Presidenten [13:23:10 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:23:43 ] (ordførar for saka): Kommunal-
og forvaltingskomiteen har behandla – og skal no debattera – representantforslag
med forslag til regjeringa om å fremje ei lov om restriksjonar mot
å søkje asyl i Noreg ved å krysse grensa frå Russland
Det er fremja eitt forslag i saka. Komiteen
fekk brev frå justis- og beredskapsministeren, som svara ut forslaget
29. april. Komiteen har gjennomført skriftleg høyring, og det kom
inn eitt høyringssvar. Eg går ut frå at forslagsstillarane og dei
ulike partia gjer greie for sitt syn, og eg takkar komiteen for
samarbeidet i behandlinga av saka.
Eg går no over til å gje ei forklaring frå
SV. Det er ille når totalitære statar bruker menneske på flukt som
våpen i hybridkrig. Dessverre er det noko som også Noreg må ha planar
og tankar om korleis ein skal handtere, om det skjer. Eg oppfattar
svaret frå statsråden slik at regjeringa følgjer nøye med på utviklinga
av situasjonen, og at vi har lover som er rigga slik at det kan
takast grep om ein unntakssituasjon skulle oppstå.
SV støttar difor ikkje forslaget – for det
første fordi det ikkje er ein massefluktsituasjon frå Russland no,
og for det andre fordi vi meiner det er viktig og nødvendig å sikre
at russiske dissidentar, fredsaktivistar, journalistar og opposisjonelle
kan flykte til trygge land for å sleppe unna Putin sitt skrekkregime.
Eg meiner det skal vere mogleg at f.eks. menneske knytte
til den russiske antikrigsbevegelsen eller representantar frå den
samiske minoriteten i Russland skal kunne søkje beskyttelse i Noreg.
Den samiske befolkninga i Russland er ikkje særleg stor, rundt 2 000
menneske, og det er ei folkegruppe som no opplever stor grad av
undertrykking av Putins regime. Samiske menneskerettar er under
angrep i Russland, og eg meiner at om nokon skulle søkje om beskyttelse
på den nordlege grensa vår mot Russland, bør saka behandlast. Dermed har
eg forklart mitt syn i saka.
Sverre Myrli (A) [13:26:29 ] (komiteens leder): La meg
bare kort komme med noen kommentarer i tillegg til den gode og grundige
redegjørelsen fra saksordføreren.
Vi er i den situasjonen at den 198 km lange
grensa mellom Norge og Russland i Sør-Varanger er landegrense, men
det er også Schengens yttergrense – med alt som det medfører, og
utfordringene knyttet til det. Det må sies at Norge vokter og håndterer
denne grensa på en meget god måte. Både politiet og Forsvaret ved
Garnisonen i Sør-Varanger har mange ganger fått ros for hvordan
vi håndterer Schengens yttergrense i Sør-Varanger, mellom Norge
og Russland. Derfor er det viktig at vi styrker kontrollen på grensa
mellom Norge og Russland, og at vi styrker overvåkingen. Her utvikles
det stadig nye virkemidler for å gjøre det.
Sannheten er at vi i dag opplever flere steder
– og det tas også opp i representantforslaget – at migrasjon brukes
til såkalt destabiliserende forhold. Russland er stikkordet her
– og Belarus, må vi si, noe Litauen har erfart, Latvia har erfart
og Polen har erfart, spesielt i 2021.
I 2015 erfarte vi det, på den grensa vi nå
snakker om, mellom Norge og Russland, på Storskog. Vi var ikke forberedt
på det som skjedde i 2015. Jeg håper det er unødvendig å opplyse
forslagsstillerne om hvem som hadde justisministeren i 2015. Hvilket
navn det var, er ikke så enkelt å huske i den lange rekken av justisministre,
men hvilket parti som hadde justisministeren i 2015, husker vi.
Det er viktig å huske på at i 2015 kollapset grensekontrollen i
Europa, kanskje aller mest i Tyskland og Sverige, men altså også
i Norge, og vi var ikke godt nok forberedt. Vi har gjennom lange
tider vært vant til at asylsøkere kommer sørfra. Nå kom asylsøkerne
østfra, i nord. Det var vi ikke forberedt på. Men nå er det satt
inn tiltak. Vi er bedre forberedt, bedre skodd, enn vi var i 2015.
Skulle en ny situasjon oppstå, har vi altså flere tiltak å sette
inn nå enn det vi hadde i 2015.
Mudassar Kapur (H) [13:29:38 ] : I Norges nærområder har Russlands
angrepskrig mot Ukraina ført millioner av mennesker på flukt. Over
90 000 har flyktet til Norge. Europa opplever nå den største flyktningkrisen siden
annen verdenskrig. Samtidig ser vi at presset mot Europas yttergrense
har økt betydelig.
Høyre har ved flere tilfeller i den siste perioden
foreslått tiltak for å forberede Norge på en ny flyktningkrise og
sette inn forebyggende tiltak for at Norge ikke blir et foretrukket
land å søke beskyttelse i, og som sikrer bedre grensekontroll.
Vi er enig med forslagsstillerne i at det er
grunn til å være oppmerksom på asyltilstrømningene til Finland som
kommer over den russiske grensen. Høyre er også enig i at det er
en relativt lik situasjon som på Storskog i 2015 og 2016. Norge
kan oppleve en slik situasjon igjen.
Jeg vil allikevel trekke fram at vi nå f.eks.
har en instruks om hvordan utlendingsloven § 32 skal anvendes overfor
asylsøkere som kommer til Norge via Russland spesielt. Instruksen
slår fast at Russland skal anses som et trygt tredjeland med mindre
det er konkrete holdepunkter for at søkeren risikerer behandling
i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen. Denne instruksen
gjelder fortsatt og gjør at det er mulig raskt å behandle og avvise
søkere som kommer til Storskog fra Russland. Høyre vil derfor ikke
støtte forslaget.
Vi skal likevel ikke la denne instruksen eller
nødvendigvis de forsikringer man får i en slik debatt, bli en hvilepute.
Det er behov for tett oppfølging av situasjonen. Vi forventer at
regjeringen er forberedt og følger godt med, slik at eventuelle
endringer kan gjøres raskt, og at man holder Stortinget orientert.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Heidi Greni (Sp) [13:32:06 ] : Norge har i dag mulighet for
å stenge grenseoverganger når det er nødvendig for å møte en situasjon
der tredjeland legger til rette for eller oppmuntrer migranter til
å krysse territorium med sikte på å destabilisere land. Det har
blitt et økt migrasjonspress mot Europas yttergrenser, og vi ser
likhetstrekk mellom dagens situasjon og situasjonen på Storskog
i 2015/2016. Vi påpeker derfor at det er behov for tett oppfølging
av situasjonen, og forventer at regjeringen er forberedt på å gjøre
endringer og holder Stortinget orientert.
I 2015 var det kaos på grensen til Russland
på Storskog. På den tiden satt Fremskrittspartiet i regjering, og justisministeren
var fra Fremskrittspartiet. I løpet av få måneder det året kom det
over 5 000 asylsøkere over grensen uten at det i det hele tatt ble
tatt tak i – av en helt handlingslammet justisminister.
Senterpartiet kontaktet en tidligere vararepresentant
fra Troms, jussprofessor Peter Ørebech. Han kom raskt en helt annen
konklusjon enn Justisdepartementet. Han mente at en kunne praktisere
loven på en helt annen og strengere måte, og han mente at asylbehandlingen
på grensen kunne ha vært betraktelig annerledes. NRK omtalte dette
i en sak den 27. mars i 2017, og sitatene mine er fra den saken.
Ørebech sa:
«For det første er ikke asylretten en
rett du har. Det er et rasjonert gode som man kan søke om. Via den
asylretten kan man søke om flyktningstatus. Så dette er noe som
ikke følger av at du selv presenterer deg på grensen og sier at
du er asylant eller flyktning.»
Ørbech mente at asylbehandlingen på grensen
kunne ha vært strengere, og sa videre:
«Standpunktet i Justisdepartementet
var at man måtte ta imot alle som kom, og ta dem inn i riket, og
så behandle søknaden der.»
Han pekte på alternativer, og det finnes to
alternativer. Man kan behandle søknadene på grensen eller i riket.
Videre sa han:
«Du kan altså velge å gjøre denne jobben
på grensa. Da kan du sortere ut alle som er lykkejegere, og som
helt åpenbart aldri vil få flyktningstatus.»
Først 25. november kom instruksen som stoppet asylstrømmen
– mange måneder på overtid. Når Fremskrittspartiet nå fremmer forslag
der en ber om en endring av loven, har de altså ikke fått med seg
de fullmaktene vi har. Fra Mehl ble justisminister i 2021, har vi
hatt full kontroll på grensen og klare planer for ytterligere tiltak
om det skulle bli nødvendig. Vi har ingen grunn til å tro at det
har endret seg, og Senterpartiet har full tillit til at dagens justisminister
også har det samme fokuset.
Erlend Wiborg (FrP) [13:35:22 ] : Denne saken handler om å
være føre var, for vi vet alle at migrasjonsstrømmer kan brukes
kynisk som våpen. Det har vi sett tidligere. Noe av det viktigste
denne sal kan gjøre, er å ivareta landets sikkerhet.
Så hører jeg ut fra debatten at det er mange
som er veldig opptatt av å snakke om fortiden i stedet for å ta tak
i realitetene, men skal man unngå at feil som eventuelt har skjedd
i fortiden, skal gjenta seg, må man faktisk lære av de feilene.
Fremskrittspartiet i regjering fikk strammet inn og sørget for kontroll
på grensen på Storskog. Det er bl.a. de erfaringene vi gjorde oss
da, og de erfaringene våre naboland nå har hatt, som gjør at vi
fremmer dette forslaget.
I 2023 kom rundt 1 000 migranter over grensen
til Finland fra Russland. Myndighetene i Finland hevder at Russland
står bak dette som en reaksjon på Finlands ønske om å bli med i
NATO. På bakgrunn av det valgte da Finland å vedta denne loven –
ikke for at den skal tre i kraft med en gang, men sånn at loven
er der når behovet faktisk oppstår. Loven fungerer slik at finske
myndigheter kan begrense mulighetene til å søke asyl ved passering
over grenseovergangen i bestemte områder dersom Finlands suverenitet
eller nasjonale sikkerhet står i fare. Når loven aktiveres, er det
kun enkelte grupper som kan søke beskyttelse, f.eks. funksjonshemmede
eller barn, men man gir altså grensevaktene friheten til å vurdere
hvert enkelt tilfelle. Dette mener altså finske myndigheter er tvingende
nødvendig for å være forberedt.
I denne sal er det mer et ønske om å vente
og se og satse på at systemene vi har i Norge, er gode nok til å håndtere
en slik situasjon. Der er vi rett og slett uenige. Fremskrittspartiet
mener vi må være føre var.
Så må jeg si at det er relativt underlig å
høre noe av argumentasjonen mot Fremskrittspartiets forslag. Når Sosialistisk
Venstreparti mener at et potensielt hensyn til noen samer i Russland
skal gå foran hensynet til landets sikkerhet, må jeg si jeg også
blir skremt. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag. Vi mener det
viktigste vi kan gjøre, er å sørge for vår egen sikkerhet.
Presidenten [13:38:21 ]: Representanten
Erlend Wiborg har teke opp det forslaget han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [13:38:34 ] : At flyktninger blir
brukt som et ledd i hybrid krigføring – som et våpen – er forferdelig.
Det er først og fremst forferdelig for de flyktningene det angår,
og det er også godt dokumentert at dette har foregått mot grensen
til flere europeiske land de siste to årene. Én ting er fra Russland, men
også mellom Hviterussland og Polen har vi sett alvorlige situasjoner.
Det er likevel på den andre siden godt dokumentert at opposisjonspolitikere,
journalister, urfolksminoriteter, lesbiske og homofile er utsatt for
til dels alvorlig forfølgelse i Russland. Det russiske regimet har
på sin side strammet grepet rundt alle kritiske stemmer, og ytringsfriheten
har dårlige kår.
Rødt støtter ikke dette forslaget. Rødt avholdt sammen
med andre partier på Stortinget et møte tidligere i år der en rekke
organisasjoner som representerer den russiske antikrigs- og fredsbevegelsen,
var samlet. Dette møtet understreket at det er helt nødvendig å
sikre russiske dissidenter, fredsaktivister, journalister og opposisjonelle,
slik at de også kan flykte til trygge land som Norge for å slippe
unna Putins skrekkregime. Det å støtte opp om den russiske antikrigsbevegelsen,
både i og utenfor Russland, er helt nødvendig for å svekke Russlands
krigsevne og krigsmaskineri. Derfor kan en konsekvens – jeg vet
ikke om det er utilsiktet eller meningen – av å stenge grensen,
slik Fremskrittspartiet vil, være å gjøre dette vanskeligere. Det
å stenge grensene hermetisk – slik Finland har gjort, og som det
vises til – er heller ikke uten kontroverser. Dette ble sterkt kritisert
av bl.a. Amnesty International, som mener at det er vanskelig å se
hvordan Finland nå oppfyller kravet om retten til å søke asyl.
Jeg vil i motsetning til siste taler faktisk
vise til det som styret i Samisk parlamentarisk råd har sagt. De
har spurt om og bedt om at russiske samer får en særskilt behandling
i de nordiske landenes asylsystemer, nettopp fordi den samiske befolkningen
er spesielt utsatt, særlig i Russland. Den samiske befolkningen
i Russland er liten. Det er snakk om rundt 2 000 mennesker, men
de opplever stor undertrykking fra Putins regime. Samiske menneskerettigheter
er under angrep, og derfor viser vi både i innlegg og i merknader
til at det er viktig at Norge støtter opp om den kampen som russiske
samer har, samtidig som vi støtter opp om den kampen som russiske
dissidenter og opposisjonelle har.
Statsråd Astri Aas-Hansen (A) [13:41:47 ] : Jeg mener at det
er grunn til økt bekymring for bruk av migrasjon for destabiliserende
formål, ofte omtalt som instrumentalisering av migrasjon. Samtidig
er det viktig for meg å slå tydelig fast i denne sal at norske myndigheter
har god kontroll på grensen mellom Norge og Russland.
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina
er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa sterkt forverret.
Utviklingen er svært alvorlig, og det har vært en markert økning
i hybrid eller sammensatt virkemiddelbruk, herunder flere tilfeller
hvor migrasjon er utnyttet for destabiliserende formål, de siste
årene. Dette er aktivitet som bl.a. har som mål å undergrave våre
humanitære verdier, eksempelvis knyttet til flyktninger og migranter.
Utgangspunktet for håndtering av asylsaker i Norge er at myndighetene
skal behandle en asylsøknad framsatt i riket eller på en norsk grense.
Utlendingsloven gir asylsøkere et absolutt
vern mot å bli sendt tilbake til et område der vedkommende risikerer
å bli utsatt for forfølgelse etter flyktningkonvensjonen, eller
av andre grunner risikerer dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig
behandling med enkelte snevre unntak. Vernet gjelder også der vedkommende ikke
er trygg mot å bli sendt videre til et område der det foreligger
slik risiko. Disse grunnleggende prinsippene ligger fast. Utlendingsloven
åpner imidlertid for at utlendingsmyndighetene kan nekte å realitetsbehandle asylsøknader
i visse situasjoner, bl.a. dersom søkeren ankommer Norge via et
trygt tredjeland. Regelen vil kunne være aktuell dersom det på ny
skulle ankomme asylsøkere til Norge via vår Schengen-yttergrense.
Utover det kan jeg forsikre representanten om at jeg følger nøye
med på situasjonen langs Norges yttergrenser og migrasjonssituasjonen
generelt i lys av den endrede sikkerhetssituasjonen. Jeg vurderer
fortløpende tiltak knyttet til overvåking og kontroll ved grensene.
Norge vil bl.a. motta ca. 180 mill. kr fra
EUs grense- og visumfond for å styrke overvåkingen og sikkerheten mot
Norges grense mot Russland. Jeg samarbeider også tett med nordiske
og baltiske naboland om tiltak mot hybride trusler som instrumentalisering
av migrasjon. Videre vurderer jeg fortløpende behov for endringer
i nasjonalt regelverk knyttet til instrumentalisering av migrasjon
i lys av regelverket i EU og likesinnede land. På denne bakgrunn
mener jeg at det på nåværende tidspunkt ikke bør fremmes forslag
om en midlertidig lov lik den finske loven, slik representantene
foreslår.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:45:14 ] : Det er interessant å
lytte til debatten og til de ulike innfallsvinklene som de forskjellige
partiene velger å ta for å unngå å diskutere realitetene i saken.
Jeg registrerer at SV og Rødt setter diverse
minoriteter og deres interesser foran nasjonens sikkerhet. Dem om
det. Det er en type vurdering som er problematisk, særlig gitt den
internasjonale situasjonen vi står i, hvor sikkerheten er utfordret.
Vi har en nabo i øst som er villig til å bruke virkemidler vi for
bare noen få år tilbake ikke hadde sett for oss at de var villige
til å bruke.
Jeg har merket meg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet
forsøker seg på en historietime av det selektive slaget istedenfor
å forholde seg til realitetene i Fremskrittspartiets forslag, som
ikke er noe annet det Finland har tatt i bruk. Finland er kanskje
det landet i NATO som har lengst erfaring med Russland og hva Russland
representerer av potensiell fare for deres innbyggere. De har klok av
skade valgt å ta i bruk denne typen lovgivning. Det burde også Norge
gjøre, sånn at vi er forberedt dersom situasjonen skulle inntreffe.
Men i denne historietimen av det selektive slaget kommer man med
diverse lettvintheter. Jeg kan bare si sånn umiddelbart at utbyttingstakten
av kommunalministre under denne regjeringen er langt høyere det
var av justisministre under forrige. Det er nå én sak. Dernest er
det sånn at dersom man tenker gjennom situasjonen i 2015, var den
ganske annerledes enn den er i dag. Særlig Arbeiderpartiet i sin regjeringstid
har ansvaret for at man ikke var utrustet med verktøy for å håndtere
den migrasjonsstrømmen vi så fra Russland. Det fikk Fremskrittspartiet
ryddet opp i, og det sørget vi for med de sterke innstrammingene
som kom i 2015 og burde ha gått enda lenger, men som vi da delvis
fikk deler av Stortinget med på.
Fra disse partiene er det en historiefortelling
som er selektiv, som ikke er riktig, og det ser ut til at man fremdeles
ikke har lært.
Presidenten [13:48:15 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 31.
Votering, se voteringskapittel