Presidenten [19:25:28 ]: Etter ynske
frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Tom Einar Karlsen (A) [19:26:03 ] (ordfører for sak nr. 17):
Transport- og kommunikasjonskomiteen har hatt til behandling to
representantforslag som omhandler drosjenæringen, og som saksordfører
vil jeg takke komiteen for samarbeidet, som har ledet fram til denne
felles innstillingen.
Det har vært gjennomført høringer i saken,
og komiteen har fått inn fire skriftlige innspill. Nær parallelt
med representantforslagene har komiteen også behandlet Prop. 139 L
om endringer i yrkestransportloven. Flere av forslagene som framsettes
i representantforslaget, er også tema i lovforslaget fra departementet.
Et flertall i komiteen tilrår at representantforslagene
ikke vedtas. Ettersom de ulike partiene har litt ulike begrunnelser for
sine konklusjoner, overlater jeg til de respektive partier å redegjøre
for sitt syn. Jeg går nå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets
syn på representantforslagene og på lovforslaget.
For Arbeiderpartiet har det i denne stortingsperioden vært
viktig å få på plass en bedre regulering av drosjenæringen som ivaretar
alle de hensyn som trengs for å sikre et godt drosjetilbud over
hele landet. Taxireformen til Solberg-regjeringen var ikke spesielt
vellykket, og den skapte etter vårt syn vel så mange nye problemene
som den løste. Med dette lovforslaget får vi behandlet de resterende
sentrale temaene som drosjeutvalget har utredet. Arbeiderpartiet
er glad for at vi nå får på plass en mer helhetlig og bedre regulering,
som legger grunnlaget for at drosjenæringen kan utvikle seg i en
mer positiv retning.
Vi har tidligere vedtatt sentraltilknytningsplikt
og justeringer i løyveplikten, og nå gjør vi bl.a. enerettsmodellen
til et bedre verktøy for fylkeskommunene, sånn at vi kan sikre et godt
tilbud tilpasset lokale forhold. Med mulighet for å innlemme kontraktsmarkedet
i eneretten blir det enklere å legge til rette for et tilstrekkelig
næringsgrunnlag til å bære arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår.
Krav til internkontroll og automatisk registrering av forhåndsbestilt
drosjetransport legger til rette for en tryggere drosjenæring for både
sjåfører og passasjerer og mindre svart økonomi.
Det har dessverre vært en rekke negative medieoppslag fra
drosjenæringen de senere år, som viser behovet for en bedre regulering.
Arbeiderparti-regjeringens forslag gir oss verktøy som setter oss
i langt bedre stand til å få på plass et bedre drosjetilbud, et
drosjetilbud som når både by og land, og der vi kan sikre tilbudet
til funksjonsnedsatte og andre som er avhengig av drosje i hverdagen.
Vi får ivaretatt sikkerheten til både sjåfører og passasjerer bedre,
og vi reduserer risikoen for skatteunndragelse og svart økonomi.
I tynt befolkede områder kan vi også sikre aktørene i markedet et
bedre næringsgrunnlag og på den måten gi flere muligheten til å
ha taxi som levebrød.
Geir Inge Lien (Sp) [19:29:20 ] (ordførar for sak nr. 16):
Med Prop. 139 L, endringar i yrkestransportloven mv., vert det innført
ei rekkje tiltak for å sikre ei meir oversiktleg og ryddig drosjenæring.
Eg vil takke komiteen for samarbeidet.
Vi har brukt mykje tid på drosjenæringa i denne
salen dei siste åra. Årsaka er klar: Drosjenæringa er ei svært viktig
næring i Noreg. Ho fraktar nokre av dei mest sårbare i samfunnet og
tilbyr viktige tenester for alle samfunnslag. Det har vore eit langt
lerret å bleike, oppryddinga etter reforma i 2020. Vi har gått nokre
steg, men sjølv om Senterpartiet støttar denne proposisjonen, har
ikkje regjeringa levert noko som er tilstrekkeleg for å sikre ryddige
forhold i bransjen, tryggleik for passasjerar og ei løn å leve av
for sjåførar.
Senterpartiet vil gå lenger i oppryddinga enn
det regjeringa legg opp til i proposisjonen. Vi ønskjer ei gjennomføring av
fylkesvise løyvedistrikt med behovsprøving av tal på løyve, plikt
til døgnberedskap og krav til at drosjeyrket skal vere hovudervervet
til løyvehavar. Slik sikrar vi eit døgntilgjengeleg drosjetilbod,
der sjåførane kan leve av løna si.
Vi vil òg be regjeringa om å skrinleggje eventuelle
planar om overprøving av sentralanes rett til å regulere kva slags
formidlarar deira løyvehavarar kan vere tilknytte. Det er eit reelt behov
for sentralane å drive føreseieleg flåtestyring, spesielt for dei
sentralane som driv skule- og pasientkøyring.
Vi ber òg regjeringa om å sikre ei ordning
der pasientar som har krav på pasienttransport, slepp å betale meir
enn eigendelen for transporten dersom det offentlege ikkje har klart å
inngå avtalar om pasienttransport lokalt.
Senterpartiet støttar altså proposisjonen,
men vi meiner at det framleis står att eit godt stykkje arbeid.
– Eg vil dermed ta opp dei forslaga Senterpartiet er med på.
Presidenten [19:32:03 ]: Då har representanten
Lien teke opp dei forslaga han refererte til.
Trond Helleland (H) [19:32:22 ] : Det er to Dokument 8-forslag
og én proposisjon. Jeg vil først si, angående de to Dokument 8-forslagene,
at Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, har merknader
som peker på at den drosjereformen som foregående taler mener var
mislykket eller feil, har vi mye større tro på. Dette har vi diskutert
mange ganger i denne perioden.
Vi ønsker altså en sektor som er åpen for innovasjon
og konkurranse, og som har ett fokus, nemlig kunden. Kunden som
skal ta denne bilen fra a til b, har krav på og rett på å kunne
velge mellom ulike tilbud, og det åpnet drosjereformen for. Jeg
vil særlig framheve den forutsigbarheten en har fått gjennom de
nye app-baserte tjenestene til bl.a. Uber og Volt, men også Oslo
Taxi og andre, der en kan forhåndsbestille og betale, og vet hva
en skal betale. Det store problemet i drosjemarkedet har vært praiemarkedet,
der det har vært useriøse forhold, der folk har blitt belastet for
enorme summer for korte distanser. Der er det gjort endringer som
vi kan støtte. Vi har ikke noe ønske om å støtte disse Dokument 8-forslagene.
Når det gjelder proposisjonen, har Høyre sammen
med Venstre rett og slett sagt at den vil vi avvise. Den ble fremmet en
måned etter at Stortinget og regjeringen hadde blitt enige om siste
frist for å fremme vesentlige saker, og vi finner det helt uansvarlig
å skulle behandle en sak som har så stor betydning for en næring,
uten en reell prosess. Vi hadde en kort høring, to ganger tre minutter,
det er det som har vært grunnlagsbehandlingen av dette i komiteen.
Jeg kan gjerne takke saksordføreren for godt samarbeid gjennom perioden,
men i denne saken vil Høyre rett og slett si at flertallet har trumfet
gjennom viljen sin, av frykt for at det skal komme politiske endringer
til høsten som gjør at de ikke får fortsette arbeidet med å reetablere
drosjemonopol og en gammeldags måte å drive politikk på.
Morten Stordalen (FrP) [19:35:12 ] : En kort kommentar fra
Fremskrittspartiet: Når det gjelder Dokument 8-forslagene, er vi,
sammen med Senterpartiet og SV, med på det ene forslaget, mindretallsforslag
nr. 1, om å sørge for pasienttransport der helseforetakene ikke
har inngått avtale. Det er fornuftig, og jeg skulle egentlig ønske
flere sto bak det.
Når det gjelder lovproposisjonen, er vi, i
likhet med Høyre, litt overrasket over at man har holdt på så lenge
og kommer så mye på overtid med en lovproposisjon som man vet har
skapt så stort engasjement, som man selv sier, også fra denne talerstolen.
Da reformen i sin tid ble innført, var det riktig. Så har jeg sagt
flere ganger etterpå at det ikke er sikkert alt var riktig ideelt
sett, men det var riktig prinsipielt – at det ble mer konkurranse.
Det er spesielt at man på dette området, samferdselssektoren,
ikke har noe problem med å utfordre EØS-reglene – jeg skjønner at
ESA allerede har varslet at de vil forfølge saken, i likhet med
når det gjelder togkjøring og andre områder – spesielt når vi har
en statsminister som sier at vi må følge EØS mer, og ikke mindre.
Tidligere i dag har vi diskutert EØS og regelverket for førerkort.
Der er det helt umulig, men når det gjelder dette, for å hindre
etableringsfrihet og konkurranse, er det plutselig ikke så nøye
for regjeringen og flertallet allikevel. Jeg synes det er uheldig
for bransjen og alle kundene at man kjører en så kort prosess og
til de grader overkjører, uten å ha ordentlige høringer og forsvarlig
saksbehandling.
Mona Fagerås (SV) [19:37:10 ] : SV har lenge tatt til orde
for reguleringen av drosjemarkedet, som skal forhindre skyhøye priser,
sikre at det blir mulig å leve av å kjøre drosje samt forhindre
skatteunndragelse og sosial dumping i næringen.
Solberg-regjeringens taxireform, som kom i
2020, har ført til flere aktører, høyere priser og vanskeligere
arbeidsforhold for sjåførene. Det sier seg selv at markedet for
sjåfører blir tøffere når det blir så mange – flere tusen – flere
tillatelser. Skal det gå an å leve av å kjøre drosje, og skal folk
kunne fortsette å bruke drosje uten å betale i dyre dommer, må vi
regulere markedet.
SV og regjeringen ble i budsjettavtalen for
2023 enige om følgende:
«Stortinget ber regjeringen komme med
nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten
til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning
i drosjenæringen i løpet av 2023.»
Det var bra, men jeg er nødt til å si at oppryddingen
i drosjenæringen har gått litt i slow motion. I valgkampen for fire år
siden var vi jo enige. Støre uttalte til VG 1. november 2020 at
de skulle stanse frislippet hvis de vant valget. Støre uttalte bl.a.:
«Vi skal sørge for at denne bransjen
ikke fylles opp av useriøse aktører som tar livsgrunnlaget vekk
fra dere som driver i godt drevne drosjeselskaper i dag. Vi skal fikse
dette når vi kommer i regjering.»
Som sagt har det tatt altfor lang tid, for
dette ble sagt for fire og et halvt år siden, og Arbeiderpartiet
støtter ikke forslagene SV og Senterpartiet kommer med i dag. Taperne
er de som skal forsøke å leve av denne næringen. Vi skal ha en levedyktig
drosjenæring i hele Norge, der passasjerene kan være trygge, der
sjåførene skal kunne leve av jobben sin, og der næringen sikres
gode rammevilkår i en hvit økonomi.
Frislippet har ført til dårligere sikkerhet
for drosjekundene og et presserende behov for oppstramminger i regelverk som
er knyttet til uniformering av drosje og identifisering av sjåfør.
SV stemmer for de to løse forslagene som kommer fra Senterpartiet.
André N. Skjelstad (V) [19:40:25 ] : Representanten Trond Helleland
hadde en god utredning om det som gjelder proposisjonen, der vi
er veldig tydelige. Det har jo knapt vært en seriøs høring om det
– men vi skal ikke forlenge dette. Venstre kommer til å støtte forslag
nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og SV, som gjelder
pasientreiseforskriften.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:41:12 ] : Drosje er en viktig
del av det samlede transporttilbudet i Norge. Regjeringen er opptatt
av at vi skal tilrettelegge for et tilfredsstillende drosjetilbud
i hele landet, og at vi skal styrke kvaliteten i næringen. Vi skal
også ha en drosjenæring som er preget av hvit økonomi, forbrukervern
og sikkerhet for både passasjer og sjåfør. Regjeringen legger nå
fram et lovforslag som sørger for nettopp dette.
For å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud
i hele landet foreslår vi at fylkeskommunene har ansvar for å vurdere
om det er et tilfredsstillende drosjetilbud i enkeltturmarkedet
som en del av det helhetlige transporttilbudet. Fylkeskommunene kan,
om nødvendig, iverksette tiltak som skal sikre et tilfredsstillende
tilbud.
Vi foreslår å videreføre ordningen med at fylkeskommunene
kan tildele enerett, men da med større fleksibilitet for fylkeskommunene.
Enerettsområdene må ikke lenger følge kommunegrensene, og fylkeskommunene
kan gjøre enerett gjeldende for kontraktsmarkedet. I tillegg foreslår
vi å oppheve terskelverdien for hvilke kommuner enerett kan tildeles
i. Jeg har tro på at disse justeringene vil gjøre det enklere for fylkeskommunene
å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud.
Vi foreslår at fylkeskommunene og andre offentlige myndigheter
skal forelegge kontrakter for andre berørte myndigheter og vurdere
og ta hensyn til virkningene kontrakten vil ha på det øvrige transporttilbudet.
Slik dialog i forkant av kontraktsinngåelser skal bidra til økt
samordning av transport som ulike myndigheter har ansvar for.
Vi foreslår videre at drosjesentralen skal
sørge for at det blir innført og utøvd internkontroll, både i sentralens
egen virksomhet og i tilknyttede løyvehaveres virksomhet. Løyvehavere
kan kun være tilknyttet én drosjesentral. Disse kravene skal bidra
til å sikre regelverksetterlevelse, særlig med mål om å ivareta
hvit økonomi, personsikkerhet og forbrukervern. Vi foreslår at fylkeskommunen
blir tilsynsmyndighet for internkontroll.
Vi foreslår videre at løyvehavere skal registrere
betaling for løyvepliktig transport i godkjent kontrollutrustning.
Bestilte turer skal automatisk registreres i kontrollutrustningen. Kontrollutrustningen
skal ha fast tilknytning til bilen gjennom fysisk kobling eller
på annet sikkert vis. Forslaget åpner også for at departementet
kan fastsette teknologinøytrale krav til kontrollutrustning i forskrift.
På sikt åpner disse endringene for at det kan komme løsninger på
markedet som kan gjøre det mulig å bruke andre kontrollutrustninger
enn taksameter.
Presidenten [19:43:15 ]: Det vert replikkordskifte.
Geir Inge Lien (Sp) [19:44:24 ] : Det har vore gjort mykje
bra i regjering med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, men noko gjenstår.
Før me gjekk i regjering, vart det danna eit hefte som heiter Hurdalsplattforma,
som gav eit veldig greitt mandat til regjeringa og statsråden for
kva veg og retning vi skulle dra dette. Difor har vi i Senterpartiet
no sagt at vi er fornøgde og vil støtte proposisjonen. Det gjenstår
likevel ein del ting frå Hurdalsplattforma. Blant anna er ikkje
fylkeskommunale antalsavgrensingar på plass, og like eins er ikkje driveplikt
innført. Kan statsråden grunngje kvifor han ikkje har teke med det,
når det stod så klart i Hurdalsplattforma at det bør vere med, og
når det er eit ønske frå næringa?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:45:21 ] : Vi har vært opptatt
av, når vi har utformet ny drosjepolitikk sammen med Senterpartiet
i regjering, og nå også her i Stortinget, at vi skal lage en bærekraftig
drosjenæring. Vi skal være opptatt av personsikkerhet, vi skal primært
være opptatt av kundene, og vi skal være opptatt av hvit økonomi.
Det skal også være en bærekraftig næring for dem som jobber som
drosjesjåfører.
Jeg har også vært opptatt av, og det mener
jeg er noe vi deler, at vi skal lage drosjereguleringer som kan
stå seg. De skal være godt innenfor EØS-regelverket. Det skal være
en regulering som forhåpentligvis også vil kunne stå seg over tid.
Vi mener nok at den tilnærmingen vi nå gjør, gjennom å bruke modellen
med enerett og legge til rette for at den også kan brukes i større
grad enn tidligere, er et godt svar på det som ligger i Hurdalsplattformens
formuleringer.
Geir Inge Lien (Sp) [19:46:14 ] : Det er eit skritt, men det
er ikkje fullt ut, verken dit Hurdalsplattforma har ønskt å ta det,
og heller ikkje dit næringa ønskjer å ta det for at ein skal få
eit ryddig og godt opplegg for næringa, der ein kan vere sikker
på at drosjesjåførar, f.eks. i Oslo – og i resten av landet òg –
kan leve av transport som yrke både i helgar og elles.
Vi kjem med to lause forslag. Det er for oss
veldig viktig å lytte til næringa. Det med at løyvehavar berre kan
vere tilknytt éin sentral, og at det då er sentralen sjølv som kan
setje dagsordenen, er det noko statsråden meiner er mogleg å imøtekome?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:47:05 ] : I vårt lovforslag ligger
det jo at man skal være tilknyttet én sentral. Jeg tror det representanten
viser til, er dette med å kunne være formidler av drosjetjenester
hos flere. Det er flere sider ved det. Det er anledning til å gjøre
det i dag, tror jeg, det er slik at enkelte sentraler virker på
den måten, men hvis det blir veldig omfattende, kan man risikere
at det blir for lite konkurranse i markedet, og at det sånn sett
vil bli til lite gunst for kundene. Så det vil være et viktig balansepunkt.
Geir Inge Lien (Sp) [19:47:46 ] : Slik eg opplever det både
frå næringa og ute i marknaden, er det enorm konkurranse. Eg tok
drosje i går, og då kunne drosjesjåføren fortelje meg at eg var
den første kunden på ganske lang tid, på fleire timar, han hadde
hatt ein tur. Det kom drosjer frå andre regionar, òg drosjer som
kanskje ikkje hadde alt registrert inn, ut frå det som vart fortalt.
Det er for så vidt eit stort problem. Difor meiner vi at dette med
fylkesvise løyvedistrikt er viktig, og at det ikkje er fullt ut
godt nok det som statsråden her seier at han imøtekjem til ein viss
grad. Kvifor er det så utruleg farleg for statsråden å kunne vere
med på at Arbeidarpartiet og regjeringa innfører det som står i
Hurdalsplattforma om å gjeninnføre fylkeskommunale antalsavgrensingar?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:48:48 ] : Som jeg allerede har
vært inne på, er det fordi vi har valgt en litt annen tilnærming
til det. Vi må jo se det vi nå gjør, i sammenheng. For det første
har vi gjort en rekke reguleringer også sammen i regjering. Det
har jo vært krav til løyvegaranti, og det har vært innramming av
drosjepraksisen med tanke på bruk av taklamper, mm. Det er masse
forslag som er gjennomført gjennom den første proposisjonen vi hadde
på dette området, som gjør at vi ser at antall løyver nå går ned,
etter at vi hadde et veldig høyt nivå på det.
Så mener vi at de grepene vi nå tar gjennom
å gi fylkeskommunen en rolle i å vurdere helheten i tilbudet, det
å forsøke å samordne kontraktsmarkedet og utvikle enerettsmodellen
videre, vil gi fylkeskommunene et godt grep om å få til et bærekraftig
drosjetilbud i hele landet.
Mona Fagerås (SV) [19:49:46 ] : Dette blir min aller, aller
siste tur på Stortingets talerstol, så nå må ministeren svare godt!
Drosjeutvalget har gjort noen vurderinger knyttet
til egenandel for pasienttransport i områder der det offentlige ikke
har inngått kontrakt om pasienttransport. I dag må disse pasientene
med rett til transport legge ut for hele kostnaden selv før de får
den refundert. Dette kan ende opp med store personlige utlegg, noe
som vil være en vesentlig belastning, spesielt for dem med lave
og vanlige inntekter.
Hva vil regjeringen gjøre for å finne gode
og smidige løsninger for pasienter der helseforetakene selv ikke
klarer å inngå kontrakter om transport?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:50:38 ] : Nå er jeg redd at det
er helseministerens kunnskap som må avgjøre om dette blir et godt
svar eller ikke, men vi får håpe at han er godt skodd. Han har gitt
innspill til dette, for det ligger jo under Helse- og omsorgsdepartementet.
Dersom pasientene selv skal kunne bestille
reise og transportøren skal kunne fakturere helseforetaket direkte
uten at det foreligger en avtale, vil det trolig være i strid med
anskaffelsesregelverket, og det vil jo være uheldig. En eventuell plikt
for det offentlige til å tilby refusjonsordning kan gjøre det mindre
attraktivt for potensielle tilbydere å inngå tilbud i konkurranser,
og dette vil i neste omgang kunne gi helseforetakene økte kostnader
til pasienttransport og resultere i mindre penger til pasientbehandling.
Presidenten [19:51:17 ]: Då er replikkordskiftet
omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [19:51:40 ] (leiar i komiteen): Det
er avgjerande viktig å sikre eit godt og velfungerande drosjetilbod
i heile Noreg, i bygd og by, og ikkje minst er det viktig av omsyn
til nokre av dei mest sårbare gruppene i samfunnet. For dei som
har særskilte behov og utfordringar, f.eks. dei som ikkje har –
og heller ikkje kan få – førarkort, eller dei som ikkje heller kan
bruke kollektivtransport, er det heilt avgjerande at vi har gode
løysingar for å ivareta eit godt og trygt transporttilbod. Det gjeld
både dei som er i dei store byane, og som har behov for transport
her i ulike samanhengar, men òg rundt omkring i mindre kommunar,
der det er lange avstandar, og der annan type kommunikasjon ofte ikkje
er like godt utbygd som i dei meir sentrale områda.
Det er avgjerande viktig å sikre eit drosjetilbod
som gjev tryggleik for kundane, som gjev ein jobb å leve av for
drosjesjåførane, løyvehavarane, og som sikrar at ein har ryddige forhold,
god kontroll og innrapportering av både skattar og andre ting som
myndigheitene krev.
Dessverre var drosjeliberaliseringa eit historisk
feilgrep, ei varsla katastrofe som bl.a. Senterpartiet – saman med
næringa og fleire andre – åtvara kraftig mot.
Vi har gjort viktige grep så langt i perioden,
saman med Arbeidarpartiet, og òg med støtte frå SV og nokre andre,
bl.a. med å innføre krav om taklampe, bankgaranti, kompetansekrav
og sentraltilknyting. I denne saka er det nye viktige grep som kjem
på plass, knytt til at ein berre skal kunne vere tilknytt éin sentral
om gangen, og at ein får eit betre fungerande system for einerettar,
der òg kontraktsmarknaden kan inngå som ein del av einerettane,
altså både skule- og pasientkøyring.
Det er òg bra, det som statsråden seier om
at fylkeskommunane skal få eit ansvar for å vurdere om det er eit
tilstrekkeleg drosjetilbod. Men i oppfølginga av det er det viktig
at fylkeskommunane får nokre verktøy, og då er det viktig at ein har
fylkesvise løyvedistrikt, og at ein då har moglegheit til å innføre
antalsavgrensing og krav om driveplikt som oppfølging av det. Det
same gjeld at ein skal kunne ha krav om hovuderverv, at det skal
gjelde generelt, og at ein vidarefører den utvida drosjeløyveordninga,
og at det då skal vere for drosjer som er registrerte som rullestoltilpassa.
Det siste hadde eg verkeleg håpa at kunne få ganske brei tilslutning
her. Eg håpar det er eit forslag som fleire kan vurdere.
Geir Inge Lien (Sp) [19:54:59 ] : I 2021 gav veljarane Senterpartiet
mandat til å rydde opp etter Høgre, Venstre og Framstegspartiet,
og me gjekk rett på sak. For å finne ei regulering av drosjenæringa
som ville stå seg over tid, vart det oppnemnt eit drosjeutval.
Mykje har skjedd for å rydde opp: Det vart
innført krav til taklampe, uniformering av drosjane, kompetansekrav
til løyvehavar og viktige grep for å sikre kvit økonomi i næringa. Med
Prop. 139 L for 2024–2025 følgjer ein vidare opp dei viktige anbefalingane
frå drosjeutvalet i dag.
Eg er likevel skuffa over korleis Arbeidarpartiet
har følgt opp ambisjonane for drosjenæringa i Hurdalsplattforma.
Fylkeskommunal antalsavgrensing ville ha gjeve næringa og sjåførane
eit betre livsgrunnlag, og den generelle driveplikta ville ha gjort
det føreseieleg for dei reisande, både i og utanfor byane. Hadde
Arbeidarpartiet følgt den plattforma dei styrer etter, ville dei
i dag ha stemt for våre forslag som handlar om dette. Det er synd
at Arbeidarpartiet ikkje klarer å halde ord.
Det er bra at fylkeskommunane no kan inkludere
kontraktsmarknaden i eineretten, dersom dei vel å bruke dette verktøyet.
Samtidig vert det ikkje gjort grep for å sikre at Pasientreiser
skaffar trygg transport for pasientar utan å leggje opp til sosial
dumping for sjåførane og løyvehavaren. Dette er noko eg saknar.
Kontraktar med dårlege løningar for sjåførar betyr nødvendigvis
at pasientane kan kome for seint til timar i helsevesenet. Eg lurer
på om det ikkje er å spare seg til fant når dei knappe ressursane
i helsevesenet vert ståande ubrukte som følgje av at vilkåra og
anbodsrunden er for dårleg i dette opplegget.
Sikkerheita for passasjerane må framover vere
i fokus. Krav om internkontroll er eit viktig verktøy, men Senterpartiet
føreslår, i lag med SV, at regjeringa må sjå på ytterlegare tiltak
for å sikre passasjerane ytterlegare.
Litt om dei lause forslaga frå Senterpartiet
i dag: Vi meiner at utvida drosjeløyve må vidareførast som eigen
løyvekategori, og at desse bilane må vere rullestoltilpassa. Det
handlar om tilgang til grunnleggjande transporttenester for ei svak gruppe.
Drosjesentralane har òg eit legitimt behov
for å drive effektiv flåtestyring for å sikre at elevar og pasientar
får dei tenestene dei har krav på. Senterpartiet ber difor regjeringa
leggje til grunn at ein ikkje blandar seg inn i kva slags avtalar som
inngår mellom løyvehavar og sentral.
Eg vil takke for ein god debatt.
Tom Einar Karlsen (A) [19:58:17 ] : Trygge og gode arbeidsplasser
er en hovedprioritet for Arbeiderpartiet, også innenfor drosjenæringen.
Når det gjelder drosjenæringen, skal vi også ta hensyn til brukerne
som har behov for drosjetransport, og det mener vi at vi greier
å få til her.
Arbeiderpartiet mener altså at summen av alle
de tiltakene som har vært gjort, og som vi gjør nå, kanskje med
sentraltilknytningsplikten og en mer fleksibel enerettsmodell som
de viktigste tiltakene, får oss i riktig retning, uten at det nå
er behov for å innføre fylkesvise løyvedistrikter igjen. Fylkeskommunen
kan f.eks. i kortere perioder stille krav om døgnberedskap og begrense
antall løyver.
Å innlemme kontraktsmarkedet i enerettsmodellen
er et stort steg i riktig retning. Det er kanskje den tilbakemeldingen jeg
får flest ganger når jeg er ute og snakker med drosjenæringen, spesielt
i mer grissgrendte strøk. Da får vi klar tilbakemelding om at noen
steder er markedet så tynt at hvis man skal overleve som taxisjåfør,
trenger man både skolekjøring, pasientkjøring og spotmarkedet, altså
praiemarkedet. Det er noe vi nå leverer på, og det tror jeg kommer
til å bli veldig bra for næringen. Mye av det som antallsbegrensning
og de fylkesvise løyvedistriktene var ment å løse, greier vi nå
forhåpentligvis å løse med enerett.
Vi ser allerede at antallet løyver er på tur
ned. Det har gått ned som følge av mange av de tiltakene som vi
har innført – kanskje dette med bankgaranti var viktigst i så måte.
Vi kjenner i Arbeiderpartiet at vi er på riktig vei. Det er imidlertid
alltid vanskelig å få majonesen tilbake på tuben når den har vært ute
av tuben, så vi har noen problemstillinger som vi antakelig vil
bruke mer tid på å få på plass, og vi blir nok nødt til å følge opp
denne næringen framover også.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [20:00:48 ] Først til representanten
Helleland, som var oppteken av prosessen i denne saka. Det er litt
interessant at ein er ganske selektiv med omsyn til i kva slags
samanhengar ein meiner det er greitt å ha rask behandling i Stortinget
og ikkje. Høgre fremja eit representantforslag om ein bustadsosial
strategi den 26. mai, som ein då pressa gjennom behandling av, med
knapt fleirtal i Stortinget, i denne perioden. Det var langt seinare
enn då denne proposisjonen kom. Og dersom ein tek proposisjonar
og lovsaker frå regjeringa, la oss gå tilbake tilbake igjen til
den perioden som Høgre satt med statsministeren – det vert vel ei stund
til neste gong – i tillegg til at Framstegspartiet sat med finansministeren
og Venstre og Kristeleg Folkeparti utgjorde ein del av fleirtalet:
Dei la fram tilknytinga til EU sitt finanstilsyn – som ikkje berre
innebar lovendringar for Noreg, men som òg innebar suverenitetsavståing
– tidsmessig seinare enn denne proposisjonen har vorte lagt fram.
Det er verkeleg snakk om saker som har store og vidtrekkande konsekvensar, og
som er særdeles vanskelege å gjere om på.
Så til det som vert sagt om appar, at det er
dei nye selskapa som innoverer på det området. Nei, ny teknologi
og bruk av appar brukar dei tradisjonelle drosjeselskapa, dei etablerte aktørane,
i rikt monn. Det som er bra og viktig for kunden, er nettopp kombinasjonen
å kunne bruke app samtidig som det er ei kopling opp mot ein drosjesentral
og eit taksameter, slik at ein veit kva ein bestiller, og at ein
òg får ei kvittering tilbake der det står veldig tydeleg definert.
Så til det som går på einerett: Vi er veldig
glade for det som skjer på det området og det som regjeringa har
lagt fram der, men det er ikkje tilstrekkeleg. Det er heilt riktig
at det er mange drosjesjåførar i distrikta som har utfordringar
med omsyn til å få eit tilstrekkeleg levebrød, men det gjeld drosjesjåførar
i heile landet. Eg har hatt drosjesjåførar og folk som driv sentralar
inne på kontoret mitt som har vore djupt fortvila, og som forsøkjer
å få eit levebrød i denne byen og i andre sentrale område.
Det er framleis ein stor jobb å gjere for å
rydde opp i drosjenæringa, for å sikre tryggleik for kundane, ein
jobb å leva av for drosjesjåførane og sentralane, og god kontroll.
Og til det siste: Eg må seie at eg med basis i dei avsløringane
som har vore, bl.a. i Avisa Oslo, er overraska over at fleirtalet
ikkje kan vere med på forslaget som Senterpartiet og SV har saman om
å be regjeringa setje i gang eit arbeid med ytterlegare tiltak som
kan sikre drosjekundar og drosjesjåførar mot uønskte hendingar,
og sikre betre oversikt og auka seriøsitet. Vi viser bl.a. til eit
konkret forslag om kjennemerke, som er éin ting som kan vurderast.
Geir Inge Lien (Sp) [20:04:05 ] : Eg vil berre til slutt takke
for ein utruleg god debatt og ønskje komiteen god sommar. Det vert
heilt sikkert veldig mykje arbeid utover, og eg syntest det var
veldig flott å høyre frå Arbeidarpartiet at dei i neste omgang kanskje
kunne sjå på dei forslaga som vi i Senterpartiet og SV i dag fremjar
i fellesskap. Det trur eg vert viktig, iallfall er det viktig for
oss i Senterpartiet. Vi meiner alvor med dette. Vi ønskjer å få
ei ryddig og god næring, slik at vi skal få ein god og trygg arbeidsplass
for dei som både driv og køyrer drosje, og vi ønskjer òg at pasientane
skal få sleppe slike ting som vi ser ut frå dei oppslaga vi har
sett rundt om i aviser no. Vi treng ei god utdanning, med godt kvalifiserte
sjåførar, slik at både pasientar og andre som brukar drosjetenester,
kan føle seg trygge og vere sikre på at dei kjem seg fram dit dei
skal, både trygt og godt.
Vi i Senterpartiet meiner at vi har kome eit
godt stykke på veg no gjennom det arbeidet som har vore gjort. Men
vi er ikkje i mål, og vi ønskjer å samarbeide tett med næringa og med
folket som har bruk for drosjenæringa i framtida, slik at det skal
verte endå betre for drosjene både i byene og på landet.
Presidenten [20:05:31 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sakene nr. 16 og 17.
Votering, se fredag 13. juni