Stortinget - Møte mandag den 16. juni 2025 *

Dato: 16.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 455 S (2024–2025), jf. Dokument 8:249 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 17 [12:50:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth om mer effektiv skadefelling av rovvilt (Innst. 455 S (2024–2025), jf. Dokument 8:249 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Dette gjelder et forslag fra Senterpartiet om mer effektiv skadefelling av rovvilt. Ifølge forslaget mener man at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig handlingsrom for raskt uttak av rovvilt, og man foreslår flere tiltak for å få det til, med stående fellingstillatelser, flere tekniske hjelpemidler, helikopter og droner.

Komiteen merker seg at forslaget vil føre til en betydelig utvidelse av adgangen til å felle rovvilt også i situasjoner hvor det ikke foreligger akutt skade, og det vil i praksis kunne endre dagens balanse mellom rovviltforvaltning og beiteinteresser. Flertallet i komiteen mener at denne ekstra effektive skadefellingen først vil være forbeholdt – og med de virkemidlene man har i dag – Statens naturoppsyn, og at det å gjøre disse endringene som Senterpartiet foreslår, vil utfordre både sentrale rettsprinsipper, den todelte målsettingen og også verneforpliktelser etter Bernkonvensjonen.

Statsråden viser i sitt svar til at det har vært en positiv utvikling når det gjelder reduksjon i tap av sau og lam til rovvilt, men at den ikke er like stor når det gjelder tamrein.

Forslagsstillerne foreslår også å åpne for jakt på kongeørn, noe vi ikke har hatt tidligere, der statsråden også viser til at det ikke er dokumentert at uttak vil ha noen tapsreduserende effekt.

Jeg går utfra at Senterpartiet kommer til å legge fram sine forslag. Fra venstres side kommer vi ikke til å støtte noen av disse. Vi mener at vi har et effektivt uttak i dag. Statens naturoppsyn gjør sin jobb. Det gis også raske fellingstillatelser når det er tap, og vi mener at det er slik det bør være. Vi har en profesjonell miljøforvaltning, og den todelte målsettingen har vist seg å virke ved at tap, særlig av sau, er halvert de siste ti årene. Vi har et system som virker tilfredsstillende, som det er i dag, og vi trenger ikke noen større endringer på det.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet mener at rovviltpolitikken må være i tråd med de klare føringene som ble lagt av Stortinget i rovviltforlikene i 2004 og 2011. Disse forlikene slo fast en todelt målsetting. Vi skal sikre bestander av store rovdyr, men vi skal samtidig legge til rette for en aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene. Det betyr å sikre en levedyktig beite- og reindriftsnæring og trygghet for dem som arbeider innenfor disse næringene.

Gang på gang ser vi at denne balansen ikke blir fulgt opp i praksis. Tapene til rovvilt er store, og mye skjer i beiteprioriterte områder. Det er stikk i strid med det rovviltforliket sier. Når rovviltforliket slår fast at rovdyr som representerer et skadepotensial, ikke skal være i beiteområdene, må det også bety noe.

Senterpartiet mener viltforvaltningen i for liten grad etterlever de prinsippene som Stortinget har blitt enige om. Vedtakene blir ofte overprøvd, vedtakene blir trenert, og resultatet er at det sjelden gis skadefellingstillatelser som faktisk medfører at en får tatt ut skadegjørere i ulike deler av landet. Det gjør igjen at beitebrukere og reindriftsutøvere mister dyr, de mister tillit, og de mister trua på systemet.

Skadefelling skal være et effektivt virkemiddel for å ta ut rovvilt som gjør skade. Der finnes det i dag et stort forbedringspotensial. Vi vet at tillatelsene kommer sent, at det tar lang tid å få det anket og klagebehandlet, og at metodene som er tillatt, er for begrensede. Noen av oss vil si at de rett og slett er for gammeldagse. Mange opplever det vanskelig å gjennomføre fellingsoppdrag innenfor de rammene som er gitt. Her trengs det endringer både i regelverket og i praksis.

Senterpartiet mener at hvis en skal oppfylle det som står i rovviltforliket, må en åpne for mer effektive fellingsmetoder, med bruk av helikopter, snøscooter eller ATV dersom det er nødvendig. Når et skadefellingsvedtak først er gjort, må det også kunne følges opp på en måte som sikrer den effektiviteten og den raske måloppnåelsen som er nødvendig.

