Kristian August Eilertsen (FrP) [11:32:57]: I de vedtakene som statsråden henviser til, har Direktoratet for medisinske produkter ved disse søknadene vist til at det ikke foreligger endringer i regelverk eller ny dokumentasjon som kan endre forsvarlighetsvurderingen. Men Stortinget har jo gitt veldig klare føringer for nettopp hvilken risiko som kan være forsvarlig for ALS-pasienter når man behandler disse søknadene om godkjenningsfritak. Det er i seg selv veldig uvanlig at Stortinget går så langt inn i hvordan sånne søknader skal saksbehandles. Det virker som helseforvaltningen fullstendig overser Stortingets føringer.

Derfor blir spørsmålet: Hvilke konkrete regelverk er det man viser til, og hvilke endringer eller avklaringer mener regjeringen at må på plass for at alvorlig syke ALS-pasienter skal kunne få innvilget godkjenningsfritak, i tråd med føringene fra Stortinget?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:53]: Da hele Stortinget etter godt samarbeid vedtok komitéinnstillingen, sikret jeg at DMP – Direktoratet for medisinske produkter – fikk skriftlig informasjon om dette vedtaket, hvor departementet selvfølgelig ba om at DMP skulle ta med seg Stortingets forventninger til arbeidet sitt. Men som jeg sa på det første spørsmålet, kan ikke DMP gå utenom det regelverket som ligger til grunn, og som Stortinget til syvende og sist har ansvaret for. Det er med dette i bakhodet DMP har vurdert dette på nytt i de sakene som har blitt vurdert på nytt, og kommet til den konklusjonen de har.

Så spør representanten hvilke endringer det er behov for. Det er jo nettopp derfor alle partiene på Stortinget har vært enige om at vi så raskt som mulig skal sette ned et ekspertutvalg som skal få kort frist til å vurdere dette regelverket og foreslå konkrete endringer. Jeg imøteser arbeidet fra dette utvalget.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:34:56]: DMP har igjen avslått søknader fra ALS-pasienter som på nytt har søkt om individuell legemiddelbehandling. En av begrunnelsene som også benyttes, er at fastleger ikke anses som kompetente nok til å kunne søke om godkjenningsfritak. Det er oppsiktsvekkende, og det mangler altså forankring i regelverket. Stortinget har nylig fattet et enstemmig vedtak om å bedre ALS-pasientenes tilgang til behandling, og likevel viderefører direktorat en praksis som i realiteten undergraver vedtaket fra Stortinget. Det etterlater et alvorlig inntrykk av byråkratisk maktarroganse. Det kan ikke være sånn at noen få saksbehandlere setter seg over både lovverk og Stortingets vilje med pasientenes liv som innsats.

Derfor blir spørsmålet mitt: Aksepterer statsråden dette, og hvis ikke, hva slags konkrete tiltak vil statsråden nå sette inn for å stoppe denne praksisen umiddelbart?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:56]: Jeg må bare minne representanten om at dette systemet ikke fungerer sånn at statsråden griper inn og endrer en praksis der underliggende virksomhet har vurdert disse sakene opp mot det regelverket de må forholde seg til, og mener å komme til en konklusjon vi ikke liker. Det er ikke sånn det fungerer i Norge, og det tror jeg vi skal være veldig glad for. Vi må følge spillereglene.

DMP har vurdert disse sakene på nytt sett i lys av Stortingets behandling. Stortinget presiserte uttrykkelig i innstillingen at dette bare kunne innvilges dersom det var faglig forsvarlig. Direktoratet har kommet til at det ikke er faglig forsvarlig, og da kan ikke jeg sette meg over den vurderingen. Så vet representanten at vi setter ned et ekspertutvalg. De vil nå komme med forslag til forbedringer, og jeg er glad for at ALS-organisasjonene har fått foreslå medlemmer i dette utvalget. Er det behov for regelverksendringer, så la oss gjøre det sammen.

Kjersti Toppe (Sp) [11:40:58]: Det har vore ein stor auke i praksisen med dobbeltroller etter at Nasjonal helse- og samhandlingsplan vart fremja og vedtatt. I dag er styreleiaren ved Sørlandet sykehus òg styreleiar ved Helse Møre og Romsdal. Styreleiaren ved Helse Stavanger er òg styreleiar ved Sykehuset Østfold. Nestleiaren ved Nordlandssykehuset er òg nestleiar ved Helse Fonna. Administrerande direktør ved Sykehuset i Vestfold er òg styremedlem ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, og viseadministrerande direktør ved Oslo universitetssykehus er styreleiar ved UNN. Styreleiaren i Vestre Viken helseføretak er òg styreleiar ved Nordlandssykehuset, administrerande direktør ved Vestre Viken er styreleiar ved Helgelandssykehuset, og styreleiaren ved Finnmarkssykehuset er klinikkdirektør ved Vestre Viken.

Denne lista er lengre. Det har vore ein stor auke, og vi er no bekymra og meiner at denne praksisen er uakseptabel, og eg vil spørja statsråden på nytt: Vil ikkje statsråden ordna opp i denne praksisen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:00]: Som jeg akkurat sa, har ikke vi noen planer om å endre på dette nå, før helsereformutvalget legger fram sin rapport. Da er vi åpne for å se på justeringer av både det ene og det andre. Samtidig tror jeg det er litt viktig at utvalget nå får jobbe, og at vi får sett alt dette i sammenheng.

Det kan høres litt dramatisk ut sånn som representanten framstiller denne listen, og jeg er litt fristet til å stille et spørsmål tilbake igjen: Hva er egentlig hovedproblemet vi skal løse her? Det at vi har kompetente ledere i Helse-Norge som også kan ha et engasjement i andre helseforetak og bruke sine erfaringer og sin kompetanse der, er det vel ikke bare nedsider med – det kan jo ha noen fordeler og noen oppsider også. Den nye styrelederen ved Finnmarkssykehuset ble nevnt, og jeg opplever at hun er blitt tatt veldig godt imot i Finnmark – hun kommer opprinnelig fra Alta. Samtidig jobber hun også i Vestre Viken, og det å ha erfaring på tvers av helsetjenestens sektorer er vel ikke bare et problem.

Kjersti Toppe (Sp) [11:43:03]: Problemet er at vi har ein helseføretaksmodell som har vorte kritisert for ulike forhold, og det at vi får ein maktkonsentrasjon blant styreleiarar og administrerande direktørar, vil – slik sjukehusutvalet sa – føra til at det òg kan koma meir mistillit og kritikk, for det vert samling av helsemakt på veldig få hender. I tillegg ser vi den regionale skeivdelinga. Tre av fire styreleiarar i nord kjem frå andre kantar av landet. Helse Nord seier at det er behovet for tung kompetanse som er årsaka til det, og da må eg stilla spørsmålet: Det kan jo ikkje vera sånn at det ikkje finst tung kompetanse i nord til å drive deira eigne sjukehus? Til dei regionale føretaka er det sett krav om regional tilhøyrsle, men ikkje til dei lokale helseføretaka, og eg meiner at statsråden bør gripa inn no og ikkje venta på utvalet, og òg sikra krav om lokal tilhøyrsle til styra i dei lokale helseføretaka.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:10]: Det siste representanten tar opp, er jo et nytt moment, og det synes jeg er veldig interessant. Det mener jeg absolutt er noe vi kan diskutere, og det kan hende at det er veldig gode grunner til å gjøre det.

Jeg har også gjort meg noen andre tanker om hvordan styremedlemmene i helseforetakene oppnevnes. Som representanten vet, er ikke det noe vi i departementet har befatning med; vi oppnevner styremedlemmene til de regionale helseforetakene, og så tar de det derfra. Det er også en praksis en kan diskutere. Representanten trenger altså ikke å være bekymret for hvorvidt jeg er endringsvillig – det tror jeg representanten vet – men nå er det ikke så lenge til vi får forslagene fra helsereformutvalget.

Jeg er veldig glad for at representanten er aktiv på alle fronter og ønsker mye endring, det er positivt, men litt av faren hvis vi nå gjør dette stykkevis og delt før vi kan ta stilling til noen helhetlige forslag, er at vi får en dårligere prosess. Jeg kan bare garantere representanten om at disse problemstillingene vi diskuterer i dag – og jeg er sikker på at det er en lang liste med andre gode og viktige spørsmål – skal vi få rikelig tid til å diskutere på en ordentlig og skikkelig måte sånn at vi kan gjøre endringer i Sykehus-Norge som står seg over lang tid framover. Det gleder jeg meg til å samarbeide om.

Amalie Gunnufsen (H) [11:49:02]: Det er forståelig at vareførselsdivisjonen må gjennom store strukturelle endringer, men det er også litt i strid med de overordnede politiske målene vi har for desentraliserte statlige arbeidsplasser. Vi ønsker oss desentraliserte statlige arbeidsplasser, ikke bare fordi de genererer en arbeidsplass, men også fordi det genererer gode fagmiljøer. Og det er vi helt avhengige av på Sørlandet. Særlig etter Sverige og Finlands inntreden i NATO har veien inn til Østersjøen gjennom Sørlandet blitt viktigere, men Sørlandet har også tradisjonelt vært mer utsatt for smugling. Vi ligger nær kontinentet.

Det argumenteres med økonomi, men det argumenteres også med at små lokasjoner er mer sårbare. Som jeg forstår det, er noe av denne divisjonens arbeid også kontroll av næringslivet, og da tror jeg også at nærhet er et viktig moment,

Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:09]: Det er viktig at vi har gode funksjoner, og at både tolletaten og andre offentlige virksomheter får gjort jobben sin på en effektiv måte. Vi må bare igjen minne hverandre om at det er et stort omstillingsbehov i alle deler av offentlig forvaltning og alle deler av offentlig sektor. Vi står overfor en digital utvikling med stadig mer bruk av ny teknologi og kunstig intelligens. Vi kan utføre oppgavene på nye måter, og det blir færre manuelle arbeidsoppgaver. Dette skjer også i en tid der hele norsk økonomi er i omstilling. Det er behov for langt mer arbeidskraft i årene framover, bl.a. innenfor helse- og omsorg. Vi vet at det private næringslivet mange steder fortsatt har mangel på arbeidskraft. De får ikke besatt stillinger. Det er en ubalanse i tilbud og etterspørsel, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er høy. Så det at noen arbeidsplasser forsvinner og andre kommer til, er et uttrykk for en sunn økonomi som er i omstilling. Da mener jeg vi skal være veldig forsiktig med å stoppe den utviklingen. Snarere tvert imot bør vi ønsker den utviklingen velkommen.

Amalie Gunnufsen (H) [11:51:13]: Jeg er enig i at det er godt med fleksibilitet i arbeidsmarkedet, men jeg er skeptisk til denne flyttingen, nettopp fordi den geografiske plasseringen har en verdi i seg selv. Norge har dessverre blitt et transittland for smugling av mange varer, også narkotika. De organiserte kriminelle skyr ingen midler. De vet når tollbåten er ute, og når den klapper til kai. Det er viktig å ha et tollfaglig miljø i en av byene i Norge som rett og slett er nærmest kontinentet, og der vi har masse lystbåttrafikk. Fordi vi har politiet, Kystverket og også Sjøforsvaret som hele tiden må jobbe for å sikre landegrensene våre, tror jeg at det har en verdi i seg selv å ha et større fagmiljø for nettopp å beskytte grensene våre mot smugling av forskjellige varer.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:16]: Jeg har stor forståelse for det standpunktet, og jeg skjønner godt at representanten tar det opp. Det er samtidig grunn til å minne om at det er tolletaten selv som har bedt om å få redusere antall lokasjoner i vareførselsdivisjonen, og vi må anta at tolletaten har gjort grundige, faglige vurderinger og tenkt over de problemstillingene som representanten helt riktig reiser. Når de kommer til denne entydige konklusjonen, at de ønsker å gjøre dette som en del av sin omstilling, mener jeg det ville vært litt rart hvis regjeringen ikke skulle ha lyttet til det.

Tolletaten vil fortsatt være til stede. Det vil fortsatt være et betydelig antall arbeidsplasser i Kristiansand. Grensedivisjonen vil, som sagt, fortsatt ha 50 stillinger på denne lokasjonen, men det vil bli noen endringer. De endringene påvirker ikke bare Kristiansand, de påvirker også noen andre lokasjoner. Noen får mindre, noen får mer. Representanten tok opp også andre hensyn, som f.eks. spredt bosetting. Kongsvinger er f.eks. et av de områdene der man nå bygger opp, så dette er både «by og land, hand i hand».

Tom Staahle (FrP) [11:56:44]: Jeg vil takke for svaret. Jeg tror nok det er en virkelighet som de som bruker tilbudet, ikke kjenner seg igjen i. Man kan gjerne investere i nye togsett, men en av de store utfordringene er jo det tunnelløpet som går under det bygget vi står i i dag. Det er en av de største utfordringene for togtrafikken i Oslo og Akershus og på Østlandet for øvrig.

Statsråden sier at punktlighet er viktig. Det er vi helt enige om, for det er det som sørger for at folk kommer seg til og fra, og folk er avhengig av å ta tog. Det er et faktum at punktligheten til togene i rushtiden i Oslo har gått ned de siste årene. Den lå på rundt 77 pst. i 2024, og den er på samme nivå i 2025. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere forsinkelser og innstillinger på jernbanen fra 2024 bekrefter at omfanget på forsinkelser og innstillinger på tog har økt på landsbasis de senere årene.

Statsråden kom med en liste i sitt forrige svar, men jeg står igjen med følgende spørsmål: Hvordan skal de som er avhengig av tog for å komme seg på jobb i Akershus, har tiltro til det regjeringen gjør, og til at de som er satt til å gjennomføre regjeringens togpolitikk, er kvalifisert til å gjøre den jobben de er satt til?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:58:01]: Vi har styrket drift, vedlikehold og fornying helt konkret med 3,2 mrd. kr i 2025-budsjettet og økt det med 1 mrd. kr til i 2026-budsjettet. Så innsatsen på dette området er altså økt med 4,2 mrd. kr over to år. Vi målretter innsatsen mot det som gir størst effekt. Det vil si at det vil være en særlig innsats på drift, vedlikehold og fornying rundt Oslo-området. Det vil bidra til økt punktlighet, og vi har allerede nå sett en bedring. Målt mot 2024-tall, gikk det litt bedre i 2025. Vi er fortsatt ikke der vi skal være, og vi fortsetter arbeidet med å få ned antallet forsinkelser og innstillinger. Det kommer nye lokaltogsett, og det vil gi bedre driftsstabilitet og bedre plass om bord i togene.

Så har vi tatt et ganske dristig grep gjennom å si at nå må vi bruke den plassen vi har på skinnegangen og de setene vi har, til beste for alle passasjerer, og dermed sagt at vi vil inkludere Flytoget i det ordinære tilbudet. Det har for øvrig Fremskrittspartiet vært imot. Vi mener at det må tas en rekke tøffe grep for å få dette til å bli bedre, og dette er ett av de grepene vi har gjort.

Tom Staahle (FrP) [11:59:03]: Vi er helt uenig i at det er godt at Vy skal ta over Flytoget. Det har statsråden helt rett i. Det er også et tankekors at det i dag står en god del togsett til reparasjon, og at de har stått der ganske lenge. Spørsmålet er når de kommer i drift.

Tog er ett element av trafikken inn og ut av Oslo, et annet element er biltrafikken. Når det ikke går tog, velger folk å kjøre bil. Vista Analyse har beregnet at forsinkelser på hovedveinettet i Oslo-området medfører årlige kostnader for de reisende på opp mot 5,1 mrd. kr. Det omfatter alle kjernestrekningene inn og ut av Oslo i alle himmelretninger. Forsinkelseskostnadene er størst på E18 vest og E6 nord. Det tar altså 40–50 pst. lengre tid å kjøre på veiene i Oslo-området i rushtrafikken. Vi vet også at andelen sysselsatte som kjører inn og ut av Oslo og Akershus, er formidabel. Når togene ikke går, og når det er forsinkelser på veinettet, er spørsmålet til statsråden:

Er du enig i at det må tas et ordentlig samferdselsløft for å sikre enda bedre framkommelighet inn og ut av Oslo, og at man da må legge ytterligere investeringer på bordet, sammenliknet med det regjeringen har lagt opp til?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:17]: Nå karikerer representanten litt hvordan verden ser ut, for stadig flere tar jo toget. Vi satte passasjerrekord for 2024 og har satt ny passasjerrekord for 2025. I tillegg til det har punktligheten gått noe i riktig retning. Det er jo noe å glede seg over. Det betyr ikke at jobben er gjort – det er mer å gjøre.

Representanten og jeg er nok kanskje litt uenige om noen av de andre virkelighetsbeskrivelsene også. Det bygges vei på E18 så det holder. Det er et kjempestort prosjekt som er pågående. Det bygges vei også mange andre steder i landet vårt.

Vi, fra regjeringens side, er opptatt av at nullvekstmålet skal være levende for byområdene våre. Vi ønsker å sørge for at veksten i persontransport skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Det er jo Fremskrittspartiet imot. De vil helst ha alle over på veien. Da blir det sannsynligvis mer kø og kaos, og det tror jeg ikke er til gunst for verken bilistene eller innbyggerne eller for utviklingen av gode og menneskevennlig byer.

Erling Sande (Sp) [12:04:40]: Eg kunne nok ønskt meg ein statsråd som var noko meir offensiv i svaret. Arbeidarpartiet går her i forsvar for eigentleg unødvendig byråkrati, i staden for å kjempe for sunn fornuft i desse kartleggingssakene. Dette er folk som skal utvide entreen sin, dei skal kanskje byggje ein liten terrasse framfor huset, og så får ein då krav om svært dyre kartleggingar som ikkje gjev meining. Vi er alle einige om at skal ein byggje nye hus inn i eit område eller tiltaket kan utgjere fare for naboeigedomane, er det hensiktsmessig å kartleggje, men dette er store kostnader folk blir pålagde for å gjere små tiltak på dei husa dei allereie bur i.

Spørsmålet er: Forstår ikkje statsråden at dette ikkje berre skapar frustrasjon, men også gjer at folk misser respekt for systemet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:05:35]: Jeg er egentlig litt overrasket over retorikken til representanten Sande her i dag. Det var en litt ny side.

Vi styrer nå på et regelverk som sist ble revidert under både min og Sandes forgjenger, daværende kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik. Det ble gjort noen kloke grep i 2022 og 2023 for å imøtekomme noen av de problemstillingene som er, basert på hva som var mulig ut fra at sikkerheten alltid må ivaretas. Det styrer vi på.

Jeg har signalisert nå at vi går gjennom arealpolitikken. Vi kommer til å komme til Stortinget på egnet måte i den forbindelse. I den sammenhengen ser vi på både forenklinger og hvordan arealpolitikken og det vi nå er innom, kan ha størst mulig legitimitet. Så vidt jeg husker, ligger det ikke igjen noen store grep etter daværende kommunal- og distriktsminister Erling Sande. Derfor var jeg litt overrasket over temperaturen her i utfordringen, men det er nå helt greit for meg.

Erling Sande (Sp) [12:06:40]: Dette var også noko eg jobba med den gongen eg hadde Skjæran sitt ansvar. Poenget er at viss ein ønskjer å gjere eit grep, kan ein gjere det same grepet som den raud-grøne regjeringa – eg meiner det var i 2013 eller rundt der, med litt atterhald. Ein berre sende eit brev til kommunane der ein sa at for mindre tiltak der dette ikkje utgjer fare for andre eller der det ikkje betyr noko stort knytt til naturfare, slepp ein å gjere desse kartleggingane. Det kan vere eit innspel inn.

Grunnen til at eg har eit visst engasjement i saka, er at eg ser at nokon av dei grepa Senterpartiet gjorde i Kommunaldepartementet då ein sat der, bl.a. å sende brev til statsforvaltarane, der ein sa at eksempelvis unødvendige motsegn – altså motsegn som kunne ha vore fremja tidlegare –som hovudsak ikkje skal fremjast. No ser eg at Arbeiderpartiet har teke ut igjen den setninga i oppdraget til statsforvaltarane.

Eg har lyst til berre å spørje: Kvifor tek ein vekk det som er heilt nødvendige signal å sende for at statsforvaltarane ikkje så detaljert går inn i enkeltsaker?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:07:53]: Jeg kan forsikre Sande om at når jeg har satt i gang et innsigelsesprosjekt, er det fordi jeg mener at det trengs. Vi trenger å ha ordninger rundt det som handler om innsigelser. Både Statens vegvesen, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, statsforvalterne og Sametinget har rettigheter til å levere innsigelse i plansaker når det er interesser som tilsier det.

Jeg er opptatt av at disse prosessene skal være så strømlinjeformet som mulig, skal ha så stor forutsigbarhet som mulig for kommunene som er arealmyndighet, og at tidsbruken ikke er større enn strengt nødvendig. Dette er en jobb jeg har satt i gang fordi jeg synes den er viktig, og jeg har forventninger om at det også skal svare på noe av det Sande i sin siste utfordring her ga uttrykk for.

Finn Krokeide (FrP) [12:11:19]: Jeg registrerte ikke noe svar på det direkte spørsmålet, men jeg oppfatter det slik at man i hovedsak har bygget på vurderingene og konklusjonene i utredningen til Statsforvalteren i Innlandet. Som nevnt har tidligere skriftlige spørsmål til statsråden om denne tematikken også i stor grad blitt besvart med henvisning til statsrådens utredning. Hvis Statsforvalteren i Innlandet har gitt feil informasjon i sin utredning, har regjeringen feilinformert Stortinget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:11:50]: Jeg har ingen grunn til å tro at er det gitt feil informasjon, og ønsker kanskje at representanten Krokeide kunne være konkret når det gjelder hva det i så fall måtte handle om. Jeg oppfatter at det her foreligger en reell uenighet om vektlegging av ulike ting i denne saken. Det er greit, men det påvirker ikke meg til å tro at det er gjort noen feil, og jeg klarer ikke å se at vi har gitt noen som helst feil opplysninger til Stortinget. Det har vi en veldig sterk ambisjon om å aldri gjøre, og jeg ser ikke at det er gjort heller.

Som jeg sa i mitt første innlegg, er disse spørsmålene svart ut relativt mange ganger. Vi har nesten hatt bibelske dimensjoner. Jeg tenker på Paulus’ brev som utgjorde 13 i tallet – her har vi passert det for lenge siden. Nyere bibelforskning viser vel at Paulus bare var avsender av sju av brevene, her har representanten klart å levere langt mer. Jeg har forsøkt å svare etter beste evne.

Finn Krokeide (FrP) [12:12:58]: Jeg synes det at statsråden omtaler dette som en reell uenighet i sak, viser at man, til tross for 16 skriftlige spørsmål, ikke har evnet å forstå den reelle problemstillingen bak spørsmålene. Statsråden besvarte også i går et spørsmål om måten regjeringen presenterer tallene fra Sentios innbyggerundersøkelse på i proposisjonen, spørsmål nr. 2360. Statsrådens besvarelse på det spørsmålet gir enda større grunn til å anta at statsråden ikke fullt ut har forstått innholdet i rapporten fra innbyggerundersøkelsen.

Da er mitt spørsmål: Har statsråden og departementet gjort en selvstendig vurdering av innholdet i Sentios rapport fra innbyggerundersøkelsen, eller har man bare lagt til grunn Statsforvalteren i Innlandets forståelse av den?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:13:41]: Jeg finner det rett å sitere det Sentio selv skriver:

«Utvalget består av totalt 4061 personer i alderen 16 år og eldre, som er bosatt i Gran kommune. Hovedutvalg: Det ble sendt ut invitasjon til undersøkelsen på SMS til alle innbyggere i Gran kommune med tilgjengelig mobilnummer. Vi sendte ut invitasjon til 6087 innbyggere. Av disse svarte 3518. Dette gir en svarprosent på 52 prosent.»

Og videre:

«Ekstrautvalg: For at de som ikke har tilgjengelig mobilnummer skulle få muligheten til å delta i undersøkelsen, åpnet Gran kommune for at de kunne kontakte kommunen og legge igjen sitt mobilnummer. I alt var det 723 mobilnummer som ble innhentet. Etter at vi fjernet dubletter og nummer som var med i hovedutvalget, ble det sendt ut invitasjon til 635 mobilnummer. Av disse svarte 543. Dette gir en svarprosent på 85 prosent.»

Og til slutt:

«Hovedutvalget og ekstrautvalget inngår begge i det samlede resultatet, men vi har i tillegg sett på forskjeller i resultatene i de to utvalgene.»

Dette er det vi har lagt til grunn fra departementet i kommunikasjonen jeg har hatt, og jeg klarer ikke å se at det skulle være mulig å tolke dette feil.

Tor André Johnsen (FrP) [12:17:18]: Den geografiske plasseringen vil forbli den samme, så det er jo grunn til å tro at interkommunalt samarbeid vil fortsette å skje på tvers av fylkesgrenser i Hadelandsregionen også framover, uavhengig av om Gran kommune overføres til Akershus eller ikke. Men ut fra hvordan statsråden har konkludert, må det vel være slik at statsråden mener at Gran kommunes interkommunale samarbeid med kommuner som ligger i Innlandet, blir vanskeligere om Gran bytter fylkestilhørighet til Akershus?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:17:53]: Jeg viser til mitt tidligere innlegg. Jeg mener at det er forskjell på null av 35 og 19 av 35. Men jeg vil igjen understreke at det er etter en samlet vurdering at vi har lagt fram proposisjonen sånn som vi har gjort, og nå er det opp til Stortinget å ta en beslutning.

Tor André Johnsen (FrP) [12:18:15]: Statsråden har vist at regjeringens beslutning om å overføre Gran til Akershus bygger på flere faktorer, bl.a. en utredning til Gran kommune. I kommunens utredning heter det, og det konkluderes faktisk også slik, at det blir et politisk valg i forhold til hva man vektlegger, og uansett vil det være mulig å få til gode tjenestetilbud, uavhengig av hvilken fylkeskommune vi knytter oss til.

Da skal statsråden få et enkelt spørsmål: Er statsråden enig med kommunens utredning i at dette er et politisk valg, og at Gran kommune uavhengig av fylkestilhørighet vil kunne gi et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:18:57]: Både i norske kommuner og i storting og regjering er det politikk vi jobber med, og de fleste spørsmål er i så måte politiske spørsmål. Vi har lagt vekt på lokaldemokratiet sitt ønske, vedtak i kommunestyret i Gran, og vi har lagt vekt på de andre utredningene, herunder også innbyggerundersøkelsen. Så er det etter en samlet vurdering at vi foreslår for Stortinget at Gran bytter fylke. Nå ligger saken i Stortinget, og så får det bli opp til Stortinget å konkludere. Sånn er lovverket vårt innrettet, og jeg har også tillit til at Stortinget fatter en beslutning, for jeg tror det betyr ganske mye for Gran kommune, og for så vidt også for Hadelandskommunene, at dette spørsmålet blir avklart.

Alf Erik Andersen (FrP) [12:22:57]: En kan vel diskutere om lovlighetskontrollen er kommet på eget initiativ, eller om det det kom på bakgrunn av den såkalte Farsund-saken.

I midten av mars hadde statsråden besøk av 18 ordførere fra Agder, fylkesordføreren og representanter fra KS i departementet. Jeg er sikker på at disse var tydelig på budskapet om hva de mener om denne formen for saksbehandling. Ordførerne er tydelig på at lokalt selvstyre skal stå sterkt. Statsråden bekrefter i svaret til mitt skriftlige spørsmål at regjeringen er opptatt av lokaldemokrati og lokalt handlingsrom. Dette er egentlig et godt eksempel på det stikk motsatte. Statsråden kan nå faktisk vise handling og lederskap.

Vil statsråden sende melding til sitt embete i Agder med et tydelig budskap om å stanse dette arbeidet umiddelbart og begynne å prioritere å få ned saksbehandlingstid på saker som bl.a. omfatter sårbare mennesker i sårbare situasjoner?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:23:56]: Både jeg og regjeringen er opptatt av å hegne om det lokale selvstyret. Det må det ikke være noen tvil om.

Vurderinger av om dispensasjoner fra planer skal gis, baseres på rettslige vurderinger. Det er en rettstilstand, en rammebetingelse, som det var bred enighet om da siste endringer ble gjort i lovverket som styrer dette. Det betyr at det først er da de rettslige vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, at kommunen kan velge om de vil gi dispensasjon. Det er altså ikke tale om at Statsforvalteren overprøver kommunens frie skjønn når man diskuterer og har ulike meninger om hvorvidt det rettslige grunnlaget for å gi dispensasjon, er på plass. Statsforvalteren vurderer om regelverket er fulgt i behandlingen av saker og om vedtakene er lovlige.

Jeg vil legge til at jeg hadde et godt møte med ordførerne som besøkte departementet, og jeg oppfattet at også de synes det var et bra møte. Jeg har tillit til at sakskomplekset som vi nå diskuterer, landes klokt.

Alf Erik Andersen (FrP) [12:25:05]: Jeg vil minne statsråden om at statsforvalteren ikke hadde innsigelser i høringene til sakene som ble tatt opp. Jeg oppfatter nå at statsråden ikke bare overfor ordførerne som var på besøk, men også her på Stortinget egentlig ikke har lyst til å vise hvem som er sjef, og vise lederskap, men heller lar statsforvalteren i Agder drive sin egen butikk uten en leder i departementet. Det er urovekkende.

Dette er helt vanlige mennesker som i god tro har søkt kommunen om bl.a. å rive ned slitte bygninger og bygge nye. Tillatelser er gitt, arbeid er i gang, hundretusener av kroner er brukt – kanskje millioner i noen av byggesakene. Disse menneskene har sannsynligvis tatt opp lån og pantsatt hus og hjem for å få realisert en ny hytte framfor den gamle nedslitte.

Hva vil statsråden si til disse menneskene som nå står i dyp fortvilelse, med gjeld, innkjøpte materialer og en ryddet og byggeklar tomt? Finnes det noen som helst sympati hos statsråden, og vil de det gjelder, bli kompensert?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:26:07]: Det skal være høy terskel for å gjennomføre kontroll på eget initiativ. Et viktig utgangspunkt er at det er usikkerhet ved om vedtaket er gyldig. I vurderinger av om et ugyldig vedtak bør oppheves, skal Statsforvalteren ta hensyn til forhold som skyld, innrettelse og tiden som har gått. Jeg velger å ha tillit til at det er føringer som blir brukt i det videre arbeidet.

Jeg kjenner på at jeg både trives med og tar på alvor ansvaret det er å lede Kommunal- og distriktsdepartementet. Jeg har ingen personlige behov for verken å framstå sjefete eller på annen måte opptre i det offentlige rom. Vi har handlekraftigheten og besluttsomheten som trengs, og jeg tror ikke det vil kle noen som helst statsråd om man skulle tatt oppfordringen med å være ute og vise hvem som er sjef. Vi tar beslutningene som er rette å ta, og som er nødvendige å ta. Som sagt er det veldig klare føringer for hvordan man skal behandle dem som har innrettet seg, og tiden som har gått, når det skal tas endelige beslutninger.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:30:00]: Jeg takker statsråden for svaret. Det har seg sånn at i kommunen jeg bor i, Grimstad, opererer Statsforvalteren i Agder i disse dager med minst ni måneders saksbehandlingstid på klagesaker. Det kom nylig en avgjort klagesak hvor statsforvalteren hadde brukt et og et halvt år på å behandle saken. Man ser nå en statsforvalter som på eget initiativ går inn i saker som har vært igjennom statsforvalterembetet uten at det har blitt reist innsigelser. Om statsråden ikke ser at man bør innføre karenstid, bør man da legge på et ekstra statsforvalterusikkerhetsgebyr på saker? Er det slik å forstå? For dette medfører store kostnader. Det virker som om både statsråden og statsforvalteren tar svært lett på ulempene det medfører at lovlige, godkjente saker plutselig kan stoppes – prosjekter stoppes, utbetalinger stoppes. Igjen: Ser ikke statsråden utfordringene og problemene her?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:31:03]: Jeg har fra denne talerstolen gitt uttrykk for at jeg selvsagt ser utfordringer med både saksbehandlingstid og andre forhold, men jeg tror det er viktig å repetere tallene her: For det første har statsforvalteren anledning til å gjøre det statsforvalteren har gjort. Etter en gjennomgang av 178 saker der statsforvalteren har konkludert med at det er mangler ved 80 pst. av dem, er det altså lovlighetskontroll av sju som er resultatet der vi står i dag. Jeg har også redegjort for de reglene og føringene som foreligger for når man skal ta den endelige vurderingen om hvordan det skal konkluderes. Innrettelse, skyld og tiden som har gått, er vesentlige momenter, og jeg har tillit til at det landes på en klok måte.

Når det gjelder saksbehandlingstid, har vi fått en klar melding fra Statsforvalteren i Agder om at for å kunne få tatt ned disse restansene og få en saksbehandlingstid som man ønsker, trenger man 4 mill. kr, og mitt departement og Klima- og miljødepartementet har sagt at vi skal spleise på det.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:32:13]: Jeg takker igjen for svaret, og så skal jeg referere til statsråden selv, i svar på et skriftlig spørsmål til meg. Der ble han utfordret på saksbehandlingstid og skrev som følger:

«... klagesaker skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ...»

Videre skriver han:

«Formålet med fristen er å sikre fremdrift og forutsigbarhet for aktørene som er involvert i klagesaken. Det får ikke konsekvenser for statsforvalteren dersom fristen ikke overholdes.»

Men det får konsekvenser for alle andre. Det får konsekvenser for næringslivet, for de aktørene som man bygger og utfører prosjekter for, og, igjen, det er derfor det er så uforståelig at Statsforvalteren i Agder – som er blant embetene med de lengste saksbehandlingstidene, og som ikke blir bedre – er den som velger å bruke så mye tid og ressurser. Kan statsråden avklare hvor mye av disse ekstra 4 mill. kr som går til denne ekstrarunden? Og når kan man forvente at man er nede på 12 ukers saksbehandlingstid?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:33:21]: Den bevilgningen på 4 mill. kr som jeg redegjorde for, går til Statsforvalteren i Agder for å ta ned tidsbruken på saksbehandling i sin helhet.

Jeg er opptatt av å ta de grepene som kan være fornuftige, for at alle de som ønsker å utvikle landet vårt videre, kan møte saksbehandlingstider, forutsigbarhet i saksbehandling, osv. Derfor jobber vi nå med å korte ned tiden på plan- og byggesaksbehandling. Derfor har vi startet et innsigelsesprosjekt, der vi skal få en best mulig struktur på innsigelser, og der vi ser på at terskelen for hva som er nasjonale og viktige regionale interesser, ligger på samme nivå i de ulike statsforvalterembetene. Det er et systematisk arbeid som vi er i gang med, og som jeg har forventning om at vi skal få gode resultater ut av.

Stian Storbukås (FrP) [12:36:53]: Det refereres en del tall, men jeg er faktisk opptatt av det prinsipielle i denne saken. Jeg har tolv år bak meg som medlem av arealutvalget i Kristiansand, de siste fire årene som leder. En observasjon fra de årene er at en FrP-velger veldig ofte er en sosialdemokrat som har støtt på plan- og bygningstjenesten – eller eventuelt Statsforvalteren – for her bruker man tid. Man må fylle ut skjemaer, årene går – med venting for å få gjort noe på sin egen tomt – og i aller høyeste grad blir det venting og papirer hvis det skal gjøres noe i strandsonen. Det prinsipielle spørsmålet blir da: Kan folk, når de får et godkjentskjema fra kommunen eller offentlige etater, stole på at det faktisk er gyldig?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:37:48]: Det må være et mål for alt vi gjør i forvaltningen i Norge at man kan stole på forvaltningen. Så har vi noen institutt som inngår i plan- og bygningsloven. Vi har byggeregler, vi har statlige planretningslinjer, og alt dette må også forvaltes. Jeg er opptatt av forutsigbarhet, og jeg er glad for at Statsforvalteren i Agder nå tar initiativ til veiledning for god kommunikasjon med kommunene i Agder, slik at man kan ha en felles forståelse av det som kanskje er stridens kjerne her, nemlig hva som ligger i den dispensasjonsadgangen som ligger i plan- og bygningsloven, og kanskje spesielt når vi snakker om dispensasjonsadgang i strandsonen. Den dispensasjonsadgangen ble strammet inn våren 2021, altså under den regjeringen som Fremskrittspartiet var en del av i sju år, og var støtteparti for det siste året. De reglene må følges.

Stian Storbukås (FrP) [12:38:53]: Den situasjonen som har vært i Agder – og det er ikke uten grunn at statsråden blir spurt av tre representanter om det – har prinsipielle sider. De var selv ute og sa at de ikke var «aktpågivende nok» i første runde» Oversatt til normal norsk: De gjorde ikke jobben sin ordentlig. Hvordan det da skal ha tilbakevirkende kraft så langt tilbake som to og et halvt år, er jo fullstendig uforståelig for folk flest, og det minner ikke mye om en rettsstat. Statsforvalteren satte i gang regelrette raid for å ta folk som har fått godkjente søknader, i ettertid. Da må jeg bare stille spørsmålet: Hvordan kan statsråden være så inderlig fornøyd med et system hvor noen får et godkjentskjema og så skal få det reversert to og et halvt år senere?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:39:51]: Slik jeg oppfatter det, er det vedtakene fra 2025 man har gått igjennom, og de er vel ikke to og et halvt år gamle. Men jeg forstår veldig godt den uroen som er skapt. Det formidlet jeg både til ordførerne som jeg møtte, jeg har formidlet det her i salen, og jeg har også formidlet det gjennom intervjuer i medier. Jeg forstår godt at det er skapt en uro. Prinsippet om lovlighetskontroll har det i seg at man kan ikke ha lovlighetskontroll av vedtak før de er fattet, så det er en kontroll som kommer i ettertid. Det jeg har sagt, er at Statsforvalteren har anledning til å gjøre det som Statsforvalteren har gjort, og det er akkurat det jeg har sagt, uansett hvordan representanten måtte velge å karikere den uttalelsen både ute i media og i diskusjonen her i Stortinget.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:44:03]: Takk for svar. Det er veldig positivt at statsråden peker på at det må komme mer her.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2025 ba Stortinget regjeringen utrede hjemler for at kommuner kan forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen, og at det skal skje i løpet av 2026. Hvor langt har dette arbeidet kommet, og når kan vi forvente at en sånn utredning og eventuelle lovforslag kommer?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:44:35]: Jeg kan ikke i dag foregripe hva regjeringen vil foreslå. Jeg har heller ikke lyst til å gi en tidsplan før jeg er veldig trygg på den.

Med tanke på at de utfordringene vi ser med korttidsutleie, er veldig ulike i ulike deler av landet, er det å gi virkemidler på lokalt nivå noe vi vurderer. Jeg er åpen for å vurdere flere virkemidler til kommunene for å håndtere korttidsutleie, men det er også mange hensyn som må avveies i vurderingen av hvilke virkemidler kommunene skal ha. De løsningene som trengs, må ta hensyn til både leietakere, utleiere, lokalbefolkningen og kommunen.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:45:18]: Takk for svar og nok en gang takk for at statsråden sier at vi ikke er kommet i havn med det som skal gjøres.

Som vi har vært inne på, er Tromsø i en særstilling, med en økning i antall boliger som brukes i korttidsutleie, på 1 000 pst. fra 2016 til 2023. Det må sies å være et voldsomt tall, i tillegg til at det antageligvis også har økt siden 2023. Selv om vi får håpe at veilederen kan hjelpe litt på vei, er det ikke tvil om at sånn det er i dag, vil oppfølging av korttidsutleie være svært ressurskrevende for kommunene og særlig dem som har et stort omfang.

Vil statsråden vurdere å sette inn ekstra ressurser for å hjelpe kommuner med spesielt store utfordringer eller bidra til å få på plass f.eks. en type pilotprosjekt, nettopp for å se om veilederen – dvs. dagens lovverk – fungerer godt nok?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:46:14]: Det er det for tidlig å svare på. Jeg har gått ganske langt, selv om vi ikke har konkludert, i at jeg tenker at når vi snakker om nye verktøy, hvis vi får til verktøy som kan fungere, vil det være mest aktuelt at det er verktøy man lokalt kan velge å ta i bruk.

De aller, aller fleste kommunene i Norge melder tilbake i en undersøkelse Husbanken har gjort, at de ikke har spesielle problemer knyttet til korttidsutleie. Tvert imot, som jeg sa i mitt første innlegg, kan korttidsutleie i passe omfang ha positive effekter både for reiseliv, for den som leier ut, og for dem som trenger en plass å overnatte for en kortere periode.

Jeg tror nok jeg må trøste representanten Stenvaag med at jeg får komme tilbake når jeg har mer å fortelle. Det gjør jeg gjerne, og departementet er allerede i gang med arbeidet.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [12:51:14]: Her bør man kanskje være bedre føre var enn etter snar. Det er mitt gode råd til statsråden.

I rapporten fra det utnevnte utvalget vises det til at menneskerettsloven § 3 slår fast at forpliktelsene i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter går foran øvrig lovgivning ved konflikt. Problemet er at de pliktene som følger av FN-konvensjonen artikkel 27, gis en litt liten rolle i rovviltforvaltningen. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefaling om å ta inn en formulering i naturmangfoldloven om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:52:14]: Akkurat hvordan man skal følge opp denne typen spørsmål, og om det er behov for å gjøre lovendringer, er noe jeg må komme tilbake til, men jeg har lyst å si at jeg er veldig glad for at vi har fått denne rapporten og denne grundige gjennomgangen. For meg er det ikke sånn at vi enten skal ivareta forpliktelsene våre etter Bernkonvensjonen eller ivareta forpliktelsene våre overfor urfolk etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Vi skal klare begge deler på én gang.

At det kan være behov for justeringer, og om det skal være i lov, eller om det skal være i forvaltningen i seg selv, er litt for tidlig å si. Det er fortsatt ikke veldig lenge siden vi mottok denne anbefalingen, så det er noen av de tingene vi må se grundigere på, men her har vi gode oppfølgingsprosesser allerede. Jeg er veldig glad for det arbeidet vi har for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag om den faktiske situasjonen der ute, og vi kommer til å jobbe tett med reindriftsnæringen for å følge opp det framover.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [12:53:14]: Det gleder meg å høre at statsråden vil ha en tett oppfølging med reindriften og dem som jobber med det aktivt hver eneste dag. Men vil statsråden fremme et lovforslag om at det gjennomføres analyser av konsekvensene for urfolksrettigheter av å overholde Bernkonvensjonen? Dette er også noe utvalget anbefaler.

Vil statsråden ta initiativ til en utredning i de særlig rovviltutsatte områdene, som man ser i Lierne, for å finne og sette i verk tiltak for å redusere tap av rein til bjørn?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:53:58]: Det siste spørsmålet er i og for seg enkelt å svare ja på at vi skal følge opp. Vi har, som jeg nevnte i mitt svar, satt av 10 mill. kr årlig til arbeidet med å sikre og få et bedre kunnskapsgrunnlag, gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder, og målet med det er at vi skal finne og sette i verk tiltak som kan redusere rovvilttap, i samarbeid med reindriftsnæringen.

Hvilke eventuelle lovendringer det kan bli aktuelt å gjøre som en oppfølging av dette arbeidet, og om det er behov for lovendringer, får vi i så fall komme tilbake til. Mitt mål er egentlig at vi skal finne raske og effektive måter å følge opp anbefalinger vi har fått, også det vi vet er viktig for næringen der ute. Lovendringer tar ofte ganske lang tid, og det kan være at det er andre, mer effektive grep, men det skal vi selvfølgelig komme tilbake med til Stortinget.

Mari Holm Lønseth (H) [12:57:56]: Da forstår jeg svaret sånn at det skal publiseres bemanningstall på distriktsnivå også framover. Samtidig kommer statsråden videre i svaret fram til at det skal være en del endringer i hvordan tallene skal rapporteres. Jeg forstår også statsråden sånn at hun sier at framfor bemanningstall skal man i større grad rapportere nøkkeltall med tanke på resultater. Det første spørsmålet er selvfølgelig om det er korrekt forstått, og om statsråden eventuelt kunne utdype det.

Jeg har forståelse for at man i større grad skal offentliggjøre resultater. Jeg mener at det faktisk også er viktig at vi har styring på bemanningen i politiet. Vi ser nå at det er en ganske alvorlig situasjon. For eksempel var det vel i forrige uke en sak i NRK om at politiet i Bergen vurderer at de ikke lenger kan drive vanlig patruljering. Så det er klart at offentliggjøring av utviklingen når det gjelder antall politifolk på gaten over tid, også er viktig.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:58:59]: Det er riktig oppfattet at det fortsatt vil bli publisert. Det vil bli publisert for både hvert distrikt, særorgan og andre enheter i politiet. Hyppigheten vil bli trukket ned fra månedlig til tertialvis, men i tillegg til at en fortsetter å rapportere på bemanningsstatistikk, vil en som sagt kunne lese ut av statistikken framover – det er altså det vi nå vil få på plass – om det er faste eller midlertidige stillinger, og en kan se utviklingen over tid direkte fra statistikken. Vi mener at dette gir bedre, riktigere og mer tilgjengelig informasjon om bemanningen i politiet. Dette med resultater er da noe i tillegg til å rapportere på bemanning.

Mari Holm Lønseth (H) [13:00:04]: Bakgrunnen for at jeg stilte dette spørsmålet, er at hvis man går inn på politiets nettsider og henter ut bemanningstallene, kan man få ut et excel-skjema hvor det står at man ikke lenger skal rapportere per enhet. Er det sånn å forstå at det at man ikke lenger skal rapportere per enhet, alltid har ligget i den forutsetningen, som justisministeren nå sier, eller har justisministeren vært inne i saken etter at jeg stilte spørsmålet, f.eks., for å sikre at man også skal rapportere på distriktsnivå framover?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:00:36]: Det har hele tiden vært sånn, og så vidt jeg har skjønt, ligger det også i anbefalingen fra områdegjennomgangen at det skal være både på distrikter, på særorgan og på enheter. Dette er ikke et forsøk på å skjule noen tall – snarere tvert imot. Det at representanten også vil kunne se utviklingen over tid ved å gå inn i statistikken, vil jo gjøre representantens arbeid lettere – når jeg ser på en del av de skriftlige spørsmålene som er stilt – f.eks. at en skiller mellom faste og midlertidige stillinger. En vil få bedre informasjon ut av denne statistikken. Samtidig vil dette som sagt være en klokere måte å rapportere på – og også mer ressurseffektivt for politiets del. Så jeg tror dette er en vinn-vinn-situasjon for oss alle.

Mahmoud Farahmand (H) [13:05:19]: Jeg takker for svaret. Statsråden er inne på noe viktig: I denne salen snakker vi ofte om penger og bevilgninger, men hjemler er like viktig. Statsråden sier noe overordnet om det, men her er vi også i et skjæringspunkt mellom sikkerhetstjenesten og Etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten skal håndtere trusler utenfra, mens PST skal håndtere truslene fra innsiden av landets grenser. Her ender vi opp i en litt mer sammensatt diskusjon, som man kanskje ikke kan svare helt tilstrekkelig på. Jeg vet at E-tjenesten ikke ligger til statsrådens ansvarsområde, men når det gjelder hjemlene i skjæringspunktet mellom disse to tjenestene, hva har man gjort for å effektivisere samarbeidet og sørge for at vi får mest mulig ut av ressursene og kan gjøre Norge så trygt som mulig?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:06:05]: Det er et godt og viktig spørsmål. Det er avgjørende at vi kraftsamler og virkelig utnytter kapasiteten til EOS-tjenestene våre, både E-tjenesten, PST og NSM, som ligger under både forsvarsministerens og justisministerens ansvarsområde. Dette handler veldig mye om å ha en situasjonsforståelse og å ha det totale bildet. Vi har en samarbeidsinstruks mellom PST og E-tjenesten, som representanten sikkert er godt kjent med. Dette er også regulert i etterretningstjenesteloven. Det samarbeidet blir stadig bedre. Stortingets eget kontrollorgan, Riksrevisjonen, et revisjonsorgan, hadde en egen gjennomgang av dette. Jeg var i kontrollhøring om det for ikke lenge siden. Det ble trukket fram hvordan dette samarbeidet har blitt enda bedre. EOS-utvalget undersøkte det i forbindelse med 25. juni-terrorangrepet. Også da kunne EOS-utvalget se at dette blir stadig bedre.

Mahmoud Farahmand (H) [13:07:09]: Det blir stadig bedre, men spørsmålet er om det er godt nok til å løse de utfordringene vi står oppi nå, for den situasjonen vi står i nå, er svært krevende. Jeg tror heller ikke at kompleksiteten kommer til å bli mindre med tiden.

Over til noe annet: Statsråden nevnte våre naboland. Norge har fulgt Sverige tett i disse spørsmålene over lang tid, og vi har hatt åpne debatter om dette i denne sal flere ganger – uten at jeg skal trekke inn svenske tilstander altfor mye, for det er et annet parti som driver med sånt.

Jeg vet at dette spørsmålet er vanskelig, men kan statsråden konkret redegjøre for hvilke operative tiltak regjeringen har iverksatt – ikke planlagt eller utredet, men faktisk iverksatt – for å hindre at iranske myndigheter bruker kriminelle nettverk på norsk jord, altså i den sammenhengen vi har sett nå, basert på erfaringene fra Sverige?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:07:54]: Det aller viktigste der er den virkelig store satsingen vi har mot kriminelle nettverk– 600 mill. kr årlig – som har gjort at både politi og påtalemyndighet i Norge for det første har en forutsigbarhet i bevilgningene, som gjør at de har kunnet rigge seg annerledes. De trekker på ressurser fra både politidistrikter og særorgan. Kapasiteten når det gjelder etterretning, har økt mye. Når det gjelder internasjonalt samarbeid mellom Norge og Sverige, har vi en liaison-ordning. Tilbakemeldingen jeg får fra både politidirektøren og Kripos, som er det operative organet her, er at de ser klare effekter – om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig – av det samarbeidet. Det er bra.

Alexander Papas (SV) [13:12:31]: Eg vil takka for svaret frå statsråden og engasjementet for at flest mogleg av dei som kan arbeida, skal arbeida. Likevel er jo realiteten slik at fleirtalet av flyktningar har lite å rutta med. Likevel vel statsråden å løfta fram dei få prosentane med dei høgaste offentlege ytingsnivåa. Meiner statsråden det gjev eit ærleg bilete av situasjonen til flyktningar i Noreg, eller er dette ein medviten bruk av eit unntak for å rettferdiggjera ein kuttpolitikk?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:13:03]: Jeg er opptatt av så ærlig kommunikasjon som mulig og av at vi prater høyt både om det som går bra, og det som ikke går bra nok i norsk integreringspolitikk. Jeg tror absolutt at de aller fleste som kommer hit, både har lyst til å jobbe og kan jobbe, men det er noen hinder på veien nå. Når det gjelder det å balansere ytelsesnivået opp mot det å ha en forsvarlig inntekt til nødvendig livsopphold og sterke nok insentiver til å komme seg ut i jobb og forsørge seg selv, mener jeg at integreringsstønaden balanserer det på en god måte. Men det å gå på ytelser er slett ikke lukrativt for noen. Derfor er det så viktig at vi gjør det vi kan for å sørge for at folk blir kvalifisert, lærer språket og får en jobb. Det er veien til trygghet og frihet for oss alle sammen.

Alexander Papas (SV) [13:13:56]: Ordskiftet om flyktningar er hardt for tida. I kommentarfeltet på sosiale medium er det ikkje mangel på dei som ønskjer å gjera flyktningar til syndebukkar. Meiner statsråden at ho har eit ansvar for å bruka tal og statistikk på ein måte som ikkje bidreg til å nøra opp under det hatet som me ser i bl.a. sosiale medium?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:14:14]: Det har jeg absolutt, og det prøver jeg å bidra til. Derfor har jeg også vært opptatt av å si at de eksemplene jeg bruker, viser hvor mye en kan få i ytelser som enslig forsørger med to barn. Jeg har brukt noen eksempler som ikke er ekstreme, fordi det er et ytelsesnivå som enkelte får, og så har jeg på ingen måte sagt at det er de fleste.

Jeg er opptatt av å understreke at det er veldig viktig at vi gjør mer for at folk kommer seg ut i jobb, fordi det er det som er veien til økonomisk trygghet. Jeg tror det går an å ha to tanker i hodet samtidig, både å prate om hvilket ansvar vi har for at folk skal komme til Norge og leve et godt og trygt liv, som handler om kvalifisering, språkopplæring og å gjøre mer for å inkludere folk på en god måte, og samtidig være veldig tydelig på at vi må gjøre mer for at folk skal komme ut i arbeid.

Nina Dons-Hansen (H) [13:18:26]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er veldig bra at regjeringen følger opp et av innspillene som kom i høringen til denne NOU-en, nemlig å utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi.

Statsråden sier det vil komme mål og prioriteringer. Da er mitt oppfølgingsspørsmål: Vil det også komme midler? Jeg vil dra en sammenligning til NOU 2023: 5, Den store forskjellen, som handler om kvinners helse, og som denne utredningen bygger ganske mye på. Da utarbeidet også regjeringen en strategi for kvinnehelse, og det ble bevilget 13 mill. kr. Det tenker jeg ikke monner i denne sammenhengen, for å få kvinner tilbake på jobb. Vil det også følge midler med denne strategien?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:19:29]: Representanten vet at jeg ikke står her og lover midler, men jeg er opptatt av at dette er et arbeid regjeringen skal prioritere. Jeg synes det er litt viktig å si at vi har et lovverk i dag som er bra. Det er trygt og godt og et godt arbeidsmiljø på de aller fleste arbeidsplasser. Det vi ser, og det som også er en tilbakemelding fra partene i arbeidslivet, er at det er et potensial i å jobbe mer systematisk med både det HMS-regelverket vi har, og det som handler om å gi verneombud god nok opplæring, osv.

Jeg tror den systematikken for å følge opp det vi allerede har, er viktig, for her er det også et mål ikke å komplisere, men rett og slett bidra til at vi gjør et godt arbeid med utgangspunkt i det vi har. Vi må selvfølgelig vurdere behovet for ressurser på de enkelte områdene i budsjettprosessene, men både å prioritere mer systematisk arbeid – som også er en anbefaling fra kvinnearbeidshelseutvalget – og å se på hvor vi trenger mer kunnskap, hvor vi eventuelt trenger ressurser, skal jeg komme tilbake til.

Nina Dons-Hansen (H) [13:20:34]: Jeg forstår veldig godt at statsråden ikke kan si helt konkret om det bevilges midler, men da oppfatter jeg det sånn at det kanskje ikke er diskutert ennå. Jeg vil sterkt oppfordre: Hvis man utarbeider en nasjonal arbeidsmiljøstrategi med ønske om å få ned sykefraværet blant kvinner, tenker jeg det kommer til å ha veldig lite å si hvis det ikke også følger med midler.

Jeg er helt enig i det statsråden sier om at det de aller fleste plassene er et trygt arbeidsmiljø, men som jeg sa, handler dette også om den forrige NOU-en om kvinnehelse, og om hvordan kvinnehelse er underprioritert i helsevesenet i dag. Vi har ikke likeverdige helsetjenester, og det gir seg utslag i arbeidsmiljøet og arbeidshverdagen. Kvinner står ikke like lenge i jobb og har et mye høyere sykefravær.

Spørsmålet er: Ser statsråden den sammenligningen og den parallellen til den forrige NOU-en?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:21:39]: Ja, absolutt. Det vi også ser, er at helse og arbeid henger veldig tett sammen. Derfor er helseministeren og jeg opptatt av å jobbe mye mer på tvers enn vi har gjort tidligere når det gjelder å følge opp og ikke minst forebygge og gjøre noe med sykefraværet, som vi også ser er høyt i kvinnedominerte yrker.

Jeg vet at det trengs ressurser for å få til ting på mange områder, men jeg tror også her at det er viktig å etterleve det regelverket vi har, på en enda bedre måte og gjøre mer både HMS-arbeid og oppfølging av arbeidsmiljø nede på den enkelte arbeidsplass. Det handler om kultur, det handler om ledelse, det handler om å være bevisst på hva slags regelverk man har, og om man er gode nok til både å prate om det og å etterleve det. Det tror jeg vi kommer ganske langt med. Nå skal vi starte på det arbeidet. Vi er opptatt av at vi følger det opp med både riktige prioriteringer og ressurser.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:26:35]: Eg har jakta hjort i meir enn førti år, så eg har ein viss bakgrunn frå det og eit grunnlag for mitt engasjement. Når eg ser høyringssvara frå store delar av hjortekommunane, flesteparten i Møre og Romsdal og i Vestland, som eg har fått kopi av no, er det ei unison tilbakemelding at det som kjem frå departementet, er bortimot greinlaust og at ein ikkje kan ha mykje kompetanse om korleis dette fungerer. At ein skal opne opp for bruk av termiske sikte i hjortejakt i ei forskrift kommunane skal utarbeide, er på ein måte greitt nok, Stortinget har også i vedtake bedt om ei forskrift, men det kan ikkje vere så greinlaust at det i ein MDG-kommune vert nei og i ein Arbeidarparti-, Senterparti- eller FrP-kommune vert ja. Det er store jaktområde som går over fleire kommunar, og ein kan risikere at ein jeger på den eine delen av valdet kan bruke termisk sikte, andre plassar kan han det ikkje. Det er altså hjorteforvaltning etter kvotar, og det er ei forvaltning som har ført til betydeleg mindre ettersøk. Ser ikkje statsråden at ein her må lage ei forskrift som er forsvarleg?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:27:45]: Det er nettopp det vi nå gjør med høringsforslaget – at vi gjennom viltressursloven § 26 gjennomfører det vi kan innenfor Bernkonvensjonen. Bestemmelsen slår som nevnt fast at synlig lys og termiske siktemidler er forbudt. Så er det jo noen unntaksregler som man også kan finne hjemmel for i Bernkonvensjonen. Da er vi på unntak etter artikkel 9-1, andre strekpunkt, for å være helt presis. Der er det etter denne bestemmelsen sånn at man kan gi unntak fra forbudet «for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom». Det er nettopp dette vi må sørge for er i tråd med både internasjonale regler og norsk lov.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:28:46]: Det er mitt håp at landbruksministeren, som eg kjenner godt som ein fornuftig kar, har så pass mykje gangsyn at han ser at ein må lage forskriftene på ein slik måte at det tener landbruksnæringa og landbruket. Ein kan ikkje ha ordningar som gjer at det er umogleg å handheve og umogleg å handtere.

Dette har ført til betydeleg betre avskyting, det er betydeleg tryggare og mykje mindre ettersøk. Ein tek ut dei dyra ein skal, og all jakt på hjort er kvotestyrt av kommunane, så det blir ikkje skote meir eller mindre ut frå kva sikte ein brukar. Det er dyrevelferd som er lagt til grunn, og landbruket klarar å ta ned skadane. Men då må ein lage forskrifter som ikkje er så byråkratiske at det vert mot si hensikt. Eg håpar landbruksministeren er med på å gjere det lettvint for landbruksnæringa innanfor det regelverket som statsråden har vist til. Det er det eg prøvar å ta opp, det er det som er poenget, at her må ein bruke litt sunn fornuft – og det håpar eg inderleg at ein ser av høyringssvara, for dei er ganske tydelege.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:29:49]: Ja, sunn fornuft er veldig viktig. For å ta en parallell: I arbeidet som pågår for at vi ikke skal få for mye villsvin i Norge, er termiske siktemidler en mulighet. Men vi må også følge de reglene som er satt for hjort, som er et annet dyr, med sitt regelsett, innenfor det som Norge har vedtatt, og som Stortinget har sluttet seg til.

Dette er nå på høring. Vi skal lese høringssvarene. Men det er også i vår interesse – for å dra en parallell, siden representanten er fra et fylke som Møre og Romsdal, som bl.a. har stor eksportindustri – at andre land følger opp felles regelsett f.eks. innenfor EØS-avtalen. Så det legger jeg til grunn at både representanten Sve og Stortinget har som utgangspunkt: at vi skal forholde oss til de folkerettslige forpliktelsene som Norge har. Det er i hvert fall regjeringens plan.