Stortinget - Møte tirsdag den 17. juni 2025 *

Dato: 17.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 488 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [10:08:11]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om Program for felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet (Innst. 488 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til 6 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) []: Jeg trodde saksordføreren skulle være her, men han får eventuelt komme senere.

Jeg mener at komiteen har gått grundig inn i saken gjennom omfattende brevskriving med statsråden i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og gjennom en åpen kontrollhøring 12. mai. Jeg gir i mitt innlegg da uttrykk for Arbeiderpartiets synspunkter i saken.

Vi mener saken er godt belyst, og vi har fått gode svar som gir grunnlag for å si at det har vært jobbet grundig og godt i departementene i mange år for å sikre at departementsfellesskapet får en sikker og funksjonell IKT-løsning. Jeg synes særlig at komiteens høring ga svært oppklarende informasjon, og jeg vil takke alle som deltok der og bidro til det. Jeg synes særlig tidligere statsråd Bjørn Arild Gram og statsråd Karianne Tung i høringen ga veldig gode, opplysende svar som gir grunn til å føle at dette er under god kontroll.

Arbeidet med den nye IKT-plattformen startet allerede i 2017, med konseptvalgutredning og forprosjekt. Kvalitetssikring fant sted i 2022, og Stortinget fastsatte da en kostnadsramme. Sommeren 2023 skjedde det noe som fikk store konsekvenser for prosjektet. Et dataangrep mot eksisterende plattform ble oppdaget internt hos DSS, og planene for hele prosjektet måtte endres. Det opprinnelige målbildet var ikke mulig å gjennomføre, og en ny løsning måtte utredes og kvalitetssikres.

Det er bra at vi tar lærdom av konkrete hendelser. Selv om vi selvsagt skulle vært dataangrepet foruten, er det bedre å endre planene når sånt skjer, framfor å gå videre med en løsning man ikke lenger ser på som sikker.

Den opprinnelige planen fra 2017 var å bruke Forsvarsdepartementets tonivåløsning for den nye plattformen, men allerede høsten 2021 gjennom arbeidet med kvalitetssikringsarbeidet gikk man bort fra dette og valgte en privat, lukket sky som ny løsning. Man gikk videre fra en modell som utelukkende baserte seg på Forsvarsdepartementets tonivåløsning til en variant der Forsvarsdepartementets løsning skulle brukes på gradert materiale, og at kommersielle leverandører skulle levere en ny ugradert plattform som også skulle være sikkerhetsgodkjent.

Jeg vil understreke at det alltid i IKT-leveranser til det offentlige må skje vurderinger knyttet til sikkerhet og brukervennlighet.

I arbeidet med ny IKT-plattform for departementene ble det konkludert med at det ville vært en dårlig løsning om alt skulle basere seg på samme sikkerhetsnivå som behandling av gradert materiale. Det ville vært lite hensiktsmessig og lite brukervennlig, og jeg tror det var en klok beslutning å endre målbildet.

Arbeiderpartiet har gjennom behandlingen av saken og ikke minst gjennom det som kom fram på høringen, konkludert med at Stortinget har fått den informasjonen som har vært nødvendig for at Stortinget har kunnet gjøre jobben sin.

Bruken av eksterne konsulenter har også vært et viktig tema. Det er bra at det ble tatt affære da det viste seg at rammeavtalen for konsulentkjøp var oversteget. Nå er konsulentbruken et tema Riksrevisjonen ser nærmere på. Vi må se hva som kommer fra Riksrevisjonen før vi kan konkludere.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Dette er en viktig sak. Den handler om sikkerheten i departementenes datasystemer og om hvordan vi bruker fellesskapets penger når vi skal bygge opp nye digitale løsninger i staten.

