Presidenten [11:39:30 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ragnhild Bergheim (A) [11:40:05 ] : På vegne av saksordføreren,
representanten Truls Vasvik, vil jeg starte med å takke for godt
samarbeid i komiteen.
Proposisjonen som vi har foran oss, inneholder
forslag til endringer i fem lover. Det er pasientjournalloven, helsepersonelloven,
helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven
og spesialisthelsetjenesteloven. De foreslåtte endringene gjelder
særlig regler om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger.
Hovedformålet er å gjøre regelverket bedre
egnet til trygg informasjonsdeling i pasientbehandlingen, og mer
tilpasset en digital helsetjeneste. Med forslaget sørger regjeringen
for at konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet om data ivaretas,
og jeg vil legge litt vekt på tilgjengelighet. Forhåpentligvis bidrar
dette til å redusere glippsoner og hindre at pasienter må fortelle
historien sin igjen og igjen i møte med nye behandlere, slik situasjonen
i stor grad er i dag.
Når behandlere får tilgang til relevante opplysninger
når de trenger det, kan det styrke pasientsikkerheten. Samtidig skal
reglene bli enklere å forstå og bruke i praksis. Komiteen har hatt
muntlig høring med fire høringsinstanser og mottatt fire skriftlige
innspill i denne saken.
Arbeiderpartiet støtter altså hovedgrepet.
Taushetsplikten er grunnleggende for pasientenes personvern, integritet
og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Samtidig må regelverket gi
helsepersonell tydelige, praktiske rammer for forsvarlig helsehjelp
og nødvendig faglig samarbeid.
Arbeiderpartiet har i våre merknader til saken
redegjort for vårt primære standpunkt. Det innebærer å støtte de
foreslåtte endringene i §§ 21, 23 og 67 i helsepersonelloven. At
vi støtter de endringene i proposisjonen, er basert på at departementet
var tydelig på at dette er en samordning med forvaltningsloven og
en presisering av gjeldende rett, ikke en innstramming.
Likevel ser vi at det er et stort flertall
her i Stortinget som mener noe annet, og siden disse lovene omhandler
pasientsikkerhet og taushetsplikt, mener vi det er viktig at det
er stor enighet rundt disse lovene. Derfor kommer Arbeiderpartiet
likevel til å støtte komiteens tilrådning, og dermed ser det ut
til at tilrådningen fra komiteen vil vedtas enstemmig.
Samlet gir lovforslaget bedre og tryggere informasjonsdeling
til pasientenes beste, med klare rammer for logging, kontroll og
reservasjonsrett – og et mer moderne og balansert regelverk som
styrker både pasientsikkerhet og personvern.
Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:43:20 ] : Når ulykken inntreffer
eller sykdom rammer, hviler pasientens trygghet i at helsepersonell
har tilstrekkelige opplysninger om pasienten til å yte forsvarlig
helsehjelp. Slik informasjon kan være kritisk for pasientsikkerheten,
men deles informasjon feil – til feil tid, til feil mennesker eller
med feil begrunnelse – svekkes vår rett til kontroll over egne helseopplysninger
og våre grunnleggende rettigheter om personvern. Personvernet må
sikkert ivaretas, samtidig som pasientsikkerheten sikres. Det er
komplekse dilemmaer.
Fremskrittspartiet støtter intensjonen i regjeringens
forslag om å gjøre regelverket mer digitaliseringsvennlig, og å bidra
til at helseopplysninger er tilgjengelig for behandling av pasienter
på tvers av virksomheter og journalsystemer. Det vil sikre bedre
kunnskap om pasienten.
Samtidig mener Fremskrittspartiet det er avgjørende
at pasientens rett til å motsette seg slik informasjonsdeling skal ivaretas.
Fremskrittspartiet mener pasienter skal ha bedre oversikt og kontroll
på hvem som skal ha tilgang på opplysninger som omhandler dem selv,
og støtter forslag om endringer for å ivareta det, og vil framover
også følge opp at dette er tilstrekkelig.
Fremskrittspartiet støtter ikke teksten regjeringen
har foreslått om å regulere taushetsplikt og helsehjelp helsepersonell
kan utøve til «private formål». Dette kan tolkes som et uttrykk
for en mistillit til helsepersonell, kunne hindre legers mulighet
til å utøve god legeskikk og skape utrygghet for å hjelpe. Legeforeningen
mener dette forslaget «bygger på en alvorlig feilslutning om hvordan
helsetjenesten faktisk fungerer».
Regjeringen har rotet seg bort i et forsøk
på å ivareta flere hensyn, og blander inn ressurshensyn og prioritering
i helsetjenesten i en lov om helsepersonells taushetsplikt, for
å sørge for at personer ikke skal få «gå foran andre ventende pasienter i
’køen’ fordi de ’kjenner noen’». Det er en meget spesiell sammenblanding
som ikke hører hjemme noe sted, og som kunne ha fått dramatiske
konsekvenser.
Vi merker oss også at Arbeiderpartiet ved tidligere
anledninger har sagt at forslaget ikke skal innebære noen endringer i
praksis, kun en presisering av ordlyden, men for det første er det
tydelig i proposisjonen at man ønsker en endring i helsepersonells
benyttelse av opplysninger. Hvis man skal ta Arbeiderpartiet på
ordet om at det ikke skal være en praksisendring, er det også uforståelig
hvorfor det opprinnelig var et behov for å innarbeide denne teksten
i lovteksten.
Det er mange lovforslag til behandling i saken.
I det store er dette gode forslag som vil styrke pasientsikkerheten
samtidig som personvernet ivaretas. Samtidig er Fremskrittspartiet glad
for at komiteens flertall har funnet sammen og går mot to av forslagene
som må kunne kategoriseres som en alvorlig feilslutning. Da er jeg
også glad for å høre at Arbeiderpartiet har snudd, og at det virker
som de støtter komiteens tilrådning i saken.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:46:40 ] : Jeg skal prøve å være
kort. Jeg synes det var en god redegjørelse, også fra Fremskrittspartiet,
om flertallets tilråding. Vi støtter flere av forslagene og intensjonene
bak forslagene til endringer i taushetsplikten og tilgang til helseopplysninger.
Det handler både om at pasientene skal sikres rask hjelp, og at
man skal ivareta at ikke helseopplysninger kommer på avveier. Det handler
også om å sette helsepersonell i stand til å gjøre jobben sin på
en god måte.
Det er to endringer her som Høyre ikke støtter.
Det er helsepersonelloven § 21 nytt andre ledd bokstav c, der en
foreslår fra regjeringen å ta inn private formål som en del av det, med
intensjon om å samsvare det i større grad med den nye forvaltningsloven.
Det er veldig vanskelig å tenke at man bare kan kopiere noe fra
en annen lov og over til helsefeltet, når det er to ulike sektorer
som har ulike måter å jobbe og se ting på. Helsepersonell har en
plikt til å hjelpe. Vi er bekymret for at hvis en hadde tatt inn
dette, ville den plikten blitt utfordret, for man argumenterer ikke
her med bakgrunn i vern av pasienten, men argumenterer med bakgrunn
i en rettferdig prioritering i helsetjenesten.
Vi er også imot endringene i helsepersonelloven
§ 23 nr. 3, som vi også ikke støtter. Begge disse forslagene har
Legeforeningen gitt ganske klare tilbakemeldinger på i sine høringsinnspill,
og dette forslaget vil bidra til at man får mindre daglig sparring
og også mindre kvalitetsforbedring til det beste for pasientene.
Vi er en del av komiteens tilråding og synes
det er bra at man har klart å finne sammen i komiteen i at en ikke
støtter disse to endringene.
Kathy Lie (SV) [11:48:46 ] : Som saksordfører redegjorde for,
handler denne saken om mindre endringer og presiseringer i en rekke
lover for helsepersonell – pasientjournalloven osv. Hovedtrekkene
i de endringene som legges fram, er, slik jeg har forstått det,
å gjøre helseopplysninger mer tilgjengelige for behandling av pasienter,
gjennom informasjonsdeling, og å gjøre informasjonen mer digitaliseringsvennlig.
Ellers har også hensikten med endringen vært å tydeliggjøre regelverket,
sånn at det blir lettere å forstå og bruke.
Når man vedtar endringer som skal gjøre det
lettere å dele pasientopplysninger, er det viktig at man samtidig
tydeliggjør regelverket rundt taushetsplikten, for det er viktig
at pasientene føler seg trygge på at deres opplysninger ikke havner
på avveie.
Jeg så i utgangspunktet ingen problemer med
de lovendringene som ble lagt fram for behandling i Stortinget,
og har derfor støtte de foreslåtte endringene under behandlingen i
komiteen. Så kom det fram noen kritiske bemerkninger, spesielt fra
Legeforeningen, når det gjelder endringer i noen av paragrafene.
Vi har tenkt, vurdert og sett at å la være å gjøre de endringene
som Legeforeningen var kritisk til, ikke ser ut til å svekke regelverket
i særlig stor grad. SV har derfor besluttet at vi vil stemme for
flertallets innstilling i saken, og tror likevel at dette blir et
bra lovvedtak.
Kjersti Toppe (Sp) [11:50:41 ] (leiar i komiteen): Senterpartiet
støttar proposisjonen utanom dei to endringane, som eg vil gå inn
på, og eg må seia at det er veldig gledeleg at det no ser ut til
å verta eit einstemmig storting som meiner det same som Senterpartiet
har stått for i innstillinga. Det er veldig bra for norske helsetenester.
Når det gjeld § 21 nytt andre ledd bokstav c
i helsepersonellova, som omhandlar dette med private formål, så
kom det veldig tidleg fram er at her hadde ein tråkka feil i departementet.
Eg kan forstå intensjonen, men når det ikkje er forklart med vern
av pasienten, men av omsyn til rettferdig prioritering, då har ein
gått litt feil frå byrjinga av. Departementet skreiv òg at «uttrykket
‘private formål’ skal forstås vidt», og det vart eksemplifisert
i innstillinga at ein skal forstå dette slik at ein får opplysningar
for å ivareta andre sine interesser, som f.eks. «en ektefelle, egne
barn, slekt, venner, kolleger og naboer». Dette ville eigentleg
ha ramma alle legar i heile Noreg, og det ville ha hindra det store
samfunnsbidraget som alle bidrar med. Eg vil òg tru at det ville
ha auka helsekøane i Noreg, så det ville vore eit veldig spesielt
vedtak å gå vidare med. Eg er veldig glad for at komiteen har tatt
høyringsinnspela på alvor og ikkje vedtar akkurat denne endringa.
Dei andre forslaga i proposisjonen er jo einstemmige, og dei er
sjølvsagt veldig viktige.
Det som dette ville ha ført til, var at om
ein som lege gjekk inn og fekk ein del helseopplysningar frå ein
person ein ikkje var sett til å behandla, ville den handlinga bli
likestilt med misbruk av teiepliktig pasientinformasjon og journalsnoking
og brot på teieplikta, og det ville kunna føra til bøter og fengsel
i opptil eitt år. Så det var faktisk eit veldig oppsiktsvekkjande
forslag.
Når det gjeld helsepersonellova § 21 tredje
ledd, om å fjerne unntaket når opplysningane er anonymiserte, var
det òg eit feiltrinn frå departementet, der ein sidestilte anonyme
opplysningar med avidentifiserte opplysningar. Eg meiner òg det er
rett at ein ikkje fjernar dette unntaket, slik at ein kan bidra til
kvalitetsutvikling i helsetenestene.
Seher Aydar (R) [11:54:00 ] : Siden det er enighet i denne
saken, skal jeg bare nøye meg med å presisere to ting fra Rødts
side. Det er at vi også støtter hovedgrepene i denne proposisjonen,
spesielt det som handler om at regelverket skal bli mer digitaliseringsvennlig,
og at helseopplysninger skal være tilgjengelige for behandling av
pasienter. Men dette handler om at vi har vært kritiske til to av
punktene som det nå er enighet om i salen, så jeg skal ikke gå veldig
detaljert inn i hvorfor. Det er også beskrevet i merknadene.
Men la meg likevel slå fast to ting: Alle er
enige om viktigheten av taushetsplikt og det å hindre at opplysninger
misbrukes. Det var egentlig aldri det uenigheten handlet om. Dette
har handlet om to av forslagene, forslag til ny § 21 andre ledd
bokstav c i helsepersonelloven og det nye forslaget til unntaket
i § 23 nr. 3, som det har vært uenighet om. Jeg er glad for at det
nå er enstemmighet, og at vi nå får vedtak som vi alle kan stå bak.
For Rødt handler det om at disse forslagene
kunne ha uønskede konsekvenser. Spesielt når forslag tolkes så ulikt mellom
dem som leverer forslaget, og dem som skal utøve det i praksis,
er det også et viktig signal. Jeg er glad for at regjeringen har
lyttet til det signalet, og at vi nå får et forslag som både regjeringen
og Legeforeningen kan slå seg til ro med.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:55:49 ] : Det er viktig at
helsepersonell har de verktøyene de trenger for å sikre at de har
tilgang til nødvendige opplysninger i vår felles helsetjeneste.
Samtidig må vi respektere taushetsplikten og pasientenes tillit
til helsetjenesten, og lovendringene som vi nå behandler, legger
til rette for dette. Vi tar viktige steg mot en mer effektiv og
trygg helsetjeneste, og jeg er glad for at det er bred enighet om
regjeringens forslag.
Med de endringene vi har foreslått, vil det
bli lettere å dele helseopplysninger mellom helsepersonell, reglene
blir mer digitaliseringsvennlige, og de blir lettere å forstå og
bruke. Dette vil også kunne bidra til bedre pasientsikkerhet.
Jeg vil gjerne få framheve noen av de viktigste
lovforslagene. Det lovfestes, for det første, at helsepersonellet
som trenger opplysningene, selv skal vurdere om opplysningene er
relevante og nødvendige for å yte helsehjelp. I dag er det helsepersonellet
som har ansvaret for disse opplysningene, og som må vurdere dette,
og dette snur vi altså på. For å sikre god kollegial støtte og at
pasienter drar nytte av behandlingen andre pasienter har fått, utvides
også adgangen til å bruke opplysninger om andre pasienter i behandlingen
av egne pasienter. Alt autorisert helsepersonell skal gis denne
muligheten, ikke bare utpekte leger og tannleger, som i dag. På
denne måten legger vi til rette for bedre bruk av personellressurser
og bedre oppgavedeling enn i dag.
Vi er alle enige om at kvaliteten på helsehjelpen
skal være best mulig. Mange pasienter behandles flere steder i samme
behandlingsforløp. For å kunne kvalitetsforbedre behandlingsforløpene
skal det kunne gis tilgang til opplysninger fra andre virksomheter
der pasienten har fått behandling. Dette er viktig bl.a. for å øke
kvaliteten i svangerskaps- og barselomsorgen.
Jeg merker meg at flertallet i komiteen vil
ta ut formuleringen om «private formål» og videreføre en regel om
at opplysninger uten identifiserende kjennetegn tas ut. Det er ikke ideelt
ut fra lovtekniske hensyn, men det rokker ikke ved helheten i regjeringens
forslag. Derfor er også jeg glad for at det er et enstemmig storting
som nå kan stå bak dette.
Lovvedtakene som det ligger an til i dag, vil
være sentrale for videre utvikling av et moderne helsevesen og vil
bidra til mer effektiv pasientbehandling.
Presidenten [11:57:56 ]: Det blir replikkordskifte.
Kristian August Eilertsen (FrP) [11:58:15 ] : Fremskrittspartiet
er veldig opptatt av sikkerheten til ambulansepersonell som skal
rykke ut på oppdrag og berge liv og helse, og som i ytterste konsekvens
risikerer eget liv og egen helse for å trygge oss andre. Det er
en problemstilling Fremskrittspartiet har tatt opp i flere runder
i Stortinget. Blant annet utfordret vi i spørretimen i høst statsråden
på hvordan man kan flagge eller merke pasienter som har f.eks. en
voldshistorikk, eller som kan utgjøre en fare for ambulansepersonell
på oppdrag. I sitt svar i spørretimen sa statsråden bl.a. at de
lovendringene som nå gjøres i Prop. 154 L for 2024–2025, vil være
med på å muliggjøre den typen informasjonsdeling. Fremskrittspartiet
har stilt spørsmål til både Fagforbundet og Delta om de formuleringene
som ligger i lovforslaget, vil muliggjøre det. De svarer begge til
oss at de ikke ser hvordan lovforslaget vil kunne gjøre dette. Kan
statsråden redegjøre for hvordan det vil kunne muliggjøre denne
typen informasjonsdeling?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:18 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg er i stort enig i beskrivelsen, og også jeg er bekymret for
den situasjonen som er. Ikke minst ble dette aktualisert etter det
tragiske dødsfallet vi så i Sverige i fjor. Det er selvfølgelig
veldig viktig at våre ambulansemedarbeidere har både god opplæring,
god kompetanse, god støtte og også får den hjelpen som er nødvendig
for å kunne identifisere og håndtere potensielt farlige pasienter.
De skal selvfølgelig ikke måtte oppleve vold og trusler i hverdagen
sin. Vi må gjøre alt det vi kan for å bekjempe det.
La meg svare veldig konkret og veldig tydelig
på det representanten spør om. Vår klare vurdering er at reglene
om taushetsplikt ikke er til hinder for at informasjon om pasienten
deles med ambulansepersonell. Som jeg sa sist vi diskuterte dette
i Stortinget, er det derfor viktig at vi nå tar tak i den reelle
utfordringen, som er å etablere gode, nyttige løsninger for informasjonsdeling
som faktisk skaper en reell trygghet, og som ambulansemedarbeiderne
opplever som nyttig og trygt i hverdagen.
Kristian August Eilertsen (FrP) [12:00:20 ] : Slik jeg oppfatter
svaret fra statsråden, bekrefter han at det med dagens lovverk er
mulig å ha den typen informasjonsdeling vi har diskutert tidligere.
Likevel er det ikke en enhetlig praksis for dette rundt omkring
i alle helseregionene. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet til statsråden
er da om han vil sørge for at det blir en enhetlig, felles praksis
i hele landet som sørger for at ambulansepersonellet ute på oppdrag
får nødvendig informasjon om de pasientene de skal hente eller behandle,
slik at man kan være sikker på å gjøre nødvendige beskyttelsestiltak
overfor seg selv og ikke blir utsatt for unødvendige situasjoner
der det er stor risiko for vold og trusler på et oppdrag.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:04 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Som jeg også sa sist vi diskuterte det i salen, har vi allerede
gitt et oppdrag om nettopp å se på dette tjenestetilbudet – om det
i større grad kan standardiseres, og hvilke faglige retningslinjer
og veiledninger som bør finne sted. Jeg synes det er en god idé
å tenke seg at hvis en i et helseforetak, en helseregion, har funnet
smarte måter å gjøre dette på som fungerer godt, som oppleves trygt,
som ivaretar tryggheten og sikkerheten til ambulansemedarbeiderne,
samtidig som vi selvfølgelig må ivareta reglene om taushetsplikt, er
det veldig fint hvis vi kan spre og videreføre det og få utvidet
det også til andre områder. Det er jo det dette arbeidet nå vil
vise oss.
Vi er også veldig opptatt av dette, og da må
vi i hvert fall sikre at vi har et regelverk som ikke er i veien
for det. Det får vi nå på plass. Det er selvfølgelig viktig at det
er gode retningslinjer og rutiner for dette, sånn at vi faktisk
bruker det regelverket som et enstemmig storting nå slutter seg
til.
Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:02:11 ] : Mener statsråden
at regjeringens forslag til ny § 21 c, om å utnytte opplysninger
til private formål, skulle bli tolket snevert eller vidt?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:23 ] : Jeg er uenig i
den tolkningen som flere her legger til grunn av hva det er regjeringen
har foreslått. Jeg har også hatt inngående dialog med Legeforeningen
om dette, og jeg ser at når den misforståelsen er oppstått, er det
ikke noe problem for oss å trekke den delen av forslaget. Det vil
si: Formelt sett gjør vi jo ikke det, men vi stemmer da med flertallet
i komiteen for ikke å gjøre denne endringen. Vår klare vurdering
er at dette forslaget er en videreføring av gjeldende rett og ikke
noe annet enn det. Vår klare vurdering er at det fortsatt med den
endringen regjeringen foreslo, ville vært fullt mulig for helsepersonell
å yte helsehjelp også på fritiden. Det har blitt brukt som eksempel
hva som kan skje hvis man som lege er på en fotballkamp og noen
skader seg – kan man da hjelpe vedkommende? Ja, selvfølgelig kan
man gjøre det – det er jo fantastisk at man gjør det. Vi har leger
i denne salen. Hvis legene i denne sal på sin fritid fjerner sting
fra en kollega som har vært til en operasjon eller fått gjort et
inngrep – selvfølgelig kunne man fortsatt også med det, men det
måtte vært journalført, akkurat som i dag. Vi er rett og slett uenige
om hva dette betyr, men nå har vi blitt enige om hvordan vi skal
håndtere det, og det er det viktigste.
Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:03:29 ] : Grunnen til at
jeg spør, er at det er ganske forvirrende at ett og samme parti
omtaler et lovforslag til behandling i Stortinget så ulikt. Der
det i proposisjonen står at lovbestemmelsen om private formål «må
forstås vidt», skriver regjeringspartiet i innstillingen at private
formål «må forstås snevert». Det er jo veldig motstridende og ville
rett og slett gjort lovens praktiske tolkning uforståelig for veldig
mange i deres hverdag som helsepersonell. Nå blir jo ikke dette
vedtatt av Stortinget i dag. Det er jeg veldig glad for. Jeg er
også veldig glad for at Arbeiderpartiet trekker sine forslag og
kommer til å stemme for innstillingen, men jeg er likevel nysgjerrig
på hva statsråden egentlig mente. Han trekker selv fram eksemplet
med fotballtreneren. Mener statsråden at legen som da er fotballtrener,
eller er på en fotballkamp, skulle få lov til å utnytte opplysninger
til å ivareta andres interesser, når dette er et privat formål og
ikke en oppgave som legen er satt til å gjøre?
Statsråd Jan Christian Vestre 12:04:29: Vi må tilbake til
definisjonen av hva som er privat formål. Det vi mener med dette,
er at taushetsbelagte opplysninger ikke skal kunne utnyttes for
helsepersonellets egne personlige eller økonomiske interesser. Det
er det vi mener skulle forstås bredt, men det er altså ikke et privat
formål etter regjeringens lovendringsforslag når helsepersonellet
er i en behandlerrelasjon til pasienten. Det er heller ikke til
hinder at pasientopplysningene brukes til andre legitime lovfestede
formål hvis helsepersonellet har et tjenstlig behov for å bruke
opplysningene. Om det er på arbeidsstedet eller på fritiden, skiller
vi ikke mellom så lenge vedkommende er helsepersonell og har autorisasjon.
Som sagt ville det med dette forslaget fra regjeringen fortsatt
vært fullt mulig å yte helsehjelp på fritiden, men da skal det altså
journalføres, og det skal man også i dag. Det er det heller ingen
uenighet med Legeforeningen om. Derfor er fortsatt min klare vurdering
at dette ikke var noe annet enn en videreføring av gjeldende rett,
men ettersom det har oppstått en misforståelse om det, en uklarhet, mener
jeg det er ryddig, slik et enstemmig storting nå gjør, ikke å innta
det.
Kjersti Toppe (Sp) [12:05:49 ] : Eg har same spørsmålet som
føregåande replikant. Det er jo spesielt når Arbeidarpartiet i regjering
skriv i proposisjonsteksten at private føremål skal verta forstått
vidt, medan Arbeidarpartiet i merknad i saka skriv at private føremål
skal verta forstått snevert.
No er jo denne saka avgjort, så det har for
så vidt inga hensikt å spørja statsråden sånn sett, men eg vil likevel
spørja om ikkje statsråden forstår at når Stortinget skal vedta
ei lovendring som skal få konsekvensar framover, kan ein ikkje ha ein
situasjon der det er så motstridande vurderingar frå regjeringspartiet,
og at det var bra at det vart endra.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:06:51 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Det er åpenbart at det har vært uklart og misforståelser om
dette, så vi må bare ta på vår kappe at vi som regjering ikke har
klart å kommunisere godt nok hva dette lovendringsforslaget innebar.
Det er mitt ansvar og bare mitt ansvar, og det ansvaret tar jeg
selvfølgelig.
Jeg vil likevel si at det ikke er noen motsetning
i de sitatene representanten henviser til, for det vi snakker om
når vi snakker om private formål, er altså det som handler om egne personlige
eller økonomiske interesser, og det mener vi skal forstås bredt.
Man kan altså ikke utnytte en pasientrelasjon til egne økonomiske
eller personlige interesser på den måten, men det å innta private
formål i denne bestemmelsen, ville ikke vært til hinder for helsepersonell
som yter helsehjelp, rett og slett fordi det ikke er et privat formål
når en er i behandlerrelasjon til pasienten. Derfor mener vi at
dette ville vært en videreføring av både retten som er i dag, praksisen
som er i dag, og sånn leger opererer dette i dag. Jeg har full tillit
til at de gjør det på aller beste måte, med pasientenes ve og vel
som sitt viktigste formål.
Kjersti Toppe (Sp) [12:07:59 ] : Eg opplever at statsråden
heller ikkje i dei føregåande replikkane er inne på eit argument
for forslaget frå regjeringa, nemleg at presiseringa tydeleggjer
– altså forslaget til presisering, som no ikkje vert vedteke – at
enkeltpersonar ikkje skal få urettmessige fordelar, som å gå føre
andre ventande pasientar. Meiner statsråden at det er veldig alvorleg
at pasientar kan gå føre andre ventande dersom dei får ei helsevurdering
av ein lege på fritida, og at det var nødvendig å endra lova for
å hindra det?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:43 ] : Da må vi tilbake
igjen til det diskusjonen handler om, nemlig hva et privat formål
er. Privat formål her vil altså være hvis man på fritiden bruker
taushetsbelagte opplysninger for egne personlige eller økonomiske
interesser. Det at en legemamma som er med sønnen på fotballkamp,
yter helsehjelp hvis enten sønnen, kompisen eller venninnen til
sønnen skader seg og f.eks. begynner å blø eller det er mistanke
om brudd i en fot, er ikke bare lov, men svært ønskelig. Dette ligger
dypt i legegjerningen. Man er lege 24/7. For mange er det et kall,
til og med.
Det å yte forsvarlig helsehjelp og bistå venner
og bekjente på fritiden når man ønsker det, skal man selvfølgelig
kunne fortsette med i framtiden. Det det var snakk om her, var taushetsbelagte
opplysninger som da ikke skulle kunne bli utnyttet for økonomisk
vinning. Det er det det her er snakk om. Vi mener som sagt det ville
vært en videreføring av gjeldende rett, men ettersom det har oppstått
uklarhet, er det det beste sånn Stortinget nå vedtar det.
Presidenten [12:09:47 ]: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel