Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 *

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 489 S (2024–2025), jf. Dokument 8:192 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [14:31:43]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen og Johan Aas om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark (Innst. 489 S (2024–2025), jf. Dokument 8:192 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, vil også få en taletid på inntil 3 minutter.

Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Da vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om saken. Det er utrolig viktig at man har god kunnskap som grunnlag for å sette inn tiltak på kriminalitetsområdet. Så tar dette forslaget til orde for at kriminalitetsstatistikken ikke er god nok, at den er fragmentert, lite tilgjengelig og ikke gir et helhetlig bilde av straffesakskjeden fra anmeldelse av etterforskning til påtale, dom og soning. Det gjør det vanskelig å følge utviklingen over tid, og det svekker mulighetene for å føre en kunnskapsbasert kriminalpolitikk. Dette er en oppfatning som støttes av Høyre, og derfor støtter også Høyre forslaget om å gjennomføre en helhetlig statistikkutredning av hele kriminalfeltet inkludert politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg. Så mener vi at de øvrige forslagene fra Fremskrittspartiet i denne saken, i stor grad kan sammenfattes i det ene mer overordnede forslaget.

Jeg vil også trekke fram betydningen av nordisk samarbeid rundt kriminalstatistikk. Vi mener at det er viktig at Norge deltar aktivt i arbeidet med å utvikle sammenlignbar kriminalstatistikk på tvers av de nordiske landene. Vi har mye å lære av hverandre, og vi ser at både Danmark og Sverige har kommet lenger enn oss på enkelte områder, særlig når det gjelder åpenhet og detaljeringsnivå.

Et tettere nordisk samarbeid vil gi oss bedre muligheter til å forstå utviklingstrekk på tvers, dele erfaringer og lære av hverandres tiltak. Det vil også styrke vår evne til å møte grenseoverskridende kriminalitet og felles utfordringer som gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet. Dette handler ikke bare om tall og tabeller, det handler om å forstå virkeligheten bedre, sånn at vi kan føre en trygg, rettferdig og kunnskapsbasert kriminalpolitikk.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: I likhet med forslagsstillerne er Arbeiderpartiet enig i at kriminalstatistikk er en viktig kilde til kunnskap om kriminalitetens omfang og alvorlighet over tid. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne for å løfte dette viktige området opp på dagsordenen.

Imidlertid vil jeg også gjerne vise til statsrådens brev der det kommer fram at regjeringen er av den oppfatning at vi allerede har gode statistikker på dette området, og at man kontinuerlig jobber for forbedringer. Det er allerede flere sentrale og valide datakilder tilgjengelig for forskning og analyser på dette området. Uten gode valide kilder kan vi ikke fatte valid kunnskap kvalitativt og kvantitativt, og uten denne typen kunnskap om årsaksforhold og sammenhenger kan vi heller ikke utarbeidet en forsvarlig, kunnskapsbasert politikk på kriminalitetsområdet, som både skal forebygge og bekjempe kriminalitet i alle samfunnslag, alle aldre og andre relevante parametere forskningen har behov for å kunne vurdere.

Samtidig vil vi, slik vi også gjøre i vår merknad, trekke fram at statistikk på området kriminalitet alltid bør gå hånd i hånd med valid statistikk og gode analyser på årsaksforhold, som faktisk belyser kriminalitetens årsaker og ikke skaper misvisende bilder. I statsrådens svar vises det til flere eksempler på slike kilder i dag samt hvilken kunnskap man kan trekke fra dem. Jeg viser derfor til dette svarbrevet for en bredere analyse for dem som trenger det. Men jeg vil trekke fram noen: rapporten som ble framlagt i mars 2025 fra en ekspertgruppe som har gjennomgått tiltak for barn som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet, politiets årlige publisering av kriminalstatistikken i Norge og øvrig statistikk fra SSB.

Toralf Heimdal (Sp) []: Senterpartiet støtter ikke forslagene fra Fremskrittspartiet om en mer detaljert kriminalstatistikk etter den danske modellen. Vi deler ønsket om at kriminalitet skal bekjempes og forebygges, men vi er uenig i at løsningen ligger i å offentliggjøre statistikk som i realiteten peker ut enkeltgrupper i befolkningen, basert på etnisitet, fødeland eller innvandrerbakgrunn. Dette handler ikke om manglende vilje til å ta kriminalitet på alvor, for det gjør vi, men vi må også ta på alvor konsekvensene av hvordan vi snakker om og rammer inn dette arbeidet.