Senterpartiet mener at det er helt avgjørende at vi har trygg styring og god kontroll når vi setter i gang store IKT-prosjekter. Det er også viktig at vi ikke trekker forhastede slutninger før vi har fått alle fakta på bordet. Flertallet i komiteen, som vi i Senterpartiet er en del av, mener det er for tidlig å si om alle beslutninger har vært godt nok utredet, og om Stortinget har fått all informasjon det burde fått underveis. Derfor mener vi det er klokt å vente på Riksrevisjonens grundige gjennomgang før vi tar stilling til om det bør rettes kritikk, og i så fall hvor sterk den kritikken skal være.

Vi vet at kontroll med bruken av konsulenter kommer til å bli et sentralt tema i Riksrevisjonens arbeid, og det er bra. Det har vært brukt mye penger her, og det må vi se nærmere på. Samtidig er det viktig å få fram at regjeringen faktisk har informert Stortinget underveis. Det står bl.a. i statsbudsjettet fra Forsvarsdepartementet for 2023–2024, og det er også blitt redegjort for i møter og høringer. I tillegg har både tidligere statsråd Gram og nåværende statsråd Tung forklart hvordan sikkerheten har vært vurdert gjennom hele prosjektet. Den vurderingen har bl.a. tatt utgangspunkt i at løsningen må godkjennes av NSM, som er fagmyndighet for sikkerhet.

Det har blitt stilt spørsmål ved hvorfor regjeringen valgte å gå bort fra den modellen som Solberg-regjeringen la opp til, men faktum er at den modellen ble stoppet av en ekstern kvalitetssikrer som Solberg-regjeringen selv hadde hyret inn. Det viser at det var gode grunner til å velge en annen vei.

Så må vi ikke glemme at angrepet som rammet i 2023, kom fra en svært avansert og ressurssterk aktør. Den utnyttet en såkalt nulldagssårbarhet, noe det er nesten umulig å beskytte seg fullt mot. Det var DSS selv som oppdaget hullet, varslet leverandøren og fikk det tettet. Det viser at vi har viktig kompetanse i egne fagmiljøer, og det er noe vi må ta vare på og styrke videre.

Når det gjelder sikkerhetsnivået, handler det om å finne balansen. Det er ikke nødvendigvis sånn at høyest mulig sikkerhet alltid er det beste. Plattformen som vi snakker om her, skal ikke håndtere gradert informasjon. Den skal brukes til det som er ugradert, men fortsatt viktig å beskytte. Derfor må vi ha en løsning som er trygg, og som også fungerer godt i hverdagen for departementene.

Komiteens høring har gitt oss nyttig informasjon, men for å trekke de endelige konklusjonene må vi ha hele bildet. Det får vi først når Riksrevisjonen er ferdig med sitt arbeid. Senterpartiet vil følge saken nøye videre. Vi ønsker trygghet, kontroll og langsiktighet i statlige IKT-prosjekter, og vi ønsker en digital infrastruktur som bygger opp under tilliten til staten og til demokratiet vårt.

Statsråd Karianne O. Tung []: La meg starte med å minne om hvorfor man siden 2011 har jobbet for å samle IKT-miljøene til departementene og regjeringen. Felles IKT-programmet skal gis Statsministerens kontor, alle departementene, Norges utenriksstasjoner, Departementenes digitaliseringsorganisasjon og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon en ny, sikker og moderne IKT-plattform og en ny felles organisasjon som samler IKT-kompetansen i departementene. Gjennom dette arbeidet vil vi kunne balansere hensynene med sikkerhet og kraften som ligger i moderne digitale verktøy, på en ny måte.

Fram til nå har departementet hatt fire ulike IKT-organisasjoner med fire helt separate IKT-plattformer. Det er verken effektivt eller økonomisk, men det er først og fremst ikke sikkert nok. Ved å samle disse plattformene sikrer man en trygg og moderne digital plattform mellom departementene. Programmet har eksistert over flere år, men fram til 2021 var arbeidet preget av interne uenigheter og lite framgang. Da denne regjeringen tok over, etablerte vi programmet og fikk arbeidet på rett kurs.

Vi har oppnådd to milepæler. For det første har vi endelig fått samlet departementenes IKT-miljøer i en virksomhet: Departementenes digitaliseringsorganisasjon – DIO. For det andre signerer DIO i disse dager kontrakter med leverandørene for å få etablert den nye plattformen.

Det gis inntrykk av at målene til programmet har endret seg underveis i gjennomføringen. Det er feil. Målene har stått fast, men målbildet for hvordan målene skal nås, har endret seg. Endringene skyldes særlig det alvorlige dataangrepet sommeren 2023, men også anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer og nye teknologiske forutsetninger. Endringene har vært mulige på grunn av stram styring og en smidig arbeidsmetodikk etter anerkjente prosjektmetoder.

Denne regjeringen har hele veien vært opptatt av å styre programmet på en god måte, gjennom programstyret med tett involvering fra toppnivå i departementet, og vi har sørget for forankring i regjeringen ved viktige avgjørelser underveis, og Stortinget har blitt informert i de ordinære budsjettprosessene på egnet måte. Jeg er derfor ikke enig i at Stortinget ikke har blitt godt informert.

Litt om endringene i målbildet. Forrige regjering tok en prinsippbeslutning om å bruke Forsvarsdepartementets to-nivå-plattform som utgangspunkt for en felles IKT-løsning. Jeg vil påpeke at det kom tydelig fram i høringen at en løsning basert på Forsvarsdepartementets plattform ville ha gjort at man ikke kom til å nå målene som var satt for programmet. Forsvarsdepartementets plattform har et sikkerhetsnivå som ville ha satt store begrensninger for effektiviteten, samhandling og utvikling av nye løsninger til departementene. Denne regjeringen tok derfor beslutningen om å anskaffe løsninger i markedet og delvis gjenbruk av enkeltkomponenter fra tidligere plattform. Så skjedde dataangrepet sommeren 2023, som gjorde ombruket umulig. Derfor ble målbildet igjen endret høsten 2024.

I innstillingen kritiserer representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet de sikkerhetsvurderingene som er gjort, og som ligger til grunn for de retningsvalgene som programmet har tatt. Her vil jeg understreke at komiteen i sitt arbeid har fått liten innsikt i hvilke sikkerhetsvurderinger som er gjort, all den tid komiteen ikke ønsket en lukket høring hvor disse kunne blitt utdypet.

Når det gjelder den nye felles IKT-plattformen, skal denne ha et riktig sikkerhetsnivå basert på de faktiske behovene til departementene og regjeringen.

Pressemeldinger og tall fra SSB er ikke statshemmeligheter. Sikkerhetsnivået skal være tilpasset de verdiene som skal beskyttes.

For å oppsummere: Etableringen av en ny felles IKT-plattform vil bidra til et sikkert og effektivt departementsfellesskap. Det vil gi oss bedre forutsetninger for å kunne håndtere stadig mer komplekse problemstillinger som krever effektiv samhandling på tvers av sektorer. Programmet har vært godt styrt etter 2021, og det har vært helt nødvendig med endringer i målbildet underveis, særlig på grunn av det alvorlige dataangrepet sommeren 2023, og Stortinget har vært godt informert underveis.

Presidenten []: Ingen har bedt om replikk. Vi går videre på talerlisten.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg tiltrådte som forsvarsminister i februar i år, så mitt ansvar for Program for felles IKT-tjenester til departementsfellesskapet, heretter kalt programmet, er ganske avgrenset i tid. Statsråd Karianne Tung har derfor gitt en innledende og omfattende redegjørelse. Jeg kan supplere med status for programmets arbeid per juni 2025 og veien videre for programmet.

Jeg vil starte med å gjenta målet for programmet: å gi Statsministerens kontor, alle departementene, Norges utenriksstasjoner, Departementenes digitaliseringsorganisasjon, heretter kalt DIO, og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon en felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-plattform.

Programmet har gjennomført arbeidet med etableringen av DIO, som ble etablert 1. januar 2025. Gjennom DIO har vi samlet IKT-miljøene og dermed lagt et solid grunnlag for framover å utvikle og drifte sikre IKT-løsninger som skal understøtte regjeringens arbeid. Vi er nå i dialog med markedet for kjøp og implementering av den nye plattformen.

Gjennom direktøren i DIO vil det inngås økonomisk og juridisk bindende kontrakter for kjøp og implementering av en ny felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-plattform. Etter planen skal det inngås tre kontrakter før sommeren: en kontrakt for støtte til overgang og utfasing av gamle løsninger, en kontrakt for etablering av den nye felles IKT-plattformen og en kontrakt for en fellesavtale for bruk av allmenne skytjenester.

Selve etableringen av den nye plattformen vil starte etter kontraktsinngåelse. Etter at plattformen er etablert, vil vi starte arbeidet med å teste plattformen og overføre data og applikasjoner fra de eksisterende plattformene til den nye. Dette blir en trinnvis prosess før de gamle plattformene kan fases ut.

I Forsvarsdepartementet er det også etablert en ny etat 1. januar 2025, Statens graderte plattformtjenester. Den har som formål å tilby og videreutvikle nasjonale fellestjenester for best mulig gradert digital samhandling for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Virksomheten har ansvar for å levere både nasjonal begrenset plattform og nasjonal hemmelige plattform. Statens graderte plattformtjenester vil, sammen med DIO, levere digitale plattformer og tjenester til departementsfellesskapet på ugradert og gradert nivå.

Det er uvanlig at to statsråder deler ansvaret for et stort prosjekt, her organisert som et program. I min periode som forsvarsminister har det vært et godt og tett samarbeid mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Forsvarsdepartementet i den felles styringen av programmet.

Nå er programmet i en ny fase, gjennomføringsfasen, hvor vi skal anskaffe og etablere den nye felles IKT-plattformen, som skal overtas og forvaltes av DIO. På bakgrunn av dette har digitaliserings- og forvaltningsministeren og jeg i revidert nasjonalbudsjett 2025 foreslått overfor Stortinget å overføre hele ansvaret for eierstyringen og oppfølgingen av programmet, inkludert budsjettmidlene til programmet, fra Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Basert på anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer vil Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet plassere programmet organisatorisk inn i DIO – dette er for å sørge for at programmets leveranser er tett integrert i DIO, som skal overta og drifte den nye plattformen. Jeg forventer at dette styringsgrepet skal styrke styringen av programmet ytterligere ved at det gir klare beslutningslinjer i den kommende fasen med realisering og driftssetting av IKT-plattformen. Forsvarsdepartementet vil fortsette sitt engasjement for å støtte Digitaliserings- forvaltningsdepartementet i den oppgaven.

Presidenten: Ingen har bedt om replikk. Vi går videre på talerlisten, og neste taler er Peter Frølich, som også er sakens ordfører.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): I motsetning til Gandalf kan ikke en saksordfører ankomme akkurat når det passer. Jeg beklager den lille forsinkelsen, og så forsøker vi oss heller på noe så nytt som et avsluttende saksordførerinnlegg.

Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for arbeidet og takke regjeringen for å ha svart på våre mange spørsmål, og ikke minst for å oversende en god mengde dokumentasjon til arbeidet vårt.

For å begynne med konklusjonen: Som alle har fått med seg, har komiteen delt seg i et flertall, som vil avvente undersøkelsene fra Riksrevisjonen, som pågår i dette øyeblikk, og som ventes klare over sommeren. Så har vi et mindretall, som vi hører en del om, som synes at både informasjonen til Stortinget og regjeringens håndtering har vært kritikkverdig, basert på de undersøkelsene vi har hatt.

Jeg skal kort redegjøre for Høyres syn. Det er jo sånn at norgeshistorien har hatt mange stolte øyeblikk, men historikken om offentlige IKT-prosjekter er jo ikke blant dem. Vi hører gang på gang om IKT-prosjekter som drar ut i tid, som ikke kommer i mål, som sprenger budsjetter, hvor konsulentbruken kommer ut av kontroll, og hvor systemene er utdatert og kanskje ikke sikre idet de lanseres. Historien om Departementenes saksbehandlingssystem har dessverre kommet litt inn i det sporet.

Det kunne vært annerledes. Etter årevis med lite fremdrift og progresjon i prosjektet skar Solberg-regjeringen igjennom og besluttet at systemet skulle bygges på FDs tonivåplattform. Det har mange sider, men man vet at det fungerer, det er sikkert, og det brukes hver dag av SMK og av Forsvaret.

Etter en lang rekke bekymringsmeldinger, særlig fra innsiden av prosjektet, men også gjennom gravende journalistikk, ble det klart for oss i Høyre at dette prosjektet hadde en del utfordringer med manglende styring og politisk kontroll. Så ble det klart at noen – på et eller annet tidspunkt – igjen hadde endret dette målbildet vekk fra FDs tonivåsystem og tilbake igjen på et mindre sikkert system, uten at det var «catchet» på Stortinget.

Kontrollsaken var derfor etter vår mening helt nødvendig og har fått avklart en del av historikken i saken. Vi har fått avklart hvem som godkjente skiftet tilbake til den mindre saksbehandlingsløsningen. Det var regjeringen. Vi har også fått avdekket at de på dette tidspunktet etter eget utsagn ikke gjorde noen særskilt vurdering av sikkerhetsrisikoen ved en sånn endring – det til tross for den overhengende faren for at fremmede makter ville forsøke å bryte inn i norske systemer.

Så har vi fått innsyn i noen av de eksterne fagvurderingene som lå bak, da reverseringen ble foretatt. Slik jeg leser dem, er ikke de så entydig positive som regjeringen vil ha det til. De samme fagfolkene advarte tvert imot eksplisitt om at det var høyere risiko for et sikkerhetsbrudd. Før datainnbruddet fremkom det at det var en helt konkret advarsel fra kvalitetssikreren om at det var risiko knyttet til gjenbruk av eksisterende gradert nettverk.

Høringen har heller ikke avdekket at statsråden i regjeringen har foretatt seg noe spesielt basert på den advarselen. Det virker snarere som at regjeringen og statsrådene som vi hadde i høringen, er tilfredse med de valgene som er tatt – til tross for at vi nå kjenner fakta i saken: Systemet ble angrepet, det ble kompromittert, som advarte mot, og som fryktet, med store negative konsekvenser. Det innbruddet har ført til at prosjektet nå er satt betydelig tilbake, og det blir spennende å se hvordan fremdriften skal holdes.

Saken har også belyst omfattende bruk av midler på konsulenter, og det skal følges opp av Riksrevisjonen. Vi har også sett at det har resultert i nye etater. Det kan være på sin plass, og det er vel og bra. Det er beskrevet nye lokaler, datasystemer, administrasjon og grafisk profil og mye som disse pengene har gått til, men vi står altså fortsatt uten et datasystem som virker. Så får historien vise hvordan det hele ender.

Jeg håper at det går bra, og jeg tror vi alle er enige om at det er viktig, men jeg har altså en frykt, basert på det vi har funnet i saken, og det vi vet om denne type prosjekter generelt, om at det kan bli nok et eksempel på et dyrt IKT-prosjekt som havner ut av kontroll.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det var godt at saksordføreren rakk å holde et innlegg i saken.

Å planlegge for morgendagens systemer krever både kompetanse og et godt samspill mellom teknologer, brukere og leverandører, og det krever politisk kløkt. På mange områder ser vi manglende samhandling på tvers av sektorer. Digitalisering skal brukes til å forenkle arbeidsprosesser. Nettopp derfor er det i denne saken også nødvendig å få en felles plattform og et felles fagmiljø for departementene. Sikkerhet er viktig, men det kan heller ikke være til hinder for de oppgavene som skal løses. Omstilling og digitalisering er krevende, men helt nødvendig.

Jeg synes at statsrådene har redegjort godt for prosessen, og jeg er slettes ikke enig med saksordføreren i at det er svake eller feilaktige vurderinger så langt i dette prosjektet. Nasjonale sikkerhetsmyndigheter er på, og de skal til slutt godkjenne de løsningene som kommer.

Så gjenstår det for den neste komiteen å se på når konsulentbruken blir vurdert av Riksrevisjonen.

Statsråd Karianne O. Tung []: Etter å ha hørt saksordførerens innlegg benytter jeg anledningen til å gjenta noen av momentene fra innlegget mitt i sted, for det gis et inntrykk av at målene i programmet har endret seg underveis i gjennomføringen. Igjen: Det er feil. Målene har stått fast, men det som har endret seg, er målbildet for hvordan målene skal nås. Endringene skyldes i hovedsak det alvorlige dataangrepet som var sommeren 2023, men det har også vært anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer og nye teknologiske forutsetninger underveis.

Å gjøre de endringene har vært mulig rett og slett fordi programmet har vært stramt og godt styrt, med en smidig arbeidsmetodikk etter anerkjente prosjektmetoder. Denne regjeringen har hele tiden vært opptatt av å styre programmet på en god måte, både gjennom programstyret og ikke minst gjennom tett involvering av departementene, som har vært representert av toppnivået i departementene. Vi har sørget for nødvendig forankring i regjering og har også underveis holdt Stortinget orientert og informert på ordinære måter.

Det er riktig at det var forrige regjering som tok en prinsippbeslutning om å bruke Forsvarsdepartementets tonivåplattform som utgangspunkt. Jeg har igjen lyst til å påpeke at det under høringen kom veldig tydelig fram hvorfor en løsning basert på Forsvarsdepartementets plattform ikke ville ha ført til at man hadde nådd de målene som var satt opp for programmet. Det er fordi Forsvarsdepartementets plattform har et sikkerhetsnivå som ville ha satt store begrensninger for effektiviteten, samhandlingen og utviklingen av nye løsninger til departementene. Derfor tok denne regjeringen beslutningen om å anskaffe løsninger i markedet og delvis gjenbruke enkeltkomponenter fra tidligere plattform. Den beslutningen var, som også nevnt i høringen, bl.a. basert på at NSM hadde foretatt en penetrasjonstest av det som da var Depnet/U, og de anså det som godt og sikkert.

Jeg har også lyst til å gjenta at i innstillingen kritiserer representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet de sikkerhetsvurderingene som er gjort, og som ligger til grunn for de retningsvalgene som er tatt i programmet. Her har jeg igjen lyst til å understreke at komiteen i sitt arbeid fikk liten innsikt i de sikkerhetsvurderingene som var gjort, all den tid komiteen ikke ønsket en lukket høring, hvor disse sikkerhetsvurderingene kunne ha blitt utdypet.

For å oppsummere: Etableringen av ny felles IKT-plattform kommer til å bidra til et sikkert og effektivt departementsfellesskap som gjør det mulig å jobbe godt på tvers, etter riktig sikkerhetsnivå. Før 2021 var programmet for felles IKT preget av interne uenigheter og lite framgang, men det har vært godt styrt med denne regjeringen, etter 2021. Det har vært nødvendig med endringer i målbildet, og Stortinget har vært informert.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil bare mot slutten av denne debatten påpeke at debatten kan få det til å se ut som om det bare er to posisjoner i komiteen: et veldig trygt forsvar for at alt regjeringen har gjort, er riktig og en veldig klar konklusjon om at her er det ikke riktig. Men komiteens innstilling er ganske tydelig på at i hvert fall flere av partiene har mer en vente-og-se-holdning, og det er rett og slett fordi Riksrevisjonen har varslet at de skal se på dette.

I SV mener vi at høringen ga en del interessant innsikt og tegnet opp utfordringer. Vi er ikke der at vi er klar til å konkludere med at her er det ingen problemer, men vi mener også det er for tidlig å gå så langt i kritikken som saksordføreren gjør. Vi mener det er naturlig at Stortinget nå avventer de undersøkelsene Riksrevisjonen skal gjøre, og så vil det neste stortinget komme tilbake til saken når de undersøkelsene foreligger.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel