Per-Willy Amundsen (FrP) [15:37:22] (komiteens leder): Dokument 1, Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon, er til behandling her. Det er et viktig dokument, for det handler om noe annet enn det vi vanligvis diskuterer i denne salen. Her diskuterer vi politiske løsninger, politiske tiltak, budsjettering osv. Dette handler om kontrollen, gitt de politiske prioriteringene – hvordan pengene forvaltes på vegne av fellesskapet og ikke minst på vegne av skattebetalerne. Det trenger ikke nødvendigvis alltid å være like bra, men det er særdeles viktig at vi har kontroll på det og dermed også gjør denne årlige øvelsen, som er særdeles viktig.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet i all vesentlighet er riktig, men det er enkelte forbehold. Riksrevisjonen har for 2024 revidert 230 årsregnskap for departementer, statlige virksomheter og fond, herunder også Sametinget. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, altså rundskriv R-115 fra Finansdepartementet, om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap, og krav fra de overordnede departementene.

Riksrevisjonen har funnet at det kan være vesentlige feil eller mangler i 10 av de 230 årsregnskapene. Det rapporteres om fem nye saker som har utløst kritikk i forbindelse med revisjonen av disposisjonen. Det gjelder i hovedsak finansministerens område, som i dette tilfellet handler om skatteetaten. Det gjelder arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde, som handler om Nav. Det handler også om Sametinget, som har brutt Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementets § 6.

Jeg legger til grunn at saksordførerne på de enkelte områdene kommer tilbake til disse konkrete sakene. De er selvfølgelig alvorlige nok, det er all grunn til å følge dem opp, og det vil bli gjort. Det viktige er at i hvert fall det overordnede bildet og det øvrige av regnskapet fremstår korrekt. Det er også det vesentlige i denne saken, uten at det på noen som helst måte skal stå i veien for alvoret i disse enkelttilfellene Riksrevisjonen kritiserer.

Kari Baadstrand Sandnes (A) [15:40:57]: Riksrevisjonen har revidert statens regnskap, heri også Nav. Jeg vil kort redegjøre for noen av funnene kontroll- og konstitusjonskomiteen har valgt å kommentere på.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gitt Nav revisjonsberetning med forbehold om årsberetningen fordi Riksrevisjonen ikke har kunnet bekrefte 475 mrd. kr i utbetalinger av tilskudd og stønader. Dette utgjør en så vesentlig del av statsregnskapet at Riksrevisjonen har tatt forbehold om at bevilgnings- og kapitalregnskapet er korrekt. Komiteen viser til at departementet har gitt forklaringer på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har vurdert at det ikke er tilfredsstillende at Nav ikke har etablert tilgangskontroller og logging i databaser i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger i tråd med kravene i økonomireglementet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler Arbeids- og inkluderingsdepartementet å sikre at Nav etterlever økonomiregelverkets krav til rutiner for sikkerhet og sporbarhet i etatens IT-portefølje, både for nyutviklede og for eldre systemer.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avdekket at stønad til ortopediske hjelpemidler ikke oppfyller kravene som er gitt i lov om folketrygd og reglement for økonomistyring i staten. Nav betalte stønad for ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll, for hjelpemidler før vedtak er fattet, og når mottakeren har fått avslag på søknaden. Nav har heller ikke kontrollert om fakturerte kostnader for reparasjoner er reelle, og har ikke krevd tilbake stønad som er utbetalt.

Kompenserende kontrolltiltak har ikke veid opp for manglende fakturakontroll. Riksrevisjonen mener at Navs manglende kontroll med utbetalinger er kritikkverdig. Det er også kritikkverdig at manglende fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak ikke tilfredsstiller kravene til intern kontroll.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er blitt anbefalt å følge opp at Nav bruker tilgjengelige data for å gjennomføre etterkontroll av reparasjons- og ombyggingskostnader som avviker fra gjennomsnittlig eller forventet kostnad. Videre er det anbefalt at Nav gjør analyser av kostnader for artikler for å sammenligne fakturerte timer og materialkostnader mellom verkstedene samt å vurdere å innføre saksbehandlings- og fakturasystem som støtter etterlevelsen av økonomireglementets krav om internkontroll.

Komiteen er enig med og slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger og anbefalinger. Dette er en alvorlig sak, og det er derfor gledelig at statsråden i sitt svar til komiteen tar Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger på stort alvor, og at det allerede er satt i gang arbeid for å rette opp i feil.

Statsråd Jens Stoltenberg [15:44:58]: Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet for 2024 i all vesentlighet er riktig avlagt og presentert, men med enkelte forbehold. Som finansminister er det mitt ansvar å legge fram den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet i tråd med bevilgningsreglementets krav.

Riksrevisjonen slår fast at bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet er riktig avlagt, men av 230 årsregnskap for departementer og virksomheter har Riksrevisjonen funnet feil og mangler ved ti virksomheter.

Riksrevisjonen påpeker at det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og at regnskapet derfor kan inneholde feilinformasjon. Riksrevisjonen påpeker også at statsregnskapets oversikter over fullmakter til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er mangelfullt presentert for ni departementer. Feilene og manglene følges opp av de berørte statsrådene. For Nav-saken framgår det at komiteen har innhentet ytterligere svar fra arbeids- og inkluderingsministeren.

Som finansminister er det mitt og Finansdepartementets ansvar å koordinere arbeidet med statsbudsjettet for regjeringen. I det ligger det også å koordinere arbeidet med å avlegge statsregnskapet, men det er den enkelte fagstatsråds og det enkelte fagdepartements ansvar å fremme og følge opp vedtatte budsjett på sitt ansvarsområde, avgi forklaringer om vesentlige avvik mellom regnskapet og bevilgningene til Riksrevisjonen og avlegge de aktuelle oversikter i statsregnskapet.

De mangler som er påpekt i oversikten til statsregnskapet blir det tatt tak i. Stortingets bevilgningsreglement fastsetter grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet. Bevilgningsreglementet sammen med økonomiregelverket og rundskriv fra Finansdepartementet gir viktige rammebetingelser for budsjett- og regnskapsarbeidet i forvaltningen. Dette inngår også i grunnlaget for Riksrevisjonens grundige kontroll med statsregnskapet og kontroll med gjennomføringen og oppfølgingen av Stortingets budsjettvedtak og presentasjon i de statlige virksomheters årsregnskap.

Tross enkelte påpekninger er jeg glad for at Riksrevisjonen vurderer at meldingen for 2024 i all vesentlighet er riktig avlagt og presentert med det innholdet den skal ha.

Jeg vil kort kommentere de sakene som gjelder virksomheter under Finansdepartementet, og som jeg har ansvaret for. Riksrevisjonen har revidert skatteetatens kontroll med merverdiavgift. Riksrevisjonen kritiserer skatteetaten for mangelfull etterlevelse av økonomireglementet og for ikke å ilegge tilleggsskatt i tråd med regelverket. Det anbefales at Finansdepartementet sikrer et kontrollnivå på merverdiavgiftsområdet som er tilpasset risiko og vesentlighet, slik at bevisste feil og unndragelser avdekkes og sanksjoneres. Jeg støtter disse anbefalingene. Skatteetaten vil i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger fortsatt jobbe for et kontrollnivå som er tilpasset risiko og vesentlighet og utvikle håndteringen av merverdiavgiften.

Flere tiltak er allerede igangsatt eller planlagt, og departementet vil følge opp arbeidet i styringsdialogen med skatteetaten. Jeg merker meg at Riksrevisjonen avslutter tidligere saker som berører Finansdepartementet. I saker der Riksrevisjonen finner kritikkverdige forhold, har det vært dialog mellom Riksrevisjonen og de berørte departementer og statsråder. Jeg registrerer at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, og at sakene følges opp av de berørte statsrådene.

Statsråd Kjersti Stenseng [15:49:00]: Jeg har lyst til å starte med å si at det er mye som går bra i Nav. Hver dag leverer etatens dyktige medarbeidere velferd til hundretusener av nordmenn. De fortjener skryt.

Jeg ser alvorlig på Riksrevisjonens kritikk. Nav er en stor etat og en sentral del av det norske velferdssystemet. Da er det viktig at kontrollsystemene i etaten fungerer, og det er viktig og riktig at de blir kontrollert. Som Stortinget er kjent med gjennom mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen, er arbeidet med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i gang.

Jeg har satt i gang en uavhengig gjennomgang av etatens internkontroll knyttet til IKT-systemer opp mot økonomireglementet. Gjennomgangen vil gi uavhengige vurderinger og anbefalinger til tiltak for å sikre at Nav etterlever økonomireglementets krav til rutiner for sikkerhet og sporbarhet i etatens IKT-portefølje.

Departementet følger også opp Navs arbeid med Riksrevisjonens anbefalinger i styringsdialogen, både på kort og på lang sikt. Økonomireglementet skal følges. Jeg har derfor bedt om en særskilt rapportering på arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om loggføring, og hvilke tiltak Nav iverksetter for å sikre at loggføring og kompenserende tiltak kommer på plass.

Som jeg har opplyst om i mitt brev til Stortinget i januar, om Riksrevisjonens Dokument 1 for 2025–2026, kom ikke loggføringen på plass for alle databaser før høsten 2025. Derfor kan manglene som ble avdekket i revisjonen for 2024-regnskapet, også få betydning for revisjon av 2025-regnskapet. Det er samtidig viktig å få fram at Nav har opplyst at det ikke er noen indikasjoner på at svakhetene i internkontrollen har påvirket utbetalinger til brukere.

Selv om mye i Nav går bra, viser Riksrevisjonens kritikk at det fortsatt er mye som ikke fungerer godt nok. Svak internkontroll, lange saksbehandlingstider på flere områder og et komplisert regelverk er noen eksempler. Derfor har regjeringen besluttet at det skal settes ned ekspertgruppe som skal vurdere Nav 20 år etter Nav-reformen, og hvordan Nav kan rigges slik at Nav er best mulig rustet for framtiden. Målet er fortsatt tydelig: Vi ønsker flere i jobb og færre på trygd.

Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal se på forenklinger i folketrygdloven, for at den skal bli enklere å forstå og mer digitaliseringsvennlig. Sammen med ekspertgruppens funn og anbefalinger skal dette gi regjeringen en nødvendig analyse og grunnlag for å utvikle framtidens arbeids- og velferdsforvaltning, til det beste for folk og for Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:52:21]: Jeg hadde egentlig tenkt å tegne meg til replikk på finansministeren, men jeg rakk det ikke. Jeg forsøker meg heller via et innlegg.

Problemstillingen handler om kontrollnivået skatteetaten har når det gjelder mva.-systemet. Slik jeg forstår det, har man i forbindelse med endringer i mva.-systemet egentlig mindre kontroll enn man har hatt tidligere, i den forstand at man fra 2022 ikke lenger har krav om dokumentasjon når man passerer omsetningsgrensen ved registrering. Den dokumentasjonen skal isteden foreligge dersom skatteetaten etterspør den. Er det en riktig forståelse? Er det sånn at man nå dermed også har mindre kontroll? Det er det jeg er litt ute etter.

I Danmark gjorde man en tilsvarende endring tidligere. Man gikk fra å ha kontroll på samtlige som passerte beløpsgrensen som utløser krav om merverdiavgift, til at man prøvde å automatisere dette og ikke hadde den kontrollen på alle virksomhetene. På grunn av det de opplevde som svindel og forsøk på å lure merverdiavgiftssystemet, valgte man å gå tilbake til den gamle løsningen. Det er fint om finansministeren kan kommentere litt på det, for det kan jo hende at det kan være en del av problemet når det gjelder misbruk av merverdiavgiftssystemet.

Statsråd Jens Stoltenberg [15:54:32]: Dette minner meg om den tiden i Stortinget da replikkene ble tatt her oppe fra. Det var mye tryggere og bedre, for da kunne vi tenke oss om på veien opp til talerstolen. Når vi står der nede, går det fortere.

Hovedpoenget er at vi er opptatt av at det kontrollnivået har blitt for lavt. Det er også understreket i budsjettproposisjoner fra Finansdepartementet. Vi har arbeidet med å øke og forbedre kontrollen.

Akkurat hvordan det rent teknisk håndteres med tanke på beløpsgrenser, skal jeg være forsiktig med å gå inn på, men det som er viktig, er at det er vanskelig helt å sammenligne tallene fra 2013 og flere år tilbake med de tallene vi har i dag, simpelthen fordi hele systemet for hvordan merverdiavgiftsmeldingene håndteres, er endret. Mer er digitalisert, vi unngår punche-feil. Derfor er det viktig at man heller prøver å målrette kontrollene bedre. Når vi ser på i hvilken grad kontrollene faktisk har gitt resultat og avdekket feil, har andelen økt. Det betyr at kontrollene er mer treffsikre.

Igjen: Vi tar på alvor det Riksrevisjonen har sagt. Det er behov for å bedre kontrollnivået. Vi lytter selvfølgelig også til de vurderingene kontrollkomiteen og Stortinget gjør i denne sammenhengen.