Sylvi Listhaug (FrP) [10:04:43]: Det setter jeg pris på. Jeg håper det kommer snart. Det er helt riktig at det er ulike saker, og vi skal være glad for at sakene er avslørt. Det spørsmålet som melder seg, er hvilke andre saker er det som potensielt kan ligge der. At det dukker opp saker som korrupsjonsanklager, spørsmål om habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesmønstre i forsvarssektoren er ikke en nyhet.

Riksrevisjonen kritiserte forsvarssektoren allerede i 2024 for manglende kontroll over rammeavtaler. Mange av bestillingene som Forsvaret foretok, var ikke knyttet opp til en rammeavtale. Hele 734 mill. kr på 101 rammeavtaler som hadde blitt inngått, var utløpt på tid ifølge Riksrevisjonen. Dette bidrar til å svekke tilliten til Forsvaret.

I lys av de siste avsløringene i forsvarssektoren og Riksrevisjonens nedslående rapport som kom for nesten to år siden – mener forsvarsministeren at han har kontroll med økonomistyringen av underliggende etater for å hindre misbruk av offentlige midler?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:05:45]: Forsvarssektoren ved Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt forvalter i dag i underkant av to tusen rammeavtaler med en samlet økonomisk verdi på om lag 365 mrd. kr. Den er en betydelig offentlig innkjøper, og sektoren skal anskaffe enda mer de nærmeste årene. Det er derfor avgjørende at sektoren lykkes i å gjøre dette på en så effektiv måte som mulig, i tråd med regelverket på området.

Som representanten Listhaug helt korrekt sier, Riksrevisjonen dokumenterte status for oppfølging og kontroll av rammeavtaler i forsvarssektoren i en rapport fra oktober 2024. Forsvarsdepartementet og etatene i forsvarssektoren har tatt flere grep for å forbedre arbeidet med rammeavtaler og er i gang med å utbedre systemsvakheter som ble dokumentert i Riksrevisjonens rapport fra 2024. Overforbruk på rammeavtaler innebærer at man har overskredet rammeavtalens verdi og/eller varighet. Det er ikke det samme som overskridelse av etatens tildelte budsjettmidler. Vi fortsetter å følge opp det. Forsvarsmateriell, som har overtatt ansvaret fra Forsvaret, er i full gang med å rydde opp i nettopp de forholdene samtidig som man må rullere pågående avtaler.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:06:50]: Jeg håper de er i gang med å rydde opp, det er jo to år siden denne rapporten kom.

Vi er blitt kjent med en rekke saker av ukjent alvorlighetsgrad, men det er et gjennomgående problem at mange kjenner hverandre i Forsvaret. Det er et gode, men det er også noen ganger et problem. Vi vet at personer går fra Forsvaret til forsvarsindustrien, til departementet, til underliggende etater. Norge er et lite land, og da blir det enda viktigere å ha kontroll med habilitet, kjennskap, vennskap og kontroll på pengene. Dette har vi dessverre også sett når det gjelder bistand, utenrikstjenesten og alt det som er avslørt der.

Jeg har lyst til å spørre statsråden: Finnes det flere saker der habilitetsutfordringer, kontraktsbrudd eller andre uregelmessigheter som ikke er kjent for offentligheten som statsråden kjenner til?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:07:47]: Statsråden kjenner ikke til flere saker enn dem som er omtalt i offentligheten.

Det pågår en tydeliggjøring av habilitetsreglene i etatsstyringen. Vi gjennomgår det i etatsstyringen og har jevn dialog, og vi har også skjerpet bevisstheten knyttet til det, jf. også Økokrims bekymring, som vi deler, at når det kommer veldig mye penger inn i sektoren, er det behov for økt oppmerksomhet og fokusering på det.

Å jobbe med habilitet, hele tiden å fokusere på det, er litt som å være idrettsutøver, man må øve på det hele tiden, man må ha bevisstheten til stede hele tiden. Forsvarssektoren er en stor sektor. Det er ikke forbudt å gå fram og tilbake mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet – på mange måter er det veldig bra, for det styrker også norsk industri, men desto viktigere er det å fokusere på disse sakene. Habilitetsreglene gjelder for alle i forsvarssektoren, og vi gjennomgår dem nå jevnlig også med etatene i etatsstyringen.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:08:41]: Jeg håper en redegjørelse vil gå grundig inn i hvilke rutiner Forsvaret og underliggende virksomheter har på dette området.

Jeg besøkte denne uken våpen- og ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss, som er en verdensledende leverandør av spesialammunisjon, skulderavfyrte våpen – som jeg fikk prøve – og rakettmotorer. Dette er én av to rakettmotorfabrikker i Europa for taktiske missiler og raketter. Nammo er altså en kritisk aktør for det norske forsvaret, men også for våre allierte. Tilgang på kraft er et problem for Nammo. De venter og venter. De har ventet i tre år. De sier rett ut at dersom det ikke er mulig å få den kraften de trenger fra nettet, vil de vurdere å ta i bruk gassturbiner eller drivstoff for å sikre produksjonskapasitet. For å kunne ta i bruk det – hvis vi kommer dit – må de ha tillatelse. Kan statsråden garantere at forsvarsindustrien og Nammo får disse tillatelsene om det blir nødvendig? Er forsvarsministeren enig i at med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i, må klimapolitikk vike for landets sikkerhet?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:09:53]: Vi er opptatt av å sikre Nammo tilstrekkelig kraft, men også nok vann til å kunne slukke eventuelle branner, som også er et behov som har oppstått hos Nammo. Nammo er helt avgjørende for hele alliansen knyttet til produksjon av ikke minst rakettmotorer. De er også viktig knyttet til produksjon av artillerigranater. Vi har stort fokus på det, og det ligger nå et lovforslag i Stortinget som skal gjøre det lettere å prioritere forsvarsindustrien når det er diskusjon om prioritet i køen knyttet til nok kraft. Vi har stort fokus på det. Vi er i god dialog med Nammo for å sikre Nammo det de har behov for. De har fått den kraften de har behov for nå, men det er også snakk om å øke kapasiteten ved Nammo. Vi er i dialog med Nammo om det. De har nå bygd den tredje rakettmotorlinjen på Nammo og startet finansieringen av den fjerde. Vi ønsker også den femte rakettmotorlinjen, for vi er helt avhengig av de rakettmotorene til missilforsvarssystemer for hele NATO og ikke minst for Ukraina.

Himanshu Gulati (FrP) [10:10:58]: Droner spiller en helt avgjørende rolle i moderne krigføring. Utviklingen av kampdroner går i dag i lysets hastighet, men det samme kan ikke akkurat sies om det byråkratiske sirkuset og de lange saksbehandlingstidene som norsk forsvarsindustri møter på. Nammo har i flere år ønsket å teste kampdroner med panserbrytende våpen på Raufoss. Allerede i 2023 sendte derfor Nammo en søknad til myndighetene via Luftfartstilsynet om å teste M72-systemer på droner. Regjeringen sa den gangen at saken var gitt høy prioritet, men etter to år med venting fikk Nammo beskjed om at søknaden var blitt sendt til feil myndighet, og at saken måtte sendes videre til Norsk militær luftdyktighetsmyndighet. Nammo venter fortsatt på svar. Jeg ønsker å spørre statsråden hva det sier om regjeringens forståelse av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen verden i dag står i, når offentlige organer bruker to år på å gi beskjed om at en søknad om noe regjeringen mener er en prioritert sak, er sendt feil, og Nammo fortsatt ikke har fått endelig svar.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:12:02]: Nå husker ikke undertegnede detaljene i den saken, som har vært et tema før, men jeg vet at Nammo leverer nettopp disse stridshodene til droner i Ukraina, så man har heldigvis fått utviklingen til å gå videre. Jeg kan gå tilbake og sjekke hva detaljene er knyttet til det svaret, men slik jeg erindrer det, er saken løst med tanke på behovet til Nammo. De har fått levert det behovet, men det skal vi sjekke nærmere. Jeg vet i hvert fall at Nammo leverer nettopp disse stridshodene.

Himanshu Gulati (FrP) [10:12:35]: Som representanten Listhaug var inne på, trenger norsk forsvarsindustri mer strøm for å øke produksjonen av ammunisjon, krutt og raketter. Kraftselskapene har imidlertid sagt nei til Nammo. Vi vet også at norsk forsvarsindustri er tett sammenvevd, for Nammo er også avhengig av sprengstoff fra Chemring Nobel for å kunne øke produksjonen. Derfor er også økt kapasitet hos Chemring Nobel viktig for at Nammo skal kunne produsere mer. Men utallige høringer i Asker kommune og hensynet til turstier har forsinket arbeidet med Chemring Nobels nye produksjonsanlegg. Regjeringen varslet i januar at planarbeidet nå skulle gjennomføres gjennom statlig reguleringsplan, og da skulle man tro at ting gikk raskere, men det har ikke skjedd. Man er nå i gang med nye høringer og nye konsekvensutredninger som forsinker alt enda mer.

Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om lokale turstier skal kunne settes foran Norges og NATOs sikkerhet, og om regjeringen har en plan for at forsvarsindustrien skal få prioritert tilgang på strøm uten en ventetid på flere år.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:13:36]: Chemring Nobel er en helt avgjørende leverandør for NATOs våpenindustri. Derfor har vi bidratt med tilskudd som har økt produksjonen på eksisterende fabrikk, og vi har satt i gang en planprosess knyttet til å etablere ny fabrikk. Den planprosessen går raskere enn normale planprosesser, men vi må fortsatt forholde oss til at vi lever i et land med lover og regler og høringsinstitutter. Vi har nå lagt fram et utkast til planprogram som er utarbeidet av Forsvarsbygg. Det er lagt ut på offentlig høring og det er en statlig plan knyttet til prosessen, så den prosessen går så raskt som det er mulig å få den til å gå. Så vil vi bidra til å prøve å kjøre flere parallellprosesser. Men vi skal også hensynta alt annet som norske lover og regler setter begrensninger for, knyttet til realisering av den fabrikken. Vi jobber med og har høyt fokus på å få realisert fabrikken – hvis det går innenfor de rammene det er mulig å gjennomføre på.

Himanshu Gulati (FrP) [10:14:37]: Jeg vil tilbake til droner, for er det noe krigen i Ukraina og situasjonen i Midtøsten har vist oss, er det hvor viktig droner er både for monitorering og for direkte angrep på fiendtlig aktivitet. Nylig inngikk Norge en avtale med Ukraina som gjør det mulig å produsere ukrainske droner i Norge. Det er positivt, og det er positivt at norsk forsvarsindustri kan ta en større del i Ukraina-støtten.

I Norge har vi mange aktører som produserer droner av ulike typer og med ulik teknologi. Enkelte produsenter har frikoblet seg fra kinesisk teknologi, mens andre fortsatt benytter seg av teknologi fra Kina – enten direkte eller indirekte. Jeg vil også minne om at Kina er et land som våre sikkerhetstjenester har advart mot, som driver etterretning mot Norge, og som har forsynt Russland med våpen og ammunisjon under den nåværende krigen i Ukraina.

Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om han kan forsikre om at de dronene som blir solgt eller donert til Ukraina fra norske leverandører, ikke inneholder teknologi med opprinnelse fra Kina.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:15:42]: Det har ikke statsråden detaljkunnskap om, men vi vet at Ukraina er avhengig av å bruke delvis kinesisk teknologi knyttet til droneproduksjon, og det er noe av det vi har fokus på: Hvordan lager vi verdikjeder som gjør at vi kan ha vestlig teknologi inn i droneproduksjonen? Vi er avhengig av Kina på mange områder knyttet til både mineraler og sjeldne jordmetaller, og teknologi som følge av det. Men vi har stort fokus på å gjøre oss uavhengig av kinesisk teknologi i droneutvikling. I 2025 var det 89 norske bedrifter innenfor forsvars- og «dual-use»-industri som var en del av Nansen-programmet. Eksempelvis har 20 norske bedrifter innenfor droner og autonomi så langt levert løsninger til Ukraina. I stort er det Ukraina selv som utvikler de dronene de forsvare seg med. Norge er en viktig bidragsyter gjennom dronekoalisjonen, men også direkte gjennom samarbeidet med Ukraina til å finansiere Ukrainas utvikling.

Som representanten også riktig nevner: Nå etablerer også ukrainske selskaper seg i Norge for å produsere droner som skal gå til Ukraina.

Himanshu Gulati (FrP) [10:16:45]: I mitt siste spørsmål vil jeg komme tilbake til litt mer hjemlige forhold. Midt-Troms er som kjent et av tyngdepunktene i det norske forsvaret, og flyplassen i Bardufoss er derfor av stor betydning for både landsdelen, forsvaret og totalforsvaret. I Forsvarets forum kunne vi nylig lese at det er fare for at rullebanen på Bardufoss kan måtte stenge i 2028 som følge av en oppgradering av rullebanen en eller annen gang mellom 2029 og 2034. Dette vil medføre enorme konsekvenser både for de tjenestegjørende og ikke minst for beredskapen i landsdelen, og mange er derfor bekymret. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hva han vil gjøre for å sikre at rullebanen på Bardufoss vil være operativ også i årene framover, til 2034, slik at de konsekvensene som mange er bekymret for, ikke inntreffer.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:17:32]: Jeg deler bekymringen til representanten Gulati og til Forsvaret, som har påpekt det. Jeg er kjent med at Luftfartstilsynet i sin tilsynsrapport har markert avvik ved tilstanden på rullebanen på Bardufoss flystasjon. Rullebanen må om nokså kort tid få lagt ny asfalt. I forlengelsen av tilsynsrapporten har Forsvaret bedt Forsvarsbygg om å vurdere hva som kan gjøres på kort sikt, og hva som må gjøres på noe lengre sikt for å sikre en tilfredsstillende standard på rullebanen. Jeg legger til grunn at forsvarssjefen vurderer og følger opp anbefalingene til Forsvarsbygg og prioriterer tiltak innenfor tildelte økonomiske rammer.

Jeg nevner også for ordens skyld at tilsynsrapporten ikke oppgir at rullebanen vil bli stengt fra 2028 dersom det ikke settes inn tiltak, men at tiltak må settes inn rimelig raskt for å holde den fullt ut operativ.

Peter Frølich (H) [10:18:30]: Bare de siste fem månedene har vi sett overskridelser på 5 mrd. kr knyttet til anskaffelser. Vi har sett F-16-leveranser til Ukraina som regjeringen sa gikk etter planen, og som skulle være relevante for Ukraina, men som har stått nedpakket og demontert i Belgia to og et halvt år etter at de ble lovet. Vi har sett forsinkelser på forsinkelser i livsviktige anskaffelser, som f.eks. langtrekkende luftvern. Som Gulati og Listhaug har vært inne på, har vi sett rot med rammeavtaler, vi er ikke kommet ordentlig i gang med våpen- og ammunisjonsproduksjon, og det er regulatorisk rot mange steder. Soldater får ikke utstyret de trenger, og det øves mindre enn forutsatt. Dette kommer på toppen av de veldig alvorlige avsløringene om habilitetsrot og korrupsjonssiktelser mot personer som er ansatt høyt i systemet.

Det er en åpenlys mangel på handlekraft og gjennomføringsevne fra regjeringen, og jeg tror det grunnleggende spørsmålet som flere enn oss her i Stortinget stiller seg, er: Har regjeringen kontroll på anskaffelser og økonomistyring i Forsvaret?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:19:38]: Vi er inne i et historisk forsvarsløft. Vi bruker historisk mye mer penger på Forsvaret. Vi er også en av de største bidragsyterne til Ukraina, og Forsvarets strukturer brukes ikke minst til logistikk for leveranser til Ukraina. Det gjøres en fantastisk jobb blant ansatte i etatene og hos Forsvaret for nettopp å levere på det.

Vi bygger Forsvaret, og vi anskaffer. Vi er nå litt over ett år inn i den nye langtidsplanen – en historisk langtidsplan som Stortinget har sluttet seg enstemmig til, etter at regjeringen som noe av det første den gjorde da den tok over i 2021, var å etablere forsvarskommisjonen, og fikk samlet Norge om en helt nødvendig opprustning av Forsvaret.

I stort går alle ting etter planen, og det gjøres en veldig viktig og bra jobb. Så finnes det enkelteksempler det kan stilles spørsmål ved. De er vi i ferd med å avklare. Mye av det skyldes egne kontrollorganer, som vi har tatt tak i. Men det styres godt i Forsvaret, og vi legger også om driften sånn at de skal styre enda bedre framover og inn i den omleggingen.

Peter Frølich (H) [10:20:43]: Det er mer og mer som tyder på at Forsvarsmateriell, hvor det jobber veldig mange hardtarbeidende og motiverte personer, ikke er dimensjonert for å klare de enorme oppgavene som er pålagt dem av Stortinget og regjeringen i forbindelse med den forestående opprustningen av det norske forsvaret. Det er regjeringens ansvar.

Høyre har veldig lenge vært kritisk til situasjonen i Forsvarsmateriell, men forsvarsministeren har på spørsmål om dette i Stortinget, svart oss at Forsvarsdepartementet følger med på Forsvarsmateriells gjennomføringsevne gjennom etatsstyringsdialogen. Altså: Forsvarsdepartementet følger med på Forsvarsmateriells gjennomføringsevne gjennom etatsstyringsdialogen.

Jeg tror ikke det holder bare å følge med. Det Stortinget må vite veldig klart og tydelig, er: Har de gjennomføringsevnen – eller ikke – som trengs? Er de dimensjonert for de oppgavene som de er pålagt?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:21:48]: Forsvarsmateriell tok over en stor portefølje med rammeavtaler fra Forsvaret i forbindelse med omorganiseringen, og for å gjøre forsvarssektoren mer rustet til å håndtere de nye store bestillingene som kommer. Forsvarsmateriell leverer på 2 000 rammeavtaler. Mange av disse går de gjennom for å sikre at man ikke går utover rammeavtalens varighet – ikke nødvendigvis at man går over budsjett, med utover rammeavtalens varighet. Det skal ryddes opp i, og den jobben er Forsvarsmateriell i full gang med.

Vi følger ikke bare med på hva Forsvarsmateriell gjør, vi har også styrket Forsvarsmateriell med tilskudd til å ansette ekstra folk, som gir muligheter til å øke arbeidet i Forsvarsmateriell. Så Forsvarsmateriell er styrket betydelig de siste årene for å ha mulighet til å ta unna de sakene som ligger hos Forsvarsmateriell, som nye bestillinger som kommer, men også for å følge opp det viktige arbeidet vi gjør i forhold til Ukraina, der det kom veldig mye penger på kort tid, som også omsettes til beste for Ukraina.

Guri Melby (V) [10:23:02]: Vi har forpliktet oss til en historisk oppbygging av Forsvaret. Mye av de store pengene vil gå til anskaffelser utenfor våre landegrenser, men det er også viktig at vi ser på hvordan dette kan utløse innovasjon og industriutvikling i Norge. Alle de kronene som går inn i Forsvaret nå, bør også gi arbeidsplasser og økonomisk vekst. Det er viktig for folk, men det er også viktig for økt sikkerhet og beredskap for Norge som nasjon.

Norsk forsvarsindustri har et stort potensial, bl.a. innenfor autonome systemer og droner, elektronisk krigføring, maritim overvåking og missilteknologi. Jeg regner med at forsvarsministeren har besøkt flere av disse bedriftene, særlig dem som er i Trøndelag, der det er en høy tetthet av dem.

Det er stor vekst, men det er også et stort behov for målrettede virkemidler for å skalere opp virksomheten. Regjeringens svar har vært å øke forsvarsbudsjettet, men å kutte 300 mill. kr årlig i forskning og innovasjon. For meg henger ikke dette på greip. Hvilke konkrete grep tar regjeringen for å utløse nødvendig innovasjon i norsk forsvarsindustri, og for å sikre at norske teknologiselskaper kobles tettere på de store anskaffelsene?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:24:14]: Produksjonskapasitet i forsvarsindustrien er en europeisk utfordring, og det er viktig at det vi gjør i Norge, bidrar til å øke samlet kapasitet i Europa og NATO. Vi foreslår også nå i den rebalanserte langtidsplanen å sette av enda mer penger til å styrke forsvarsindustrien, til å bidra med at forsvarsindustrien kan inngå i det å bygge utholdenhet for det norske forsvaret og for våre europeiske allierte.

Så er det sånn at vi i sivil sektor i Norge har veldig mange bedrifter som ligger helt i verdenstoppen knyttet til såkalt «dual use», både i sivil sektor og i forsvarssektoren. Ett av de selskapene som representanten Melby nevner, fra Trondheim, har nylig fått en kontrakt med nettopp Sjøforsvaret fordi de leverer autonome systemer utviklet i sivil sektor som kan tas inn i forsvarssektoren. Det er også flere selskaper som leverer, som jeg nevnte, bl.a. har 20 norske bedrifter levert droneteknologi til Ukraina. Norsk forsvarsindustri har hatt en enorm vekst i omsetning de siste årene. Den kommer også til å øke ved at flere sivile selskaper skal levere til Forsvaret.

Mudassar Kapur (H) [10:29:49]: Statsråden må gjerne prøve seg på flere retoriske krumspring, men det er fint å forholde seg til spørsmålene. Det er ikke retorikk å si at man ligger langt unna det utvannede målet sitt. Det er heller ikke retorikk når man sier at igangsettelser av boliger i første kvartal i 2026 er 20 pst. lavere enn i første kvartal i 2025. Det handler rett og slett om å forholde seg til de reelle tallene. Denne regjeringen kaller ofte inn til innspillsmøter, lanserer fagre løfter og stiller stadig opp på bilder med både hjelm og vernesko, men det folk egentlig er opptatt av, er at statsråden faktisk holder det man lover. Det tar for lang tid å regulere boliger. Statens innsigelser og overprøving er i veien for at kommunene kan få sette fart på arbeidet, og utbyggere opplever flere rigide krav.

Regjeringens svar hver gang vi kommer opp med disse utfordringene, er at man har lansert et mål som aldri har vært lansert før, men det hjelper ikke når man ikke ligger an til å nå det. Da er mitt spørsmål igjen: Hvordan ligger man an til å nå målet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:30:54]: Først må jeg få si at det representanten Kapur omtaler som rigide regler, er regler som hans regjering lagde. Jeg tror at det var altfor sterk ordbruk, men vi ser på forenkling. Vi ser på hvordan vi kan løse dette. Et motto for arbeidet vi er i gang med, er at vi skal ha de reglene vi trenger, men ikke ett eneste ekstra krav.

Så til boligmålet. Som sagt gjør vi en rekke tiltak for å nå det. Boligbyggingen lå på et historisk lavt nivå. Vi setter et mål på 130 000. Det betyr 26 000 per år. I 2025 hadde vi en forsiktig vekst. Jeg tror – med forbehold – at det var rundt 7 pst., nesten 22 000, og det betyr at vi må nå 27 000 i gjennomsnitt i årene som kommer. Det er ambisiøst, men det viktigste for meg er å gjøre det jeg kan gjøre noe med, og derfor arbeider vi intenst med forenklinger og å legge bedre til rette for økt boligbygging.

Mudassar Kapur (H) [10:31:58]: Dette er den femte boligministeren til Støre, og han er mest opptatt av å snakke om forrige regjering. La meg da bare minne om at den forrige regjeringen gjennomførte en del forenklinger. Vi skal være utålmodige. Vi må se framover, i motsetning til denne statsråden.

En rapport fra Sverige viser at det der går an å bygge en leilighet på 60 m² til 1 mill. kr lavere pris enn i Norge. Her er det selvsagt noen lokale forbehold, men forskjellen er så stor at den ikke kan neglisjeres. Nylig rykket statsråden ut i Dagens Næringsliv og kritiserte henvisninger til Sverige og kalte den rapporten for slurvete. I går sto den samme statsråden på pressekonferanse og lanserte utredninger av forenklinger, men henvisning til nettopp Sverige. Det spørs litt hvem som kommer med fakta, og om de passer best med statsrådens eget bilde. Det er litt selektivt.

Det er flere forslag som blir behandlet på Stortinget som ville fått opp byggeaktiviteten. De stemmer Arbeiderpartiet ned, og på torsdag for to uker siden fikk Stortinget nok og fikk vedtatt at det må bli fart på boligbyggingen nå. Hvordan vil statsråden følge opp dette i praksis?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:33:05]: Vi fulgte opp i praksis lenge før Høyre kom med sine forslag. Vi er i gang med et stort prosjekt som skal handle om å gjøre det enklere å bygge boliger, og målet mitt er også at vi skal få ned kostnadene på det vi kan gjøre noe med.

Tid er penger når man snakker om plan- og byggesaksprosesser. Derfor er det viktig at vi klarer å lykkes med denne jobben. Jeg har forventninger til at også Stortinget vil stille opp når vi kommer dit at vi kommer til Stortinget med de tingene som Stortinget må beslutte.

Ja, jeg viste til Sverige. Jeg kan også vise til andre land. De nordiske landene samarbeider godt, og jeg mener at vi har noe å lære av hverandre. Rapporten som det ble vist til, var en rapport der man også i noen sammenhenger sammenlignet epler og pærer, og der det også var informasjon som ikke var oppdatert. Det var bakgrunnen for min kommentar rundt den. Jeg har aldri sagt at vi ikke skal se til andre land. Selvsagt kan vi lære av andre land. Det aller viktigste er at vi har fokus på det vi kan gjøre noe med. Det er mitt fokus, og derfor tror jeg at vi skal klare å få boligbyggingen opp igjen.

Mudassar Kapur (H) [10:34:09]: Det er åpenbart slik at det er bra å se til andre land så lenge det er statsråden selv som gjør det, mens når andre gjør det, er det altså slurvete og useriøst. Det er ganske selektivt.

Tilbake til et tema som vi også har tatt opp tidligere: Veldig mange unge mennesker opplever nå at generasjonskontrakten brytes. De tar utdanning, får seg jobb og sparer lenge. Foreldrene gjør så godt de kan, og stiller opp, men alle har ikke foreldrebanken i ryggen. De opplever at de stadig blir stående utenfor. Mange opplever at de til og med kanskje betaler mer i husleie enn de ville betalt for en bolig.

Samtidig ser de at når de holder sin del av kontrakten, har vi en regjering som lanserer fagre løfter og fine mål. Bare hør på denne replikkrunden hvordan man egentlig forholder seg til hele tematikken. Man er opptatt av å slå tilbake med retoriske krumspring i stedet for å forholde seg til realitetene. Hva er statsrådens svar til alle de unge som nå står utenfor boligmarkedet, samtidig som statsråden ikke får levert på målet sitt?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:35:16]: Det har vært en suksess i Norge at Gerhardsen-regjeringen rett etter krigen valgte eierlinjen, og at vi under skiftende regjeringer har holdt fast på den. Den gjør at vi har en bedre boligstandard i Norge enn i de andre landene det er naturlig å sammenligne oss med. Det er viktig at vi holder fast på den videre, og jeg oppfatter at Arbeiderpartiet og Høyre er veldig enige der.

Vi har ca. en million som leier boligen sin, og jeg tror mange av dem som eier bolig, har leid bolig deler av livet. Derfor må vi ha et godt opplegg for det, og vi har varslet en ny boligleielov, som vi kommer til å komme til Stortinget med. Jeg ser fram til behandlingen av den. Den må gjøre det tryggere for dem som må leie bolig, samtidig som vi må passe på at det også er attraktivt nok å være utleier.

Vi har vært i Stortinget med flere saker, både for å åpne for mer leie-til-eie og for å gi kommunene mulighet til å kreve at en større andel skal være borettslag i nye boligprosjekter, og flere andre tiltak som Stortinget har sluttet seg til, og det er bra.

Oda Indgaard (MDG) [10:36:33]: Statsråden har satt ambisiøse mål knyttet til boligbyggingen og går nå løs på kvalitetskrav for boligbygging. Det kan være fornuftig på enkelte områder. Samtidig har forskning, bl.a. på boligutviklingen på Fornebu, vist at OBOS og andre boligbyggere nå primært fungerer som finansinstitusjoner, og ikke som boligutviklere. Det finnes andre kvalitetsaspekter enn tekniske kvalitetskrav ved boliger som er viktig for folks trivsel og livskvalitet. Det kan handle om arkitektoniske kvaliteter, at det finnes offentlige rom i boområdene, som legger til rette for godt naboskap, og at det faktisk er mulig for ulike grupper i samfunnet å bo sammen i rimelige boliger.

Hvordan vil statsråden jobbe for å sikre ikke bare et større antall boliger, men også boliger og byrom med disse ikke-tekniske kvalitetene?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:37:27]: Regjeringen har lagt fram en arkitekturstrategi, som er det viktigste svaret på det. Det har Norge savnet i mange, mange år, og jeg er veldig fornøyd med at vi la fram den. Den følger vi opp, og Stortinget skal også få anledning til å være med og diskutere den, for når vi legger fram en arealmelding til Stortinget, vil den også handle om arkitektur. Det betyr mye at vi har gode nabolag, at omgivelsene er trivelige, og at vi har gode boliger å bo i.

Når det gjelder forenklingsarbeidet for de tekniske kravene, som vi er i gang med, handler det om at vi skal ha de kravene vi må ha, men vi kan ikke ha ekstra krav på toppen i en tid der byggekostnadene er så høye som de er nå. Derfor gjør vi det arbeidet, og jeg har store forventninger til det.

Til dem som tror at det skal ende opp med at vi ikke stiller krav og ikke får gode boliger: Nei, vi skal ha gode boliger i Norge. Det er jeg veldig trygg på. Men vi trenger ikke både belte og buksesele for å holde buksene oppe.

Oda Indgaard (MDG) [10:38:28]: Det kan være fint med en arkitekturstrategi. Jeg tenker primært på hvordan dem som faktisk bygger og utvikler boliger, tenker på mer enn bare sin egen profitt.

Vi vet i dag at det står 200 000 tomme boliger rundt omkring i landet. I tillegg kommer andre tomme bygg, som sykehjem, skoler og industribygg. Det estimeres også at det finnes over 200 000 boliger som benyttes som sekundærboliger eller til utleie, som gjennom Airbnb, i sentrale strøk. Det er altså ikke mangel på hus og bygg som med større eller mindre endringer kunne blitt til noens hjem dersom viljen lå der.

Boligmarkedet er, i motsetning til hva Høyre frykter at det kommer til å bli, allerede en ulikhetsmaskin, noe som mer makt til boligbyggere ikke vil løse. Hvordan vil statsråden sikre at boligreserven og tomme bygg også blir en del av løsningen, og iverksette tiltak som er like effektive som det statsråden nå går til angrep på, med de tekniske kravene?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:39:33]: Det viktigste svaret vårt, i tillegg til alle de grepene vi gjør for å få bygd flere boliger, er at vi ønsker å bidra til at transformasjon av ulike typer bygg som står tomme, kan bli til gode boligprosjekter. I år har vi dedikert Statens arkitekturpris til nettopp det formålet. Det går an å gå inn og se på disse prosjektene. Det er veldig mange spennende prosjekter, så det blir spennende å se hvem som stikker av med seieren. Dette er jo fordi vi ønsker å ha fokus på det og vise fram hva som er mulig å få til.

I tiden jeg var her på Stortinget, bodde jeg oppe ved Vulkan og gikk forbi de gamle kornsiloene som har blitt til studentboliger, og tenkte: Er det ikke fantastisk at man kan bygge boliger av noe som ellers bare ville ha stått tomt og kanskje til forfall? Vi har mange sånne prosjekter og sånne eksempler rundt om i landet, og vi ønsker flere av dem.

Harry Valderhaug (KrF) [10:40:37]: Nye tal frå SSB viser at det særleg er unge einslege og småbarnsfamiliar i byane som ber den tyngste byrda av dagens rentenivå i Noreg. For mange har bustad vorte den viktigaste familiepolitiske saka. Vi kan ikkje styre renta frå denne salen, men vi kan gjere det enklare å byggje fleire og billigare bustader.

Allereie den 2. juni i fjor fekk departementet overlevert ei liste med 72 konkrete forslag til forenklingar frå byggjenæringa sjølv. Det er snart eitt år sidan. Likevel har næringa måtta vente, samtidig som bustadbygginga har stupt og krisa har forsterka seg.

Kvifor har statsråden late byggjenæringa vente i nærmare eitt år på å få i gang nokre av desse tiltaka, og kvifor handlar regjeringa først no, når krisa allereie har sett seg i heile næringa?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:41:37]: Regjeringen handler ikke først nå. Vi har handlet hele veien. Vi har brukt penger i tre budsjetter på rad for å få tempoet opp i plan- og byggesaksprosesser, og det har jeg store forventninger til at vi skal få effekter av. Mens utlånsrammene til Husbanken stort sett sto helt stille gjennom de åtte årene da KrF var støtteparti eller regjeringsparti, har vi nesten doblet den på fire år, så vi gjør mange grep. I 2025 satte vi også tre nye norske rekorder når det gjelder studentboligbygging: 3 050 tilsagn ble gitt, 12 633 – ta det med litt forbehold – prosjekter fikk utbetalt tilskudd, og over 5 000 studentboliger var under bygging.

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i fortellingen om at vi ikke gjør noe, og i går hadde jeg et stort møte med byggenæringen der vi lanserte forslag til hvordan vi kan forenkle byggereglene som vi arvet etter forrige regjering.

Harry Valderhaug (KrF) [10:42:45]: Regjeringa står fast ved målet om 130 000 nye bustader innan 2030. Samtidig innrømmer statsråden at ein ligg bak skjemaet, sjølv etter at ein har begynt å inkludere ombygging av eksisterande bygg i måltalet. Dette framstår meir som å pynte på tala enn å få fart på faktisk ny bustadbygging.

Samtidig viser statsråden til nokre lettingar frå dei 72 forslaga dei har fått, bl.a. om dagslyskrav og ventilasjon. Det er positivt, men det framstår gjerne som enkeltståande justeringar i eit regelverk som er langt større og meir kostnadsdrivande samanlikna med våre skandinaviske naboland. Meiner statsråden at slike grep er tilstrekkelege for å få fart på bustadbygginga og nå målet, eller erkjenner han at det trengst ein heilskapleg gjennomgang av TEK17 – at ein må få krava samla for å forenkle og klargjere regelverk, slik KrF no har føreslått i Stortinget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:43:51]: Jeg legger merke til hvordan representanten fra Kristelig Folkeparti omtaler de reglene man etter regjeringsskiftet sto igjen med etter forrige regjering. Jeg er ikke enig i at det er sånn. Ja, en del regler er nok kostnadsdrivende, og derfor gjør vi jobben med å forenkle de reglene som vi arvet.

Jeg har nok – jeg håper det er lov til å si det – større forventninger til en representant fra Kristelig Folkeparti når det gjelder sannheten og virkeligheten, enn det jeg følte at jeg opplevde akkurat nå. Riktig nok er det sånn at Høyre påstår at regjeringen trikser med tall, til tross for at vi svarte ut spørsmålet om ombygging av eksisterende bygninger til representanten Mudassar Kapur ca. en uke etter at vi lanserte målet i februar 2025. Vi svarte at selvsagt inngår ombygginger av næringsbygg og hva det måtte være til boliger, i dette tallet, fordi det er en god måte å skaffe nye boliger på. Det utgjør en liten andel, men den er viktig nok i seg selv.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:48:15]: Arealnøytralitet handler ikke om å ikke røre natur, men om å røre naturen på en klok måte og å kunne restaurere, slik at vi totalt sett ikke taper natur, men heller gjenoppbygger natur. Kommunene har i dag få incentiver til å ivareta nasjonale naturhensyn. Derfor trengs det ny politikk. Vi deler statsrådens syn om at det er viktig å ta vare på kommunene også i dette bildet. Det krever en tung planfaglig kompetanse, og det krever som nevnt at man tar hensyn til kommunen. Samtidig er det et underliggende premiss at hensynet til naturen er det overordnede. Det er faktisk snakk om en eksistensiell trussel.

Vil statsråden støtte at Klima- og miljødepartementet tar ledelsen i en slik utredning, i tett samarbeid med bl.a. plankompetansen i Kommunal- og distriktsdepartementet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:49:06]: Når det gjelder de interne prosesser og hvordan vi fordeler oppgaver i regjeringen, er det en diskusjon vi skal ta i regjeringen. Jeg er kjent med representanten Langballe Dalins ståsted i den sammenheng, og det er veldig greit. Vi må sørge for å bruke naturen med varsomhet. Over dette står, etter mitt syn, at vi må skaffe oss mer fornybar energi, få energien fram dit den skal, og gjøre vår del av jobben med å redusere klimagassutslippene. Her går det an å ha to tanker i hodet samtidig, og jeg er trygg på at den balansen vi trenger i dette spørsmålet, vil vi være i stand til å finne.

Helge André Njåstad (FrP) [10:54:04]: Eg registrerer at statsråden seier at lokaldemokratiet kan få lov til å meina noko om utsleppsfrie byggjeplassar, mens at når det gjeld nedbygging av myr, er det altså viktig at ein sit på eit kontor i Oslo og bestemmer over alle norske kommunar. Framstegspartiet har tillit til at lokalpolitikarane kan vega ulike omsyn – òg omsynet til natur – opp mot kvarandre i planlegginga. Me synest ikkje det er rett at staten skal overstyre politikken når det gjeld forbodet mot nedbygging av myr. Regjeringa har ikkje føreslått det enno, men dei har sendt ut rundskriv til kommunane om at dei må halda seg til noko som ikkje er vedteke, som om det er vedteke.

Statsråden svarte ikkje på spørsmålet mitt om kva han skal gjera for å få ned byggjetida. Det er jo kjernen i dette. Plan- og bygningslova har for mange tunge prosessar. Staten er i tillegg sein med å avklara motsegner, og det blir ikkje betre. Sjølv om ein har eit motsegnsprosjekt, løftar ikkje dei som sit ute i statsforvaltarembeta, blikket og ser det store bildet. Dei ser på sin vesle sektor og fremjar motsegner og gjer det då vanskeleg for lokaldemokratiet.

Når kjem det forslag som vil gjera det reelt sett betre?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:55:10]: Selve byggeprosessen tar den tiden som den som står for byggingen, beslutter og rigger seg for. Det vi først og fremst kan gjøre noe med når det gjelder plan- og byggeprosesser, er den første delen av dette: fra noen starter opp et prosjekt og ønsker å regulere området, til å komme fram til at spaden kan gå i jorda. Det viktigste svaret vårt, og der vi har fått gjort mye, handler om digitalisering av disse prosessene, sørge for at det blir færre feil i søknader, og å få ned tidsbruken.

Jeg kan ikke gjøre noe med jobben kommunene gjør. Der er det store forskjeller. Noen kommuner bruker ca. to år på disse prosessene, mens andre bruker opp mot ti år. Jeg tror at de kommunene som bruker lengst tid, kan la seg inspirere av de som klarer å redusere tidsbruken.

Innsigelsesprosjektet er viktig. I Stortinget har det vært mange debatter om det med innsigelser. Jeg ønsker å effektivisere prosessene og å gjøre dem mer forutsigbare. Vi skal også se på terskelen, og at den ligger på rett nivå.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:59:54]: Det er absolutt viktig at vi ser på gode romløsninger også nede i blokkene, men vi kan ikke gjøre det på bekostning av bokvalitet for dem som faktisk skal bo der. I byene ser vi også at mange blir værende lenge i midlertidige boliger eller presses inn i det ekstremt dyre leiemarkedet, som vi har snakket om. Samtidig står det store mengder boliger ledige, som brukes som enten sekundærboliger eller investeringsobjekter i påvente av bedre tider for investorer.

Hvilke grep er egentlig regjeringen villig til å ta for å styrke leie som et trygt og rimelig alternativ og for å motvirke boligspekulasjon, istedenfor å legge hovedvekten på å gjøre nye boliger billigere ved å senke kvalitetskrav? Jeg ønsker ikke et svar hvor ministeren peker på husleielovutvalget, jeg ber om et svar som peker på noe vi skal gjøre nå.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:00:51]: Vi gjør mange ting samtidig, og det er fordi det ikke er én ting alene som kan fikse dette. Det er helt åpenbart for meg at det å klare å øke boligbyggingen er det aller, aller viktigste.

Jeg synes det blir nesten umulig for meg å skulle svare på det representanten spør om, uten å nevne at vi er godt i gang med arbeidet med en ny husleielov. Jeg har lovet den i løpet av neste år. Jeg kan forsikre representanten om at vi er veldig godt i rute og kommer til å ha få problemer med å levere på det. Det kommer til å være et viktig arbeid.

Vi har også økt bostøtten fra – jeg tror det var – 2,7 mrd. kr i 2021 til 4,1–4,2 mrd. kr i inneværende år. SV har vært en god medspiller for at vi har kommet oss dit. Det betyr mye. Det er massevis av husholdninger som får utbetaling hver eneste måned for å klare husleien sin.

Nå skal det snart forhandles om revidert nasjonalbudsjett. Det å ha trygg og ansvarlig styring sånn at prisveksten kan fortsette å gå ned, er også helt grunnleggende for at vi skal nå disse målene.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:01:58]: Det er hyggelig å høre at statsråden er veldig godt i rute. Hvis statsråden har lyst til å levere før neste år, tar SV veldig gjerne imot det. Vi går også med glede til forhandlingsbordet, og vi forventer jo at Arbeiderpartiet er villig til å gi noe.

Antallet bostedsløse i Norge har økt kraftig de siste årene. Den nasjonale kartleggingen som flere har pekt på i salen i dag, viser at det var rundt 500 bostedsløse unger i 2025, mot 142 i 2020. Jeg har sendt inn et skriftlig spørsmål til statsråden, som han har svart på i dag. I det skriftlige svaret sitt peker han på at regjeringen jobber med saken fra mange vinkler. Det er, slik jeg leser det, bredt og lite konkret, så la meg bruke anledningen til å gi statsråden mulighet til å gi et tydelig svar: Hvordan vil regjeringen sikre at kommuner med presset økonomi faktisk klarer å skaffe nok boliger, og hva er regjeringens konkrete plan for å redusere antallet bostedsløse barn i løpet av 2026?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:03:06]: Vi tar mange grep for å ruste kommunene til å ta sitt boligsosiale ansvar. Det var en lovbehandling her i Stortinget, der Arbeiderpartiet og SV ble enige om hvordan den loven skulle se ut til slutt. Vi har også jobbet sammen for å sørge for at kommuneøkonomien er i sterk bedring – et historisk løft for kommuneøkonomien gjennom 2025 og 2026, der vi vel har passert 26 mrd. kr i vekst i de frie inntektene, altså på toppen av lønns- og prisvekst, på to år. Det har vel aldri skjedd før i norsk historie. Derfor ser vi også at kommuneøkonomien er i bedring, og at kommunesektoren totalt sett nå har netto driftsresultat for 2025 som ligger over anbefalingene til TBU, teknisk beregningsutvalg, og omtrent på snittet de siste tiårene. Det er på bakgrunn av kriseåret 2024, som var veldig, veldig vanskelig for mange kommuner. Så at vi både styrker kommuneøkonomien, bruker Kobo og hjelper kommunene til å ta sitt boligsosiale ansvar, er viktig. Vi ser også at 8 000 nye kommunale utleieboliger er framskaffet, mot 1 000 på de åtte årene før, og det viser at mange kommuner gjør denne jobben.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:04:18]: Mange kommuner gjør en fantastisk innsats, men jeg tror nok det også er slik at mange kommuner absolutt ikke er enig i fortellingen om at det er god kommuneøkonomi. Det sitter tross alt folk i kommunestyrer og spinker og sparer og kutter, nettopp for å kunne ta ansvaret for de viktige velferdstjenestene kommunene skal gi.

Tilbake til det jeg begynte dette med: regjeringens forslag om å lempe på kravene til bl.a. dagslys, støy og ventilasjon for å få bygd flere boliger raskere og billigere. Samtidig vet vi at de som har god økonomi, ofte kan velge seg ut av dårligere løsninger, mens andre ikke har det valget. Mener da statsråden at denne politikken vil bidra til å redusere eller øke forskjellene mellom folk i boligmarkedet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:05:11]: Den store forskjellen som vi må få gjort noe med, er forskjellen på de som klarer å komme seg inn på boligmarkedet, og de som ikke klarer det. For meg er det ikke en stor utfordring at det finnes folk som har så mye penger at de kan bygge en bolig som vi andre ikke behøver å drømme om engang. Det går helt fint. Det som er vanskelig, og som vi må klare å få gjort noe med, er at spesielt unge, men også andre blir stående utenfor boligmarkedet. Derfor er det det viktigste jeg arbeider med nå.

For å følge opp med tanke på hva vi kan gjøre for kommunene: Vi er også i gang med et stort forenklingsprosjekt for å gi kommunene større handlingsrom til å klare den store omstillingen som kommunene enten er midt inne i, i starten av eller har framfor seg de nærmeste årene, som handler om at vi får en stor vekst i oppgavene innenfor helse og omsorg. Det må vi ruste kommunene for. Da er ett av svarene at vi må være litt mer nøye med hvor mye detaljstyring staten skal legge på kommunene, for vi ønsker at de skal kunne levere på velferdstjenestene. Vi har ikke en velferdsstat – vi snakker om det – vi har velferdskommuner med litt stat på toppen.

Erling Sande (Sp) [11:10:01]: Eg registrerer at statsråden i staden for å svare på spørsmålet angrip lokalpolitikarar rundt om i landet. Det er skuffande, for det å vere distriktsminister – slik var det i alle fall tidlegare – handlar nettopp om å ivareta det breie settet av verkemiddel for å skape gode lokalsamfunn rundt om i landet. Det er jo innlysande at det å auke prisane og vanskeleggjere forholda for folk og næringsliv gjennom eksempelvis høgare transportkostnader ikkje gjer det meir attraktivt å skape næring og busetje seg i norske distrikt.

Oppfølgingsspørsmålet er: Vil det kome fleire angrep på desse viktige distriktspolitiske verkemidla som vi har, frå Arbeidarpartiet framover? Vil folk som no ser kva som skjer på Nordvestlandet og oppe i nord, som også har eit flytilbod som er svært viktig for dei, kunne forvente same auke i prisar, same nedbygging av tilbod, at ferjepolitikken blir svekt, osv.?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:11:05]: For Arbeiderpartiet er det viktig å ha en god politikk for både by og land, og vi har en distriktspolitikk vi kan stå inne for. Jeg vil gjenta at de beste løsningene for å ha en god distriktspolitikk ligger i skjæringspunktet mellom de rød-grønne partiene, der alle vet hvor Senterpartiet står.

Så er det sånn at en regjering er nødt til å prioritere stramt i den tiden vi lever i. Vi er nødt til å være forsiktige med oljepengebruken, for det betyr så mye for å kunne holde prisveksten lav og få den ytterligere ned, og for å legge grunnlaget for at Norges Bank også kan sette ned renten, eller at den i alle fall ikke går mer opp enn nødvendig. Vi gjør noen viktige prioriteringer. Vi har doblet innsatsen, altså forsvarsbudsjettene. Vi har løftet kommunene på en måte som ikke har vært gjort før, og vi styrker også sykehusene. Men vi er nødt til å ha trygge, ansvarlige budsjetter, og i den sammenhengen må vi balansere alt. Jeg mener vi har en distriktspolitikk som vi kan stå inne for.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:12:23]: Bygge- og anleggsnæringen er en svært viktig distriktsnæring, og næringen står i en krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser, høy rente og kostnadsvekst.

Avisen Gudbrandsdølen Dagningen skrev nylig om anleggsfirmaer i Gudbrandsdalen – et dalføre der bygge- og anleggsbransjen er svært viktig for både arbeidsplasser og næringslivet for øvrig – at situasjonen er så kritisk at folk har mistet jobben og det har gått på helsen løs. Styrelederen i Maskinentreprenørenes Forbund i Innlandet sier til GD at det er det offentliges oppgave å bidra til at de overlever denne tiden – det offentlige er på ingen måte tjent med at bedrifter går dukken og folk havner på Nav.

Senterpartiet sørget for et helt nødvendig kutt i drivstoffavgiftene for å hjelpe bl.a. bygge- og anleggsnæringen. Hvilke grep vil statsråden, distriktsministeren, gjøre for at næringene skal få flere oppdrag i en krevende tid?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:13:27]: Det viktigste jeg kan gjøre i denne sammenhengen, er å jobbe med tiltak som kan øke boligbyggingen. Det er det aller viktigste som ligger på mitt ansvarsområde. Så er det sånn at jeg også er medlem av regjeringen, og for regjeringen er det viktig å holde et høyt investeringsnivå på statlige prosjekter. Det at vi har løftet fylkeskommunene på en måte som skiller seg vesentlig fra det som var situasjon under forrige regjering, gjør at også fylkeskommunene har handlingsrom til å drive fram byggeprosjekter innenfor både infrastruktur og annet.

Det at anleggsnæringen har arbeid å gå til, betyr mye. Det er nok i byggesektoren det er aller, aller tøffest. Vi ser at det ikke er flere konkurser nå enn normalt, men det er flere mellomstore og store selskaper som har gått over ende som også er tradisjonsrike selskaper. Det bekymrer meg veldig, og det gjør at det arbeidet vi er i gang med for å levere på målet om 130 000 igangsatte boliger innen 2030, bare blir enda viktigere.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:14:33]: Det er svært viktig at man holder trykket oppe for denne bransjen.

Det er flere distriktskommuner og mindre kommuner som står overfor utfordringer på grunn av store etableringer. Det kan være at Forsvarets tilstedeværelse øker, forsvarsindustrien vokser kraftig, etablering av ny gruvedrift – vi ser det i kommuner i Indre Troms, på Toten, spesielt Vestre Toten, i Røyrvik og flere andre plasser. Mange av kommunene opplever utfordringer knyttet til disse etableringene, bl.a. med plankapasitet, boligbygging og annen infrastruktur. Nå har ikke distriktsministeren slått på distriktstromma, jf. både ferjepriser, distriktsrutenettet for fly, sletting av studiegjeld og reduserte drivstoffavgifter til bygge- og anleggsbransjen. Ofte kommer hjelpen etter at arbeidsplassene forsvinner. Her står vi foran en omvendt problemstilling: Hvordan vil kommunal- og distriktsministeren helt konkret hjelpe disse kommunene i etableringsfasen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:15:33]: Jeg er veldig enig i inngangen til representanten Fasteraune her.

Når vi nå har en så historisk satsing på Forsvaret, der Forsvaret både skal bygge, etablere ny aktivitet og engasjere seg større i mange relativt små samfunn – også i større samfunn, men i mange relativt små samfunn – små kommuner som har begrenset kapasitet til å håndtere de utfordringene som følger med dette, er det viktig at vi stiller opp. Vi har stilt opp for forsvarskommuner, sist for fire kommuner i Troms som ønsket å etablere et interkommunalt plankontor, og sammen med Statsforvalteren i Troms og Finnmark sørget vi for at de fikk ressurser til å få det på plass.

Så har jeg selv personlig tatt initiativ til at Kommunal- og distriktsdepartementet og Forsvarsdepartementet bør samarbeide nærmere om disse spørsmålene. Vi har en strålende forsvarsminister som tok den pucken på strak arm, så vi er i gang med å utvikle et samarbeid om hvordan vi kan bidra til at forsvarskommunene lykkes, og at vi får størst mulig ringvirkninger og mest mulig totalberedskap av den forsvarssatsingen som kommer.

Bjørnar Moxnes (R) [11:20:20]: Nå viser forsvarsministeren til våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er vel og bra, men Epstein-saken viser også hvordan mektige nordmenns bånd til Epstein kan ha vært en trussel for norsk sikkerhet, ikke minst når en som var FN-ambassadør mens Norge satt i Sikkerhetsrådet, hadde tette bånd til vedkommende. Det er også blitt påpekt fra flere hold at det er tegn på involvering fra andre lands etterretningstjenester i Epstein-saken.

Det er litt voldsomt å be granskingskommisjonen sørge for å ivareta Norges relasjon til andre lands etterretningstjenester. Uten innsyn kan de heller ikke gjøre vurderinger av relevans. Da er det informasjonseier – E-tjenesten – som tar vurderingen av hva som er relevant for kommisjonens arbeid. Kommisjonens oppgave er å få fram sannheten om Epstein-nettverkets tilknytning til Norge og norske myndighetspersoner. Betyr det statsråden sier at behovene til Mossad eller CIA kan påvirke hva granskingskommisjonen får lov til å undersøke?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:21:23]: Mitt departement fører kontroll og godkjenner etablering av samarbeid og avtaler med utenlandske tjenester og internasjonale organisasjoner. Lov om etterretningstjenesten er tydelig på at det skal være nasjonal kontroll med all informasjon som deles med internasjonale samarbeidspartnere, og at delingen skal være i norsk interesse.

Videre kontrolleres tjenesten av EOS-utvalget på vegne av Stortinget. Bakgrunnen for at kontrollen med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene er lagt til EOS-utvalget bygger på en avveining av hensynet til demokratisk og uavhengig kontroll på den ene siden mot behovet for hemmelig på den andre. EOS-utvalget fører kontroll med tjenestens internasjonale samarbeid, som bl.a. er framhevet i årsmeldingen for 2024. Vi støtter som sagt også presidentskapets forslag.

Bjørnar Moxnes (R) [11:22:13]: Det er uklart om det egentlig var et svar på spørsmålet. Det som i hvert fall er klart, er mandatet til granskingskommisjonen, som sier at kommisjonen skal

«få tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov-, instruks- eller avtalebestemt taushetsplikt. Det inkluderer sikkerhetsgradert og beskyttet informasjon, og kommisjonen skal være underlagt relevante bestemmelser i sikkerhetsloven for sin behandling av slik informasjon.»

Det er helt i tråd med innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, er foreslått fra presidentskapet og gikk enstemmig gjennom i Stortinget. Alle disse plassene er forsvarsministerens parti behørig og solid representert. Likevel sender altså ministeren et brev om at kommisjonen bør nektes tilgang til et bredt spekter av opplysninger. Hva er det da forsvarsministerens egne partikollegaer i Stortinget har misforstått i denne saken?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:23:14]: Den stortingsoppnevnte granskingskommisjonens hovedoppgave er å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Sammen med regjeringen ønsker jeg å bidra til kommisjonens formål om å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet. Som gjentatt til presidenten: Vi ønsker å bidra til at alle nødvendige opplysninger kommer på bordet, men vi må også ivareta tjenestens integritet av hensyn til nasjonal sikkerhet. Vi har også systemer som kan ivareta det, i tråd med de forslagene vi har oversendt til Stortinget.

Bjørnar Moxnes (R) [11:23:58]: Jeg er jo glad for å høre statsråden og regjeringens intensjoner, men spørsmålet er om intensjonene står i stil med det som her foreslås. Det er jo avdekket tette bånd fra denne personen til mektige nordmenn, diplomatiet og også internasjonale organisasjoner, i tillegg til store pengesummer til dem som har hatt tilknytning til nevnte Epstein.

Da Støre deltok i debatten i Stortinget 17. mars, ble føringene for kommisjonens mandat lagt fram. Innstillingen der sa: «Komiteen mener det er helt avgjørende at granskingskommisjonen innenfor sitt mandat får uinnskrenket tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov- eller avtalebestemt taushetsplikt.» Ingenting tydet da på at statsministeren ville begrense tilgangen på informasjon for kommisjonen, men så, noen uker senere, går altså denne statsråden inn for dette.

Står regjeringen samlet bak dette forslaget om å begrense Epstein-kommisjonens informasjonstilgang?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:25:04]: Diskusjonen gjelder særlig § 10 i lovforslaget. Der heter det: «Kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn nødvendig.» Det støtter vi fra departementets side.

Vi ønsker å bidra til at Stortinget, EOS-utvalget og granskingskommisjonen får et helhetlig bilde av norske myndigheters befatning med Epstein-komplekset.Sammen med regjeringen ønsker jeg å legge til rette for granskingskommisjonens undersøkelser og at spørsmålene blir belyst, men vil også understreke at det kan få alvorlige skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjon om Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter eller operasjoner blir kjent for uvedkommende. Derfor støtter vi forslaget som det foreligger.