Margret Hagerup (H) [11:29:24]: Til tross for de lovene og retningslinjene vi har, er det alvorlige funn som kommer fram i denne Kripos-rapporten. Det er særlig de minste barna som er utsatt for alvorlig skade. 65 pst. av barna var ett år eller yngre da skaden ble registrert, og litt over en tredjedel var under seks måneder. En overlege ved barneintensiv avdeling har selv uttalt at erfarne leger kan vegre seg for å varsle ved mistanke om vold, fordi de er redde for å ta feil og for å anklage foreldrene uten grunn. Samtidig understreker fagmiljøene at tvilen må komme barna til gode og ikke den voksne. Spørsmålet er: Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at helsepersonell i større grad varsler ved bekymring for alvorlig vold, sånn at usikkerhet ikke fører til underrapportering?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:09]: Jeg mener at summen av de tiltakene som er igangsatt på dette området, er dekkende. Jeg mener vi har et klart og tydelig regelverk for dette i dag. Jeg tror mye helsepersonell vet utmerket godt hva de skal gjøre, og de gjør den jobben. Det er ikke noen grunn til å skape usikkerhet og tvil om det. Hvis det skulle være sånn at det enkelte steder er uklarheter om hvor langt denne plikten gjelder, uklarhet om hvordan ulike saker skal oppfattes og hva som er terskelen for å si ifra, er det viktig at vi tar tak i det. Det mener jeg først og fremst må skje i den enkelte virksomheten. Hvis den enkelte virksomheten finner at de har over- eller underrapportering – i verste fall underrapportering, selvfølgelig – må det tas tak i der ute. Det er imidlertid litt begrenset hvilke handlingsalternativer vi har, så lenge vi mener at det regelverket og de ordningene vi har som regulerer dette i dag, ivaretar det på en god måte.

Margret Hagerup (H) [11:31:12]: Det er åpenbart, med den rapporten som kommer fra Kripos, at det er uklarheter her, at det er uklar ansvarsfordeling, og at helsepersonell noen ganger unnlater å varsle fordi de tror barnevernet er på saken, og at de vil varsle. Det må være en tydelig ansvarsdeling, og det fungerer ikke tilstrekkelig i dag. Som jeg sa tidligere, er det de minste barna som er mest utsatt, de som ikke har et språk for å fortelle om det. Spørsmålet er om statsråden vil ta initiativ til å tydeliggjøre regelverket og praksisen, sånn at det ikke er noen tvil om at helsepersonell alltid skal varsle ved mistanke om alvorlig vold, og at hensynet til barn alltid skal gå foran taushetsplikten.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:31:55]: Hensynet til barn rommer mye, og det må alltid være en balanse i dette regelverket. Hvilke saker er det vi varsler om? Hvilke konsekvenser får det? Den terskelen skal ikke være for høy, og den terskelen skal ikke være for lav, for dette er varslinger som kan få potensielt store konsekvenser for barna, for familien og for foreldrene. Det må i hvert fall ikke være sånn at en varsler uten grunn. For å være helt ærlig tror jeg at helsepersonellet som står i disse vurderingene hver eneste dag, gjør så godt de kan når det gjelder de konkrete avveiningene. Som jeg redegjorde for, har vi tatt grep, bl.a. gjennom den informasjonskampanjen som nettopp handler om hvor langt avvergeplikten strekker seg. Jeg håper at mange bruker disse ressursene, som nettsiden plikt.no, for der får en konkret rettledning og hjelp. Det at vi også har sagt at vi vil utvide varslingsplikten til andre personellgrupper, vil jo være et konkret tiltak i så måte.

Camilla Renate Mikkelsen (R) [11:37:02]: Takk for svaret. Uansett hva man velger å kalle det, enten man kaller det opptrapping eller omstilling, merkes dette lokalt, spesielt i en tid der kommuneøkonomien er presset også etter tilførsel av friske midler, som faktisk ikke strekker til, og der lavterskeltjenester innen rus og psykiatri flere steder har blitt brukt som salderingspost. Statsråden har ved flere anledninger uttrykt at han har tillit til helsebyråkratenes evne til å treffe beslutninger. Selv etter at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av opptrappingsplanen for psykisk helse i 2024 ba regjeringen om umiddelbart å stanse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern, settes ikke bremsen skikkelig på i helseforetakene. En såkalt omstilling blir på sikt gjort til en reell avvikling.

Styret i Helse nord vedtok i mars at døgnenhetene ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, altså Silsand DPS, ikke skal nedlegges, som et risikoreduserende tiltak i forbindelse med bygging av nye UNN Åsgård. De innrømmer slik at kapasitet er en utfordring. Tar statsråden ansvar for konsekvensene – at det at de øvrige døgnplassene i distriktet legges ned før det finnes reelle alternativer, kan resultere i selvmord og økt bruk av tvang?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:13]: Mitt ansvar er å påse at vi har et tilstrekkelig antall behandlingsplasser, og så vil det være opp til bl.a. de lokale sykehusstyrene å vurdere hvor behovet er størst, hvor plassene skal være, og hvordan dette tilbudet skal innrettes. Det er helt riktig at det i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan og opptrappingsplanen for psykisk helse ble gjort klart at nedbyggingen av døgnkapasitet skulle stoppe. Alle tallene bekrefter jo at det har vi stoppet. Tallene vil også vise at det har vært en viss oppgang i 2025, og den oppgangen kommer til å fortsette gjennom 2026, 2027 og 2028 – og framover. Den faglige framskrivingen vi har nå, tilsier vel et behov for om lag 430 flere døgnplasser innen psykisk helsevern over en del år framover, og det legger vi til grunn i oppdragsbrevene til sykehusene. Som ansvarlig kommer jeg selvfølgelig til å følge med på at det faktisk skjer. Men igjen: Jeg mener det må være opp til de lokale sykehusstyrene å bestemme og vurdere akkurat hvordan dette tilbudet skal innrettes lokalt.

Camilla Renate Mikkelsen (R) [11:39:17]: Flyttingen av døgnplasser fra distriktet og inn i et allerede presset fagmiljø i byene bidrar til å utvanne og sentralisere viktig kompetanse. Ansatte ved de ulike DPS-ene har etablert seg lokalt, og det vil være naivt å tro at alle disse er villige til å røske opp alt med rota og flytte inn til byen fordi helsebyråkrater uten tillit har bedt dem hoppe. I Nordreisa er døgnenheten den største enheten. DPS-er er høytfungerende fagmiljøer der aktivitet på døgnenhet, poliklinikk og FACT-team er tett sammenvevd. Trenger FACT-team en overlege, henter de det fra døgnenheten. Fjerner vi én enhet, vil behovet hos de gjenværende enhetene være like stort. Er det satt en prislapp på de avbøtende tiltakene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:58]: Det kan ikke jeg redegjøre for på stående fot, men når det gjøres vurderinger lokalt om hvordan dette tilbudet skal innrettes, prøver en å ta så godt helhetshensyn og helhetsansvar en bare kan. Jeg har vært på DPS-ene, og jeg har selvfølgelig også vært på Åsgard. Jeg opplever at det er ganske stor og bred enighet blant fagmiljøene i Troms om at det er veldig viktig at Åsgård styrkes, og at vi får kommet i gang med den utbyggingen som er der. Vi skal ha desentraliserte helsetjenester også innenfor psykisk helsevern, men jeg mener langt på vei det er et faglig spørsmål hvilke pasienter som bør få sin hjelp på de ulike distriktsmedisinske sentrene, og hvilke pasienter som har behov for enda mer spesialisert kompetanse.

Jeg hører representanten bruke ordet helsebyråkrat. Jeg vil bare minne om at en helsebyråkrat er like mye menneske som representanten og jeg. De som jobber i våre sykehusstyrer, vil bare det beste for pasientene sine, og vi bør ikke så tvil om deres motiver.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:44:04]: Det er allment kjent at statsråden har en svært stor forbudsiver, og jeg vil si at det svaret som vi nettopp fikk, også bekrefter det inntrykket. Så å si alt som kan ha en negativ helseeffekt for folk, virker å ligge på bordet og er oppe til vurdering for nye forbud. Fremskrittspartiet mener vi må ha tillit til at folk kan ta kloke valg for eget liv og egen helse. Derfor vil jeg utfordre statsråden på følgende prinsipielle spørsmål i lys av denne problemstillingen: Hvor mener statsråden at grensen går for hva slags valg for eget liv og egen helse vi må overlate til hver enkelt å ta, og hva skal politikere og byråkrater bestemme?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:49]: Det er et godt spørsmål, og det er en viktig debatt å ta. Frihet er en grunnleggende verdi i vårt samfunn, og jeg mener det skal være både rammer for og skranker for politikk og regulering. Men som representanten vet, er det ikke mulig på ett minutt å gi et utfyllende svar på det, for dette vil variere fra saksområde til saksområde. Jeg mener f.eks. at hvis den individuelle friheten går ut over andres individuelle frihet, kan det være grunner for at det bør reguleres. Hvis den individuelle friheten åpenbart er til skade for den enkelte, må man også kunne diskutere det. Men dette er politikk og disse diskusjonene har vi hatt i en årrekke – det er ikke noe nytt med det. Fremskrittspartiet var i sin tid sterkt imot å innføre obligatorisk bilbelte. Det ble sikkert kalt for dusteforbud den gangen. Fremskrittspartiet var mot røykeforbudene. Jeg møter ingen som ønsker seg tilbake til røykfylte restauranter og utesteder, og jeg tror ingen går rundt og sier at det er et angrep på individuell frihet. Så her gjelder det å finne en balanse, men også våge – tørre å gjøre noe.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:45:55]: En del av de eksemplene som statsråden trekker fram, mener jeg er med på å fordumme debatten. Det å snakke om hva som skjedde for 50 år siden, mener jeg er helt irrelevante for de diskusjonene vi står i, i dag. Fremskrittspartiets klare og tydelig inntrykk er at friheten blir stadig mindre og mindre for folk flest. Med denne regjeringen er det stor forbudsiver, og det er bare et spørsmål om tid før det kommer nye forslag til nye forbud i dette landet. Det er vel ikke urimelig å anta at det om kort tid kommer kraftige innstramminger på f.eks. snus. Jeg vil igjen – på nytt – prøve å utfordre statsråden til å være konkret: Hvor mener han at denne grensen faktisk bør gå for hva slags valg man må overlate til den enkelte å ta for eget liv og egen helse, og hvor mener han at politikere og byråkrater bør gå inn og styre over livsvalgene til folk flest?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:44]: Det spørsmålet svarte jeg på, og hvor vi mener at den grensen går kommer for øvrig til uttrykk i de lovproposisjonene regjeringen fremmer. Jeg var også tydelig på at skal en regulere folks hverdagsliv, må det være gode grunner for å gjøre det. Det må være en viss skranke og en viss terskel for å kunne gjøre det.

