Presidenten [12:47:58 ]: Presidenten
vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa [12:48:25 ] : Fleirtalet
i presidentskapet innstiller på at Stortinget vedtek å gje stortingsrepresentantar
ei godtgjering på 1 214 977 kr, statsminister 2 134 434 kr og regjeringsmedlemer
1 734 020 kr. Dette er i tråd med godtgjeringsutvalet si innstilling
og ein prosentvis auke som tilsvarer frontfagsoppgjeret i år på 4,4 pst.
Så langt fleirtalet si innstilling.
SV – det vil seia aller siste visepresident,
Ingrid Fiskaa – tilhøyrer ikkje dette fleirtalet. Underteikna utgjer
mindretalet, som nok ein gong fremjar eit heilt anna forslag, der
me ikkje rutinemessig aukar godtgjeringane med store beløp, men
heller reduserer godtgjeringane til eit noko meir nøkternt nivå.
Kvifor gjer me det? Jo, fordi stortingsrepresentantar
er og skal vera folkets representantar. Då kan me ikkje samtidig
tilhøyra ein lønsadel, med inntekter langt over det folk flest har. For
å kunna representera breidda av innbyggjarane må me ha ein viss
kontakt med det livet fleirtalet lever. Å rykkja frå gjennomsnittet
år for år gjer at representantane fjernar seg frå dei som me er
her for. Fleirtalet av partia ser visst ikkje dette som eit problem.
Kanskje er det fordi ein del heller samanliknar seg med dei som
tener endå meir. Leiarløningar, både i staten og i det private,
har jo løpt løpsk dei siste åra. SV meiner at Stortinget ikkje bør
springa etter, men heller halda igjen.
SV fremmer difor forslag om å setja ned godtgjeringane for
stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer. Det gjer me ikkje
fordi folkevalde ikkje gjer ein viktig jobb, eller ikkje har eit
stort ansvar, for det har me, og det gjer me, til liks med svært
mange andre i dette landet.
Sjølv med forslaget frå SV vil både stortingsrepresentantar
og regjeringsmedlemer framleis ha ei høg inntekt: nesten ein million
for stortingsrepresentantar og nesten 1,7 mill. kr for statsministeren.
Men SV sine forslag inneber at stortingsrepresentantar ikkje lenger
skal vera blant dei 10 pst. høgast løna i dette landet. I tillegg
vil me ha eit system for framtidige såkalla lønsoppgjer med kronetillegg,
tilsvarande det ein arbeidstakar med gjennomsnittsløn får, i staden
for prosentvis auke. Forskjellen mellom kronetillegg og prosenttillegg
er ikkje uviktig, for prosenttillegg gjer at dei med høgare løn
stadig rykker ifrå.
Vidare vil SV leggja ned godtgjeringsutvalet.
Det er for det fyrste eit unødvendig byråkratisk mellomledd. For
det andre inneber det ei form for ansvarsfråskriving at eit eige
utval liksom skal bestemma godtgjeringa, når det uansett er Stortinget
som tek avgjerda, og Stortinget som bestemmer mandatet dette utvalet
arbeider etter. Me kan ikkje lata som at dette er ei objektiv, upolitisk
innstilling. Når Stortinget vedtek, må me òg ta ansvaret.
Djupast sett handlar denne saka om demokratiet
vårt. Demokratiet har dårlege vilkår i eit samfunn med store forskjellar
i inntekt, makt og levekår. Det legg til rette for mistru og avstand.
Me har allereie for mykje av det. Eit meir moderat lønssystem, som
SV føreslår, vil vera eit lite, men viktig bidrag til større tillit
og tiltru til det demokratiske systemet vårt.
Med det tek eg opp SV sine forslag.
Presidenten [12:52:35 ]: Da har representanten
Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:52:50 ] : De viktigste debattene
på Stortinget skjer selvsagt i stortingssalen, men det sies jo også
ting i kriker og kroker, og også i Stortingets heis. På vei opp
hit, da jeg fortalte en representant som jeg ikke skal nevne navnet
på, om hvilken debatt jeg skulle i, så fikk jeg høre – med godt
humør og ingen anklage, for så vidt – at da skal vel dere fra Rødt
opp dit og snakke om hvor umoralske vi andre er som vil ha høy lønn.
La meg understreke det én gang for alle: Dette
handler ikke om moral og at noen partier er mer moralske og mye
mer uselviske enn andre. Dette handler om et grunnleggende prinsipp
for Rødt, som er at de folkevalgte ikke skal rykke for langt unna
det folket som har valgt oss, og at det er viktig for selve demokratiet.
Dette er et politisk poeng, og det sier seg
jo selv. De siste årene har matprisene økt, sånn at du får bakoversveis
når du ser hva osten koster i butikken. Da har det noe å si om månedslønna
er 100 000 kr, eller om den er 40 000 kr, som den er i mange vanlige
yrker der folk jobber hardt, der folk jobber nattestid, der folk
har mye ansvar, gjerne for liv og død, som man har på både sykehus
og sykehjem og i redningstjenesten.
Det er et problem hvis de folkevalgte lever
med en helt annen hverdagsøkonomi enn alle dem som påvirkes av de
beslutningene vi tar her hver eneste dag, når vi vedtar strømstøtteordninger,
når vi diskuterer å bryte opp matvarekjedene, når vi diskuterer
skatter og avgifter – om vi synes en krone er mye eller lite. Det
har noe å si hva slags økonomi vi selv har.
Derfor har Rødt foreslått å kutte i politikerlønningene.
Vi mener at de bør ned, og det vi foreslår, er ingen sultelønn,
det er ingen gjennomsnittslønn, det ingen medianlønn. Det er en høy
lønn fordi vi har stort ansvar, men det er ikke en så høy lønn som
1,2 mill. kr.
Vi har jo foreslått dette i mange år, og vi
har lagt merke til at vi ikke får flertall, men debattene har jo
gått om politikerlønningene. Vi i Rødt var veldig glad for et par
år siden da Arbeiderpartiet tok dissens i presidentskapet fordi
man ønsket et moderasjonsalternativ – for akkurat det med prosenttillegg og
kronetillegg, ja, det kunne være at det var et godt poeng. Så man
ba godtgjøringsutvalget legge fram et moderasjonsalternativ, og
godtgjøringsutvalget gjorde som de fikk beskjed om. De la fram et
forslag der man kunne få kronetillegg istedenfor prosenttillegg,
som da over tid ville redusere inntektsgapet. Men det forkastet
de.
Jeg tror ikke godtgjøringsutvalget gidder å
gjøre et arbeid som ikke blir tatt videre, så i år har de altså
droppet moderasjonsalternativet helt, noe jeg på én måte synes er
en fallitt, men på en annen måte kanskje er helt ærlig og rett fram.
Det er ikke et ønske fra stortingsrepresentantene i denne salen
fra partiene – utenom Rødt og SV – å ha noen moderasjon når det gjelder
å sette vår egen lønn. Problemet med den veien vi er på nå, er at
prosenttillegg på en høy lønn gjør at vi for hvert eneste år rykker
fra andre folk. Sånn funker prosent, rent matematisk, og sånn funker
det også for stortingsrepresentantenes godtgjørelse.
Vi i Rødt har mange forslag til hvordan dette
kan løses. Jeg registrerer at få av dem, eller ingen, kommer til
å få flertall, men vi har også fremmet noen løse forslag til saken,
som jeg vil si et par ord om.
Det siste halvåret har vi fått eksempler på
stortingsrepresentanter som har høyt betalte styreverv i kommersielle
selskaper. Dette mener Rødt at vi ikke kan ha noe av. Vi må for det
første ha åpenhet rundt det: Det er forskjell på å få 5 000 kr for
å sitte i borettslagsstyret og å få nesten en halv million for å
sitte i styret til et av de største og mektigste selskapene i Norge.
Vi vil ha åpenhet om det, og vi vil egentlig, i siste instans, også
ha et forbud mot det, fordi de folkevalgte skal representere folket.
Ja, det skal veldig mye til for å sette grenser
hva en folkevalgt skal gjøre, men det vi opplever gang på gang,
er at vi har tillitsbaserte, gode ordninger i Norge – som funker.
Vi sier også at stortingsrepresentanter så klart kan være med i
fotballklubben, eller kanskje sitte i styret til familieselskapet
sitt, men så er det noen som utnytter den tilliten, som strekker strikken
for langt, og da må vi sette ned foten og si at det ikke går. Det
mener vi har skjedd nå, med konkrete eksempler på at stortingsrepresentantene
har hatt høyt betalte verv i kommersielle selskaper, som gjør det
vanskelig for velgerne å vite hvilken hatt man har på når man sitter
i komitéarbeid i Stortinget, eller står her i stortingssalen.
Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.
Presidenten [12:57:31 ]: Da har representanten
Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun refererte til.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Seher Aydar (R) [12:57:49 ] : Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende
at ingen fra de partiene som vil heve godtgjørelsen, tar ordet og
forklarer hvorfor. Jeg kan skjønne det, for jeg tror det er en vanskelig
øvelse. Det er en vanskelig øvelse å fortelle folk i Norge som har
valgt oss til å representere dem, at det er helt greit å ha en inntekt
på 1,2 mill. kr for stortingsrepresentanter i en tid der folk flest
og flere og flere familier opplever at de gruer seg til å dra bankkortet,
enten det er på sykehuset eller i matbutikken. Det har blitt dyrt
å bo, det er dyrt å betale regningene, enten i matbutikken når du
må kjøpe mat, eller om det er noe uforutsett som dukker opp. Sånn
er det for folk flest, og det er de folkene vi skal representere.
Jeg opplever at avstanden som blir større mellom
folk og folkevalgte, er med på å vise hva slags politikk vi lander
på til slutt. Den er også med på å gjøre noe med tilliten, for hvis
avstanden blir større, blir tilliten også mindre. Vi er nødt til
å ta det innover oss.
I en tid der folk roper etter å ha mer økonomisk
stabilitet, er det altså ikke en eneste stortingsrepresentant fra
de partiene som vil øke sin egen inntekt, som kommer hit og tar
ordet for å forklare hvorfor. Kan man ikke ta ansvar for de vedtakene man
gjør, og fortelle folk som gir alle som er i denne salen, makt og
mulighet til å bestemme sin egen lønn – et privilegium som folk
bare kan drømme om – hvorfor det nivået er det riktige, og hvorfor
det er riktig tidspunkt å øke sin egen inntekt og sin egen lønn?
Det mener jeg er egentlig helt utrolig å være vitne til. Det er
ansvarsfraskrivelse og en stille majoritet som gir til seg selv
uten å begrunne det engang.
Jeg vil minne oss alle som er her, på at det
er helt riktig at man jobber hardt, men det er ganske mange i dette
samfunnet som jobber hardt, som jobber skikkelig hardt, men som opplever
at de har mindre å rutte med og mindre de skulle ha sagt i samfunnet.
Det er de folkene vi skal representere. Det er dem vi er her for,
det er dem vi må svare til. Da kan ikke våre godtgjørelser og goder
rykke fra dem vi skal representere.
Tobias Drevland Lund (R) [13:01:00 ] : Norske politikere skal
ikke være en egen lønnsadel, men det er jo utviklingen nå og den
retningen det går i. Inntekten til folkevalgte på Stortinget rykker
stadig lenger fra inntektene til folk som tross alt har valgt dem.
I 2003 var godtgjørelsen til en stortingsrepresentant 62 pst.
større enn medianlønnen til en heltidsansatt. I 2023 tjente stortingsrepresentantene
hele 82 pst. mer. Stortingsflertallet bevilget en ytterligere økning
på 63 000 kr i fjor, opp til en årsinntekt på 1 170 000 kr per representant.
Og nå skal altså stortingsrepresentantene klappe seg på skulderen
og gi seg selv over 40 000 kr ekstra, slik at vi får en lønn på
1,2 mill. kr.
Jeg vet at dette ikke er en jobb som alle andre.
Det er mye ekstraarbeid, det er mange sene kvelder på dette bygget,
det er mange reiser, og det er lange møter. Men det er også veldig mange
andre som gjør tunge jobber i samfunnet vårt: de som jobber i helsevesenet,
de som jobber i butikken, de som vasker kontorene våre her på Stortinget.
Er det sånn at den jobben vi gjør, er verdt 3–4 ganger mer enn det
de gjør? Nei, vil jeg si.
Må vi ha millionlønn for å sitte her på Stortinget
og utøve den store æren det er å være stortingsrepresentant? Jeg
synes det er smakløst midt i en dyrtid hvor folk sliter med å betale strømregningen,
hvor folk gruer seg til å gå på butikken for å handle de matvarene
som har økt så vanvittig mye i pris, og hvor folk nærmest får vondt
i magen hver eneste gang det dumper ned en ny regning enten på konto
eller i postkassen. Jeg synes vi i mye større grad må gjenspeile
lønnen til vanlige folk der ute, de som faktisk har valgt oss for
å representere seg her inne.
Det er derfor ikke helt ute av proporsjoner
eller helt urimelig når Rødt foreslår å kutte lønnen til stortingsrepresentanter
til 962 000 kr. Det er fortsatt en god lønn. Vi har fortsatt til
salt i grøten med den lønnen, for å si det sånn.
Da er spørsmålet: Er det noen representanter
fra Arbeiderpartiet, fra Høyre, fra Fremskrittspartiet, fra Senterpartiet som
kan komme opp her og forklare vanlige folk og velgere hvorfor vi
fortjener 1,2 mill. kr i lønn, mens de fleste der ute, på utsiden
av Stortinget, bare kan drømme om å se sånne tall på konto?
Jeg er stolt av å være med i Rødt, som hvert
eneste år, i alle mine år i politikken, har jobbet for å sette ned
politikerlønningene, uansett om det har vært i kommunestyre, i fylkesting
eller her på Stortinget. Det er en jobb vi må fortsette å gjøre,
og vi må fortsette å ta den kampen, for vi må sørge for at vi i
mye større grad holder politikerlønningene nede, kutter i lønningene,
slik at vi som er her inne, faktisk tjener noe som gjenspeiler vanlige
folks jobber der ute.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:04:11 ] : For snart fire år
siden ble jeg valgt inn på Stortinget, og siden da har ganske mye
skjedd i Norge: rentehevinger, økte strømpriser, bolig- og leiepriser
som har gått til himmels, og matpriser som har løpt løpsk. Mange
har det utfordrende for tiden. I Tromsø går 14 barnehageregninger
i uken til inkasso. I Trondheim er tallet 20. Det er barnefamilier
rundt omkring i Norge som er bekymret for om de i det hele tatt
kan reise på en sommerferie med barna sine.
Vi som sitter på Stortinget, er ikke blant
dem som sliter med å få endene til å møtes. Vi er ikke de som på
slutten av måneden spør oss selv: Hvordan skal dette gå? Vi lever
i en annen virkelighet. Går man inn i et rom og ser en stortingsrepresentant,
kan man være rimelig sikker på at det er den høyest lønnede personen
i det rommet. Stortingsrepresentanter tjener mer enn 95 pst. av
Norges befolkning. Er det sånn at representantene i denne salen
helt seriøst synes det er greit, at det er uproblematisk?
Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2021,
var godtgjørelsen på 987 997 kr i året. Nå, i 2025, økes den til
1 214 977 kr. Vi har gått fra rett under millionen til godt over
1,2 millioner i året. Stortinget har altså på fire år bevilget seg
selv nesten en kvart million mer i lønn. Derfor er jeg stolt over
å representere SV, som hvert eneste år har stemt mot at godtgjørelsen
skal økes, stemt mot at avstanden mellom oss som sitter her, og
de folkene vi representerer, skal økes.
I 2021 lå stortingslønnen 73 pst. over medianinntekten
i Norge, nå er det oppe i 76 pst., og gapet vokser. Vi fjerner oss mer
og mer fra folk – dem vi er valgt til å representere. Mener Stortinget
virkelig at vi tjener for dårlig? Mener Høyre og Fremskrittspartiet
på alvor at det er for lite med 1,2 mill. kr i året for å sitte
her i denne salen? Skal det virkelig være sånn at dersom en stortingspolitiker
går inn i et rom, er det den høyest lønnede i det rommet?
Vi kan fryse godtgjørelsen i dag, eller vi
kan kutte den med 100 000 kr eller 200 000 kr og likevel ha en god
og trygg inntekt som mange bare kan drømme om. Det ville vært et signal,
et valg, en prioritering. Men det kommer ikke til å skje i dag,
for flertallet her inne, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet, mener at 1 171 000 kr i året ikke
er nok for å være stortingsrepresentant i Norge.
Bjørnar Moxnes (R) [13:07:27 ] : Så var det tid for vårens
vakreste eventyr. Stortinget gir seg selv mer lønn, bestemt av Stortinget,
og uten noen begrunnelse fra partiene som går inn for denne lønnsøkningen.
Det er ikke ofte jeg savner mine ærede kollegaer fra andre partier
her i salen, men akkurat nå savner jeg representantene fra Høyre,
fra Arbeiderpartiet, fra Venstre, fra Kristelig Folkeparti, og ikke minst
fra partiet for folk flest, som de kaller seg: Fremskrittspartiet.
Jeg savner å høre en begrunnelse for hvorfor stortingsrepresentantene
skal ha lønninger på opp mot 1,2 mill. kr mens folk flest har under
halvparten. Jeg savner å høre hvorfor vi skal ha en politikerklasse
i Norge som skal tjene mye mer penger enn det folk flest faktisk
gjør, og jeg savner argumenter for hvorfor det er riktig og rettferdig
å øke forskjellene mellom folk flest og politikerne i en tid hvor
stadig flere sliter med strømregninger, med regningene i butikken
og med å få det til å gå i hop med de lønningene folk flest har.
Tidligere har vi hørt kreative argumenter,
ikke minst fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, om det store
ansvaret man har på Stortinget. Ja, man har et stort ansvar som
stortingsrepresentant, men har ikke også en bussjåfør et stort ansvar,
som bokstavelig talt har livet til titalls mennesker i hendene sine
hver dag? Har ikke en helsefagarbeider på et sykehjem et stort ansvar?
Har ikke en lege på legevakten et stort ansvar? Har ikke de som
styrer brønnene i Nordsjøen, et stort ansvar? En rekke folk i Norge
har et veldig stort ansvar på jobben sin og blir ikke på langt nær
kompensert slik Stortinget selv blir, som gir sin egen kompensasjon
ved å vedta disse lønnsøkningene som skal vedtas i dag.
I dag er det på tide med en savnetmelding for
de øvrige partiene utover SV og Rødt. Hvor er de? Hvor har Arbeiderpartiet
gjemt seg? Hvor har Fremskrittspartiet stukket av? Hvor er Høyre?
Hvor er Venstre? Hvor er Kristelig Folkeparti? Hvor er alle partiene
som kl. 15 kommer til å stemme for å heve sin egen lønn, men uten
å komme opp hit og forsvare og begrunne den samme lønnsøkningen?
Jeg har en siste oppfordring: Kom fram fra
den steinen dere gjemmer dere under! Titt fram, kom opp hit og begrunn en
lønn på 1,2 mill. kr, og at dere selv øker deres egen lønn. Begrunn
det, stå for det og forsvar det!
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:10:40 ] : Jeg har deltatt i
disse debattene om Stortingets godtgjørelse hvert eneste år siden
jeg kom inn på Stortinget, og jeg har argumentert for hvorfor vi
ikke skal øke godtgjørelsen, nettopp fordi gapet mellom oss og de
menneskene vi skal representere, øker.
Det er ikke lenger så mye som forbauser meg
i disse diskusjonene, f.eks. at det er få representanter til stede,
men det er vel få ganger her på Stortinget at debatter virkelig
lever opp til betegnelsen «den tomme sal». Det har ikke vært en
eneste representant fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet eller Fremskrittspartiet
her og forklart det norske folk, som vi er valgt til å representere,
hvorfor man mener det er riktig å øke godtgjørelsen til 1 214 000
kr, en godtgjørelse som ligger langt over hva de fleste i Norge
tjener. I en tid med høye strømpriser, høye matpriser og høye leiepriser,
der mange teller på kronene, har vi i løpet av disse fire årene
bevilget oss økte godtgjørelser på over 250 000 kr. Jeg er stolt
over å komme fra et parti som har stemt imot hver eneste av de økningene,
og som sier at det er mulig både å fryse og redusere godtgjørelsen
for å minke gapet mellom oss og de menneskene vi representerer.
Så vidt jeg kan huske fra disse tidligere diskusjonene,
har jeg ikke opplevd at ikke en eneste representant som kommer til
å stemme for den økte godtgjørelsen, faktisk tør å komme hit og
stå opp for det. Det er helt lov å være uenig. Det er lov å mene
at man må tjene minst 1,2 mill. kr for å kunne være stortingsrepresentant
i Norge. Det er jeg politisk uenig i – jeg mener at det er et viktig
prinsipp at avstanden mellom oss og menneskene vi representerer,
ikke skal være uproporsjonalt stor – men at man ikke engang tør
å komme opp på Stortingets talerstol og forsvare det man innstiller
på, det man stemmer for, de vedtakene som kommer til å bli fattet
i dag, synes jeg er veldig spesielt.
Jeg har en sterk oppfordring til representantene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet:
Stå for det dere mener. Forklar det norske folk hvorfor dere mener det
er riktig at en stortingsrepresentant må tjene 1,2 mill. kr for
å representere det norske folk.
Presidenten [13:13:29 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel