Hans Andreas Limi (FrP) [10:06:57]: Finansministeren har en rekke ganger avvist tiltak som er foreslått av Fremskrittspartiet om å redusere matmomsen og drivstoffavgiftene, fordi han mener at det ikke fungerer. Samtidig ser vi at flere land nettopp både reduserer drivstoffavgiftene og innfører makspris, og Sverige skal altså halvere matmomsen. Er det slik at disse landene som nå allerede innfører slike tiltak for å lette folks privatøkonomi, tar feil? Eller er det slik at finansministeren mener å forstå noe som resten av verden ikke har forstått?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:07:35]: I Norge bestemmer vi selv hva vi mener er det kloke å gjøre, og jeg mener at vi har en bedre innretning av den økonomiske politikken i Norge enn i flere av de landene representanten viste til. Vi har flere i jobb, vi har lavere ledighet, og vi har bedre kjøpekraftsutvikling i Norge enn i de fleste andre land rundt oss – i hvert fall et høyere nivå på kjøpekraften. Det skyldes dels at vi har holdt orden i økonomien, slik at vi har bidratt til at lønninger og pensjoner kan vokse mer enn prisene, og dels at vi har gjennomført målrettede og viktige tiltak som norgespris, redusert elavgift, økt barnetrygd, redusert pris på barnehager, og kanskje det viktigste tiltaket: Vi har over de siste årene brukt omtrent 16 mrd. kr på å redusere skatt på inntekt. Da sikrer vi en god sosial profil. Vi sikrer at de som trenger det mest, får mest, og vi sikrer ikke minst at norsk økonomi fungerer bedre ved at vi får fram mer arbeidskraft. Vi er veldig for tiltak, men vi er for de tiltakene som virker best, og det er de regjeringen har satset på.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:08:39]: Samtidig har Norge langt flere utenfor arbeidslivet enn f.eks. Sverige har. Da matmomsen ble halvert 1. juli 2001, fikk det en umiddelbar effekt på prisene. I september 2001 var prisene 10 pst. lavere enn i juni. Det ble en betydelig gevinst over flere år for norske husholdninger. For en familie på fire med en helt normal inntekt utgjør altså matbudsjettet i overkant av 19 pst. av disponibel inntekt, dvs. etter skatt. Halvert matmoms ville gi denne familien en årlig gevinst på cirka 13 000 kr, som er vesentlig mer enn de skattelettelsene som regjeringen har gitt, på 1–3 kr dagen. Mener virkelig finansministeren at norske husholdninger og barnefamilier ikke fortjener en betydelig forbedring i sin privatøkonomi?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:09:31]: Det mener jeg, og derfor har vi også gjennomført betydelige tiltak for å bedre ikke minst barnefamilienes økonomi, dels ved at de drar fordel av de generelle skattelettelsene – det er rundt 7 000 kr for en vanlig familie – og dels ved at de får store lettelser i form av redusert barnehagepris. Det er mange tusen for en enkelt familie med barn. Det er også klart at barnefamilier tjener på f.eks. norgespris.

Når det gjelder moms, er situasjonen den at det vil koste 16 mrd. kr. Hvis man har 16 mrd. kr ekstra å bruke, må man tenke gjennom hva man skal bruke dem på. Da må man bruke dem på ting som virker, og som når de man er opptatt av å hjelpe. Ulempen ved å halvere momsen er at de aller rikeste bruker vesentlig mer på mat enn de fattigste. De bruker faktisk dobbelt så mye, så for hver krone du skal gi til en som tjener lite, må du gi to kroner til en som tjener mye. Da vil vi heller bruke 16 mrd. kr på å fortsette å kutte skatt på arbeid. Da får vi en sosial profil. Vi når dem som trenger det mest, og det fremmer vekstevnen i norsk økonomi.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:10:35]: Statistikken fra SSB viser jo at de med de laveste inntektene bruker fire ganger så mye av sin inntekt på mat som de med høyere inntekter.

Jeg har lyst å utfordre finansministeren til å svare ja eller nei på følgende: Mener finansministeren det er rimelig at nordmenn kan kjøre over grensen til Sverige og fylle bensin til 17 kr literen, mens pumpeprisen i Norge er rundt 25 kr for det samme produktet? Selv korrigert for kursforskjellen kan denne differansen, avhengig av kjørelengde, utgjøre mange tusen kroner per år.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:11:09]: Bensin- og dieselavgiftene er omtrent nøyaktig de samme nå som de var da Siv Jensen satt i Finansdepartementet, også da svingte oljeprisene. Faktisk var bensinavgiftene samlet sett, når vi tar CO₂- og veibruksavgift, litt høyere da Fremskrittspartiet styrte Finansdepartementet, enn nå når jeg styrer. Hovedpoenget er at vi har en god tradisjon i Norge for å la oljeprisene svinge ganske mye. Vi har ganske stabile avgifter – jeg har sagt at jeg ikke utelukker at vi kommer til å vurdere tiltak, men jeg mener at vi ikke er der nå. Vi snakker om altså 240 kr for en gjennomsnittsbilist. Det er ikke ubetydelig, men vi skal ikke annonsere nå hva vi eventuelt kommer til å gjøre i budsjettarbeidet til våren.

Tom Staahle (FrP) [10:11:58]: Vår oppgave er å gjøre folks hverdag bedre. Når vi da ser hvordan kostnadsbildet utvikler seg for familiene, er det jo et tankekors at stadig flere av oss velger å reise over grensen, og vi ser også at grensehandelen med drivstoff økte med nesten 300 pst. fra 2023 til 2025. Samtidig økte den norske totale grensehandelen i 2025 til 11,3 mrd. kr. Det gir en indikasjon på hva folk er opptatt av, og hvordan de jobber for å få en bedre hverdag.

Hvert eneste år forsvinner store summer ut av Norge fordi folk helt forståelig velger å handle der avgiftene er langt lavere, og resultatet det er jo at folk kjører store omveier. Det handler om klimautslipp, som jo denne regjeringen er opptatt av at man skal redusere, og man bidrar egentlig til å gjøre hverdagen til folk verre. Mener finansministeren at denne utviklingen er et tegn på at avgiftene i Norge er blitt altfor høye?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:12:56]: Som nevnt er bensinavgiftene temmelig nøyaktig de samme nå som da Fremskrittspartiet satt i Finansdepartementet. Hvis de var for høye da, er de vel for høye nå. Jeg tror de er omtrent på et riktig nivå. Et bredt flertall i Stortinget har stemt for disse avgiftene gang på gang. Punkt to: Vi må vurdere hva vi får igjen for pengene vi bruker. Det anslåtte provenytapet for staten ved at det er grensehandel på matvarer, er omtrent 900 mill. kr. Å bruke 16 mrd. kr for å løse problemet med de 900 mill. kr er ikke spesielt treffsikkert. Har man 16 mrd. kr til overs, er det altså bedre måter bruke dem på, som sikrer sosial rettferdig fordeling, og som bedrer familienes kjøpekraft, enn forslagene som kommer fra Fremskrittspartiet.

Det aller viktigste er at vi er ansvarlige i den økonomiske politikken, og da kan vi ikke bruke for mye penger, for da går det galt. Nettopp det at vi har vært ansvarlige, gjør at vi nå i flere år har sett at folk har fått økt kjøpekraft.

Tom Staahle (FrP) [10:14:06]: Jeg registrerer to ting. Det ene er at vi skal ha en ansvarlig økonomi, og det andre er at statsråden sier det er bedre at folk får skattelettelse gjennom de 16 mrd. kr. Nå har han sagt at man skal opprettholde dagens skattenivå, så der henger ikke argumentasjonen sammen, men hvis man nå legger opp til en skattelette på 16 mrd. kr, er det vel og bra.

Det er også et annet paradoks i argumentasjonen finansministeren kjører. Lavere matmoms er urettferdig for de fattige fordi de rike bruker mer penger på mat enn det fattige gjør. Da er finansministeren altså imot å gi lettelser på matmomsen. Samtidig har denne regjeringen innført norgespris på strøm, og her er argumentasjonen diametralt motsatt, for de rike bruker mer strøm i hus og hytter enn andre, ifølge politikere på venstresiden og finansministeren. Regjeringen og finansministeren mener at norgespris er flott for alle, så her er fordelingsprinsippet ikke så relevant. Essensen i argumentasjonen fra finansministeren er at de fører en ansvarlig politikk når avgifter øker for folket og statskassen fylles opp, så vi kan dele ut penger til resten av verden. Spørsmålet er: Har finansministeren og regjeringen glemt hvem de er til for å tjene? Ser finansministeren at argumentasjonen han kommer med, er selvmotsigende og rimelig tynn?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:15:12]: Først må jeg oppklare hva Arbeiderpartiets skatteløfte handler om. Det handler om at de samlede skatter og avgifter skal holdes uendret, men det betyr ikke at vi ikke skal gjennomføre rettferdige skatteomlegginger. I årets budsjett har vi for eksempel tettet skattehull som har vært til fordel for de aller rikeste menneskene i Norge, som har sluppet å betale skatt på flere milliarder kroner. Vi har tettet de hullene, og så har vi brukt pengene på å redusere skatt for folk med vanlige arbeidsinntekter. Siden Støre-regjeringen tok over, har det gitt 16 mrd. kr i lavere skatt på arbeidsinntekter. Det er et eksempel på rettferdig skatteomlegging og fornuftig bruk av penger, og da må vi tenke oss nøye om når vi da eventuelt skal bruke mer penger på ytterligere forbedring i skattesystemet.

Når det gjelder norgespris: Hele poenget med norgespris var at det hadde et utslag på husholdningenes økonomi som var mye sterkere enn det vi i er i nærheten av å se nå – tusenvis av kroner i måneden. Det var nødvendig å gjøre noe, og denne regjeringen gjorde noe ved å innføre norgespris.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:16:29]: Arbeiderpartiets boligskattebombe har skapt betydelig usikkerhet for hundretusenvis av boligeiere over hele landet. Den delvis retretten fra finansministeren er en start, men den løser langt fra de grunnleggende problemene med skatt på folks hjem, og den vil heller ikke redusere eiendomsskatten. Jeg synes det er interessant å se at Dagens Næringsliv opplyser at SSBs beregning viser at nordmenns boligverdier har økt med 130 mrd. kr som følge av den nye modellen, mens skatteetaten på sin side har lagt til grunn en samlet økning i markedsverdier på 469 mrd. kr. Fremskrittspartiet har i flere måneder forsøkt å få svar på hvilke konsekvenser den nye modellen vil få for eiendomsskatten, men det har vi ennå ikke fått. Senest på mandag kom det ny SSB-statistikk om antall kommuner med eiendomsskatten – flere har innført den, og satsen har økt. Jeg lurer på om finansministeren nå vil svare med tanke på den usikkerheten folk kjenner på, og gi et tydelig svar på hvilke konsekvenser dette boligskattesjokket har for eiendomsskatten.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:17:32]: Først er det viktig å minne om hva dette handler om. Dette handler om at vi i veldig mange år har hatt en verdsetting av boliger som ikke har vært rettferdig – noen av de dyreste boligene har systematisk vært undervurdert, og noen av de billigste boligene har vært overvurdert. Det mener jeg er urettferdig uansett hvilket nivå man mener man skal ha på skattlegging av boliger, for det er simpelthen ikke rettferdig at noen som har billige boliger, skatter mer enn de egentlig burde. Det har vi nå ryddet opp i, vi har fått en ny modell.

Og så har vi sagt at hensikten med denne omleggingen er ikke å øke statens inntekter, hensikten er mer rettferdighet. Derfor har vi tatt de økte inntektene vi får fra de dyreste boligene, og dels brukt dem på å redusere skatten på de billigste boligene – de som har vært overvurdert i skattesystemet – dels brukt dem på å øke bunnfradraget i formuesskatten, og dels brukt dem på å øke innslagspunktet for hvor verdsetting går – fra 25 pst. til 70 pst., og fra 10 mill. kr til 14 mill. kr. Staten tjener ikke på dette, men staten sikrer mer rettferdig fordeling.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [10:18:35]: Finansministeren velger helt bevisst ikke å svare på spørsmålet. Jeg vil minne om Grunnloven § 82, som sier at alle opplysninger som er nødvendig for behandlingen av de saker som regjeringen framlegger, skal tilkomme Stortinget. Da må finansministeren ha et svar på hvordan SSB beregner at markedsverdien øker med 130 mrd. kr, mens skatteetaten sier at den øker med 469 mrd. kr. Det er en enorm differanse som skaper en usikkerhet for effekten av eiendomsskatten rundt omkring i Kommune-Norge. Det er nå flere måneder siden dette skattesjokket ble innført, og vi kjenner fortsatt ikke konsekvensene. Så jeg vil be finansministeren svare på spørsmålene som stilles, framfor å komme med generelle bemerkninger om hvordan dette påvirker der ute. Det sitter kommunepolitikere der ute og lurer på hvordan denne skatteøkningen påvirker eiendomsskatten i sin kommune. Jeg mener at folk som har fått et skattesjokk, fortjener et tydelig svar fra landets finansminister.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:19:31]: Jeg kom med noen bemerkninger til begrepet skattesjokk og prøvde å klargjøre følgende: En rettferdig omlegging som gjør at veldig mange nå får lettelser, kan ikke kalles et sjokk. Det er altså flere som får lettelser med denne omleggingen, enn det er folk som får økninger. Samlet sett går staten faktisk litt underskudd. Det er kanskje greit å ha med seg i denne debatten.

Det andre er at når det gjelder statlig formuesskatt på bolig, har vi redegjort i detalj for tallene, og når det gjelder kommunene som fastsetter eiendomsskatt, er det kommunene som bestemmer den. De kan bestemme om de ønsker å bruke det verdsettingsgrunnlaget som staten har, eller de kan bruke et annet verdsettingsgrunnlag. Det er opp til dem. Hvis de bruker det statlige verdsettingsgrunnlaget, kan de bestemme bunnfradrag, satser og det hele. Så hvordan dette eventuelt slår ut i den kommunale eiendomsskatten, er det opp til kommunene å avgjøre. Det kommer uansett ikke til å skje før i 2028, for de kan ikke bruke den før vi har hatt likningen for 2027 – så det har vi noe tid på. Vi har gjort det klart for Stortinget, og jeg gjentar det gjerne, at vi kommer tilbake med en helhetlig vurdering av dette i revidert nasjonalbudsjett.

Hilde Grande (FrP) [10:20:47]: Finansministeren gjentar ofte at stram pengebruk gir lavere inflasjon og lavere rente på sikt. Ser vi på resultatet av den politikken regjeringen fører, er inflasjonen høy. Da regjeringen Støre tok over i 2021, var den relativt moderat, men i 2022 var den oppe i 5–6 pst. Så falt den igjen i 2023–2024 fordi rentene økte og på grunn av lavere energipriser. Etter det har den flatet ut og ligget mellom 3 pst. og 3,5 pst. Dette er langt unna inflasjonsmålet, som er på 2 pst. Mener fortsatt finansministeren at regjeringens pengebruk er rett medisin for å sikre lavere inflasjon og lavere renter? Og mener finansministeren at regjeringen har levert på lovnaden den ga til velgerne?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:21:38]: Jeg tror at det er viktig å erkjenne at prisstigningen i Norge er avhengig av mange forhold. Det avhenger av det som skjer der ute i verden, og nå ser vi hvordan økte energipriser og økt inflasjon ute også påvirker inflasjonen her hjemme i Norge. Det avhenger av lønnsoppgjørene, som ikke staten bestemmer over, men partene i arbeidslivet. Det avhenger også av noe som storting og regjering kan bestemme over, og det er den totale pengebruken. Det er samspillet mellom alle de tingene som til slutt avgjør hvordan det går med priser her i landet vårt.

Da vil jeg fastholde det regjeringen har gjort og bidratt til etter at vi fikk en kraftig prisøkning som følge av bl.a. krigen i Ukraina, da vi var oppe på en prisstigning på over 7 pst. Det siste tallet nå i februar er 2,7 pst. Det er vesentlig under 7 pst. Det er riktignok noe over nivået på 2 pst., men vi har altså fått prisstigningen kraftig ned – ikke vi, men det regjeringen har gjort, pluss det partene har gjort i arbeidslivet, pluss den drahjelpen vi har fått fra utlandet. Vi må avstemme politikken og passe på at denne utviklingen fortsetter.

Hilde Grande (FrP) [10:22:43]: Stadig flere ser hvilke enorme summer staten bruker på bistand hvert eneste år. Milliarder av kroner går til prateklubber og prestisjeprosjekter. Samtidig sier finansministeren at det ikke er nok penger i oljelandet Norge til å redusere skatter og avgifter for vanlige folk. Forstår finansministeren at folk blir provosert av å bli satt bakerst i køen, og vil han fortsette å prioritere bistand framfor å gi vanlige folk bedre råd?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:23:15]: Denne regjeringen er veldig opptatt av å bidra til at folk kan få bedre råd. Det har vi dels gjort ved å bidra til at vi får en økonomisk utvikling der nå lønningene fortsetter å vokse mer enn prisene – det har de gjort i to år, og det er anslått at det også kan komme til å skje i år – at pensjonene innebærer en reell kjøpekraftsforbedring, og med målrettede tiltak som f.eks. norgespris eller lavere skatt på arbeidsinntekter, barnetrygd, og mye annet.

Når det gjelder bistand, er jeg gjerne med på en diskusjon om hvordan vi kan bruke bistandspengene bedre. Jeg er veldig tilhenger av at vi skal passe på at statens penger brukes på en mest mulig fornuftig måte, og er det ufornuftige prosjekter, skal vi gå løs på dem. Men ideen om at Norge gir bistand, mener jeg er viktig fordi det bidrar både til å hjelpe mennesker som har det mye vanskeligere enn oss, og til å hjelpe oss selv. Det demper presset på migrasjonen, på flyktninger. Ikke minst må vi være klar over at det kan komme nye pandemier, hvor vi kan rammes, og hvis vi bygger ned helsevesenet i den fattige verden, utsetter vi oss selv for risiko.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:24:32]: Høye bensinpriser, men spesielt høye dieselpriser, rammer folk veldig hardt. Jeg er ikke så bekymret for dem som har millionlønn; jeg er mer bekymret for dem som har på seg kjeledress, som har lav inntekt, som har lang transportvei til jobb, og som er bekymret for jobben sin i anleggsbransjen og transportnæringen rundt omkring i Norge. I høst foreslo regjeringen å øke avgiftene ytterligere. Man foreslo å øke avgiften på diesel med 1 kr og 17 øre. Heldigvis klarte Senterpartiet å stoppe det i Stortinget, for vi så den store usikkerheten knyttet til drivstoffprisene og visste at det rammer hardt. Mitt spørsmål til finansministeren er:

Er Arbeiderpartiet nå fornøyd med at Senterpartiet stoppet den avgiftsøkningen som Arbeiderpartiet foreslo i fjor høst?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:25:20]: Vi er strålende fornøyde med forliket vi lagde med Senterpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Det er et godt budsjett for landet, og vi står selvsagt inne for alt vi vedtok i forbindelse med det. Samtidig mener vi at det er viktig å følge nøye med når vi nå ser at det er stor uro ute i verden, som også påvirker prisstigning og levekostnader i Norge. Statistisk sentralbyrå la fram sine oppdateringer. Vi kommer til å legge fram våre når vi kommer med revidert nasjonalbudsjett om noen uker. Det som Statistisk sentralbyrå la til grunn, var at prisveksten blir noe høyere enn opprinnelig anslått, ja, men samtidig vil lønningene også i år vokse mer enn prisene, så det vil fortsatt være reallønnsvekst. Det er det ingen som kan garantere, men det er slik utsiktene er nå. Så skal vi gjøre opp status og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige, når vi legger fram revidert nasjonalbudsjett om noen uker.

Vi er selvfølgelig også opptatt av drivstoffpriser og vil følge utviklingen også når det gjelder det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:26:21]: Jeg tror at Stoltenberg, innerst inne, er glad for at han gikk på et nederlag i avgiftspolitikken i Stortinget, og at man ikke økte avgiftene med 1 kr og 17 øre. Jeg var i debatt med en av Arbeiderpartiets sentrale finanspolitikere i Dagsnytt 18 i forrige uke, da drivstoffprisene var på full fart oppover. Arbeiderpartiets representant nevnte opptrapping av drivstoffavgifter fire ganger i ett resonnement. Opptrapping av avgifter er altså Arbeiderpartiets mål. Dieselprisene og bensinprisene er ikke høye nok; de skal ha avgiftene opp.

Er Stoltenberg enig med Arbeiderpartiets finanspolitikere på Stortinget i at avgiftene bør gå opp, eller ser han nå at det er klokt heller å sette avgiftene ned?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:27:12]: Vi vurderer avgiftene, både veibruksavgiften og andre avgifter på drivstoff, i hvert enkelt budsjett. Det har vært justeringer både opp og ned. Det vi har en forpliktelse til – etter en enighet her i Stortinget – er gradvis å øke CO₂-avgiftene for å bidra til å få ned klimagassutslippene. Det gjør det også mer lønnsomt med mer miljøvennlige transportløsninger. Men den konkrete vurderingen av de enkelte avgiftene tar vi i forbindelse med de enkelte budsjettene. Som jeg har sagt flere ganger: Jeg vil ikke utelukke at vi vil vurdere å innføre tiltak som en del av budsjettprosessen. Vi må se på utviklingen.

Det vi har sett så langt, er at gjennomsnittsprisen i går var omtrent 4 kr høyere enn gjennomsnittsprisen i januar – i overkant av 24 kr. Sommeren 2022, da representanten Slagsvold Vedum var finansminister, var prisen, regnet om til dagens kroneverdi, 30 kr, altså vesentlig høyere enn i dag. Da holdt man avgiftene uendret. Vi følger nøye med. Det er rundt 240 kr i måneden for en gjennomsnittsbilist, men vi følger med og vil vurdere tiltak.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:28:16]: I 2022 fjernet vi hele grunnavgiften i oktober det året, nettopp fordi vi så at spesielt anleggsbransjen ble rammet hardt. Vi tok ikke litt av avgiften; vi fjernet 100 pst. av den avgiften på anleggsdiesel.

Finansministeren viste nå til det forliket som Arbeiderpartiet inngikk med Høyre og Venstre i fjor. I det forliket legger man opp til at man skal mer enn doble CO₂-avgiften på diesel. I dag har vi fjernet nesten hele veibruksavgiften, nettopp fordi vi har vært opptatt av å holde kostnadene nede. Med en slik dobling vil ikke det være mulig.

Mener Arbeiderpartiet fortsatt at det er klokt å ha en sånn opptrapping, når man ser hvor hardt det rammer, og hvor krevende det er for folk og næringsliv? Nå kan prisene plutselig komme opp på 35–40 kr per liter. Vil Arbeiderpartiet sitte stille og se på det, eller vil de være med på å ta grep for få ned folks kostnader?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:29:06]: Det er riktig at grunnavgiften ble fjernet, men det var på anleggsmaskiner. Det vi snakker om nå, er de som kjører bil, dieselbil og bensinbil, og jeg bare konstaterer at representanten Slagsvold Vedum levde med omtrent nøyaktig de samme avgiftene som dem vi har i dag, da bensinprisen og dieselprisen var rundt 30 kr.

Jeg kommer ikke til å fastsette et nøyaktig tall for hva vi mener er en akseptabel pris. Det er for tidlig å si hva virkningen av denne krigen blir. Det avhenger av hvor lenge den varer, og hvor omfattende den blir. Så vil vi selvfølgelig vurdere den samlede avgiftsbelastningen også i lys prisutviklingen for diesel og bensin.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:50]: Det er ingen tvil om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ulike standpunkter i avgiftspolitikken. Vi i Senterpartiet er mer bekymret for folk som har lave inntekter, og folk som ikke kan ta trikk eller buss. Vi vet at nesten alle av dem som har bensinbiler og dieselbiler, har under 600 000 kr i inntekt. Det er derfor vi er så bekymret for det; vi vet at det rammer dem som har minst, hardest.

En annen grunn til at vi er så bekymret for drivstoffavgiftene, er at det rammer anleggsbransjen og transportnæringen – 300 000–400 000 arbeidsplasser. Det forundrer meg at Arbeiderpartiet er så opptatt av noen måltall i avgiftspolitikken at uansett hvordan det slår ut for folk, er det det viktigste. Partiet heter jo Arbeiderpartiet, ikke «Avgiftspartiet». Derfor bør Arbeiderpartiet nå sette i gang et arbeid inn mot revidert nasjonalbudsjett og komme med tiltak, ikke minst overfor transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen.

Vil Arbeiderpartiet komme med forslag som tar denne næringen på alvor, hvis vi får de prisene vi kan frykte at vi vil få nå?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:30:50]: Vi tar den næringen på det største alvor, og vi tar også alle med lav inntekt på det største alvor. De kan forvente at Arbeiderpartiet er opptatt av å være et parti som vil bidra til sosial og rettferdig fordeling, og at vi bruker pengene der de gir best bidrag til sosial utjevning. Det er også grunnen til at jeg har argumentert for at når vi har noen milliarder ekstra vi kan bruke på å kutte noen skatter og avgifter, er det veldig bra om vi kan bruke dem på f.eks. inntekter, gjerne de laveste inntektene. Da sikrer vi en god sosial profil, og vi forbedrer også vekstkraften i norsk økonomi.

Det er riktig at målt i prosentandel av inntekten har folk med lav inntekt høyere utgifter til drivstoff, men det er kroner folk lever av, og den 10 pst. rikeste delen av befolkningen bruker i gjennomsnitt litt i overkant av 7 000 kr på diesel og bensin, mens den 10 pst. fattigste delen bruker under 3 000 kr. Så igjen: Det bidrar ikke til sosial utjevning, men det kan være andre grunner til å se på avgiftene, og vi skal som sagt ikke utelukke å vurdere å se på dem framover.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:31:56]: Det stedet i Norge hvor flest har bensinbil og dieselbil, er i Mehamn i Øst-Finnmark. Gjennomsnittsinntekten der er lav, og det finnes ikke noe kollektivtilbud. Det stedet med flest med elbil, er Bærum. Gjennomsnittsinntekten er høy, og det er et veldig godt kollektivtilbud. Det er det som slår så skjevt ut, for de som har over 1 mill. kr i inntekt og har råd til å kjøpe seg en ny elbil med lang rekkevidde, får jo støtte, gjennom strømstøtteordninger, mens de som har lav inntekt, og som har tatt vare på den gamle bilen, får ingen hjelp i det hele tatt – samtidig som den varslede politikken fra Arbeiderpartiet er å sette avgiftene videre opp. Hvis det blir priser på 35–40 kr, som noen analytikere har sagt, vil Arbeiderpartiet da synes at det greit at folk med så lav inntekt ikke skal få lov til å kunne kjøre, eller bør man ta grep overfor dem og næringslivet?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:32:53]: Som jeg har understreket flere ganger, utelukker ikke vi, dersom vi ser en utvikling som går veldig i retning av kraftig økte kostnader, å vurdere å innføre tiltak som en del av budsjettprosessen. Det jeg har pekt på, er at så langt har vi for dårlig informasjon. Vi vet for lite om hva de faktiske virkningene av denne krigen blir. For en gjennomsnittsbilist representerer det så langt rundt 240 kr. Da oljeprisen for noen år siden var vesentlig høyere, reduserte man ikke avgiftene – og da var det andre enn meg som satt i finansministerstolen.

Jeg er helt sikker på at uansett hvor i Norge man bor, er man opptatt av f.eks. at skatten på inntekt har gått ned, og man har hatt glede av økt barnetrygd og veldig mange av de andre tiltakene regjeringen har gjennomført for å styrke folks økonomi.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:34:01]: Krigen i Midtøsten har sendt energiprisene kraftig opp. Olje- og gassprisene stiger, og det slår direkte ut i bensin- og dieselpriser her hjemme. Samtidig holder renten seg høy, og mange familier og bedrifter kjenner at økonomien blir stadig strammere. Folk er avhengige av bil i hverdagen, enten for å komme seg på jobb eller følge barna på aktiviteter, og da blir dette en merkbar belastning.

I en situasjon der prisene på drivstoff øker så raskt, er spørsmålet hva regjeringen faktisk vil gjøre for å avlaste vanlige bilister, og mange lurer nå også på hvor grensen går før tiltak settes inn. Senest i går var pumpeprisen på diesel i Kristiansand 27 kr. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvor høye må bensin- og dieselprisene bli før regjeringen vurderer tiltak i veibruksavgiften?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:34:52]: Det er riktig at bensin- og dieselprisene varierer veldig, over døgnet og mellom ulike landsdeler. Det jeg har referert til, er en gjennomsnittspris, som i går var 24 kr og 50 øre, og så varierer det veldig. Det var eksempler på priser under 20 kr og opp mot 30 kr, men jeg tror vi må forholde oss til en slags gjennomsnittspris hvis vi skal diskutere hva staten skal gjøre. Der er mitt budskap at vi utelukker ikke at vi kommer til å vurdere tiltak som en del av arbeidet med budsjettet, men at det er for tidlig å konkludere, simpelthen fordi vi får se hvor varig og omfattende disse endringene i energiprisene blir. Ulike regjeringer har hatt et overraskende stabilt nivå på disse avgiftene over mange år, på tross av at energiprisene har svingt en god del.

Så er det jo også mange andre ting man kan gjøre for å bedre folks økonomi, trygge folks økonomi, og det aller viktigste er å holde orden i økonomien, slik at folk kan gå på jobb, og slik at lønningene kan fortsette å vokse mer enn prisene.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:35:56]: Vi vet at prisøkningene rammer skjevt. Vi vet også at av dem som tjener under 600 000 kr, er det kun 24 pst. som har elbil, og av dem som tjener over 900 000, er det 60 pst. som har elbil. Folk som ikke har råd til elbil, de er avhengige av fossil bil, ikke fordi de ønsker det, men fordi det er det eneste realistiske alternativet. I store deler av distriktene finnes det heller ingen reelle alternativer, som trikk, bane eller hyppig kollektivtransport, og når prisene nå stiger så raskt, treffer det hardt. KrF mener derfor at et midlertidig grep kan være nødvendige, og da er det altså å få gjort noe med denne avgiften.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil statsråden vurdere å støtte KrFs forslag om en midlertidig fjerning av veibruksavgiften, i første omgang i tre måneder, sånn at de som har minst, og som er avhengige av bil i hverdagen, får en nødvendig økonomisk lettelse i en svært presset tid? Vi fremmer altså dette som et hasteforslag i morgen tidlig.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:36:52]: Jeg mener fortsatt det er for tidlig å konkludere, simpelthen fordi det er for tidlig å si noe om hva konsekvensene blir av den uroen i oljemarkedet vi nå ser. Vi har sett økning i oljeprisene allerede, det er helt riktig, og det har slått ut i rundt 4 kr økt bensin- og dieselpris her i Norge. For hver krone det går opp, er det rundt 60 kr for en gjennomsnittsbilist, og det betyr at det for en gjennomsnittsbilist er 240 kr i måneden.

Jeg forstår at folk er urolige. Jeg forstår også at en del kjører mer enn gjennomsnittet, men jeg mener altså det er for tidlig å konkludere om og i tilfelle hvilke tiltak som er nødvendig å iverksette, og det er altså mange ulike tiltak som eventuelt kan iverksettes for å trygge folks økonomi.

Abid Raja (V) [10:37:48]: I valgkampen var Oslo pepret med en plakat av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre med budskapet: «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» Jeg har den også her. «Med trygg økonomisk styring går renta ned», sto det. Budskapet var ikke til å ta feil av: Bare regjeringen får fortsette blir det rentekutt til alle – et løfte fra statsministeren og finansministeren.

Etter valget har vi fått det motsatte: skattekutt for noen få, gjennom Jens Stoltenbergs skattelotteri, men rentekutt for alle må vi se langt etter. Denne uken varslet til og med SSB at de ikke ser for seg noe rentekutt i 2026. Flere andre økonomer tror det er mer sannsynlig med renteoppgang enn rentenedgang de kommende månedene. Når har finansministeren tenkt å levere på det utvetydige løftet han selv ga velgerne før valget?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:38:42]: Det er Norges Bank som fastsetter renten. Det har jeg understreket både før og etter valget veldig mange ganger. Norges Bank valgte å sette ned renten to ganger i fjor, sist gang var vel i september etter valget. Det tredje punktet som var et budskap i valgkampen, som fortsatt er et budskap i dag, er at uansvarlig pengebruk, f.eks. å love titalls milliarder kroner, som høyrepartiene gjorde, for å fjerne diverse skatter for de som har mest fra før, vil legge press på renten. Det budskapet står fortsatt ved lag.

Vi har understreket gang på gang at det er mange faktorer som avgjør hvordan det går med prisstigningen og dermed også med renten i Norge. Det er det som skjer ute i verden, det som skjer i lønnsdannelsen, men også det som skjer med de offentlige budsjettene. Det er grunnen til at vi er opptatt av å fortsette å være ansvarlige i pengebruken, for det er det beste bidraget vi kan gi for at vi fortsatt har en utvikling der prisstigningen etter hvert kan gå ned.

Abid Raja (V) [10:39:49]: Finansministeren er veldig glad i flippover og grafer, og jeg var fristet til å trille inn en sånn her, men det tror jeg presidenten ikke hadde likt. I valgkampen skrev Arbeiderpartiet på sin egen nettside at de lovet rentekutt for alle, og illustrerte dette slik: «Et rente kutt på 0,5 prosentpoeng, betyr 15 000 kroner mindre i utgifter årlig på et lån på 4 millioner kroner.»

Det lovede rentekuttet på 0,5 prosentpoeng har uteblitt, og Norge har fortsatt en særegen høy rente. Det sto ikke her at det er Norges Bank som setter renten, slik finansministeren nå forsvarer seg bak. Norges Bank har selv sagt at statsbudsjettet bidrar negativt til at prisstigningen holder seg kunstig høy – holder seg høy – og at de ikke får renten ned. En skulle tro at en ikke kunne snakke seg vekk fra slike klare, tydelige løfter. Det tror jeg nesten man må være finansminister for å kunne klare. Slår finansministeren seg til ro med og er han fornøyd med at Norge har et så høyt rentenivå at en familie i Norge med 4 mill. kr i lån betaler mer enn 60 000 kr mer i renteutgifter enn tilsvarende i Sverige og Danmark?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:40:56]: Rentenivået i Norge er høyere enn f.eks. i Sverige. Der er arbeidsløsheten omtrent dobbelt så høy som i Norge. Det at man har lav rente, er ofte et uttrykk for at det er en svak vekst i økonomien. I Norge er det god vekst i økonomien og lav ledighet. Rentenivået i Norge er omtrent på linje med det man har i Storbritannia eller USA, så det er litt avhengig av hvilket land man sammenligner med, når det gjelder om vi har høyere eller lavere rente i Norge enn i andre land.

Igjen: Det viktigste er at vi fra statens side, fra Stortingets side og fra regjeringens side fører en finanspolitikk som bidrar til en god utvikling i norsk økonomi. Men det er ikke det eneste som bestemmer hvordan det går. Hva som skjer ute i verden, og hva som skjer i lønnsdannelsen, er også ganske viktig for hvordan det går i norsk økonomi. Det samspillet er viktig, og der må vi avstemme virkemidlene etter utviklingen i økonomien. Men jeg er glad for at vi nå i løpet av de siste årene har bidratt til at prisstigningen har kommet ned fra over 7 pst. til de siste tallene, på litt i overkant av 2,7 pst., og at folk får økt kjøpekraft.

Henrik Asheim (H) [10:46:12]: At Norges Bank setter renten, må vi nesten forvente at finansministeren var klar over også da partiet hans rullet ut store reklamekampanjer i valgkampen. Der sto det:

«Rentekutt for alle. Stem Arbeiderpartiet».

I løftet sto det ikke: Vi skal gjøre så godt vi kan, men det er Norges Bank som setter renten – heller ikke med liten skrift. Jeg kan også avsløre for finansministeren at ingen partier i valgkampen gikk til valg på å føre en politikk som skulle øke renten, men det var altså bare Arbeiderpartiet som lovet at en stemme på dem ville bety lavere rente. Jeg ønsker derfor å spørre igjen: Kan finansministeren fortsatt love at folk skal få lavere rente, slik partiet hans gjorde i valgkampen? Hvis det ærlige svaret på det er nei, synes jeg finansministeren skal si det rett ut.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:46:56]: Jeg sa før valget, og jeg sier etter valget at det er Norges Bank som fastsetter renta. Jeg har sagt flere ganger at det er mange faktorer som bestemmer renta. Norges Bank har redusert renta, to ganger i fjor, og så vil det selvfølgelig være avhengig av totaliteten i økonomien hvordan det er mulig å håndtere både prisstigning og rente i årene som kommer. Noe påvirker vi fra Stortinget. Mye påvirkes av andre aktører, både ute og her hjemme, i norsk økonomi. Igjen: Det som er det helt avgjørende, er at det høyrepartiene lovet, som altså hadde titalls milliarder av kroner i ufinansierte skattekutt til å pumpe inn i norsk økonomi, i hvert fall hadde bidratt til å redusere mulighetene for rentenedgang og øke mulighetene for økt prisstigning i Norge.

Henrik Asheim (H) [10:47:47]: Jeg spurte altså ikke om sammenhengen mellom finanspolitikk og rente. Det er godt kjent. Det det handler om, er alle i Norge som hver måned nå sitter rundt og kjøkkenbordet og prøver å få regningene sine til å gå opp, som håper at boliglånet skulle bli rimeligere, og som nå kjenner på uro for sin økonomi. For dem er ikke rente økonomisk teori – det er hverdagen deres. Faktisk stilte finansministeren sammen med Aftenposten i valgkampen opp på et intervju hos familien Neshavn i Haugesund. Der ble Arbeiderpartiets løfte gjentatt: «Rentekutt for alle». Familiefaren svarte:

«Jeg tror på det når finansministeren sier det.»

Jeg spør på nytt: Kan finansministeren fortsatt love at folk skal få lavere rente, slik han gjorde i valgkampen?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:48:32]: Jeg sier det samme nå som jeg sa før valget. Punkt 1: Norges Bank bestemmer renta. Punkt 2: Jeg viser til at Norges Bank etter valget har satt ned renta. Punkt 3: Hvordan rentene blir i Norge, avhenger av veldig mange forhold. Mange av dem kontrolleres ikke av storting og regjering, så vår oppgave er å gi et bidrag. Da er det slik at det som er viktig for en familie, er totalen. Det er bra at renta har gått ned i to omganger. Det er bra at barnetrygden har gått opp. Det er bra at barnehageprisene har gått kraftig ned. Det er bra at vi har innført ordninger som norgespris. Det er bra at vi har brukt 16 mrd. kr de senere årene på å kutte skatt, ikke minst for dem med lave inntekter. Det aller viktigste da er at de siste årene har folk – etter at regningene er betalt, og etter at man har tatt hensyn til prisstigning – sittet igjen med mer og fått økt kjøpekraft. Det betyr ikke at alle har god råd, men det betyr at ting går i riktig retning.

Henrik Asheim (H) [10:49:34]: Dette er naturligvis viktig, for boligkjøp er den største investeringen de fleste av oss gjør gjennom livet. Derfor er også renten viktig for folk.

I tillegg vet vi at boligmarkedet er i ferd med å bli en ulikhetsmaskin, hvor unge som ikke har foreldre som kan hjelpe dem, heller ikke får kjøpt sin egen bolig. I går varslet SSB at de ikke tror renten kommer til å gå ned, men samtidig varslet de at de tror boligprisene kommer til å øke med 20 pst. de neste årene. Dette er til tross for at regjeringen også har satt et boligmål som de ikke er i nærheten av å nå. Så langt viser tall fra Boligprodusentenes Forening at antallet igangsettelser i januar var på det laveste siden 2010, og det er det året foreningen begynte å føre denne statistikken. Den viktigste årsaken til at boligbyggingen er lav, er de kraftige renteøkningene.

Denne regjeringens finanspolitikk har altså bidratt til renteøkningene, og det slår også Norges Bank fast. Vil finansministeren erkjenne at hans regjering har et ansvar for at boligbyggingen nå er lav, og at prisene er i ferd med å stige mye?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:50:39]: Det er riktig at Statistisk sentralbyrå og andre har anslått fortsatt vekst i boligprisene. Én årsak til det er at husholdningene får økte inntekter, at det som kalles realdisponibel inntekt – når man tar hensyn til også skatt og rente – øker. Det øker etterspørselen, og det bidrar ifølge ulike prognosemiljøer til at boligprisene vil fortsette å øke. Jeg vil være varsom med å spå akkurat hva som skjer med boligprisene, jeg bare viser til hva mange prognosemiljøer nå gjør. Det er et speilbilde på at husholdningene får økt kjøpekraft.

Igjen: Det viktigste vi kan gjøre for å trygge norsk økonomi, er å føre en ansvarlig budsjettpolitikk, og det kommer denne regjeringen til å gjøre. Det har bidratt til at folk har økt kjøpekraft nå sammenlignet med hva de hadde for et par år siden.

Henrik Asheim (H) [10:51:30]: Boligprisene stiger naturligvis mye fordi det ikke bygges nye boliger, og det bygges ikke nye boliger fordi byggekostnadene er høye, og fordi rentene er høye.

I svaret på et tidligere spørsmål kunne jeg heller ikke unngå å høre finansministeren si at han – og dette er ganske politisk – ikke vil utelukke å vurdere å komme med tiltak. Det handlet da om at folk nå har dårligere råd. I debatten som har pågått nå i dag, og for så vidt på NRK i går, sa finansministeren at hvis han først skulle bruke 16 mrd. kr, ville han bruke det på skattelette i stedet for på avgiftslettelser – men det er jo da hvis finansministeren har tenkt å bruke ytterligere 16 mrd. kr på skattelettelser. Spørsmålet mitt er om det finansministeren nå har varslet, er at han kommer til å komme med store lettelser på inntektsskatten til folk, eller om han bare setter det opp mot et tenkt alternativ, uten egentlig å love noe av det?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:52:22]: Vi kommer med tiltak, vi har gjennomført tiltak, og vi kommer til å gjøre veldig mye for å trygge norsk økonomi. Jeg har vist til alt det vi har gjort når det gjelder norgespris, barnehagepriser og mange andre områder, men også til at vi siden Støre-regjeringen overtok, har brukt omtrent 16 mrd. kr på å redusere skatt på arbeid, på inntekt. Det har den fordelen at det har en bedre sosial profil enn veldig mange andre skattekutt, og det bidrar til å fremme vekstevnen i norsk økonomi.

Jeg kan ikke nå annonsere nøyaktig hva vi kommer med i statsbudsjettet, men det jeg kan si, er at vi kommer til å fortsette den skatteomleggingen hvor vi tetter skattehull og bidrar til at de som har aller mest, betaler mer. Vi har også f.eks. varslet fortsatt reduksjon i subsidier til elbiler. De pengene bruker vi på sosiale og riktige skattereduksjoner, og da er f.eks. fortsatt kutt i skatt på arbeid en veldig god kandidat, uten at jeg vil annonsere nøyaktig hva som kommer i budsjettet.

Henrik Asheim (H) [10:53:22]: Det som er paradoksalt med Arbeiderpartiets skatteløfter i situasjonen vi er i nå, er at de ikke bare har lovet i sum ikke å øke skattene – de har også lovet i sum ikke å senke dem. Det er vel og bra med ansvarlig økonomisk politikk, det er bra at budsjettforlikene kommer i havn osv., men gjennom de budsjettforlikene har man altså økt utgiftene med til sammen 58 mrd. kr, og da tar jeg ikke med støtten til Ukraina. 58 mrd. kr kunne ha vært nok til å gi vanlige familier 30 000 kr i lavere skatt.

Finansministeren vil kanskje si at pengene også har gått til gratis ferger eller billigere barnehage, men for veldig mange hjelper ikke det på deres økonomi, fordi de enten ikke tar ferge eller ikke har barn i barnehage. Derfor har Høyres løsning hele veien vært å redusere inntektsskatten betydelig, særlig for dem med lavere inntekter.

Hvorfor vil ikke regjeringen gi skattelette til folk så det monner, i en situasjon hvor mange har det vanskelig?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:54:14]: Regjeringen gjør ting som monner. Summen av det vi gjør, enten det er norgespris, barnetrygd, elavgift eller redusert skatt på inntekt, monner. Det bidrar til at kjøpekraften til folk øker.

Det er også riktig å være varsom med hvor mye man lover når det gjelder f.eks. skattenivå, for vi vet at vi kommer til å trenge mye penger til både helse og omsorg fordi det blir flere eldre, og vi kommer til å bruke – og har allerede brukt – mye mer penger på forsvar. De tre tingene kommer til å kreve så mye penger i årene framover at det er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke går ut og lover store skatte- og avgiftslettelser. Det vi lover, er et mer rettferdig skattesystem med lettelser til dem som har minst, og så lover vi å bruke de store pengene på de store oppgavene, som nettopp er forsvar, helse og omsorg.

Mímir Kristjánsson (R) [10:59:38]: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for å høre at statsråden ikke er tilhenger av New Public Management, men for å bli litt konkret, er jo den største New Public Management-reformen vi egentlig har hatt i Norge, den sykehusreformen som ble gjennomført i finansministerens første tid som statsminister. Da ble sykehusene gjort om til egne foretak som skulle drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

Denne tenkningen var som sagt motivert av å spare penger, av å bli mer effektiv. Resultatet i dag er at hver fjerde ansatt på norske sykehus jobber med administrasjon. Resultatet er en eksplosjon i antall direktører. Vi har 641 ansatte i helsesektoren i Norge med direktørtittel. Snittlønnen deres er høyere enn lønnen til en statsråd. Dette er en enorm sløsing med folk i offentlig sektor, som istedenfor å være ute i førstelinjen og hjelpe folk, driver med administrasjon, internfakturering, måling osv.

Ser statsråden at denne modellen har vært feilslått?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:00:43]: Jeg er helt sikker på at det var riktig at staten overtok sykehusene, og så er jeg alltid åpen for å diskutere innretning, hvordan vi gjør det, og hvordan vi kan forbedre det. Det er helt idiotisk å si at vi ikke kan få til forbedringer, men jeg husker det systemet der vi hadde 20 sykehuseiere i Norge, 19 fylkeskommuner og staten. Var det noe som var byråkrati, var det noe som var unødvendig bruk av tid og penger, var det det systemet. Det vi gjorde i 2000 og 2001, var å si at vi må slutte med det – som også hadde store underskudd, dårlig drift og veldig uklar ansvarsfordeling. Så tok staten over, og det har gitt enormt gode resultater samlet sett.

Vi er blant de landene som altså har høyest overlevelse på kreft, på hjerteinfarkt, på mange andre alvorlige sykdommer. Det er 2,5 millioner pasienter hvert eneste år, og vi skårer høyt på alle internasjonale rankinger når det gjelder resultater i helsevesenet. Det betyr ikke at det ikke kan være en byråkrat for mye her og der, jeg er veldig for å se på det, men å skulle gå tilbake til det gamle systemet der fylkeskommunene – nå er det ikke 19 fylkeskommuner, men litt færre – skal eie disse sykehusene, er jeg 100 pst. imot.

Mímir Kristjánsson (R) [11:01:51]: Kritikken av helseforetaksmodellen handler ikke om at staten har tatt over styringen av sykehusene. Det handler om måten staten tok over styringen av sykehusene på, og gjorde dem til egne foretak styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper, noe som har innebåret at man har konstruert markedsmekanismer der hvor det egentlig ikke er noe marked i det hele tatt. En klok mann – i hvert fall tidvis klok, han var av og til også litt uklok – og en person statsråden er godt kjent med, Tormod Hermansen, som er en annen av arkitektene bak mange av disse New Public Management-reformene, sa i et intervju for noen år siden:

«Når man forsøker å lage markeder der det ikke er grunnlag for det, fungerer dette dårlig. Da blir det både ekstrakostnader og mer byråkrati. Innen helsesektoren ser vi at disse markedstilpasningene fungerer dårlig. Vi bør tenke forfra igjen og avvikle helseforetakene, (…).»

Er statsråden enig med Tormod Hermansen i det?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:02:48]: Nei. Hvis han har sagt det, er jeg ikke enig med ham.

Men igjen: Jeg tror vi skal være litt ydmyke, alle sammen, og si at disse tingene er ekstremt vanskelige. Man kan enten tenke seg at det er det man kaller ren rammestyring, hvor sykehusene bare får en pott med penger. Da vil hver pasient være en utgift de ønsker å unngå, så da ønsker de på en måte å minimere aktivitet for å maksimere penger. Alternativt kan du ha 100 pst. såkalt innsatsstyrt finansiering, dvs. at du får 100 pst. betalt per behandlet pasient. Da vil du kunne få altfor mye aktivitet og dårlig forvaltning av de pengene.

Vi har lett etter balansen. Nå husker jeg ikke helt tallet –var det 40, 60, 30? Det har gått litt opp og ned – fra vi startet på 40 og var oppe i 60, og så nede i 30. Den balansen er ikke en enkel sak. Men det vil jeg bare si: Det kom ikke med Stoltenberg-regjeringen i 2000. Det kom med Brundtlands regjering på 1990-tallet og Gudmund Hernes, der vi prøvde å sette en pris sånn at vi i hvert fall skulle premiere dem som behandlet mye. Så har vi sklidd litt opp og ned i hvor mye prissetting vi skal ha.

Mímir Kristjánsson (R) [11:03:54]: Jeg vil takke statsråden for svaret og den andre statsråden for utmerket innsats som sufflør på første rad.

Det er nettopp denne markedstenkningen som vi mener er dyr og dårlig – altså det at man er nødt til å sette en pris på velferdsoppgaver for å skape en markedslignende situasjon når alle pengene i systemet i realiteten er offentlige, og alle de store avgjørelsene i realiteten tas av folkevalgte organer. Dette er jo lovfestede plikter sykehusene har: å hjelpe folk, å behandle folk. Det er ikke sånn at de kan velge å avvise kundene i døra, eller at de kan velge å ikke ta den operasjonen dersom kunden ikke har god nok betalingsevne. Sånn er det selvfølgelig ikke i det norske helsevesenet. Der har man gjennom demokratiske valg rettigheter til å få behandling. Det er derfor jeg synes det er underlig at man bruker så mye tid og krefter på å konstruere nettopp disse markedslignende systemene som etter hvert har vist seg å bli veldig byråkratiserende. Spørsmålet mitt til statsråden blir nok i gang: Ser ikke statsråden at denne måten å styre offentlig sektor på, etter markedsprinsipper, ikke har noe for seg?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:05:00]: Offentlige virksomheter, statlige virksomheter, er ikke private bedrifter. De er statlige av en grunn. Helsevesenet er statlig fordi det nettopp ikke kan være kapitalisme og marked som bestemmer hvem som får disse godene. Vi bruker over 200 mrd. kr på dette, og det er helt riktig. Det er ikke finansiert i et marked.

Det betyr likevel ikke at vi ikke kan lære og få noe inspirasjon fra hvordan det skjer der ute i det private næringslivet. Jeg tror faktisk at hvis du gir noe premiering av effektiv behandling, er det fornuftig. Derfor har vi et element av innsatsstyrt finansiering. Hvis Rødt nå har tenkt å fjerne alt det, synes jeg det ganske oppsiktsvekkende.

At vi da har 30 pst. innsatsstyrt og 70 pst. rammestyrt, er en balanse vi har funnet ved å premiere der man får til god aktivitet, men samtidig ikke gjøre det slik at vi, hva skal man si, får for mye marked inn i sykehusene.

Det er i hvert fall ikke slik at norske sykehus drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, for de er jo finansiert av staten.

Marthe Hammer (SV) [11:10:18]: I går fekk eg moglegheit til å vere på eit skattesymposium i Brussel, og der fekk eg æra av å høyre tidlegare nobelprisvinnar i økonomi Joseph Stiglitz. Han var tydeleg: Verda står overfor ei klimakrise, ei økonomisk ulikskapskrise og ei demokratikrise. Dei rikaste fører ein vedvarande og effektiv krig mot skattlegging gjennom lobbyisme, klaging over tonen i debatten, aggressiv skatteplanlegging, misbruk av skatteparadis og ordningar som gjev lågare effektive skattesatsar. Det skjer i verda, og det ser vi verkeleg i Noreg også. Dollarmilliardærane har no 4 000 gonger så stor sjanse for å bli folkevalde som vanlege folk i verda. Stiglitz var tydeleg på at ulikskapskrisa må tas tak i av dei som styrer, av regjeringane, gjennom ein omfordelande skattepolitikk og ein plan for å få ned forskjellane.

Det eg lurar på, er: Kva har finansministeren tenkt å gjere for at ikkje Oxfam neste år igjen skal leggje fram ein rapport der dei ti rikaste personane i Noreg eig like mykje som halvparten av befolkninga i Noreg? Kva er eigentleg finansministeren og regjeringas plan for å få ned forskjellane i Noreg?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:11:26]: Jeg nevnte noen tiltak i mitt forrige innlegg, men la meg føye til en viktig dimensjon i arbeidet for mer rettferdig skatt, og det er det internasjonale samarbeidet. Et av problemene vi har når det gjelder nasjonal skattlegging, er at man kan flytte. Man kan unndra seg et skattenivå i Norge ved å forlate landet, og det kan lett bli en skattekonkurranse nedover mellom land.

Derfor må alle som ønsker rettferdig skatt, alle som ønsker et rimelig skattenivå for å finansiere velferden, også være tilhenger av internasjonalt samarbeid. Jeg personlig mener at EU er et godt redskap i det arbeidet, men det er ikke – hva skal vi si – entusiasme for det i Norge. Jeg mener i hvert fall at OECD og FN er viktige arenaer, og Norge er en pådriver for et samarbeid i OECD for å få til internasjonalt skattesamarbeid for å bidra til at det skal bli vanskeligere å unndra seg skatt og drive med skattedumping mellom land.

Marthe Hammer (SV) [11:12:26]: Regjeringa var svært handlekraftig for å finne løysingar sånn at eigarane av dei aller dyraste bustadane fekk mindre bustadskatt. Samtidig viser nye tal denne veka at bustadsløysa aukar kraftig, med ei dobling i Bergen og Oslo – totalt ei tredobling. I fjor fekk 7 357 husstandar ein mellombels stad å bu av kommunen. Vi har no over 1 000 norske barn som ikkje har ein stad dei kan kalle heim. Ein blir stressa, einsam og får dårlegare fysisk og psykisk helse av ikkje å ha ein stad å bu, seier Kirkens Bymisjon.

Når over 1 000 barn i Noreg manglar ein trygg stad å bu, kvifor meiner regjeringa at det viktigaste å prioritere no, er skattelettar i bustadskatten for dei med dei aller dyraste bustadane, og ikkje å omfordele meir pengar sånn at alle saman kan ha ein trygg stad å bu og pengar til å betale rekningane sine?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:13:25]: Vi mener det er veldig viktig å gjøre ting fra statens side, men ikke minst å gjøre kommunene i stand til å hjelpe bostedsløse. Jeg må korrigere bildet av hva vi nå har gjort med den nye verdsettingen av bolig. Der er det altså slik at det spesielt er de aller dyreste boligene som har vært systematisk undervurdert, som nå kommer til å bidra mer, og så bruker vi de ekstrainntektene på å redusere skatten for billigere boliger og også øke bunnfradraget i formuesskatten.

Det er riktig at det fikk litt utilsiktede, sterke økninger, og det er noe redusert for noen boliger, men det betyr ikke at det går ned, det betyr bare at det går litt mindre opp enn det opprinnelige forslaget. Samlet sett er dette noe som går sånn nær null. Det avgjørende er at vi får til et mer rettferdig system, der de med de aller dyreste boligene kommer til å bidra noe mer, mens veldig mange kommer til å betale noe mindre. Det er faktisk dobbelt så mange som får skattelettelse på boligen sin som det er folk som får skatteøkning.

Marthe Hammer (SV) [11:14:28]: I går kom Statistisk sentralbyrå med den relativt nedslåande analysen at vi nok ikkje kjem til å sjå rentenedsetjingar i år. Krigen i Midtausten vil kunne gje auka importprisar her heime. Sjølv om økonomien den seinaste tida har betra seg ein heil del, er det openbert at vi kan risikere ei ny dyrtid, og det etter ei dyrtid frå koronapandemien som har sett seg fast for mange her i landet.

Arbeidarpartiet gjekk til val på det dei kalla ei trygg økonomisk styring som ville få renta ned, men det har vi sett lite til. Den trygge økonomiske styringa innebar derimot eit skatteløfte som ikkje vil bidra til å omfordele dei store verdiane i Norge til velferda som rustar oss i usikre tider.

Erfaringane frå krisetiltak i koronakrisa viste at forskjellane auka under pandemien. Dei som sleit frå før, fekk det verre, ikkje betre med krisetiltak. Derfor er det ekstra viktig i møte med ei uroleg framtid å sikre omfordelande politikk. (Presidenten klubbar.) Kva vil finansministeren gjere for at ei ytterlegare ny dyrtid med auka prisar ikkje skal føre til at endå fleire slit, og har vi nok kunnskap til å stake ut ein ny politikk for å snu forskjellsutviklinga? (Presidenten klubbar igjen.)

Statsråd Jens Stoltenberg [11:15:49]: Det aller, aller viktigste vi gjør for å bidra til at vi trygger folks økonomi, og at de ikke rammes av en ny dyrtid, er å holde orden i økonomien. Det er å trygge at folk har en jobb å gå til, at de har en lønn, og at vi legger til rette for at lønningene vokser mer enn prisene. Det har vi lykkes med de siste årene, og det må vi også lykkes med i årene som kommer, men det er ingen enkel oppgave, for det avhenger av veldig mye som skjer der ute i verden, som slår inn i norsk økonomi. Jo mer utrygghet og usikkerhet det er ute, jo viktigere er det at vi fører en ansvarlig politikk her hjemme.

Denne regjeringen har også vist at vi har mange målrettede tiltak. Jeg har nevnt dem flere ganger i dag, men det er barnetrygd, det er reduserte barnehagepriser, det er billigere SFO, det er lavere elavgift, det er redusert inntektsskatt, spesielt på de lave inntektene, og det er selvfølgelig også norgespris. Vi vil selvfølgelig hele tiden vurdere hva som eventuelt er nødvendig av ytterligere tiltak, men vi må gjøre det innenfor en ansvarlig ramme, for i det øyeblikket vi bruker for mye penger, setter vi over styr det aller viktigste.

Ingrid Liland (MDG) [11:20:34]: Jeg takker for svaret. I kjent stil er finansministeren internasjonalt orientert, men da er det jo litt snodig at ikke finansministeren har oppdaget at omtrent alle land rundt oss svarer på denne krisen i Midtøsten med en enda raskere omstilling til fornybar energi. Her hjemme kommer regjeringen stadig til en forunderlig konklusjon om at svaret på denne krisen er å fortsette norsk olje- og gasspolitikk som før.

Nå skal finansministeren slippe å svare på Fremskrittspartiets klima- og oljepolitikk, men det er jo interessant at regjeringen i så stor grad deler Fremskrittspartiets vurdering av at det viktigste for norsk økonomi er at det pumpes olje og gass på norsk sokkel så lenge som overhodet mulig. Derfor lurer jeg på: Hvilket budskap har finansministeren til dem som er bekymret for at norsk økonomi skal være akkurat like fossilavhengig om ti år som den er i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:21:25]: Er det noe denne krigen Iran og situasjonen i Midtøsten har vist – med redusert tilførsel av olje og gass fra Midtøsten og dermed økte priser, som både slår ut i økte bensin- og dieselpriser, men også i det generelle prisnivået – så er det at det er viktig at et land som Norge fortsetter å levere olje og gass til verdensmarkedet, noe vi gjør. Det internasjonale energibyrået har oppfordret oss til å gjøre det vi kan, og Norge fortsetter å bidra med både olje og gass til det internasjonale markedet.

Men igjen: Ut fra det vi ser av alle framskrivingene i norsk økonomi, vil jo petroleumssektoren som andel av norsk økonomi etter hvert gå ned, simpelthen fordi produksjonen faller, og fordi andre deler av økonomien vokser. Og når vi ser på nasjonalformuen, har vi allerede gjennomført en massiv omplassering til finansformue. Men som statsministeren har sagt mange ganger, og Arbeiderpartiet har sagt mange ganger: Vi skal ikke avvikle, vi skal omstille denne næringen, og den omstillingen er vi i full gang med.