Så er dette typisk Fremskrittspartiet, man vil jo aldri snakke om egen politikk. Det hører vi, det er modus operandi for Fremskrittspartiet. Representanten sier vi ikke skal snakke om det som skjedde for flere tiår siden. Det er helt greit, la oss snakke om det som skjedde på Stortinget i fjor vår, for da foreslo nemlig regjeringen at det skulle bli forbudt å røyke i bil med barn i baksetet – forsvarsløse unger som blir utsatt for passiv røyking, enda vi vet hvor skadelige konsekvenser det har. Jeg mener å huske at Fremskrittspartiet sa det var et dusteforbud. La meg få stille spørsmålet tilbake igjen: Mener Fremskrittspartiet at framtiden til barna våre er mindre viktig enn tobakksindustriens interesser, og at det skal være fritt fram å røyke med unger i baksetet?

Kjersti Toppe (Sp) [11:51:13]: Takk for svaret og forståinga frå statsråden for at dette er eit veldig viktig tilbod. Det er ikkje først og fremst for Senterpartiet, men for kvinner, for familiar, som har lang reiseveg til eit trygt fødetilbod.

Fødestova i Brønnøysund er jo ikkje der utan grunn. Det er fordi det er på den måten vi kan gje kvinner eit mest mogleg likeverdig tilbod når ein skal føda barn, og at ein kan føda barn med helsepersonell til stades, og ikkje ved f.eks. ein transportfødsel.

No har det jo kome ut at ein set arbeidet med rekruttering på vent inntil helseføretaket har bestemt seg. Det synest eg er urovekkjande når det er rekruttering som vil kunne få tilbake igjen eit forsvarleg miljø. Kan statsråden kommentera det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:17]: Alle helseforetakene må forholde seg til det Stortinget har vedtatt, og det står helt klart og tydelig i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at dagens fødetilbud skal opprettholdes i hele planperioden, gitt at det er faglig forsvarlig å gjøre det. Da må en selvfølgelig gjøre forsvarlighetsvurderinger løpende.

Jeg har ingen grunn til å betvile at Helgelandssykehuset i dette tilfellet har prøvd mange tiltak for å rekruttere og beholde fagkompetanse. Jeg listet opp den del av de tiltakene som er gjort. Jeg forventer likevel at det arbeidet fortsetter, og at en forsøker å finne løsninger så langt det lar seg gjøre. Hvis en til tross for den iherdige innsatsen kommer til at en ikke klarer å gjøre dette innenfor faglig forsvarlige rammer, mener jeg – igjen – at det er et spørsmål som da må håndteres, hvis vi skulle komme dit. Men jeg tror ikke vi er der ennå, og derfor mener jeg det er viktig at helseforetaket fortsetter arbeidet og forsøker å løse den situasjonen som har oppstått. Det har jeg også tillit til at de gjør.

Kjersti Toppe (Sp) [11:53:21]: Eg oppfattar statsråden slik at arbeidet med nytilsetjingar ikkje må avsluttast, og at det framleis må jobbast for å kunna oppretthalda det veldig viktige fødetilbodet for kvinner i dette området, som har veldig lang reiseveg til eit anna fødetilbod. Det skal alltid vera forsvarlege tenester, men derifrå til å leggja ned eit heilt sentralt helsetilbod er ein høg terskel. Ein legg jo ikkje ned ein sjukeheim i ein kommune sjølv om det er mangel på sjukepleiarar. Ein prøver alt ein kan.

Vi høyrer òg for mange historier om at det ikkje er ein reell prosess. No kan ikkje eg seia noko om det, men det er iallfall det vi høyrer. Så eg vil igjen spørja: Dersom det vert eit vedtak i føretaksstyret, vil statsråden få denne saka på sitt bord?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:26]: Det er det for tidlig å si noe om nå, men jeg mener jeg har vært veldig tydelig nå i disse uttalelsene om hva jeg mener om saken, og med respekt for det Stortinget har vedtatt. Det er heller ingen grunn, tror jeg, til å betvile – og det gjør heller ikke representanten i sitt spørsmål – at det er prøvd en lang rekke tiltak.

Så er det jo sånn at ingen sykehus eller helseforetak kan trylle fram søkere. Vi vet også at det er en presset personellsituasjon mange steder. Det er fortsatt behov for jordmødre mange steder. Når en altså frister både med pendlerbolig og dekning av reiser og mulighet for videreutdanning, som burde vært et spennende karrieretilbud, utdanningsstilling og har lyst det ut flere ganger, og en til tross for den innsatsen ikke har funnet tilstrekkelig antall kvalifiserte fagfolk, er situasjonen litt alvorlig. Det kan vi heller ikke kommer rundt. Jeg mener igjen at alle steiner må snus, alle tiltak må prøves, og så må vi ivareta faglig forsvarlighet i alle helsetjenestene våre – og kommer vi til at det ikke er mulig, får vi ta stilling til hva vi gjør da.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:58:07]: Jeg takker for svaret. Når vi vet at vi mangler veldig mange fastleger – det er fortsatt hundre tusen som står uten – og det er en kjempeutfordring med å rekruttere fastleger, blir det i praksis ganske vanskelig for kommunene å faktisk levere på sin plikt.

Det ser vi f.eks. i Grue kommune, med 4 500 innbyggere og en fastlege som ikke får anledning til å utøve og må vente kanskje et års tid på klagebehandling før man vet hva som blir utfallet. Da er det 2 100 pasienter som står uten en fastlege, og en kommune som ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til det. Det samme så vi i Askøy kommune. Der var det et legekontor som ble lagt ned fordi det var så mye usikkerhet knyttet til når saken kom til å være endelig avklart.

Jeg håper statsråden vil ta litt rev i seilene og få gjort en hurtig vurdering på om vi må stramme inn på hvordan dette gjøres.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:13]: Jeg er enig i at noen av disse sakene tar for lang tid i dag, som jeg sa. Vi må skille problemkomplekset litt, for representanten spør hva vi skal gjøre for å sikre pasientenes rettigheter, og de er godt ivaretatt. Hvis fastlegen din på en eller annen måte forsvinner, skal kommunen stille opp med andre tilsvarende allmennlegetjenester, og det skjer også.

Så til det andre spørsmålet. Når Helfo i dette tilfellet gjør kontroller og kommer til at det har skjedd feil, vil det kunne få konsekvenser for den enkelte. Jeg kan selvfølgelig ikke gå inn i disse enkeltsakene her. Da er det viktig at vedkommende fastlege får saken avklart så fort som overhodet mulig.

Jeg har lyst til å legge til at fastlegeordningen i stor grad er tillitsbasert, men det er også verdt å minne om at staten årlig refunderer over 5 mrd. kr for stønad til dekning av utgifter hos fastlege. Da er det også viktig at det er kontrollmekanismer. Jeg tror alle fastleger gjør så godt de kan, og det kan skje feil, men vi må ha kontrollrutiner som sikrer at skattebetalernes penger brukes til formålet de er tiltenkt.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:00:17]: Fremskrittspartiet er helt enig i at vi må ha orden i sysakene og i økonomien rundt fastlegene. Men det er også verdt å merke seg at dette ikke gjelder de medisinske vurderingene fastlegene gjør, men forvaltningen.

Før man får dommen fra kontrollorganet, blir straffen på en måte iverksatt, altså før klagen er behandlet. Det er noe som kan virke som litt manglende rettsprinsipper, hvis man skulle ha tenkt i de baner. Man får ikke prøvd saken sin før konsekvensen inntreffer, og det er gjerne snakk om store beløp.

Har statsråden sett litt på om byråkratiet rundt fastlegene kanskje blir litt for stort, når vi ser at så mange fastleger ender opp med å miste muligheten til å utøve faget sitt på grunn av det forvaltningsmessige? Kan det være grunn til å gjøre noen endringer der?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:21]: Det kan godt være. Som jeg redegjorde for, jobbes det målrettet med både å ta ned saksbehandlingstiden, å øke kvaliteten i vedtakene, å øke effektiviteten, og å tiltrekke seg mer kompetanse for at dette skal skje så effektivt og bra som overhodet mulig.

Som jeg også sa, er vi allerede i gang med et arbeid som Helsedirektoratet leder, sammen med Legeforeningen, bl.a., for å se på denne praksisen, om det er grunnlag for å justere den og forbedre den. Jeg sa også at det godt kan være at man i den prosessen kommer til at det er behov for å presisere, justere, tydeliggjøre eller endre regelverk. Da vil vi naturligvis vurdere det.

Jeg tror ikke det er grunnlag for å si at det generelt er mange tilfeller der fastleger ikke får muligheten til å utøve yrket sitt. De aller fleste gjør jo det. Vi har rekruttert 750 flere fastleger på vår vakt og løst fastlegekrisen, så ordningen er i vesentlig bedring. Den positive utviklingen må få vedvare.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:06:05]: Grunnlova § 75 seier klart at det står til denne salen å fastsetje skattar og avgifter i Noreg. Finansministeren har vore ute og omtrent trua Stortinget med at det er ulovleg viss ein gjennomfører vedtaket, og at bedrifter må betale tilbake igjen avgift.

Då er mitt spørsmål, for å snu heile saka: Har finansministeren vore ute og sendt same trussel ut til europeiske bedrifter, når finansministerens regjering har auka skattar, avgifter og CO₂-avgifta dei siste åra, som då vil medføre ein disfavør for norske bedrifter og ein fordel for utanlandske bedrifter? Då skulle det vere rimeleg at den trusselen vart send til utlandet på same måten som den trusselen vi får når vi gjer vedtak i vår eiga nasjonalforsamling om våre eigne bedrifter. Har finansministeren sendt den meldinga til europeiske bedrifter, om å betale tilbake til Noreg?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:06:59]: Da Stortinget fattet sitt vedtak før påske, var Arbeiderpartiet helt klart på at vi gjerne ville sitte ned med partiene på Stortinget og drøfte tiltak som kunne lindre virkningene av krigen i Iran, som nå har ført til ytterligere prisvekst også i Norge. Det vi advarte mot, var ikke å gjennomføre tiltak, men å gjennomføre hastevedtak som ikke var målrettet.

Denne regjeringen har innført norgespris, den har redusert elavgifter, den har økt barnetrygden, og den har ikke minst brukt 16 mrd. kr på å redusere inntektsskatt. Det er målrettede tiltak, og vi var klare for å diskutere mer av det. Problemet med de hastevedtakene som ble fattet, var dels at det ikke var inndekning. Det kan øke presset i norsk økonomi. Det andre er at fire av de avgiftsvedtakene mest sannsynlig er i strid med EØS-avtalen. Stortinget er både lovgivende og bevilgende myndighet. Derfor vil selvfølgelig de avgiftsvedtakene bli gjennomført. De aller fleste er gjennomført allerede, resten kommer 1. mai, men det er mest sannsynlig i strid med de lovene Stortinget har vedtatt.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:08:06]: Eg lurar verkeleg på kor lojaliteten til finansministeren ligg. Grunnlova er klokkeklar. Eg som representant må forhalde meg til Grunnlova i denne salen her, og eg er lutlei av å få omtrent truslar i media mot meg som representant og resten av Stortinget for at vi gjer eit ulovleg vedtak når vi følgjer Grunnlova.

Spørsmålet mitt til finansministeren er rett og slett: Kor er lojaliteten – er det til det norske folk og dei norske bedriftene, er det til oss som representantar, er det til Stortinget eller er det til EU?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:08:36]: Jeg har stor respekt for Stortingets vedtak. Stortinget har også gjort et vedtak om at vi skal være med i EØS-avtalen, og da følger det noen lover Stortinget har vedtatt. Det er stor fare for at de avgiftsvedtakene Stortinget har vedtatt, er i strid med de samme lovene Stortinget har vedtatt. Vi skal selvfølgelig sørge for at Stortingets vedtak blir fulgt opp, men vi har også forpliktelser til å gjøre oppmerksom på de problemene noen av de vedtakene kan medføre for norske bedrifter.

Det er også viktig å ta med seg følgende: Det er fullt mulig å redusere avgifter. Det er ikke i strid med EØS-avtalen. Det som er problematisk med hensyn til EØS-avtalen, er forskjellsbehandlingen. Nå er det slik at noen får kraftige reduksjoner i CO₂-avgifter, andre får ikke det. Den forskjellsbehandlingen er problemet. Det er fullt mulig å lage lavere avgifter, men den måten Stortinget valgte å gjøre det på, er i hvert fall problematisk med hensyn til de avtalene Stortinget selv har vedtatt at vi skal være en del av.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [12:13:02]: Gjermund Mathisen, som var direktør for ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling i åtte år, tviler på at norske drivstoffkutt blir noen stor ESA-sak. Heller ikke Per Andreas Bjørgan, som ledet ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling i seks år, fra 2008 til 2014, er overbevist om at ESA vil sette ned. Nylig kunne vi også lese at ESAs kommunikasjonssjef, Jarle Hetland, til Nationen sa at ESA ikke hadde tatt stilling til om drivstoffkuttene er ulovlige eller ikke, og han viste til at Finansdepartementet har gjort sin egen vurdering. Jeg lurer derfor på om finansministeren kan si noe om når – på hvilken dato – Finansdepartementet gikk i dialog med ESA, og om dette er en dialog finansministeren vil gi Stortinget innsyn i.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:13:51]: Vi fulgte opp denne saken rett etter at Stortinget fattet sitt vedtak. Vi måtte først jobbe litt i departementet for å avklare våre vurderinger. Så har det vært dialog med ESA. Det foregår per telefon og per mail. Det er helt normalt, og dette er den typen fortrolig dialog som departementet har med ESA, og som vi har i mange saker. Det må kunne ha også i framtiden.

Vår vurdering er at dette, etter all sannsynlighet, er statsstøtte, fordi det forskjeller ulike typer CO₂-utslipp. Vi sier derfor at det er risiko for at det kan bli reist sak, enten ved at det påklages til ESA, eller ved en norsk domstol. Om det blir reist sak, er det ingen som kan si med sikkerhet. Det er en formildende omstendighet at det er midlertidige vedtak, men det er vår plikt å gjøre offentligheten oppmerksom på den risikoen man løper. Det hadde vært lett å gjøre dette lovlig, men da måtte det vært generelle avgiftskutt.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [12:14:55]: Jeg registrerer at jeg ikke fikk noen dato og heller ikke noe svar på om finansministeren vil gi Stortinget innsyn i den dialogen man har med ESA.

Jeg konstaterer også at finansministeren mener at flere av vedtakene kan være ulovlige, men i Dagsavisen kunne vi nylig lese at 24 av 30 EØS-land har innført avgiftslettelser, subsidier eller skattefradrag for drivstoff. Flere av landenes tiltak er sektorspesifikke.

Nå når kuttet er blitt vedtatt i Stortinget, er det finansministerens oppgave å argumentere overfor ESA for hvorfor disse kuttene står seg i henhold til EØS-avtalen. Jeg lurer derfor på hvilke argumenter han vil bruke i dialogen med ESA for å overbevise dem om at Stortingets vedtak er innenfor EØS-avtalen.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:15:45]: Det er riktig at andre land også har redusert avgiftene. Jeg kjenner ikke detaljene i alle de vedtakene, og det er mange tekniske forhold som gjør at de kan virke ulikt. Sverige har f.eks. hatt en generell reduksjon. Det er annerledes enn det vi har gjort, der det er en mer selektiv reduksjon av CO₂-avgifter. Fire av disse tretten vedtakene er problematiske, som de andre avgiftsreduksjonene er statsrettslig helt greie, enten fordi det gjelder veibruksavgift på bensin og diesel, eller fordi det gjelder fiske, som ikke er omfattet av EØS-avtalen, eller fordi de er generelle. Det er fire av dem som er selektive når det gjelder CO₂-avgiften, og som vi mener ganske åpenbart er statsstøtte. Det er noen unntaksbestemmelser som kan gjøre at statsstøtte kan være lovlig likevel, selv om det som hovedregel er ulovlig. Vi har vurdert alle dem, bl.a. at det er en spesiell situasjon etter Iran-krigen, men de oppfyller, så langt vi kan se, ikke de vilkårene som settes for at det skal kunne godkjennes som lovlig statsstøtte.

Liv Gustavsen (FrP) [12:20:07]: Statsråden sier det selv, at det kanskje ikke handler om fart, men det handler faktisk om kø. Ulykkene skjer når trafikken står stille, slik som statsråden sier, ikke når folk kjører i 110 km/t. Likevel er svaret fra statsråden å sette ned fart som om det i seg selv skal redde liv.

Hvis fart virkelig var et problem, hvorfor stopper man på 100 km/t? Hvorfor går man ikke ned til 80 km/t eller 40 km/t på hele strekningen? Alle forstår at dette ikke er løsningen. Dette framstår som symbolpolitikk, et plaster på et åpent sår i stedet for å ta tak i de reelle utfordringene, kapasiteten, flaskehalser og utdatert infrastruktur.

E6 er en av Norges viktigste transportårer. Den kan ikke behandles med lappesaker. Dette handler om tryggheten til helt vanlige folk, og det handler om dem som har veien som arbeidsplass.

Når vil statsråden faktisk ta tak i de reelle årsakene i stedet for å iverksette tiltak som først og fremst gir inntrykk av handling?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:21:11]: Representanten Gustavsen og jeg er enig om en ting, og det er at trygghet for trafikantene og trafikksikkerhet er viktig. Derfor gjør man nettopp avveininger mellom framkommelighet, det å få tatt ut nytten av veien, og risikoen for at ulykker skjer. Det er helt ordinært, det gjør vi på mange veistrekninger i Norge. Det er ikke noe grunnlag for å karikere det og si at det neste blir 40 km/t, for det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om å gå fra 110 km/t og ned til 100 km/t. Det gjør man jo.

Vi har i Norge også sommerfartsgrenser, hvor man går opp til 110 km/t fordi det da er tilrådelig å gjøre det på deler av E6. Dette er ikke veldig spesielt å gjøre. Det er innenfor det handlingsrommet som Statens vegvesen har for å kunne håndtere vår felles trafikksikkerhet. Det er utgangspunktet for denne saken.

Liv Gustavsen (FrP) [12:22:00]: Arteid bru er fra 1975, og den har kjente vedlikeholdsbehov. Det vet jeg godt som kommer fra Akershus fylke. Siste oppgradering av brua skjedde på 1990-tallet. Det er 35 år siden. Det er 35 år hvor trafikkbildet har endret seg ekstremt med ny flyplass i 1998, og det den fører med seg av næringsliv og befolkningsvekst.

Hvorfor velger myndighetene å redusere farten framfor å framskynde sikkerheten for bilistene med nødvendig oppgradering av kritisk infrastruktur på strekningen? Jeg kan ikke se eller finne i noen papirer at det ligger noen planer for å utbedre E6 nordover i det hele tatt.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:48]: Denne regjeringen har valgt å prioritere drift og vedlikehold høyere og har økt bevilgningene til det formålet de senere årene og mener det er riktig å bruke ressurser på å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur og utbedre når vi kan det, og så skal vi selvsagt bygge nytt når vi må.

Akkurat konkret til når det er riktig å gjøre noe med akkurat dette brustrekket, det kan jeg ikke svare på på stående fot. Men vi er kjent med at det i Norge er en rekke bruer fra 1960- og 1970-tallet som har en begrenset levetid. Det må håndteres i de kommende årene.

Bård Hoksrud (FrP) [12:26:35]: Det er bra at statsråden sier at vi må få mest mulig ut av pengene, det er vi veldig enige om, men da er det veldig rart at det som ofte kommer fra denne regjeringen, er å reversere ting som er satt i gang. For eksempel skal Flytoget og Sørlandsbanen tilbake til Vy – uten at det er konkurranse om dette – og det betyr at det sannsynligvis går mer penger til å drifte det som før var billigere, og som kunne blitt billigere ved en konkurranseutsetting. Statsråden sier at det er 7,5 mrd. kr til jernbaneinvesteringer, mens Jernbanedirektoratet sa, da transportkomiteen var på besøk der, at det er en nedgang på 2,4 mrd. kr.

Jeg begynner å stusse litt på den økningen som statsråden er veldig opptatt av å framheve. Det stemmer jo ikke med virkeligheten. Nye veier har reelt sett en milliard kroner mindre på grunn av kostnadsveksten. Hvordan mener statsråden at dette henger sammen med å klare å gjennomføre Nasjonal transportplan? Så sier man at man skal forholde seg til de årlige mulighetene, men hvis det er mulighetene man forholder seg til, og ikke å følge opp de planene, blir jo folks tillit til de planene veldig svekket.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:39]: Jeg vet ikke om representanten ikke hørte hva jeg sa om styrkingen på jernbane, for jeg refererte da vitterlig til drift, vedlikehold og fornyingsarbeid. Det er der vi har hatt en betydelig økning i budsjettene, fordi det er økt vedlikeholdsinnsats, det å fornye eksisterende jernbaneinfrastruktur, som vil gi best nytte for samfunnet, for kundene og for togoperatørene og bidra til økt driftsstabilitet på jernbanen. Det har jeg for så vidt hørt at representanten og andre her i salen er ganske enig i. Så er det også riktig at investeringene til jernbane går noe ned. Det er riktig, men det handler også om rasjonell framdrift på eksisterende prosjekter.

I Nasjonal transportplan ligger det jo mange prosjekter, store jernbaneinvesteringer og store veiinvesteringer, og vi har startet opp mange av disse. Jeg kan nevne det største av dem alle, Arna–Stanghelle, 43 mrd. kr, det største noensinne siden Bergensbanen ble bygd. Så det er jo ikke sånn at denne regjeringen ikke bygger landet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:28:38]: Realiteten er at man kan si at man har øket litt der, men når man har tatt ned på investeringer, som det også er et stort behov for på jernbane, så er det en utfordring.

For cirka en ukes tid siden var det en representant fra Statens vegvesen til stede på et møte, og vedkommende sa at de nå har fått beskjed om at man må stenge ned og ikke iverksetter nye investeringsprosjekter, ikke inngå nye kontrakter på drift og vedlikehold, fordi Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for et drivstoff-forlik i Stortinget som gjorde at avgiftene skulle reduseres. Og det er sendt ut melding om at man nå må kutte fordi man skal ta en del av de ekstrautgiftene dette medfører, eller de mindreinntektene som staten får. Det er jo interessant. Kan statsråden svare ja eller nei på om representanten fra Statens vegvesen har fått beskjed om at man nå må se på og redusere bevilgningene for å sørge for å finne noen av de pengene som det blir mindre av fordi folk slipper å betale drivstoffavgift?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:29:42]: Representanten er godt kjent med at revidert nasjonalbudsjett kommer når revidert nasjonalbudsjett kommer. Jeg har ikke behov for, og synes heller ikke det er riktig, å gå inn på å mene noe om hva enkeltrepresentanter i Statens vegvesen kan ha uttrykt, men jeg kjenner ikke den historien.

Simen Velle (FrP) [12:31:52]: Problemet er bare at det ikke er slik det oppfattes. Årets russekull er det første som omfattes av de endringene regjeringen gjorde, som innebærer at de mye omtalte sidestilte setene på russebussene ikke lenger er tillatt. Lenge har det holdt med en godkjenning fra det godkjente verkstedet som har bygd om setene, for å få bussen godkjent hos Statens vegvesen. Men året russekull, etter regjeringens vedtak, har fått en ny utfordring, nemlig at Statens vegvesen nå krever at den originale bussfabrikanten skal stå for godkjenning av ombyggingen. Er dette en rimelig forventning å ha til busser som ble bygget for over 30 år siden, av produsenter som i mange tilfeller ikke lenger eksisterer? Spørsmålet mitt er relativt enkelt: Forventer statsråden at årets russegrupper skal starte opp nedlagte fabrikker for å få papirene sine i orden, eller bruker regjeringen og Statens vegvesen denne endringen for å presse russebussene av veien?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:49]: Nei, vi har ikke som hensikt å presse russebusser av veien, men det er en kjensgjerning at disse bussene har hatt dårlig teknisk tilstand. Ved tidligere kontroller har veldig mange av disse bussene måtte parkere fordi de ikke har vært trafikksikre. Jeg er sikker på at representanten Velle og jeg er enige om at vi ikke ønsker at våre ungdommer skal være ute på veien i rullende diskotek i 80 km/t uten at trafikksikkerheten er ivaretatt. Det er vår inngang til dette, og så er det Statens vegvesen som stiller de kravene til godkjenning og godkjenningsmetoder. Jeg er ganske sikker på at Vegvesenet ikke stiller andre krav til russ enn det de eventuelt stiller til andre aktører.

Simen Velle (FrP) [12:33:30]: Jeg er enig med statsråden i at alle rimelige forventninger til trafikksikkerhet bør denne salen og regjeringen finne enighet om, og jeg tipper at Statens vegvesen også i utgangspunktet ønsker trafikksikkerhet. Men det er noen spørsmål om rimelighet. Er det rimelig at man skal endre fra å kreve godkjenning fra et autorisert verksted til å kreve godkjenning fra en fabrikk som ikke finnes lenger? I veldig mange tilfeller – det er opp mot 40 tilfeller i årets russetid – er det russebusser, som etter regjeringens krav har brukt hundretusener på å bygge om disse bussene, nå har endt opp med å ikke få skiltene sine utlevert fra Vegvesenet, nettopp fordi Statens vegvesen har urimelige krav. Jeg er enig med statsråden i at vi skal forvente trafikksikkerhet, men jeg er dypt uenig med regjeringen i at trafikksikkerhet og en nedlagt fabrikk har noe å gjøre med hverandre. Jeg stiller spørsmålet en gang til: Forventer statsråden at russegruppene i år skal gjenopprette nedlagte fabrikker, eller er regjeringen villig til å innrømme at dette er et verktøy for å presse bussene av veien?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:34:32]: Det er ikke et verktøy fra statens side for å presse bussene av veien. Vi ønsker å ha et trygt og sikkert trafikkmiljø for russen, og derfor stilles det krav ved ombygginger, for man må være trygge på at ombyggingene gir den trafikksikkerheten som skal til. Så må jeg innrømme at jeg kjenner ikke til detaljene i de kravene som Statens vegvesen her stiller, men det er selvfølgelig ikke sånn at man kan forvente at russegrupper skal gjenopprette fabrikker som er nedlagt. Det kan vel alle forstå at ikke er mulig.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:37:52]: Dette er veldig utfordrende for mange små næringsdrivende, kulturinstitusjoner og alle dem som ikke omfattes av strømstøtteordningen eller norgespris, for de blir spesielt sårbare. De tyngste aktørene innenfor kraftbransjen i Trøndelag, som TrønderEnergi, har vært ute og sagt veldig tydelig at de ikke forstår hva som skjer. Det er kraftbransjens egne folk og de som har best innsikt i kraftsituasjonen i Midt-Norge, som er så tydelige, og som er veldig urolige. Ifølge de artiklene jeg har lest, har de koblet det veldig til den nye flytbaserte markedstilkoblingen. Som statsråden er innom, er det også flere som løfter fram at man skal vente til den linjeutbyggingen som skal koble anleggene på Fosen bedre sammen med resten av nettet. Det blir sagt at det først kan skje innen 2030. Hvis det stemmer at den flytbaserte markedstilkoblingen er en av grunnene til denne veldig høye strømprisen, vil statsråden da gå inn og ta noen nye grep?

Statsråd Terje Aasland [12:39:00]: Det er vanskelige ord og vanskelige koblinger her. Jeg synes i utgangspunktet «flytbasert markedskobling» er et forferdelige uttrykk.

Vi er altså i en situasjon hvor dette fremdeles er en ny ordning for aktørene og ikke minst for de systemansvarlige, og vi er i en innkjøringsfase på det systemet der både kraftprodusenter og systemansvarlige vil gjøre tilpasninger etter hvert som de tilegner seg erfaringene. Jeg er opptatt av å lære mer av den situasjonen representanten Vedum peker på. Jeg kommer til å etterspørre flere opplysninger etter hvert som erfaringene blir bedre, og se på hvordan det faktisk fungerer, og likeledes hvordan det faktisk vil slå ut med hensyn til flaskehalsproblematikken og kraftflyten i de områdene – om det blir ugunstige situasjoner på enten oppsiden eller nedsiden i den sammenhengen. I sum er vel dette egentlig et uttrykk for at vi trenger mer kraftproduksjon og mer nett, både i Midt-Norge og i hele landet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:40:06]: Da denne ordningen ble innført, var anslaget at det kunne påvirke kraftprisen med noen øre. Det var de vurderingene som kom fram da dette ble vedtatt, og da det ble innført. Hvis det er riktig at det er den flytbaserte markedstilkoblingen som er noe av grunnen til at prisene har gått så mye opp som de har gjort, noe som rammer næringsliv, kulturinstitusjoner og andre så hardt som det vi har sett skje, vil statsråden være villig til å suspendere den måten å styre kraften på, fram til man får bygd ut mer nett, sånn at man eventuelt skal kunne få de gevinstene man mente man kunne få med den nye måten å styre strømsystemet i Trøndelag på?

Statsråd Terje Aasland [12:40:45]: I utgangspunktet, noe de første testkjøringene av flytbasert markedskobling viser – og så gjenstår det nå å se hvordan det faktisk har fungert i virkeligheten – er hensikten at man flytter kraft fra et overskuddsområde til et underskuddsområde, sånn at man får jamnere priser, bedre kraftflyt og får utnyttet det installerte nettet bedre enn det som har vært tilfellet tidligere. Jeg vil selvfølgelig lære mer om hvordan virkningene av flytbasert markedskobling er, og eventuelt be aktørene se på mulige tiltak hvis det skal vise seg at dette har fått utilsiktede konsekvenser, men som sagt er det for tidlig å si noe konkret om det nå.

Haagen Poppe (H) [12:44:57]: En undersøkelse gjort på oppdrag av Stockholm Art Week viser at hver tredje svenske ikke kan navnet på en eneste nålevende kunstner. Jeg tror dessverre ikke situasjonen er bedre i Norge. Vi kommer ikke unna at den dannede kulturdebatten her i Norge har en tendens til å drukne, og at det som får oppmerksomhet, er kulturkrig fra ytterfløyene. Det er min påstand at disse kulturkrigene er en motreaksjon på det jeg oppfatter som en institusjonell konsensus blant en del fagfolk i feltet.

For all del, jeg er helt enig i at tilstanden for norsk kulturliv er gjennomgående god. Jevne bevilgninger fra staten er selvsagt også en stor del av årsaken til det, men alle samfunnsfelt trenger utvikling, og dersom man skal klare å opprettholde en sterk offentlig finansiering også i framtiden, må engasjementet opp også utenfor våre bobler. Det ansvaret har både statsråden og jeg.

Er statsråden enig i at verken hun eller jeg i tilstrekkelig grad klarer å sette en ordentlig kulturpolitisk dagsorden?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:46:02]: Jeg deler representantens antydning i spørsmålet – om at det ofte bare blir en diskusjon om tall. Det er noe som ofte skyldes oss selv som politikere, for når vi diskuterer, er det ofte: Se på oss, vi er så flinke til dette, og vi bruker mye penger på det.

Jeg opplever, bl.a. i møte med representantens parti Høyre, ofte diskusjoner om gaveforsterkningsordningen, der jeg gang på gang avviser det med at det ikke er noe denne regjeringen ønsker å bruke penger på, men gang på gang er det ofte den som blir temaet når vi diskuterer kulturpolitikk. Jeg er gjerne med på å diskutere kulturpolitiske mål utover bare at vi skal bruke mer penger – også hvordan vi skal utvikle kunst- og kulturpolitikken i Norge.

Det har jo denne regjeringen gjort. Mangfold er et eksempel som ble satt på dagsordenen 15 år tilbake. Da var det veldig mange i partiet Høyre som mente at det var en instrumentell måte å utvikle norsk kulturpolitikk på. Jeg ønsker den debatten veldig, veldig velkommen.

Haagen Poppe (H) [12:47:01]: Armlengdes avstand-prinsippet er vi veldig opptatt av, og det er nærmest som en hellig grunnlov å regne innenfor kulturpolitikken. For Høyre vil det aldri bli aktuelt å detaljdiktere hvilke kunstverk som stilles ut, eller hvilke stykker som settes opp. Men jeg mener samtidig at det må være rom for oss politikere til å delta i debatter og sette retning. Det virker vi å være enige om.

Jeg tror vi politikere har blitt ganske redde for å bryte dette prinsippet og havne på kant med feltet, også der hvor vi har mulighet til å styre, kanskje særlig dersom styringen går i en annen retning enn den flertallet i kunst- og kulturfeltet ønsker seg – et felt der det er min påstand at det ofte er kort avstand og ikke noe veldig tydelig klart skille mellom hva som er fag, og hva som er smak og verdimessig og politisk overbevisning.

Er statsråden enig i at vi politikere er litt for redde for å ta debatter om innhold, på grunn av prinsippet om den berømte lange armen?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:48:02]: Representanten Haagen Poppe har vært veldig opptatt av at man skal ha en kulturkanon, og det forslaget ble avvist fra Stortinget, noe jeg mener var klokt. Gjennom en kulturkanon ville man f.eks. ha pekt på enkelte verk – at disse har mer betydning enn andre. Dette har vi også diskutert tidligere i Stortinget, om denne armen og hva jeg mener. Når det gjelder enkelte verk, fikk jeg et spørsmål fra representanten i et tidligere spørsmål, om jeg mente at enkelte verk hadde høyere eller bedre verdi eller sto høyere i den norske kulturarven. På det svarte jeg at det sikkert var et personlig spørsmål jeg kunne ha mange meninger om, men som det som kulturminister ikke var så veldig viktig for meg å gi uttrykk for.

Jeg mener at vi skal ha armlengdes avstand, men samtidig styrer vi veldig tydelig, bl.a. gjennom Kulturrådets bevilgninger, der vi bestemmer om vi skal øke innkjøpsordningen for litteratur, eller om vi skal bruke penger på det frie scenekunstfeltet. Dette er en måte å styre kulturdebatten på og styre hvilke saker og felt vi ønsker å løfte fram i den kulturpolitiske debatten.

Helge André Njåstad (FrP) [12:52:02]: No har statsråden brukt 2 minutt og 40 sekund på å fortelja kva regjeringa har tenkt å gjera med motsegnsprosjektet. Eg stilte ikkje spørsmål om kva regjeringa har tenkt å gjera med motsegnsprosjektet sitt, for det har statsråden brukt mykje taletid på før også. Eg spurde korleis statsråden forheld seg til at Stortinget og stortingsfleirtalet har gjort eit vedtak om motsegn. Det var det eg var oppteken av. Eg lurar på om statsråden har fått med seg at Stortinget har gjort eit vedtak. Kva gjer han for å følgja opp vedtaket Stortinget gjorde i denne sal?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:52:33]: Selvsagt har jeg fått med meg at Stortinget har gjort et vedtak. Når jeg svarer sånn som jeg gjorde, er det fordi den prosessen vi allerede er i gang med, er godt designet for å levere på det Stortinget har bedt oss om.

Helge André Njåstad (FrP) [12:52:47]: Det høyrest nesten ut som om statsråden meiner Stortingets vedtak på ein måte ikkje er nødvendige, fordi regjeringa allereie har kloke tankar. Då kan eg jo seia at partia på Stortinget gjorde dette vedtaket fordi ein meiner terskelen ikkje ligg riktig. Det blir fremja for mange motsegn, det er for vanskeleg for lokaldemokratiet. Difor gjorde Stortinget eit vedtak om at det skal bli færre motsegn. Statsforvaltaren skal la lokalpolitikarane få lov til å planleggja meir enn dei har gjort.

Det høyrest ikkje ut som at statsråden tek innover seg at eit fleirtal i denne salen har sagt noko om terskelen og vore veldig tydeleg, så eg kan gjenta spørsmålet: Vil statsråden retta seg etter det vedtaket Stortinget har gjort? Skal han fortsetja å snakka om sitt eige motsegnsprosjekt eller skal han ta omsyn til at denne salen faktisk òg bestemmer noko om korleis landet skal styrast?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:53:41]: Jeg aner at jeg hører en undertone som tilsier at representanten her kanskje er i overkant forutinntatt. Min inngang til dette er positiv. Jeg respekterer selvsagt Stortingets vedtak. Det at vi ser på terskelen er viktig. Jeg har ikke tenkt å bruke dette prosjektet til å se om terskelen ligger på rett nivå, fordi jeg mener den er for lav. Jeg forstår ikke riktig helt hvilken konflikt representanten her ønsker å etablere eller målbære. Vi følger selvsagt opp. Jeg har stor respekt for de beslutningene som tas i denne salen. Det at jeg finner det riktig å fortelle om hva regjeringen og jeg er i gang med allerede, kan ikke leses som at jeg på noen som helst måte antyder at Stortingets arbeid er unødvendig.

Tage Pettersen (H) [12:58:29]: Takk for svaret. Kripos dokumenterer at 78 pst. av familiene i saker om vold mot små barn hadde en eller flere kjente sårbarhetsfaktor, som psykiske helseplager, rusproblemer, manglende tilknytning til arbeid og tidligere kriminalitet. I de mest alvorlige sakene var mange av familiene allerede kjent av hjelpeapparatet. Samtidig rapporterer nå Kirkens Bymisjon at stadig flere barnefamilier på Arbeiderpartiets vakt lever med ustabile boforhold, og at antall familier i midlertidig botilbud har økt kraftig de siste årene. Slike boforhold innebærer ofte trangboddhet, stress og manglende stabilitet, forhold som kan forsterke nettopp de kjente risikofaktorene. Vil statsråden sørge for at boligsituasjonen systematisk kartlegges i det tverretatlige arbeidet med å identifisere nettopp de risikoutsatte barnefamiliene, og vil regjeringen styrke den koordinerende oppfølgingen på tvers av barnevern, Nav og boligsektoren, som statsråden har ansvaret for?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:59:31]: Jeg tenker at det siste svarte jeg på i mitt første svar. Vi tar nå initiativ for å kunne jobbe på tvers av departementene mer tverrsektorielt med problemstillingen. For at det skal bli enklere å komme inn i boligmarkedet, trenger vi flere boliger. Det er det aller viktigste svaret akkurat nå, for det har vært så krevende tider i byggenæringen med lav byggeaktivitet over tid. Det handler selvsagt om den dyrtiden som har truffet Europa etter fullskalainvasjonen i Ukraina. Det er et ambisiøst mål, men vi tror vi kan få det til og jobber hver eneste dag for å få det til.

Vi tar en rekke grep for å nå målet. Vi forenkler og moderniserer byggteknisk forskrift. Vi forenkler og digitaliserer plan- og byggesaksprosesser. Vi setter i gang et arbeid som skal bidra til innovasjon og produktivitetsvekst i byggenæringen. Vi satser på studentboliger og tiltak for å sikre et velfungerende leiemarked. Vi har nesten doblet lånerammen til Husbanken. Og vi ser at vi må utnytte ressursene i dagens bygningsmasse og legge bedre til rette for transformasjon av ulike typer bygg til bolig.

Tage Pettersen (H) [13:00:39]: Det er en rekke utredninger, en rekke initiativ som listes opp. Regjeringen Solberg la fram en nasjonal strategi nettopp for sosial boligpolitikk, som het Alle trenger et trygt hjem – Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken. Strategien rettet seg nettopp mot de mest sårbare gruppene, og den planen har ikke Støre-regjeringen valgt å fornye. Derfor fremmet Høyre forslag om ny nasjonal boligsosial strategi i juni i fjor, og vi gjorde det igjen denne våren. Begge gangene stemte Arbeiderpartiet imot. Det handler nettopp om at en slik strategi kan se alle disse tiltakene i sammenheng. Kirkens Bymisjon forteller at familier i ustabile boforhold ofte får hjelp først når situasjonen har blitt akutt, og det er nettopp mangel på stabil bolig som gjør det vanskelig for tjenester som helsestasjon, barnevern og Nav å følge opp familiene tidlig og over tid. Vil statsråden legge fram en konkret, koordinert plan, og helst en ny boligsosial plan, for å bidra til å sikre stabile boliger for denne gruppen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:01:43]: Det er nok en grunn til at et stort flertall på Stortinget valgte å stemme ned Høyres forslag. Også deres markant større storebror på borgerlig side syntes det var en dårlig idé å bruke tiden på å lage nye strategier nå. Det handler selvsagt om at det ikke er lenge siden vi la fram boligmeldingen som Stortinget har behandlet, og som gir oss nøklene vi trenger. Min oppgave er nå å følge opp de konkrete tiltakene og jobbe med det. Da har ikke jeg noe ønske om å bruke tiden på å utvikle en ny strategi, men på å følge opp det som boligmeldingen, som var en godt gjennomarbeidet melding, og som Stortinget fikk gitt alle partienes synspunkter på. Vi er godt i gang, vi er i farta, vi leverer konkrete tiltak nesten hver eneste uke, og vi skal fortsette med det framover.

Ola Svenneby (H) [13:05:50]: Om man hører godt etter, kan man nesten høre åretakene i statsrådens forsøk på å sno seg unna spørsmålet. Undertegnede var nemlig aldri alene i kritikken av statsrådens lister. En av dem som har kritisert listene, er Den norske historiske forenings utdanningspolitiske utvalg. Utvalget består av ulike professorer fra universiteter landet over, og de ga uttrykk for noe av det samme jeg gjorde i VG.

Mener også statsråden at det professorene i historie tar til orde for, «kan minna (…) om det me har sett i USA og i enkelte andre statar, der politisk ubehagelege delar av historia nærast blir politisk fjerna», eller er sitatet først og fremst et eksempel på en importert amerikansk debattstil som forbeholdes politiske motstandere?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:06:40]: Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har fått med meg all mulig kritikk som har kommet mot innholdslistene. Jeg har heller ikke lest alle innspill som har kommet inn til Utdanningsdirektoratet, men jeg har merket meg at en del av kritikken som har kommet, er på feil premisser. For eksempel gjelder kritikken tema som ikke står i innholdslistene, men som står i kompetansemål i læreplanene listene bare refererer til, at kritikere ønsker et enkeltverk inn i innholdslistene, uten å tenke på aldersgruppen disse listene gjelder for, eller som i den omtalte VG-saken, der innholdslistene likestilles med en kulturkanon, som det ikke er ment å være.

Jeg mener vi gjerne må diskutere innholdet i skolen, men la oss samtidig ha respekt for at dette først og fremst er et faglig arbeid som handler om undervisningspraksis, og at vi politikere bør la fagfolkene få rom til å være fagfolk.

Ola Svenneby (H) [13:07:34]: Jeg forstår på svarene fra statsråden når hun snor seg unna sitatet som tidligere har blitt brukt, at hun kanskje ikke står ved dem. Det er gledelig, men istedenfor å forsøke å sno seg unna, ville det vært ryddigere å gi uttrykk for anger enn å late som at sitatene som ble gitt til VG, er noe annet enn de faktisk var.

Forrige uke fikk vi vite at lærerne er ganske bekymret for ytringsfriheten i skolen, der mange ikke tør å ytre sine egne meninger. Statsråden bærer det øverste ansvaret for å øke ytringsrommet til bl.a. lærerne og alle andre i sektoren. Hva tror statsråden skjer med ytringsrommet til de ansatte i skolen eller utdanningssektoren når de som ytrer seg, blir slått i hartkorn med krefter statsråden ikke liker, og blir beskyldt for å importere en amerikansk debattkultur, eller når historieprofessorer blir beskyldt for å legge lokk på ubehagelige sider ved vår historie, utelukkende fordi de var kritiske til den listen statsråden har lagt fram?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:08:31]: Mitt utgangspunkt er at representanten Svenneby er politiker, og han tar til orde for mer politisk påvirkning av innholdslistene i skolen når han til VG uttalte at dette i aller høyeste grad er en politisk diskusjon. Jeg står i aller høyeste grad bak det jeg har sagt, fordi jeg er uenig. Politikere skal ikke detaljstyre innholdet i norsk skole. Jeg har i mange sammenhenger gitt uttrykk for at alle som ønsker å sende inn innspill, også politikere, kan gjøre det. At det blir en debatt om innholdslistene er naturlig og bra, men arbeidet med å utarbeide forslagene og vurdere innspillene må gjøres av fagfolk.

Til dette med ytringsfrihet: Det er ekstremt viktig det representanten tar opp. Vi opplever at den endringen som kom i opplæringsloven da Høyre styrte, var helt feilslått. Det gjorde at flere lærere følte at rommet for å ytre seg i klasserommet ble mye, mye mindre. Det har vi ryddet opp i i den nye loven og gjort endringer i dette, for nettopp å sikre at det er læreren som er sjefen i klasserommet, og at de skal stå fritt til å ytre seg uten å bli anklagd for å krenke elever.

Hege Bae Nyholt (R) [13:12:51]: Statsråden viser til mange gode og viktige grep som er tatt. Jeg deler også gleden over at det satses. Jeg deler også forståelsen av at det er mange årsaker til at individuelt tilrettelagt opplæring ikke gjennomføres, og tror ikke at det handler om mangel på vilje. Det er mange årsaker til at timene med individuelt tilrettelagt opplæring forsvinner. Utdanningsforbundet peker på at det ofte handler om at skolen er dårlig bemannet, så når det oppstår fravær, greier de ikke å løse det med bemanningen de har. Da har skolen ofte ikke nok penger til å sette inn vikarer, mens andre steder har skolene problemer med å få vikarer, og da bruker de altså rett og slett dem som skulle jobbet med individuelt tilrettelagt opplæring.

Ser ministeren behovet for å styrke bemanningen og sikre nok vikarer, for å sikre at barn med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring får den undervisningen de har rett på, og ikke står i konflikt med øvrig elevgruppe?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:13:46]: En av grunnene til at en har virkemidler for å sikre gjennomføringen av vedtakene etter opplæringsloven, var den situasjonen som representanten beskriver, og som sagt jobber vi nå med oppfølgingen av oppdragssvaret som vi fikk i slutten av februar. Vi ser at en del av årsaken også kan ligge i kommuneøkonomi, som jeg opplever at spørsmålet til representanten nå egentlig retter seg mot. Sammen med bl.a. partiet Rødt, som representanten representerer, og de andre samarbeidspartiene på Stortinget, tar regjeringen derfor dette på alvor med å styrke kommunenes frie inntekter i 2025 med om lag 15 mrd. kr. I 2026 styrkes dette med en vekst på over 8 mrd. kr. Dette er selvsagt også svært viktig for å få til den ønskede bemanningen.

Hege Bae Nyholt (R) [13:14:35]: Manglende tilrettelegging går ikke bare ut over skoleresultatene. Det kan også føre til at barn føler seg utilstrekkelige og ikke opplever mestring og får dårlig selvtillit, som igjen kan føre til dårligere psykisk helse. PPT slår jo fast hvilke barn som trenger hjelp, og hvorfor, for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen, og når de ikke får den hjelpen de har rett på, svikter fellesskolens grunnleggende oppdrag. Vi som samfunn har alt å tjene på at elevene både opplever mestring, gjennomfører skolegangen og deltar aktivt i arbeidslivet etterpå.

Hvilke samfunnsmessige problemer ser ministeren ved at barn med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring ikke får den undervisningen de trenger og har krav på?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:15:17]: Det er svært alvorlig. Det er også viktig at vi ser at lovverket fungerer i praksis der ute, i det enkelte klasserom, for den enkelte elev. Det handler også om oppslutningen og legitimiteten til det lovverket som Stortinget bestemmer, rett og slett, som folkevalgt organ. Derfor må vi gjøre noe med det når vi ser at dette ikke fungerer optimalt, og det opplever jeg at vi er godt i gang med. Da trenger vi også et godt kunnskapsgrunnlag for å vite hvilke tiltak vi kan gjøre for å treffe best mulig, slik at vi faktisk klarer å ordne opp i de funnene som har kommet fram.

Monica Molvær (H) [13:19:40]: Takk for svaret. Kripos-rapporten er alvorlig. Selv om den er fersk, har den et alvor som krever umiddelbar handling. Rapporten peker på svikt i varsling og behov for lavere terskel for å melde fra. For disse barna er hver dag som går, én dag for mye. En ødelagt barndom lar seg kanskje ikke reparere, og da holder det ikke å vise til system som skal fungere – det må fungere, og det haster. Så mitt spørsmål er: Hvilke initiativ har statsråden tatt etter at denne alvorlige rapporten kom for å sikre at det settes i gang arbeid innenfor barnehagesektoren, en viktig arena som treffer barna?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:20:20]: Regjeringen er ekstremt opptatt av at vi faktisk får til reel endring, og at det ikke bare blir nye planer. Det må være mer enn intensjoner. Opptrappingsplanen er konkret, den er forpliktende med klare mål, prioriterte tiltak og tydelig ansvar, også i barnehage- og utdanningssektoren. Det er tydelige krav til barnehagene. De skal innebære skjerpede forventninger til kompetanse om vold og overgrep, bedre veiledning, sterkere ledelsesforankring, bedre samarbeid og langsiktig innretning og ikke minst at det er sektorovergripende. Den alvorlige situasjonen som beskrives i Kripos-rapporten, er grunnen til at regjeringen har valgt en sektorovergripende opptrapping og vil følge nøye med på om tiltakene faktisk gir bedre beskyttelse for ungene.

Et av tiltakene i opptrappingsplanen går ut på nettopp å sørge for kunnskap om avvergingsplikt, taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt – at det inngår i de regionale kompetansetiltakene mot de relevante tjenestene.

Monica Molvær (H) [13:21:25]: Takk for svaret. Kripos-rapporten er tydelig: Det svikter i varslingen, og barn blir ikke fanget opp tidlig nok. Rapporten peker også på at det er høy terskel for å varsle og behov for tydeligere forståelse av regelverket. Høyre har vært med på å tydeliggjøre ansvaret i barnehagen, men nå må vi ta neste steg, styrke kompetansen og gjøre det enda enklere når det skal varsles. Det er regjeringens ansvar å ta dette på alvor og sørge for at det fungerer i praksis.

Til slutt: Hva vil statsråden konkret gjøre for både å senke terskelen for å varsle og samtidig gi de ansatte tryggheten til å si fra, slik at flere barn kan bli fanget opp i tide?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:22:07]: Jeg er helt enig med representanten i at det handler om å styrke kompetansen. Derfor er jeg utrolig glad for og stolt over at vi har en av de kanskje aller beste etter- og videreutdanningsordningene i landet nettopp i barnehage- og skolesektoren. Det er for å gi kompetansen ut til hver enkelt barnehage og skole. Det som også er viktig, er at det er statlig og at det er øremerket. I år har vi åpnet opp for at ikke bare lærere, men også andre ansattegrupper i skole og barnehage kan ta del i dette – åpne opp for barnehagene. Det er kjempeviktig, og det har ikke tidligere vært åpnet for i den grad det er nå. Da kan de faktisk få kollektiv kompetanseutvikling, videreutdanning, veiledning av nyutdannede, ledermuligheter og muligheter for mer spesialiserte roller. Det er en forutsetning for å få dette til. Jeg er utrolig stolt over den endringen som skjer i år med tanke på dette.

Guri Melby (V) [13:26:34]: Forsvarsministeren svarer at brevet ble sendt til Forsvarsstaben. Da vil jeg gjerne få høre tydelig fra statsråden om han var kjent med innholdet i dette brevet, og hva han i så fall gjorde med det innholdet, dersom han var kjent med det.

I tillegg hører jeg statsråden si at det ikke var kapasitet. Sånn jeg oppfatter det, kom det en uttalelse fra Forsvarsmateriell i 2024 om at det ikke var kapasitet til å gjennomføre vedlikehold av fly til Romania. Men i februar i 2025 sier jo KAMS, ifølge dette brevet, at det er kapasitet.

Har man basert seg på informasjon fra 2024, eller har man basert seg på informasjon fra 2025? Jeg håper statsråden kan svare på begge disse spørsmålene?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:27:23]: Det har vært en løpende dialog mellom Forsvarsmateriell og KAMS om vedlikehold av F-16, ikke minst fordi KAMS har hatt oppdraget med å sette i stand F-16-flyene som er solgt til Romania. Det salget er på overtid i leveransen; KAMS er forsinket med den leveransen. Når den leveransen er over, finnes det ikke igjen materiell til å vedlikeholde F-16-fly. Fire av flyene som er solgt til Romania – jeg tror det antallet er riktig – får sitt vedlikehold i Belgia, fordi kapasiteten ikke var stor nok i Norge til å gjøre dem ferdig innen fristen. Vi er allerede på overtid med leveransen til Romania, som er en viktig frontlinjestat.

Det er igjen dialog mellom Ukraina-programmet, Forsvarstaben, KAMS og Forsvarsmateriell om hvordan vi skal følge opp arbeidet i luftvernkoalisjonen for Ukraina. Det er i luftvernkoalisjonen at arbeidet med ukrainske F-16-fly pågår, og de ukrainske F-16-flyene er Ukrainas eiendom.

Guri Melby (V) [13:28:28]: Jeg tror alle forstår at det å overlevere et kampfly ikke er en enkel sak, og at det er en kompleks overlevering. Verkstedet i Belgia har vist seg å være en åpenbar flaskehals. Det vi vet, er at det danske forsvaret tok fly tilbake til Danmark for å utføre vedlikehold der, i stedet for i Belgia, for å komme seg unna den flaskehalsen. Det som framstår litt rart i denne saken, er at Norge ikke gjorde det samme.

Det er noe annet jeg også synes framstår som rart: Man hadde fly som skulle selges til Romania, og fly som skulle doneres til Ukraina. Ett av disse to landene er i krig – Ukraina. Hvorfor i all verden tok ikke Norge kontakt med Romania for å sikre at man kunne levere fly til Ukraina først, når det er Ukraina som er i krig?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:29:22]: I 2022 ble det inngått en avtale med Romania om salg av 32 fly med tilhørende utstyr, slik at de kunne bygge opp et moderne flyvåpen. Salget omfatter i tillegg ekstrautstyr, reservedeler og trening av teknisk personell. Flyene som Romania har kjøpt av Norge, benyttes i dag bl.a. til å skyte ned russiske droner som er på avveie mot NATOs sørflanke, samt til å stille opp for andre NATO-land i «air policing»-oppdrag i Baltikum.

Samarbeidet med Romania er viktig. Landet er en frontlinjestat med nærhet til krigshandlingene i Ukraina. Regjeringen har vært tydelig på at vi står ved våre salgsforpliktelser overfor Romania, som er en NATO-alliert. Salget til Romania var sikkerhetspolitisk viktig ved at det støtter en alliert nasjon med en utsatt og strategisk viktig lokalisering med moderne kampfly. Romania har vært krystallklare på behovet for disse flyene. I Romania er det også et tema at leveransen til Romania er forsinket, bl.a. på grunn av kapasitetsutfordringene i KAMS og for F-16-vedlikeholdet i hele Europa – F-16 fases ut, F-35 fases inn. Det er kapasitetsutfordringer med flyvedlikehold.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [13:34:18]: Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at hun ser alvorlig på de avvikene som er avdekket, og er interessert i og har bestilt en identifisering og gjennomføring av eventuelle endringer fra politiet. Likevel: Sivilombudets helt ferske rapport, som også statsråden peker på, dokumenterer en helt reell risiko for umenneskelig og nedverdigende behandling på Trandum. Den viser mangelfull oppfølging av mennesker som sitter internert i månedsvis, alvorlige svakheter i håndtering av psykisk uhelse og selvmordsfare, bruk av fysisk makt, sikkerhetscelle og i et tilfelle også bruk av peppergass. Det er ikke marginale avvik, det er alvorlige inngripener i rettigheter for folk som ikke er straffedømte, men som er fullt ut under statens kontroll.

Hva vil statsråden gjøre for konkret å sikre forsvarlig helsehjelp, redusert tvangsbruk og reell ivaretakelse av sårbare internerte, og når kan Stortinget forvente at det følges opp?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:35:28]: Som representanten viser til, og også basert på mitt første svar, er vi nå i to spor. Det første gjelder hvordan man kan forbedre ytterligere. Det er politiet, som i dag har ansvaret, som også skal følge opp det. Så er det regelverksutvikling, som er på høring, og selve overføringen til kriminalomsorgen, som etter planen skal skje fra 1. januar 2027.

Så til denne rapporten. Den mener jeg ble offentliggjort 23. april, altså for i underkant av en uke siden. Sivilombudet har oversendt rapporten til Politiets utlendingsinternat og har bedt om en tilbakemelding på oppfølgingen av rapportens funn og anbefalinger. Der har Sivilombudet satt frist til 31. august 2026. Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet vil involvere Justisdepartementet i oppfølgingen ved behov.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [13:36:28]: Da forventer jeg at også Stortinget orienteres om hvordan dette følges opp videre, etter 31. august.

Utlendingsinternatet på Trandum har hatt et dårlig rykte i mange år, og det framstår som – og fungerer kanskje i praksis som – et fengsel, til tross for at folkene som sitter der, ikke er straffedømte. Kritikken har vært vedvarende og samstemt fra tilsynsrådet, fra Sivilombudet og også fra Politiets utlendingsenhet selv. I 2014 slo også FNs menneskerettighetskomité fast at Norge brøt menneskerettighetene da en afghansk toåring og hans foreldre ble internert på Trandum i 76 dager.

Når vi nå i 2026 fortsatt får dokumentert risiko for umenneskelig behandling, reiser det også et alvorlig spørsmål om hvorvidt staten faktisk har tatt kritikken på alvor. Mener statsråden at det er akseptabelt at forhold som har vært kritisert i over et tiår, fortsatt ikke er rettet opp? Hva vil regjeringen gjøre annerledes nå, annet enn overføringen, for å sikre at det faktisk blir siste gangen brudd dokumenteres?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:37:33]: For det første noterer jeg meg ønsket om å komme tilbake til Stortinget når tilbakemeldingen på Sivilombudets rapport er gitt. Så mener jeg at de grepene som nå foretas, både strukturelt – ved at ansvaret skal overføres – og også på regelverkssiden, er viktige grep. I tillegg skal politiet ytterligere identifisere mulige forbedringer og tiltak, i påvente av overføringen. Det mener jeg er viktig.

Jeg kan aldri garantere for at brudd ikke vil skje, men at vi nå får på plass både rammene og regelverket, er jo med den helt klare målsettingen om at man ved utlendingsinternatet skal bli behandlet i tråd med menneskerettighetene.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:42:20]: Jeg hører svaret, og en saklig og god grunn bør absolutt i høyeste grad være at kommunen ikke har økonomi til å tilrettelegge for de tjenestene som et asylmottak har behov for.

I møte med UDIs regiondirektør hevdes det også at det er en mulighet hvis det er en god nok grunn, og at man da vil se på f.eks. tannlegeordningen, at det er noe man kan bidra til å finansiere. Det er ikke en kommunal oppgave, det er jo en fylkeskommunal oppgave.

Når en er ROBEK-kommune, medfører det at man er underlagt statlig kontroll og styring gjennom statsforvalteren. Kommunens budsjetter og økonomiplaner skal selvfølgelig godkjennes av statsforvalteren og alle låneopptak må godkjennes.

Kommunen har sannsynligvis Norgesrekord i antall år i ROBEK-registeret, og mange av disse årene har den vært vertskommune for asylmottak. Rapporter viser at denne etableringen nok har medført at man har vært alle disse årene i det økonomiske uføret.

Synes statsråden da det er riktig av UDI å overkjøre kommunen og den statlige kontrollen man er underlagt av et annet statlig departement ved å påføre kommunen ubudsjetterte kostnader som bryter med statsforvalterens krav til kommunen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:43:29]: Nå er jeg i alle fall usikker på om dette er et spørsmål som egentlig bør rettes til en annen fagstatsråd enn meg. Det jeg kan si, er å gjenta det jeg sa i svaret mitt, at UDI kan, når det foreligger saklig grunn, avgrense anskaffelsen. Men den typen unntak som gjøres må da være avklart før anskaffelse gjennomføres.

Jeg forventer, som sagt, og jeg har tiltro til at UDI har etablert en dialog med Lødingen kommune, slik at en kan se på hvordan en kan finne gode løsninger lokalt knyttet til dette mottaket.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:44:21]: Jeg skjønner selvfølgelig at det er et annet departement som burde ha svart med hensyn til kommunens økonomi. Men det er nå en gang slik at statsrådens ansvarsområde i denne omgangen legger et press på en kommune som er underlagt en statlig styring gjennom statsforvalteren.

Nabokommunen Narvik sa ja til etablering av et mottak med kapasitet på 150 stykker, da de mente dette var en håndterbar sak for kommunen. Dette valgte også UDI å se bort fra ved å vedta at det skulle etableres et mottak for 300 stykker.

Mitt spørsmål blir til syvende og sist: Ser statsråden at slik overkjøring kan medføre forlengelse i ROBEK-registeret samt kaste flere kommuner inn i dette registeret? Har statsråden til hensikt å be UDI å lytte til de omtalte kommunene ved å etterkomme deres ønsker? Det er nettopp ut fra at UDI kanskje burde ha gjennomført noen samtaler før man besluttet eller gikk til den anskaffelsen.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:45:22]: Jeg legger til grunn at UDI har dialog med kommunene og samhandler med Kommune-Norge bl.a. gjennom samarbeid med KS når det gjelder å få innspill, som da vil danne grunnlag for videre vurderinger av hvor asylmottak skal etableres.

Jeg har vært inne på anbudsregelverket. Som sikkert også representanten Olsen er klar over, er hvordan anbudsregelverket gjør at en ikke har den fleksibiliteten til å velge og vrake når en har mottatt tilbudene.

Så er det en side til, vertskommunetilskuddet som en mottar. Der er det viktig at kommunenes utgifter jevnlig kartlegges, slik at en på bakgrunn av det kan se på innretning og nivå på det i tråd med de ordinære budsjettprosessene.

Mahmoud Farahmand (H) [13:49:52]: Jeg takker for svaret. Vi er skjønt enige om denne problemstillingen. Statsråden beskriver en rekke tiltak. Til tross for det framkommer det i Kripos-rapporten at i tre av ti saker ble ikke politiet varslet av helsetjeneste eller barnevern innen 24 timer etter at en mistenkelig skade ble avdekket. La meg presisere at mistenkelig skade betyr sannsynlighetsovervekt for at det ikke er uhell eller en ulykke. Det vil altså si at det er påført av en voksenperson. Lang varslingstid får konsekvenser for politiets muligheter til å avklare hva som egentlig har skjedd. Jeg tror nok statsråden er godt kjent med dette fra sitt tidligere arbeid.

Mange av disse barna er i en sårbar situasjon. Det har vi debattert i ganske stort monn i løpet av dagen i dag – sårbarhetsspørsmål. Disse forsinkelsene forsterker deres sårbarhet og reduserer deres mulighet til å få et godt liv. Mener statsråden dette vitner om et system som fungerer, selv om det allerede var iverksatt tiltak for tre år siden?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:50:51]: Det er helt åpenbart at vi må styrke innsatsen ytterligere. At et barn ikke får den beskyttelsen det barnet har krav på, også etter menneskerettighetene, betyr at vi som samfunn, som praktikere der ute, som politikere, fortsatt har et arbeid å gjøre.

Som representanten tar opp i sitt innledningsspørsmål, påpekes det fra mange hold at det å få en god trygghet knyttet til regelverket har stor betydning. Man må gå inn med brede tiltak, som skjer gjennom opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Dette – 120 tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep – er en viktig byggestein i regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten for barn og øke muligheten for gode liv.

Mahmoud Farahmand (H) [13:51:58]: Igjen takker jeg for svaret, og igjen er det iverksatt en rekke tiltak. Likevel: Denne rapporten er én side av saken, men gjennom uformelle linjer får vi beskjed om at det innimellom vitner om manglende tillit mellom etatene, at enkelte etater ikke har tillit nok til politiet til å dele informasjon. Det er for meg veldig urovekkende. Til tross for at vi begge – både statsråden og undertegnede – og Høyre deler bekymringen for situasjonen, må jeg ærlig innrømme at det ikke virker som man tar det på alvor. For å understreke det: Det ble iverksatt en rekke tiltak for tre år siden. Nå er det altså gått tre år og vel så det siden veilederen ble iverksatt, men fortsatt er ikke tilliten der.

Hvilke konkrete tiltak mener statsråden bør iverksettes, og når mener man disse tiltakene må iverksettes for iallfall å komme i mål med noe av dette her? Det handler om de aller svakeste i vårt samfunn.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:52:58]: Som representanten jo kjenner til, er det hele tiden tiltak som går – i politiet og påtalemyndigheten er det også gjennom den fagledelsen som der foretas. Nå sitter barne- og familieministeren her. Det er etablert en direktoratsgruppe om vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, som ledes av Bufdir sammen med sekretariatet for konfliktrådene. I inneværende år har gruppen bl.a. fått i oppdrag å samarbeide om oppfølging av tiltak om å øke kunnskapen om avvergingsplikt, taushetsplikt og opplysningsplikt. De foretar nå en enkel kartlegging av eksisterende kompetansetiltak i sektoren for å avdekke mangler og overlappende tiltak. Alt dette er for å se på hvordan en – særlig for de praktikerne der ute – kan gjøre det lettere å få til samarbeid, lettere å varsle og, som representanten påpeker, lettere å ha tillit til hverandre også.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [13:57:02]: På formiddagen i dag fikk jeg svar på et skriftlig spørsmål om hva denne styrkningen i arbeids- og velferdsetaten faktisk hadde betydd, og da i årsverk. Det kom ikke fram at de nye årsverkene har vært en styrking inn mot lønnsgarantifondet, men var særlig rettet inn mot sykepengeordningen og dagpengeordningen – det er kanskje et annet kapittel, som vi ikke trenger å snakke om i dag.

Ja, man kan si at man har styrket etaten, det har man gjort, men når ressursene i etaten ikke går til å løse noen av de store problemene, når det er snakk om 13 måneder som folk må gå og vente før de får utbetalt lønnen sin, er det ganske alvorlig. Det ble sagt at 80 pst. får tidlig utbetalt, innen åtte uker, og det er fordi mange av kravene er feriepenger, som er veldig lett dokumenterbare. Men de som har store lønnskrav, må vente lenge. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre framover for å få saksbehandlingstidene ned?

Statsråd Lene Vågslid [13:58:05]: Det er viktig å opplyse om det representanten sjølv sa no, at 80 pst. av sakene ikkje tek så lang tid. Det er sett i verk fleire tiltak, endringar i rutinane, endringar når det gjelde prioritering av saker, slik at dei sakene som kjem inn først, skal ein jobbe vidare med. Budsjettet til Nav blei styrkt med 100 mill. kr. i fjor. Det var bl.a. for å møte utfordringane med saksbehandlingstidene. Arbeids- og inkluderingsministeren kjem til å følgje nøye med i utviklinga og vurdere om det er behov for å gjere meir på dette området.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [13:58:50]: Å følge nøye med, den har vi hørt før.

Det som er spesielt med dette sakskomplekset, er at bobestyrer gjerne har dokumenterte lønnskrav klare etter ca. to måneder, og så begynner saksbehandlingstiden til Nav, noe som i realiteten betyr at man har en 15 måneders saksbehandlingstid, men hvis vi ser til vårt naboland Sverige, er det kun snakk om 14 dagers saksbehandlingstid etter at de dokumenterte lønnskravene har kommet inn. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor får de det så godt til i Sverige, mens her hjemme i Norge er vanlige arbeidsfolk nødt til å vente i over et år, noen ganger to år, før de får pengene de har krav på?

Statsråd Lene Vågslid [13:59:31]: Noreg har ei anna lønsgarantiordning enn Sverige. I Noreg er det Nav Lønnsgaranti som har ansvaret, og ikkje bustyrar, som representanten viser til. Å innrette den norske lønsgarantiordninga etter mønster frå Sverige ville ha innebore at bustyrarane ville måtte overta arbeidsoppgåvene som i dag ligg hos Nav Lønnsgaranti. Det er verdt å merke seg at den svenske Riksrevisionen har peikt på at det er tydelege indikasjonar på misbruk av den svenske lønsgarantiordninga.

Regjeringa er oppteken av å få ned saksbehandlingstidene og har bedd Nav om å gjere endringar i rutinane for å bidra til at ein større del av sakene blir behandla raskare i dag. Her er rutinane endra, ein har via ekstra merksemd til saksbehandlarane, og ein kjem, som eg nemnde, til å følgje nøye med på denne utviklinga i det vidare. Eg vil nok åtvare mot å sjå rett til den svenske ordninga, gjeve det den svenske Riksrevisionen har peikt på.

Remi Sølvberg (R) [14:04:08]: Jeg tror Rødt og Arbeiderpartiet er enige om mye. Vi skal ha fleksible institusjoner, og vi skal imøtese tunmodellen osv. For barnet som trenger hjelp, er det imidlertid knekkende likegyldig om institusjonen eies av en privat eller av det offentlige. Det viktige er at barnet får den hjelpen det trenger. For samfunnet er det likevel ikke likegyldig. Samfunnsøkonomisk er det ikke ett fett. For dem som jobber på institusjonen, er det ikke det samme og heller ikke for Stortinget. Anmodningsvedtaket ligger tydelig der, selv om det er noen år siden. Når andelen kommersielle aktører øker, er ikke det et resultat av bevisst ønsket politikk, men muligens mangel på politisk vilje og prioriteringer, tror jeg, for de kommersielle gjør seg så tilgjengelige at det rett og slett blir den enkleste veien for å demme opp for tidsbrudd og aktuelle behov. Spørsmålet blir: Hva kan vi gjøre videre?

Statsråd Lene Vågslid [14:05:12]: Eg er heilt einig. Eg trur Raudt og Arbeidarpartiet er einige om veldig mykje når me snakkar om både retninga og innhaldet i barnevernet. Det har vore veldig viktig for meg sidan eg blei barne- og familieminister i fjor, å ta grep for å få ned brota på bistandsplikta. Eg opplever òg i Stortinget at engasjementet har vore stort. Det er alvorleg når me frå staten si side ikkje klarer å sikre at barn får eit forsvarleg institusjonstilbod når dei treng det. Difor har det vore veldig tydeleg kommunisert, òg til dei private aktørane, at me ynskjer fleire langsiktige avtaler, og me ynskjer å få ned andelen enkeltkjøp. Me må omstille oss, for det me ser, er at dei behova som ungar kan ha i dag, dei som treng eit institusjonsbarnevern, kan vere veldig annleis enn det var for ti år sidan. Difor er eg glad for at Stortinget slutta seg til kvalitetsløftet, som peiker retning for det nye institusjonsbarnevernet og skal gjere institusjonane meir fleksible og setje barna i sentrum.

Remi Sølvberg (R) [14:06:16]: Tildelingsbrevet har en helt sentral plass som styringsverktøy fra departementet til Bufdir, hvor mål, prioriteringer og oppdrag konkretiseres. Fravær av et mål her betyr i praksis at det ikke lenger er et aktivt styringskrav i den løpende etatsstyringen, slik jeg ser det. Hvordan forklarer statsråden da at målet om 40 pst. andel ideelle ikke framgår i tildelingsbrevet? Vi har vært innom at det teknisk sett er utkvittert, men hva blir det konkrete styringssignalet da? Hva vil et alternativt styringssignal være hvis vi ikke skal ha måltall, hvis vi er enige om hvor vi ønsker å lande?

Statsråd Lene Vågslid [14:07:04]: Eg kan kome på ein del andre måtar å gjere dette på enn berre å ha måltal. Det er klart det er viktig for meg og for regjeringa det me har signalisert både overfor Bufdir og her i Stortinget, nemleg at me må ha ned brota på bistandsplikta. Det er så viktig for meg som barne- og familieminister å sikre at dei ungane som treng ein institusjonsplass, får det. Då er eg glad for at me ser ei betring på det. Me har tydeleg kommunisert at me ynskjer ein god andel ideelle òg i institusjonsbarnevernet, og ikkje minst at me må byggje opp den statlege kapasiteten. Det er jamleg dialog mellom Bufdir og leverandørane i det private om tilgjengeleg kapasitet. Det er òg viktig at me har ein god dialog om kva det er me faktisk treng, for når me no skal inn i den nye innretninga – kvalitetsløftet i institusjonsbarnevernet – vil det bety ei ganske stor omstilling for alle aktørar. Det har både Bufdir og departementet jamleg dialog med aktørane om.