Tellef Inge Mørland (A) [15:08:23]: (ordfører for saken): Finansnæringen er helt sentral for Norge, for den er avgjørende for kapitaltilgang til norske bedrifter og husholdninger. Men finansnæringen er også av stor verdi i seg selv fordi den står for om lag 6 pst. av vårt BNP. Virksomhetene som er organisert i Finans Norge utgjør om lag 45 000 årsverk, og næringen bidrar med store skatteinntekter til vår velferd. Dette har en samlet komite understreket i innstillingen.

Komiteen mener også det er avgjørende å legge til rette for en konkurransedyktig næring i framtiden. Nettopp derfor er regjeringen på stortingsflertallets bestilling i gang med en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen for å skissere eventuelle behov for å justere disse. I det arbeidet har en også dialog med næringen om hvilke områder det er mest hensiktsmessig å prioritere.

Det gjøres imidlertid et kontinuerlig arbeid på feltet. Senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet før jul ble det vedtatt omfattende endringer når det gjelder skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å motvirke dobbel skattlegging. På bakgrunn av disse endringene, som regjeringen tok initiativ til, har f.eks. Storebrand varslet at de har skrinlagt sine planer om å flytte norske fond til Sverige. Det er også gjort omfattende regelverksharmoniseringer på en rekke områder.

Arbeiderpartiet deler derfor mange av intensjonene i representantforslaget. Mye av dette arbeidet er imidlertid allerede i gang. Det er helt sikkert områder der vi fortsatt bør gjøre endringer for bransjen, men det er altså i all hovedsak gode rammevilkår for at disse selskapene kan lykkes i Norge. Og fordi en noen ganger kan bli i tvil når en hører på enkelte representanter for de borgerlige partiene: Det går rekordgodt i store deler av norsk finansbransje!

Hos SSB finner en for denne måneden f.eks. saker som: «Bankenes resultat fortsetter å øke» og «Bedre resultat for livsforsikringsselskapene». Bankenes resultat for 2025 ser ut til etter skatt å være på rundt 100 mrd. kr, en oppgang på over 7 pst. Resultatene for livsforsikringsselskapene er, om vi skal tro SSB, og det bør vi vel, opp over 10 pst. siden fjoråret. Ser en for eksempel på aksjekursen til DNB, inkludert utbytter siden valget i 2021, finner en en god dobling.

Jeg tror det er et bredt ønske i denne sal om å videreutvikle finansnæringen vår, men vi bør ha som et bakteppe at næringen overordnet har konkurransedyktige rammevilkår og går veldig godt. Noen vil sågar hevde at minst like viktig som å bekymre seg for en velfungerende finansnæring med svært solide overskudd er det at politikken også bidrar til at folk ikke betaler mer for bank- og finanstjenester enn strengt nødvendig, i en tid der rentebelastningen for mange har vært høy og bankene har tjent gode penger på sin rentemargin.

Arbeiderpartiet kommer til å støtte Høyres forslag nr. 3. Utredningene det vises til, er imidlertid på nær 2 000 sider, og vi legger til grunn at en begrenser arbeidet til en mer overordnet vurdering av de forslag en måtte finne relevante i en norsk kontekst, slik det også påpekes i tilhørende merknad.

Det er allerede gjort omfattende tiltak for å sikre like vilkår som i Sverige for fondsnæringen, noe vi altså bruker om lag en halv milliard på i inneværende år for verdipapirfond og fondskonto. Når vi i arbeidet med denne saken har fått innspill om f.eks. fond som investerer i virksomheter som ikke er børsnotert, som f.eks. såkornfond, er vi selvfølgelig åpne for å se på ytterligere justeringer.

Tom Staahle (FrP) [15:11:43]: I norsk politikk har finansbransjen lenge vært omtalt som et nødvendig supplement til reell verdiskaping, snarere enn en del av den. Det har dessverre bidratt til et politisk rammeverk preget av skepsis, særreguleringer og manglende vilje til å se kapitalmarkedet som en strategisk viktig næring. Det er et veivalg Norge ikke har råd til, særlig i en tid der privat kapital, investeringer og markedsdrevne løsninger er avgjørende for ny vekst. Finansnæringen er en svært viktig næring for Norge, og den bør anerkjennes som en del av nasjonal infrastruktur. Uten en velfungerende finansnæring, som står for om lag 6 pst. av norsk BNP og 2 pst. av sysselsettingen, vil økonomien og samfunnet stoppe opp. Gode rammebetingelser er avgjørende for at næringen skal bidra til høyere vekstevne, investeringer, innovasjon og ny teknologi. Derfor mener Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, at det er nødvendig med en tydeligere balanse mellom regulering og tilsynspraksis.

Det er slik at finansnæringen selv etterlyser mer forutsigbare rammevilkår, og det har de gjort over tid. Det er et ansvar for dette stortinget å imøtekomme det når vi ser på den rivende utviklingen som er innenfor sektoren. Faktisk ligger Norge langt fremme når det gjelder utvikling av teknologi vi kan høste av, ikke bare internt i vårt eget marked, men også i det store verdensmarkedet, hvis vi tar noen strategisk viktige grep.

Det er slik at finansnæringen, som sagt, etterlyser forutsigbare rammevilkår, og når skatter på kapital, eierskap og investeringer endres hyppig og uten helhetlig vurdering, øker den usikkerheten. Kapital og kompetanse er ikke statiske verdier, de er dynamiske, og resultatet er at investeringer og arbeidsplasser flyttes ut. Det etterlyses også en reell konkurransenøytralitet. Norske aktører konkurrerer direkte med finansmiljøer i Europa og resten av verden, men de møter også ofte strengere kapitalkrav og høyere skattebelastning enn konkurrerende aktører der ute. Det svekker Norges posisjon som finansielt knutepunkt, og det kan dette stortinget og denne regjeringen gjøre noe med.

De borgerlige partiene understreker dette prinsipielle synet og fremmer konkrete forslag om en helhetlig analyse av finansnæringen, gjennomgang av tilsynspraksisen og vurdering av å innføre noen av de svenske forslagene som ligger i deres SOU. Disse forslagene reflekterer et ønske om å etablere en formell anerkjennelse av finansnæringen som strategisk kunnskap og ekspertnæring, tilpasset de næringspolitiske virkemidlene, og endre skatte- og opsjonsordninger for å sikre bedre tilgang til høykompetent arbeidskraft og risikovillig kapital. Det vil forbedre den næringsfaglige kompetansen og konsekvensanalysen hos Finanstilsynet, for å unngå nasjonal overimplementering av EU-regelverk er også sentralt i dette. Prinsippet er klart: Norske myndigheter må anerkjenne finans som en strategisk næring og etablere en egen finansnæringsstrategi under Finansdepartementet for å utnytte potensialet for vekst, innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Jeg tar opp FrPs forslag.

Nikolai Astrup (H) [15:15:07]: Et sterkt næringsliv er en forutsetning for velferd, arbeidsplasser og finansiering av viktige fellesgoder. De kommende årene står landet overfor en betydelig omstilling. Norge trenger flere ben å stå på, og vi trenger rammevilkår som legger til rette for mer innovasjon, flere nye bedrifter og flere lønnsomme og produktive arbeidsplasser. Derfor er det viktig å legge godt til rette for finansnæringen. Kun 2 pst. av de sysselsatte jobber i finansnæringen, men til gjengjeld står de for hele 6 pst. av verdiskapingen. Samtidig som næringen er viktig i seg selv, er den også svært viktig for alle andre næringer i hele landet og for folk flest. Alle deler av samfunnet har behov for tilgang på kapital og gode finansielle tjenester. Det er på overtid å behandle finansnæringen som noe mer enn et regulatorisk objekt. Det er på tide å legge til rette for mer vekst og verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norges finansnæring.

De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet om rammevilkårene for finansnæringen. Nyheten om at flere fondsaktører flagget ut, eller vurderte å flagge ut, bidro til at regjeringen endret beskatningen av fond i statsbudsjettet for 2026. Dette var helt nødvendig, men langt fra tilstrekkelig for å gjøre finansnæringen konkurransedyktig med våre naboland. Sverige trekkes nå frem som det ledende og mest velfungerende kapitalmarkeder i Europa. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av politikk over tid som har gjort det attraktivt for både vekstselskaper, oppstartsselskaper, venturekapital, fondsforvaltere og nisjebanker å etablere seg der.

Sverige har de siste ti årene har hatt over 500 børsnoteringer, betydelig flere enn Norge. Dette økosystemet skaper stadig større ringer i vannet. Sveriges suksess er ingen trussel mot Norge, tvert om. Det viser hva som er mulig, og det er en snarvei til et mer attraktivt kapitalmarked i Norden, der også Norge er inkludert. I fjor ble det lagt frem to svenske offentlige utredninger som ser på hvordan det svenske fondsmarkedet kan bli enda mer attraktivt. Når svenskene har gjort jobben, bør det være en enkel sak for regjeringen å gjøre en vurdering av om og hvordan de svenske forbedringsforslagene kan gjennomføres i Norge. Vi fremmer derfor et forslag om dette i dag og mener at dette er noe et flertall i salen bør kunne slutte seg til.

På sikt bør Norges ambisjon være å bli den ledende finansnasjonen i Norden. Dit er det langt. Men la oss da huske at Johannes Høsflot Klæbo i 2011 ble nummer 101 i hovedlandsrennet for juniorer. I 2022 ble han spurt om veien fra nummer 101 til gullgrossist, og da svarte han: «Jeg har hatt fokus på det jeg kan gjøre noe med.» Det virker som et veldig godt sted å starte for regjeringen også.

Abid Raja (V) [15:17:57]: Jeg vil starte med å gi honnør til forslagsstillerne. Det er et svært betimelig og godt begrunnet forslag vi behandler i dag. Derfor støtter også Venstre de forslag som fremmes i innstillingen.

Det norske finansmarkedet har et betydelig vekstpotensial og en næring med et stort eksportpotensial, nye kunnskapsarbeidsplasser og teknologisk utvikling. Finansnæringen er mer enn noe annet en teknologinæring. Derfor må også finansnæringen ha rammebetingelser som legger til rette for vekst og omstilling i en stadig mer krevende verden. Vi som politikere må derfor anerkjenne finans som en strategisk næring med like virkemidler og rammevilkår som andre kunnskapsnæringer.

Det er et enormt uforløst potensial i norske finansielle tjenester og betalingsløsninger, men i stedet for å legge til rette for mer næringsutvikling, mer innovasjon, flere arbeidsplasser og større verdiskaping, har det politiske flertallet vært mest opptatt av å regulere og skattlegge.

I brevet til finanskomiteen fra finansministeren skriver statsråd Stoltenberg: «Finansnæringen og finansmarkedene beskrives hvert år i finansmarkedsmeldingen.» Det er helt riktig. Finansnæringen beskrives. På dette området har vi en relativt viljeløs regjering – eller rettere sagt: også på dette området.

Vi lever i en tid der økonomien er i endring, nye næringer vokser fram, og gamle strukturer ikke lenger gir de samme mulighetene. Det reiser store spørsmål: Hvordan kan Norge ikke bare fordele verdiene, men skape flere? Hvordan kan vi bake kaken større, ikke bare dele den annerledes? Hvordan skal vi manøvrere i en stadig mer kompleks global konkurranse? Hvordan bygger vi et nytt, vekstkraftig og bærekraftig næringsliv?

Våre nordiske naboland ligger langt foran oss når det gjelder innovasjon, næringsutvikling og omstilling. De ruster seg for framtiden, mens vi stilltiende ser næringsliv, arbeidsplasser og kompetanse flytte ut fordi rammevilkårene ikke er gode nok.

Da må vi spørre oss hvorfor det er slik. Har det kanskje noe med holdning å gjøre? Det lyser ikke politisk vilje av en regjering som bruker 1 000 dager på å få fram et helt ukomplisert regelverk for folkefinansiering, som et eksempel. Det lyser heller ikke vilje til å legge til rette for innovasjon og konkurransekraft for norsk finansnæring i det norske Finanstilsynet, i motsetning til den svenske Finansinspektionen.

Alt dette og mer er tapte muligheter for Norge.

Statsråd Jens Stoltenberg [15:20:52]: En konkurransedyktig, velfungerende og robust finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet og bidrar til aktivitet og omstilling i hele økonomien.

Gjennom EØS-avtalen er reguleringen av norske finansmarkeder tett knyttet opp mot reguleringene i EU. I den siste tiden har EU lagt større vekt på forenklinger og på å styrke næringens konkurranseevne. Innspillene til finansmarkedsmeldingen viser at næringen er svært opptatt av at Norge henger med på denne utviklingen. Jeg legger vekt på at den norske finansnæringen skal ha gode rammebetingelser og kunne konkurrere med aktører i Europa. Derfor prioriterer regjeringen arbeidet med EU/EØS-saker på finansmarkedsområdet høyt. Finansmarkedsregulering skal bidra til velfungerende markeder, finansiell stabilitet og forbrukervern.

Regjeringen vurderer kontinuerlig reguleringer og andre rammebetingelser på finansmarkedsområdet. Etter anmodning fra Stortinget skal regjeringen også i Finansmarkedsmeldingen 2026 gjennomgå finansnæringens rammevilkår. Dette arbeidet har pågått gjennom det siste året, og Finansdepartementet har mottatt omfattende innspill fra aktører i finansnæringen og andre interessenter, både gjennom et åpent innspillsmøte og skriftlig. Departementet har også mottatt innspill og vurderinger fra Finanstilsynet og Norges Bank.

Representantforslaget tar opp tilsynspraksis og ansvarsdeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet. Arbeidsdelingen ble vurdert av Stortinget i forbindelse med ny finanstilsynslov i 2024, og det er etter mitt syn ikke behov for å ta opp dette spørsmålet på nytt nå. I forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2026 har vi også varslet at vi vil se nærmere på tilsynspraksis i Norge og sammenlignbare EU-land.

Jeg ser fram til å legge fram vurderingene for Stortinget senere i vår og til videre diskusjoner med Stortinget og næringen om hvordan vi kan styrke konkurransekraften til den norske finansnæringen og samtidig ivareta finansiell stabilitet og godt forbrukervern.

Tellef Inge Mørland (A) [15:33:35]: Når jeg har hørt på denne debatten, er det flere fra opposisjonspartier som har framstilt det som at man ikke anerkjenner finansnæringen som en egen næring, eller har hevdet at finansnæringen er mer enn et regulatorisk objekt. Jeg opplever at det er å skape et kunstig skille, for jeg har ikke hørt noen fra talerstolen her ha ment noe annet enn at man ser verdien i finansnæringen som en egen næring. Tvert imot opplever jeg at alle har prøvd å gi uttrykk for det på sin måte.

Regjeringen har på flere områder det siste året gjort et omfattende arbeid. Vi har vært inne på det som gjelder fond, og jeg oppfatter at også opposisjonen er enig i det, men vi har også gjort betydelige endringer på f.eks. inkasso og standardmetodebanker, i tillegg til alle de regelverksharmoniseringene vi har sett, til EU. Det er faktisk sånn at hvis man ser på Oslo Børs, f.eks., er finanssektoren en av de store, store vinnerne de siste årene. Det må jo tyde på at man mener at det har vært noenlunde forutsigbare rammevilkår, siden det har vært stor interesse for å investere i de aksjene eller egenkapitalbevisene som måtte tilhøre denne sektoren.

Det betyr selvfølgelig ikke at ikke ting kan gjøres bedre, men det er viktig at vi skaper et edruelig og riktig bilde av hvordan tilstanden er i denne sektoren, for det er all grunn til å snakke opp sektoren og snakke opp at det i hvert fall generelt er gode rammevilkår der.

Uten at det innebærer noen løfter eller forpliktelser, vil jeg vise til at flertallet, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, har pekt på at man gjerne i forbindelse med den gjennomgangen man allerede har pågående, kan se på problemstillingen rundt kapitalkrav for nisjebankene i Norge. Det finner man kommentert i merknadene.

Det er også avgjørende, som finansministeren understreker, at man har et rammeverk som tåler uværsdager. Det er veldig kort tid siden vi så banker i veldig velorganisert land som Sveits og USA som plutselig fikk skikkelige problemer. Vi i Arbeiderpartiet har jobbet for å fjerne unødvendige reguleringer, og såkalt «gold-plating» har på mange måter kanskje vært både bukser og sikkerhetsbelte, men i noen tilfeller kan det være at investorene finner en trygghet i at vi har et veldig godt regulert finansmarked i Norge, og at noe av det kan ha en verdi i seg selv som faktisk bygger tillit opp mot investoren og ikke barrierer i så måte.

Ja, vi er absolutt positive til å se på rammevilkårene – det vises også ved at vi går inn i det ene forslaget her – men det er definitivt også en lobby som gjør jobben sin rundt dette. Derfor er det fornuftig at vi gjør en vurdering mot alle andre tiltak vi i et statsbudsjett faktisk prioriterer penger til, men det gleder meg at det er et positivt engasjement her i salen for en viktig næring, også viktig for Arbeiderpartiet.