Presidenten: Sak nr. 1 er andre gongs behandling av lovsak og gjeld lovvedtak 130.

Under debatten har Tobias Hangaard Linge sett fram sju forslag til lovmerknader på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 4 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

§ 4-3 annet ledd bokstav d skal lyde:

Det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, herunder at det før lovens ikrafttredelse er inngått avtale med grunneier om fremtidig utvinning i området som er rimelig reserve for eksisterende drift, og»

Forslag nr. 2 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 4 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

§ 4-4 annet ledd strykes slik at § 4-4 skal lyde:

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir rett til nødvendig tilgang til og bruk av grunnen for å foreta undersøkelsen. Fysiske inngrep i overflaten av eiendommen krever samtykke fra grunneieren.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 4 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

§ 4-6 tredje ledd skal lyde:

I områder der tiltakshaver har tillatelse til prøveuttak etter § 4-13, gjelder ikke krav om undersøkelsesplan.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 4 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

Ny § 4-10 tredje ledd skal lyde:

Før utløpet av karanteneperioden kan direktoratet beslutte at området skal lyses ut særskilt. Direktoratet skal fastsette en frist for å søke om undersøkelsestillatelse. Vilkårene for tildeling av undersøkelsestillatelse etter § 4-3 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. Direktoratet kan fastsette saklige og objektive kriterier som skal benyttes ved valg mellom flere søkere til det utlyste området.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 12 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

Nytt strekpunkt under § 12-2 bokstav b, slik at § 12-2 bokstav b første strekpunkt skal lyde:

Undersøkelsesrett til statens mineraler med best prioritet regnes som undersøkelsestillatelse etter lovens § 4-3, med varighet på tre år fra lovens ikrafttredelse. Undersøkelser på industrimineraler og lette metaller i samme område krever likevel samtykke fra grunneier de tre første årene etter lovens ikrafttredelse. Krav til undersøkelsesplan i § 4-6 og rapportering etter § 7-2 gjelder fra første søknad om forlengelse etter § 4-8.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 12 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

§ 12-2 k skal lyde:

Direktoratet kan i særlige tilfeller fastsette forlenget frist i denne bestemmelsen bokstav b og f.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under kapittel 12 antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

§ 12-3 skal lyde:

Når loven trer i kraft gjøres følgende endringer i ande lover:

1. I lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. skal § 2 andre ledd punkt 3 og 4 lyde:

3. som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven) § 9-1 første ledd bokstav d og e.

4. som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst når erververen sender søknad om driftskonsesjon etter lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven) §§ 6-2 og 6-3 og driftskonsesjon innvilges.»

Presidenten: Merknadene til lovvedtak 130 er dermed vedtekne. Lovvedtaket, med dei vedtekne merknadene, vil verta sett opp til tredje gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Presidenten: Sakene nr. 2–4 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 132 til og med 134.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs behandling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, frå Sveinung Rotevatn på vegner av Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

• forslag nr. 2, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 4-10 annet, sjette og syvende ledd skal lyde:

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

(6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(7) Verdien av næringseiendom settes til 100 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 100 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 100 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 100 prosent av kurs-verdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 100 prosent av aksjeandelens verdi.

§ 4-12 syvende ledd oppheves.

§ 4-17 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler verdsettes til 100 prosent av skattemessig formuesverdi.

(3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 100 prosent av omsetningsverdien

§ 4-19 oppheves.

§ 4-40 skal lyde:

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 100 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.»

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-17 skal lyde:

§ 6-17. Reparasjon

Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-18 skal lyde:

§ 6-18. Brukthandel

Omsetning av brukte sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-19 skal lyde:

§ 6-19. Solcelleanlegg

Omsetning av solcelleanlegg til bruk i boligsameier, boliger og fritidsboliger er fritatt for merverdiavgift.

Overskriften «II Uttak» flyttes til etter § 6-19. Nåværende §§ 6-17 til 6-19 blir §§ 6-20 til 6-22.

II

Endringene under I trer i kraft 1. juli 2025.»

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 60 forslag. Det er

• forslag nr. 1, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

• forslag nr. 2, frå Heidi Greni på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

• forslag nr. 3, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet

• forslaga nr. 4 og 5, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre og Framstegspartiet

• forslag nr. 6, frå Heidi Greni på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet og Raudt

• forslaga nr. 7–13, frå Heidi Greni på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

• forslaga nr. 14 og 15, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre og Raudt

• forslaga nr. 16–23, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

• forslaga nr. 24–26, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre

• forslaga nr. 27 og 28, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet og Raudt

• forslag nr. 29, frå Heidi Greni på vegner av Senterpartiet

• forslaga nr. 30–47, frå Birgit Oline Kjerstad på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

• forslaga nr. 48–53, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet

• forslag nr. 54, frå Birgit Oline Kjerstad på vegner av Sosialistisk Venstreparti

• forslaga nr. 55–59, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Raudt

• forslag nr. 60, frå Heidi Greni på vegner av Senterpartiet og Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 55, 58 og 59, frå Raudt.

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke kommunesektorens inntekter med minst 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2026.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten til å gi gjeldsslette til flere kommuner på ROBEK-lista og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et maksimalt antall år en kommune skal kunne befinne seg på ROBEK-lista.»

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 56 og 57, frå Raudt.

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at større deler av skatteinntektene skal tilbakeføres fra staten til kommunene og fylkeskommunene gjennom økning av den kommunale og fylkeskommunale andelen av inntektsskatten.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et spleiselag sammen med husholdningene og kommunene på vann- og avløpsområdet, særlig for kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt, for å sikre nødvendig rensing samtidig som man holder de kommunale gebyrene for folk nede.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 54, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke kommunesektorens ramme med 6 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i kommuneproposisjonen for 2026, med anslagsvis 3,7 mrd. kroner til kommunene, 1,9 mrd. kroner til fylkene og 400 mill. kroner til ny ordning med inntektssikring til kommuner med store uforutsette kostnader til særlig ressurskrevende tjenester.»

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 48–53, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om eigedomsskatt til kommunane.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forsøk med statlig finansiert eldreomsorg for å øke kvaliteten på eldreomsorgen.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av utfordringsrett, slik at private aktører kan utfordre offentlig monopoldrift av tjenester, for å oppnå større mangfold og bedre kvalitet til riktig kostnad for skattebetalerne.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fergeavløsningsordningen sørge for at de sambandene som får bruke 2017-nøkkelen som utgangspunkt, også skal få ta del i de andre forbedringene av ordningen fra 2017 til i dag.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for fergeavløsningsordningen for fylkesveiferger slik at 100 pst. av rentekostnadene kan inngå i prosjektene.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle alle krav til omlegging til fossilfri fylkeskommunal kollektivtransport.»

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 30, 38, 44 og 47, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen likestille innsatssonen i Nord-Troms med innsatssonen i Finnmark i distriktstilskudd Nord-Norge i forslag til statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ordningen i budsjett- og regnskapsforskriftens § 3-5 og § 3-6 med sikte på å avvikle ordningen med regnskapsmessige premieavvik i kommuneregnskapet, og i stedet innføre regler som samsvarer med regnskapsprinsippene i kommuneloven § 14-6 tredje ledd om at alle kjente driftsutgifter i året og all bruk av midler til årets drift skal framgå av årets driftsregnskap.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 foreslå en sikringsordning som statsforvalterne kan disponere til hjelp for kommuner som får store uforutsette endringer i behovet for ressurskrevende tjenester.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en ordning for hvordan tall for økt bruk av innleie i kommunene kan registreres på en enkel måte, og komme tilbake til Stortinget med en oversikt over utviklingen av kostnader fra innleie i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 eller kommuneproposisjonen for 2027.»

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 31–34, 36, 39–41, 45 og 46, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke maksimal tillatt skattesats for eiendomsskatt fra dagens 4 promille.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå eigedomsskattelova med sikte på å utforme loven med en større sosial profil enn i dag, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en oppgjørsordning slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene i større grad kan vektlegge og kompensere for kommunenes ufrivillige kostnader til levekårsutfordringer.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere lovendringer som forlenger nedbetalingstiden på kommunale lån og senker kravene til minimumsavdrag.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med kompensasjon for det rentetapet som kommunene og fylkeskommunene lider på grunn av at de har balanseførte premieavvik vedrørende utgifter som de har betalt, men ikke har fått medregnet i de årlige inntektsrammene som Stortinget fastsetter.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et alternativ til dagens ordning fra 2002 med amortifisering av premieavviket som sørger for raskere dekning av pensjonsutgiftene i inntektssystemet slik at kommunenes likviditet bedres, og komme tilbake med et forslag til løsning i forbindelse med budsjettet for 2026.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kostnadsdekningen gjennom inntektssystemet treffer kommunenes faktiske utgifter til pensjon, og sikre en rettferdig kostnadsdekning som står i forhold til de utgiftene den enkelte kommune har, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2027.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 avvikle den øvre aldersgrensen for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen heve aldersgrensen til 70 år i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 35, 37, 42 og 43, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i inntektssystemet og komme tilbake til Stortinget med forslag som gir incentiver til kommunene for å ta større klima- og naturhensyn.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, for eksempel gjennom Husbanken eller Kommunalbanken, se på muligheten for å innføre en egen ordning med lavere rente for kommuner med lån tilknyttet formålsbygg.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kollektivtilbudet ved at de dokumenterte ekstra kostnadene for kollektivtrafikk som ikke er kompensert gjennom deflator og generell kostnadsdekning over inntektssystemet, dekkes i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, slik at rutetilbudet kan opprettholdes og utvikles, ikke kuttes.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulig omlegging av finansieringen av ressurskrevende helse- og omsorgstjenester fra kommunalt til statlig nivå, slik at familier ikke blir nødt til å flytte til andre kommuner som kan tilby nødvendige og verdige tjenester.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 29, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke kommunesektorens frie inntekter med 2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2026, slik at det blir en vekst i frie inntekter for kommunene og fylkeskommunene på 4 mrd. kroner.»

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 27, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 foreslås etablert en finansieringsordning som avhjelper den økonomiske belastningen for de tidligere vertskommunene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 28, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 24 og 26, frå Høgre.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre den siste innfasingen av inntektssystemet før det har blitt gjort en ordentlig gjennomgang av konsekvensene av inntektssystemet og hvordan det bedre skal innrettes mot de utfordringene Kommune-Norge faktisk opplever.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 25, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med gratis ferje fullfinansieres av staten, og komme tilbake til Stortinget i forslaget til statsbudsjett for 2026 med en ordning som ikke medfører ekstrautgifter for operatørene av ferjetilbudet.»

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 18, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med gratis ferje med sikte på å komme med tilpasninger og forbedringer som gjør at lokalbefolkning og næringsliv blir prioritert i ordningen.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 19, 22 og 23, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for likviditetssikring for eksempel i tabell C i inntektssystemet for kommuner som får store uforutsette endringer i utgifter til ressurskrevende tjenester, og komme tilbake med forslag til en ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 eller senest revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en rentekompensasjonsordning for vann- og avløpsinvesteringer i kommunene i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for en støtteordning for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 16, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 komme med et anslag på proveny av og gjøre en vurdering om å fjerne aldersgrensen på 67 år for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 20 og 21, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på ytterligere styrking av kompensasjonen til kommunene for barnevernsreformen, for eksempel gjennom en økning i rammetilskuddet, og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å forlenge overgangsordningen med lavere kommunal egenandel for plasseringer i spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 14 og 15, frå Høgre og Raudt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes. Regjeringen bes legge fram forslag om dette for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7 og 9, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle endringer i inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene ikke skal redusere inntektsutjevningen mellom de skattesterke og skattesvake kommunene.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Kommunesammenslåinger skal ikke gjennomføres med tvang.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 12 og 13, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter og foreslå endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 som sørger for at kommuner som mangler personell og forsvarlig fagtilbud, særlig innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, ikke blir pålagt større oppgaver enn de kan greie å løse innenfor sine økonomiske rammer.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, slik at kommuner som mangler tilbud, sikres økonomisk handlingsrom og tid til å etablere et forsvarlig tjenestetilbud for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (etablere bolig, rekruttere ansatte og bygge kompetanse), før pasientene overføres til kommunehelsetjenesten.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8, 10 og 11, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 øke midlene for kompensasjon for økte kostnader i anbud som følge av krav til utslippsfrie ferjer, i tabell C i ramma til fylkeskommunene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere tilskuddsordningen for opplæring i samisk i grunnskole og videregående skole i samarbeid med de samiske språkutviklingskommunene, med tanke på forenklinger og forbedringer som gir en mer realistisk dekning av faktiske kostnader til tjenestene og innsatsen for å ta vare på og utvikle de samiske språkene.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta inn og behandle viktige tema som berører rammefinansiering av kommunene som ligger under Energidepartementet, i et eget kapittel i kommuneproposisjonen for 2027.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Senterpartiet, Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å innlemme hurtigbåter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse i ordningen med gratis ferje.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å fjerne andre ledd i inndelingslova § 10 Innbyggjarhøyring, som gir departementet en hjemmel til å gjennomføre innbyggerhøring og en hjemmel til å kunne gi forskrift om gjennomføringen av den enkelte innbyggerhøringen.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon. Regjeringen bes legge fram forslag om dette for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn dagens praksis.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke midlene til kompensasjon for sikring mot skred og ras, i tabell C for fylkene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 vurdere å forbedre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 60, frå Senterpartiet og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre den særskilde rentekompensasjonsordninga for fergeavløsningsprosjektet som Stortinget har vedtatt, der fylkeskommunen får kompensert for inntil 50 prosent av dei faktiske årlige rentekostnadene dei fem første åra etter at veiprosjektet er ferdig, også for prosjekt som vert ferdigstilte etter 2027.»

Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.