Sylvi Listhaug (FrP) [10:07:24]: Fremskrittspartiet fjernet arveavgiften, og vi foreslår definitivt å gjøre endringer i formuesskatten som vil bidra til at man slipper å betale så mye skatt på egen bolig.

Statsministeren snakker om at det ikke skulle bety økte skatteinntekter. Her snakker man om nesten en milliard i økte skatteinntekter, så i tillegg til at man ikke har kontroll på hva slags konsekvenser dette har, viser man for enhver at man ikke har styring og kontroll på de budsjettene man legger fram.

Med tanke på «rettferdig måte»: Det er mulig statsministeren mener det er rettferdig å sende en økt skatteregning på 70 000 kr til en 98 år gammel dame. Det mener Fremskrittspartiet er dypt urettferdig. Jeg fikk fremdeles ikke svar på spørsmålet mitt, nemlig om statsministeren mener at eldre folk skal ta opp lån for å betale skatt til staten.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:27]: Vi har ikke innført arveavgift. Den ble fjernet, den er ikke innført. Når det gjelder beregning av formue, ligger altså bolig inne. Det gjorde det i alle de åtte årene representanten satt – det er ingen endring i det.

Når det først er slik, bør det skje på en rettferdig måte, at det svarer til det som er verdien. Jeg skal ikke gå inn og kommentere hvordan den enkelte løser situasjonen når man skal få en mer rettferdig beskatning, men de som er i denne situasjonen, har jo formue. De har en verdi. De er blant dem som har en bolig som beregnes som formuegrunnlag, og da er det rimelig at det får en rettferdig beskatning. Noen kommer til å få lavere skatt som følge av det, for de har betalt for mye.

Dette skal altså gå i null. Jeg hadde ønsket at vi i høst hadde hatt alle tallene på hvor mange som blir berørt av dette, men vi tar altså de ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå, og vi kommer om kort tid tilbake med ordningen om hvordan dette skal tilbakeføres, slik at staten går i null.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:09:45]: Jeg registrerer at regjeringen har sagt at en løsning på Arbeiderpartiets boligskattesjokk er at folk selv må innhente boligtakst. Det kunne vært fristende å høre om statsministeren vet hva en takstrapport koster, men det er enda mer interessant å spørre om statsministeren er klar over at skatteetaten nylig bekreftet at de som klager på boligskattesjokket, må vente helt til våren 2027 før denne såkalte sikkerhetsventilen til Arbeiderpartiet trer inn. Og til tross for at folk har brukt både tid og flere tusen kroner på en takstrapport, har de rett og slett ingen garanti for at skatten vil bli lavere. Det å leve i en slik usikkerhet i godt over ett år er rett og slett uholdbart, og det å kreve at eldre enslige mennesker skal ta kampen mot skatteetaten, er uverdig. Jeg lurer på om statsministeren synes det er trygg styring å ta inn 500 mill. kr mer i skatt enn planlagt for så å la folk leve i over et år uten å vite om de rammes av den skatteøkningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:10:46]: Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet er for en modell som er gjennomgående urettferdig, som undervurderer dyre boliger, og som overvurderer rimelige boliger. Det er et greit standpunkt. Arbeiderpartiet mener det er rimelig å gå inn og sørge for at dette blir rettferdig og fordelt på en ordentlig måte. Så har denne modellen en sikringsordning som betyr at hvis du mener at du har fått en urimelig høy verdsettelse av boligen din, kan du dokumentere og forklare hvorfor du mener det, og du kan ta det opp med skatteetaten. Dette mener vi skal løses på en god måte. Alternativet er jo å sitte og si at systemet er urettferdig – det er ulik vurdering, naboer kan få helt ulik taksering, som fører til at dyre boliger er undervurdert og rimeligere boliger er overvurdert, og sånn bør vi ha det. Vi mener at det ikke er rimelig. Vi gjør noe med det, og vi gjør noe med det på en så smidig og effektiv måte som mulig. Og som sagt: Staten skal ikke gå i pluss på dette. Det skal ikke være en ordning som øker inntektene, men det skal være en ordning som retter opp urimeligheter.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:11:50]: Jeg registrerer at statsministeren synes det er helt greit at eldre mennesker skal vente i over et år før de får svar om konsekvensene av skatten. Men det som bekymrer meg mest i denne saken, er at Arbeiderpartiet i valgkampen forsøkte å skape et inntrykk av at skattene ikke ville øke så lenge Arbeiderpartiet ble sittende med makten. Statsministeren har selv garantert det såkalte skatteløftet, og i Arbeiderpartiets partiprogram kan vi lese at Arbeiderpartiet «vil holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag». Dette løftet ble uten tvil brutt da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt. Ifølge SSB gir Arbeiderpartiets nye boligskatt nemlig 318 700 mennesker økt formuesskatt, og staten tar med den løsningen inn mer penger enn den gir ut. Jeg lurer på hvordan statsministeren kan forklare at de samlede skattene for norske privatpersoner øker, når Arbeiderpartiet har garantert at det ikke skulle skje.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:47]: Vårt skatteløfte står fast, og jeg bare gjentar at denne saken, en taksering av boliger som skal sørge for at det er en rettferdig skattlegging, dreier seg om å sørge for at skattesystemet vårt står i stil med hva som er realiteten der ute. For noen med formue betyr det at de får en høyere takst på boligen sin, og omtrent 230 000 vil få en noe lavere takst. Men igjen: Representantens forslag er å si at dagens system, som er urettferdig, som undervurderer dyre boliger, og som overvurderer billigere boliger, er greit – det kan bestå. Vel, det er et ærlig standpunkt. Vi mener det ikke er riktig måte å gjøre det på. Og igjen – vi har denne sikringsordningen, som gjør at man kan legge inn dokumentasjon hvis man mener at man har fått gal taksering. Jeg gjentar igjen: Denne ordningen er ikke noe staten skal tjene penger på, men vi skal rydde opp i det, slik at det står i stil med hva som er de reelle verdiene.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:17:54]: Vi kan lett bli enige om den beskrivelsen som statsministeren gir av viktigheten av enighet om en del politikkområder og å unngå polarisering. Men jeg skulle ønske at statsministeren forholdt seg til det som er dagens realiteter. Det er f.eks. bråstopp i antall nye bedrifter. Rammebetingelsene for å kunne drive og bygge samfunnet videre er ikke gode nok. Jeg skulle ønske han tok mer på alvor den bekymringen som de som er unge i dag føler for framtida.

Argumentet for regjeringas mer aktivistiske næringspolitikk, styrkes heller ikke av en rapport fra fire samfunnsøkonomer som kom i går, som fortalte at Enova har sløst bort ca. 15 mrd. kr av 30 mrd. kr av skattebetalernes penger. Når statsministeren leder en regjering som velger å bruke mer penger på å gi støtte til enkeltprosjekter og mindre penger på brede tiltak som ny infrastruktur, forskning og utvikling, er det et bilde på en utvikling som ikke går i riktig retning.

Er ikke statsministeren bekymret for å sløse bort penger som burde ha blitt brukt til å bygge denne generasjonskontrakten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:19:02]: Jeg mener vi skal være veldig opptatt av å ikke sløse bort penger, snu hver krone og bruke dem på den mest fornuftige måten og ettergå om vi har brukt dem på riktig måte.

Den rapporten fra Enova synes jeg er mangelfull. Den tar utgangspunkt i at Enovas mål på kort sikt er å kutte antall tonn, men Enovas mandat er bredere enn det – det er å bidra til langsiktig teknologiutvikling. I noen av de prosjektene som vil bidra til langsiktig teknologiutvikling, vil de såkalte tiltakskostnadene være ganske høye. Det er nettopp fordi de også skal bidra til at vi utvikler ny teknologi. Her er det en forskjell på representanten Søreide og meg i synet på hva spleiselaget skal stille opp med for å komme i gang med nye prosjekter innenfor teknologi, særlig der hvor vi i denne sal har vedtatt klimatiltak som næringslivet må innrette seg på, og der markedet ikke løser det alene, skal vi stille opp.

Jeg er for at vi skal ettergå dette, måle konsekvensene, bestille utredninger om det, men at næringspolitikken skal bidra til det spleiselaget, mener jeg er en riktig satsing.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:20:06]: Offentlig velferd har også en rolle for vekstkraften, og en av de suksessene vi er mest stolt av å ha oppnådd i regjering, var at gjennomføringen av videregående skole økte med 6 000 elever mellom 2013 og 2023. Det er enormt viktig for at folk skal ha muligheten til å bygge sitt eget liv, til å trygge framtida si. Det samme kan ikke sies om bruk av f.eks. klimasubsidier, der vi ikke oppnår de målene vi ønsker at disse subsidiene skal oppnå.

Andelen av oljepengene som ble brukt på det som gir vekstkraft, falt som en stein da Arbeiderpartiet kom inn i regjering. Ikke minst skyldes det at man har gått fra å gi skattelette til å gi skattesjokk. Ser vi framover, sier regjeringas egen perspektivmelding at vi har omtrent null, dvs. 0,1 pst., årlig realvekst i inntekter fram mot 2060. Det er med andre ord et ganske utfordrende bilde.

Hvordan kan statsministeren da ikke være bekymret for at hans regjering bryter med denne generasjonskontrakten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:21:11]: Det var et veldig bredt spørsmål. Jeg sier at jeg er opptatt av at generasjonskontrakten skal ligge i bunn, at vi sikrer framtiden for generasjoner.

Vi er tilbake igjen til det som representantens, nå snart, forgjenger har stilt meg mange spørsmål om, hvordan vi innretter pengebruken for å satse riktig i Norge.

Jeg mener at mange av de satsingene vi har gjort med å sikre at vi har lav ledighet, at vi har små forskjeller mellom folk, at vi nå får høyere deltakelse i yrkesfag, at vi har et løft for den praktiske skolen – mange av disse tiltakene med at vi har billigere barnehage, at vi har tryggere oppvekst på den måten er også med på å gi en vekstkraft framover.

Vi satser der ute. Det er altså 11 mrd. kr–12 mrd. kr i lavere skatt på arbeid som er kommet under denne regjeringen. Vi har en skattekommisjon som skal se på hvordan vi innretter skattesystemet framover. Jeg håper vi kan få til brede løsninger der. På den måten bidrar vi samlet sett til at vi har vekstkraft og konkurransekraft i Norge.

Ola Svenneby (H) [10:22:23]: Som vanlig tok jeg trikken til jobben i dag. Nå er det ikke lenger noen politiske reklamer om at rentenivået skal ned. Arbeiderpartiet drev som kjent valgkamp som om Jens Stoltenberg var sentralbanksjef og ikke finansminister. De har gjentatte ganger lovet rentekutt til alle framfor skattekutt til de få. Så langt har vi fra regjeringen fått et skattelotteri med skattekutt til nettopp de få, samtidig som rentenivået holder seg oppe. Det tok heller ikke lang tid før statsministeren innrømmet i Dagens Næringsliv at han ikke lenger kunne garantere lavere rente, selv om partiet hans hadde reklamert for det på kollektivtrafikken, i sosiale medier og i møte med norske velgere, bl.a. med Aftenposten på slep.

Derfor er mitt spørsmål til statsministeren ganske enkelt: Var løftet om rentekutt nok et eksempel på at regjeringen var villig til å si hva som helst før et valg, før de deretter løp fra løftene sine, eller fører regjeringen bevisst en pengepolitikk som holder renten unødig høy?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:23:20]: Jeg skjønner at jeg har hørt på den kommende lederen og nestlederen, og jeg er glad for at den kommende nestlederen tar trikken. Det er noe jeg egentlig savner i mitt liv, at jeg ikke kan gjøre det som jeg kunne før.

Jeg synes leseevnen til representanten er mangelfull. Jeg må gjenta dette: Det vi har sagt, er at vi fører en politikk som legger til rette for at renten kan gå ned. Denne statsministeren vet veldig godt hvem som bestemmer renten. Det er Norges Bank. Det er ikke noe statsministeren bestemmer, det er ikke noe finansministeren bestemmer, men vi kan bidra til at grunnlaget legges. Vi mener at de enorme skattekuttene som Fremskrittspartiet og Høyre sammen lovet i valgkampen, ikke vil bidra til det. Vi vil heller prioritere en politikk som legger grunnlaget for at renten går ned – og det står vi fortsatt ved – enn å gjennomføre den politikken som representanten går inn for.

Så får representanten lese de andre reklamene på trikken i årene fram til vi kommer til neste valg. Jeg mener fortsatt at den satsingen på rettferdig fordeling, en rettferdig skattlegging, også er veien til å få ned prisstigning og renter.

Ola Svenneby (H) [10:24:23]: Det var en god redegjørelse for regjeringens vyer, men det var ikke et svar på spørsmålet som ble stilt. Grunnen til at jeg stilte jeg spørsmålet, er ganske enkel. Økte renter, dyrtid og en eksplosiv vekst i boligprisene har gjort at deler av min generasjon f.eks. må belage seg på å bo dårligere enn det foreldregenerasjonen har gjort. Det er et ganske tydelig brudd på generasjonskontrakten. Lavere kostnader sammen med f.eks. lavere skatt er noe av det som kunne ha bidratt til å løfte den generasjonen jeg tilhører. Det er nok nettopp derfor mange faktisk tok Arbeiderpartiet på ordet, bl.a. med deres sak i Aftenposten, for de lovet kutt i renten til alle.

Mitt spørsmål er fortsatt enkelt: Hvilken effekt tror statsministeren det vil ha på samfunnet dersom deler av min generasjon vil oppleve å gå ned i levestandard målt mot hans egen, samtidig som ledende politikere kommer med løfter som de vet de ikke kan holde?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:25:23]: Jeg mener representanten har kommet med løfter som ikke kommer til å gi den generasjonen en bred visjon om å kunne få bedrede levekår. Jeg tror den skattepolitikken som skal gi mest til dem som har mest fra før, og prioritere de store pengene på det, ikke er det som kommer til å løfte de kommende generasjonene.

Det vi har i Norge i dag, er reallønnsøkning. Vi har kommet i pluss. Kjøpekraften bedres. Vi har bedret situasjonen for studentenes økonomi. Vi har bygget flere studentboliger. Vi er ute etter å få til en samlet reduksjon i prisstigningen som kan legge grunnlaget for at rentene går ned – ett av flere forhold.

Det som gir denne generasjonen håp, og det vet representanten – ifølge mange av de innleggene han har holdt, som jeg mener har vært veldig gode – er å bidra til et samfunn med mindre polarisering, mindre forskjeller og høy tillit. Da må jeg få lov til å si at det alternativet representanten nå er en del av sammen med Fremskrittspartiet, tror jeg er et samfunn som kommer til å øke forskjellene, gi mindre felles ansvar og mindre utsikt til en trygg framtid for nye generasjoner.

Kjersti Toppe (Sp) [10:30:13]: Eg vart litt usikker på kva svaret inneber for sjukehusa. Det er ein realitet at i sommar gjekk helseminister Vestre ut i media og opplyste om at regjeringa ville senda oppdrag til alle norske sjukehus om å førebu seg på krig. Sjukehusa skulle kartleggja kva slags kapasitet og kva for nye behov dei hadde, òg knytt til den militære beredskapen. Da er det eit paradoks at regjeringa har brukt nesten eitt år på å arbeida med ei ny forskrift om tilfluktsrom. Det er stor frustrasjon i helsevesenet over at det har tatt så lang tid. Nyleg sende styreleiar i Helse sør-aust, Svein Gjedrem, sendt brev til departementet og bedt om rask avklaring, for dei står midt oppi avgjerder om endeleg planlegging av nye sjukehus. Spørsmålet mitt til statsministeren er igjen:

Kor lenge meiner statsministeren at styreleiar Gjerdrem må venta på ei avklaring om tilfluktsrom i sjukehus?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:21]: Jeg kan si, på vegne av helseministeren og regjeringen, at dette forskriftsforslaget om hvordan man som utbygger skal forholde seg til dette, ikke bare når det gjelder sykehus, men også generelt, kommer ganske snarlig, men det er et teknisk komplisert materiale å utarbeide. Vi har vel en dekningsgrad på 40–45 pst. når det gjelder tilfluktsrom. Andre land i Norden, med annen geografi og annen bosetting, har høyere dekningsgrad. Dette regelverket må vi få orden på med tanke på kostnader knyttet til nybygg og selvfølgelig også med tanke på hva man skal gjøre med eksisterende bygg. Det er riktig at det bygges nye sykehus i Norge med høy takt, men spørsmålet om hva man skal gjøre med eksisterende sykehus, vil også komme. Det er ikke alltid slik at det å bygge tilfluktsrom i forbindelse med eksisterende sykehus er den mest tilgjengelige løsningen. Det kan være andre måter å beskytte folk på om det skulle oppstå en alvorlig situasjon.

Kjersti Toppe (Sp) [10:32:15]: Legemiddelberedskap er òg ein viktig del av totalberedskapen vår. Sjølv i fredstid opplever vi mangel på viktige legemiddel i Noreg. Noreg har ein svært avgrensa eigenproduksjon av kritisk viktige legemiddel, som f.eks. antibiotika, insulin og smertestillande. Det er ein risiko for svikt i forsyningskjeda, særleg i ei krise, der kvart land helst vil prioritera eigne innbyggjarar først. Stortinget har ved fleire anledningar bedt om tiltak for ein styrkt legemiddelberedskap i Noreg gjennom auka nasjonal lagring og produksjon av kritisk viktige legemiddel. Spørsmålet mitt er:

Når vil regjeringa koma til Stortinget med tiltak og rammevilkår som gjer at det vil vera meir attraktivt med ein nasjonal produksjon av kritisk viktige legemiddel i Noreg?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:33:22]: Jeg tror vi skal tenke på at forutsetningene for å produsere kritisk viktige legemidler ikke er noe vi bare kan vedta at vi skal ha. Det handler om hvilke forutsetninger vi har i våre egne forsknings- og produksjonsmiljøer, kostnadene ved det. Vi er tross alt integrert i et nordisk og europeisk marked. Mye av legemidlene vi kjøper, kjøper vi sammen med andre nordiske land. Vi er med på anbudsprosesser sammen med dem, og vi er med på et europeisk samarbeid om dette.

Jeg vil være varsom med å si at svaret på å ha god beredskap når det gjelder legemidler, er at vi skal ha et måltall for nasjonal produksjon. Der det ligger til rette for det, og der det er både økonomisk og teknologisk forsvarlig, skal vi vurdere det, men jeg tror det ville være en veldig feil satsing og feil bruk av ressurser å skulle si at vi skal ha en nasjonal produksjon av kritiske legemidler, som svaret på det.

Viktigheten av tilgang på legemidler i en beredskapssituasjon fikk vi en påminnelse om under pandemien. Det var også en av grunnene til at vi arbeidet for å få en avtale med EU om samarbeid om den europeiske helseunionen.

Geir Pollestad (Sp) [10:34:32]: Bomberom og medisin er berre noko av det Senterpartiet er oppteke av når det gjeld beredskap. Ei anna side er tilgangen på mat i ein krig eller ei krise. Senterpartiet meiner at Noreg treng beredskapslager av såkorn, for tilgangen på såkorn i Noreg er svak og ustabil, og me har fleire gonger måtta søkja hjelp hos Finland, som har teke ansvar for beredskapen.

Dette temaet, med tilgang på såkorn og matberedskap, har vore tema på fleire møte i det siste, bl.a. kornkonferansen og det store landbruksmøtet på Jæren. Dei møta har éin ting til felles, og det er at landbruksministeren ikkje har eit svar på spørsmålet om me treng beredskapslagring av såkorn i Noreg. I den situasjonen me står i, spør eg då statsministeren: Meiner han at det er behov for å ha beredskapslagring av såkorn i Noreg for å sikra at me får sådd korn i ei krise eller ein krig?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:35:35]: Denne statsministeren er sterk tilhenger av nasjonal beredskap. Det vet representanten fra vårt samarbeid i regjering.

For å gi et godt svar på det spørsmålet har jeg tenkt å si at det skal jeg komme tilbake til. Jeg kan ikke gi et presist svar på det med såkorn. Jeg må høre fra min landbruksminister hvor den saken står, og det ville ikke være seriøst å stå og si noe om verken kvantum, omfang eller ressurser som skal til for det.

Ja, vi skal ha en god matberedskap. Vi har arbeidet med andre typer lagring for mat og korn, men når det gjelder såkornproblematikken, tror jeg at jeg skal få komme tilbake til representanten med et godt og fyldig svar når jeg har tatt den saken opp med min landbruksminister.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:40:25]: Jeg er helt enig med statsministeren i at mange av dem som er kommet, er gode og viktige bidragsytere i det norske samfunnet, men jeg opplever at flere og flere av dem er helt enige med Fremskrittspartiet. De mener at vi ikke kan fortsette sånn som nå, og at man er nødt til å ta grep.

Så hører jeg at det snakkes, men poenget er jo hva som faktisk blir gjort. Statsministeren svarer ikke på hvordan man skal greie å gjøre Norge mindre attraktivt, når vi ser at ytelsene her ligger så mye over våre naboland. Ett spørsmål er: Skal barnetrygden da være en del av denne summen, eller kommer barnetrygden i tillegg? Tar vi en familie med tre barn, er det altså ca. 70 000 kr i året bare i barnetrygd.

Jeg hører hva statsministeren sier, men jeg vil utfordre nok en gang på: Hvordan skal dette grepet bidra til å gjøre Norge mindre attraktivt, når vi uansett vil ligge dobbelt så høyt i ytelser sammenlignet med våre naboland?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:41:28]: Jeg har lyst til å si at antallet asylankomster til Norge i fjor er betydelig lavere enn noen gang mens Fremskrittspartiet satt i regjering, og antallet kvoteflyktninger til Norge er det laveste det har vært, fordi vi har en kontrollert innvandring. Hovedoppgaven vi har hatt de siste årene, er jo å ta imot flere titusen fra Ukraina, som er tatt imot, som er kommet i arbeid, og som vi gir forutsetninger for å bidra i samfunnet vårt.

Poenget er at Norge skal være i samarbeid med europeiske land. Vi skal ikke skille oss ut som spesielt attraktivt, men vi skal også motta menneskene på den måten som erfaringene tilsier at de kan bidra. Jeg er egentlig ganske stolt av at vi faktisk investerer mer i språk og arbeid for dem som kommer til Norge, enn noen av våre nordiske naboland, nettopp fordi vi ønsker å få dem inn i organisert og ordnet arbeid, og ikke inn i et b-arbeidsliv eller i sosiale omstendigheter som ikke er bra for samfunnet.

Erlend Wiborg (FrP) [10:42:35]: Jeg vil følge opp det foregående spørsmålet, som statsministeren ikke svarte på. Regjeringen gir inntrykk av at den nye stønaden er helhetlig, og at alt er inkludert, men det er fortsatt høyst uklart hva det betyr i praksis. Jeg ber derfor statsministeren klargjøre følgende helt konkret: Inngår barnetrygd i denne nye stønaden, eller kommer den i tillegg? Hva med særtilskudd fra Nav, som penger til møblering av bolig, tannbehandling, gratis kjernetid i barnehage, kontantstøtte og andre ordninger? Og sist, men ikke minst: Hva er det faktiske provenyet for staten når man tar høyde for alt som kommer på toppen? Uten klare svar risikerer vi at dette fremstår som en innstramming i ord, men ikke i realitet.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:29]: Det vi nå foreslår, er den største omleggingen av introduksjonsstønaden som vi har sett på 20 år. Den skal legge til rette for at arbeidslinjen skal virke også her, at folk kommer hit, lærer seg norsk og kommer i arbeid.

For alle detaljspørsmålene tror jeg nesten jeg må få henvise til at vi nå har sendt forslag på høring. Det er sendt ut. Vi skjerper kravene til aktivitet, slik at det skal lønne seg å jobbe. Vi fjerner retten til sosialhjelp og bostøtte de første årene, og det skal merkes på lommeboka at man går fra stønad til lønnet arbeid. Allerede fra i år skjerper vi kravene til arbeidsretting i programmet. Fra fjerde måned skal minst 15 timer i uken bestå av arbeidsrettede elementer. Her er det veldig tydelige grep, som ikke ble tatt i perioden representanten satt i regjeringsposisjon, men som vi gjennomfører nå. De detaljerte spørsmålene om enkeltdelene får gå til arbeidsministeren, som kan gi gode svar på det.

Erlend Wiborg (FrP) [10:44:23]: Utfordringen er at arbeidsministeren ikke kan besvare disse spørsmålene. Jeg registrerer at statsministeren heller ikke kan det.

I media i dag kan vi lese at regjeringen begrunner hvorfor de ønsker å stramme inn, og de viser selv til at dagens system kan gi enkelte ytelser tilsvarende en årsinntekt på opp mot 600 000 kr. Det er verdt å merke seg, for da Fremskrittspartiet og undertegnede tidligere pekte på akkurat dette, ble det blankt avvist av regjeringen. Daværende statsråd Brenna sa at det var villedende, og avviste samtidig at ytelsene var for sjenerøse da Fremskrittspartiet foreslo kutt. Senere ble min påstand faktasjekket, og det viste seg at undertegnede hadde korrekt.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er det som har endret seg siden den gangen? Er det regelverket, eller er det bare regjeringens vurdering av hvor sjenerøse ytelsene faktisk er? Og hvorfor ble Fremskrittspartiets forslag om kutt stemt ned, når regjeringen nå bruker de samme tallene som begrunnelse for å stramme inn?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:45:27]: Jeg kan bare gjenta at vi skal ha ordninger som bidrar til at folk som kommer til Norge, kommer i arbeid og at de lærer norsk. Derfor har vi ikke omfattende kutt i norskopplæring, som Fremskrittspartiet har, og i integreringstilskudd, som Fremskrittspartiet har. Det mener vi er viktig på veien til å kunne bli deltakende borger i landet vårt.

Vi ser, går gjennom tallene og legger til rette for at vi nå endrer integreringsstønaden på en slik måte at det klarere rendyrker arbeidslinjen og insentivene til å arbeide. Det mener vi er et signal som er ganske tydelig, ganske effektfullt, men også tilpasset den situasjonen som er for dem som kommer til Norge. Og de er betydelig færre enn de var da representanten hadde sitt parti i regjeringsposisjon.

Kirsti Bergstø (SV) [10:50:12]: Jeg deler fullt ut statsministerens bekymring for økende forskjeller, og det som er så fint, er at det ikke er noen naturlov. Det er faktisk noe vi kan gjøre noe med politisk, med en offensiv, omfordelende politikk. Det krever også politisk vilje til å erkjenne at forskjellene i Norge ikke har vært større på 100 år. Derfor nytter det ikke bare å vise til internasjonale trender, man må også ta fatt i politikken her hjemme.

Selv om vi i budsjettforhandlinger har klart å drive fram flere rettferdige reformer og økte ytelser til folk som har lite, ser vi at det er behov for et større arbeid. Agenda peker på behovet for en forskjellskommisjon. Det er et initiativ SV vil ta med seg for å se på helheten både i økonomien, i ytelser og i mangelen på regulering av markeder. Vil statsministeren og Arbeiderpartiet ta imot SVs initiativ til å ha en forskjellskommisjon for å se helhetlig på bekjempelsen av forskjeller?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:16]: Jeg må innrømme at det er første gang jeg hører om det forslaget, men jeg vil ikke stå og avvise det her og nå. Jeg er tilhenger av at vi får kunnskap når vi utvikler politikk, og at den så langt som mulig må være basert på korrekt informasjon, forskning og hvordan samfunnet vårt fungerer.

Jeg vil jo si at det ikke er sånn at vi må vente på en kommisjon eller på disse internasjonale vurderingene av hvordan det norske samfunnet er skrudd sammen, for å ha en politikk som motvirker forskjeller. Jeg mener at måten vi har innrettet samfunnet vårt på, med velferdsstaten som et spleiselag, med et skattesystem – som vi har hatt debatt om tidligere i dag – som er rettferdig, og med det viktige prinsippet om at man skal bidra etter evne og få etter behov, er noe vi skal holde ved like. Det er også en lang rekke andre enkelttiltak som spiller inn. Det har å gjøre med helsevesen, utdanning, arbeid og muligheten til å oppdatere kunnskapen underveis i arbeidslivet. Alt dette må vi ta tak i, men mer kunnskap skal vi aldri si nei takk til.

Kirsti Bergstø (SV) [10:52:18]: SV venter på ingen måte på en kommisjon. Det er derfor vi har tatt kampen for å øke ytelsene til pensjonister, til uføre, til syke – til veldig mange som lever med altfor lite i dag. Samtidig ser vi at det også er viktig å ta vekk regninger, sånn som vi har klart i flere budsjettforhandlinger med regjeringen. Men jeg er glad for at statsministeren er åpen for mer kunnskap, for jeg tror vi trenger det for at det skal bli lettere å dra i lag, i samme retning, om målet er reduserte forskjeller.

Regjeringen har jo sans for kommisjoner. Den har satt ned en skattekommisjon. SV bidrar inn i arbeidet der, og vi har også prøvd å få til et oppdrag som skal sikre omfordeling som en del av det arbeidet. Jeg lurer på om statsministeren kan garantere for at det arbeidet som skjer i skattekommisjonen, ikke ender med et skattesystem som bidrar til å øke forskjellene i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:53:19]: Noen ganger når SV snakker om dette, kan det være at man får inntrykk av at hvis man øker ytelsene til dem som har minst, er det det viktigste tiltaket for å redusere forskjeller. Hvis det framføres, er jeg ikke enig i at det nærmest er universalnøkkelen til å klare å løse dette. Det å ha ytelser til dem som har minst, som sørger for at de kan klare seg, at de har et helsetilbud, at de har et utdanningstilbud, og at de har et botilbud som de kan leve med, er viktig. Samtidig handler det å redusere forskjeller også om å legge til rette for at vi har et næringsliv som tilbyr arbeid og betaler lønn, at vi har en satsing på konkurransekraft i næringslivet vårt i en tid hvor teknologiene skifter, og at vi lykkes med omstillinger som vi står midt oppi.

En av de store utfordringene vil kunne være at man kan få et enormt gap mellom mennesker på grunn av teknologiske endringer, kunstig intelligens og tilgang til alt dette. Da reduserer man ikke forskjellene gjennom å øke ytelsene. Det skjer gjennom politikken vi gjør innenfor forskning, utdanning og samarbeid med bedriftene våre.

Kirsti Bergstø (SV) [10:54:23]: Forskjellene går ikke ned selv om mennesker slipper å leve under fattigdomsgrensen, slik SV jobber for når vi ønsker å øke ytelsene, men vi må gjøre mer. Vi ser at de på toppen drar voldsomt ifra, at det er de superrike som øker konsentrasjonen av formue, makt og rikdom. Da trengs det en omfordeling av skattesystemene og økonomien. Det trengs regulering av markedet, og vi må ta bort store regninger fra folk, slik vi har gjort når vi har kuttet i regningene for barnehage og SFO. Samtidig må vi også sikre en finansiering av velferden vår, som kan være det som hindrer galopperende forskjeller i Norge og være en del av tryggheten i hverdagen vår. Der har SV prøvd å få nettopp finansiering av velferden inn i skattekommisjonen. Jeg lurer på hvorfor statsministeren og Arbeiderpartiet ikke ønsker å ha med det inn i arbeidet, for å trygge oss også i framtiden.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:55:27]: Nå er den skattekommisjonen i gang. Den har begynt å arbeide og har relativt kort tid. Nå skal vi la den gjøre den jobben, og så skal vi ta imot det som kommer.

Jeg tror at en av måtene å finansiere velferden vår på – hovedmåten – er at vi har et konkurransedyktig næringsliv som lykkes, betaler skatt og sikrer markedsandeler. Arbeidet vi gjør med å trygge markedsadgang – ta f.eks. EØS-avtalens betydning – og det vi gjør for å få til avtaler som dem vi nå har fått til med latinamerikanske land i Mercosur og med India, hører med i den sammenhengen. Det gir bedriftene våre nye muligheter, og når bedriftene har mulighet til å ansette folk som kan jobbe og få lønn, og når de er konkurransedyktige slik at lønnen også kan øke, fordi de ansatte kan få sin andel av verdiskapingen, da er det for meg kanskje hovedstrategien for å legge til rette for det.

Jeg mener også at vi har et skattenivå i Norge som er høyt. Det kan vi forsvare, men Arbeiderpartiet har et skatteløfte som sier at vi ikke skal øke skattene i denne perioden, for vi mener at det er andre strategier som er viktigere i denne sammenhengen.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:00:24]: Et oppfølgingsspørsmål er: Hvor mange aktører mener regjeringen man trenger for å ha fungerende konkurranse? For 15–20 år siden hadde vi en markedsmaktanalyse der partiene på Stortinget var enige om at det var for få aktører i dagligvarebransjen. Da hadde vi fire, nå har vi tre. I tillegg til at vi har færre aktører, eier de også mer i rett linje under seg selv, noe som gjør at de i tillegg eier både distributører og produsenter. Dette er en utvikling som har gått i feil retning. Også etter at regjeringen la fram sin tipunktsplan for dagligvarebransjen, har prisene steget, og konsolideringen har blitt større. Vi ser at NorgesGruppen nå også kjøper seg opp i apotekbransjen. Vi får på en måte et døgn der man i løpet av døgnet nesten ikke kan unngå å være innom noen av de store kjedene.

Spørsmålet er: Vi hadde fire. Nå har vi tre. Hvor mange er for få? For vi er i en utvikling der vi kan ende med to. Er to for få for regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:01:24]: Hvor mange er nok? Er fem bra? Mener representanten vi skal gå til seks eller sju? Å gripe inn og bryte opp i aktører ute i det markedet er et veldig inngripende tiltak. Jeg kan forstå at man i en slik retorisk øvelse kan si at det er bare tre kjeder, og hvis det blir færre, går det i negativ retning. Det er jeg i og for seg enig i. Det tror jeg vil være en veldig alvorlig utvikling. Men at det å bryte dem opp, dele dem og gå inn på det skal føre til at matvareprisene går ned og konkurransen øker – det skal man være ganske sikker på. Dette handler også om inngrep i eiendomsretten, som må vurderes opp mot Grunnloven. Her tror jeg det er andre tiltak vi må se på. Det er ikke på regjeringens handleliste at vi skal inn og gjøre dette. Her handler det både om engros- og leverandørleddet og om at konkurransen fungerer. Det handler om kompliserte begreper som vertikal og horisontal integrasjon og om sørge for at ingen av de modellene er prisdrivende eller fordyrende.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:02:26]: Dette er noe Norge har gjort før, i telekombransjen, der man har åpnet infrastrukturen for flere aktører, for nettopp å skape konkurranse. Å åpne grossistleddet vil være ganske tilsvarende i Norge. Jeg håper regjeringen forstår at dette er en utvikling som går feil vei, og som bør snu.

For å være konkret om det regjeringen nå har lagt fram: Sist søndag la man fram en rapport om at kundeprogrammene egentlig er så forvirrende at det kan skape et klasseskille mellom dem som forstår, og dem som ikke forstår. Vi kan jo prøve å holde oversikten selv, her i Stortinget: Hvis man skal kjøpe bleier med KIWI PLUSS, får man 50 pst. Trumf-bonus på hver eneste pakke, mens med Joker GLAD får man 6 pst. på mandager. På onsdager kan man få et personlig tilbud på fire pakker for prisen for én hvis man har kjedens eget kredittkort, men det kredittkortet har 25 pst. effektiv rente. Jeg tror vi er mange som har dettet av for lenge siden når det gjelder å forstå hvor bleiene egentlig er billigst. Spørsmålet er om regjeringen er enig med SIFO, som nå har lagt fram denne rapporten, i at programmene bidrar til prisdiskriminering av sårbare kunder.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:30]: Jeg så det innslaget, og slik det framstår, er det et eksempel på at det skapes forskjeller, ut fra den teknologiske tilgangen. Det ble også sagt fra regjeringens statsråder at dette ikke er akseptabelt, og dette må vi ettergå. Det er bonuser eller fordelsprogrammer som er forlokkende, men når man kommer inn i dem, kan man bli dratt inn i en type karusell der det rett og slett kan ende med at man blir bundet opp til ting som er dyrere. Slik skal vi ikke ha det. Det er en av grunnene til at det er bra at vi har et konkurransetilsyn som har styrkede fullmakter til å gå inn og kontrollere det. Jeg vil si til de selskapene som bruker dette, at hvis blir avdekket at det for enhver rimelighet ikke er mulig for kundene å følge med på dette, må det ha konsekvenser. Vi kan ikke akseptere at det er slik. Nå vil jeg ikke si at alle bonusprogrammer nødvendigvis er negative, men det vi så illustrert i det eksempelet, er åpenbart noe som ikke likebehandler kunder i butikken.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:04:28]: For ordens skyld er det altså på Joker man får de billigste bleiene, men det er bare på mandager, så man må planlegge veldig godt.

Noe annet jeg vet er på regjeringens gjøreliste, er det som handler om villedende tilbud. Januar kan noen ganger være den verste økonomiske måneden. Vi har egenandeler i helse, som man må begynne å betale, og i tillegg ser vi nå at matprisene øker. Det er på en måte litt morsomt når det er priskrig, for da blir ting billig i butikken, men vi ser jo konsekvensene. Det er prisdumping på usunne varer i desember, og nå øker prisene på den sunne maten, som mange av oss har lovet oss selv å spise mer av i januar. Forbrukerrådet mener at det er vanskelig å orientere seg når det er sånne dumpinger av priser og priskriger som rett og slett forstyrrer måten vi forholder oss til matpriser og mat på. Spørsmålet er om regjeringen har noen plan om å ta grep for å unngå villedende tilbud, noe som vil kreve en skjerping av konkurranselovverket?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:30]: Dette er en av ideene med lov om god handelsskikk, at det skal skje på skikkelig måte. Hvis det er slik at disse pristilbudene har som effekt at de i realiteten er villedende, skal det ikke være lov. Vi stiller i lov om god handelsskikk krav om tydeligere krav til forhandlinger mellom dagligvarekjedene og leverandørene, sterkere vern av såkalte etterligninger, noe som også er forvirrende, og vi strammer inn muligheten til å bruke rabatter som ikke er knyttet til vare, altså det som er knyttet til betaling for tjenester og faste betalinger som egentlig ikke har noe å gjøre med produktet du kjøper. Det betyr at den loven gir oss flere virkemidler til å etterfølge dette. Derfor er de samtalene vi har med bransjen – for å illustrere dette –ikke samtaler med bøllene i skolegården, det er samtaler med aktører vi forventer følger det regelverket som finnes. Er det uklarheter om det, skal vi oppklare det. Og så har vi et konkurransetilsyn som har flere muligheter til å ettergå kjedene.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [11:10:36]: Det er ingen partier i Norge som har foreslått at vi ikke skal forsyne Europa med den gassen de trenger akkurat nå og i de få årene som kommer. Det vi snakker om nå, er videre investeringer på sokkelen mange tiår fram i tid. Man kunne lese i VG at energiministeren annonserer planer om det som kan bli en av vår tids største fossilinvesteringer: nye gassrør i Barentshavet. Det er til tross for at Europa har sagt at de ikke ønsker mer utbygging av fossile brensler i Barentshavet, og det er også på kollisjonskurs med det vi vet at vi må gjøre hvis vi skal ha en sjanse til å nå de internasjonale klimamålene våre.

Verden har allerede funnet mer olje og gass enn vi noen gang kan brenne om vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet. Da skulle det bare mangle at Norge – som sitter på kanskje verdens beste forutsetninger for å kunne det – skal være ledende i energiomstillingen vi skal gjennom, med penger, ressurser, mye kloke folk, kompetanse fra oljenæringen og de enorme naturressursene vi har. Spørsmålet mitt er fortsatt: Er det god klima- og næringspolitikk å fortsette å investere i olje- og gassnæringen i en tid hvor Europa beveger seg bort?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:11:44]: Ja, jeg mener faktisk det – på en ansvarlig måte. Vi står foran et fall i leveranser av olje og gass fra Norge. Etter 2030 kommer det til å gå ned. Spørsmålet er om vi skal la det skje nærmest ved å si at den siste leteaktiviteten har funnet sted på norsk sokkel. Jeg mener det er feil.

Vi skal fortsatt bidra med gass. Jeg tror det er en fordel at Europa i en tid framover kommer til å kjøpe gass fra Norge. De kan produsere hydrogen med CO₂-håndtering fra Norge, en trygg leverandør. Det er også en veldig viktig næring for Norge, med stor kompetanse. Jeg har egentlig aldri trodd på at vi løser dette ved at vi gjennom politikk kutter tilbudet, og så skal det komme noe fornybart i stedet, fordi tilbudet blir borte. Jeg mener at tilbudet av fornybar kraft må komme gjennom de satsingene de gjør i Europa, slik at det gradvis erstatter det fossile. Mens det fossile er nødvendig, er det bedre at det er norsk gass fra norsk sokkel, fra et demokrati, enn at det kommer fra mindre pålitelige leverandører.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [11:12:47]: Det er helt riktig at det vil bli et produksjonsfall på sokkelen, uansett om MDG får 51 pst. oppslutning og får bestemme olje- og energipolitikken i Norge eller ikke. Da er spørsmålet: Hvordan skal vi forholde oss til det? Det som er regjeringens politikk nå, er å prøve å bruke opp ganske mye kraft og kapital på å forlenge oljealderen så lenge som overhodet mulig. Jeg tror det er en mye bedre løsning at man heller prøver å bruke den kraften, kapitalen og den gode arbeidserfaringen og kompetansen vi har i Norge, til å bli en del av klimaløsningen framfor klimaproblemet.

Vi skal fortsette å levere gass i den tiden Europa trenger det, men Europa skal være fossilfritt innen 2050. Europa kjøper 99 pst. av gassen Norge produserer. Da skulle det også bare mangle at vi følger med på den utviklingen som foregår i Europa, og at vi legger opp politikken deretter. Når resten av verden investerer dobbelt så mye i fornybar energi som de investerer i fossilt, er det litt rart at Norge fortsetter å investere seks ganger mer i fossil industri enn i all annen industri til sammen. Er statsministeren enig i at vi skal fortsette å investere så mye mer i fossilt enn i fornybart?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:13:54]: Jeg sa det i sted: Jeg mener det er fornuftig at vi investerer, slik at vi kan opprettholde et letenivå som gjør overgangen mykere. Jeg tror fortsatt Europa kommer til å trenge gass fra Norge. Blir det funn av betydning i Barentshavet, er det jo bare i den grad det er lønnsomt å bygge et slikt rør. I dag kommer den gassen fra Barentshavet, fra Hammerfest LNG, som flytende gass som transporteres på skip. Hvis det er funn av betydning, og det kan kobles til vår rørinfrastruktur, og det kan finansieres – det må være bærekraftig – er ikke det noe vi skal utelukke.

Jeg registrerer at vi er enige om at vi på 30-tallet vil stå overfor et fall. Det tror jeg kommer til å bli en utfordring også i Europa. Man skal samtidig ta russisk gass helt ut, og det blir et forbud fra 2027. Det kommer til å øke betydningen av at Norge er en stabil og forutsigbar leverandør. Vi må også huske på at vi har masse samarbeid med Europa på det fornybare, håndtering av CO₂ og utvikling av hydrogen som ressurs.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:18:59]: Jeg deler synet at vi både må samarbeide internasjonalt og ikke minst styrke arbeidet på nett. I januar beslagla svensk toll kokain til en verdi av 3,3 mrd. kr i én container fra Latin-Amerika. Det sier noe om hvordan denne situasjonen er. Samtidig varsler det norske tollvesenet at Norge har blitt et transittland for kokain.

Dette handler ikke om tilfeldige smuglere. Det handler om profesjonelle, internasjonale kriminelle nettverk som hele tiden tester grensene våre, og som nå også lykkes altfor ofte.

Tolletaten gjør en imponerende jobb. Statsministeren snakket om dette med kontroll, men tolletaten sier at kapasiteten deres ikke strekker til. Når beslagene øker så kraftig, er det et tegn på at vi ikke klarer å møte omfanget av narkotika som skyller over landet. Derfor har KrF foreslått å styrke tollvesenet. Jeg vil spørre statsministeren om regjeringen også vil styrke tollvesenet framover for konkret å gi kapasitet før de kriminelle nettverkene får bedre fotfeste.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:20:13]: Det kan jeg bekrefte. I min regjeringstid har vi satset på tollvesenet, både bemanning, økonomi og teknologi. Det tror jeg vi må gjøre framover også. Det må gjøres i sammenheng med en del av de andre tiltakene vi har. Her er det bl.a. etterretningsarbeid gjennom politimyndigheter som kan følge hvordan denne trafikken går. Som sagt erfarer land nord i Europa som har havner, at tyngdepunktet i disse havnene kan flytte seg på veldig kort varsel, ut fra hvilke tiltak den ene havnen har. Tiltak for å styrke havnekontroll inne i havnene er en egen retningslinje, en kode, som nå blir behandlet bl.a. i IMO, International Maritime Organization, men som også er relevant for Norge.

Svaret på dette er altså at vi må være til stede på alle disse arenaene og ta innover oss at denne virksomheten er internasjonal, den er teknologisk drevet, og veldig mye av denne kriminaliteten finner sted på nett. Der rekrutteres det, der omsettes det, og der omgås også det regelverket vi alle vil at skal følges.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:21:17]: Noe annet som virkelig er dypt bekymringsfullt, er hva som møter barna på deres skoler, for vi ser nå at elever forteller at dop har blitt like vanlig som alkohol, at det er økt kokainbruk, og ikke minst at skolegården blir brukt som et sted der det foregår kjøp og salg. Lærerens myndighet er også ganske begrenset. Politiet er vanskelig å koble på, ikke minst etter rusreformen, hvor det er vanskeligere å gripe inn tidlig. Det er ikke synlig politi på utsatte skoler, og det trengs et bedre samarbeid mellom politi, skole, foreldre og myndigheter.

Det å late som at tydelig grensesetting er farlig, er det motsatte av tillit; det er litt som å sende ungdom ut på glattisen og samtidig nekte dem brodder på beina. Vil statsministeren ta foreldre og politiets bekymringer på alvor og gi reelle verktøy også til å forebygge i skolegårdene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:22:23]: Svaret på det er helt åpenbart ja. God forebygging inn på skolen er avgjørende, tror jeg. Alle som har barn, har opplevd at det som undervises, det som håndheves av regler, det som formidles på skolen, er viktig.

Så må vi gjøre det på riktig måte. Det var jo forslag om at man skulle ha hunder inn i skolegården, i skolekorridorene. Jeg er ikke sikker på at det er riktig strategi i forhold til unge mennesker, men at skolen er en viktig arena, er helt opplagt.

Det illustrerer bare at veldig mange av de utfordringene vi står overfor her, må få et samarbeid mellom flere typer aktører. Når vi i plan for Norge har kampen mot ungdomskriminalitet som en hovedsatsing, er det også for å illustrere at det kommer til å kreve samarbeid, selvfølgelig mellom justismyndighetene, men også mellom skolemyndighetene, bydelsmyndighetene, altså kommunal og regional, helsevesenet, som må være til stede – nye samarbeidsformer for å kunne virke godt forebyggende mot denne veldig alvorlige utfordringen i samfunnet vårt.

Guri Melby (V) [11:27:30]: Jeg har respekt for at statsministeren ikke har inngående detaljkunnskap om tilbudet på Manglerud skole. Jeg kan da opplyse statsråden om at dette var et initiativ fra et Høyre-ledet byråd i 2014, der også Venstre var med, men det ble videreført da Raymond Johansen var byrådsleder, og opprettholdt av Oslo kommune fordi man så på dette som en god måte å utvide fellesskolen på. Det var nettopp for å sikre et alternativ for elever som ikke har råd til å betale det det koster å bruke det private tilbudet – jeg tror det er 277 000 kr – som bl.a. kronprinsessen har benyttet seg av.

Jeg tror likevel statsministeren er i stand til å ha en prinsipiell holdning til dette spørsmålet. Når kunnskapsministerens rådgiver definerte det som problematisk å gi denne typen tilbud innenfor en offentlig ramme, kunne jeg gjerne tenke meg å høre om statsministeren er enig i det. Mitt syn og Venstres ståsted er at dersom en kommune mener at dette er et relevant tilbud for sine innbyggere, og ønsker å prioritere midler til det, må de få lov til å tilby det. Regjeringen har jo ofte sagt at vi må gi kommunene frihet til å prioritere selv, og dette koster ikke staten en krone. Hvorfor skal regjeringen si at nei, dette får ikke Oslo kommune lov til å tilby, bare private får lov til å tilby det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:28:38]: Igjen: Det er ukjent for meg at myndighetene har grepet inn mot en kommune som har et utdanningstilbud, og sagt at det er ulovlig å ha det. Jeg må få komme tilbake til dette. Før jeg svarer på dette, som jeg forstår er et viktig spørsmål for representanten og for ungene på skolen, skal jeg få et godt bakgrunnsgrunnlag for å kunne gi et ordentlig svar.