Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Stortinget - Møte tirsdag den 17. mars 2026 *
Dato:
President: Morten Wold
President: Morten Wold
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Voteringer
Votering
Presidenten []: Vi starter da voteringen med gjenstående saker fra Stortingets møte torsdag 12. mars.
Votering i sak nr. 8,
debattert 12. mars 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist (Innst. 146 L (2025–2026), jf. Dokument 8:16 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 8, torsdag 12. mars
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i straffeloven
I
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 91 første ledd skal lyde:
Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291 andre ledd, 293, 299 og 302 foreldes ikke. Straffansvaret for overtredelser av §§ 175, 175 b og 355 a foreldes heller ikke såfremt en dødsfølge inngår i vurderingen av om lovbruddet er grovt.
§ 293 skal lyde:
§ 293 Grov voldtekt
Grov overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.
§ 294 skal lyde:
§ 294 Grovt uaktsom voldtekt
Grovt uaktsom overtredelse av § 291 andre ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år.
II
-
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
-
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres over I, § 91 første ledd.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 64 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.47)
Presidenten: Det voteres over resten av I.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at 50 representanter hadde stemt mot komiteens innstilling og 53 representanter hadde stemt for.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.14)
Per-Willy Amundsen (FrP) (fra salen): Det er to for mange i salen.
Presidenten: Er det noen som har stemt feil, slik at vi må stemme om igjen?
Solveig Vestenfor (A) (fra salen): Unnskyld! Vi er for mange – det er to for mange fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Da sender Arbeiderpartiet ut to, og så tar vi voteringen om igjen.
Presidenten vil minne representantene om at det er skarpe voteringer i dag, så det er viktig at vi nå er riktig antall.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.56)
Presidenten: Det voteres over II.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.17)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 63 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.39)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 9,
debattert 12. mars 2026
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan, Erlend Wiborg, Simen Velle, Per-Willy Amundsen, Kristoffer Sivertsen og Silje Hjemdal om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene (Innst. 155 L (2025–2026), jf. Dokument 8:67 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 9, torsdag 12. mars
Presidenten: Under debatten har Kristian August Eilertsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer:
§ 44 sjette ledd skal lyde:
Når Norge deltar i internasjonale idrettsmesterskap på øverste nivå og mesterskapet avvikles med betydelig tidsforskjell i forhold til norsk tid, kan kommunestyret etter søknad fravike den fastsatte skjenketiden. Skjenketiden kan utvides til mellom kl. 03.00 og kl. 06.00. Det er et vilkår at skjenkestedet gjennomfører og håndterer skjenkingen på en forsvarlig måte.
Nåværende sjette, sjuende og åttende ledd blir sjuende, åttende og nytt niende ledd.
II
Loven trer i kraft 1. juni 2026.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:67 L (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan, Erlend Wiborg, Simen Velle, Per-Willy Amundsen, Kristoffer Sivertsen og Silje Hjemdal om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene – vedtas ikke.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillingen vedtatt med 49 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.47)
Votering i sak nr. 10,
debattert 12. mars 2026
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Bård Hoksrud, Anne Grethe Hauan og Kristoffer Sivertsen om å sikre pasienter med ALS en reell tilgang til ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase (Innst. 159 S (2025–2026), jf. Dokument 8:86 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 10, torsdag 12. mars
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen nedsette en hurtigarbeidende ekspertgruppe med kompetanse på blant annet helserett, medisinsk etikk, legemidler, klinisk utprøving, helseforskning og pasientperspektiv, som skal utrede hvordan tidlig tilgang til legemidler kan tilgjengeliggjøres for pasienter med alvorlig sykdom med kort forventet levetid og uten behandlingsmuligheter.
Ekspertgruppen skal:
-
Vurdere og foreslå endringer i dagens ordning med godkjenningsfritak for legemidler, også i tidlig fase, som imøtekommer behovet for at muligheten for godkjenning også er til stede selv om det ikke foreligger godkjenning i noe annet land.
-
Vurdere etiske og juridiske implikasjoner ved å benytte ordningen med godkjenningsfritak for legemidler, også i tidlig fase, før det foreligger godkjenning i andre land, der det vurderes som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege.
-
Foreslå eventuelle endringer i forvaltningspraksisen som bidrar til at nye legemidler som har manglende dokumentasjon i tidlig fase, ikke vil være til hinder for vurdering i ordningen med godkjenningsfritak. En slik eventuell endring skal forutsette at pasienten har en dødelig sykdom uten tilgjengelige behandlingsalternativer, at det er vurdert som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege, og at pasienten har gitt informert samtykke.
Gruppen skal levere tiltak og eventuelle forslag til regelverksendringer til Helse- og omsorgsdepartementet innen fem måneder.
II
Stortinget ber regjeringen i påvente av at ekspertgruppen kommer med sin rapport, sørge for at pasienter med ALS og andre alvorlige og dødelige sykdommer gis reell mulighet til å benytte ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase, etter en individuell vurdering, når dette blir vurdert som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege. Manglende dokumentasjon i tidlig fase av godkjenningsprosessen skal i seg selv ikke være til hinder for vurdering i ordningen med godkjenningsfritak. Dersom dette krever lovendring, ber Stortinget regjeringen komme tilbake så snart som mulig.
III
Stortinget ber regjeringen sikre at legemiddelforskriften § 2-5 åttende ledd praktiseres i samsvar med ordlyden, slik at både fastleger og spesialister kan søke om godkjenningsfritak.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Sak nr. 11 var interpellasjon.
Vi går da til votering over sakene fra Stortingets møte fredag 13. mars.
Votering i sak nr. 1,
debattert 13. mars 2026
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 1, fredag 13. mars
Presidenten: Under debatten har Anne Lise Gjerstad Fredlund satt fram et forslag på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:23 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi – vedtas ikke.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 61 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)
Presidenten: Sak nr. 2 var interpellasjon.
Votering i sak nr. 3,
debattert 13. mars 2026
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 3, fredag 13. mars
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Solveig Vestenfor på vegne av Arbeiderpartiet
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 4 og 5, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslagene nr. 6 og 7, fra Hanne Beate Stenvaag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag nr. 8, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, sørge for at norske interesser ivaretas på en best mulig måte, og at implementeringen gjøres på en måte som er best mulig tilpasset norske forhold.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Høyre og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 53 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.11)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en endret definisjon av tettbebyggelse. Vurderingen skal omtale konsekvenser for vannmiljø, arealbruk, materialbruk, klimagassutslipp og andre relevante miljøeffekter, og den skal være kjent før Stortinget tar stilling til revidert avløpsdirektiv.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.42)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre bedre regional koordinering av investeringer i avløpsrensing med mål om at investeringer i renseanlegg skjer med høyest mulig miljøstandard og lavest mulig samlet miljøfotavtrykk.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for investeringer i avløpsrensing som skal være utløsende for bruk av teknologi som gir særlig god miljøeffekt og bidrar til å teste ut nye løsninger for effektiv rensing og høy grad av resirkulering av avfall fra avløpssektoren.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.03)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble vedtatt med 53 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.27)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt med 59 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.51)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste, og utarbeide en oversikt over CO2-utslipp som vil komme på grunn av byggingen av nye anlegg m.m., energibruk ved en innføring og hvilke distriktskonsekvenser direktivet vil føre til.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.13)
Videre var innstilt:
II
Stortinget ber regjeringen legge fram analyser over hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste samlet, og for den enkelte kommune og den enkelte husstand som vil få høyere avgifter.
III
Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor EU at Norge har til hensikt å benytte reservasjonsretten i artikkel 102 i EØS-avtalen hvis ikke Norge innrømmes tilpasninger i, eller unntak fra, EUs reviderte avløpsdirektiv, som minst inkluderer at Norge unntas ny artikkel 6 (reduksjonen fra 2 000 og 10 000 til 1 000 pe), og at unntaket for mindre følsomme områder ikke fjernes, slik at Norges interesser ivaretas.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 50 mot 48 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.34)
Votering i sak nr. 4,
debattert 13. mars 2026
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 153 S (2025–2026), jf. Dokument 3:1 (2025–2026))
Debatt i sak nr. 4, fredag 13. mars
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 3:1 (2025−2026) – Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Vi går så til votering over sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1,
debattert 17. mars 2026
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Hege Bae Nyholt satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber presidentskapet innlemme i mandatet at kommisjonen i løpet av 2026 må levere en delrapport som oppsummerer kommisjonens foreløpige funn.»
Votering:
Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 6 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.38)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber presidentskapet legge frem forslag for Stortinget om oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon, med mandat, navn og sammensetning, for å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.
II
Stortinget ber presidentskapet legge frem lovforslag for Stortinget med nødvendige bestemmelser om granskingskommisjonens arbeid, saksbehandling og informasjonstilgang.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 2,
debattert 17. mars 2026
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til klimatilpasning i utviklingsland (Innst. 152 S (2025–2026), jf. Dokument 3:4 (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 3:4 (2025−2026) – Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til klimatilpasning i utviklingsland – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 3,
debattert 17. mars 2026
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet (Innst. 149 S (2025–2026), jf. Dokument 3:5 (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 3:5 (2025−2026) – Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 4,
debattert 17. mars 2026
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 156 S (2025–2026), jf. Dokument 3:7 (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 3:7 (2025–2026) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 5,
debattert 17. mars 2026
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024-2025 (Innst. 125 S (2025–2026), jf. Meld. St. 4 (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Meld. St. 4 (2025–2026) – Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.