Anna Molberg (H) [17:33:54] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag fra Rødt, SV og FrP som foreslår at rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 skal framlegges for klagenemnda for EØS-saker og for Stortinget. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet, og jeg skal nå redegjøre for Høyres syn.

Rapporten det er snakk om, er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i departementet, for den borgerlige regjeringen. Utgangspunktet for rapporten var at Solberg-regjeringen ønsket å begrense eksport av trygdeytelser, herunder at man ville minimere at utenlandske statsborgere tok med seg ytelser når de flyttet fra Norge. Rapporten kartla hvilket handlingsrom den borgerlige regjeringen hadde for å kunne stramme inn på reglene.

Så kom Nav-skandalen, der mange nordmenn feilaktig ble straffet og mistet trygdeytelser fordi de tok ytelsene med seg til EØS-land. Det ble opprettet en erstatningsordning hvor de rammede skulle få dekket sitt økonomiske tap. I tillegg ble det reist sak for Oslo tingrett, der flere av de rammede ønsket oppreisning utover sitt økonomiske tap. Man ønsket også å bruke denne rapporten som bevis i erstatningssaken, noe tingretten og lagmannsretten avviste fordi rapporten ikke ble regnet som et relevant bevis i saken. Høyesterett avviste også saksøkernes anke.

Grunnen til at rapporten aldri har vært publisert, er at det er et regjeringsinternt dokument. Det er helt vanlig praksis at regjering og embetsverk skal kunne ha en intern dialog seg imellom, der regjeringen kan motta frie faglige vurderinger fra fagfolkene i departementet. Innsyn i rapporten ble også avvist av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i 2021. Det er en svært høy terskel for å gi innsyn i slike interne dokumenter, og det følger av langvarig konstitusjonell praksis å ikke gi innsyn.

For Høyres del har det vært avgjørende i denne saken at departementet har vurdert denne rapporten som ikke relevant for klagenemndas saksbehandling. Rapporten handler om regelverket for eksport av ytelser til personer bosatt i andre EØS-land, mens trygdeskandalen gjelder regelverket for personer bosatt i Norge, men med opphold i andre EØS-land. Skal slike interne arbeidsdokumenter legges fram uten at det foreligger et ekstraordinært behov, vil dette få uheldige konsekvenser for samspillet mellom framtidige regjeringer og embetsverk, og det kan også svekke tilliten til beslutningsgrunnlaget i framtidige saker.

Jeg vil understreke alvoret i trygdeskandalen og de belastningene som er påført enkeltmennesker og deres familier. Det er avgjørende at man rydder opp i disse sakene og at tilliten til forvaltningen gjenopprettes. Samtidig må Stortingets behandling av denne typen spørsmål også skje på en måte som ivaretar grunnleggende konstitusjonelle prinsipper.

Elise Waagen (A) [17:37:11]: Som det ble sagt av saksordføreren, har saken vi behandler i dag, et veldig alvorlig bakteppe. Uskyldige er blitt rammet, og det har fått store konsekvenser for dem selv og for familiene deres. Vi i Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av at det blir ryddet skikkelig opp, og jeg vil i den sammenheng vise til oppfølgingen av NOU 2020: 9, «Blindsonen – gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området».

Saken vi behandler her i dag, gjelder som sagt et internt arbeidsdokument fra regjeringen Solberg. Jeg vil vise til departementets vurdering om at en offentliggjøring av rapporten ikke vil ha betydning for opprydningsarbeidet. Domstolene har som nevnt hatt tilgang til rapporten i forbindelse med behandling av krav fra berørte personer, og det er gjort konkrete vurderinger av hvilke deler som er relevante. Norske domstoler har med andre ord tatt stilling til hvor store deler av rapporten som kan ha betydning for kravene fra dem som er utsatt for Navs feilpraktisering.

En sladdet versjon, slik den forelå etter behandlingen i Oslo tingrett, er også blitt offentliggjort i mediene. Dette understøtter synet om at en full offentliggjøring ikke er nødvendig for å ivareta de berørtes rettigheter.

Jeg vil videre vise til at kompetansen til nemnda som omtales her i saken, er begrenset til erstatning for økonomiske tap, og at staten allerede har erkjent at det foreligger et erstatningsansvar.

Når Arbeiderpartiet stemmer imot forslagene som nå er fremmet i denne sal, er det på bakgrunn av den redegjørelsen som er gjort i merknadene, og med den begrunnelsen at offentliggjøring av rapporten etter vår vurdering ikke vil ha betydning for opprydningsarbeidet.

Jeg vil også understreke, som det har vært sagt fra denne talerstolen, at det er viktig at den til enhver tid sittende regjering kan motta faglige og uavhengige råd i regjeringsarbeidet.

Alf Erik Andersen (FrP) [17:39:43]: Nå har Stortinget igjen fått en mulighet til endelig å få slutt på hemmeligholdet rundt denne rapporten. Norge har i mange år praktisert EØS-reglene feil, og mange spør seg faktisk om det gjøres fortsatt. For mange av dem som ble rammet av trygdeskandalen, har livet gått i grus, med fengsel, domfellelse og en skamfølelse hengende over seg resten av livet. Det er fattige og syke mennesker som ble dømt. Klagenemnda har i årevis vært tydelig på at de er avhengig av all dokumentasjon i saken for å gjøre en grundig jobb. Andre land har ryddet opp i tilfeller der de har feilet i slike saker, men her i Norge er det rett og slett om å gjøre å feie denne skandalen under teppet.

Siden 2019 er det skrevet og publisert nærmest 1 000 artikler i papiraviser landet rundt, der staten kommer svært dårlig ut. Foreningen for Nav-skandalens ofre har jobbet og dokumentert denne skandalen i årevis.

Jeg og Fremskrittspartiet forstår rett og slett ikke hvordan Høyre og Arbeiderpartiet tenker i denne saken. Hva er det disse partiene vil skjule? Hva står det i rapporten som ikke tåler klagenemndas innsyn? Representanten Molberg fra Høyre uttaler til Klassekampen at for Høyre er dette prinsipielt. Hva er det som er så prinsipielt for Høyre? Er det et prinsipp for Høyre at dokumenter fra regjeringen ikke skal synliggjøres i saker som angår enkeltmenneskers rettssikkerhet? Er det prinsipielt for Høyre at vi ikke gir åpenhet og innsyn? Er det prinsipielt for Høyre at de som er rammet av trygdeskandalen og har fått ødelagt sitt liv, ikke skal få en rettferdig behandling i klagenemnda?

Videre sier representanten Molberg til Klassekampen at det er tvilsomt at rapporten er relevant for nemndas arbeid. Denne uttalelsen blir enda mer oppsiktsvekkende og svært lite troverdig fra Høyres side. Hvis Høyre mener rapporten er lite relevant, hva er da problemet med å støtte forslag nr. 1, om at klagenemnda i det minste får se rapporten?

Når Arbeiderpartiet kjemper med nebb og klør sammen med Høyre om fortsatt å holde rapporten hemmelig, viser det bare at rapporten ikke tåler dagens lys. Arbeiderpartiet mente før de kom i regjering, at rapporten måtte utleveres, og nå har de snudd. Hvorfor har de det? For oss i Fremskrittspartiet er det når Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen på denne måten, en bekreftelse på en type hemmelighold som skjer i land vi faktisk ikke liker å sammenligne oss med. Det er alvorlig.

Til slutt har jeg bare lyst til å takke Rødt og SV med arbeidet for rettferdighet, og jeg har også lyst til å takke Venstre, MDG, KrF og Senterpartiet, som nå ser ut til å ha snudd, støtter forslaget og sikrer et flertall. Og til Høyre: Det er aldri for sent å snu.

Alf Erik Andersen (FrP) [17:42:42]: Ja, jeg tar opp forslagene.

Marian Hussein (SV) [17:43:02]: I dag vil jeg først og fremst takke ofrene som sitter her oppe og følger debatten. De har stått på og stått på, og de har også stått på for å opplyse både offentligheten og oss som sitter her på Stortinget.

Dette er mennesker som i årevis har blitt behandlet som lovbrytere, ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi den norske stat feilpraktiserte EØS-regelverket. Det er vanskelig å finne ord som fullt ut beskriver alvoret i denne trygdeskandalen. Dette er en av de største rettsskandalene i nyere norsk historie. Man har fått tall på at rundt 7 500 mennesker hadde blitt rammet da skandalen sprakk, at 58 av disse var uriktig dømt, og at 48 av dem har måttet sone i fengsel helt uberettiget. De mistet friheten, inntekten og tilliten til staten og fellesskapet – ikke på grunn av kriminalitet, men på grunn av systemsvikt. Disse menneskene har ventet altfor lenge på rettferdighet.

Klagenemnda for EØS-saker har i flere år kjempet om å få innsyn i denne rapporten fra 2014. Jeg hører at saksordfører bruker granskingsutvalget for å si at her er det gjort et arbeid, men Arnesen, som ledet granskingsutvalget, har vært ekstremt tydelig på at klagenemnda må få se rapporten, og at det kanskje ville gjort at flere hadde fått erstatning. Statens advokater har brukt Arnesen-utvalget feil.

Men jeg er glad i dag. Jeg er glad for at vi nå får et flertall for åpenhet, at ofrene endelig blir trodd, og at vi endelig får gjort om på denne uretten som de har vært utsatt for. Vi i SV forventer derfor at arbeids- og inkluderingsministeren straks følger opp vedtaket som gjøres på torsdag, og sørger for at rapporten blir tilgjengelig fra 1. mai. Vi ser ikke på åpenhet som en trussel mot forvaltningen, men det er en forutsetning for tillit. Ofrene for trygdeskandalen fortjener mer enn tomme beklagelser. De fortjener å se sannheten, og de fortjener en rettferdig behandling.

Mímir Kristjánsson (R) [17:46:17]: I dag tar Stortinget et lite, men viktig steg mot rettferdighet for ofrene etter Nav-skandalen. Nav-skandalen er norgeshistoriens mest omfattende justismord. Tusenvis av syke, uføre og trygdede mennesker ble fratatt stønader de hadde krav på, nærmere hundre ble dømt i rettsvesenet, og mange titalls måtte sone i fengsel, til tross for at de ikke hadde gjort noe galt. Den som brøt loven, var ikke de syke. Det var det staten selv som gjorde.

Da denne saken sprakk, var løftene at nå skulle alle steiner snus. Anniken Hauglie, som var statsråd for Høyre i regjeringen Solberg og arbeidsminister da skandalen ble oppdaget, lovte på tro og ære at her skulle ingenting være hemmelig. Det var rett og slett ikke sant. Den rapporten som vi nå endelig får vedtatt at skal legges fram, både for Stortinget og for regjeringens klagenemnd, har blitt holdt hemmelig for oss i mange år. Det denne rapporten kanskje kan bidra til å kaste lys over, er hva staten egentlig visste om feilene den gjorde, og i hvor stor grad staten var klar at den brøt med de reglene den selv hadde vedtatt. Dette er avgjørende for erstatningsmulighetene til mange av ofrene etter skandalen, eller kan i hvert fall potensielt være det.

Rapporten har ikke bare blitt holdt hemmelig for pressen, for offentligheten, for internett og for Jodel. Den har blitt holdt hemmelig for Stortinget, og den har blitt holdt hemmelig for regjeringens egen klagenemnd, oppnevnt av regjeringen for å behandle Nav-ofrenes klager. Selv er klagenemnden helt tydelig – uansett hva representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre måtte mene om rapportens relevans, for øvrig uten å ha sett den. Klagenemnden mener at de vil se den rapporten, og at den er relevant for at de skal gjøre oppdraget sitt. Det er klagenemndens egen mening. Da er det helt merkverdig at regjeringen skal sette seg på bakbeina, med Høyre på lag, og gå imot å gi rapporten til dem som skal rydde opp i denne skandalen.

Som jeg sa: Dette er norgeshistoriens mest omfattende justismord. Det beviste for veldig mange trygdede i dette landet at de i praksis ikke hadde rettsvern. At man heller ikke klarer å rydde opp og vise åpenhet i opprydningen når staten har gjort så grove feil, blir bare nok en straff for de ofrene som allerede har lidd nok på grunn av Nav-skandalen. Derfor er det så bra at et flertall her vedtar at denne rapporten nå endelig skal komme fram i lyset.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [17:49:44]: Denne saken er av stor betydning for alle dem som ble rammet av Nav-skandalen, og for folks tillit til rettssystemet, til Nav og til politikere. Arbeiderpartiet og Høyre har selvsagt rett i at det som hovedregel ikke skal utleveres interne arbeidsdokumenter fra regjeringen. Det er en fast og langvarig praksis i norsk statsforvaltning at denne typen interne dokumenter ikke skal deles mellom regjeringer, og det er viktig for å sikre at embetsverket kan gi åpne, faglige og uavhengige råd til den til enhver tid sittende regjering.

Men dette er ikke en vanlig sak. Dette er en av de største politiske skandalene i Norge i nyere tid. Ja, det hviler et stort alvor over denne saken, og særlig for de menneskene som ble berørt. Jeg og KrF er sjokkert over at klagenemnden for EØS-saker ikke har fått innsyn i rapporten fra 2014, og at nemnden dermed blir satt sjakk matt i sitt viktige arbeid. Innholdsfortegnelsen til 2014-rapporten viser dessuten at den inneholder vurderinger av EØS-avtalens betydning for en rekke av folketrygdens ytelser, og derfor er det viktig at også Stortinget får innsyn i rapporten.

Bare åpenhet og et oppgjør med svikten kan gjenopprette folks tillit til systemet og til politikerne. Derfor vil KrF stemme for alle de tre forslagene som er fremmet – om å åpne rapporten for nemnden og Stortinget samt å sikre at nemnden får arbeide så lenge det er nødvendig.

Statsråd Kjersti Stenseng [17:51:39]: Jeg møter her i denne saken i dag fordi Stortinget har til behandling en sak om utlevering av et dokument som i 2014 ble utarbeidet av bl.a. det departementet som jeg i dag bestyrer. Det aktuelle dokumentet er et internt dokument for den tidligere regjeringen Solberg. Det ble altså til før jeg ble medlem av dagens regjering, og før jeg fikk ansvaret for bestyrelsen av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Jeg har ikke lest dokumentet, og jeg har heller ikke tilgang til dokumentet.

Det er opp til dem som skal votere her, å ta stilling til den saken som er til behandling. Dersom Stortinget i plenum ber om å få det aktuelle dokumentet utlevert, vil jeg selvsagt sørge for at det blir oversendt.

Seher Aydar (R) [17:59:38]: Endelig – vi har prøvd så mange ganger, og skiftende regjeringer siden 2019 har nektet å offentliggjøre en rapport som kan kaste lys over Nav-skandalen.

Når vi snakker om Nav-skandalen, tror jeg veldig mange glemmer hvor mange helt ekte mennesker som ble utsatt for ganske omfattende justismord. De første som klagde, påpekte ikke bare det økonomiske tapet, men også det psykiske stresset, samlivsbrudd. Svært mange mennesker har betalt en høy pris for feil som ble gjort – og så har det tatt så lang tid å få levert den rapporten som kan kaste lys over hva som har skjedd.

Jeg har lyst til å poengtere én ting: Det snakkes om regjeringsinterne dokumenter, men dette er altså snakk om en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe. Det er faglige vurderinger fra embetsverket. Det er egentlig det er der. De fleste sakene som Nav har gjennomgått, endte med vurderingen at urettmessig straff og all innkreving av penger og tilbakeholdelse av ytelser, alt som handlet om mottakelse, handlet om folk som ble regnet som bosatt i utlandet. Da er det ganske naturlig å stille spørsmålene: Hvem visste hva? Hva visste regjeringen? Og når visste regjeringen det?

Og nei, dette rammes faktisk ikke av det som naturlig havner under regjeringsinterne dokumenter. Dette er av stor samfunnsinteresse, spesielt for de menneskene som er rammet. Det bør bli offentliggjort uten forsinkelser, for disse folkene har ventet lenge – for lenge. De har ikke gjort noe galt. Og det er noe interessant med det: Når helt vanlige mennesker gjør en feil, straffes de ganske grundig. Når staten gjør en feil, kan altså ulike regjeringer holde tilbake viktig informasjon som kan bidra til å skape rett etter så mange år med urett.

Jeg glad for at Stortinget nå endelig sier klart og tydelig at rapporten skal offentliggjøres. Det kan ikke skape den rettferdigheten som det hadde vært behov for, men det kan i hvert fall lege noen sår, og det er det enormt behov for. Jeg er stolt av at vi har vært på lag med dem som har kjempet for sin sak i så mange år, og vi skal sørge for at staten offentliggjør det så fort som mulig, og følge det opp videre.