Kristoffer Sivertsen (FrP) [11:34:58]: Jeg har snart mistet tellingen på hvor mange ganger statsråden de siste årene har vist til helseforetaket hver gang vi har sett den konsekvensen at investering i bygging av nye Stavanger universitetssjukehus, SUS, som er helsetilbudet til rundt 40 000 mennesker, går ut over pasienttilbudet og de ansatte. Alle skjønner at det er enklere å gjemme seg framfor å ta ansvar, men nå har en over tid sett hvor hardt innsparingene som statsråden selv forutsetter skal ha en effekt for at en i det hele tatt får bygget ferdig byggetrinn 2, går ut over pasienter og ansatte. Realiteten er at det er blitt bygget et sykehus som en ikke har råd til å drifte. Uansett hvor mye tiltro statsråden har til helseforetaket, er realiteten økte ventetider, reduksjon i operasjonskapasitet, økt sykefravær, reduksjon i behandlingstilbudet og et helsetilbud som er i ferd med å råtne på rot, rett foran øynene våre.

Vil statsråden nå ta ansvar og sørge for at nye SUS ikke blir et konkursbo, eller vil statsråden fortsette med å sette norgesrekord i å gjemme seg bak helseforetaket?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:02]: Det er det regionale helseforetaket som har sørge-for-ansvaret for at vi skal ha gode pasienttjenester. Det er den modellen vi har for å styre sykehusene, og den var også FrP med på å beslutte i sin tid.

Jeg deler ikke denne uendelige svartmalingen fra Fremskrittspartiet. Jeg anbefaler representanten å ta noen besøk til SUS og snakke med de ansatte, tillitsvalgte og verneombud, gå rundt i avdelingene, se på det fantastisk flotte nye sykehuset vi har bygget, og alt det som faktisk fungerer bra. Skal vi gjøre noe med det som ikke fungerer, er det en fordel at vi ikke svartmaler absolutt alt. Jeg tror ikke det er oppskriften på å ta de ansatte på alvor, ei heller bidrar det til god rekruttering til sykehuset eller til at de som jobber der, skal være stolte. Ja, det er utfordringer med å flytte inn i et nytt bygg. Sånn vil det alltid være. Jeg tror alle de som er i private bedrifter som flytter inn i nye, store bygg, også opplever utfordringer i starten. Sånn er det med sykehusene også.

Jeg mener at det med den økonomiske rammen som vi har lagt på bordet i statsbudsjettet, som både kompenserer for demografi og kostnadsvekst og også gir rom for aktivitetsøkning oppå der, vil være mulig å gjennomføre.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [11:37:05]: Jeg opplever at statsråden bagatelliserer problemene en har med SUS. Jeg stiller spørsmål ved dette: Når regjeringen kan reise verden rundt og dele ut bistandsmidler med få kritiske tanker om hva midlene brukes på, eller om de kommer fram til aktverdige formål, er det spesielt at vi i Rogaland ikke er like viktige for regjeringen, og at regjeringen ikke er villig til å rydde opp i den økonomiske krisen som SUS står i.

Det er dramatisk at SUS ved åpningen har en gjeld på 11,2 mrd. kr. De trenger 1,4 mrd. kr i nye lån til byggetrinn 2. Samtidig må de betale renter på en halv milliard kroner i året. Det er et faktum at sykehuset ikke har råd til å ha en realistisk bemanning, og så alvorlig som situasjonen er nå, er passiviteten til statsråden en hån mot pasienter og ansatte. Hvordan kan statsråden forsvare at mens staten blir rikere og rikere, blir pasienttilbudet ved SUS redusert? Det ble innført streng ansettelseskontroll. Ventetidene går opp, antall planlagte operasjoner går ned, og vegger må rives på et splitter nytt sykehus fordi en ikke har råd til å drifte det. Erkjenner statsråden at det ikke er helseforetaket som er ansvarlig for konsekvensene av politikken som etterleves, men regjeringen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:10]: Jeg registrerer bare at Stavanger universitetssjukehus allerede har behandlet flere pasienter enn det de har gjort det siste året. De tilbyr verdensledende behandling til innbyggerne i Stavanger-regionen. Det er en god og populær arbeidsplass for mange av de ansatte, og jeg er helt sikker på at de som jobber ved Stavanger universitetssjukehus, ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Jeg synes det er beklagelig at representanten her egentlig sier at innbyggerne ikke kan være trygge på at de får god helsehjelp i Stavanger. Jeg lurer på hvilket signal dette sender til hardtarbeidende leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, som har jobbet intenst med å få ned ventetidene, som aldri før har behandlet flere pasienter, og som bare vil det beste for sine pasienter, når representanten og hans parti reiser land og strand rundt og driver med denne svartmalingen som det heller ikke er belegg for i fakta.

Det er en tøff økonomisk situasjon for mange sykehus. Derfor har vi rekordstore overføringer til sykehusene, for å avhjelpe omstillingen. Dette er jeg helt sikker på at Stavanger universitetssjukehus kommer til å klare.

Anne Grethe Hauan (FrP) [11:42:09]: Takk for svar. Demens er ei av dei raskast veksande helseutfordringane me står overfor. Over 100 000 menneske lever med demens i dag, og talet vil auka kraftig med ei aldrande befolkning. Alzheimer står for fleirtalet av tilfella, men altfor mange får diagnosen for seint, når språk, funksjonar og evne til å ta eigne val allereie er svekte. Då blir konsekvensane skyvd over på pårørande, og dei største kostnadene kjem for seint i forløpet i kommunane.

Samstundes finst det no moglegheit for tidlegare diagnostikk og sjukdomsbremsande behandling for ei avgrensa pasientgruppe i tidleg fase. Utfordringa er ikkje mangel på kunnskap, men at helsetenesta ikkje er rigga for å ta dette i bruk i tide. Dei regionale helseføretaka leverte i desember 2024 ein rapport til statsråden om kva som må på plass for å kunna ta dette i bruk. Spørsmålet er: Kan statsråden gjera greia for korleis denne rapporten er følgt opp så langt, og kva konkrete føringar regjeringa har gjeve eller vil gje for vidare oppfølging og kapasitetsbygging?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:17]: For det første, takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg vil si at jeg er grunnleggende optimist med tanke på at det vil komme medisiner som kan bremse utviklingen av Alzheimer. Det vil skje medisinske gjennombrudd, det vil komme nye metoder som gjør at vi kan behandle bedre, og at flere kan ha flere gode leveår også med en veldig alvorlig diagnose. Jeg er helt sikker på at det kommer medisinske gjennombrudd som gjør at vi også kan diagnostisere på et enda tidligere stadium. Så her er vi positive til alle mulige framskritt. Vi er opptatt av at Norge også skal være et attraktivt land å gjøre kliniske studier i, at vi skal være en attraktiv samarbeidspartner for legemiddelindustrien, og at vi skal forske mer på demens, for det er store konsekvenser for dem som får ulike demensdiagnoser, og selvfølgelig også for deres pårørende og for helsetjenesten vår. Vi jobber med å følge opp, som jeg sa i svaret mitt, de anbefalingene vi har fått. Vi kommer om ikke så altfor lenge med en helt ny demensplan, og så vil disse nye metodene tas i bruk etter hvert som de blir vurdert og nytten står i forhold til kostnadene.

Anne Grethe Hauan (FrP) [11:44:22]: Statsråden viste til Demensplan 2030. Kort sagt er dette ein plan som ikkje er vedteken enno, og som først skal koma neste år. Fram til då går helsetenesta vidare slik det er i dag, og slik det er i dag, har me for lite kapasitet til tidleg utgreiing, for å få fagmiljø med rett kompetanse, og det er lange ventetider mange stader i landet. Sverige og Danmark har allereie rigga systema sine for tidleg Alzheimer-utgreiing og førebur innføring av slik behandling. Me i Noreg ventar framleis. Resultatet er at pasientar kjem for seint inn i systemet, pårørande må ta for mykje ansvar for lenge, og kommunane får rekninga når behovet for tung omsorg kjem. Me likar å tru at Noreg er blant dei beste, men her kjem me sist i gang. Mitt spørsmål til statsråden er: Kvifor ventar regjeringa med å rigga helsetenester til ein plan som ikkje er vedteken, og først kjem neste år, og kan statsråden garantera at Demensplan 2030 blir meir enn fine ord og faktisk fører til reell endring?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:28]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå har jeg sagt to ganger at demensplanen kommer denne våren, ikke til neste år. Som jeg sa i mitt første svar, er det nå to bremsemedisiner mot Alzheimer som er til vurdering i Nye metoder. I tillegg til det gjøres det også en vurdering av blodprøvebaserte diagnostiske tester for å kunne utforske nye måter for tidligere å kunne stille diagnose. Så her er det mange initiativer som pågår parallelt, men det er altså foreløpig ingen nordiske land som har tatt i bruk disse bremsemedisinene på statens regning. Det er noen lovende resultater og noen forskningsresultater som viser at dette kan ha effekt på enkelte pasienter, men det er veldig ressurskrevende, og det er for tidlig å si om de medisinene vi i dag har, gir nok nytte sammenlignet med hvor mye de koster. Men som sagt, jeg er grunnleggende positiv til at det skjer framskritt. Vi skal selvfølgelig være foregangsland også innenfor demensomsorgen, og representanten vil se, når vi legger fram en ny demensplan, at Norge har alle ambisjoner om å fortsette det arbeidet.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:49:34]: Jeg takker for svaret. De tallene og opplysningene som statsråden kommer med, må vi også gå nærmere inn på i etterkant. Men i og med at Direktoratet for medisinske produkter åpenbart har et datagrunnlag for å kunne si noe om klagevolumet, hvorfor kan ikke de samme kildene benyttes til å sammenstille oversikten over antall mottatte søknader og antall innvilgelser etter § 2-5 åttende ledd, som Fremskrittspartiet har bedt om en oversikt over?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:04]: Jeg svarer på alle de spørsmålene jeg får fra Stortinget, og representanten er selvfølgelig helt fri til å stille ytterligere spørsmål, hvis representanten ønsker at jeg skal innhente mer informasjon om dette. Dette er den vurderingen direktoratet har gjort fram til i dag, og dette er den vurderingen vi har gjort i departementet, når vi altså har gått mange år tilbake og sett på hvilke saker vi har. I spørsmålet ble det jo spurt om hvilke datagrunnlag vi bygger opplysningene på, og jeg håper at dette gir et svar på det datagrunnlaget. Så får vi eventuelt komme tilbake til det, hvis det er ubesvarte spørsmål etter denne runden.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:50:42]: Ja, det tror jeg nok det vil være et stort behov for å gjøre. For hvordan mener statsråden at de svarene han her gir, og det som har vært besvart hittil, er forenlig med Direktoratet for medisinske produkters journal- og arkivplikt og offentleglovas forutsetninger om gjenfinning og innsyn? Og hvordan skal Stortinget kunne utføre en reell kontroll med praksisen dersom sånne opplysninger ikke lett kan framskaffes på Stortingets spørsmål?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:11] Nå har jeg jo svart ganske utfyllende på dette spørsmålet, basert på de dataene som det var enkelt å få ut av direktoratet, og jeg mener at de svarene i stort underbygger at det er svært få av disse sakene. Det har vært vanskelig å finne eksempler på dem. Jeg legger jo til grunn at direktoratet følger alle lover og regler om både journalføring og arkivering, og offentligheten kan be om innsyn i det offentligheten skal ha innsyn i. Så er det et annet spørsmål, med så store datasett, hva en enkelt kan hente ut til statistiske formål, og hva en ikke enkelt kan hente ut til statistiske formål. Her har man altså gjort et manuelt arbeid og sett på de dataene man har, og etter beste evne svart på det spørsmålet representanten har. Og hvis representanten har flere spørsmål, vil jeg selvfølgelig også sørge for å innhente svar på det fra direktoratet og opplyse så godt jeg kan.

Hilde Grande (FrP) [11:55:37]: I konseptvalgutredningen, KVU-en, for 420 kV-linjen til Lofoten, Vesterålen og Harstad-området legger Statnett et strømbehov til grunn fram til 2030 som gir en årlig forbruksøkning på ca. 11 pst., men etter 2030 forutsettes bare 0,5 pst. årlig vekst. Mener statsråden det er faglig forsvarlig å bruke en sånn rapport med så lav forbruksprognose som grunnlag for nettplanlegging i en periode der det legges opp til elektrifisering, næringsutvikling og øvrig samfunnsutvikling, eller vil statsråden be Statnett oppgradere forbruks- og lastprognosene for regionen i samråd med de lokale nettselskapene?

Statsråd Terje Aasland [11:56:27]: Nå er det nettselskapene gjennom energiloven som i utgangspunktet skal dimensjonere nettet og utviklingen av nettet, og de skal gjøre det uten opphold når det gjelder den forbruksveksten som er der. Når vi nå har denne på ekstern kvalitetssikring, er de prognosene som ligger til grunn, noe av det som blir vurdert.

Jeg har lyst til å understreke at vi svært ofte rundt omkring i landet ser at man ønsker å styrke kapasiteten kanskje mer enn det som ligger til grunn i prognosene om framtiden. Hvis vi hadde gått inn og politisk bestemt at man skal bygge 420 kV med full kapasitet over hele landet til enhver tid, hadde nettleien blitt betydelig mye dyrere. Vi må gjøre dette innenfor samfunnsøkonomiske rammer som gjør at man kan holde også nettleiekostnadene nede, men samtidig har jeg lyst å understreke at når man bygger nytt nett, skal den nettkapasiteten tåle framtidens forbruksøkninger på en god måte.

Hilde Grande (FrP) [11:57:24]: Nå har vel vi i Lofoten den høyeste nettleien i hele Norge. Det er jo fordi det kun er privat utbygd nett der. Hovedutfordringen i regionen er ikke mangel på kraft, men det er manglende overføringskapasitet. I KVU-en legges det opp til å vente og se om det blir behov, men utgangspunktet er at det tar ca. 15 år å bygge en sånn linje. Det vil gå mange tiår før man kan ha 420 kV i transmisjonsnettet i drift i regionen. Mener statsråden det er tilstrekkelig å gjennomføre en sånn nettutbygging uten en helhetlig plan, eller vil statsråden ta initiativ til at man fastsetter et helhetlig mål for nett? Tenker statsråden at vi skal frakte strøm i trillebår i Lofoten i årene framover?

Statsråd Terje Aasland [11:58:17]: Som jeg sa, er jeg opptatt av at vi har et godt utbygd kraftnett som kan ta vare på de etableringene og den forbruksveksten som kommer i tiden framover, og at vi ser dette i en helhetlig sammenheng, med kapasiteten i regionalnettet og hvordan den utvikler seg. Etter det jeg forstår, har Noranett gitt uttrykk for at de kan løse mye med 132 kV i dette området. Jeg har registrert at det er et stort ønske om å få 420 kV helt fram. Det er de tingene som nå blir vurdert, men det er opp til Statnett og Noranett å finne gode løsninger også for denne regionen. Det er det de er pålagt gjennom energiloven, og da skal det være tilstrekkelig kapasitet for den forbruksveksten som kommer.

Når det gjelder å transportere strøm i trillebår, er jeg fullt ut innforstått med at det er en totalt umulig oppgave. Vi har som sagt gjort betydelige tiltak nå for å bedre nettkapasiteten i hele landet. Det er synd at ikke det arbeidet startet mye tidligere enn det det har gjort, for det burde vært tilfellet.

Finn Krokeide (FrP) [12:01:09]: Takk for svaret.

I et annet skriftlig spørsmål om samme tematikk, spørsmål nr. 871, som statsråden besvarte den 7. januar, ble det vist til at «etablerte regler om lovgivningslære og rettskildelære» lå til grunn for vurderingen om at DNS-blokkering kunne iverksettes. Kan statsråden redegjøre for hvordan de ulike rettskilder har vært vektet ved den rettskildevurderingen som har vært foretatt?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:01:41]: Vi må forholde oss til den hjemmelen Stortinget faktisk har vedtatt, den trådte i kraft uten betingelser om forskrift. Verken i lovteksten, i forarbeidene eller engang i det opprinnelige anmodningsvedtaket sier de at iverksettelsen må vente på en slik forskrift. Komitémerknaden som kom i ettertid, kan ikke i seg selv skape nye rettslige vilkår. Som nevnt sier heller ikke denne noe om at iverksettelsen av vedtaket må avvente en forskriftsregulering.

Vår tolkning var og er at Stortinget ønsket et forskriftsarbeid, men at loven kunne og skulle tas i bruk – i tråd med den kompetansen Stortinget selv har gitt Lotteritilsynet.

Finn Krokeide (FrP) [12:02:25]: La meg avslutningsvis oppstille et spørsmål som kan si noe om kvalitetssikringen av denne rettslige vurderingen. Har Justis- og beredskapsdepartementet vært involvert i den vurderingen som her er gjort av de «etablerte regler for lovgivningslære og rettskildelære», eller er dette noe Kultur- og likestillingsdepartementet har gjort på egenhånd?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:02:51]: Jeg kan forsikre representanten om at det er god kompetanse på lov og rettskildelære også i Kultur- og likestillingsdepartementet. Det er en betraktelig andel jurister som jobber med håndheving og iverksetting av de lovene Stortinget vedtar. Dermed er det også naturlig at det departementet som iverksetter Stortingets lovvedtak, også vurderer rettskildene og kompetansen på det. Det er gjort i tråd med at det er departementet som har gjort de vurderingene.

Helge André Njåstad (FrP) [12:05:47]: Eg takkar statsråden for svaret, sjølv om han svarte på alt anna enn det eg spurde om, for spørsmålet mitt var ganske enkelt. Det handlar ikkje om å byggja ned strandsona, for her snakkar me om bygg som allereie står der. Det handlar om ei bestemming i kommuneplanen i ein kommune i den mildaste kategorien, om i kva grad naust kan ha innlagt vatn og avløp.

Eg skal ikkje læra nokon kvifor det er fordelar med vatn og avløp, men driv ein på vanleg vis på sjøen, oppbevarer båt og fartøy i naustet og tek med fangst tilbake, kan det vera ein fordel å ha innlagt vatn og avløp for å kunna sløya fisken. Det kan òg vera andre behov som gjer at vatn og avløp er fornuftig å ha når ein oppheld seg mykje på kysten, den flotte kysten som eg er einig med statsråden i at me har.

Det eg synest er litt spesielt, er at statsforvaltaren i dialogen med kommunen seier at det er nasjonal interesse om ein har vatnet på innsida eller utsida av naustet, og om ein har eit avløp så ein kan sløya fisken på ein berekraftig, miljøvenleg måte, i staden for at ein skal sløya han og hiva det tilbake i sjøen. Er det verkeleg nasjonal interesse å leggja seg bort i sånt?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:06:55]: Det er riktig som representanten er inne på, at Stord kommune ligger i sone 3, der det er mindre press på strandsonen. Kommunene har større handlingsrom for planleggingen i strandsonen enn man har i sone 2, og aller strengest er det i sone 1.

Planretningslinjene er likevel tydelige på at det ikke bør tillates utbygging i områder som har spesiell verdi for friluftsliv, allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturmiljø og landskap. Det er også sånn at i sone 3 bør hensynet til bolig og næring prioriteres framfor fritidsbebyggelse.

Det jeg oppfatter at denne diskusjonen handler om, er at i det øyeblikket man etablerer et våtrom i et naust, det har jeg også opplevd i egen kommune, kan det være gode grunner til å tenke gjennom at det blir mer krevende for kommunen å ha oversikt over hva som er bruken av bygningen. Og det er jo bruken av en bygning som først og fremst avgjør om det er naust eller fritidsbebyggelse. Det er klart at en sånn tilrettelegging vil kunne ha betydning, og den diskusjonen skal de få gjøre seg ferdig med.

Helge André Njåstad (FrP) [12:08:05]: No begynte statsråden å koma inn på det som er kjernen her. Det er ei veldig spesiell haldning at dersom ein godkjenner noko så naturleg i 2026 som å ha innlagt vatn og avløp, så ein både kan gå på toalettet og sløya fisk, tenkjer ein at ein då kan ha ein annan bruk enn det kommunen har godkjent for. Det verkar veldig spesielt å leggja til grunn ei sånn forståing av regelverket.

Eg meiner at lokaldemokratiet, og Framstegspartiet er veldig tydeleg på det, skal få lov til å bestemma noko så sjølvsagt som kva som skal kunna vera inne i eit naust – og det er framleis eit naust.

Då må eg stilla spørsmålet tydelegare, for å få eit tydeleg svar: Meiner statsråden at det skal vera forbode for ein kommune i Noreg å kunna godkjenna vatn og avløp i alle former for naust, eller skal det vera opp til lokaldemokratiet i planprosessar sjølve å kunna ta stilling til det?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:08:51]: Svaret på det er nei, det mener jeg ikke.

Jeg forsøkte å resonnere litt rundt denne problematikken uten å gå inn i saken. Jeg tror representanten forstår veldig godt at den diskusjonen som nå går mellom kommunen og statsforvalteren, må få gå uten min innblanding. Sånn må det nesten være.

Så håper jeg at vi i denne saken, som i de aller fleste andre saker der det er ulike syn mellom statsforvalter og kommune, finner løsninger lokalt. I fjor var det 13 saker, mener jeg det var, som ble sendt til departementet, der man ikke fant ut av det lokalt. Det beste er jo at man klarer å finne disse løsningene lokalt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:13:41]: Jeg takker for svaret. Jeg vet at næringsministeren ikke er energiminister, så jeg skal ikke gjøre dette om til en energidebatt. Skattekommisjonen er vi ikke med på fordi vi mener det er feil at man har et så høyt skattetrykk, såpass mange særnorske og skadelige skatter, så det burde ikke være en overraskelse for næringsministeren at ikke vi går med på å legitimere Arbeiderpartiets politikk der.

Så kommer man inn på klimamål, og det er jo det som er problemet. Man kan ønske seg økt konkurransekraft, som næringsministeren tydeligvis gjør, og så er det forskjell på politikken man fører, og realismen i det man ønsker. Man ser nå at konkurransekraften svekkes i hele Europa, og at klimamålene gjør at til og med Tyskland nå må innføre «industriestrompreis» – 50 øre/kWt. Det er nærliggende da å tro at regjeringen skal følge etter på alt av klimamål og alt av skadelig politikk fra Europa, men skal man ikke ha noe som helst av tiltak? Er det sånn at hvis man først sier a, skal man ikke si b, men bare akseptere at industrien får vanskelige vilkår i Norge?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:14:46]: Jeg er usikker på om jeg forsto spørsmålet til representanten. Jeg hadde kanskje håpet – selv om jeg ikke trodde – at FrP skulle inngå i brede forlik. Når man er blitt det største opposisjonspartiet i Stortinget, bærer det med seg et ansvar, også når det gjelder ulike forlik. Det er noe som kanskje er lurt for FrP å ta inn over seg. Det er viktig for næringslivet, og på viktige områder får vi til forlik der det er mulig. Det er jo det initiativet Arbeiderpartiet ved finansministeren har tatt, men der vil ikke FrP være med.

Så har man et bilde av hva industrien trenger. Jeg synes kanskje representanten burde bruke litt mer tid med norsk industri, besøke norske industribedrifter og ikke minst forstå sammenhengen med det som skjer i resten av Europa – hvordan det påvirker industrien her hjemme, og hvor viktig det er for dem at vi følger med på den utviklingen som er i Europa, at det har direkte betydning for konkurransekraft her hjemme. Det er bare å ta seg en kaffekopp med norsk industri, om så.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:15:49]: Jeg takker for det. Jeg møtte norsk industri senest i går kveld, så det går veldig greit. Jeg tok opp de samme bekymringene som her. Problemet er jo ikke hva industrien nødvendigvis ønsker. Problemet er politikken som politikerne vedtar. Det høres ut som man får forskjellige bilder servert når man er der ute og møter næringslivsaktører. Man har jo to ører og en munn, så det er lurt å lytte til hva næringslivet sier, for de roper alarm, og det gjør mange investorer og gründere også. Man har de siste årene sett at 120 store norske selskaper, viktige selskaper, er blitt solgt, og det er bare toppen av kransekaken. Norge er dårligst i Skandinavia på innovasjon i en ny, fersk EU-måling som kom i slutten av 2025. Vi ser nå strømpriser som 4,75 kr på Østlandet i går og 3,78 kr i Nord-Norge. Det er jo det som er problemet nå: formuesskatt, strømpriser, høy beskatning og lav innovasjon. Det er massevis av problemer, men skal man vente til konkursraset kommer eller til alle parametere peker feil vei, før man tar tak og endrer kurs?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:16:54]: Jeg er i hvert fall ikke med på den svartmalingen av norsk næringsliv og industri som representanten her legger opp til. Vi står i en veldig utfordrende tid, ikke minst med tanke på den globale politiske situasjonen rundt oss, som bidrar til å endre rammebetingelsene ganske så raskt. Da må vi være på den ballen. Vi er nødt til å snakke med dem som er partnere og allierte for oss.

Når det gjelder strøm, har vi jo tatt noen grep. Vi har innført norgespris, som er veldig viktig for dem som har hatt høye strømregninger. Det er en prioritering fra regjeringen. Vi har innført muligheten til å inngå fastprisavtaler for næringslivet. Det er også viktig for næringslivet. Samtidig er det en helhet der, og når man snakker med næringslivet, har de behov for den helheten, også det at staten skal stille opp når vi går gjennom den omstillingen vi er i, både med digitalisering og med kutt av utslipp. Da trenger man også å ha aktive virkemidler som er statlige. Det er også noe FrP vil legge ned, så man er flink til å svartmale, men man har veldig få løsninger.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:21:29]: Takk for svaret, men det er feil at næringsinvesteringene har vært relativt stabile under begge periodene. Ifølge SSBs tall var det en kraftig vekst i næringsinvesteringer da Høyre var i regjering, og det er en svak nedgang nå, som næringsministeren også innrømmer. Det spesielle er at statsministeren lot seg ta video av da han viste på en flippover hvor store økninger det var i næringsinvesteringer på Arbeiderpartiets vakt, men det viste seg at de tallene var feil. SSB måtte revidere tallene, så det viste seg at det allikevel var en nedgang.

Poenget er at det ble beskrevet som et bevis på at regjeringens næringspolitikk fungerte. Når næringsinvesteringene da går ned, er ikke det da et bevis på at politikken ikke fungerer?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:22:31]: Det er jeg ikke enig i. Det er naturlig at det svinger opp og ned. Det som er viktig i den tiden vi lever i nå, er å gjøre de riktige grepene. Verden er mer usikker, mer uforutsigbar. Det merker næringslivet godt. Den saken som var i Stortinget for bare kort tid siden, om Melkøya, er et eksempel på hvordan vi ikke burde drive på i Norge om vi ønsker forutsigbarhet for investeringene våre. Den type spørsmål står Arbeiderpartiet klinkende klart på.

Nå setter vi i gang et større arbeid på nettopp konkurransekraft. Det handler om å sikre mer forskning i næringslivet, det handler om å få opp innovasjonstakten, det handler om å sikre at vi har et virkemiddelapparat som er tilpasset der vi er nå. Vi står foran ganske store omstillinger. Det handler om at vi nå bruker penger på KI, på kvanteteknologi, som også har betydning for næringslivet. Vi skal følge opp våre forpliktelser i EU. Alle disse tingene er utrolig viktige for å sikre konkurransekraften og dermed også investeringer framover.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:23:34]: Jeg synes næringsministeren har et utmerket poeng med Melkøya, at vi må ha forutsigbarhet for næringslivet. Man kan ikke endre rammevilkårene eller kontrakter over natten. Der har Høyre, sammen med Arbeiderpartiet, vært veldig tydelig.

Nettopp derfor er det så merkelig at denne regjeringen har valgt å doble eierbeskatningen over natten, og holde pressekonferanse med skattesjokk på sjømat og kraft, to veldig viktige næringer. Som næringsministeren også innrømmer, er kraft og nett et stort problem nå for videre verdiskaping. Vi ser investorer og gründere som forlater landet fordi de mener dette ikke er et konkurransedyktig sted å investere lenger.

Kan det ikke ha en sammenheng at næringsinvesteringer nå går ned, etter nettopp den uforutsigbarheten regjeringen har innført?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:24:35]: Nå vet jeg jo at Høyre har landsmøte til helga, så kanskje man kan få på plass noen nye talepunkt, for det er akkurat de samme tingene jeg har hørt på «repeat» de siste årene fra Høyre. Det er ingen nye løsninger på hva man tenker man burde gjøre, men svartmaling har man blitt ganske flinke til.

Det går bra i norsk økonomi. Det går bra i norsk næringsliv. Vi har et robust næringsliv – heldigvis – som klarer å stå gjennom den stormen vi er i nå, der det som skjer i verden, påvirker de fleste bedrifter i Norge. Det skal vi gjøre sammen.

Vi har nettopp tatt til orde for en skattekommisjon. Det handler igjen om å sikre forutsigbarhet også for næringslivet framover. Vi har en omstillingskommisjon som skal jobbe med hvordan vi skal komme oss gjennom de store omstillingene vi står overfor nå.

En av de store utfordringene er at vi må ha nok folk. Da er det viktig at kunnskapsministeren også er her, for det å få flere til å velge yrkesfag, og at vi får dem gjennom skoleløpet, er utrolig viktig også for norsk konkurransekraft, for vi kommer til å trenge alle de kloke hodene når vi skal utvikle Norge framover.

Hege Bae Nyholt (R) [12:28:49]: Jeg registrerer at statsråden viser til skoleeierens ansvar, men som kunnskapsminister og øverste myndighet på feltet har man et ansvar for å tilrettelegge og sørge for at nivåene under er i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Derfor spør jeg igjen: Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å sørge for at opplæringsloven ikke brytes, og sørger for undervisning i og på samisk til dem som ber om det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:29:17]: I tiltakene vi jobber med, ser vi hele utdanningsløpet i sammenheng med en rekke innsatsområder, bl.a. ved å forbedre informasjonen om rettigheter og muligheter, forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn og gjøre det enklere for elevene å velge opplæring i samisk. I tillegg jobber vi for å rekruttere flere studenter og styrke de fagmiljøene vi har.

Hege Bae Nyholt (R) [12:29:46]: Språk er en hjørnestein i egen kulturforståelse. Nå som vi legger samenes nasjonaldag bak oss, er jeg opptatt av at det ikke bare skal være konfetti og store ord på selve dagen, men at det skal omsettes i faktisk bedring for den samiske kulturen. Der opplever jeg at vi er enig. Barns språkutvikling er mer sårbar jo yngre de er. Det har mye å si om tilbudet er klart til skolestart, eller om man må vente i mange år. Hva vil statsråden si til de foreldrene og barna som venter på undervisning på sitt hjertespråk?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:30:20]: Til dem vil jeg rette oppmerksomheten mot de tiltakene vi er full i gang med, som jeg sa innledningsvis. Jeg vil legge til at en lovendring i 2023 gjaldt kommuner og fylkeskommuners plikt nettopp til å sørge for at det kan gis f.eks. fjernundervisning dersom det er trygt og pedagogisk forsvarlig. Vi gjør flere grep for å få dette til, vi tar situasjonen på alvor. Vi er opptatt av å få oversikt over situasjonen i Kommune-Norge og fylkene. Som sagt har vi i registrert fire klagesaker i fjor. Det er en klagesak for mye, men arbeidet fortsetter med full styrke.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:34:04]: Jeg prøver å forstå hva statsråden sier. Hun viser stadig vekk til hva Utdanningsdirektoratet er i gang med, men det er jo også en politisk vurdering hva man ønsker. Mitt spørsmål var: Ønsker man at det skal være mulig å ha kunnskap om fraværsutviklingen i den enkelte kommune og på den enkelte skole? Da er det jo mulig å lære av de skolene som lykkes. Ta Vollebekk skole i Oslo, som over lang tid har hatt en nærværsstrategi, og som har klart å forebygge fravær veldig godt. Fordi vi har kunnskap om fraværstallene deres, er det mulig å sette inn tiltak. Det er litt det samme som spørsmålet om nasjonale prøver – vi har opplevd at vi ikke får svar på hva det er man politisk ønsker. Ønsker man at det nå skal være mulig å kunne følge utviklingen på hver enkelt skole og i hver enkelt kommune, eller skal dette bare være aggregerte tall som gir oss metakunnskap, men ikke kunnskap på bakkenivå?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:34:58]: Ja, det er viktig for oss å få på plass dette registeret. Derfor foreslo regjeringen dette, og heldigvis vedtok Stortinget det i fjor, nemlig å opprette et individregister for grunnskolen. Jeg kan ikke registrere å ha sett at Høyre klarte å få det til i løpet av de åtte årene de styrte. Det som er viktig med dette registeret, er nettopp å ha en oversikt over fravær på alle trinn, ikke bare 10. trinn og videregående.

Målet med registeret er klart å legge til rette for statistikk og forskning som kan gi kunnskap om mulige tiltak og utvikling i skolesektoren på nasjonalt nivå. Å følge utviklingen på enkeltskoler og kommuner for å følge dem opp, ligger utenfor selve formålet med registeret. Men det er helt klart at dette registeret gir nye muligheter til å utvikle statistikk og indikatorer på fravær, og jeg forventer også at skoleeierne jobber godt med dette, slik også representanten beskrev i sitt tilleggsspørsmål i stad, og som de allerede gjør flere steder. Det er utrolig viktig i den tiden vi er inne i nå.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:36:07]: Jeg kan minne om at det var Solberg-regjeringen i 2019 som sa at man skulle igangsette arbeidet med å lage en nasjonal fraværsoversikt, men så kom en pandemi, og da var ikke nødvendigvis fravær det man varslet på, for det var veldig få elever på skolen. Så ble det satt på vent i flere år, og nå er vi endelig i gang. Det har tatt usedvanlig lang tid, særlig etter en pandemi som vi vet ville føre til økt fravær, og som har ført til det rundt omkring i Skole-Norge.

Nå følte jeg egentlig at jeg fikk bekreftet det som jeg spurte om, nemlig at kunnskapsministeren ikke ønsker at man skal få fraværstall ned på skolenivå og på kommunenivå, men bare nasjonale, aggregerte tall. Det mener jeg er en betydelig svekkelse med hensyn til det behovet vi har for å kunne følge opp fravær. Vi har jo elevundersøkelser hvor vi får vite hvordan mobbetallene er på enkeltskoler og enkeltkommuner, nettopp fordi vi skal kunne følge opp skolemiljøet til elevene. Det er rart at ikke det samme skal gjelde for fravær.

Bare ett spørsmål: I Oslo skal de jo nå gjøre det, de skal etablere fraværstall for hver enkelt skole og følge utviklingen i hvert trinn. Er det noe statsråden er imot, eller er det noe hun er for at Oslo gjør?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:37:07]: Det er veldig bra at Solberg-regjeringen sa det i 2019, men ingenting skjedde, og det går også an å tenke parallelle løp.

Jeg mener at det som er utrolig viktig, er at vi har en kunnskapsbasert tilnærming til dette: Jeg legger til grunn at det er lokalt man gjør de beste vurderinger knyttet til det fraværet man har – det er en forventning jeg har – og at man da fra kommunens side kan sette inn større ressurser dersom det over tid er bekymringsfulle trekk på den enkelte skole.

Når det er sagt, vil det å lage konkurranselister over mest eller minst fravær i barneskolen og ungdomsskolen i media og på nettsteder etter min mening ikke ha noen effekt på fravær. Er det forskning som viser det motsatte som representanten kan vise til, imøteser jeg gjerne denne.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:41:27]: Takk for svaret fra statsråden. Min hjemkommune Sarpsborg har store utfordringer med bosetting og sekundærbosetting. Statsråden nevner i sitt svar at de fleste flyktninger blir boende i den kommunen de blir bosatt i. Det er ikke tilfellet for f.eks. en kommune som Sarpsborg. Andelen flyktninger i Sarpsborg som er uten integreringstilskudd er over dobbelt så stor som landsgjennomsnittet. Hele 67 pst. av flyktningene som bor i Sarpsborg, bodde i en annen kommune i Nord-Norge i 2017. Det er dramatiske tall. Antallet innvandrere har økt med over 132 pst. på bare 15 år. Det klarer ikke kommuner som Sarpsborg å bære lenger.

Alle de årene Arbeiderpartiet har sittet i regjering, svarer dem meg at de skal se på det, vurdere det – ord i stedet for handling. Nå er tålmodigheten slutt. Nå må det komme handling på bordet. Jeg hører om den juridiske vurderingen som statsråden snakker om. Det er vel og bra, og et skritt videre, men når vil statsråden komme med tiltak som faktisk imøtekommer situasjonen til Sarpsborg og andre kommuner?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:42:37]: Jeg har hatt møter med Sarpsborg og pratet med dem en god del om det, og jeg skjønner veldig godt at det er krevende for en kommune når det blir et så stort press på kommunebudsjett, sosiale tjenester og boliger. Det er også derfor vi nå har skjerpet anmodningskriteriene slik at det skal tas hensyn til ved bosetting.

Det er frivillig for kommunene å bosette. De må vurdere hva som er bærekraftig for dem for å få til god integrering. Så er det slik jeg sa i stad, at før fem års botid kan kommuner avslå søknader om sosialstønad og henvise tilbake til den første bosettingskommunen.

Jeg er opptatt av at vi skal ta grep når det gjelder både å forebygge og å hindre uønsket sekundærbosetting. Den 1. april får jeg den juridiske vurderingen. Det er en ganske stor inngripen å skulle nekte folk å flytte fra en kommune til en annen. Derfor er jeg opptatt av at det vi gjør, er innenfor både folkeretten og norske lover.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:43:39]: Jeg er glad for at statsråden kommer med en tid. Vi kommer til å være svært utålmodige i etterkant av det.

Vurderingen i Sarpsborg på antall bosatte er nå null. Det er ikke rom for å sørge for en god integrering med den bosettingspolitikken som regjeringen foreslår. Jeg er usikker på om statsråden faktisk har forstått alvoret i situasjonen vi er i.

Tilbake til kostnader: Merkostnaden for kommuner som Sarpsborg er helt enorm. Det viser også et regnestykke som kommunen har gjort. Det effektiviseres overalt, og det letes i kriker og kroker. Det gjør at de som har flyttet til Sarpsborg, tilhører lavinntektsgruppen, og barnefattigdom kommer med på kjøpet. Det medfører betydelige kostnader for kommunen til sosialhjelp, barnevern, barnehage, skole og fritidsaktiviteter, men hvor skal kommunen ta pengene fra? Hvem er det som skal ta regningen som regjeringen ikke tar? Er det eldreomsorgen, er det skolene, er det fritidsaktivitetene, eller er det innbyggerne selv, f.eks. gjennom økte avgifter? Hvordan mener statsråden at kommuner som Sarpsborg skal løse dette?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:44:46]: Jeg opplever – og vi vet – at det er bred støtte her i Stortinget til å ta imot folk på flukt fra krig i Europa. Det er primært ukrainere som skal komme også i 2026. Anmodningen er 13 000, og anslagene viser at det kanskje kan bli flere. Vi vet at når vi nå går inn i det femte året med krig, er presset på både sosiale tjenester, boliger og kommunebudsjett stort, for de har gjort en formidabel innsats med å bosette.

Vi har styrket kommunebudsjettene, både i fjor og i inneværende år. Det skal vi fortsette med. Så er det, som jeg sa i stad, frivillig for kommunene. Vi har tatt ganske mange grep for å få til mer målrettet og spredt bosetting. Det betyr at færre kan flytte til Sarpsborg og byer som nå opplever opphoping av levekårsutfordringer. Jeg håper at når vi får tilbakemelding fra kommunene, får vi også en mer målrettet og spredt bosetting, noe som er hensiktsmessig for å løse utfordringene vi ser nå.

Bjørn Larsen (FrP) [12:49:17]: Flere og flere kommuner melder om press i boligmarked, tjenester, arbeidsmuligheter og at de i praksis tar imot flere flyktninger enn de har integreringskapasitet til. Statsrådens svar viser jo at man mener at dagens modell ikke gir gode nok mekanismer til å si stopp når kapasiteten er nådd. Statsråden sier også at man ser behovet for tydeligere nasjonale kriterier for å hindre bosetting i kommuner hvor resultatet blir lav sysselsetting, høy trygdbruk og svak integrering over tid. Mitt spørsmål er:

Hvorfor har regjeringen brukt så lang tid på å følge opp problemstillinger som Fremskrittspartiet har påpekt over mange år?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:49:59]: Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av å ikke ta imot flere i dette landet enn vi klarer å integrere på en god måte, og å sørge for at vi har en integreringspolitikk som virker. Det er det som er målet – at folk lærer seg språket, og at folk kommer seg raskt i jobb. Vi justerer kursen når vi ser at det er nødvendig.

Som jeg sa i stad: Kommunene har gjort en formidabel innsats etter at krigen i Ukraina brøt ut i 2022. De har tatt imot nesten 100 000. Det har fungert på en bra måte, men nå ser vi at presset er stort for enkelte kommuner, og vi ser også at en for lav andel av dem med innvandrerbakgrunn – spesielt flyktninger – er i jobb. Derfor er jeg opptatt av å ta grep. Jeg har også tatt grep, både med en ny integreringsstønad, med anmodningskriteriene, som er blitt skjerpet, og med arbeidet med å forebygge sekundærflytting. Da lokalpolitikere tok kontakt med meg, tok jeg umiddelbart kontakt tilbake og satte i gang et arbeid for å møte den bekymringen de løftet til meg.

Bjørn Larsen (FrP) [12:51:01]: Statsråden sa at Arbeiderpartiet er imot å ta imot flere flyktninger enn man kan integrere. I 2015 var det Jonas Gahr Støres løfte om en storstilt mottakelse av flyktninger som gjorde at vi fikk flyktningkrisen det året.

Den dårlige kommuneøkonomien er et tema som har vært mye på agendaen over tid. For fattige kommuner med små muligheter til å integrere godt og med et begrenset næringsliv til å kunne sysselsette bosatte flyktninger, kan det være fristende å bosette flyktninger for å spe på et kommunalt budsjett.

Er statsråden bekymret for at mange kan falle for denne fristelsen? Er statsråden fornøyd med de rapporteringskravene man har for når en bosatt flyktning er i aktivitet eller i arbeid?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:51:52]: Jeg tror de aller fleste kommuner gjør det de kan for å sørge for at flyktninger som blir bosatt i kommunen, lærer seg språket raskt, blir integrert og kommer seg i jobb. Så vet vi at det er en krevende oppgave, og at folk kommer med ulik bakgrunn. Det er ofte et stort gap mellom den kompetansen arbeidslivet etterspør, og den kompetansen man kommer med til Norge.

Noe jeg har foreslått i forbindelse med den nye integreringsstønaden, og som jeg er opptatt av, er at vi må se på om det er et godt nok samarbeid mellom kommune og stat. Lykkes vi med integrering, språkopplæring og norskopplæring? Kan vi stille tydeligere krav? Det jeg håper at vi oppnår med den nye integreringsstønaden, er at kommunene skal få mulighet til å bruke mer tid på å følge opp aktivitetsplikten og aktivitetsretting – tid som de i dag bruker på å avklare ytelser.

Jeg tror vi kan gjøre mer, og som jeg har sagt tidligere: Vi må erkjenne at vi ikke har lyktes godt nok med integreringspolitikken i Norge når så mange står utenfor arbeidslivet. Det er derfor jeg mener det er nødvendig å ta grep nå.

Amalie Gunnufsen (H) [12:56:27]: Jeg er glad for at statsråden tar dette på alvor. Jeg har lyst til å gå litt tilbake til uttalelsen som kom i spørretimen 10. desember 2025, som var at man ikke hadde noen tall som viste at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå. Jeg refererer da til tre kandidatundersøkelser. Den ene hadde på dette tidspunktet kommet, NTNUs, og så har det kommet to til, fra UiA og Nord universitet, nå tidlig i januar. I UiAs står det i klartekst, i tillegg til at man har relativt høy ledighet blant de uteksaminerte kandidatene fra 2025, at arbeidsmarkedet er merkbart tøffere for nyutdannede enn tidligere. I Nord sier man at et mindretall av kandidatene har det noe tyngre på arbeidsmarkedet enn i 2024. Ved NTNU sier man at andelen jobbsøkere også er høyere i 2025 enn i både 2019 og 2022, noe som tyder på at flere møter utfordringer i overgangen til arbeidslivet.

Statsråd Kjersti Stenseng [12:57:30]: Ja, jeg sa at vi ikke hadde tall som viste at det var vanskeligere å få jobb som nyutdannet. Så sa jeg samtidig at ledigheten blant unge hadde økt, og at den var høyere enn snittet de siste 15 årene. Jeg er like opptatt som representanten av å se på om det er vanskeligere nå for dem som er nyutdannet, å komme inn i arbeidslivet. Vi vet at arbeidstilbudet er større. Det er flere som vil jobbe, og det er bra, men jeg er også veldig opptatt av at folk som tar en utdannelse og som trengs i arbeidslivet, skal få den nødvendige erfaringen man får når man får en jobb. Jeg venter også spent på kandidatundersøkelsen til NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som kommer nå i mars og april, der vi får se litt mer om situasjonen for nyutdannede. De siste tallene vi har, er fra 2023, så de sier ikke nok nå. I likhet med representanten vil jeg følge nøye med på det for å se hvordan vi kan sørge for at folk som har utdannelse, også kommer seg raskere inn i jobb.

Amalie Gunnufsen (H) [12:58:40]: Jeg tror vi begge er enig i at det kan gi langvarige negative effekter for unge og en negativ start på arbeidslivet dersom det tar lang tid å få sin første jobb, enten man er nyutdannet eller har fått fagbrev. Det er helt klart at unge rammes hardest når man er i en sånn konjunktur, og til dels en lavkonjunktur, som man har vært i Norge nå. Derfor er det også ekstra interessant å spørre partiet som gikk til valg på trygghet for framtiden, som har et partiprogram som jeg tror heter noe sånt som «trygghet for morgendagen, tro på framtiden» – hvordan ser statsråden for seg å møte den økte ungdomsledigheten?

Statsråd Kjersti Stenseng [12:59:28]: At unge søker seg til arbeid, viser at de vil delta i arbeidsmarkedet, og det er veldig positivt. Vi ser at de fleste ikke er ledige veldig lenge. Blant de unge er det veldig mange som også kombinerer ledighet med utdanning. Så er jeg bekymret for ungdomsledigheten, og mest bekymret, som jeg har sagt tidligere, for dem som står lengre unna arbeidslivet. Der vet vi at veien inn er lengre. Så er det mange ting som går godt i Norge, og vi ser at det har kommet mange nye jobber. Det er høy verdiskaping. Det beste vi kan gjøre, er å styre trygt, slik at vi sørger for at vi klarer å holde etterspørselen etter arbeidskraft, holde ledigheten lav og sysselsettingen høy. Vi skal se særskilt se på hvilke tiltak som er nødvendig for å sørge for at våre unge får nødvendig utdanning og blir kvalifisert til den arbeidskraften som arbeidslivet etterspør.

Erling Sande (Sp) [13:03:51]: Eg lytta nøye på svaret, men spørsmålet handla nettopp om språk og dei påviste språkbarrierane. Det er sjølvsagt flott at departementet gjer innsats på mange forskjellige punkt, men mitt spørsmål var knytt til språk. Eg opplever at ein anerkjenner problemet, og då gjev det lite meining i å fjerne eit tiltak som ikkje eingong fekk tid til å verke og sjå om det gav resultat på dette området. Realiteten er no at andelen doktorgradar avlagt av utanlandske statsborgarar utgjer eit solid fleirtal i viktige fagområde som teknologi, matematikk og naturvitskap. Totalt for alle fag står utanlandske forskarar for omtrent halvparten av dei avlagde doktorgradane. Halvparten av desse igjen forsvinn då ut av landet.

Det handlar om kva plass norsk som språk faktisk skal ha som fagspråk i akademia. Det er ei viktig nasjonal interesse at det står sterkt, så kva grep retta mot språk er det statsråden tek, viss ho ikkje vil gjeninnføre dette tiltaket?

Statsråd Sigrun Aasland [13:04:59]: Jeg er helt enig med representanten i verdien og betydningen av godt norsk fagspråk i våre akademiske institusjoner. Vi har en liste på 24 tiltak i vår handlingsplan, som vi laget sammen, for å styrke norsk språk i akademia. Språkkravet det siktes til her, er et av dem. Det at det finnes et tiltak knyttet til et problem, betyr ikke det at tiltaket er et godt tiltak. Dette kravet var i ferd med å redusere adgangen til dyktige internasjonale forskere, som bl.a. Moser-forskerne i Trondheim hadde stort behov for og ønske om å rekruttere. Våre flinkeste forskningsmiljøer pekte på det som en barriere.

Vi skal jobbe med norskopplæring av forskere, de skal ha gode tilbud og muligheter for å lære norsk, men 15 studiepoeng som et absolutt krav dro ressurser ut av viktige forskningsarbeid, og det gjorde det mindre attraktivt å komme til Norge og forsøke å jobbe i norske forskningsmiljøer, for så å vurdere om gode arbeidsforhold, spennende forskningsmiljøer og gode omgivelser er noe som gjør at man ønsker å bli.

Erling Sande (Sp) [13:06:05]: Eg er for så vidt glad for at det blir vist til den handlingsplanen for norsk fagspråk som blei lagt fram då Senterpartiet sat i regjering. Den slår jo fast at det vil vere eit kulturelt tap og eit demokratisk problem viss vi mistar det norske fagspråket. Det er store utfordringar knytt til å gje ut fag- og pensumbøker på norsk, og boksalet har vore fallande i mange år. Vi veit òg at stadig fleire fag no berre har engelskspråkleg pensumalternativ.

Statsråden skrotar ved fyrste anledning eit krav som iallfall kunne ha medverka til å styrkje posisjonen til norsk som fagspråk i akademia. Difor lurar eg på om statsråden i det heile teke er bekymra for at engelskspråkleg pensum er i ferd med å erstatte norsk fag- og pensumlitteratur i akademia.

Statsråd Sigrun Aasland [13:07:00]: Jeg er enig i at det trengs politikk for å ivareta norsk fagspråk i akademia. Heldigvis er det mange gode tiltak i den handlingsplanen vi sammen utviklet, som jeg også følger opp. Det handler om å utvikle norske fagtermer, det handler om å stille krav om at man skal undervise på norsk på norske universiteter og høyskoler, og det handler også om krav til norskferdigheter i både studier og forskning.

Dette konkrete tiltaket hadde så store nedsider med hensyn til å få inn nødvendige, viktige, dyktige forskningsmiljøer. Blant våre beste forskere er det 30 nasjonaliteter som jobber, og det er veldig ofte ikke et langsiktig mål at disse forskerne skal bli værende i Norge. Ofte handler det om å knytte viktige internasjonale nettverk og ha besøkende forskere i Norge. Dette tiltaket har jeg ikke tenkt å reversere.

(Innlegg er under arbeid)

Liv Gustavsen (FrP) [13:19:10]: Som statsråden vet, er jeg veldig opptatt av at alle barn, og særlig barn i institusjon, skal bli sett og hørt. Statsrådens tidligere partileder, Gro Harlem Brundtland, var en som tok fram dette med nabokjerringa, og det handler om å bli sett og hørt.

Jeg kan gi et konkret eksempel, og det er selvfølgelig anonymisert. En ungdom, la oss kalle henne Emilie, oppleves som krevende av ansatte og er derfor underlagt omfattende begrensinger i hverdagen, bl.a. manglende mulighet til å forlate institusjonen. Dagen før et varslet tilsyn får hun imidlertid beskjed om at hun kan få tre timers fritid og gå på kjøpesenter nettopp i det tidsrommet tilsynet er til stede.

Mener statsråden dette er en tilfeldig praksis, eller er statsråden bekymret for at institusjoner aktivt legger til rette for at barn som er kritiske, sårbare eller krevende ikke er til stede når tilsynet skal snakke med dem?

Statsråd Lene Vågslid [13:20:18]: Eg er svært oppteken av at dei rettane barn har i tråd med barnevernloven, blir følgde. Eg er òg veldig oppteken av at me lyttar til dei klagene som kjem frå barn. Eg har òg høyrd om eksempel der barn har opplevd det representanten tek opp, at ein ikkje meiner at medverknaden ein skal ha, er blitt følgd. Difor er eg òg veldig glad for at når me går inn og ser på tal frå Helsetilsynet bl.a., viser det at om lag to tusen barn fekk tilbod om samtale ved tilsyn i 2024, og ni hundre av dei ønskte å snakke. Det er heilt grunnleggjande for meg at me sikrar at ungar som skal ha denne barnevernsinstitusjonen som heimen sin, blir godt varetekne òg når det gjeld eigen medverknad, samtidig som eg held fast på at me òg må kunne setje grenser og ha avgrensingar, for å beskytte ungane, som dei av og til sjølve vil vere ueinige i.

Liv Gustavsen (FrP) [13:21:21]: Jeg er imidlertid kjent med opplysninger fra barn i institusjoner som opplever at det ikke nytter å ta opp forhold med Statsforvalteren, og at enkelte frykter negative konsekvenser dersom de sier fra.

En institusjon hvor barn er i et avhengighetsforhold til ansatte, kan det være krevende å gi uttrykk for slike bekymringer når man er 13 år eller 14 år. Har statsråden grunnlag for å si at barns nei til samtaler, som hun henviste til, er uttrykk for et reelt og fritt valg? Hvilke undersøkelser eller kontrollmekanismer finnes for å avdekke om frykt for represalier eller utilbørlig påvirkning fra ansatte, påvirker barns valg om å ikke snakke med Statsforvalteren eller andre tilsynsbesøkende?

Statsråd Lene Vågslid [13:22:20]: Generelt blir barn i barnevernsinstitusjon høyrde, men det er naturleg nok ikkje slik at ein alltid får det ein ønskjer. Eg er òg sjølv veldig engasjert i å sikre at institusjonane våre klarer å ta betre vare på barn, særleg barn som er utsette for kriminalitet eller sjølve har vore involverte i kriminalitet. Da er det nokon tiltak me òg kjem til å kome med no som handlar om å beskytte barna mot anten å skade seg sjølve eller andre, der barna vil vere ueinige i det. Eg opplever at Framstegspartiet i stor grad òg har både støtta og etterspurt at me sikrar institusjonane betre verktøy for å beskytte ungane. Då vil det i nokon situasjonar vere i strid med det barnet sjølv ønskjer. Eit eksempel: Viss vi veit at eit barn f.eks. er i kontakt med eit kriminelt nettverk, kan det vere at institusjonen vurderer det som riktig f.eks. å låse ei dør, sjølv om barnet kan vere ueinig i det. Det er den vanskelege balansegangen tilsette i barnevernsinstitusjonar står i.