Mathilde Tybring-Gjedde (H) [17:37:30]: Gode barnehager er helt avgjørende for barns utvikling, lek og språk, og det er ikke noe Høyre vil mer enn å diskutere kvalitet i barnehagesektoren – hvordan vi skal rekruttere dyktige barnehagelærere, hvordan vi skal sikre god pedagogisk ledelse, hvordan vi skal styrke språkmiljøet og støtte barn som trenger litt ekstra hjelp tidlig. Kvalitet forutsetter at barnehager er trygge på at de kan drive neste år, at de har en sunn, forutsigbar og bærekraftig økonomi. Nå går fire av ti private barnehager med underskudd for fjerde år på rad.

Kvalitet forutsetter også at man har en regjering og en kunnskapsminister som følger opp egne løfter, og ikke minst følger opp brede forlik man har inngått på Stortinget. Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren har gjort det motsatte, og det var nettopp derfor Høyre og flere andre partier krevde at kunnskapsministeren skulle redegjøre for Stortinget forrige uke. Dessverre kom det ingen nye eller positive signaler for private barnehager i redegjørelsen. Det er oppsiktsvekkende, og det svekker tilliten til Arbeiderpartiet og til kunnskapsministeren at de ikke tar egne løfter, barn i private barnehager eller ansatte på alvor.

Jeg synes det er verdt å minne om historien her. Arbeiderpartiet startet i regjering i 2021 med et ganske stort frontalangrep på private barnehager. Så fikk de kalde føtter og ville inngå et bredt barnehageforlik. Høyre var usikker, men vi valgte å bli med fordi vi ville skape trygghet og forutsigbarhet for barn og de ansatte i barnehagene. De fortjener ikke at private barnehager er en ideologisk slagmark. Vi forhandlet i nesten et år, måtte gi og ta, og vi ble til slutt enige om at private barnehager skulle få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader, og at de ansatte skulle ha likeverdige pensjonsvilkår som i kommunale barnehager. Dette skrøt faktisk Arbeiderpartiet av som sin seier i forhandlingene.

Så la regjeringen plutselig fram forslag til en søknadsordning som bryter med forliket, som ikke sikrer at private barnehager får dekket sine pensjonskostnader. Deretter la de fram et statsbudsjett som heller ikke følger opp forliket, og gjennom hele høsten ville ikke kunnskapsministeren svare på gjentatte spørsmål om hun vil følge opp det hun har lovet, og det Stortinget har vedtatt.

Først to dager før jul fikk private barnehager en svært dårlig julegave av regjeringen. Regjeringen innførte en søknadsordning som gjør at åtte av ti av PBLs barnehager ikke får dekket sine kostnader til pensjon. Heller ikke kostnader til AFP får de dekket i 2026. Dette skjer uten at kunnskapsministeren har forsøkt å ha dialog med oss som var forlikspartnerne. Vi kunne ha blitt enige om eventuelle justeringer, hatt en diskusjon rundt et bord. Det svekker selvfølgelig tilliten til å inngå forlik med Arbeiderpartiet, noe jeg håper de kan begynne å ta på alvor.

Min hovedbekymring er ikke Høyre og tilliten til forlik. Jeg er bekymret for gode private barnehager og for tilbudet til barna. Vi får meldinger fra hele landet. Det er mange barnehager som vurderer å avvikle eller kutte i ansattes pensjonsvilkår. Det legges ned langt flere private barnehager enn kommunale barnehager, og det skjer i et urovekkende høyt tempo. En av årsakene er nettopp at regjeringen har kuttet i deres inntekter de siste årene og skapt stor usikkerhet om drift. Da hjelper det lite at kunnskapsministeren holder nærmest en festtale om kvalitet i barnehagene.

Jeg er veldig glad for at vi nok en gang er et flertall i denne stortingssalen som legger fram et forslag som skal voteres over, som vil pålegge regjeringen å forbedre søknadsordningen, oppfylle egne løfter og barnehageforliket. Jeg er også redd for at regjeringen nok en gang vil legge dette vedtaket i en skuff. Dessverre ser det ut til å være opp til budsjettpartnerne her på Stortinget å presse Arbeiderpartiet til fornuft og til å sikre at private barnehager har en grunnleggende fornuftig, sunn og bærekraftig økonomi. Det er lov å håpe at det kan skje i et forhandlingsrom med SV, Rødt og MDG. Høyre kommer i hvert fall ikke til gi opp kampen.

For oss er det viktigste at vi har gode og trygge barnehager for barn, foreldre og ansatte, ikke om det er privat eller offentlig. Vi mener grunnleggende sett at familier fortjener valgfrihet, og private barnehager trenger en forutsigbar økonomi. Det er forutsetningen for å snakke om kvalitet. Jeg skulle virkelig ønske – og det var målet med forliket – at vi nå kunne hatt en debatt som bare handlet om kvalitet. Men nok en gang må vi ha en debatt som handler om grunnleggende rammevilkår, fordi regjeringen bryter forliket vi inngikk. Det synes jeg er trist, og jeg håper at Arbeiderpartiet snur.

Vebjørn Gorseth (A) [17:42:34]: Barnehagene er viktige for barna, de gir trygghet til foreldre, og de bidrar til inkludering og integrering. Det er et viktig velferdstilbud som for mange barn er det første møtet med et større fellesskap.

Arbeiderparti-regjeringen har – sammen med våre samarbeidspartier – prioritert barnehagene. Vi har sikret historisk lav barnehagepris. Det har ført til at rekordmange barn nå går i barnehagen, og andelen barn med minoritetsbakgrunn i barnehage har heller aldri vært så høy som nå. Det er viktig både for integreringen og for å gi flere barn en god start på livet.

Vi prioriterer bedre bemanning. Nok ansatte på jobb gir bedre kvalitet, bidrar til et godt arbeidsmiljø og sikrer trygghet for barn og foreldre. Derfor er jeg glad for at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG sikret til sammen 800 mill. kr til toppet bemanning, som kommer i tillegg til økningen i kommunenes frie inntekter.

Jeg er stolt av at prisen på et av våre aller viktigste velferdstilbud er historisk lav, slik at flere får delta i fellesskapet. Vi har bygd ut og lagt til rette for deltakelse. Nå skal vi satse på god kvalitet. Barnehagene spiller for så vidt også en viktig rolle bl.a. i regjeringens leseløft.

Halvparten av norske barnehagebarn går i private barnehager. Arbeiderpartiet er opptatt av at alle barn skal oppleve et godt barnehagetilbud, uavhengig av om barnehagen de går i, er offentlig eller privat.

I juni i fjor ble en ny barnehagelov vedtatt gjennom et forlik på Stortinget. Det var stort, og det var etterlengtet, etter flere år med utdatert regelverk. For Arbeiderpartiet var det bl.a. viktig å sikre at pengene skal gå til barna, og at vi legger til rette for likeverdige pensjonsvilkår.

At vi har fått på plass en ny barnehagelov, er bra, men det vil naturligvis fortsatt være uenigheter mellom partiene om hvordan man skal styre og finansiere barnehagesektoren. Det er politikkens natur. I Stortinget har man i hvert fall klart å sette noen stolper nå, og vi i Arbeiderpartiet står fast på det vi har sagt at er viktig.

Regjeringen har fått på plass en ny søknadsordning for pensjonstilskudd og ny særregel for pensjonstilskudd. Med regjeringens nye søknadsordning er det flere barnehager som nå får dekket sine pensjonsutgifter enn tidligere. Tidligere søknadsordning gjaldt bare barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019. Nå er det ikke lenger et krav, og langt flere barnehager vil kunne søke om og motta ekstra pensjonstilskudd fra 2026.

I tillegg var det flere viktige punkter i den enigheten som dessverre har fått litt for lite oppmerksomhet. Det skal bl.a. legges til rette for likebehandling av private og kommunale barnehager. Blant annet skal private barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov få ekstra grunntilskudd, kommunene skal få mer innflytelse ved at de får større mulighet enn tidligere til å bestemme om, hvor og hvilke typer barnehager de trenger, og de kan også prioritere ideelle barnehager. Det nye lovverket gir et mer forutsigbart regelverk for framtiden og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.

Gode barnehager kan utgjøre en stor forskjell i små menneskers liv. I barnehagene får barn oppleve mestring, lek og læring, i samspill med andre barn. Det legger et viktig grunnlag for resten av livet, men også for årene som venter når de kommer på skolen. Jeg er glad for at vi har en Arbeiderparti-regjering som prioriterer kvalitet, bemanning og det å holde barnehageprisene lave, for det å sikre at flere barn får være med i fellesskapet og at de får en god start på livet, mener jeg er et av våre aller viktigste oppdrag.

Simen Velle (FrP) [17:46:56]: Jeg er jo en av Stortingets yngre representanter. Jeg har fylt 25 år, og da jeg for 22 år siden gikk i barnehagen, var det på langt nær full barnehagedekning i Norge. Dette var en god tid før barnehageforliket. Jeg gikk i en såkalt familiebarnehage, og da mine foreldre fikk en sårt tiltrengt plass der, spurte mine foreldre barnehagetanten, som det het på den tiden, om hva det ville koste å gå i en familiebarnehage. Svaret var: Hva får dere i barnetrygd? Jeg kan røpe at hele barnetrygden, uavkortet, gikk til å finansiere denne familiebarnehageplassen for meg.

Så skjedde det noe. Det skjedde noe veldig, veldig lurt i denne salen, og det var at et bredt stortingsflertall gikk inn for at man skulle likebehandle private og offentlige barnehager i Norge – det såkalte – opprinnelige – barnehageforliket. Det barnehageforliket var det et bredt flertall bak, og det sørget for at barn over hele landet fikk muligheten til å få nettopp en barnehageplass. Det førte også til at det ble stadig flere private barnehager. Til slutt ble det faktisk nesten like mange – og i noen tilfeller flere – private barnehageplasser som offentlige barnehageplasser.

De private barnehagene har jevnt over de mest fornøyde barna. De har jevnt over de mest fornøyde ansatte. De har jevnt over de mest fornøyde foreldrene. I mange tilfeller kan man påstå at dette er blant de beste barnehagene vi har i dette landet. Man skulle kanskje tro at det var fryd og gammen, at barnehagesektoren klarte seg noenlunde greit. Men så vant Arbeiderpartiet stortingsvalget i 2021. I statsbudsjettet 2021 kom det et ganske drastisk kutt til de private barnehagene. Man underfinansierte pensjonstilskuddene til de private barnehagene med 600 mill. kr årlig. I kjølvannet av det har flere hundre barnehager over hele landet gått konkurs. Veldig, veldig mange av disse barnehagene er private.

I fjor ble det vedtatt en ny barnehagelov. Den var ikke Fremskrittspartiet med på, for vi fryktet nettopp disse konsekvensene som nå har kommet, men i den barnehageloven ble det igjen understreket at man skulle likebehandle private og offentlige barnehager. Så kom sommeren, så kom valget, så kom høsten, og så kom trontaledebatten – og igjen fattet Stortinget et slikt vedtak, at private og offentlige barnehager skal behandles likt. Så kom statsbudsjettet, og til tross for to klinkende klare vedtak i Stortinget bestemmer Kunnskapsdepartementet seg for å legge frem et statsbudsjett som ikke tar inn over seg den likebehandlingen Stortinget nettopp har krevd skal skje. Jeg må innrømme at jeg i den budsjettdebatten ble ganske perpleks da jeg hørte statsrådens vurdering av situasjonen, for statsråden sa at det flertallet som budsjettenigheten var, måtte anses som å være et nytt stortingsflertall. Så det forliket statsrådens parti selv hadde vært med på for bare et halvt år siden, var på en måte nullet ut, bare fordi man la frem et budsjett som ikke ivaretok det forliket.

Det er skremmende. Det er en holdning til forlik i dette stortinget som jeg ikke mener er Arbeiderpartiet verdig, for å si det rett ut. Det ødelegger bl.a. for de private barnehagene, helt konkret. Jeg er redd for at konkursraset vil fortsette, og jeg er redd for at kommuner over hele landet vil være underdimensjonert når det gjelder barnehageplasser. Men det ødelegger også for én ting til: Det per nå største partiet i dette parlamentet har en litt brukket vinge når det gjelder tilliten som forlikspartner.

Jeg må på vegne av Fremskrittspartiet si at jeg er ikke villig til å inngå noe forlik med Arbeiderpartiet hvis dette er innstillingen til det å fatte vedtak i Stortinget. Jeg skulle ønske statsråden kunne kommet med noen tydelige svar på hvorfor statsråden har valgt å formulere seg slik hun gjorde i budsjettdebatten. Jeg ønsker også et svar fra statsråden på om hun kommer til å følge opp det som virker som å være et flertall for det løse forslaget som ble presentert tidligere i dag på talerstolen, nemlig om – for tredje gang på ett år – å instruere regjeringen om å likebehandle private og offentlige barnehager.

Det begynner å haste nå. Barnehagene går konkurs. Foreldrene får ikke plassert barna sine i de private barnehagene fordi de private barnehagene snart ikke lenger eksisterer, og i mellomtiden bruker statsråden sin taletid her på Stortinget til å snakke om absolutt alt annet enn det hun er kalt inn til Stortinget for å snakke om.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [17:52:03]: Det at vi har fått full barnehagedekning og lav makspris, mener jeg er den viktigste velferdsreformen som er gjennomført, i hvert fall i min levetid. Jeg fikk ikke selv begynne i barnehagen før jeg var nesten fire år – kravet var at man måtte ha sluttet med bleie – og for at foreldrene mine skulle kunne begynne å jobbe, gikk jeg flere år hos dagmamma. Vi har gått fra å se på barnehager som en oppbevaringsplass for noen få barn, til at barnehagen er et viktig og godt pedagogisk tilbud der barna har lovfestet rett på plass.

Det å sørge for at barn får gå i barnehagen, kan være noe av det viktigste vi gjør for å sikre tidlig innsats og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, men da må tilbudet være av høy kvalitet, med god bemanning og rike språkmiljøer. Og i statsrådens redegjørelse snakket hun om kvalitet i barnehagen og om bemanning. Jeg bet meg merke i at hun snakket om tilstrekkelig bemanning. Jeg mener at målet må være at bemanningen ikke bare skal være tilstrekkelig, men at den skal være god, og det er den dessverre ikke i dag. Vi har en lovfestet minstenorm for bemanning i barnehagen: én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Alle som ikke har jobbet i barnehage, men f.eks. har forsøkt å arrangere barnebursdag for barnehagebarn, har kjent på kroppen hvordan det egentlig er i praksis, og det kan jeg avsløre er knapt. Jeg vil generelt sett anbefale å vente med større barnebursdager til barna begynner på skolen, men det er nå en digresjon.

Problemet er at normen likevel ikke beskriver hvor mange voksne som er hos barna. Sykefravær i barnehagen er det ikke tatt høyde for i normen, og det er høyere i barnehager enn i andre sektorer. I tillegg har pedagogisk leder i barnehagen plantid og er borte fra barna i deler av åpningstiden pluss at barnehagens åpningstid er lengre enn arbeidstiden for de ansatte. Ofte er en ansatt alene med 18 barn, uten mulighet til å gå på do eller ta pause. Jeg hører ofte historier om ansatte som gråter på pauserommet eller er helt utslitt når dagen er over. Vi sliter med å rekruttere til barnehagen og få folk til å jobbe der. Vi sliter med å holde på dem vi har, og noe av det viktigste for å sørge for både kvalitet og rekruttering er nettopp økt bemanning.

En ny rapport fra Universitetet i Stavanger og OsloMet, som ble omtalt i mediene denne uken, viser at svært få velger å jobbe i barnehageyrket når de er ferdig med barnehagelærerutdanningen. Det er også færre som tar utdanningen, og færre enn før begynner å jobbe i barnehage når de er ferdig med utdanningen. Bare tre av ti av de unge som studerer for å bli barnehagelærere, begynner faktisk å jobbe i barnehage. I tillegg er det bare under halvparten av dem med barnehagelærerutdanning som jobber i barnehage. Det er dramatiske tall. Dette kommer på toppen av at det er færre som søker seg til studiet. Andelen som søker til barnehagelærerutdanningen, har gått dramatisk ned. I fjor var det 16 pst. færre søkere enn året før. Fire av ti studieplasser står tomme.

Her må rett og slett regjeringen ned i verktøykassen for å løse bemanningskrisen i barnehagene. Situasjonen er kritisk, det går ut over ansatte og barn, og vi er nødt til å være ærlige. Det vi har av tiltak nå, er langt fra nok.

Erling Sande (Sp) [17:56:10]: Eit godt barnehagetilbod er ein viktig del av gode og levande lokalsamfunn. Det at ungar i heile landet har eit godt tilbod til ein overkomeleg pris, er med på å sikre ein god, trygg og meiningsfull kvardag for ungane, der dei kan ha fellesskap med andre ungar og utvikle dei sosiale ferdigheitene sine gjennom leik og læring.

Senterpartiet har alltid stått på at barnehagen skal vere ein stad der alle barn får like moglegheiter, uavhengig av kvar dei bur, kven dei er, eller kva bakgrunn dei kjem frå. I tillegg er eit godt barnehagetilbod viktig for yrkesdeltaking og bidreg til å utjamne sosiale og geografiske skilnader.

Kunnskapsministeren peika i si utgreiing på ei rekkje styrkar ved den norske barnehagen og den viktige rolla han spelar, som er lett å stille seg bak. Då Senterpartiet var i regjering, var vi med på å gjere barnehagepolitikken til eit hovudsatsingsområde:

• betydelege kutt i foreldrebetalinga nasjonalt

• endå lågare pris i distriktskommunar

• gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark

• gratis barnehage for tredje barn

• betre ordningar for låginntektsfamiliar

Dette var store og viktige økonomiske løft som gjorde kvardagen mykje billegare for småbarnsforeldre.

Ei auka satsing på bemanning i barnehagane har vore sentralt. Vi veit at det har vore og er ei stor utfordring å sikre nok personell i barnehagane våre. Senterpartiet har både frå regjeringsposisjon og gjennom arbeidet her på Stortinget vore med på viktige løft for å bidra til å rette på den situasjonen, seinast i samarbeidet om statsbudsjettet for 2026. Ein barnehage med god kvalitet er avhengig av at vi får fleire til å velje barnehageyrket og ta utdanning for å arbeide i barnehage. Då handlar det òg om korleis vi tek vare på dei som allereie arbeider i yrket. Det handlar om arbeidsvilkår.

Senterpartiet ønskjer ein sektor der private og kommunale barnehagar blir behandla likeverdig. Også dei private barnehagane er ei uunnverleg brikke i tilbodet, og vi hadde ikkje nådd den barnehagedekninga vi har i dag, utan dei private barnehagane.

Så har vi ein særskilt situasjon knytt til barnehageforliket som eg må nytte mesteparten av tida mi på å kommentere. Det har med det faktum å gjere at regjeringa ikkje følgjer opp barnehageforliket, der både Senterpartiet og Arbeidarpartiet er med.

Fleirtalet på Stortinget vedtok våren 2025 at private barnehagar skal få kompensert dei dokumenterte pensjonskostnadene sine gjennom ei føreseieleg og tydeleg ordning. Det var eit breitt og historisk forlik, inngått for å skape stabilitet i ein sektor der det har vore mykje uro. Kva skjedde så etterpå? Regjeringa la fram ei forskrift som gjorde at ein stor del av dei private barnehagane framleis ikkje får dekt dei reelle kostnadene dei har, og mange blir ståande i underskot år etter år. Dette er ikkje ein bagatell, og det er heller ikkje småpengar for dei barnehagane det gjeld, og for mange private barnehagar kan dette vere forskjellen mellom drift og nedlegging.

Fleirtalet her i denne salen vedtok i oktober 2025 – igjen med Senterpartiet som pådrivar – at forliket skulle følgjast opp. Likevel er ikkje modellen endra slik at barnehagane kan søkje om å få dekt reelle pensjonskostnader.

Faktum er dette: Private barnehagar blir ikkje behandla likeverdig i dag. Ein stor andel av private barnehagar går med underskot. Det betyr at tilsette – menneske som gjer ein heilt avgjerande jobb for dei minste blant oss – risikerer å få svekte pensjonsvilkår eller stå i ein arbeidsplass som kan forsvinne.

For Senterpartiet er dette heilt uakseptabelt. Vi inngjekk ikkje barnehageforliket for syns skuld. Vi inngjekk det for å sikre føreseielege og berekraftige rammevilkår, også for dei private barnehagane. Difor ser vi oss i dag på nytt nøydde til å fremje framlegg som gjentek at regjeringa må følgje opp det forliket som dei sjølve var ein del av. Dei må rydde uvissa av banen og presentere ei ordning som sikrar at private barnehagar kan få dekt sine reelle pensjonskostnader.

Sektoren treng stabile og føreseielege rammer. Det får ein ikkje gjennom endringar som kjem seint, er dårleg grunngjevne eller ikkje følgjer opp vedtaka frå denne salen. Eg forventar at regjeringa følgjer opp.

La meg avslutte med dette: Barnehagen er ikkje ein budsjettpost. Han er eit samfunnsprosjekt. Ungane våre skal møte trygge vaksne, og dei skal møte god kvalitet og barnehagar som har økonomi til å gjere jobben sin – uavhengig av eigarskap.

Hege Bae Nyholt (R) [18:00:53]: I sin redegjørelse sa statsråden:

«Den viktigste enkeltfaktoren for at ungene våre skal ha det trygt og godt i barnehagen, er de voksne som jobber der.»

Jeg kunne ikke vært mer enig, selv om jeg helt konsekvent aldri omtaler ansatte som voksne. Det kan vi gjøre den dagen vi teller opp nok voksne i denne salen.

Det er de ansatte på jobb som møter ungene om morgenen, som følger dem gjennom dagen, men også gjennom de mest normative årene i livet deres. Jeg har i mine år i barnehagen lært utallige unger å gå, holde i en gaffel og å spørre istedenfor å slå hvis man vil ha en bøtte. Ansatte trøster, veileder, leker, tester, snakker med foreldre, følger opp planer og rapporterer til både eksterne og interne samarbeidspartnere. Problemet er at det er for få. Problemet er at bemanningen er for lav.

Bemanningskrisen i norske barnehager er ingen nyhet. Den er varslet og diskutert både i den offentlige debatten, på landets pauserom, i garderober ved henting – når man nok en gang unnskylder hvorfor det ikke ble aketur, eller hvorfor det er så mange vikarer på avdelingen – og også her i denne salen. Derfor var det en stor seier for ungene, for de ansatte og for samfunnet da vi ble enige om en stor økning til toppet bemanning. I dag er en gledens dag, ikke bare fordi stortingsbygget er 160 år, men også fordi det er mulig å søke på de toppede bemanningsmidlene. Økt bemanning er bra for ungene våre. Økt bemanning er økt trivsel, kvalitet og fører til lavere belastning for de ansatte.

Nok en gang diskuterer vi pensjon i de private barnehagene og det til tross for en historisk lang forhandling i sist stortingsperiode. Jeg satt i de forhandlingene inntil dagen før resten ble enig. Det synes jeg alltid er et artig poeng. Da Rødt gikk ut, var resten ferdig. De øvrige partiene ble enig, med unntak av SV, FrP og Rødt, men den sjablongordningen vi var mot, har vist seg ikke å fungere. Som statsråden sa: Noen får for mye, andre får for lite. Vi ser at det særlig rammer de små ideelle barnehagene, de som sørger for mangfoldet blant de private barnehagene.

En av disse er Hagebyen barnehage i Trondheim, som vurderer å legge ned. Det er en liten, familiedrevet barnehage i Trondheim. Det er plass til 17 unger i alderen 0–6 år. Den er kanskje ikke utrolig viktig i det store bildet, men utrolig viktig i hverdagen til disse 17 barna og for de 4 ansatte.

Det er veldig ofte sånn at politikken som skal tøyle de store kommersielle barnehagekonsernene, ender opp med å ramme de ideelle aktørene, og det må vi gjøre noe med. Rødt er for at ansatte skal behandles skikkelig. Vi er for at ansatte skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Rødt er alltid for at arbeidsfolk skal få pensjon, krone for krone. Kostnadsdekning av pensjon ville sikret at man fikk dekket utgiftene til pensjon, og at midler gikk til det – pensjon – og ikke til drift, eller i tilfellet kommersielle barnehager: til drift og utbytte.

Til de partiene som har vært oppe på talerstolen og vist en rørende omsorg for de private barnehagene, er min oppfordring å ta problemet på alvor: Sikre trygg drift i sektoren gjennom å fjerne tilgangen til å ta ut profitt og innføre en pensjonsordning som sikrer de ansatte. Det er kostnadsdekning.

Joel Ystebø (KrF) [18:05:11]: Jeg vil først takke kunnskapsministeren for redegjørelsen og for at vi deler mange målsettinger for barnehagene. Alle barn fortjener en barnehage som gir trygg og god omsorg, der barna blir sett og ivaretatt. Gode barnehager skapes i et samspill mellom barna, foreldre og trygge og kompetente ansatte i barnehagene.

Samtidig står barnehagesektoren i en alvorlig situasjon med lave søkertall, høyt sykefravær og mange som slutter. Foreldre engasjerer seg over hele landet i diverse barnehageopprør. I denne situasjonen kommer regjeringen med et klart brudd på barnehageforliket når det gjelder dekning av private barnehagers pensjonsutgifter, som gjør at bemanningssituasjonen bare går fra vondt til verre mange steder.

Barnehageforliket slår fast at finansieringsmodellen for private barnehager skal være godt forankret hos partene. Stortingets intensjon var:

«å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager.»

Videre heter det i avtalen:

«Den enkelte private barnehage skal over tid bli godt dekket for sine faktiske pensjonskostnader.»

Dette er åpenbart ikke oppfylt i regjeringens finansieringsmodell når den offentlige dekningen begrenses til 13 pst. av pensjonsgivende lønn i barnehagen. Vi vet at kommunale barnehager har pensjonskostnader på rundt 17–23 pst., ifølge Telemarksforsking. Fire av ti private barnehager går i underskudd for fjerde året på rad. Situasjonen for mange private barnehager er prekær og nærmer seg punktet der det ikke lenger er grunnlag for videre drift.

La meg ta et eksempel. Den kristne, ideelle barnehagekjeden Preg opplever at hele 65 pst. av deres barnehager ikke får dekket sine pensjonskostnader med regjeringens modell. Dette medfører kutt i bemanning og i tilbud. Utdanningsforbundet og Fagforbundet forventer endringer og advarer mot konflikt i årets lønnsoppgjør. PBL mener ordningen ikke dekker barnehagenes faktiske pensjonskostnader og ber om at regjeringen rydder opp. Bare 1 av 16 organisasjoner i høringen støttet taket på 13 pst., altså KS, og bare en tredjedel av kommunene støttet KS sin linje. PBL, Utdanningsforbundet og Fagforbundet svarte alle sammen nei.

Mener virkelig statsråden – og dette er mitt oppriktige spørsmål – at ordningen er godt forankret når alle de tre hovedorganisasjonene ber om endringer? Kommer det midler i revidert nasjonalbudsjett som sikrer full dekning av dokumenterte pensjonsutgifter? Dette er spørsmål jeg mener regjeringen skylder Stortinget, barnehagene, de ansatte, foreldre og barna gode svar på.

Jeg vil avslutte med følgende tydelige melding: Private barnehager ber ikke om særbehandling, men rettferdig behandling, og det får de ikke av denne regjeringen.

Grunde Almeland (V) [18:08:38]: Jeg vil også starte med å takke statsråden for redegjørelsen. Barnehagen er grunnmuren i norsk oppvekstpolitikk. Det er der barna våre får sin første fellesskapsarena som gjør at begge foreldre kan stå i jobb og bidra til fellesskapet, og det er der det norske samfunnets verdier om inkludering og kvalitet skal leves og læres i praksis. Et godt barnehagetilbud med tilstrekkelig bemanning, pedagogisk innhold på riktig nivå og med stor nok plass både inne og ute er den beste starten på livet vi kan gi våre barn.

Den norske barnehagepolitikken er også basert på at det er gode offentlige og private løsninger som lever og leverer i fellesskap. En forutsetning for et likeverdig og godt tilbud er økonomisk likebehandling. Det brede barnehageforliket vedtatt av Stortinget i fjor, forutsatte at private barnehager skulle få en forutsigbar og reell kompensasjon for pensjonskostnader på lik linje med offentlige barnehager. Hele poenget med politiske forlik der også regjeringspartier inngår, er jo at regjeringen faktisk følger dem opp. Å bryte et forlik kort tid etter inngåelse, slik regjeringen nå velger å gjøre, svekker tilliten til Arbeiderpartiet som forlikspartner. Det svekker tilliten til regjeringen og tilliten til kunnskapsministeren. Resultatet av dette er mest av alt at det går ut over ansatte i barnehagen og til syvende og sist også barna.

Stortingsflertallet har de siste årene prioritert en lavere barnehagepris for alle, helt uavhengig av betalingsevne. Det er ikke nødvendigvis feil prioritering dersom det er logikk i politikken, og dersom økt etterspørsel etter plasser følges opp med økt bemanning. Det er dessverre noe helt annet som har skjedd. Jeg synes ikke det glansbildet som statsråden presenterte av den norske barnehagen forrige uke, henger sammen med den virkeligheten som ansatte og foreldre forteller at de møter i sin hverdag.

Resultatet av Arbeiderpartiets og regjeringens styre av barnehagene i snart fem år er det jeg vil kalle en akutt krise. Når 40 pst. av studieplassene på barnehagelærerutdanningen står tomme, og når bare to av ti ferdigutdannede barnehagelærere vil jobbe i barnehagen, må vi rope varsku. For en knapp uke siden kunne man lese i VG om en barnehagelærer som forteller om situasjoner der en ansatt kan stå alene når barnehagen åpner, samtidig som flere barn kommer inn døren. Da skal det serveres mat, beskjeder fra foreldre skal noteres, noen barn må på do, mens andre trenger hjelp med skift – alt dette på samme tid.

Vi i Venstre mener at det klart viktigste grepet for den norske barnehagen er å øke bemanningen og sikre at nok unge vil jobbe der. Regjeringen har ikke levert. De har langt igjen å gå for å nærme seg å løse den utfordringen vi står overfor.

For Venstre handler god barnehagepolitikk om at barna våre skal møte en barnehage av god kvalitet med trygge voksne, hvor foreldre kan være sikre på at barna deres blir ivaretatt. Det klart viktigste grepet er å øke bemanningen, men vi må også øke kvaliteten i barnehagen. Vi tror det vil gjøre det mer attraktivt for folk å jobbe der.

En barnehage med for få voksne per barn gir ikke det trygge læringsmiljøet barna våre trenger. Det norsk barnehagepolitikk trenger, er en satsing på bemanning, stabilitet i det private og i det offentlige og et løft for utdanningen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [18:13:00]: I forrige uke ga jeg Stortinget en samlet oversikt over regjeringens barnehagepolitikk. Nå er det godt at vi har en bred debatt i salen.

Norsk barnehagepolitikk er en suksesshistorie. Fra å være et tilbud for noen få, gjorde barnehageforliket fra 2003 det mulig å sikre full barnehagedekning. Historien om norske barnehager er historien om at offentlige og private barnehageeiere samarbeidet om å kunne tilby full barnehagedekning. Dette samarbeidet førte til en av de viktigste velferdsreformene de siste 50 årene.

Det neste kapittelet i norsk barnehagehistorie skrives nå: om innhold og kvalitet i en barnehage for alle. For tre år siden la regjeringen fram en nasjonal barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid. Her satte vi fire sentrale mål fram mot 2030: Vi vil ha bedre kvalitet gjennom økt kompetanse hos de ansatte, god ledelse og tilstrekkelig bemanning. Vi vil øke deltakelse gjennom lav maksimalpris og gode moderasjonsordninger. Vi vil regulere barnehagesektoren bedre, og vi vil gi kommunene bedre demokratisk styring og kontroll.

Regjeringen har tatt grep for å styrke bemanningen og kompetansen i barnehagene. Vi bruker over 1,8 mrd. kr på ekstra bemanning i barnehagene i år. Flere som allerede jobber i en barnehage, får nå muligheten til å utdanne seg til barnehagelærer. Regjeringen bruker om lag 2,8 mrd. kr på ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Vi jobber sammen med partene om å rekruttere flere til lærerutdanning og læreryrket.

Sammen med våre budsjettpartnere har vi redusert barnehageprisen til et historisk lavt nivå. Konsekvensene ser vi nå: Aldri før har en større andel av barna gått i barnehage, og aldri før har deltakelsen blant barn med minoritetsbakgrunn vært høyere. Lavere barnehagepris er en investering i framtiden, i et samfunn med høy tillit, små forskjeller og sterke fellesskap.

Mye har endret seg siden barnehageforliket i 2003. De siste årene har barnetallene i mange kommuner gått ned. Det er behov for et regelverk som i større grad gir kommunene mulighet til å foreta nødvendige lokale prioriteringer, slik de kan i andre sektorer.

14. november 2024 ble Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus enige om en politisk avtale om styring og finansiering av barnehager. Regjeringen fulgte opp avtalen med lovforslag som Stortinget vedtok 3. juni 2025.

I tråd med avtalen er det vedtatt nye regler om etableringsgodkjenning, en definisjon av ideelle barnehager og en mulighet for kommunene til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning, kompetanse og foreldrebetaling. Loven angir også hovedlinjene i hvordan tilskuddet til de private barnehagene skal beregnes, og sikrer en bedre måte å beregne pensjonstilskudd på. Den stiller også tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Jeg er veldig glad for at vi ble enige om disse viktige lovendringene.

For å følge opp de nye reglene i barnehageloven og føringene fra stortingsbehandlingen har regjeringen hatt forslag til ny finansieringsforskrift på høring. Vi tar sikte på å fastsette forskriften i løpet av våren. Vi har fått på plass en ny søknadsordning for pensjonstilskudd og en helt ny særregel for private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon, allerede fra 1. januar i år.

Den nye søknadsordningen er en klar forbedring av dagens ordning, i tråd med ambisjonene i barnehageforliket. Den tidligere ordningen hadde en datobegrensning som innebar at svært få barnehager var omfattet av ordningen. Det har ikke den nye søknadsordningen. Langt flere barnehager enn tidligere kan derfor søke om ekstra pensjonstilskudd.

Jeg har startet dialog med sektoren om hvordan den nye søknadsordningen fungerer, og hvordan den kan forbedres. Regjeringen vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Til slutt vil jeg framheve at regjeringen vil ha et løft for barnehagene, og det vil vi gjøre sammen med Stortinget og partene i sektoren.

Julia Eikeland (A) [18:32:39]: Høsten 2024 kuttet Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, maksprisen i barnehagen til historisk lave 2 000 kr i måneden. Fra 1. august 2025 ble prisen ytterligere redusert, med 800 kr, som betyr 1 200 kr i måneden. Det er veldig bra, ikke minst for lommeboken til foreldrene, som nå vil spare over 31 000 kr i året med ett barn i barnehage, sammenlignet med Solberg-regjeringens siste budsjettforslag.

Som om ikke det var nok, senket vi også prisen enda mer i 189 distrikts-kommuner, til 1 500 kr i måneden i 2024 og 700 kr i måneden i 2025 i kommuner i sentralitetssone 5 og 6. I innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms er barnehagen gratis for alle barn.

Til det vil jeg si at det betyr noe hvem som styrer. Høyre foreslo sist i sitt alternative statsbudsjett å kutte lavere barnehagepris i de distriktskommunene som har fått det. Det er partiene på venstresiden som står opp for barnehagefamiliene over hele landet, som vil ta hele landet i bruk.

Å ta hele landet i bruk handler om å anerkjenne at Norge er ulikt og forskjellig. Det er store og små steder, store og små barnehager. Derfor er det veldig bra at vi nå får regler som er helt tydelige på at kommunene kan differensiere tilskuddene gjennom grunntilskudd og ekstratilskudd. Det gjør det nå mulig å gi mer til de barnehagene som har spesielle driftsforutsetninger, f.eks. barnehager som ligger grisgrendt til og er dyrere å drifte.

Arbeiderpartiet vil at foreldre skal ha et godt barnehagetilbud til ungene sine, uansett hvor i Norge man bor. Den nye barnehageloven og regjeringens aktive barnehagepolitikk bidrar til nettopp det.

Sander Delp Horn (A) [18:35:19]: Barnehagen er den første arenaen der barn blir en del av et fellesskap som er utenfor eget hjem og utenfor egen familie. Det er også stedet der foreldrene for første gang overlater sine barn til andre og til fremmede. Der blir de møtt av dyktige ansatte som skaper gode, trygge rammer, som sørger for lek, læring og dannelse.

En barnehagelærer er på mange måter en tusenkunstner. De er pedagoger, litt sykepleiere, av og til er de kokk, veldig ofte er de turguide, og mest av alt er de en trygghetsperson i små barns liv. Det er ikke noen tvil: Vi har verdens beste barnehageansatte. Oppgavene de løser med de ressursene de har, er ingenting annet enn imponerende.

For få av dem som tar barnehagelærerutdanning i dag, jobber i barnehage. Det må vi ta på alvor. Rekrutteringen må opp, vi må tørre å snakke om lønn, og barnehagesektoren må framheves som et av de viktigste springbrettene for barns framtidige liv.

Selv om enkelte partier i denne salen skulle ønske at denne debatten kun handlet om pensjonsordningen til private barnehager, har vi også utfordringer vi er nødt til å løse. Ja, pensjonsordninger er viktig, derfor har vi lagt fram en pensjonsordning som treffer bedre, og vi skaper med det forutsigbarhet for sektoren.

Vi må gjøre det enklere for ansatte i barnehagen å stå i jobben lenger. Da vil kanskje det viktigste tiltaket være å sørge for at det blir flere ansatte. Derfor har det vært viktig for Arbeiderparti-regjeringen – sammen med budsjettpartnerne våre – å gi mer penger til kommunene som kan brukes på barnehage, skole, helse og de tjenestene som er nær folk.

I tillegg har Rødt, SV, MDG, Senterpartiet og vi i Arbeiderpartiet blitt enige om at vi skal bruke 800 mill. kr på å toppe bemanningen i barnehagene. Det er penger som vil utgjøre en forskjell, og som vil merkes i de kommunene som velger å benytte seg av ordningen.

Til vanlig er jeg kommunepolitiker, og i min kommune, Bodø, har vi over 2 500 barnehagebarn. Med ordningen med toppbemanning vil det utgjøre over 7,7 mill. kr til Bodø.

Arbeiderpartiet, sammen med våre budsjettpartnere, løfter barnehagene og løser utfordringene. Vi skal gjøre vår del for at de ansatte får tid til å utføre arbeidet, at de orker å stå i hverdagen, og at mestring blir en del av arbeidshverdagen. Når ansatte trives på jobb, smitter det over på ungene.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [18:38:10]: Denne redegjørelsen skulle altså gi oss klarhet i regjeringens barnehagepolitikk. I stedet sitter vi igjen med større usikkerhet.

Kunnskapsministeren framhever at Arbeiderpartiet strakk ut hånden og tok initiativ til et forlik, og at barnehagene fortjener stabile og langsiktige rammer, men hva er et forlik verdt hvis det ikke følges opp i praksis – når rammevilkårene endres bit for bit, og private og ideelle aktører regelrett sviktes?

Barnehageforliket i 2003 ga oss full barnehagedekning. Det var ikke mulig uten de private barnehagene. De bygget, investerte og tok risiko. Er dagens politikk takken de får?

Vi får også høre om en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal utrede gratis barnehage. Ett tips er at man må ha inndekning i statsbudsjettet, det trenger ikke så mye utredning. Likevel: Er det noen som virkelig er hurtigarbeidende, er det regjeringen selv, sammen med sine støttepartier, som er i ferd med å legge ned private barnehager i et tempo som vi aldri har sett maken til. Fire av ti private barnehager går med underskudd, for fjerde år på rad. Dette går ikke i lengden, og det er alvor nå.

Kunnskapsministeren gjentar flere ganger at målet er likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Tror ministeren at likebehandling oppstår hvis man gjentar dette ofte nok?

Samtidig skal denne arbeidsgruppen vurdere å utvide retten til barnehageplass for nye grupper barn. Hvilke grupper er det snakk om, når ministeren i samme redegjørelse slår fast at målet om full barnehagedekning er nådd?

Kunnskapsministeren peker også på at en økende del av tilskuddene går til å dekke leiekostnader på barnehagebygg til de private. Det kan være greit å minne om at kommunale barnehager ikke holder til i gratis kommunale bygg. De er også finansiert av fellesskapets midler, og betales med høye renter.

Det nye barnehageforliket skulle sikre forutsigbarhet for barn, foreldre, ansatte og eiere. I dag opplever mange det motsatte. Én ting er at de private barnehagene i mange år har vært detaljregulert og pålagt en rekke kostnadsdrivende og hemmende pålegg. En annen ting er at de opplever komplett svikt og uforutsigbarhet på pensjonsområdet. Private barnehager får ikke dekket sine reelle pensjonskostnader. Man har kommet til enighet om å gi ansatte like pensjonsvilkår som det offentlige, men tilskuddene står ikke i forhold til de faktiske utgiftene. Det er ikke likebehandling, det er systematisk forskjellsbehandling.

Det er ikke slik vi tar vare på det mangfoldet som faktisk har gjort norsk barnehagesektor til en suksess.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [18:41:30]: Kunnskapsministeren sa i replikkvekslingen at hun var stolt av det de hadde fått til med forliket, men hvis man er stolt av det man får til, ville jeg jo forvente at man tar kontakt med forlikspartnerne når man har tenkt å bryte det. Det er det jeg ikke helt forstår. Arbeiderpartiet er i en mindretallsregjering, inngår et bredt forlik på Stortinget og bestemmer seg for ikke å følge opp det man ble enig om, som nettopp var at private barnehager skulle få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader, og så unngår man gjennom hele høsten å svare på hvordan søknadsordningen blir.

Vi sto her i budsjettdebatten den 18. desember, og jeg tror jeg var oppe på talerstolen tre–fire ganger og utfordret kunnskapsministeren på om hun kunne si om det kom en reell søknadsordning for private barnehager. Da ville hun ikke svare, men fire dager senere, to dager før jul, kom svaret, og det var en dårligere søknadsordning som gjorde at åtte av ti private barnehager ikke får dekket sine dokumenterte reelle pensjonskostnader, noe som ikke er i tråd med forliket.

Da jeg utfordret kunnskapsministeren på hvorfor hun ikke har tatt initiativ til dialog, tatt kontakt med forlikspartnerne og forklart bakgrunnen for at forliket nå brytes, viser hun til at dette er vår dialog. Vi er imidlertid her i dag fordi forlikspartnerne, alle fire, måtte sende brev til kunnskapsministeren og kreve at hun kom til Stortinget for å redegjøre for brudd på barnehageforliket. Det er utgangspunktet for at vi står her. Hvis ikke vi hadde gjort det, ville vi ikke hatt denne dialogen – da hadde vi egentlig ikke visst noen ting om hva kunnskapsministeren gjør, og hvorfor hun ikke følger opp forliket.

Det synes jeg er svakt. Det er dårlig politisk håndverk av en mindretallsregjering – det er én ting – men det er i hvert fall svakt når man inngår et bredt forlik som handler om å skape forutsigbarhet for en så stor sektor, med så mange ansatte, som trenger forutsigbarhet og trygghet rundt økonomien sin. Jeg er reelt bekymret nå når 40 pst. av private barnehager går med underskudd, og mange har gjort det over flere år.

Bare ta AFP: Der ble jo de lovet – vi lovet det i forliket, Høyre var med på det – at hvis de innfører AFP, skal de samtidig få finansiering av det. Det får de ikke. Det er altså 29 000 ansatte i PBL som har gått inn i AFP, på bakgrunn av løftene fra barnehageforliket, og nå følger regjeringen opp med at de ikke får dekket de kostnadene de har. Det er svært alvorlig for tilliten til demokratiet, for tilliten til forlik, og ikke minst for de ansatte og for barna i private barnehager.

Jeg synes det er påfallende at vi har denne debatten, og at kunnskapsministeren nok en gang egentlig prøver å unngå å svare ut det alle forlikspartnerne her sier, nemlig at barnehageforliket er brutt, og ta det på alvor. Det at det ikke tas på alvor, det at dette refereres til som et budsjettspørsmål framfor et forliksbrudd, er veldig lite tillitvekkende. Jeg skulle ønske at kunnskapsministeren faktisk kunne snakke om det denne debatten handler om, nemlig oppfølgingen av et forlik hun er så stolt av.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [18:44:39]: Jeg har behov for rett og slett å sitere fra vedtaket om pensjon, for det virker å være litt utydelig for enkelte representanter i denne salen, så jeg vil være helt sikker på at det er tydelig. Jeg vil bare også understreke at dette arbeidet har pågått veldig lenge. Det begynte under Høyres tid. Nå er det sju statsråder som har hatt denne saken på sin post, så dette er ikke et lite arbeid. Jeg sa også at Solberg-regjeringen selv gjorde enkelte justeringer på dette med pensjon, for de så jo at dette ikke traff godt nok og derfor nedjusterte.

Fra Innst. 510 L for 2024-2025 siterer jeg følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [18:46:00]: Dette forklarer hvorfor barnehageforliket er brutt hvis kunnskapsministeren ikke har lest merknadene og de ulike forslagene som har blitt fremmet. Ja, dette er en del av det, men vi har også skrevet eksplisitt at private barnehager skal få dekket sine dokumenterte og reelle pensjonskostnader oppad til kommunens tak, og ikke minst at det skal være likeverdige pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Det er det vi ble enige om. Man må ta helheten når man skal legge fram hva vi er blitt enige om i forliket. Det er det som ikke er fulgt opp. Det vet kunnskapsministeren, men hun refererer til det som et budsjettspørsmål.

Hele poenget er at regjeringen har brutt et forlik og fordi de ikke har orket, villet eller at Nessa Nordtun ikke har fått gjennomslag internt for å få penger til det, står vi her og refererer til en forliksoppfølging som et budsjettspørsmål. Det er ikke et forlik, og det er der regjeringen har sviktet.