Kari Baadstrand Sandnes (A) [11:30:05] (ordfører for saken): Riksrevisjonen har gjort en undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall i arbeidslivet.

Komiteen viser til at frafall fra arbeidslivet er en utfordring med store konsekvenser, både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Å delta i arbeidslivet gir ikke bare økonomisk trygghet, men kan også bidra til sosial tilhørighet, mestring og bedre helse. I tillegg er høy sysselsetting en forutsetning for å kunne opprettholde et høyt nivå på offentlige tjenester og overføringer.

Arbeidslinja er et grunnleggende prinsipp i norsk arbeids- og velferdspolitikk, der hovedmålet er at flest mulig skal kunne forsørge seg selv gjennom arbeid. For å oppnå dette skal det føres en økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, og en aktiv inkluderingspolitikk som skal få flere inn i arbeidslivet. Arbeidslivet skal også organiseres slik at flest mulig kan stå i arbeid over tid. I tillegg er det et bærende prinsipp at det skal lønne seg å arbeide.

Inntektssikringsordningene skal gi økonomisk trygghet, samtidig som de stimulerer til arbeid.

I Norge har myndighetene over tid iverksatt en rekke tiltak for å redusere frafallet fra arbeidslivet. Innsatsen har vært særlig rettet mot forebygging, inkludering og oppfølging av sårbare grupper. Tiltakene har bl.a. handlet om å styrke Navs rolle, tilrettelegge på arbeidsplassen og bruke arbeidsrettede tiltak og kompetanseheving.

Et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere frafall er intensjonsavtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Målene i avtalene er ikke nådd.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kommet fram til følgende konklusjoner:

• Målet om å redusere frafallet fra arbeidslivet er ikke nådd, og det er en økning i andelen som har mottatt helserelaterte ytelser. De stiller spørsmål ved om arbeids- og velferdsetaten i tilstrekkelig grad har kontrollert folketrygdlovens vilkår for rett til sykepenger.

• Videre konkluderer de med at sykmeldte får for lite oppfølging, og at behandlingen av AAP-søknader varierer mellom Nav-kontor, og de er også blitt mindre strenge siden 2018.

• Det vises også til at mange AAP-mottakere ikke deltar i arbeidsmarkedstiltak. Informasjon om arbeidsevnen til søkere av uføretrygd er heller ikke godt nok kjent.

• Til sist konkluderer Riksrevisjonen med at rammene for jobben som fastlege gjør det krevende å ivareta portvokterrollen for folketrygden.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og deres vurdering om at dette er kritikkverdig.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har anbefalt at Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger til rette og forsterker arbeidet slik at de kan identifisere hvilke brukere som har behov for sykefraværsoppfølging:

• Svakheter knyttet til automatisering av saksbehandlingen for sykepenger må håndteres. Det må sørges for bedre informasjonsutveksling og samarbeid i sykefraværsoppfølgingen.

• Arbeids og inkluderingsdepartementet må i samarbeid med helsemyndighetene understreke lovens intensjon om bruk av gradert sykmelding.

• Arbeids og inkluderingsdepartementet må også sikre at AAP i større grad blir en aktiv arbeidsrettet ytelse, slik at mottakernes arbeidsevne avklares.

• For å sikre at folk får riktig ytelse må kvaliteten i søknadsbehandlingen for helserelaterte ytelser styrkes.

• Bruk av rådgivende leger i arbeids- og velferdsetaten må være hensiktsmessig, slik at deres medisinske kompetanse styrker kvaliteten i vedtaksprosessene og oppfølgingen av mottakere.

• Til sist anbefaler Riksrevisjonen at Arbeids- og inkluderingsdepartementet utreder fastlegenes portvokterrolle for folketrygden.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens anbefalinger og registrerer at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen viser til at konklusjoner og anbefalinger i stor grad sammenfaller med kunnskapen og forståelsen hun har om sentrale utfordringer som arbeids- og velferdsetaten står overfor i sitt arbeid med å forhindre frafall fra arbeidslivet, og at en rekke tiltak som vil kunne bidra til å styrke innsatsen for at flere kommer i arbeid og færre går på stønad, er iverksatt. Videre viser statsråden til at Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger peker på områder som statsråden vil ha oppmerksomhet på framover og utvikle videre.

Jeg har lyst til å gi honnør til statsråden for at hun har tatt tak i utfordringene som Riksrevisjonen har avdekket.

Komiteen har lagt fram saken enstemmig, men jeg regner allikevel med at de andre partiene vil legge fram sine egne betraktninger.

Arbeiderpartiet ser at mange, særlig unge, sliter med å komme inn i arbeidslivet. Utenforskap er en utfordring på mange områder. Det rammer på den ene siden de unge som ikke er omfattet av noe tilbud, verken jobb eller skole, og flere er ikke registrert med noe aktivitet i det hele tatt, ikke engang sosialhjelp. På den andre siden frarøver dette skolen og arbeidslivet viktige ressurser, og mangfoldet blir dermed mindre. Dette er utfordringer vi må ta på alvor.

Gjennom utdanning, videreutdanning, lærlingplasser og praksisplasser kan vi gi unge mennesker mulighet til å få erfaring og bygge sitt arbeidsliv. Samtidig må vi sørge for at de som står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller andre årsaker, får muligheter til å komme tilbake. Dette krever en helhetlig tilnærming der vi investerer i kompetanseheving og inkluderende arbeidsmiljøer.

Som samfunn har vi et ansvar for å skape flere arbeidsplasser, men også for å sørge for at disse jobbene er trygge. Vi må sikre gode arbeidsforhold, hele stillinger og lønn å leve av.

Arbeiderpartiet jobber for en politikk som fremmer vekst, men som også setter mennesker først. Vi trenger flere i arbeid, og vi trenger flere gode jobber. Arbeiderpartiet vil derfor bl.a.:

• styrke den norske arbeidslivsmodellen

• videreutvikle og styrke ungdomsgarantien der unge under 30 år sikres jobb eller utdanning

• sørge for at de med uføretrygd som kan jobbe noe, får en reell mulighet til det

Det er derfor viktig at arbeidsgivere tør å være modige nok til å gi særlig unge på AAP eller uføre en sjanse i arbeidslivet. Vi ser tallene i statistikker og grafer, men bak hvert tall befinner det seg mennesker – mennesker som trenger å komme seg ut i arbeid og et arbeidsliv som trenger deres ressurser. Hvert enkelt menneske har en kompetanse som noen må se og nyttiggjøre seg av, og uten å være stereotypisk: Hvis kompetansen er spillerfaring på nattetid, da er det en nyttig erfaring som arbeidslivet må nyttiggjøre seg.

Hovedregelen skal selvfølgelig være hele stillinger, men vi mener likevel ikke at redusert stilling ved sykdom er i konflikt til dette prinsippet.

Margit Bye (MDG) [11:39:08]: En av de viktigste delene av velferdssamfunnet vårt er det sosiale sikkerhetsnettet vi har bygd opp over de siste 100 årene. Det er en grunnleggende trygghet for oss alle i å vite at dersom man blir syk eller av andre grunner mister arbeidsevnen, skal ikke det bety umiddelbar fattigdom – det skal bety et system som tar deg imot og hjelper deg på bena igjen.

De som jobber i Nav, gjør en enorm innsats for å sikre nettopp det – at de som kan jobbe, får muligheten til å jobbe, at de som er syke, skal få de midlene som trengs for at de skal kunne bli friske så fort som mulig, og at de som er for syke til å jobbe, fortsatt skal tas vare på og ha muligheten til å leve et godt liv. Dessverre ser vi at systemet altfor ofte utgjør et hinder framfor å være et hjelpemiddel. Ressursene i Nav brukes i for stor grad til å følge opp enorme kontrollbehov og til å utkvittere minimumskrav for alle, framfor til målrettet og tilpasset oppfølging av dem som trenger det aller mest.

Dette handler ikke om dem som jobber i Nav; det handler om for dårlig politisk oppfølging. Etaten står i en enormt vanskelig spagat mellom en standardisert oppfølging av alle sykmeldte, som først og fremst handler om politisk bestemte, lovpålagte krav om kontroll og vilkår og tilpasset oppfølging av de menneskene som trenger hjelp for å sørge for at kortvarige sykmeldinger ikke blir langvarig frafall og utenforskap.

Jeg og MDG mener at ministeren har et ansvar for å gå igjennom både regelverk og rutiner for å frigjøre slik at ressursene kan brukes på det sistnevnte.

For veldig mange av dem som oppsøker Nav, er det den mest sårbare dagen i hele deres liv. For mange gir den dagen kanskje en følelse av nederlag, fordi man trenger hjelp til noe man skulle ønske at man fikk til selv. Dagen representerer kanskje at man er sykere og derfor ikke kan gjøre alt man vil, eller alt man har pleid å gjøre. For den norske staten og det norske fellesskapet er denne perioden blant de viktigste i noens liv. Det er nå vi alle har sjansen til å sørge for at noen som står i fare for å falle ut, hankes inn igjen og får den hjelpen de trenger. Men da må de som jobber i Nav, vite hvem dette er, og ha ressurser til å følge opp.

Derfor er en av de mest alvorlige konklusjonene fra Riksrevisjonen nettopp dette: Nav har ikke gode nok systemer til å identifisere hvem som står i fare for å falle ut. Da blir oppfølgingen også for svak og for tilfeldig.

Nav har selv sett på bruk av maskinlæring for å identifisere brukere med behov for mer målrettet oppfølging, som et mulig tiltak for å sikre nettopp det Riksrevisjonen og vi som politikere etterlyser: bedre treffsikkerhet, tidligere innsats og smartere prioritering av ressurser. Men for at dette arbeidet skal kunne utredes videre, trengs det et hjemmelsgrunnlag. Miljøpartiet De Grønne håper derfor at regjeringen kommer tilbake til oss i Stortinget så fort som mulig med et forslag som sikrer dette.

Vi trenger en annen politikk, en som er mer proaktiv, mer treffsikker og mer menneskenær – en politikk som griper inn tidligere, som bruker de verktøyene vi faktisk har, og som sørger for at færre mennesker blir stående alene i overgangen fra jobb til utenforskap. Det kan vi få til, men da må vi bruke ressursene enda klokere enn det denne rapporten viser at vi gjør i dag.

Anna Molberg (H) [11:43:32]: Ordet «økning» er en gjenganger i Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall i arbeidslivet. Det er en økning i andelen som har falt utenfor arbeidslivet de siste årene, og det er en økning i andelen mottakere av helserelaterte ytelser. I tillegg påpekes det at målene om å redusere frafall i arbeidslivet og reduksjon av sykefraværet ikke er nådd. Det er ikke god nok oppfølging av sykmeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er også vesentlige mangler i saksbehandlingen rundt de helserelaterte ytelsene. Alt i alt konkluderer Riksrevisjonen med at dette er kritikkverdig.

I lys av både denne rapporten og andre alvorlige hendelser i forbindelse med arbeidet i vår arbeids- og velferdsetat den siste tiden har Høyre en stund tatt til orde for en totalgjennomgang av Nav. På samme måte som at vi gjennomanalyserte norsk politi etter 22. juli-terrorangrepet, bør vi gjøre det samme med vår største etat. Solberg-regjeringen la den såkalte politianalysen til grunn for hele sitt arbeid med en historisk modernisering av norsk politi gjennom politireformen. Høyre mener at Nav bør gjennomgå en lignende analyse, med mål om større moderniseringer og større effektiviseringer, når vi har et godt og faglig grunnlag på plass.

En slik Nav-reform bør ta for seg hele ytelsessystemet. Vi bør se på om vi bør forenkle, redusere eller forbedre antallet ytelser. Vi bør se på om vi bør samordne utbetalingen av mange av disse ytelsene for å gjøre det enklere for dem som mottar. Vi bør også se på organiseringen av Nav, om den faktisk er riktig. Vi bør i større grad også sikre at digitaliseringsarbeidet i Nav prioriterer de enkle sakene, slik at vi frigjør tid og ressurser for Nav-ansatte til faktisk å kunne følge opp den enkelte bruker.

Til slutt bør hele Navs arbeid snus helt på hodet. Vi bør si at Nav skal bli mer arbeidsorientert framfor diagnoseorientert. Vi må begynne å spørre mennesker om hva de faktisk kan bidra med i arbeidslivet, framfor å spørre: Hvor syk er du? De aller fleste som bruker Nav i en eller annen form, og som går på en helserelatert ytelse, har arbeidsevne og ønsker å bidra. Da er det vår plikt å sikre nettopp disse menneskene en meningsfull hverdag og arbeid. Det er mye god velferd i å sikre mennesker en plass i arbeidslivet på sine premisser.

Tiden for en gjennomgang av Nav er moden. Nå er det 20 år siden Nav-reformen. Høyre ser positivt på at regjeringen har signalisert at de ønsker å gjøre nettopp det Høyre har tatt til orde for en god stund.

Riksrevisjonen peker, som nevnt, også på at oppfølgingen av sykmeldte er for dårlig i Norge. Det er dessverre også sånn at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder høyt sykefravær. Selv om sykefraværet har gått noe ned den siste tiden, er det likevel på et helt uakseptabelt høyt nivå. Bare se til Sverige, vårt naboland, som vi liker å sammenligne oss med – der er sykefraværet omtrent det halve.

Høyre har nylig tatt til orde for at det er på tide å ta politisk ansvar for det høye sykefraværet vi har i Norge. Vi ønsker å invitere alle partier som ser alvorlig på at vi er verdensmester i sykefravær, til samtaler, med mål om et forlik om sykelønnsordningen.

Vi er nødt til å få debatten om sykelønnsordningen til å handle om noe mer enn bare hvorvidt man skal kutte eller ikke kutte i sykelønnsordningen. Høyre ønsker å se på sykelønnsordningen med brede briller. Vi bør kanskje vurdere om tiden man kan være sykmeldt, bør utvides, rett og slett fordi det er ganske brutalt å være i et langt behandlingsforløp og få en kompensasjon av lønnen på 100 pst., for så å oppleve at man detter ned til 66 pst. av lønnen den dagen det har gått ett år.

Samtidig bør vi heller ikke utelukke at slike forhandlinger om sykelønnsordningen kan innebære en liten reduksjon i sykelønnen, for det er ingen tvil om at verdens høyeste sykefravær har en sammenheng med at vi har verdens mest generøse sykelønnsordning. Poenget her er at vi må tørre å diskutere alle sider ved sykelønnsordningen, fordi vi ønsker jo alle at sykelønnsordningen skal stå seg for framtidige generasjoner.

Foreløpig har ingen andre partier, med unntak av Venstre, signalisert at de er villige til å se på sykelønnsordningen.

Når 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeid eller utdanning, bør egentlig alarmklokkene gå. Vi har altfor mange unge mennesker med psykiske lidelser og plager som parkeres på en livslang uføretrygd, og vi har, som nevnt, et sykefravær som er i verdenstoppen. Da er det helt nødvendig at ansvarlige partier tør å ta ansvar og tør å iverksette tiltak. Vi ønsker alle en sterk velferdsstat, men vi ønsker den også for framtiden. Høyre er villige til å ta nettopp dette ansvaret, ta de vanskelige debattene og gjøre store reformer for å snu denne utviklingen. Velferdsstaten vår må sikres for framtiden, og det arbeidet er nødt til å starte akkurat nå.

Statsråd Kjersti Stenseng [11:50:27]: Jeg vil starte med å si at det overordnede målet for arbeids- og velferdspolitikken ligger fast. Vi trenger å få flere inn i arbeid og aktivitet og færre på ytelser.

Kritikken fra Riksrevisjonen er alvorlig. Jeg deler bekymringen for at innsatsen for å redusere frafall fra arbeidslivet på ingen måte har gitt gode nok resultater. Jeg er særlig bekymret for det høye sykefraværet og langvarige trygdeløp. Det rammer disse enkeltmenneskene, og det rammer også ikke minst oss som fellesskap.

Riksrevisjonens undersøkelse peker på helt sentrale utfordringer og forhold som i stor grad er kjent. Det er allerede iverksatt flere tiltak, som vil kunne bidra til å styrke arbeids- og velferdsetatens innsats for at flere kommer i arbeid og færre går på stønad. Jeg har bl.a. igangsatt et lovarbeid for å regulere en mer behovstilpasset sykefraværsoppfølging fra Nav.

Jeg har også nylig hatt på høring forslag om tydeligere plikter for både arbeidsgiver og den sykmeldte ved sykefravær. I forslagene tydeliggjøres også lovens intensjon om bruk av gradert sykmelding, i tråd med Riksrevisjonens anbefaling.

Begge disse forslagene følger opp tiltak fra IA-avtalen, som ble inngått med partene i arbeidslivet i fjor vår. IA-samarbeidet er viktig, men vi må gjøre mer. Som en del av regjeringens plan for Norge har helse- og omsorgsministeren og jeg gått sammen om en satsing på en friskere befolkning og redusert sykefravær. Arbeiderparti-regjeringen ønsker å forsterke samarbeidet mellom arbeid og helse. Vi vurderer hvordan vi bl.a. bedre kan støtte opp om fastlegens arbeid med å vurdere alternativer til sykmelding. Ungdomsløftet og Flere i arbeid er også sentrale satsinger i regjeringens plan for Norge.

I budsjettet for inneværende år fikk Arbeiderparti-regjeringen flertall for å øke budsjettet til arbeidsrettede tiltak med over 500 mill. kr. Her inngår både arbeidsmarkedstiltak og personell, Jobbsjansen, rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren og et forsøk som arbeidsrettet ungdomsprogram og Et enklere Nav, som nettopp skal fokusere mer på det man kan gjøre og hvor frisk man er og fokusere mindre på diagnoser og sykdom.

Jeg har også satt ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå Nav 20 år etter Nav-reformen. Den skal bl.a. vurdere Navs oppgaver og organisering. I tillegg har jeg satt ned et utvalg som skal se på forenklinger i folketrygdloven for at den skal bli enklere å forstå og mer digitaliseringsvennlig. Sammen med ekspertgruppenes funn og anbefalinger skal dette gi oss et godt og nødvendig grunnlag for å utvikle framtidens arbeids- og velferdsforvaltning med mål nettopp om å få flere i jobb og færre på trygd.

Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det er forbedringspotensial, og det gjenstår mye arbeid. Samtidig vil jeg også understreke at vi er i gang, og at vi er på riktig vei. Det jobbes godt i Nav, og hver dag leverer etatens dyktige medarbeidere velferd til hundretusener av nordmenn. Det er dedikerte og engasjerte rådgivere og veiledere som jobber iherdig for å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet. Den jobben er veldig viktig, og den må vi bidra til å forsterke. Det er det vi skal bygge videre på til beste for folk og for Norge. Målet er fortsatt veldig tydelig: Vi trenger flere i arbeid og færre på trygd.

Jeg er også glad for at det er bred enighet, ikke minst etter å ha hørt representanten fra Høyre her, som understreker at Høyre er helt enig i det arbeidet regjeringen har satt i gang, selv om vi helt sikkert vil være uenig om både noen virkemidler og veien dit. Sykefraværet, som jeg var inne på innledningsvis, er en stor bekymring – vi må få sykefraværet ned. Det er positivt at det går i riktig retning, og vi ser nå at sykefraværet har gått ned. Det er også nettopp gjennom arbeidet i IA-avtalen jeg er opptatt av at vi nå skal iverksette tiltak og se på hvordan vi kan både forebygge og få folk raskere tilbake etter et sykefraværsløp. Men målet til Arbeiderparti-regjeringen er helt klart: Vi vil ikke redusere sykelønnen, men vi vil redusere sykefraværet.