Norge har god statistikk og solide forskningsmiljøer. Vi har kunnskap nok til å jobbe målrettet med kriminalitetsforebygging. Det vi trenger mer av, er innsats for å redusere utenforskap, skape tryggere lokalsamfunn og gi unge mennesker bedre alternativer enn kriminalitet. Her mener vi at forslagene bommer, for når vi legger vekt på bakgrunn framfor årsak og opprinnelse framfor oppvekstvilkår, risikerer vi fremmedgjøring og ikke økt trygghet.

Det er forskjell på kunnskap og kategorisering. Vi skal ha kunnskap for å lage god politikk, men vi skal ikke bidra til å nøre opp under narrativer der enkelte grupper indirekte utpekes som mer kriminell enn andre. Det fører oss inn i et samfunn med større avstand, mer polarisering og mindre tillit. Tillit er en av våre største styrker i Norge. Den styrken må vi ikke undergrave med mer detaljert statistikk som først og fremst vil skape overskrifter, ikke løsninger. Her, som ellers, er det nyanser som krever innsats innenfor både kriminalitetsforebygging og -bekjempelse, spesielt knyttet til forslagene som retter seg mot ungdoms- og gjengkriminalitet.

Denne delen mener Senterpartiet henger nøye sammen med komiteens tilråding i forbindelse med Prop. 112 L for 2024–2025 om endringer i straffeloven og legemiddelloven angående liberalisering av narkotika, som vil gjøre det vanskeligere å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Det vil bli enda mer krevende for politiet framover om lovforslagene blir vedtatt i neste uke. Likevel mener Senterpartiet at trygghet bygges nedenfra, i skoler, i nærmiljøer, gjennom lokalt politi og forebyggende tjenester, og ikke gjennom statistikker som bidrar til økt polarisering.

Tor André Johnsen (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at politikk alltid skal være basert på et bredt og pålitelig faktagrunnlag. Spesielt gjelder det i kriminalpolitikken, hvor god statistikk og fakta er en essensiell forutsetning for å løse de utfordringene som vi står overfor.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver i denne innstillingen at kriminalstatistikk er viktig. Derfor er det ekstra oppsiktsvekkende at verken Senterpartiet, regjeringen eller venstresiden støtter noen av Fremskrittspartiets forslag om at vi må publisere nødvendig statistikk om kriminalitet og innvandring, på lik linje med deres sosialdemokratiske venner i Danmark.

I Danmark har man publisert tall om innvandring og kriminalitet i snart 20 år. Der har de full oversikt over gjengkriminalitet, lovbrudd og kostnader knyttet til kriminalitet og innvandring, fordelt på både landbakgrunn og andre relevante variabler. Skal man sette inn tiltak, må de være målrettede, og da må man vite hvilke grupper man skal sette inn tiltakene mot.

I Norge, derimot, har vi ikke hatt en slik regelmessig publisering siden 2011. De få gangene SSB har utarbeidet denne typen statistikk, har det vært på oppdrag fra nettopp oss i Fremskrittspartiet.

Jeg mener det er et demokratisk problem når det er tilfeldigheter og enkeltpartier som Fremskrittspartiet som må sørge for at befolkningen får innsyn i grunnleggende fakta som har stor påvirkning vedrørende trygghet og sikkerhet for folk flest. Statistikk om kriminalitet og innvandring er essensielt for god samfunns- og politikkutforming, og det er ikke noe staten skal feie under teppet eller gjøre utilgjengelig, for vi kan ikke være redde for fakta. For å vite hvor integreringsutfordringene er, må vi ha et godt og reelt faktagrunnlag, ikke bare følelser og synsing.

