Stortinget - Møte fredag den 6. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 06.06.2025
President: Masud Gharahkhani

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Voteringer

Votering

Svein Harberg overtok her presidentplassen.

Statsråd Lubna Boby Jaffery overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten []: Stortinget går til votering og starter med resterende saker fra gårsdagens møte, sakene nr. 11–23 på dagsorden nr. 89.

Votering i sak nr. 11, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å gi mulighet for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell (Innst. 454 L (2024–2025), jf. Dokument 8:237 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten har Per Olaf Lundteigen satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 8-7 tredje ledd skal lyde:

Ved mistanke om at medlemmets arbeidsevne er vesentlig høyere enn det som fremgår av utstedt legeerklæring, kan utbetalingen av sykepenger stanses med mindre medlemmet møter fysisk hos Nav-lege i Norge innen en rimelig frist. Sykmeldinger fra sykmelder utenfor Norge skal ikke godtas i tilfeller hvor sykmelder i Norge tidligere har avvist å gi slik sykmelding.

Nåværende tredje til tiende ledd blir fjerde til nytt ellevte ledd.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2025.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.06.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:237 L (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å gi mulighet for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 71 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.06.47)

Presidenten: Presidenten minner om at det er stemmeplikt i stortingssalen, så alle må passe på at deres stemme blir registrert.

Votering i sak nr. 12, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen og Johan Aas om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark (Innst. 489 S (2024–2025), jf. Dokument 8:192 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Helge André Njåstad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–10, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–10, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det årlig publiseres statistikk om innvandrere og kriminalitet etter mønster av tilsvarende publisering i Danmark og med samme detaljeringsnivå. Publiseringen bør som i Danmark både skje i regi av Statistisk sentralbyrå, Justis- og beredskapsdepartementet og andre etater som for eksempel politiet og kriminalomsorgen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det fremlegges en årlig publikasjon om innvandringens kostnader i form av innvandreres nettobidrag til offentlige finanser etter mønster av tidligere arbeider med Brochmann-rapporten og publiseringen i Danmark. Publiseringen bør ha samme grad av åpenhet som i Danmark med blant annet publisering fordelt etter enkeltland, innvandringskategori og fluktbakgrunn. Herunder bør det også publiseres tall for kostnader knyttet til kriminalitet som i Danmark.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette politiets publisering av statistikk for politidekning, som skal publiseres hvert kvartal og årlig slik som tidligere.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en nasjonal oversikt med statistikk over utviklingen i antall gjengmedlemmer i Norge slik som i Danmark og Sverige.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en mer detaljert, åpen og tilgjengelig statistikkpublisering på nett i en statistikkbankløsning for politiets statistikk både på nasjonalt nivå og politidistriktsnivå slik som på andre samfunnsområder som utdanning, helse, økonomi osv. Denne bør samles på en side i en statistikkbankløsning for å sikre lett tilgang til statistikken, slik det er gjort på andre samfunnsområder.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle politidistrikt rapporterer tertialt eller årlig på kriminalitetsutviklingen, og at rapporteringen er standardisert og lik over hele landet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere kriminalstatistikken med nye og mer relevante lovbruddsgrupper, som for eksempel statistikk for overfallsvoldtekter, knivvold, gruppevold osv.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det publiseres statistikk for utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i politidistriktene og nasjonalt med økt detaljeringsgrad, spesielt rettet mot utviklingen innen gjeng- og æresrelatert kriminalitet.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle en sammenliknbar publisering av ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge, Sverige og Danmark.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statistikkutredning av hele kriminalfeltet inkludert politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:192 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen og Johan Aas om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.21)

Votering i sak nr. 13, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg og Johan Aas om styrking av vekteres strafferettslige vern (Innst. 507 S (2024–2025), jf. Dokument 8:203 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre og Venstre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et særskilt strafferettslig vern for yrkesutøvelse som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, og foreslå endringer av straffeloven §§ 265 og 286.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre at vektere som yrkesgruppe er strafferettslig vernet etter straffeloven §§ 265 og 286.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 63 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere helhetlig hvorvidt vektere og andre yrkesgrupper bør omfattes av det særlige strafferettslige vernet i straffeloven §§ 265 og 286 eller om det bør innføres et generelt sterkere vern av yrkesutøvere med særlig risiko for å utsettes for trusler, vold og kroppskrenkelser i forbindelse med utøvelse av yrket.

Presidenten: Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.47)

Votering i sak nr. 14, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) (Innst. 451 L (2024–2025), jf. Prop. 132 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Else Marie Rødby på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 5, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 6, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

  • forslag nr. 7, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 7, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i voldtektsparagrafen slik at ikke-villet, seksualisert vold kan dømmes som voldtekt.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.10.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å skjerpe strafferammene for seksuelt misbruk av barn, voldtekt, partnervold og vold i nære relasjoner, og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.10.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Straffeloven § 91 første ledd annet punktum skal lyde:

Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 foreldes ikke.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.11.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Straffeloven § 291 første ledd skal lyde:

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a. skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,

b. har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det,

c. har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller

d. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Straffeloven § 292 skal lyde:

§ 292 Voldtekt til samleie mv.

Straffen er fengsel inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:

a. innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,

b. innføring av penis i fornærmedes munn,

c. innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller

d. dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.11.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Straffeloven § 91 første ledd andre punktum skal lyde:

Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 293, 299 og 302 foreldes ikke.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.11.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Straffeloven § 291 første ledd skal lyde:

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling klart har samtykket til det.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.12.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak

A.Lov

om endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.)

I

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 11 skal lyde:
§ 11 Betydelig skade på kropp eller helse

Med betydelig skade på kropp eller helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.

Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

§ 91 første ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 293, 299 og 302 foreldes ikke. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av § 291 andre ledd foreldes ikke dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet.

§ 91 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 196 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a. § 111 (krenkelse av Norges selvstendighet og fred), § 113 (krenkelse av Norges statsforfatning), § 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet), § 117 (inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner), § 119 (landssvik), § 121 (etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter), § 123 (avsløring av statshemmeligheter), § 128 (ulovlig militær virksomhet), § 129 (straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål), § 131 (terrorhandlinger), § 133 (terrorforbund), § 138 (terrorbombing), § 139 (kapring av luftfartøy og skip mv.), § 140 (forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv.), § 141 (bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv.), § 142 (ulovlig befatning med farlig materiale mv.), § 143 (gisseltaking i terrorøyemed), § 144 (angrep på en internasjonalt beskyttet person), § 192 (anslag mot infrastrukturen), § 193 (forbund om anslag mot infrastrukturen), § 194 (forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og buss), § 223 (grov uriktig anklage), § 238 (allmennfarlig smittespredning), § 239 (allmennfarlig forgiftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 256 (forbund om grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 262 annet ledd (ekteskap med noen under 16 år), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 279 (forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp eller helse), § 282 (mishandling i nære relasjoner), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse), § 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.), § 291 (voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 303 (grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest), § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående), § 327 (ran), § 329 (forbund om ran), § 355 (fremkalling av fare for allmennheten) og § 357 (forbund om fremkalling av fare for allmennheten),

§ 279 overskriften skal lyde:

§ 279 Forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp eller helse

§ 287 første ledd bokstav b skal lyde:
  • b. ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse.

§ 291 skal lyde:
§ 291 Voldtekt

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det.

Straffen er fengsel inntil 10 år for den som

  • a. skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,

  • b. har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det,

  • c. har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller

  • d. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 292 oppheves.

§ 293 skal lyde:
§ 293 Grov voldtekt

Grov overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap eller på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte.

Straffen er fengsel inntil 21 år dersom den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

§ 294 første ledd skal lyde:

Grovt uaktsom overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 3 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 6 år.

§ 295 første ledd bokstav c skal lyde:
  • c. å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon.

§ 300 overskriften skal lyde:

§ 300 Voldtekt til samleie av barn under 14 år

§ 300 innledningen skal lyde:

Straffen er fengsel inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 299 omfattet:

§ 301 andre ledd bokstav e andre punktum oppheves.

§ 303 andre ledd bokstav c andre punktum oppheves.

II

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over A, I § 91 første ledd andre og tredje punktum.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.12.40)

Presidenten: Det voteres over A, I § 291.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.13.03)

Presidenten: Det voteres over A, I § 292, §293 og § 294 første ledd.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.13.24)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen igangsette en systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis, bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten av endringene i voldtektsbestemmelsene i straffeloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan loven fungerer etter at den har vært i kraft en tid.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.14.02)

Votering i sak nr. 15, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1717 om endringer i grenseforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 456 S (2024–2025), jf. Prop. 123 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 5. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EU) 2024/1717 om endringer i grenseforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 16, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (gjennomføring av revidert grenseforordning) (Innst. 457 L (2024–2025), jf. Prop. 123 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 5. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (gjennomføring av revidert grenseforordning)

I

I lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd nr. 3 og 4 skal lyde:
  • 3. i territorialfarvannet på sjøfartøy underveis til eller fra norsk havn eller indre farvann,

  • 4. i tilstøtende sone, og

§ 18 skal lyde:
§ 18 Definisjon

Med grenseovervåking forstås overvåking av grenseovergangssteder og grensene på strekningene mellom grenseovergangssteder for å forhindre at personer omgår inn- og utreisekontrollen, for å avdekke uautoriserte grensepasseringer, bidra til skjerpet situasjonsbevissthet, bekjempe grensekryssende kriminalitet og iverksette tiltak mot personer som har passert grensen ulovlig.

§ 19 skal lyde:
§ 19 Overvåking av ytre Schengen-grense

Politiet kan overvåke ytre Schengen-grense med nærliggende områder, territorialfarvannet og tilstøtende sone samt ferdselen til og fra de overvåkede områdene.

Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Behandling av personopplysninger og taushetsplikt
§ 22 første ledd skal lyde:

Politiet kan behandle personopplysninger, herunder særlige kategorier avpersonopplysninger, som er nødvendige for gjennomføring av grensekontroll etter loven.

§ 25 nr. 10 skal lyde:
  • 10. behandling av personopplysninger, blant annet om innsyn, retting og sletting og om behandling, herunder utveksling, av opplysninger i koordineringssenteret for Eurosur, jf. § 22,

§ 25 ny nr. 14 skal lyde:
  • 14. gjennomføring av endringer i vedlegg III, IV, VIII og XI til forordning (EU) 2016/399 (grenseforordningen) med senere endringer vedtatt av Europakommisjonen i medhold av grenseforordningen artikkel 36, jf. § 8 første ledd nr. 1.

II

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd bokstav n skal lyde:
  • n. når utlendingen nekter å avgi biometrisk personinformasjon når det er påkrevd etter grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.

§ 90 a første ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
  • f. utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, § 66 annet ledd, § 67 eller § 68

  • g. utlendingen er pågrepet ved indre Schengen-grense og bortvist, og besluttes overført i samsvar med prosedyren som fremgår av grenseforordningen artikkel 23a, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.

III

I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. gjøres følgende endringer under lovens del IV:

§ 8 første ledd nr. 1 skal lyde:
  • 1. Forordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), som endret ved:

    • forordning (EU) 2017/458,

    • forordning (EU) 2017/2225,

    • forordning (EU) 2018/1240,

    • forordning (EU) 2019/817,

    • forordning (EU) 2021/1134, og

    • forordning (EU) 2024/1717.

§ 25 nr. 12 og 13 skal lyde:
  • 12. gjennomføringen av rettsakter som nevnt i § 8 første ledd, blant annet om behandling av personopplysninger,

  • 13. gjennomføringen av forordning (EU) 2019/817 artikkel 20 og forordning (EU) 2019/818 artikkel 20,

IV

  1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  2. Del III trer i kraft straks.

  3. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 17, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) (Innst. 468 L (2024–2025), jf. Prop. 103 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Else Marie Rødby på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–11, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 12–18, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 19, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 19, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i stykkprisforskriften slik at stykkprisene i større grad gjenspeiler den reelle arbeidstiden.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.15.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12–18, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere saker om diskriminering og trakassering som prioriterte saksområder i rettshjelpsloven».

Forslag nr. 13 lyder:

«Rettshjelpsloven § 1 andre ledd skal lyde:

Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som førstelinjerettshjelp, fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Rettshjelpsloven § 2 første ledd skal lyde:

Fri rettshjelp i form av førstelinjerettshjelp, fritt rettsråd og fri sakførsel gis av privatpraktiserende advokat eller av offentlig advokatkontor.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Rettshjelpsloven § 5 nytt tredje ledd skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for førstelinjerettshjelp.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Rettshjelpsloven § 10 skal lyde:

§ 10 Reglenes virkeområde

Fri rettshjelp som ikke omfattes av § 14 a eller § 15, gis som fritt rettsråd, herunder behandling for forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Rettshjelpsloven ny § 14 a skal lyde:

§ 14 a Førstelinjerettshjelp til innsatte

Førstelinjerettshjelp til innsatte i saker etter straffegjennomføringsloven gis uten behovsprøving i inntil én time.

Førstelinjerettshjelp kan gis ved fysiske møter, telefonkonsultasjoner og videokonsultasjoner.

Førstelinjerettshjelp innvilges av den enkelte advokat som deltar i ordningen.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Rettshjelpsloven ny § 14 b skal lyde:

§ 14 b Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kriminalomsorgens oppgaver i forbindelse med førstelinjerettshjelp til innsatte.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.15.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–11, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at saker vedrørende identitetstyveri inkluderes i prioriterte saker etter rettshjelpsloven.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere tvangssaker knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven som prioriterte saksområder i rettshjelpsloven.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at utvisning på bakgrunn av straffbare handlinger inkluderes i prioriterte saker etter rettshjelpsloven.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regeringen fremme forslag om at saker etter sosialtjenesteloven inkluderes i prioriterte saker etter rettshjelpsloven under prioriterte områder.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig følge opp tidligere anmodningsvedtak om å etablere en advokatordning for innsatte i norske fengsler.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Anbefalinger fra domstolene, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudet, Barneombudet, Pasient- og brukerombudet og Forbrukertilsynet skal tillegges særlig vekt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Anbefalinger fra domstolene, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudet, Barneombudet, Pasient- og brukerombudet og Forbrukertilsynet skal tillegges særlig vekt.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre rettshjelpforskriften slik at maksimal egenandel begrenses til 75 pst. av sakskostnadene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.16.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt med en fleksibel modell for førstelinjetjeneste for rettshjelp i et utvalg kommuner av ulik størrelse og geografisk spredning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 84 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.16.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ytterligere utvidelse av rettshjelpsordningen, slik at saker etter sosialtjenesteloven, saker om ID-tyveri/ID-svindel og saker om utvisning på bakgrunn av straffbare handlinger inkluderes som prioriterte saksområder.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.16.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp utredningen om en førstelinjetjeneste for rettshjelp fra 2023 og komme tilbake til Stortinget på egnet vis med forslag til etablering av en førstelinjetjeneste for rettshjelp.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble vedtatt med 62 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.17.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven)

§ 5 første ledd skal lyde:

Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte, herunder gjennom:

  • oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven,

  • private forsikringer som omfatter rettshjelp,

  • forvaltningsloven § 36 om dekning av saksomkostninger,

  • etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer og tvisteløsningsorganer,

  • det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt, jf. bl.a. forvaltningsloven § 11,

  • medlemskap i foreninger og lag,

  • private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land.

§ 11 første ledd nr. 1 skal lyde:
  • 1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første, annet og sjuende ledd, § 126 sjette og sjuende ledd, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum.

§ 11 første ledd nr. 5 til 10 skal lyde:
  • 5. til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

  • 6. til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand.

  • 7. for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

  • 8. til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e.

  • 9. for innsatte som er eller har vært helt utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 17 eller § 37 i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn.

  • 10. for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket.

§ 11 andre ledd nr. 1 skal lyde:
  • 1. i saker etter ekteskapsloven del II eller barneloven kapittel 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

§ 11 andre ledd nr. 6 og 7 skal lyde:
  • 6. for arbeidstaker i sak som gjelder utbetaling av lønn og annet arbeidsvederlag.

  • 7. for den som vurderer å klage eller som klager i sak etter folketrygdloven, barnetrygdloven eller lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 11 fjerde ledd skal lyde:

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om særlige grunner taler for det, kan det blant annet legges vekt på sakens art, herunder om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad, og konsekvensene av et eventuelt rettstap for søkeren, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser i saken, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

Det innvilges ikke fritt rettsråd etter første ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

§ 16 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde:
  • 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje og fjerde ledd og § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum,

  • 5. til den som er part i en sak om vergemål når staten bærer alle kostnader ved saken etter vergemålsloven § 76 første ledd.

§ 16 andre ledd nr. 5 og ny nr. 6 skal lyde:
  • 5. saker etter husleieloven § 9-8 dersom leietakeren har fått medhold i Husleietvistutvalget og utleieren reiser søksmål, og etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig,

  • 6. saker der den private parten har fått medhold i Trygderetten, og staten tar ut søksmål.

§ 16 fjerde og femte ledd skal lyde:

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om særlige grunner taler for det, kan det blant annet legges vekt på sakens art, herunder om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad og konsekvensene av et eventuelt rettstap for søkeren, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser i saken, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell.

Det innvilges ikke fri sakførsel etter annet ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

§ 25 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.

II

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 92 skal lyde:
§ 92 Rettshjelp

En utlending har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving både ved førsteinstansbehandling og ved eventuell klage i saker om

  • a. bortvisning

  • b. utvisning, unntatt ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon etter § 66 første ledd bokstav b og c, § 67 første ledd bokstav a, b, c og f, § 68 første ledd bokstav a og b og § 122, med mindre utlendingen har mindreårige barn som er bosatt i Norge og som er norske borgere eller har oppholdstillatelse eller oppholdsrett

  • c. tilbakekall av oppholdstillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120

  • d. oppholdstillatelse etter § 28 eller vern mot utsendelse etter § 73, dersom utlendingen er enslig mindreårig

  • e. utelukkelse etter § 31, herunder saker hvor Utlendingsdirektoratet finner at dette kan bli utfallet.

En utlending som ikke har rett til fritt rettsråd etter første ledd, har likevel rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i forbindelse med

  • a. klage over negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet, i saker hvor utlendingen søker om beskyttelse etter § 28 eller for øvrig påberoper seg et vern mot utsendelse etter § 73. Dette gjelder likevel ikke der utlendingen klager over bare å ha fått oppholdstillatelse etter § 38

  • b. overprøving av Utlendingsdirektoratets vedtak i Utlendingsnemnda etter beslutning fra departementet etter § 76 tredje ledd.

Ved domstolsbehandling skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel i følgende tilfeller:

  • a. når departementet fremmer søksmål mot utlendingen etter § 79 annet ledd for å prøve gyldigheten av et vedtak truffet av Utlendingsnemnda

  • b. når retten prøver spørsmålet om internering etter § 106. I disse tilfellene skal det så vidt mulig oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller fremstilt for internering etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen. En utlending som blir pågrepet eller internert, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin prosessfullmektig

  • c. når retten prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd og § 105 annet ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne prosessfullmektig

  • d. når utlendingen har fått medhold i tingretten og staten anker en sak etter loven her.

Oppnevning etter tredje ledd bokstav b og c faller bort når retten bestemmer det.

I de tilfeller det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving eller fri sakførsel, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det.

Reglene i rettshjelpsloven om saksbehandling, klageadgang mv., gjelder så langt de passer.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om blant annet

  • a. unntak fra retten til fritt rettsråd

  • b. rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i andre saker etter loven her enn nevnt i første og annet ledd

  • c. saksbehandling, klageadgang, oppnevning av advokat mv.

  • d. godtgjørelse i saker hvor det gis rett til fri rettshjelp etter denne paragrafen.

III

I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 76 andre ledd lyde:

Retten skal gjøre partene i saken oppmerksom på retten til å få oppnevnt advokat på det offentliges bekostning, jf. rettshjelpsloven § 16.

IV

I lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelsploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) gjøres følgende endringer:

I del I om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 11 første ledd ny nr. 9 og 10 lyde:
  • 9. for innsatte som er eller har vært helt utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 17 eller § 37 i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn.

  • 10. for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket.

V

I følgende bestemmelser skal uttrykket «rettshjelploven» endres til «rettshjelpsloven»:

  • 1. lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12

  • 2. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20 a

  • 3. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 78 andre ledd

  • 4. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 27 a

  • 5. lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling § 22 e

  • 6. lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand § 73 femte ledd

VI

  • 1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.17.37)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 89 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.18.06)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 18, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om endring av forvaringsreglene (Innst. 482 L (2024–2025), jf. Dokument 8:209 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre

  • forslag nr. 2, fra Else Marie Rødby på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«I

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endring:

§ 44 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Ved særlig stor fare for at den domfelte på nytt vil begå alvorlig lovbrudd som nevnt i § 40 første ledd, kan retten i forvaringsdommen, eller i dom som nekter prøveløslatelse, fastsette at den domfelte for inntil ytterligere 2 år fra dommen er endelig, ikke kan begjære prøveløslatelse.

II

Loven trer i kraft straks.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at det gjøres straffbart å unndra seg varetektsfengsling.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.18.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer i straffeloven, slik at forvaringsdømte for inntil ytterligere 2 år fra dommen er endelig, ikke kan begjære prøveløslatelse.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 67 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.19.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av forvaringsstraffen, herunder innstramning i reglene for å begjære prøveløslatelse krav til bruk av elektronisk kontroll ved permisjon og prøveløslatelse og en sikrere risikovurdering av domfelte med forvaringsstraff.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 53 representanter hadde stemt mot forslaget fra Senterpartiet og 50 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 16.20.12)

Guro Angell Gimse (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Erlend Svardal Bøe (H) (fra salen): Jeg stemte også feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt. Det var flere røster fra salen.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble vedtatt med 52 mot 51 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:209 L (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om endring av forvaringsreglene – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.20.44)

Votering i sak nr. 19, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet (Innst. 336 S (2024–2025), jf. Meld. St. 18 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 19, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettssikkerheten til norske barn som befinner seg i konfliktområder kan styrkes, herunder hvordan norske myndigheter skal forholde seg til anmodninger om repatriering. Utredningen skal særlig vurdere betydningen av dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) mot Frankrike (2022), dommen fra dansk Høyesterett (2024), samt Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon, inkludert prinsippet om barnets beste og barns rett til beskyttelse uavhengig av foreldrenes handlinger.»

Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.21.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen frata norske fremmedkrigere og andre som deltar i aktiviteter i terrororganisasjoner, muligheten til å motta konsulær bistand.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.21.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 18 (2024–2025) – Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 20, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa – Norges arbeid i Europarådet (Innst. 335 S (2024–2025), jf. Meld. St. 20 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 20, torsdag 5. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 20 (2024–2025) – Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 21, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om et folkepanel for å vurdere EU-medlemskap (Innst. 505 S (2024–2025), jf. Dokument 8:193 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 21, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten har Ola Elvestuen satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et folkepanel med mandat til å vurdere Norges forhold til EU og komme med anbefalinger om fremtidig tilknytning, herunder muligheten for fullt medlemskap.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.22.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:193 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om et folkepanel for å vurdere EU-medlemskap – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 97 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.23.16)

Votering i sak nr. 22, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om tilslutning til FNs atomvåpenforbud (Innst. 427 S (2024–2025), jf. Dokument 8:261 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 22, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en nordisk avtale om Norden som atomvåpenfri sone.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.23.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:261 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om tilslutning til FNs atomvåpenforbud – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge Traktaten om forbud mot kjernevåpen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 86 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.24.30)

Votering i sak nr. 23, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie, Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om å setja fredsarbeid i sentrum av norsk utanrikspolitikk (Innst. 443 S (2024–2025), jf. Dokument 8:274 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 23, torsdag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 5–11, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 12 og 13, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 14–17, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 14–17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringa arbeida for at NATO går bort frå strategien om førstebruk av atomvåpen.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringa støtta Ukraina i forhandlingar om ein rettferdig fred.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til ein internasjonal våpenembargo mot Rwanda for å stoppa krigen i Kongo.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringa setta ned ein fredskommisjon som skal vurdera korleis Noreg kan styrka det konfliktførebyggande og fredsskapande arbeidet, både i nærområda og globalt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.25.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa etablera eit program for vennskapskommunar i samarbeid med KS, for å støtta opp under dette verkemiddelet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.25.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa syta for at Noreg sluttar seg til FNs atomvåpenforbod.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.25.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa styrka tilskotsordninga for freds- og nedrustingsorganisasjonar i Noreg i framlegg til statsbudsjett for 2026, og gjera denne meir føreseieleg og langsiktig for organisasjonane.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørga for at sivil forsking på fred og sikkerheit får auka finansiering og stabile rammevilkår, inkludert at forskingsinstitutt som forskar på fred og sikkerheit, får auka grunnløyvingar.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringa føreslå eit forbod mot handel og anna næringsverksemd som bidrar til å oppretthalda Israels ulovlege okkupasjon og nærvær i Palestina.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag til reviderte etiske retningslinjer for oljefondet som set ein stoppar for fondets investeringar i selskap som sel våpen til land som bryt FN-pakta og/eller krigens folkerett.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringa auka Noregs kapasitet til å straffeforfølga brotsverk mot menneskeslekta.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å styrka det norske bidraget til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) med finansielle og menneskelege ressursar i statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringa greia ut konsekvensane av ei norsk tilslutning til Traktaten om forbod mot kjernevåpen og vurdera korleis Noreg kan fremja traktaten innan det handlingsrommet som Noregs NATO-medlemskap og tryggingspolitiske forpliktingar gir.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.26.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:274 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie, Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om å setja fredsarbeid i sentrum av norsk utanrikspolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa arbeida for ein internasjonal juridisk bindande avtale som regulerer autonomi i våpen og sikrar meiningsfull menneskeleg kontroll.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa forsterka norske mineryddingsprogram.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa arbeida for eit internasjonalt forbod mot bruk av upresise eksplosive våpen i byar og tettbygde strøk.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa forsterka norsk innsats for fred i Sudan.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 80 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.27.02)

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene på dagens kart.

Sakene nr. 1–16 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 75 til og med 90.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 17, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2024 (Innst. 492 S (2024–2025), jf. Dokument 2 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 2 (2024–2025) – Riksrevisjonens årsrapport for 2024 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 18, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2024 (Innst. 303 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2024 vedkommende:

  • Statsministerens kontor

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Barne- og familiedepartementet

  • Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

  • Energidepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kommunal- og distriktsdepartementet

  • Kultur- og likestillingsdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

– vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 19, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2024 fra Sivilombudet (Innst. 370 S (2024–2025), jf. Dokument 4 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 19

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 4 (2024–2025) – Melding for året 2024 fra Sivilombudet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 20, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene (Innst. 369 S (2024–2025), jf. Dokument 4:1 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 20

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 4:1 (2024–2025) – Særskilt melding fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 21, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang saksbehandlingstid (Innst. 472 S (2024–2025), jf. Dokument 4:2 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 21

Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen regelfeste at der offentlig forvaltning oversitter saksbehandlingsfrist, skal søkeren automatisk få godkjent søknaden.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.29.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet behandler.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det ved nye lovforslag som innebærer behandling av søknader, og ved større revisjoner av eksisterende søknadsordninger, også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

IV

Dokument 4:2 (2024–2025) – Særskilt melding fra Sivilombudet om manglende svar og lang saksbehandlingstid – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 22, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2024 - NIMs årsmelding (Innst. 479 S (2024–2025), jf. Dokument 6 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 22

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 6 (2024–2025) – Menneskerettighetene i Norge 2024 – NIMs årsmelding – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 23, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024 (Innst. 476 S (2024–2025), jf. Dokument 5 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 23

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 5 (2024–2025) – Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 24, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2024 (Innst. 393 S (2024–2025), jf. Dokument 7 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 24

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

II

Dokument 7 (2024–2025) – EOS-utvalgets årsmelding 2024 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 25, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA (Innst. 413 S (2024–2025), jf. Dokument 8:229 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 25

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott gjennom Forskningsrådet for relevante forskningsprosjekter som har fått sin finansiering strupt i USA, men som kan videreføres ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gjennom ny finansiering.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler som ønsker å innlemme amerikanske forskningsmiljøer ved sine institusjoner, kan gjøre dette raskt hvis Norge har særlig behov for disse, og fjerne eventuelle hindringer for å få dette til.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Sofie Marhaug (R) (fra salen): President! Det er feil. Rødt skal stemme for innstillingen, ikke for forslagene.

Presidenten: Da er det avklart. Rødt har varslet at de skal stemme for innstillingen.

vedtak:

Dokument 8:229 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra USA – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 88 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.33.07)

Votering i sak nr. 26, debattert 6. juni 2025

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 330 S (2024–2025), jf. Dokument 8:181 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 26

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 5–7, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 8, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å øke kommunenes tilskudd for bosetting av flyktninger og å øke antall år tilskuddet skal utbetales, for å få flyktninger til å bli værende lenger i kommunen de bosettes i.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.33.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere bosettingskriteriene slik at flyktninger som hovedregel ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer eller høyere innvandrerandel enn 25 pst.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 75 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.34.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan perioden en kommune kan henvise en flyktning til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, kan forlenges, slik at flyktningen blir boende i første bosettingskommune i en lengre periode.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.34.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette som krav at kommuner med dårlige integreringsresultater og lite muligheter på arbeidsmarkedet ikke skal kunne bosette flyktninger.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.34.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre tiltak for å motvirke at bosatte flyktninger flytter fra bostedskommunen ved endt introduksjonsprogram.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble vedtatt med 52 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.35.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:181 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 5–7, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst. av befolkningen. Dette skal også gjelde på bydelsnivå i større kommuner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere IMDi om at de ikke skal anmode kommuner med over 15 pst. ikke-vestlige innvandrere om bosetting av flyktninger, og at disse kommunene ikke kan gis integreringstilskudd.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærflytting, slik at flyktninger må bo i første bosettelseskommune inntil de er selvforsørgende.»

Voteringstavlene viste at 85 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 16 representanter hadde stemt for forslagene fra Fremskrittspartiet.

(Voteringsutskrift kl. 16.35.37)

Presidenten: Vi tar voteringen på nytt. Flere sier at de har stemt feil.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 89 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.36.19)

Votering i sak nr. 27, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet) (Innst. 410 L (2024–2025), jf. Prop. 81 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 27

Presidenten: Under debatten ble det satt fram fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne bestemmelsen om at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.36.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med mål om å redusere detaljstyringen av kommunene og bedre kommunenes handlingsrom i integreringsarbeidet.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 64 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.37.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn av dette foreslå justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2026. Dette gjelder forslagene om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet til 60 år, minstekrav til arbeidsrettede elementer, og utvidet programtid for deltakere som skal gjennomføre videregående opplæring.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 69 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.37.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet)

I

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd andre punktum skal lyde:

Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en stabil tilknytning til arbeidslivet.

§ 7 skal lyde:
§ 7 Andre integreringsfremmende tiltak før bosetting i en kommune

Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet, jf. § 14 a første og andre ledd, og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak, og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9.

§ 8 første ledd første punktum skal lyde:

Innvandrere fra og med 18 til og med 60 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 9, og som er bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram.

§ 8 tredje ledd første punktum skal lyde:

Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til innvandrere med oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 9 første ledd bokstav f, til innvandrere over 60 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 9 og til innvandrere som nevnt i første ledd som er bosatt uten avtale med kommunen.

§ 8 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

Første ledd gjelder ikke innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, når stillingen utgjør minst 30 timer i uken. Første ledd gjelder likevel dersom arbeidsforholdet opphører eller arbeidstilbudet bortfaller innen fristen satt i første ledd tredje punktum.

Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av denne paragrafen.

§ 10 fjerde ledd oppheves.
§ 11 fjerde ledd skal lyde:

Når karriereveiledningen er gjennomført, bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager innenfor rammen av §§ 13, 14 og 14 a.

§ 12 andre ledd skal lyde:

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som omfattes av § 8 første ledd, så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller etter at det fremsettes krav om program.

§ 12 tredje ledd oppheves.
Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a Samordning av introduksjonsprogrammet

Kommunen skal sørge for at innholdet i introduksjonsprogrammet er helhetlig og samordnet. Kommunen skal samarbeide med relevante tjenesteytere og aktører om introduksjonsprogrammet.

§ 13 skal lyde:
§ 13 Introduksjonsprogram for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere

Introduksjonsprogrammet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere skal kvalifisere for arbeid eller forberede for utdanning over videregående nivå eller yrkesfaglig rekvalifisering etter opplæringslova § 18-4. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid.

Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet.

Introduksjonsprogrammet skal være helårig og på fulltid og vare i inntil tolv måneder. Programmet kan ikke forlenges.

§ 14 skal lyde:
§ 14 Introduksjonsprogram for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere

Introduksjonsprogrammet for deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal gi formell opplæring på videregående nivå eller kvalifisere for arbeid. Programmet for deltagere over 55 år skal kvalifisere for arbeid. Programmet skal være helårig og på fulltid.

Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet.

Sluttmålet for deltagere under 25 år som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal være fullført videregående opplæring. Deltagere under 25 år som ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre videregående opplæring i programtiden, skal ha deler av videregående opplæring som sluttmål eller delta i programmer som skal kvalifisere for arbeid.

Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre deler av videregående opplæring, skal vare i inntil tre år og kan forlenges med inntil ett år. Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre videregående opplæring, skal vare i inntil fire år og kan forlenges med inntil ett år. Programmene etter første og andre punktum skal forlenges hvis det kan bidra til at deltageren oppnår sluttmålet sitt.

Programmet for deltagere som har som sluttmål å fullføre fag- og yrkesopplæring, kan vare i inntil fem år og kan ikke forlenges.

Programmer som skal kvalifisere for arbeid, skal vare i inntil to år og kan ikke forlenges.

Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a Innholdet i introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde:

  • a. arbeids- eller utdanningsrettede elementer

  • b. opplæring i norsk

  • c. opplæring i samfunnskunnskap

  • d. kurs i livsmestring.

Innholdet skal tilpasses den enkeltes behov og sluttmålet for programmet. Deltagere som har barn under 18 år, eller som får barn i løpet av programmet, skal gjennomføre foreldreveiledning.

Når deltagere i et program som skal kvalifisere for arbeid, har utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter tre måneder i introduksjonsprogrammet. Har deltagerne ikke utdanning på videregående nivå eller høyere, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden etter seks måneder i introduksjonsprogrammet.

Minstekravet til arbeidsrettede elementer etter tredje ledd oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav eller andre lignende tiltak.

§ 15 andre til fjerde ledd skal lyde:

Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal bygge videre på elementer deltageren har gjennomført før bosetting i kommunen. Kommunen skal veilede deltagere som har behov for realkompetansevurdering, om retten til slik vurdering etter opplæringslova § 18-8.

Integreringsplanen skal minst inneholde deltagerens sluttmål etter §§ 13 eller 14, deltagerens norskmål etter § 31, deltagerens langsiktige mål, angivelse av omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet etter §§ 13 eller 14, elementene i programmet og klagemuligheter.

Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet og oppnåelse av det fastsatte norskmålet.

§ 16 første og andre ledd skal lyde:

Kommunen og deltageren skal inngå en integreringskontrakt samtidig som det utarbeides en integreringsplan etter § 15. Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser.

Kommunen skal i kontrakten forplikte seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 og 6, slik at deltageren kan oppfylle sitt sluttmål etter §§ 13 eller 14 og sitt norskmål etter § 31.

§ 17 tredje ledd oppheves.
Ny § 18 a skal lyde:
§ 18 a Avslutning av introduksjonsprogram

Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt introduksjonsprogram.

Programmet skal avsluttes ved oppnådd sluttmål, eller når den fastsatte varigheten utløper. Kommunen bør i samarbeid med andre aktører legge til rette for at deltagere som ikke oppnår sitt sluttmål innenfor programtiden, unngår avbrudd i kvalifiseringen.

Ny § 18 b skal lyde:
§ 18 b Forskrifter om introduksjonsprogrammet

Departementet kan gi forskrift om

  • a. hvilke opplysninger som kan kartlegges etter § 10

  • b. hva som skal regnes som utdanning på videregående nivå etter dette kapittelet

  • c. minstekrav for foreldreveiledning og kurs i livsmestring etter § 14 a

  • d. fravær, fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet og om dette skal medføre tillegg i programtiden

  • e. rett til introduksjonsstønad ved fravær, fri og permisjoner.

§ 30 andre ledd første punktum skal lyde:

Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første ledd, og som går i videregående opplæring etter opplæringslova på fulltid.

§ 37 c skal lyde:
§ 37 c Introduksjonsprogram

Bestemmelsene i § 14 a første ledd bokstav c om at introduksjonsprogrammet skal inneholde opplæring i samfunnskunnskap, gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

§ 37 e første ledd bokstav d skal lyde:
  • d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c

§ 40 tredje ledd tredje og fjerde punktum oppheves.
§ 48 skal lyde:
§ 48 Tilsyn

Statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lovens kapittel 3 til 6, §§ 39, 40, 43 og 50 og med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1.

Statsforvalteren kan føre tilsyn med fylkeskommunens oppfyllelse av plikter etter lovens §§ 11 og 30.

Kommuneloven kapittel 30 gjelder for tilsyn etter første og andre ledd.

II

Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 oppheves.

III

Midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 oppheves.

IV

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I § 1 første ledd andre punktum og §§ 13 og 14.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 86 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 15 representanter hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 16.38.20)

Tellef Inge Mørland (A) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Guri Melby (V) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt. Vi får konsentrere oss om den siste delen.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.39.07)

Presidenten: Det voteres over I § 16 første og annet ledd.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.39.29)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt øvrige romertall.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 28, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.) (Innst. 344 L (2024–2025), jf. Prop. 113 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 28

Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Det voteres over forslag nr. 3. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i utlendingsforskriften § 11-9 ved å heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig fra nivå A1 til nivå B2, jf. det felles europeiske rammeverket for språk.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.40.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 27 b oppheves.

§ 43 skal lyde:
§ 43. Familiegjenforening mellom barn med opphold etter §§ 28 eller 34 og barnets foreldre og søsken

Søkere som er foreldre til barn under 18 år med opphold i riket etter §§ 28 eller 34, har rett til opphold. Det er et vilkår at søkerne skal bo sammen med barnet. Dersom en av barnets foreldre har oppholdstillatelse i Norge, er det et vilkår at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med denne forelderen. Dersom søkeren er enslig mor eller far, har den av foreldrene som hadde foreldreansvaret og som barnet bodde fast sammen med i hjemlandet, fortrinnsrett til opphold i Norge.

Første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for søsken under 18 år som ikke har ektefelle eller samboer, og som bor sammen med foreldrene, eller den av dem som får opphold.

Dersom oppholdstillatelse vil føre til en situasjon der flere enn to personer lever i et samliv som gifte, samboere eller en kombinasjon av dette, kan oppholdstillatelse til en søker som gjenforenes med en annen ektefelle, nektes. Oppholdstillatelse kan også nektes dersom tillatelsen vil lede til at søkeren blir gjenforent med en tidligere ektefelle, og det er sannsynlig at søkeren har til hensikt å gjenoppta samlivet med denne.

§ 60 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom forholdet faller inn under § 62 fjerde ledd, kan det fastsettes at tillatelsen ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 62 første ledd bokstav d og e skal lyde:
  • d. utlendingen har bestått muntlig prøve i norsk

  • e. utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår

§ 62 tredje ledd skal lyde:

For å ha rett til permanent oppholdstillatelse skal vilkårene i første ledd bokstav a til e og annet ledd være oppfylt på vedtakstidspunktet. Vilkåret i første ledd bokstav f skal være oppfylt på søknadstidspunktet eller oppfylles i perioden frem til vedtakstidspunktet.

§ 62 nåværende tredje til åttende ledd blir fjerde til nytt niende ledd.

§ 62 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en viss varighet i riket.

§ 62 nytt niende ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om

  • a. at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd

  • b. innholdet i vilkårene etter første ledd bokstav d, e og f og fjerde ledd og unntak fra disse vilkårene

  • c. bortfall av permanent oppholdstillatelse og hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge skal være for at et opphold i utlandet ikke regnes som sammenhengende etter åttende ledd.

§ 70 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dersom forholdet faller inn under § 62 fjerde ledd, kan det fastsettes at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse ikke skal innvilges.

§ 76 annet ledd annet punktum skal lyde:

Departementet kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller skjønnsutøvelse i andre saker enn saker om stønad til retur eller tilbakevending etter § 90 g.

§ 83 a annet ledd skal lyde:

Utlendingsmyndighetene kan behandle personopplysninger som nevnt i første ledd når det er nødvendig i forbindelse med tildeling av økonomiske ytelser til en utlending som er innkvartert etter § 95, ved utøvelse av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere eller i forbindelse med assistert retur eller tilbakevending.

§ 85 a oppheves.

§ 90 g skal lyde:
§ 90 g. Stønad i forbindelse med retur og tilbakevending

Det kan gis stønad til en utlending i forbindelse med retur eller tilbakevending.

Kongen kan gi forskrift om tilskuddsordninger og vilkår for å motta stønad, og om at klager på avslag på søknader om stønad skal behandles av Utlendingsnemnda eller et annet klageorgan.

Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene i § 78 kan fravikes ved behandling av klager på avslag om stønad etter første ledd, og om at Utlendingsnemndas direktør gis myndighet til å avgjøre hvordan de aktuelle sakene skal behandles og avgjøres.

II

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 26 sjette ledd lyde:

Personer nevnt i § 27 som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, uavhengig av om oppholdstillatelsen endres, eller om de får innvilget statsborgerskap.

III

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  2. Opphevingen av utlendingsloven §§ 27 b og 85 a under del I gjelder fra 15. mars 2027.

  3. Endringen i utlendingsloven § 62 tredje ledd under del I gjelder for søknader om permanent oppholdstillatelse som fremmes etter at loven her begynner å gjelde.

Presidenten: Det voteres over I § 27 b og § 85 a.

Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.41.03)

Presidenten: Det voteres over I § 43.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 76 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.41.24)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom I § 62 første ledd bokstav e samt II og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Utlendingsloven § 62 første ledd bokstav e skal lyde:

e. utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk.»

Forslag nr. 2 lyder:

«II

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 26 sjette ledd lyde:

Personer nevnt i § 27 som har påbegynt et introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, uavhengig av om gyldig oppholdstillatelse endres, eller om de får innvilget statsborgerskap.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.41.49)

Presidenten: Det voteres over I § 60 sjette ledd tredje punktum, § 62 tredje ledd, § 62 åttende ledd annet punktum, § 62 nytt niende ledd, § 70 annet ledd annet punktum, § 76 annet ledd annet punktum og § 83 a annet ledd.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.42.26)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 29, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Birgit Oline Kjerstad, Une Bastholm og Dag-Inge Ulstein om reform av UNE og en styrking av asylsøkeres rettigheter (Innst. 416 S (2024–2025), jf. Dokument 8:254 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 29

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram 15 forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslagene nr. 5, 7, 14 og 15.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre nåværende bokstav a i utlendingsforskriften § 16-9 første ledd til: «det er tvil om klagerens forklaring om de faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, ikke legges til grunn, med mindre det er åpenbart at forklaringen ikke kan legges til grunn.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en søkbar engangsløsning for lengeværende asylsøkere i saker hvor det har gått minst 5 år etter søknad om asyl, og søkeren fortsatt befinner seg i Norge. Etter søknad skal det gjøres ny vurdering av klagers asylsak, om risikosituasjonen i hjemlandet er endret, og av «sur place»-aktiviteter som kan ha medført endrede returforutsetninger. Engangsløsningen skal åpne for at det kan gis opphold etter utlendingsloven § 38 på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Lang botid i Norge skal særskilt vektlegges, selv om denne er opparbeidet ved ulovlig opphold, herunder tilknytning til riket gjennom familieliv, integrering, helsemessige forhold, o.l. Terskelen for å gi tillatelse etter § 38 skal være vesentlig lavere enn dagens terskel, men med begrensninger mot de som kan utvises etter utlendingsloven § 68 første ledd.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en saksbehandlingsfrist for forvaltningen i tilbakekallssaker, fortrinnsvis på 15 måneder.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke åpnes sak om tilbakekall på for tynt grunnlag, ved å instruere Utlendingsdirektoratet om å heve terskelen for hva som skal til, samt utarbeide retningslinjer for denne vurderingen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.43.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, 6 og 8–13.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre flere nemndsmøter i UNE med personlig fremmøte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre JD GI-02/2011 – Instruks om tolkinga av utlendingslova § 71 andre ledd tredje punktum – oppheving av innreiseforbod for faglærde i visse tilfelle.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag om å endre «vesentlige tvilsspørsmål» til «tvilsspørsmål» i utlendingsloven § 78 og endre tilsvarende i utlendingsforskriften § 16-9 og § 16-11.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny bokstav e i utlendingsforskriften § 16-9 første ledd som skal lyde:

«e. det er nye opplysninger som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, og som klageren ikke tidligere har fått forklart seg direkte og muntlig om.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som får midlertidige oppholdstillatelser, gis samme rettigheter til helsehjelp og arbeid som norske borgere.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lengeværende asylsøkere som ikke har fått opphold i Norge, sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp, og videre at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en konkretisering i utlendingsforskriften som tydeliggjør når det skal anses at det foreligger sterke nok menneskelige hensyn og/eller tilknytning til riket for lengeværende asylsøkere.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste en foreldelsesfrist på 10 år for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 63.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en momentliste for hva som skal vurderes ved tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, hvor forhold som barnets beste, at uriktige opplysninger ble gitt som barn, og om personen har samarbeidet ved identitetsavklaring, skal tillegges vekt. Regjeringen bes fremme eventuelle nødvendige forslag for å sikre dette.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.43.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:254 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Birgit Oline Kjerstad, Une Bastholm og Dag-Inge Ulstein om reform av UNE og en styrking av asylsøkeres rettigheter – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.44.20)

Votering i sak nr. 30, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge (Innst. 412 S (2024-2025), jf. Dokument 8:217 S (2024-2025))

Debatt i sak nr. 30

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Une Bastholm (MDG) (fra salen): President! Miljøpartiet De Grønne skal også støtte Venstres forslag.

Presidenten: Da har Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:217 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Dagfinn Henrik Olsen om en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsen og asylsøknader til eritreere i Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstraordinær gransking av oppholdstillatelsene og asylsøknadene til alle eritreere i Norge der det foreligger mistanke, kriminalitetshistorikk eller varsel knyttet til asyljuks, for å identifisere de som jobber direkte eller indirekte for regimet og støtter det, slik at man kan begynne prosessen med å frata de som har fått opphold på feil grunnlag, oppholdstillatelsen og eventuelt statsborgerskapet.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 89 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.46)

Votering i sak nr. 31, debattert 6. juni 2025

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Helge André Njåstad om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland (Innst. 324 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 31

Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig lov, lik den som har blitt sendt til den finske riksdagen, om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:180 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Himanshu Gulati og Helge André Njåstad om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 89 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.46.42)

Votering i sak nr. 32, debattert 6. juni 2025

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet (Innst. 349 S (2024–2025), jf. Dokument 8:224 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 32

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som bedre ivaretar rettssikkerheten for asylsøkere når det gjelder tolkning under asylprosessen, herunder en plan for å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi en instruks til utlendingsforvaltningen om hva som skal til for at lovkravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» skal være oppfylt, etter samme linje som instruksen knyttet til seksuell orientering fra 2012.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:224 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 81 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.47.39)

Votering i sak nr. 33, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn (Innst. 411 S (2024–2025), jf. Dokument 8:202 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 33

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre diagnostisering og oppfølging.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med en demenssykdom og deres pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam, demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.48.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn, og at kommunene har en plan for hvordan det skal gjøres.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes en tilskuddsordning som skal stimulere til bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal gjøre det enklere å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en mer tilrettelagt bolig.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gir pårørende mer fleksible avlastningstilbud.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 54 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.48.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:202 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.49.36)

Votering i sak nr. 34, debattert 6. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens (Innst. 414 S (2024–2025), jf. Dokument 8:235 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 34

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 2–5, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde

Det voteres over forslag nr. 5, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt dual-use compute-senter og en sikker skyplattform under norsk eierskap, med nødvendige sikkerhetsgodkjenninger og interoperabilitet med NATO-standarder.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde ble med 99 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.50.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en «innovasjonskvote» i offentlige budsjetter, der en andel øremerkes testkjøp og piloter av ny teknologi, særlig innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde ble med 94 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.50.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte unntak fra eksisterende regelverk for KI-testing i ulike sektorer.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde ble med 96 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.50.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig sektor.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.51.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:235 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.51.41)

Votering i sak nr. 35, debattert 6. juni 2025

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene (Innst. 430 S (2024–2025), jf. Dokument 8:228 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 35

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide forslag til lovendringar slik at digitale tenesteytarar blir omfatta av dei same krava til redaksjonelt og juridisk ansvar som tradisjonelle medium.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.52.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa, i arbeidet med innføringa av DSA, syte for eit generelt forbod mot overvakingsbasert marknadsføring.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Venstre ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.52.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:228 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.53.30)

Votering i sak nr. 36, debattert 6. juni 2025

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om styrking av språklova (Innst. 435 L (2024–2025), jf. Dokument 8:259 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 36

Presidenten: Under debatten har Åslaug Sem-Jacobsen satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut kva økonomiske og administrative konsekvensar det vil ha for Språkrådet å føre tilsyn med korleis fylkeskommunane etterlever reglane i språklova § 10 andre ledd og §§ 12 til 17, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.54.07)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i lov om språk (språklova)

I

I lov 21. mai 2021 nr. 42 om språk skal desse endringane gjerast:

§ 3 andre ledd skal lyde:

Reglane i §§ 12 til 18 gjeld ikkje for

  • a. kommunane

  • b. sjølvstendige rettssubjekt der kommunar og fylkeskommunar har ein slik eigardel eller rett til å velje medlemmer i det øvste organet i rettssubjektet som nemnt i første ledd første punktum bokstav c og d

  • c. interkommunale samarbeid etter kommuneloven kapittel 18 og 19 som ikkje er eigne rettssubjekt, og som har ein eller fleire fylkeskommunar som deltakarar

  • d. Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodet og andre organ for Stortinget

  • e. intern sakshandsaming.

§ 3 tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd.

§ 13 fjerde ledd skal lyde:

Sentrale statsorgan skal i dokument som er retta mot eit regionalt statsorgan, nytte fleirtalsspråket i tenestekrinsen til det regionale statsorganet.

§ 13 noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 16 andre ledd skal lyde:

Statsorgan skal krevje at tilsette skal skrive både bokmål og nynorsk i arbeidet. Fylkeskommunar kan krevje det same. Dette gjeld likevel ikkje for tilsette som ikkje har gjennomført sidemålsopplæring i grunnopplæringa.

§ 17 skal lyde:
§ 17 Klagerett

Er det bruka feil skriftspråk i eit dokument som nemnt i § 14 andre ledd, kan mottakaren eller organisasjonar på vegner av mottakaren klage og krevje at dokumentet blir utferda på nytt. Forvaltningsloven §§ 28 til 35 gjeld for saker etter første punktum.

II

Lova tek til å gjelde 1. juli 2025.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.54.48)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 72 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.55.11)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.