mener dette var for tidlig, og det er åpenbart
uheldig for utrullingen. Mitt spørsmål til ministeren blir: Jobbes
det for nye støtteordninger, særlig rettet mot mindre bedrifter
og aktører som kan samarbeide om ladeinfrastruktur?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:04:48 ] : La meg først si at jeg
deler representantens synspunkter når det gjelder at det er viktig
at vi følger opp den strategien og de planene vi har når det gjelder
å etablere ladeinfrastruktur. I Nasjonal transportplan har vi lagt
opp til å bruke 3,7 mrd. kr for å etablere rasteplasser, hvileplasser
og døgnhvileplasser. Det er, som representanten viser til, en offensiv
tilnærming fra Enova for å støtte å komme i gang med utbygging av
ladeinfrastruktur til tungbil. Det har vært en rekke tildelinger
allerede, og det er kommet godt i gang. Ambisjonen er at vi etter
hvert skal få et velfungerende marked også her.
Når det gjelder Enova, tilfører vi dem betydelige
midler, men de har også stor grad av frihet over hvordan de disponerer
de midlene for å få høyest mulig måloppnåelse. Det er veldig mange
bedrifter og virksomheter som har fått støtte til den type depotlading.
Da er det vanligvis sånn at Enova gjør en vurdering av om dette
er modent eller ikke, og om de skal flytte ressursene til andre
sektorer eller områder for å bidra til å nå utslippskutt.
Mona Fagerås (SV) [19:05:50 ] : Effektleddet i nettleien, sånn
det praktiseres av nettselskapene, skaper store utfordringer i transportsektoren.
Lastebillading er avhengig av høye effekter for at lastebilene skal
kunne utnyttes på samme måte som diesellastebiler. Den høye effekttariffen
gir enten svært dyr lading eller dårlig lønnsomhet for ladeselskapene, noe
som kan føre til at omstilling til nullutslippslastebiler stopper
opp. Ifølge Grønt landtransportprogram betaler flere transportører
ca. 180 pst. mer i nettleie for sine depotladere enn sammenlignbare
kunder hos nettselskapet, og ladeoperatørene som har offentlig tilgjengelig
ladeinfrastruktur, betaler rundt 280 pst. mer. Vil ministeren støtte
en utredning for å løse utfordringene som eierne av lastebilladere
opplever?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:06:57 ] : Dette er energiministerens
ansvarsområde. Det er han som er ansvarlig for NVE og energipolitikken,
men han har gitt meg innspill, og det han sier, er at nettselskapene
er pliktige til å tilby alle som etterspør nettjenester, ikke-diskriminerende
og objektive tariffer. En særregulering for en spesifikk næring
vil bryte med det prinsippet. Unntak for enkeltnæringer vil også
kunne være i strid med statsstøtteregelverket, så han anbefaler ikke
Stortinget å gå i den retningen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:07:43 ] : Svaret på det siste spørsmålet
viser at utfordringa er at vi må ha tiltak som funkar for den enkelte
sektor, og målretta tiltak. Det er difor Senterpartiet, saman med
SV, er inne i forslag som går på å vurdere korleis ein kan utforme
effektledd som betre reflekterer bruksmønsteret til ladeoperatørane
knytt til tungbillading.
Så til det første temaet som representanten
Fagerås tok opp: Det er heilt riktig at støtteordninga for bedriftslading som
Enova hadde, vart avvikla. Det skjedde vel før jul i fjor. Noko
av utfordringa er – når statsråden seier at teknologien er «moden»
– at dette ikkje berre handlar om at ein skal introdusere ny teknologi;
det handlar om at ein må byggje ut ein ladeinfrastruktur som er
tilstrekkeleg i heile Noreg, for at det skal kunne fungere effektivt,
for å omstille køyretøyflåten. Så vil statsråden bidra til at ein
no får effektive løysingar for å fortsetje den omstillinga?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:08:46 ] : Jeg mener at den satsingen
som Enova nå gjør med å finansiere utvikling av nye hurtigladestasjoner
for tungbil, er veldig, veldig viktig. Det henger veldig godt sammen
med det som vi, sammen med Senterpartiet, ble enige om at vi skulle
gjøre da vi laget Nasjonal transportplan, hvor vi sa at vi skulle
utvikle langt flere døgnhvileplasser, og vi skulle tilrettelegge
dem for ladeinfrastruktur. Samtidig har Enova nå blitt tilført mye
midler for å kunne gjøre jobben med å finansiere merkostnader og
hjelpe det markedet i gang. Det vurderer jeg at er det aller, aller
viktigste, og så registrerer jeg at Enova mener at det nå er riktig
å ikke bruke midler på det å avhjelpe bedriftene med å etablere
ladestasjoner på bedriftene.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:09:29 ] : Det er nettopp det som
er den store utfordringa per i dag. Dette er jo noko av det som
blir etterspurt frå transportnæringa, men òg frå bedrifter som har
nær kopling mot å tilby tenester knytte til batteri- og ladeløysingar,
eksempelvis Nordic Booster, som eg viste til, som viser at ein har
hatt ei veldig positiv utvikling, men som er i ferd med å stoppe
opp, nettopp som følgje av at den støtteordninga ein hadde for bedriftslading,
ikkje lenger er til stades.
Då er jo spørsmålet om ein, frå statsråden
si side, kan vurdere andre støtteordningar – då eventuelt ikkje
gjennom Enova, viss Enova ikkje lenger er ei mogleg løysing for
å ivareta det behovet som ein framleis har for depotlading. Det
er nettopp det som er etterspurt frå mange bedrifter, det å kunne få
også heimelading, slik at ein kan få effektive løysingar for å plassere
bilane heime mens ein ladar – til ein rimeleg kostnad.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:10:35 ] : Det er ikke veldig ukjent
for oss i denne salen at når Enova avslutter et program for å bruke
pengene på andre områder, vil det ofte være noe misnøye knyttet
til det, for da vil de pengestrømmene gå andre steder. Det gjelder
nok også i dette tilfellet.
Jeg har tillit til at Enova nå klarer å gjøre
det som er deres mandat, nemlig å sette de pengene i arbeid på en
sånn måte at vi får mest mulig klimagasskutt. Hele hensikten med
Enova-ordningen er jo at de skal bruke midlene der hvor de gir størst effekter.
Jeg er veldig opptatt av at Enova nå bruker ressursene sine på å
støtte utbyggingen av ladeinfrastruktur. Det er det som vil være
den viktigste nøtten å knekke for at vi nå skal kunne få tungbil
over på nullutslippsløsninger.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:11:17 ] : Det som er utfordringa,
og der vi har nokre felles ambisjonar når det gjeld omstilling –
i dette tilfellet knytt til tungbilar – er å få ein større andel
med nullutsleppsløysingar. Det som statsråden viste til i sitt innlegg,
er jo at når det gjeld eksempelvis å bruke avgifter, er ein villig
til å bruke stadig sterkare verkemiddel og auke avgiftene, mens
no, når det gjeld dei positive verkemidla for å bidra til at ein
får bygd ut ein ladeinfrastruktur som gjer at det er eit verksamt
tiltak for fleire i bransjen, då viser ein ikkje den same viljen.
Det er jo det som ofte er utfordringa, at veldig mange i dag vel
elektriske lastebilar fordi det er ei meir moderne løysing, og fordi
det er ein betre arbeidsplass for mange, men ein vert avgrensa av
at ladeinfrastrukturen ikkje er tilstrekkeleg utbygd.
Difor spør eg igjen statsråden om han vil vere
villig til å vurdere nye løysingar, nettopp for å få fart igjen
på bl.a. det som går på depotlading.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:12:16 ] : Det er faktisk sånn
at det er gjort vesentlige bevilgningsøkninger til Enova i budsjettforlik
i denne salen, og deriblant har en vært veldig tydelig på at en
stor del av midlene skal gå til omstilling i transportsektoren.
Derfor er det ikke helt riktig når man beskriver at man bare er
villig til å bruke det ene verktøyet i kassen. Man er nemlig villig
til å bruke flere verktøy i kassen.
Jeg mener at vi bør ha tillit til at Enova
velger å bruke de midlene på den måten at vi får mest mulig utslippskutt
igjen for hver krone vi bruker. Det tror jeg vi alle bør være tjent
med i disse prosessene.
Presidenten [19:12:50 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, se onsdag 4. juni