Når land som Sverige har slått fast at de har over 30 000 gjengmedlemmer – altså flere personer enn det er soldater i det norske Forsvaret – og vi i Norge samtidig ikke har en samlet oversikt, da synes jeg det er skremmende. Vi må ha kompetanse om problemene for å kunne sette inn treffende tiltak

Venstresiden liker å framstå som at de er opptatt av fakta, forskning, kunnskap og statistikk, men på dette området, som dreier seg om innvandring, integrering og kriminalitet, ønsker de dessverre å stikke hodet i sanden og gjennomføre tiltak man verken vet om vil fungere, eller som allerede har vist seg ikke å fungere.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, og også fellesforslaget vi har sammen med Høyre.

Presidenten []: Representanten Tor André Johnsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Kriminalstatistikk er en sentral kilde til kunnskap om kriminalitetens omfang og alvorlighet over tid. Regjeringen mener at vi i dag har god statistikk på dette området, og at datakildene er tilgjengelige for både forskning og egne analyser. Samtidig er det avgjørende med forskning som belyser årsakene til kriminalitet. En kombinasjon av valid statistikk og grundige analyser av årsaksforhold er fundamentet for en kunnskapsbasert kriminalpolitikk som både forebygger og bekjemper kriminalitet.

Jeg støtter komiteens flertalls tilråding om at representantforslaget ikke vedtas. Dette begrunner jeg med at det er statistikkloven som fastsetter rammene for norsk offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrås ansvarsområde. Statistikkloven § 18 første ledd slår fast at SSB er en faglig uavhengig institusjon og den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge.

Jeg deler forslagsstillernes syn på at statistikk, forskning og annen erfaringsbasert kunnskap fra bl.a. Danmark og Sverige er viktig, både for politikkutformingen og for en opplyst offentlig debatt. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor videreutvikle samarbeidet med våre nordiske naboland for å styrke komparativ kriminalstatistikk og fremme forskning på felles problemstillinger. Jeg vil særlig trekke fram at Nordisk samarbeidsråd for kriminologi allerede finansierer et felles nordisk forskernettverk og et prosjekt for utvikling av en felles nordisk kriminalstatistikk. Rapporten fra dette arbeidet forventes ferdigstilt ved årsskiftet.

For øvrig kan jeg bemerke at jeg i går kveld kom tilbake fra nordisk ministermøte i Helsinki med justisministrene. Bekjempelse av kriminalitet, og grenseoverskridende kriminalitet, er høyt på agendaen, og vi jobber sammen med våre naboland.

Politiets egne statistikker følger samme definisjoner og struktur som kriminalstatistikken fra SSB, og bygger på inndelingen i straffeloven og straffeprosessloven. Justis- og beredskapsdepartementet vil videreføre denne strukturen for å sikre konsistens og felles forståelse av kriminalitetsbildet.

Det er også slik at politiet regelmessig analyserer kriminalitetens omfang og alvorlighet, og jeg vil til slutt understreke at statistikk og registerdata fra politiet skal være lett tilgjengelig for både publikum og forskere. Dette er også forankret i politiregisterloven, som gir retningslinjer for bruk av politiets opplysninger til forskning. Jeg vil arbeide videre med hvordan denne statistikken kan gjøres mer tilgjengelig for offentligheten.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi har fått en justisminister som jeg opplever stort sett er på tilbudssiden, og som ganske konstruktivt og imøtekommende lytter til alle sider i en sak for å løse problemene vi står overfor. Men jeg lurer litt på om justisministeren mener at det grundige fakta- og kompetansegrunnlagene som danskene har opparbeidet seg og opparbeider seg jevnlig – som Mette Fredriksen og hennes sosialdemokratiske kollegaer i Danmark utarbeider av statistikk –ikke er nødvendig, og at vi ikke har behov for den kompetansen som danskene samler inn, at det rett og slett ikke er nødvendig, og at det er feil det danskene gjør.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Nei, jeg mener ikke at det er feil det danskene gjør. Som jeg sa, samarbeider vi på politisk nivå. Vi samarbeider bl.a. gjennom Nordisk samarbeidsråd for kriminologi og finansierer et fellesnordisk forskernettverk for utvikling av felles nordisk kriminalstatistikk.

Mitt poeng er fakta – ja. Vi bør alle være opptatt av å ha fakta og kunnskap for politikkutvikling. Samtidig vil jeg også slå et slag for faglig uavhengighet. Som jeg sa innledningsvis: Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon. Det følger av lover vedtatt av Stortinget, og sånn skal det fortsatt være. Det betyr ikke at vi ikke skal se på hvordan den informasjonen som vi bl.a. ser at danskene utarbeider, kan videreutvikles i norsk kontekst, men det må skje innenfor rammen av statistikkloven.

Tor André Johnsen (FrP) []: Sånn jeg forstår statsråden, er vi villige til å lære av danskene. Hvis vi og statsråden også ser at noe av det danskene gjør, fungerer, så er statsråden åpen for at vi også kan kopiere noe av det til Norge, slik at døren står på gløtt for at noe av statistikkarbeidet og analysene og forskningsmaterialet som danskene i dag utarbeider og har tilgang til, som vi ikke benytter oss av, eller finner ut og forsker på eller offentligjør statistikk på. Slik kan vi da også kanskje begynne med noe av det i framtiden og få bedre målrettede tiltak mot de gruppene som tross alt er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Sånn som jeg hører det fra representantens side, ligger det noen premisser her som jeg ikke, hvis jeg forstår det riktig, helt kan følge. Det høres ut som om vi ikke har gode statistikker i Norge, at vi ikke har gode opplysninger knyttet til både kriminaliteten og årsakene til kriminaliteten.

Når det kommer til analyser, har vi også politiets egne regelmessig utarbeidede analyser av gjengkriminalitet, kriminelle nettverk, bl.a. gjennom både årsrapporter og temarapporter. Så et godt faktagrunnlag mener jeg at vi allerede har. Så er det det både å kunne samarbeide med andre land og kunne ha muligheten for komparative studier. Da må vi også ha den forutsetningen at det er sammenlignbare tall, og det må vi være sikre på for å kunne ha direkte sammenligninger. Men igjen: Vi har statistikk, og vi har analyser

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å takke statsråden for det jeg føler var en veldig god redegjørelse.

Mitt spørsmål går helt i motsatt retning, ikke overraskende nok. Men det er altså: Er statsråden redd for at det vil kunne skape mer splittelse, mer polarisering, og ikke minst skape større uro blant enkelte grupper i samfunnet vårt, hvis man lager det som jeg oppfatter Fremskrittspartiet ønsker – et register basert på etnisitet? Så er spørsmålet mitt også: Er statsråden enig i at det aller viktigste vel er å bekjempe kriminaliteten, helt uavhengig av hvem som begår kriminalitet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Til det siste er svaret: Ja, det er jeg enig i. Til det første: Jeg har lyst til å nyansere det litt, for jeg er ikke redd for kunnskap, og jeg mener at vi heller ikke skal være redde for kunnskap i den grad at det kan ha stor betydning også for hvordan vi setter inn de forebyggende tiltakene. Det å ha kunnskap om hvem som begår kriminalitet, kan være en viktig komponent for å forstå kriminalitetens årsaker og dermed for å kunne forebygge kriminaliteten. Når det kommer til et register, måtte jeg også ha hørt nærmere hva representanten tenker på, for det er klart at det vil være mange grunner til at man ikke nødvendigvis kan ha etniske registre, hvis det var det representanten pekte på. Jeg ser at det også kan være vanskelig å innrette det på en lovlig måte. Men igjen kunnskap mener jeg at vi ikke skal være redde for.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er helt enig i at vi ikke skal være redde for kunnskap, og det er også litt vanskelig å skjønne helt hva Fremskrittspartiet ønsker med dette forslaget, og med det de tar til orde for. Men jeg forsto det slik, og jeg bare spør igjen om statsråden nå deler den oppfatningen at det aller viktigste er at vi bekjemper kriminalitet. Og det må jo være helt uavhengig av hvilken bakgrunn de som begår kriminaliteten, har. Jeg vil bare høre igjen at det er det aller viktigste også for statsråden og denne regjeringen.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Takk for denne muligheten. Det skal jeg si: Det aller viktigste, for både meg og denne regjeringen, er å bekjempe kriminaliteten. Jeg vil legge til bekjempe årsaken til kriminaliteten. Vi bekjemper uønskede handlinger. Vi bekjemper ikke mennesker.

Votering, se fredag 6. juni

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Det ringes inn til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel