Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 408 S (2024–2025), jf. Meld. St. 17 (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 8 [13:42:16]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere (Innst. 408 S (2024–2025), jf. Meld. St. 17 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå kommunal og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verte gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet ved behandlingen av denne saken. I dag debatterer vi Meld. St. 17 for 2024–2025, Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere.

Komiteen viser til at regjeringen årlig legger fram en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv, og at dette er den syvende i rekken. Denne stortingsmeldingen er avgrenset til å handle om kommunene og fylkeskommunenes ansvar for å gi gode og likeverdige tjenester til den samiske befolkningen.

Komiteens flertall viser til at Stortinget behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november 2024, og at Stortinget gjorde 17 vedtak. Flertallet viser til at regjeringen startet arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak, og Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å koordinere den oppfølgingen.

Det fremmes ti mindretallsforslag i saken her i dag og ellers fremmes komiteens tilråding av en samlet komité. Jeg forutsetter at de andre partiene redegjør mer for sine synspunkter, og jeg vil nå ta for meg Rødts syn på saken.

Jeg vil snakke litt om forslagene Rødt fremmer. Vi fremmer forslag som ber regjeringen vurdere en styrking av de økonomiske rammebetingelsene for de samiske forvaltningskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det er fordi Sametinget, KS og Fagforbundet er blant dem som har spilt inn at de samiske forvaltningskommunene har merutgifter som ikke fullt ut dekkes i dag.

Vi har også forslag som ber regjeringen sørge for at det satses på flere tilgjengelige fysiske læremidler på samisk i skoleverket, dette fordi det var et av innspillene som kom på innspillsmøtet da Kommunal- og distriktsdepartementet arbeidet med meldingen.

Vi foreslår også å be regjeringen styrke de samiske språksentrene, og vi ber regjeringen i samarbeid med Sametinget og andre relevante aktører starte arbeidet med opprettelsen av et samisk språkombud. Dette er svært viktig og noe bl.a. Sametinget har jobbet for lenge.

Vi ber regjeringen særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter og i opplærings- og utdanningssektoren, med mål om å finne løsninger for å lukke det nevnte gapet, og vi ber regjeringen forsterke innsatsen for familier som lever i vedvarende lavinntekt i samiske kommuner.

Vi ber regjeringen vurdere hvordan man best kan etterkomme Sametingets krav om at Sámi klinihkka skal styres etter eget budsjett, med et styre oppnevnt av Sametinget. Vi ber også regjeringen framlegge en plan for å styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, særlig i Finnmark, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det er fordi dagens satellittløsning mellom Alta og Karasjok ikke er tilstrekkelig for å sikre samiske kvinner et skikkelig krisesentertilbud.

Det er leit at ingen av disse gode forslagene jeg nå har gått gjennom, får flertall i dag, men vi gir oss ikke. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har teke opp dei forslaga han refererte til.

Terje Sørvik (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Regjeringen er i gang med å følge opp Stortingets vedtak etter behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, «Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner».

Arbeiderpartiet er opptatt av at våre folkerettslige forpliktelser blir etterlevd. Å sikre samiske innbyggere gode tjenestetilbud der språklige og kulturelle behov og rettigheter ivaretas, fordrer et godt samspill mellom ulike forvaltningsnivå. Kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i det arbeidet.

Mange kommuner har utfordringer med å utvikle løsninger som ivaretar rettighetene til samiske innbyggere. Mangel på personell med samisk språk- og kulturkompetanse, uklare ansvarslinjer mellom forvaltningsnivåene, manglende rutiner for å følge opp samiske saker og negative holdninger til samer og samisk kultur i befolkningen, blant politikere og administrasjon i kommunene er blant hovedutfordringene.

Arbeiderpartiregjeringen arbeider langs flere akser for å styrke bruken av de samiske språkene, legge til rette for involvering av samiske interesser, øke kompetansen hos og rekrutteringen av personer med kunnskap om samisk språk og kultur og sikre at samiske innbyggere får gode og likeverdige tjenester. Den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv utgjør et viktig element som del av regjeringens helhetlige samepolitikk.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det finnes ikke ett samisk samfunn, én samisk kultur eller ett samisk levesett. Det må vi legge til grunn når vi snakker om kommunale tjenester til samiske innbyggere. For eksempel har unge mennesker med samisk tilhørighet ikke samme utgangspunkt som godt voksne. Det er sterkt når den unge lederen av Máze bygdelag forteller om behovet for et senter i Máze som kan bidra til økt kunnskap og forståelse for den urett som de samiske samfunnene har blitt utsatt for – helt fra 1721, da Máze kapell ble bygget, og til utbyggingen av Altavassdraget sett fra Máze-samfunnets side. De vil fortelle sin historie om hvordan innbyggerne i den lille bygden kjempet for å beholde kulturen, språket og levemåten sin mens storsamfunnet ville demme opp elver og legge hele bygden under vann. Ja, bare kirkespiret skulle stikke opp som bevis på hvor bygden en gang hadde vært. Den bygden lever fremdeles.

Den lille skolen i Máze tilbyr digital fjernundervisning på nordsamisk og hospitering hos samiske familier til barn og unge med samisk tilknytning fra hele landet. Å gi flest mulig barn mulighet til å lære samisk er den beste garantien for at språkene vil utvikles og beholdes, og for at kulturen og levesettene også skal kunne bevares og utvikles, for språk og kultur er uløselig bundet sammen. Dette er også det viktigste grunnlaget for at kommunene skal kunne rekruttere arbeidstakere med god nok kjennskap til samisk språk og kultur – til hjemmetjenesten, legekontoret og skolene, for å nevne noen – slik at samiske perspektiv blir godt nok ivaretatt.

Høyre mener at KI har potensial til å forbedre og effektivisere kommunale tjenestetilbud, også til de samiske befolkningene, og møte noen av de store, udekkede behovene for kompetanse i samisk språk og kultur innenfor bl.a. helse- og utdanningssektoren. Jeg vil allikevel peke på faren for at algoritmene i KI-modeller og KI-applikasjoner diskriminerer og ekskluderer de samiske befolkningene. Flere rapporter framhever behovet for å forebygge diskriminering ved utvikling og testing av kunstig intelligens, og EUs KI-forordning krever at KI skal støtte mangfold, likeverd og inkludering.

Til slutt vil jeg påpeke at forsvarlig bruk av KI i norsk offentlig sektor må innebære at KI-modeller og KI-applikasjoner er utviklet med trenings- og testdata som representerer den samiske befolkningen, samisk kultur og samisk språk.

Heidi Greni (Sp) []: Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i arbeidet med å sikre også samiske innbyggeres tjenestetilbud. Det er de som leverer tjenestene til samiske innbyggere i hverdagen.

Det er viktig med en målrettet innsats for å oppfylle samiske tjenester og samenes rettigheter. Fagskolene kan spille en avgjørende rolle ved å tilby praksisnær utdanning som ivaretar og utvikler samiske språk og samisk kultur. Senterpartiet mener det er viktig å sørge for at samiske språk og samisk kultur blir tilgjengelig for flere. Det er viktig for å opprettholde og utvikle samiske språk og samisk kultur, samtidig som det er et bidrag i arbeidet for forsoning. Samiske innbyggere skal sikres gode tjenestetilbud, og språklige og kulturelle behov og rettigheter må ivaretas. Det er viktig at det er god dialog og bredt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene og Sametinget.

Det er bra at regjeringen arbeider langs flere akser for å styrke bruken av de samiske språkene, at de legger til rette for involvering av samiske interesser, at de øker kompetansen hos og rekrutteringen av personer med kunnskap om samiske språk og samisk kultur, og at de sikrer samiske innbyggere gode og likeverdige tjenester. Den årlige meldingen til Stortinget om samiske språk og samisk kultur og samfunnsliv utgjør et viktig element som del av den helhetlige samepolitikken.

Framover blir det viktig at samisk språkopplæring i barnehager og skoler styrkes, og det må jobbes aktivt med å øke rekrutteringen til, og ikke minst redusere frafallet fra, samisk språkopplæring.

I meldingen blir det trukket fram folkehelseutfordringer i reindriften som følge av reinbeitekrise, tap av rein til rovdyr og hets mot samer. Reindriften opplever stadig større tap av rein til rovdyr og kongeørn, og det er en stor psykisk belastning for reindriftsutøverne. Senterpartiet har fremmet forslag om mer effektivt uttak av rovdyr, også i kalvingsområder for rein, og vi har programfestet at vi vil ha reduserte bestandsmål for kongeørn.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet la i januar fram en handlingsplan mot hets mot samer, og vi håper det arbeidet vil gi frukter.

Samiske forvaltingskommuner melder tilbake at forpliktelser ved å være en samisk forvaltningskommune ikke er fullfinansiert. Derfor støtter vi forslaget der det bes om at regjeringen vurderer en styrking av de økonomiske rammebetingelsene for disse kommunene. Senterpartiet mener også at det samiske KI-arbeidet bør bli inkludert i Forskningsrådets satsing på forskningssentre for kunstig intelligens. Senterpartiet støtter altså forslagene nr. 1 og 2.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er svært nedslående å lese og lytte til de andre partiene i saker som denne, hvor man effektivt og greit og helt uten problematisering legger til side det som er fundamentalt viktige prinsipper i alle andre sammenhenger – nemlig at vi ikke forskjellsbehandler mennesker basert på kjønn, rase, religion eller andre identitetsmarkører. Hvert menneske skal få den samme og like behandlingen av staten. Det har i hvert fall vært et førende prinsipp i dette landet tidligere, og for det verdigrunnlaget vi er rotfestet i, og som Fremskrittspartiet tar til orde for ved hver eneste anledning.

Det fraviker man enkelt og greit når det handler om den såkalte samepolitikken. Da er man altså villig til å gi særfordeler til en etnisk gruppe ut fra historiske forhold og historiske beskrivelser. Da viser jeg selvfølgelig til at man skal innføre tilleggspoeng for søkere som er samiske, noe som de facto er å forskjellsbehandle mennesker basert på etnisitet.

Det er vanskelig å forstå krumspringene man skal gjennom for å forsvare sånne holdninger og vedtak som det – dersom man skal legge til grunn en stringent logikk og et stringent prinsipp om at mennesker skal likebehandles. Men det gjør man altså. Fremskrittspartiet foreslår at det skal forhindres, og jeg tar opp det forslaget.

Samtidig er det litt merkelig å lytte til beskrivelsen. Jeg kommer fra Nord-Norge, den landsdelen hvor samepolitikken kanskje er mest synlig og har størst betydning. Den beskrivelsen som personer som har tilhold i andre deler av landet, kommer med, den beskrivelsen som gis av forholdene for norske samer, er det svært vanskelig å kjenne seg igjen i.

Hvis vi tar eksempelet med at man skal fremme samer, og at de skal ha tilgang til høyere utdanning i større grad enn resten av befolkningen, er jo det stikk i strid med fakta. Personer som er i samemanntallet, har høyere utdanning enn gjennomsnittet. Det har SSB slått fast. Dette kan man gå gjennom på område etter område. Det er derfor det er svært problematisk at man går så langt og gir særfordeler til en etnisk gruppe. Det er Fremskrittspartiet imot.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Meld. St. 17 for 2024–2025 er ei årleg melding til Stortinget om samisk språk og kultur. Vi er no i det fyrste året etter sannings- og forsoningskommisjonens rapport blei behandla av Stortinget. SV meiner det ikkje kan understrekast nok kor viktig det er at Stortinget fylgjer opp det viktige etterarbeidet og legg betre til rette for å varetake den samiske befolkninga sin legitime rett til å bruke og utvikle eigne språk og eigen kultur. Eg seier «eigne», for det er snakk om fleire språk, og det er snakk om fleire lokalsamfunn og folk som bur over heile landet, og retten til å ta vare på historie og identitet.

Den samiske befolkninga er ikkje berre lokalisert nokre få plassar. Det kom veldig tydeleg fram i høyringa i komiteen at etterspurnaden etter språkopplæring kjem frå mange delar av landet, og det er stor interesse frå dei som har samisk bakgrunn, for å lære og ta vare på eige morsmål og eigen kultur. Dette er bra.

I høyringa har vi fått tydelege tilbakemeldingar på at kommunane er i ein vanskeleg økonomisk situasjon. Midlane er knappe og dekkjer ikkje fullt ut dei kostnadane det fører med seg å utvikle gode tenester til den samiske befolkninga.

Det er mangel på samisk kompetanse og opplæring, det trengs tolketenester i helsetenestene, og det trengst å bli utvikla verktøy og ta i bruk kunstig intelligens som kanskje kan bidra framover, men då må språkmodellane bli tilførte meir skriftleg materiale, slik at verktøya for å lære, bruke og bevare dei samiske språka blir mykje betre.

SV er med på alle mindretalsforslaga i denne saka. Vi vil styrkje dei økonomiske rammevilkåra for samiske språkforvaltingskommunar. Vi vil sørgje for at det blir satsa på å utvikle fleire tilgjengelege fysiske læremiddel på samisk i skuleverket. Vi vil styrkje dei samiske språksentera og det samiske KI-arbeidet, slik at det også blir inkludert i Forskingsrådets satsing på forskingssenter for kunstig intelligens. Kunstig intelligens er ikkje nokon kvikkfiks, men det kan bli eit veldig godt verktøy.

Statsråd Kjersti Stenseng []: I dag bor det samer over hele landet. Utviklingen i samiske kommuner følger samme trenden vi ser i mange små distriktskommuner andre steder i landet. Folk flytter til byer og større tettsteder, tallet på nyfødte går ned, og andelen eldre blir større. Det betyr at også kommuner og fylkeskommuner utenfor det som tradisjonelt er blitt oppfattet som samiske områder, får et større ansvar for samiske innbyggere og retten til å ivareta og utvikle samisk identitet, kultur og språk.

Skal vi lykkes med å videreføre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv, kreves det samarbeid på tvers av både myndighetsnivåer og flere sektorer. Et viktig prinsipp i norsk forvaltning er at det offentlige skal kunne tilby likeverdige tjenestetilbud til alle borgere i Norge. Regjeringens samepolitikk har derfor som utgangspunkt at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal innlemmes i det ordinære offentlige tjenestetilbudet.

Meldingen viser at mange kommuner bruker handlingsrommet de har til å finne gode løsninger for samiske innbyggere. Mange tiltak er iverksatt i samarbeid med og finansiert med midler fra Sametinget.

Flere kommuner og fylkeskommuner melder om at de økonomiske rammene er knappe. Vi har god dialog med aktuelle kommuner og med KS for å sikre best mulig tjenester.

I beregningene av kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved å tilby tjenester på både norsk og samisk, må vi likevel være presise og skille mellom tilskudd til tospråklig forvaltning, som går via Sametinget, og tilskudd til samisk i grunnskolen og i videregående opplæring, som går via Utdanningsdirektoratet, over kunnskapsministerens budsjett. De ulike konkrete budsjettspørsmålene tar vi i budsjettprosessen. Jeg vil nødig ta dem i dagens sak.

Regjeringen erkjenner at det er et stort behov for samisk kompetanse på mange ulike samfunnsområder, som utdanning, helse, rettsvesen og offentlig forvaltning. Derfor prioriterer vi høyt å følge opp innsatsområdene i stortingsmeldingen om kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, som vi la fram våren 2023.

Det er mange som har store forventninger til oppfølging av Stortingets vedtak i sannhets- og forsoningssaken. Regjeringen har startet på det arbeidet. Mange vedtak gjelder språk og kultur og handler om å styrke og bygge videre på politikk og tiltak som allerede er i gang.

Sametinget vil naturligvis også bli konsultert, og vi har god dialog med de kvenske, norskfinske og skogfinske organisasjonene i dette arbeidet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg vil takke statsråden for eit godt innlegg. Det er greitt å minne oss på at desse pengane tek fleire vegar.

Det eg ønskjer å stille spørsmål om, er om behovet som er kome fram i høyringa, om å opprette eit samisk språkombod. Dei samiske minoritetane har mange rettar når det gjeld språk, som ikkje alltid er godt innfridde. Det er rett og slett behov for eit ombod for å jobbe med dette implementeringsgapet, som ein kalla det i høyringa.

Vil statsråden bli med på å opprette eit slikt ombod, og kva vil statsråden gjere for å få til det?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen har ikke prioritert å opprette et nytt statlig ombud. Vi mener først og fremst at det er hensiktsmessig å se på hva vi kan gjøre bedre med de etablerte organene vi har. For eksempel behandles det som handler om å klage på manglende oppfyllelse av samiske språkrettigheter, av Statsforvalteren, som er overordnet forvaltningsmyndighet. Det er også i kjernen av Statsforvalterens oppgaver å veilede og behandle klager om lovbrudd.

Når det gjelder andre oppgaver et språkombud kunne ivaretatt, finnes det allerede etablerte organer som kan følge opp det på en god måte. Det er heller ingenting i veien for at Sametinget, innenfor sine budsjettrammer, kan opprette et eget samisk språkombud dersom de skulle ønske det.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar for svaret. Behovet kom veldig tydeleg til uttrykk frå Sametinget i høyringa vår.

Meiner statsråden at det som er i dag, er godt nok, og at korleis ein skal arbeide med å løfte desse problemstillingane, er godt nok kjent i kommunane? Korleis skal kommunane, som seier at dei er for dårleg finansierte til å greie å oppfylle desse lovkrava, handtere det?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg vet at det er et stort behov for både kunnskap om det, oppfølging og midler og ressurser for at vi skal kunne gi et godt nok og enda bedre tilbud om både språkopplæring og rekruttering og for å sørge for å gi de tjenestene vi er pålagt å sørge for at alle innbyggere skal ha. Jeg tror vi godt kan jobbe mer med veiledning. Kanskje skal Statsforvalteren ha en enda tydeligere rolle i det. Men, som jeg sa i sted, jeg tror vi kan gjøre en enda bedre innsats gjennom de organene vi allerede har. Jeg tror ikke det nødvendigvis er hensiktsmessig å opprette et nytt organ og et nytt ombud for å ivareta de oppgavene på en enda bedre måte.

Nancy P. Anti (Sp) []: Stortingsmeldingen omtaler veldig mye den store utfordringen med å rekruttere personell med samisk kompetanse til egentlig alle tjenestene kommunene skal levere til den samiske befolkningen.

Vi har det jeg vil kalle en håpløst gammeldags refusjonsordning for samisk opplæring. Det var det som var grunnen til at vi hadde et punkt i Hurdalsplattformen hvor det sto at vi skulle forbedre refusjonsordningene og etablere nye ordninger for å styrke samisk språkopplæring og øke antallet språklærere. Det jeg mener med at den er gammeldags, er at det er en stykkprisfinansiering som tar som utgangspunkt at hvis man har fire elever i stedet for to, har man automatisk dobbel kostnad. Det vi vet fra alle innspillene vi har fått, og fra det landet vi møter der ute, er at det ikke er sånn. Man ser også helt bort fra all forskning som går på sterke språkmodeller.

Jeg lurer på hvorfor man ikke omtaler dette i det hele tatt i denne stortingsmeldingen, og hvorfor man ikke har tiltak for dette.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er mange tiltak det er behov for å følge opp her som kanskje ikke nøye nok eller detaljert omtalt i denne stortingsmeldingen, og som regjeringen jobber med. Ikke minst har vi prioritert å bygge kompetanse for å bedre språkopplæring og opplæring på samisk i framtiden. Vi har fulgt opp det med midler i budsjettene for både 2024 og 2025, spesielt det med samisk språk- og kulturkompetanse, og i stortingsmeldingen om språk, kultur og samfunnsliv. Så dette skal regjeringen fortsette å følge opp på mange fronter – det som handler om bedre kompetanse, bedre rekruttering og bedre finansiering.

Hvis jeg kan tillate meg å gjøre det, har jeg lyst til å gi honnør til stortingsrepresentanten, som jeg vet gjorde et betydelig arbeid med denne stortingsmeldingen før Senterpartiet gikk ut av regjering.

Nancy P. Anti (Sp) []: Takk for svaret. Fra Senterpartiets side var det nettopp dette punktet fra Hurdalsplattformen vi ønsket å gripe tak i med denne meldingen, da vi jobbet med den, for vi så at denne ordningen er så gammeldags. I beste fall kan man omtale det som en kennelplass for hunder, hvor man betaler for x antall dager og x antall timer, men alle innspillene vi får, sier jo at det ikke er slik. Derfor slår jeg meg ennå ikke til ro med dette, for grunnlaget for all kompetansebyggingen statsråden snakker om her, er jo nettopp å få elevene igjennom grunnskoleopplæringen. Med de tallene vi har – 60 pst. frafall – vil enhver person skjønne at denne undervisningen ikke har gode nok forhold. Det er ikke gode nok arbeidsvilkår for lærerne.

Derfor lurer jeg på, når det gjelder forslag nr. 2 i saken, hvorfor man ikke i det hele tatt vil vurdere de refusjonsordningene på nytt, slik det sto i Hurdalsplattformen?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Vi skal fortsette å følge opp de ulike punktene for hvordan vi kan forbedre finansieringsordningen også. I dag har vi en finansieringsordning der man har finansiering gjennom Kunnskapsdepartementets budsjetter, Utdanningsdirektoratet og Sametinget. Det er kommet en tilbakemelding – som flere av representantene også har sagt – om at den finansieringen som er i dag, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Det skal vi komme tilbake til i ordinære budsjettprosesser, men jeg anerkjenner fullt ut den problemstillingen som representanten peker på her. Jeg har ikke et bedre svar på det enn at det kommer vi til å følge opp videre.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg er litt nysgjerrig – dersom man skal iverksette særrettigheter og har behov for særskilt å løfte samene som etnisk gruppe, må det være fordi man mener de er undertrykt eller på andre måter har særskilt behov for å bli løftet opp og frem. Da er jeg litt spent på om det er statsrådens vurdering at samene er undertrykt i Norge – ikke i 1825, men i 2025. Kan hun komme med noen eksempler på hvor det skjer? Dersom hun ikke kan det, hvorfor skal vi i det hele tatt innføre særrettigheter for å løfte en etnisk gruppe?

Statsråd Kjersti Stenseng []: I arbeidet med sannhets- og forsoningskommisjonen og vedtak og oppfølging av den, og ikke minst i regjeringens arbeid med å følge opp politikk for den samiske befolkningen ser vi på flere områder at det ikke er et godt nok tilbud når det gjelder tilgang til språk, rekruttering av lærere, gode nok læremidler – så ja, det er områder hvor vi trenger å styrke arbeidet mot den samiske befolkningen særskilt. Et eksempel: Forslaget om å innføre tilleggspoeng for søkere som har bestått samisk som førstespråk i videregående opplæring, må vi se i sammenheng med at det er særlige utfordringer knyttet til samisk språk og kultur, og også med samenes særstilling som urfolk. Det er heller ikke uvanlig at en innfører noen særordninger der en ser at en har behov for å styrke rekrutteringen for å gi et godt nok tjenestetilbud. Jeg mener at tilleggspoeng – som representanten vel da kaller en særordning –, som vi for så vidt har hatt på mange andre områder, er et eksempel på en styrking av nettopp det arbeidet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er vel snakk om litt mer enn bare en særordning. Det er snakk om særrettigheter basert på etnisitet, noe som er langt mer alvorlig enn det statsråden impliserer.

Som nordlending har jeg litt vanskelig for å kjenne igjen den virkelighetsbeskrivelsen som jeg opplever man kommer med, særlig her i hovedstaden. Tvert imot opplever vel vi at Sametinget har veldig mye makt, noen av oss mener altfor mye makt, og at reindriftsnæringen har det samme – til å stoppe prosjekter, stoppe utvikling og forhindre arbeidsplasser og etablering av nye virksomheter. I det hele tatt opplever mange av oss i nord at Sametinget og næringer som er knyttet til samiske virksomheter, i høyeste grad har makt, kanskje mer enn de fleste andre i det nordnorske samfunnet. Det passer ikke helt med den virkelighetsbeskrivelsen som jeg opplever at statsråden gir. Kan hun kommentere det nærmere, er det virkelig slik at samene ikke har nok makt i nord?

Statsråd Kjersti Stenseng []: En kan helt sikkert diskutere om Sametinget har for mye eller for lite makt, men jeg er først og fremst opptatt av at samisk språk er sidestilt med norsk språk. Det betyr at vi har et ansvar for å legge til rette for at språktilbudet er godt nok, at vi rekrutterer lærere – for vi vet at det er mangelfullt i dag –, og at en har et tilstrekkelig kulturtilbud. Dette er regulert gjennom både sameloven, Grunnloven og andre lover, som presiserer rettigheter som samer har på mange ulike områder. Det er sikkert veldig mange som får både språktilbud, kulturtilbud og mulighet til å utøve sin kultur og identitet på en god måte, men jeg mener at det arbeidet som er gjort gjennom sannhets- og forsoningskommisjonen, viser at vi har et ansvar for å styrke dette på flere områder.

Tobias Drevland Lund (R) []: Vi har et forslag her i dag som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å styrke det samiske krisesentertilbudet, og det har i hvert fall noen år tilbake vært en del oppmerksomhet om at man må dra veldig langt for å bli ivaretatt av personell og gjøre seg forstått og få et krisesentertilbud som ivaretar den samiske befolkningen. Derfor lurer jeg på hvorfor statsråden, Arbeiderpartiet og regjeringen ikke kan gå med på et så forsiktig forslag som vi har her i dag, om nettopp å jobbe for å styrke tilbudet. Nå er det jo en satellittløsning, som kjent, mellom Alta og Karasjok, som er vel og bra, men vi er redd for at det ikke er tilstrekkelig for å sikre et godt nok krisesentertilbud for den samiske befolkningen. Så mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke regjeringen være med på det?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jo, regjeringen er opptatt av at krisesentertilbudet til den samiske befolkningen skal styrkes, og det har vi også tatt et ansvar for. Siden 2019 er det bevilget over to millioner til Karasjok kommune for å gjenopprette et krisesentertilbud der. Og som representanten nevnte: I Alta er det også et tilbud som har blitt styrket, både i inneværende budsjettår og i fjoråret.

Som en styrking og for å sikre en god tjeneste for alle har vi også foreslått at vi lovfester i krisesenterloven at samers rettigheter skal ivaretas i krisesentertilbudet. Det skal gjelde samer over hele landet. Vi skal fortsette å styrke det arbeidet, men vi mener ikke at det er nødvendig å støtte det forslaget som ligger her nå, men at vi gjennom årlig oppfølging og budsjettprosesser bidrar til å styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Nancy P. Anti (Sp) []: For ordens skyld, og det er jo allerede nevnt her, jobbet jeg med denne meldingen inntil vi gikk ut av regjering, så jeg har vært med på å utforme grunnlaget og på alle innspillsrundene til den.

Guovddášbellodat/Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjering levert meldinger om rekruttering og kompetanse, og folkehelse og levekår. I lag med Sametinget har vi arbeidet godt med disse viktige temaene. Den store fellesnevneren her er at dette gjelder oppgaver som kommunene er satt til å løse.

Vi kommet langt i Norge med tanke på rett til språkopplæring, rett til bruk av samisk i det offentlige, og rett til helsehjelp, barnevern og politi og domstol som ivaretar samisk språk og kultur. Den største utfordringen nå er å rekruttere fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse til alle disse yrkene.

Som jeg tok opp allerede i replikkrunden: Vi hadde et punkt i Hurdalsplattformen om å forbedre refusjonsordningene. Det er et stort behov for at nettopp det punktet skulle bli tatt tak i. Av den grunn synes jeg det er rart at regjeringen ikke har levert tiltak på dette sentrale punktet i meldingen, det som handler om refusjonsordninger. Derfor er jeg veldig glad for forslag nr. 2 i saken, som går ut på å styrke de økonomiske rammene for de samiske kommunene, og jeg håper at det kan bli vedtatt.

Jeg syns det er rart at særlig Arbeiderpartiet, men også Høyre, ikke stiller seg bak dette. Det hjelper dessverre ikke med all verdens rettigheter hvis kommunene ikke settes i stand til å levere disse tjenestene.

Senterpartiet sitter både i Sametingsrådet og i de fleste kommunestyrer og fylkesting. I partilagene jobber vi for å styrke kommunene, sånn at samiske barn, unge, voksne og eldre skal få språkopplæring og trygge, gode tjenester. Jeg håper og tror at vi med Senterpartiet, og Arbeiderpartiet, på Sametinget får til et enda tettere samarbeid mellom Sametinget og kommunene.

Øst-Finnmark ble veldig hardt fornorsket, og det var bl.a. på grunn av nærheten til Russland. Tana kommune har virkelig tatt det samiske på alvor og har en egen sameskole, som nå snart har flere elever enn den norske. Sameskolen ble etablert i 2003 og har fantastisk gode resultater. Det ser vi av at tidligere elever derfra nå har god utdanning, og de jobber rundt i alle de yrkene vi trenger dem i.

Deanu sámeskuvla er den eneste sameskolen som ikke har statlig finansiering. Jeg er veldig stolt av at min kommune allikevel tar kostnaden det er å drive to skoler ved siden av hverandre, for det har vært helt avgjørende i å bevare Tana som en sterk samisk kommune. Det hadde nå likevel vært på sin plass at staten kunne ha støttet kommunene mer her. Vi står der i dag at vi har en fantastisk institusjon som vi alle prøver å jobbe med å styrke på alle mulige måter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er kjekt å høyre føregåande talar gje meir detaljar på det gode arbeidet som føregår i samiske område, og som gjev resultat. Det kan ikkje understrekast nok kor viktig finansiering av kommunane er i dette her. Det kom tydeleg fram i det føregåande innlegget.

«Ingenting om oss, utan oss» heiter det seg, og det trur eg gjeld særleg det å utvikle tenester for den delen av den norske befolkninga som har vore offer for ein ganske brutal fornorskingspolitikk, og som storsamfunnet skuldar eit godt og tydeleg arbeid for å støtte opp om no, for at ein skal kunne bevare dei samiske språka og kulturane.

Vi støttar forslaget her og meiner at regjeringa bør arbeide med å følgje opp ordninga rundt den samiske klinikken, slik at den får sitt eige budsjett og eit eige styre, oppnemnd av Sametinget. Det handlar om å vere herre i eige liv.

Vi føreslår også at regjeringa skal leggje fram ein plan for å styrkje krisesentertilbodet i den samiske befolkninga, særleg i Finnmark. Tobias Drevland Lund var inne på dette med at reiseavstandane er store, og det er behov for å leggje ein plan for korleis ein kan få betre dekning i dei samiske områda.

Sametinget etterlyser eit samisk språkombod. Det var også det eg tok opp i replikkrunden. SV meiner det er behov for eit slikt ombod for å jobbe med dette implementeringsgapet, altså rettane mange opplever at dei ikkje får innfridd, gjerne grunna at det manglar kompetanse eller økonomi i kommunane for å gjere den jobben som må gjerast, og få til dei stillingane som trengst.

I høyringa er også fagskulane nemnde og peika på som ein viktig arena for bygging av kompetanse og å skaffe arbeidskraft. Det er eit veldig langsiktig arbeid. Difor tenkjer eg at ein må arbeide for å få ei endå betre satsing for å varetake samisk språk og kultur.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel