Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:59:50] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet i saken. Personellsikkerhet er en sentral del av sikkerhetsloven, og som det framgår av innstillingen, er det en samlet komité som slutter seg til forslagene i proposisjonen.

Dette vil gjelde autorisasjon til alle nivåer, men vil særlig ha betydning for autorisasjon for BEGRENSET, der det etter gjeldende rett ikke er en forutgående prosess med sikkerhetsklarering. Den nærmere reguleringen av opplysningsplikten for autorisasjon for BEGRENSET vil fastsettes i forskrift etter vanlig høringsprosess.

Lovendringen vil tydeliggjøre regelverket og sikre bedre forutsigbarhet og rettsikkerhet i prosessene, både med hensyn til de autorisasjonsansvarlige og til den som skal autoriseres.

Som det framgår av innstillingen, er komiteen enig i behovet for en tydeligere regulering av hvilke opplysninger som skal innhentes og vurderes som grunnlag for autorisasjonsavgjørelsen, og slutter seg til den foreslåtte endringen i sikkerhetsloven § 8-9 fjerde ledd om at det i forskrift kan stilles krav til egenopplysninger ved autorisasjon.

Komiteen er videre enig i behovet for en tydeligere regulering av hvilke opplysninger som skal innhentes og vurderes som grunnlag for autorisasjonsavgjørelsen. Komiteen merker seg at det i forskrift legges opp til å innhente mindre omfattende opplysninger enn ved klarering, da autorisasjon for BEGRENSET innebærer en lavere risiko enn tilgang til høyere gradert informasjon.

Jeg går ellers ut fra at representantene fra de øvrige partiene i komiteen selv vil redegjøre nærmere for sitt syn i saken, og jeg går nå over til å redegjøre for Senterpartiets syn.

Senterpartiet har merket seg at enkelte høringsinstanser har påpekt at det i autorisasjonssamtalen bør kunne stilles spørsmål av samme omfang som ved klarering til høyere nivåer, jf. sikkerhetsloven § 8-4.

Vi vil her påpeke at Politidirektoratet i høringen anser det som nødvendig å kunne innhente opplysninger om nærstående for å kunne vurdere om det foreligger en trussel. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen mener vi det bør vurderes nærmere, klargjøres og ivaretas i det videre forskriftsarbeidet, og vi foreslår derfor at regjeringen foretar en nærmere vurdering om behovet for å utvide hjemmelsgrunnlaget i sikkerhetsloven ved autorisasjon til BEGRENSET.

Vi har også merket oss at både Forsvarets sikkerhetsavdeling, Fagforbundet og Energidepartementet påpeker mulige rettssikkerhetsmessige utfordringer knyttet til mangel på klageadgang. Vi leser proposisjonen slik at dette er noe som anerkjennes, men at det ikke er vurdert i denne omgangen siden det ikke var en del av høringen.

På bakgrunn av dette fremmer vi forslag om at regjeringen skal vurdere innføring av en klageadgang ved negativ avgjørelse om autorisasjon til BEGRENSET, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til regulering av dette.

Jeg tar med dette opp de forslag som Senterpartiet står bak.

June Trengereid Gruer (A) [12:02:38]: Jeg er glad for at det er stor enighet om de foreslåtte endringene i sikkerhetsloven, for sikkerhetsloven er en lov som skal forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Med andre ord er det en veldig viktig lov i den sikkerhetssituasjonen vi lever i.

Samtidig er dette også en lov hvor det er behov for at det gjøres mer for å få et klareringsinstitutt som er framtidsrettet, sikkert og effektivt, for det tar fortsatt for lang tid å få klarering i for mange saker. Det betyr at vi har virksomheter som må vente, mens de venter på å få nødvendig kompetanse. Folk lever altfor lenge i usikkerhet for om de kan starte i jobben, eller om de må slutte i jobben de allerede har. Lovendringene i dag løser ikke det problemet, og jeg forventer og vet at det er en høy prioritet for regjeringen å få oppdatert både loven og klareringsinstituttet i tiden fremover. Det er bra, for det haster.

Til de to forslagene som er fremmet, vil jeg komme med en stemmeforklaring fra Arbeiderpartiet: Begge forslagene som er fremmet, gjelder tilgang til sikkerhetsgradert informasjon på nivå BEGRENSET. På dette nivået er det ikke klareringsmyndigheten, men en autorisasjonsansvarlig som fatter beslutning om det skal gis autorisasjon. I selve prosessen for vurderingen av om man er autorisert for BEGRENSET, innhentes det informasjon om vedkommende som søker selv og dennes mulighet for sikker håndtering av informasjon. Systemet legger derimot ikke opp til at det innhentes informasjon om andre. Bakgrunnen for dette er at autorisasjon for BEGRENSET anses å innebære en lavere risiko enn tilgang til høyere gradert informasjon. Forslaget til Senterpartiet om å utrede behovet for å innhente opplysninger om ektefelle, samboer eller partner også for klarering på dette nivået vil kreve en omfattende systemomlegging og beslaglegge store saksbehandlingsressurser, som vi mener ikke vil være riktig prioritering av ressurser på dette sikkerhetsnivået.

Til det andre forslaget fra Senterpartiet, om å vurdere en klageadgang: Arbeiderpartiet er ikke avvisende til intensjonen i forslaget, men vi viser til at dette ikke har vært en del av høringen, og ser ikke behovet for å vedta dette akkurat nå.

Det er behov for flere endringer i det norske sikkerhetsregelverket framover, og klareringsmyndighetenes kapasitet er under press. Vi mener dermed klageadgang ved autorisasjon må ses i en større sammenheng før vi eventuelt går inn for å prioritere dette.

Helene Røsholt (H) [12:05:43]: Norge står i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. I en tid hvor mer informasjon deles digitalt og flere virksomheter håndterer sensitiv informasjon, er det avgjørende at regelverket vårt er tydelig, forutsigbart og godt tilpasset dagens sikkerhetsbehov. Endringene i sikkerhetsloven som vi behandler i dag, handler nettopp om dette, og forslaget tydeliggjør regelverket for autorisasjon, særlig når det gjelder tilgang til informasjon gradert BEGRENSET, altså det laveste graderingsnivået etter sikkerhetsloven.

For Høyre er det viktig å balansere hensynet til nasjonal sikkerhet med hensynet til rettssikkerhet, personvern og forutsigbarhet for den enkelte arbeidstaker. Det er derfor positivt at opplysningsplikten for den som skal autoriseres, løftes tydeligere fram i loven, og at hjemmelsgrunnlaget for å innhente egne opplysninger blir klarere. Det gir bedre demokratisk forankring og større forutsigbarhet i autorisasjonsprosesser.

Samtidig er det viktig at regelverket praktiseres på en måte som er proporsjonal og risikobasert. Autorisasjon på nivået BEGRENSET skal fortsatt være mindre inngripende enn sikkerhetsklarering for høyere graderingsnivåer.

Høyre mener også det er viktig å følge opp innspillene fra høringsinstansene om personvern og likebehandling. Derfor blir det avgjørende at forskriftene som følger opp loven, er tydelige på hvilke opplysninger som kan innhentes. og hvordan ordningen skal praktiseres.

Med disse forutsetningene støtter Høyre proposisjonen. Dette er et fornuftig steg for å gjøre regelverket klarere, samtidig som både sikkerhet og rettssikkerhet ivaretas.

Hans Edvard Askjer (KrF) [12:07:41]: Endringen i sikkerhetsloven om opplysningsplikt ved autorisasjon er et viktig grep for å styrke tilliten og tryggheten i forvaltningen. For Kristelig Folkeparti er det et grunnleggende prinsipp at samfunnet vårt skal bygge på ansvarlighet, ryddighet og respekt for fellesskapets verdier. Nettopp derfor støtter vi tydeligere regler for egenopplysninger og autorisasjonsprosesser. Lovendringen gjør det klarere hvilke opplysninger som skal gis, og gir bedre rammer for å beskytte skjermingsverdige verdier uten å skape unødvendig byråkrati.

Særlig viktig er det at vi nå får en forutgående opplysningsplikt også for nivået BEGRENSET, hvor det ikke tidligere har vært sikkerhetsklarering i forkant. I dagens sikkerhetspolitiske bilde er det avgjørende at vi ikke undervurderer risikoen på noen nivåer. Dette er en nødvendig oppstramming, men gjort på en måte som ivaretar forholdsmessighet og respekterer den enkelte. Det er god forvaltning i praksis.

Samtidig styrkes varslingsplikten, noe som skaper større ansvarlighet og en kultur for å melde fra dersom forhold endrer seg. Flere høringsinstanser, som Legeforeningen, har pekt på at dette vil gi mer forutsigbarhet og enhetlig praksis – verdier som harmonerer godt med Kristelig Folkepartis ønske om en trygg og transparent forvaltning.

For Kristelig Folkeparti handler denne lovendringen om mer enn tekniske justeringer. Det handler om å bygge et samfunn med høy etisk standard, der vi pleier tilliten mellom staten og borgerne, og der vi tar sikkerheten på alvor uten å miste mennesket av syne. Dette er en god og nødvendig innstramming som styrker fellesskapets trygghet og tillit, og det står Kristelig Folkeparti trygt bak.

Mindretallsforslaget fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti om å gi rett til en klageadgang anbefales også.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:10:15]: Lovproposisjonen gjelder endringer i sikkerhetsloven kapittel 8, om personellsikkerhet. Formålet med forslaget er å sikre økt forutsigbarhet og rettssikkerhet ved autorisasjoner etter sikkerhetsloven, både for den autorisasjonsansvarlige og den som skal autoriseres. Forslagene handler om endringer i sikkerhetsloven § 8-9, om autorisasjon, og § 8-11, om varslingsplikt om forhold som kan påvirke sikkerhetsmessig skikkethet.

I § 8-9 er forslaget å presisere at det kan gis forskrift om krav til egenopplysninger ved autorisasjon, og i § 8-11 er forslaget å lovfeste en opplysningsplikt for den som skal autoriseres. Opplysningsplikten skal gjelde forhold som kan være av betydning for om personer er sikkerhetsmessig skikket.

Forslagene vil gjelde autorisasjon til alle nivåer, men det vil særlig ha betydning for autorisasjon for BEGRENSET, fordi det der ikke er krav om en underliggende sikkerhetsklarering, inkludert personkontroll.

I § 8-11 tydeliggjøres det også at varslingsplikten gjelder en person som er klarert eller autorisert, i motsetning til dagens regulering hvor varslingsplikten gjelder den som er klarert og autorisert. Dette vil tydeliggjøre at varslingsplikten også gjelder personer som er autorisert for BEGRENSET, der det ikke er et forutgående krav til klarering.

Ved å knytte varslingsplikten til den som er klarert eller autorisert, vil også en person som er sikkerhetsklarert, men som av ulike årsaker for tiden ikke innehar autorisasjon, fortsatt være pålagt en varslingsplikt om forhold som kan være av betydning for om vedkommende er sikkerhetsmessig skikket.

Jeg merker meg at justiskomiteen innstiller på at lovforslaget vedtas som foreslått. Videre merker jeg meg at mindretallet har to forslag som gjelder vurderinger av en klageadgang og framtidig hjemmel til å innhente opplysninger om nærstående.

Framover vil vi arbeide med forskriftsbestemmelser om nærmere krav til egenopplysninger ved autorisasjon for BEGRENSET. Et sentralt hensyn for forskriftsreguleringen vil være at kravene må gjenspeile at autorisasjon for BEGRENSET er det laveste graderingsnivået etter sikkerhetsloven. Samtidig må opplysningsplikten være tilstrekkelig til å gi et nødvendig informasjonsgrunnlag for autorisasjonsavgjørelsen.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:13:17]: Det kom noen kommentarer fra representanten Gruer, som jeg ønsker å svare ut, knyttet til autorisasjon. Jeg har selv vært sikkerhetsoffiser i Forsvaret i ganske mange år. Det er sånn at man som regel har en personopplysningsblankett foran seg, og man tar en samtale med den enkelte. Jeg vil påpeke at politiet mener det er behov for å avdekke trusler, og i tiden vi lever, mener vi i Senterpartiet at vi ikke skal ta risiko knyttet til det.

Til det med klageomgang sies det at det må ses i en større sammenheng. Det er jo akkurat det som foreslås fra Senterpartiet, at regjeringen bes vurdere saken, slik Fagforbundet, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Energidepartementet har påpekt. Det er hele poenget med at vi ønsker en nærmere vurdering tilknyttet disse momentene, nemlig at regjeringen må vurdere dette nærmere. Det er akkurat det forslagene omhandler.