Hvis vi skal klare å stå ved den todelte målsettingen om både rovvilt og aktiv bruk av utmark, må uttakene i beiteprioriterte områder skje raskere og mer effektivt enn det vi ser i dag. Det handler om respekt for de forlikene Stortinget har inngått, men det handler også om dyrevelferd, og det handler om folk som lever med den utryggheten og den belastningen som rovviltkonfliktene skaper for dem, hele vår-, sommer- og høstsesongen igjennom.

Senterpartiet ber derfor regjeringen komme tilbake med forslag til regelendringer som tydeliggjør og styrker oppfølgingen av rovviltforliket, som gjør at en får en bestandsregistrering av kongeørn. For oss handler dette om å se de menneskene som lever med dette problemet, og om å skape forutsigbarhet om at Stortingets vedtak faktisk blir fulgt opp i praksis.

Med det tar jeg opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Rovvilt skaper årlig store utfordringer for mange næringsaktører innenfor beite- og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovvilt. De opplever at systemet rundt skadefelling går tregt, at det er lite effektivt, og at rovviltforliket ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Når man ser på tap til fredet rovvilt, ser man at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i prioriterte beiteområder, til tross for at rovviltforliket sier at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial, i disse områdene.

Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygger på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene for levende lokalsamfunn. Det innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt. Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte områder. Viltforvaltningsmyndighetene følger ikke i tilstrekkelig grad opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger har de måttet overprøves fra politisk hold. Det er derfor behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket.

Skadefelling skal sørge for at rovviltet som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt, slik at dyrelidelser og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne og reindriftsutøverne unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen, noe som bl.a. skyldes at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark.

Det finnes mer effektive fellingsmetoder enn dem som er lov å bruke i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøscooter, ATV osv., må det være særskilt bestemt av myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Slike metoder bør tillates for å gjøre skadefellingen mer effektiv.

For å følge opp intensjonen i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig. Derfor er også Fremskrittspartiet med på forslagene fra mindretallet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er viktig å ha et godt system med høy beredskap og rask responstid ved akutte skadesituasjoner. Dette er det arbeidet mye med, og jeg mener systemet vi har på rovviltfeltet, fungerer godt.

Rovviltforvaltningen måles ofte opp mot skadeomfanget på beitedyr. Jeg mener tapstallene for sau bekrefter at forvaltningen har lyktes godt. Fra 2007 er rovviltskadene mer enn halvert og utgjør i dag mindre enn 1 pst. av sau og lam sluppet på beite, eller om lag 17 pst. av det totale tapet på utmarksbeite. At enkelte rammes hardt, tar jeg på alvor, og vi skal alltid jobbe for å bli bedre, men den generelle utviklingen er positiv.

Reindriften står overfor flere større utfordringer, som bl.a. klimaendringer og arealtap. Rovvilt er også en tydelig utfordring, og det følges opp gjennom bl.a. tiltakspakken regjeringen la fram i 2023.

I mitt brev til komiteen har jeg vurdert de syv forslagene i saken. Jeg vil trekke fram tre sentrale poenger. Effektiv skadefelling er et arbeid som er viet stor oppmerksomhet over lang tid. Kursing, trening, godtgjøring, hunder, viltkamera, saksbehandlingsfrister, veiledning og styrking av Statens naturoppsyn er eksempler på tiltak. I mange tilfeller gjennomføres skadefelling i dag svært effektivt. Samtidig må vi være så ærlig å si at det ikke er realistisk å forvente at det alltid skal lykkes umiddelbart.

Forbud mot enkelte metoder ved jakt og felling er ikke ubegrunnet. Selv i situasjoner der det er fare for skade på beitedyr, må også hensyn til allmenn sikkerhet, etikk, dyrevelferd, økonomi og annen negativ påvirkning vurderes. Derfor mener jeg at dagens regelverk, der myndighetene etter konkrete vurderinger kan gi dispensasjoner til bruk av virkemidler som i utgangspunktet ikke er tillatt, er det mest hensiktsmessige.

Avslutningsvis vil jeg også peke på at det er forslag her det ikke er hjemmel til å gjennomføre. Stående fellingstillatelser på bjørn og ulv, f.eks., vil ikke kunne gjennomføres fordi utgangspunktet er at forsettlig dreping av disse er forbudt, og at det er nødvendig med konkrete vurderinger av unntaksvilkårene før felling eventuelt tillates.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: Statsråden sa i sitt innlegg at vi ikke kan regne med at vi alltid skal lykkes, men jeg mener det er vår plikt å legge til rette for at vi skal lykkes i flest mulig tilfeller. Det skjer ikke i forvaltningen i dag. Vi har fått nyheter fra Finnmark de siste ukene, der det har vært enorme tap i reinflokker, til og med når man har samlet dem og gjerdet dem inn for å unngå rovdyrangrep. Det har gått ikke dagevis, men uker får man har fått fellingstillatelse. Tenker statsråden at det er akseptabelt at det ikke øyeblikkelig blir gitt fellingstillatelse når det er tap av titalls dyr? Hva vil statsråden eventuelt gjøre for å bedre den situasjonen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er helt enig i at vi skal ha effektiv behandling av søknader der det er akutte hendelser. Der har vi også tydelige og strenge saksbehandlingsfrister, om maksimalt tre dager. De skal underliggende myndigheter forholde seg til når det er snakk om akutte hendelser. Normalen er heldigvis ikke at det tar uker eller for den saks skyld de tre dagene som er saksbehandlingsfristen, men at det skjer i løpet av minutter, kanskje timer, per telefon, så lenge de nødvendige opplysningene foreligger. Det vil alltid finnes enkelteksempler der man ikke har vært god nok. Der er jeg helt enig med representanten. Vi skal alltid jobbe for å bli bedre. Regelverket skal følges. Det er en forventning jeg selvfølgelig har, og som jeg i tillegg er opptatt av å kommunisere tydelig og jevnlig. Det skal folk vite, sånn at vi får effektive fellinger der det skjer akutte hendelser.

Heidi Greni (Sp) []: Så til spørsmålet om kongeørn, for jeg opplever statsrådens svar til komiteen som at han finner situasjonen håndterbar når det gjelder kongeørn, at det i tråd med rovviltforliket, og at det er en situasjon vi kan leve med. Reindriften, spesielt, er enormt plaget med den stadig økende kongeørnbestanden. Vi ser også at kongeørnen blir mye mer aggressiv og trekker seg nærere folk. Tapet i enkelte flokker er på titalls prosent, og kongeørnen sitter og venter til simla kalver, og tar kalven. Reindriften har meldt tilbake i år etter år at dette er et økende problem. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at disse tapene bare fortsetter?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første: Jeg har stor respekt for alle som opplever tap, enten det er til kongeørn eller andre typer rovdyr. Det er jeg opptatt av at vi skal ha en mest mulig effektiv politikk for å gjøre noe med, samtidig som vi treffer godt på den todelte forvaltningen som ligger til grunn for selve rovdyrforliket.

Samtidig må vi være opptatt av å ha en politikk som er effektiv, og som faktisk virker. For eksempel gir ikke bare å ta ut kongeørnindivider i seg selv nødvendigvis noen dokumentert god effekt for å få gjort noe med de tilfellene der man opplever at kongeørn tar beitedyr eller rein, sånn jeg har forstått det. Det er klart at det er et område hvor det er mer krevende å få effektive fellingstillatelser og få identifisert det dyret som kan være et problemdyr, men der må vi f.eks. være opptatt av hvordan vi over tid kan bruke teknologi for å sørge for at forvaltningen blir så effektiv som mulig.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg håper statsråden ikke tror det er mulig å identifisere hvilken ørn i en flokk på en ti–tolv ørn som har tatt det dyret som ligger på bakken. Det er, som alle vet, en teknisk umulighet. Der er vi jo nødt til å regulere bestanden, sånn at det blir levende både for reindriften og for beitenæringen. Det er klart at vi når vi har fredet kongeørnen i over 50 år og den ikke har noen naturlige fiender, så vidt jeg vet, vet vi jo hva som skjer med utviklingen. Burde det ikke nå være på tide å ha en nøye bestandsregulering av kongeørn og vurdere å oppheve fredningen, sånn at vi kan få til en sameksistens mellom kongeørn, beitenæring og tamreindrift? Vi ser også at de kongeørnflokkene som er i mitt område og mange andre plasser, har blitt betydelig mer aggressive. Er ikke det et tegn på at bestanden nå har blitt for stor?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som jeg var inne på i mitt svar i stad, er jeg opptatt av at politikken vi gjennomfører, faktisk må virke på det vi er opptatt av å få gjort noe med. Hvis det er det vi er bekymret over – og det er det grunn til å være bekymret over en del steder der vi skal være opptatt av en effektiv forvaltning – må vi sørge for at vi tar ut potensielle skadevoldere. Det er jo ikke et mål å ta ut kongeørn i seg selv, det er problematikken for visse dyr som man eventuelt vil til livs. Det er der jeg sier at med den kunnskapen jeg oppfatter vi har i dag, er det ikke nødvendigvis effektivt å ta ut dyr bare for å ta ut dyr, for å ta ned tapsproblematikken. Der mener jeg vi må se på andre grep som man eventuelt kan ta, for å sørge for at vi forvalter på en måte som gjør at tapstallene blir lave som mulig.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har en stabil bestand av kongeørn. Den er der den naturlig skal være. Vi ville vært det eneste landet i verden som begynte med uttak av og jakt på kongeørn. Det er ingen andre som gjør. Når det gjelder annen forvaltning av rovvilt, har jo vi et mye strengere lovverk enn resten av Europa, med bestandsmål som defineres som maksmål av flertallet i Stortinget, og med betydelige mengder uttak og lisensfelling.

Spørsmålet mitt er: Rett før jul hadde Bernkonvensjonens stående komité åpnet sak mot Norge der vi fikk sterk kritikk for norsk ulvepolitikk og for at den også er i strid med Bernkonvensjonen. Hvordan følger statsråden opp den kritikken fra Bernkonvensjonen, og vil vi få endringer for å være i tråd med konvensjonen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for spørsmålet. Dette har jeg i og for seg svart representanten på tidligere. Jeg er opptatt av at vi skal følge de forpliktelsene som Norge har. Jeg opplever at vi har vært opptatt av tydelige å kommunisere hvordan Norge forvalter, og at vi mener at vi forvalter i tråd med det som er de forpliktelsene som gjelder etter Bernkonvensjonen.

Man kan fra ulike sider av Stortinget være uenige i om den forvaltningen vi har i dag, er for streng, for liberal, eller om vi bør gjøre ting på en annen måte. Det har jeg respekt og forståelse for, og det er noe av det som det er viktig at vi diskuterer her i salen, jevnt og trutt, på bakgrunn av den kunnskapen vi har. Men jeg forholder meg til det lovverket som Stortinget vedtar, og de bestillingene jeg får fra Stortinget, f.eks. føringen knyttet til hvordan den todelte forvaltningen skal se ut, med bestandsmål som en veldig viktig rettesnor. Det er veldig tydelig uttrykt fra denne salen, og det er også det som er hovedutgangspunktet for måten vi forvalter rovdyrene på i Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på 3 minutt.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: I Oppland som i det meste av landet har beitesesongen nå startet. Det har vært tidlig vår, og nyfødte lam, kalver og kje er nå ute i utmarka. Altfor mange av disse dyrene kommer aldri tilbake igjen. Mens det finnes et rovviltforlik og klare bestandsmål, er virkeligheten for mange beitebrukere at systemet ikke fungerer. Tapene fortsetter, tiltakene kommer for sent, og tilliten til forvaltningen svekkes.

Oppdaterte tall fra Rovdata viser at det er vekst i bestanden av jerv, gaupe og bjørn. Tallene for jerv ligger hele 50 pst. over det bestandsmålet Stortinget har satt. I fjellområdene i Oppland meldes det nå om usedvanlig mange observasjoner av kongeørn. Mange bønder står maktesløse, og de står alene.

Senterpartiet har vært tydelig over tid. Da vi satt i regjering, fikk vi bl.a. på plass flere tiltak for å ha effektive uttak av jerv, bl.a. styrket bruk av hiuttak og jervebåser. Det ga resultater. Men tallene viser at det fortsatt ikke er nok. Det er behov for nye grep og bedre gjennomføringsevne i skadefellingen. Derfor har vi fremmet forslag om raskere og mer effektiv skadefelling, med bruk av virkemidler som faktisk fungerer. Vi har foreslått stående fellingstillatelser i beiteprioriterte områder, teknologiske hjelpemidler, bedre bruk av fellingslag og at kommunene må få bruke de samme metodene som SNO. Vi har også bedt om at bestandsestimatet for kongeørn kommer årlig, fordi dagens femårsintervaller er altfor sjelden når utfordringene øker.

Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg engasjerer meg i rovdyrpolitikken. Svaret er enkelt: Det handler om mer enn rovdyr alene, det handler om hvordan vi skal bruke naturen vår, og om å finne den reelle balansen mellom bruk og vern. Jeg har selv fått lov til å ha ansvaret for dette som statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Jeg vet hvor krevende det er, men også hvor viktig dette arbeidet er. Det handler om matberedskap, det handler om hvor viktig det er å produsere mat i hele landet, og det handler om dyrevelferd, både for husdyr i beiteområder og for rovvilt, som må forvaltes på en bærekraftig måte. Da kan vi ikke fortsette å ofre beitenæringen og reindriften for en forvaltning som i praksis ikke følger opp Stortingets vedtatte politikk.

I Oppland er det mange som spør seg om det er mulig å satse videre. Noen har allerede gitt opp. Det gjør noe med hele lokalsamfunn, og det gjør noe med vår evne til å trygge verdikjeder i en mer urolig verden. Rovviltpolitikken må også fungere i praksis – for folk, for dyr og for beredskapen vår.

Trine Fagervik (Sp) []: Intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder er det dessverre veldig få i mitt eget hjemfylke som kjenner seg igjen i. Det er helt nødvendig med tiltak for så raskt og effektivt som mulig å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, hvis vi skal ivareta beitenæringen og reindriftsnæringen i nord i framtiden.

Da jeg var på reise i Nordland i forrige uke, besøkte jeg Finn og Ragnhild i lag med ordføreren i Hamarøy. De, i lag med mange andre bønder i Nordland, har allerede store tap i år. Mens vi var på besøk der, fikk ordføreren dagens andre telefon fra en sauebonde i bygda om ytterligere tap – tap der skadene var så store at det ikke kunne bekreftes hva slags rovdyr som hadde vært på ferde. Det var, ifølge bøndene, en helt vanlig konklusjon.

Det er bemerkelsesverdig at det er så stor avstand mellom reindriftens, beitenæringens og faglagenes virkelighetsforståelse og ministeren og flertallet i komiteen på akkurat dette området. De som daglig står i dette, har en helt annen opplevelse enn det vi kan lese i f.eks. svaret til ministeren. Bare i Nordland er det registrert 19 jervekull, og nå er det nettopp bekreftet ytterligere ett i Hattfjelldal. 19 kull er nesten dobbelt så mye som et allerede altfor høyt bestandsmål i fylket. Det er uholdbart for beitenæringen, som nå sender små lam rett i rovdyrkjeften. På veggen hjemme i Hamarøy hadde Finn og Ragnhild plaketter som anerkjente mange års levering av kvalitetskjøtt. Det er altså dette vi serverer rovdyrene i Nordland. Dette gjør at flere velger å avslutte driften, fordi de ikke klarer belastningen med de store tapene og all innsatsen som legges i gårdsdriften gjennom året og som ikke tas på alvor i oppfølgingen av den todelte målsettingen Stortinget har vedtatt.

Det er tatt ut altfor lite jerv, og jerv er vanskelig å ta på skadefelling. Vi trenger derfor alle disse virkemidlene for skadefelling som Senterpartiet nå har foreslått. Når gaupa vandrer rundt i boligfeltet midt på lyse dagen og videre tar beitedyr inne på gårdstunet, er det noe med denne forvaltningen som ikke henger på greip. Det er nettopp derfor det er så viktig å få vedtatt disse forslagene som Senterpartiet har fremmet, og det er ufattelig leit at vi ikke får gjennomslag. Jeg frykter at flere bønder velger å avslutte nå, etter nok en blodig vår og mangel på oppfølging av vedtak. Det er trøbbel for matproduksjonen i nord, for det er også beredskap.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må ha ordet litt til slutt her også. Som jeg sa, er det ingen tvil om at bortsett fra for kongeørn, hvor bestanden er naturlig i Norge, er det ingen land i Europa som har en sterkere og strengere rovdyrforvaltning enn Norge, som setter et tak for hvor mange man skal ha. Vi har ikke et minimumsbestandsmål. Å se om vi klarer å ha en større bestand uten at det øker problemene, vil være den normale måten å gjøre dette på, men så setter man som mål et makstak for rovdyr.

Ja, det er selvfølgelig sånn at vi har bønder som har problemer med tap av beitedyr til rovvilt. Det har vi i Norge, men vi må ha med hele bildet. Nå vet jeg ikke om det er 1,8 eller 2 millioner sau som slippes på beite i Norge i løpet av et år, og det er vel litt over 100 000 av disse som blir borte. De som blir tatt av rovdyr, er en liten del av dem. Det er vel 15 000–20 000. Det kan godt hende jeg har feil tall, men likevel er dette halvert i de siste årene. Det er altså en bedre situasjon nå enn det det var tidligere. Politikken virker, og det blir feil å si at rovviltforlikene ikke har hatt noen betydning. Jo, det har hatt betydning. Den todelte målsettingen har fungert gjennom at tap til rovdyr har blitt redusert.

Man er klar over at når det gjelder reindriften, har det vært vanskeligere. Der er ikke reduksjonen like stor. Den er mer marginal, men så er jo også da rovviltbestanden i tamreinområder holdt nede, så det er lavere der. Jeg vil jo si fra Venstres side at hvis vi hadde tillatt f.eks. jerv i andre områder hvor den ikke ville vært i konflikt med beitenæringen, så ville også dette vært noe som kunne påvirke bestandsmålene som man har i reindriftsområder. Det er fullt mulig å ha økte bestander uten å få økte problemer og gjøre dette med en forvaltning hvor vi også bedre kan ivareta beitenæringen. Jeg synes at det i denne diskusjonen blir påstander som fortjener å imøtegås.

Heidi Greni (Sp) []: Forrige taler hadde mange påstander som virkelig fortjener å bli imøtegått. Det var en påstand om at det kanskje var 20 pst. som ble tatt av rovdyr, og at resten av tapene hadde helt andre årsaker. Han sa ingenting om at de aller fleste andre årsaker er forårsaket av rovdyr, selv om de ikke er den direkte skadegjører. Hvorfor er det så mange færre som brekker beina eller legger seg på rygg i områder uten rovdyr, kontra i områder med stort rovdyrpress?

For noen år siden var det en gårdbruker hos oss som mistet fire kuer. Den siste ble hengende på kanten av et bekkefar med knekt rygg, og man greide å bevise at det var bjørn som sto bak. Man måtte gå til rettssak for å få erstatning. De andre kuene var selvsagt blitt jaget uti av bjørnen og strøk med da de landet i bekkefaret. Det var ikke fordi de var dårlig til beins, det var fordi de hadde en bjørn i hælene. Slik er det også med sauer som blir liggende på rygg. Beiter de fredelig i beiteområdet, er det svært lite skader på sauene. Er de urolige på grunn av rovdyr, er det en enorm økning i det man kaller skader av andre årsaker.

Når det gjelder reindriften og kongeørnbestanden, vet vi nå at det at kongeørnbestanden er så stor i mange samiske beiteområder, er en stor trussel mot våre forpliktelser til å legge til rette for tamreindrift og samisk kulturutøvelse. Som jeg sa tidligere: Ørnen sitter på ryggen av simlen og venter på kalven, og man har ingen mulighet til å holde den unna. Det kan ikke være slik at hvis vi skal gjøre noe med ørnebestanden, må vi bevise hvilken ørn som har vært nedpå, for det finnes ikke noen ørn som er vegetarianer. Det er, så vidt jeg vet, et helt ukjent fenomen. Så når ørnen sitter på ryggen til simlen, er det rett og slett fordi den har tenkt å ta kalven når den blir fødd. Det tror jeg vi bare kan slå fast, og så håper jeg det er enighet om det her i salen.

Forrige taler sa at det er fullt mulig å øke rovdyrbestandene i Norge uten at det går ut over beitenæringen. Han skrøt over at tapet av sau hadde gått ned. Selvfølgelig går tapet av sau ned i de områdene det er forbud mot å holde sau, og der det er fullstendig umulig å drive med beitedyr på grunn av rovdyrpresset. Når sistemann legger ned i Lierne, vil tapet til rovdyr bli null, men jeg vil ikke si at det er positivt. Jeg vil tvert imot si at det er fryktelig negativt for norsk matproduksjon.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg kommer nå rett fra Finnmark, og der pågår det ganske stygge ting. Man har mistet rundt 80 dyr i Karasjok. Det skjer i et område som staten har satt av for å få til trygge fødsler for reinkalver. Det har vært meldt fra om det som skjer. Jeg tror man har mistet ca. ti dyr per døgn. Ingenting skjer. Man har fått skadefellingstillatelse, men det er ikke bare å finne disse dyrene.

Jeg vet ikke om statsråden har snakket om dette, men det jeg lurer på, er: Hva kan man gjøre for å avhjelpe en slik situasjon som den vi har nå i Finnmark? Er det ikke mulig å få stoppet dette? Nå er det observert flere bjørner, og det er som sagt noe som pågår nå. Jeg vil gjerne høre om statsråden har tenkt litt på hva han har tenkt å få til når det gjelder dette. Har han bare tenkt å vente og se om det kanskje ordner seg? Jeg tror det hadde vært veldig lurt om statsråden hadde tatt seg en tur til Karasjok.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel