Sverre Myrli (A) [14:49:24 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): La meg bare veldig kort berøre ett av temaene i innstillingen.
Det betyr ikke at Stortinget skal begynne å forhandle lønnen til
de ansatte i staten, men etter at vi fikk to ulike tariffavtaler
i staten, har – skal vi kalle det – utfordringene rundt hvordan
en da skal regulere lønnen til dem som er uorganiserte, dukket opp.
I fjor vedtok Stortinget at det avtaleområdet som dekker flest årsverk
i den enkelte statlige virksomhet, skal praktiseres for de uorganiserte.
Det er måten å gjøre det på også i år, det er slik det er lagt opp.
Vi er nå i den situasjonen at vi de siste årene
har hatt ett avtaleområde for Akademikerne og Unio og ett for LO
og YS. Innenfor området til LO og YS er det også noe ulik økonomisk
profil, slik dette nå er skrudd sammen.
I år er det et mellomoppgjør, så vi må gjøre
det på samme måten i år, i alle fall slik det nå er lagt opp. Men neste
år er det hovedoppgjør, og det er å håpe at en kan finne en modell
som alle hovedsammenslutningene er enig i, for nå er vi altså i
den situasjonen at ansatte i staten som har like jobber og gjør
de samme oppgavene, kan ha forskjellig lønn.
Som sagt, vi skal ikke gripe inn i forhandlingene, men
det er samtidig en problemstilling som har oppstått, og som vi må
være bevisste på. Vi gjør dette nå på samme måte i år som Stortinget
vedtok i fjor, og så får en se nærmere på dette neste år, når det
er hovedoppgjør.
Anne Kristine Linnestad (H) [14:51:22 ] : Jeg hadde egentlig
ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men Sverre Myrlis innlegg inviterte
meg opp på talerstolen.
Nå er det slik at jeg tilhører et av de partiene
som setter pris på at vi har to forskjellige avtaler, så lenge de tillitsvalgte
ikke selv går med på eller ønsker å ha én felles avtale. Jeg er
glad for at representanten Myrli og Arbeiderpartiet dermed ikke
ønsker et mellomoppgjør og lager kaos i statens lønninger, men at
de i hvert fall har respekt for det som har blitt vedtatt tidligere,
og de forhandlingene som har vært. Og så ønsker vi de nye forhandlingene
og et nytt hovedoppgjør velkommen neste år.
Tobias Drevland Lund (R) [14:52:18 ] : Jeg lover å ikke bruke
alle mine 15 tilmålte minutter.
Rødt respekterer selvsagt fagorganisertes forhandlingsrett
og de inngåtte avtalene som er presentert i proposisjonen. Men jeg
merker meg samtidig at regjeringen ennå ikke har fulgt opp de to
flertallsvedtakene fra Stortinget om å sette ned et lønnsutvalg
med mål om å komme fram til likelydende hovedtariffavtaler i staten.
I tillegg er praksisen med at de uorganiserte følger det største
tariffområdet i den enkelte virksomhet, videreført uten den gjennomgangen
som Stortinget har bedt om.
Det er flere problematiske sider ved dette.
For det første er det sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke følger
opp Stortingets vedtak innen fristen, og for det andre kan den nåværende
praksisen føre til en dramatisk forverring og økende forskjeller
og ulikebehandling av ansatte som ellers står i like eller tilsvarende
stillinger. Det siste følger som en konsekvens av den ujevne fordelingen
av lønnsmasse i de ulike hovedsammenslutningene, og det store lokale
handlingsrommet for ulikebehandling som følger av store lokale avsetninger
til nettopp lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger kan jo høres vel
og bra ut. Problemet er at det fører til trynefaktor og større forskjeller
mellom ansatte i staten.
Regjeringen har fått oppfordring i lønnsproposisjonen
for det statlige tariffområdet både i 2022 og i 2023, om å
«følge med på praktiseringen og utslaget
av en slik modell».
Dette har vel ikke blitt godt nok fulgt opp
av regjeringen. I Rikslønnsnemnda i november 2024 gikk staten langt
i å stadfeste at splittingen, slik den har vært praktisert spesielt
de siste to årene, har ført til ulikebehandling og urimelige lønnsforskjeller
mellom ansatte med ellers like oppgaver. Dette er bare på grunn
av ulike tariffvilkår.
Arbeidet med å få på plass likelydende tariffavtaler igjen
må forsterkes. Gjennom inntektspolitikken har regjeringen et overordnet
nasjonalt ansvar for lønnsutviklingen og sysselsettingen. Stortinget
har i tjenestetvistloven satt rammer for å oppnå en koordinert lønnsdannelse
i staten.
Allerede i Innst. 417 S for 2015–2016 påpekte
et mindretall i kommunal- og forvaltningskomiteen at ulikelydende
tariffavtaler i staten kunne medføre et effektivitetstap. Statens
egen undersøkelse blant statlige arbeidsgivere, arbeidsgiverbarometeret,
viser at dette har skjedd. Det er i tillegg ressurskrevende og tar
lang tid å gjennomføre flere forskjellige forhandlinger ute på den enkelte
virksomhet. Det har videre oppstått lokal uenighet om forskjellsbehandling
på grunn av organisasjonstilknytning, noe som er svært uheldig.
Jeg vil derfor bare minne om de tidligere vedtakene i
Stortinget, og også på nytt si at Rødt mener vi trenger å få tilbake
likelydende tariffavtaler i staten igjen, men vi trenger også å
få nedsatt dette lønnsutvalget så fort som mulig.
Presidenten [14:55:12 ]: Stortinget
tar da en pause i debatten, og det ringes til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten [15:16:21 ]: Da går vi tilbake
til dagens sakskart og sak nr. 9. Neste taler er Birgit Oline Kjerstad.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:16:45 ] : Eg skal ikkje hale
ut debatten i denne saka. Eg stiller meg heilt bak det som representanten
Tobias Drevland Lund frå Raudt sa her frå talarstolen: at det er
kritikkverdig at regjeringa ikkje sette ned lønskommisjonen, og
at ein ikkje har fått den gjennomgangen som ein skulle ha.
Eg merkar meg også at Arbeidarpartiet ved representanten
Myrli erkjenner at det er eit problem at forskjellane veks, og at
dette prinsippet om lik løn for likt arbeid er sett litt på spel
slik som lønsdanninga er blitt her.
Dette blir mitt siste innlegg frå talarstolen
her, og eg håper verkeleg at neste storting tek tak i desse tinga,
for eg trur det er viktig for tilliten til demokratiet vårt og ikkje
minst til departementa at ein har ei veldig egalitær og god lønsdanning
der som gjer at ein får lik løn for likt arbeid, og at ikkje forskjellane
blir for store mellom folk. Eg trur det også er veldig bra for eit
godt arbeidsmiljø.
Med dei orda seier eg takk for meg frå talarstolen her.
Statsråd Karianne O. Tung [15:18:22 ] : Jeg er fornøyd med
at vi har kommet til enighet med alle hovedsammenslutningene i årets
lønnsoppgjør. Årets oppgjør i staten er beregnet til å gi en årslønnsvekst
på 4,4 pst. Dette er i tråd med rammen i frontfaget, og det gir
grunnlag for reallønnsvekst for alle ansatte i staten. Frontfagsmodellen
bidrar til å sikre vår konkurranseevne, og den gir oss et godt grunnlag
for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover.
Årets oppgjør var et mellomoppgjør. Det betyr
at vi kun har forhandlet om økonomi. Derfor er jeg glad for at oppgjøret
har en økonomisk profil som sikrer en samordnet lønnsdannelse og
et lokalt handlingsrom til virksomhetene for å oppfylle sin lønnspolitikk.
Ved forrige oppgjør var målet likelydende avtaler mellom
partene, nettopp fordi ulikelydende hovedtariffavtaler kan skape
lønnsforskjeller for ansatte i samme stillingsgrupper kun avhengig
av organisasjonstilknytning. Det mener jeg er en uheldig konsekvens
som forrige regjering åpnet for.
Det er derimot ikke mulig å samle alle partene
på like avtaler i et mellomoppgjør. I år er det, som nevnt, kun
økonomi som var oppe til forhandling. Jeg mener årets resultat gir
grunnlag for å få på plass likelydende avtaler på sikt.
Komiteens medlemmer fra SV og Rødt kritiserer
fra denne talerstolen og i innstillingen regjeringen for ikke å
ha fulgt opp Stortingets vedtak om å sette ned et lønnsutvalg, med
mål om å komme fram til likelydende hovedtariffavtaler. Jeg har
fulgt opp Stortingets vedtak. Jeg er positiv til et lønnsutvalg,
og det har vært dialog med alle partene om dette etter 2022. Suksesskriteriet
for et slikt utvalg er imidlertid at alle parter vil delta i dette
arbeidet, og det har dessverre så langt ikke vært mulig å finne
et mandat som alle partene kan slutte seg til.
Siden et lønnsutvalg med alle partene til nå
ikke har vært mulig, fikk Fafo i oppdrag å utrede konsekvensene av
ulike hovedtariffavtaler, og de leverte sin rapport i 2024. Fafo
har nylig, i denne uken, levert et notat som viser utviklingen siden
forrige rapport.
Ulikelydende hovedtariffavtaler fører til at
Stortinget må ta stilling til hvilken av avtalene de uorganiserte skal
få sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt etter. Da lønnsmassen til
de uorganiserte i 2022 ble lagt til det avtaleområdet som er størst
i den enkelte virksomheten, ble det uttalt at departementet ville
følge med på praktiseringen og utslagene av en slik modell.
Jeg registrerer at komiteens medlemmer fra
SV og Rødt kritiserer regjeringen for nå å videreføre den midlertidige
ordningen for de uorganiserte uten den gjennomgangen Stortinget
har bedt om. Jeg merker meg at komiteen i desember 2024 støttet
den modellen regjeringen foreslo for å håndtere de uorganiserte,
og at det er en samlet komité som nå også gjør det samme. Jeg har også
merket meg at man samtidig oppfordret partene til å følge opp modellen
på egnet måte. Det har jeg gjort, og det vil jeg fortsette å gjøre.
Jeg er ellers glad for at det er en samlet
komité som støtter forslagene som regjeringen har lagt fram.
Presidenten [15:21:37 ]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) [15:21:52 ] : Først vil jeg takke
statsråden for innlegget. Mye tyder på at konsekvensene av tidligere
stortingsvedtak om statsoppgjøret bl.a. har vært en økt risiko for
at mange arbeidsgivere i staten ikke har klart å opprettholde likebehandling av
statsansatte. For eksempel har midler knyttet til uorganisertes
lønnsmidler ved Universitetet i Oslo blitt misbrukt til å gi ekstra
lønnstillegg til medlemmer av spesifikke hovedsammenslutninger,
som medlemmene av LO og YS i akkurat de samme stillingene dermed ikke
har kunnet få, på grunn av at Stortinget har plassert disse pengene
slik de har gjort. Mitt spørsmål er:
Vil statsråden sørge for at det innen neste
års stortingsbehandling kommer på plass en ordning som sikrer at
dersom partene ikke klarer å samles om likelydende tariffavtaler,
unngås det en splitting som systematisk tilgodeser enkeltgrupper,
samtidig som andre står uten mulighet for likebehandling?
Statsråd Karianne O. Tung [15:22:43 ] : Det er helt riktig
at vi over tid har sett antydninger til en ulik lønnsdannelse ved
at man har fått ulik lønn for samme stilling, avhengig av hvor man
har vært organisert. Derfor var også statens hovedkrav i lønnsoppgjøret
i fjor at man ønsket å få til likelydende avtaler med alle sammen.
Jeg skal ikke forskuttere neste års oppgjør.
Nå er jeg glad for å ha kommet i havn med årets. Jeg er også glad for
at det er en samlet komité som med denne innstillingen støtter forslaget
om at de uorganiserte skal følge det største avtaleområdet i den
enkelte virksomhet. Vi har også gitt statens virksomheter beskjed
om at de skal sørge for at lønnsutviklingen også kommer de uorganiserte til
gode i de ulike virksomhetene.
Tobias Drevland Lund (R) [15:23:33 ] : I vedtak 817 fra behandlingen
av Innst. 466 S for 2021–2022 ba man jo regjeringen sette ned et
lønnsutvalg for å se på lønnssystemet i staten. Statsråden redegjorde
for at det ikke har vært et enkelt arbeid.
Siden dette er tre år siden, kan statsråden
si noe om framdriften på det arbeidet, om det i det hele tatt er
mulig å få satt ned et slikt lønnsutvalg, bestående av alle hovedsammenslutningene,
og om det kan skje i hvert fall i starten av neste stortingsperiode?
Statsråd Karianne O. Tung [15:24:09 ] : Vi har ønsket å få
satt ned et sånt lønnsutvalg, som også er vedtatt i Stortinget.
Vi har arbeidet for å få det til, men det har dessverre ikke vært
mulig å få til en enighet med partene om mandatet for lønnsutvalget.
Jeg har ikke gitt opp arbeidet med å få det til, men for at vi skal
få det til, må det være enighet mellom partene. Det er det sporet
vi jobber etter.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se fredag 20. juni