Erling Sande (Sp) [11:56:10] (ordførar for saka): Det er ingen tvil om at engasjementet for norsk skule er høgt her i salen. Det er bra. Mange av initiativa som blir handsama i utdanningskomiteen, viser dette. Det skulle også berre mangle, gitt kor mykje det betyr for samfunnet vårt at vi har en skule med dyktige lærarar og ein skulekvardag der elevane opplever meistring og læringslyst.

Det forslaget vi behandlar, tek opp fleire viktige problemstillingar i norsk skule. Det handlar om læraryrket sin attraktivitet, det handlar om elevane si læring, og det handlar om korleis skulekvardagen er organisert. Eg vil takke forslagsstillarane for å ha løfta denne viktige tematikken og også takke komiteen for eit godt samarbeid om dei spørsmåla som er tekne opp. Eg legg til grunn at partia gjer greie for sine syn i saka, så vil eg gjere greie for Senterpartiet sin politikk knytt til dei ulike forslaga.

Senterpartiet deler mykje av den uroa som er for utviklinga i skulen. Mange lærarar opplever høgt arbeidspress, mykje rapportering og mindre tid til oppfølging av elevane. Samtidig veit vi kor viktig dei fyrste skuleåra er for vidare læring.

Det skal ikkje vere slik at rapporteringskrav og skjemavelde i praksis skal stele tid lærarane kunne brukt med elevane. Dette er ei utfordring som dels knyter seg til eit testregime i skulen vi heldigvis er i gang med å rydde opp i, men det er ikkje aleine nok. Vi må ha tillit til fyrstelinja vår. Lærarane må sleppe å bruke mykje tid på oppgåver som ikkje knyter seg til elevane si læring.

Når det gjeld dei konkrete forslaga, meiner Senterpartiet at spørsmål om lønn og arbeidstid høyrer heime i partssamarbeidet, ikkje i eit enkelt representantforslag. Det er eit syn vi deler med dei fleste av partia i salen. Vi må heller ikkje detaljstyre lærarane sin kvardag knytt til nærvær eller vedta enkelte løyvingsaukar til kommunane utan å sjå på heilskapen knytt til dei frie inntektene kommunane får. Kommunane bruker til dømes eigne midlar i hovudsak til å kjøpe inn fysiske lærebøker. Difor er Senterpartiet usamd med forslagsstillarane i at meir pengar må øyremerkast for at nettopp det skal skje.

Senterpartiet er òg oppteke av at dei yngste elevane må få meir rom for leik, rørsle og praktisk læring. Vi ser at seksåringane i dag møter ein skulekvardag med for mykje stillesitjing og teori. Difor må vi sjå på å utforme eit betre opplegg for skulekvardag for dei yngste elevane våre. En god skulestart er avgjerande for utviklinga vidare i skuleløpet, særleg for dei yngste i sitt kull.

Med det tek eg opp forslaga Senterpartiet er ein del av.

Julia Eikeland (A) [11:59:15]: Arbeiderpartiet deler målet om en skole der lærerne har tid til elevene, og der de yngste elevene får en trygg og god start på skoleløpet. Derfor har regjeringen varslet endringer i skolehverdagen for de yngste, og Utdanningsdirektoratet har også fått i oppdrag å se på fag- og timefordelingen og hvordan man kan sikre en bedre overgang fra barnehage til skole.

For Arbeiderpartiet er det viktig med mer lek og fysisk aktivitet i de første skoleårene, samtidig som vi prioriterer det aller viktigste faginnholdet og elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Arbeiderpartiet er som kjent ekstremt opptatt av en bedre balanse mellom bok og skjerm i skolen. Vi mener det over flere år har vært en ukritisk digitalisering av norsk skole. Vi er opptatt av at skjerm på ingen måte skal dominere undervisningen, og særlig av at det må være varsom bruk for de yngste elevene. Derfor er flere fysiske lærebøker og en mer bevisst bruk av teknologi utrolig viktig. Sammen med våre rød-grønne venner har Arbeiderpartiet øremerket penger til innkjøp av trykte lærebøker de siste årene.

Samtidig mener Arbeiderpartiet at spørsmål om lærernes arbeidstid og lønn er noe som hører hjemme hos partene i arbeidslivet. Selv om Arbeiderpartiet deler flere av intensjonene i representantforslaget, mener vi likevel at forslagene ikke er riktig vei å gå. På denne bakgrunn vil Arbeiderpartiet stemme mot disse forslagene.

Monica Molvær (H) [12:01:26]: La meg først takke KrF for å løfte fram flere viktige utfordringer i skolen. Hvordan vi organiserer skolehverdagen og ivaretar lærerne våre, er avgjørende i alle spørsmålene i utdanningspolitikken, og også hvordan vi skal gi alle barn de beste mulighetene for framtiden.

For Høyre har det hele tiden vært viktig at lærerne skal få være lærere. De skal få bruke mer tid på elevene og mindre tid på unødvendig byråkrati. Samtidig må flere få muligheter til etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet.

Diskusjonen om skoledagens lengde er også viktig, men store endringer må bygge på kunnskap og ikke bare gode intensjoner. Flere av forslagene fra KrF handler dessuten om forhold som naturligvis hører hjemme hos partene i arbeidslivet, slik som lønnsvilkår og organisering av arbeidshverdagen. Dette er ikke nødvendigvis spørsmål som Stortinget skal detaljstyre.

Høyre er også skeptisk til store systemendringer uten grundige utredninger som har et tydelig kunnskapsgrunnlag. Per i dag finnes det begrenset forskningsmessig belegg for at forslagene som er fremmet her, vil gi bedre læring. Samtidig pågår det flere utredninger og prosesser på dette feltet allerede, så vi må vente på kunnskapen før vi kan ta beslutninger for framtiden.

Når det gjelder forslaget om flere fysiske lærebøker, vil jeg vise til at Stortinget allerede har bedt regjeringen om å gjennomgå ordningen for innkjøp av læremidler for å sikre at den faktisk gir flere bøker i skolen. Skolen skal gi barn og unge kunnskap, trygghet og muligheter. Da må vi være varsomme med å vedta store endringer uten å vite med sikkerhet hva slags konsekvenser de får.

Vi synes egentlig at alle forslagene som fremmes her, har gode intensjoner hver for seg, men når det først er snakk om kortere skoledager, høyere lærerlønninger og mer tid til å følge opp elevene på skolen, er jo egentlig forslagene litt motstridende sett i samme sammenheng, selv om de hver for seg har veldig gode intensjoner.

Høyre vil derfor stemme mot disse forslagene og tenker at vi heller må komme tilbake til det som allerede er på vei til Stortinget.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [12:03:50]: Norsk skole står i en spenning som mange elever, lærere og foreldre kjenner på hver eneste dag. På den ene siden har vi høye ambisjoner for hva skolen skal levere, og på den andre siden ser vi mange utviklinger på én gang som bekymrer.

Forslaget vi diskuterer, treffer noen helt sentrale spørsmål: kvaliteten i opplæringen, hvordan elevene har det, og hvordan vi sørger for at skolen er en god arbeidsplass. Det er viktig. Samtidig er forslagene i saken stort sett dekket av arbeid som allerede pågår, som krever grundig utredning, eller som griper inn i det som ligger til partene i arbeidslivet å bli enige om.

For SV er det helt grunnleggende at vi ikke kan vedta oss fram til en bedre skole ovenfra uten å ha med lærerne og partene i arbeidslivet. Lønn og arbeidstid er tariffspørsmål. De skal ikke avgjøres her i salen.

Men det er klokt at vi diskuterer utfordringene. Vi har fått en skole der detaljstyring av lærerne som fagpersoner har gått altfor langt, og der testing, måling og teori har fått for stor plass, særlig for de yngste. Resultatet er en mer stillesittende skolehverdag og mindre rom for det de minste barna trenger: lek. Seksårsreformen skulle gi skolestarterne en mykere overgang, et førskolepreg med rom for frilek og utforskning. I stedet ser vi at frileken presses ut og erstattes av voksenstyrte aktiviteter, tidlig fokus på bokstavinnlæring og ferdigheter som kan testes, og prøver. Det er ikke bra, verken for motivasjonen, læringen eller utviklingen til barna våre.

SV mener vi må ta dette på alvor. Barn lærer ikke ved bare å sitte stille og høre på. De lærer gjennom lek, gjennom å prøve og feile, gjennom å være i bevegelse og gjennom samspill med andre.

Denne saken handler også om lærernes vilkår. Altfor mange lærere opplever i dag en arbeidshverdag preget av detaljstyring, rapportering og tidspress. Tiden som skulle ha gått til elevene, går i stedet til skjemaer, dokumentasjon og oppgaver som ligger langt fra kjerneoppgaven. Når læreren får mindre tid til eleven, går det ut over både læring og trivsel, og når arbeidspresset øker og handlingsrommet blir mindre, svekkes også motivasjonen i yrket.

Derfor er det en viktig prioritering for SV å redusere det statlige styringstrykket i sektoren. Vi må gi lærerne mer tillit, mer faglig handlingsrom og mer tid til det som er viktigst, nemlig elevene.

SV har høye ambisjoner for innholdet i skolen. Elevene skal lære, mestre og trives, og læringen må skje på en måte som er tilpasset alderen og gir motivasjon for læring – mer lek, mer fysisk aktivitet og mindre av det som for mange oppleves som for teoritungt. Det er på høy tid å ta en evaluering av seksårsreformen på alvor. SV mener at vi må gjøre store endringer for de minste barna. Derfor foreslår vi å utrede et tydeligere overgangsår mellom barnehage og skole, et førskoleår der lek, nysgjerrighet og trygghet står i sentrum. Med det tar jeg opp de forslagene i saken som SV er med på.

Hege Bae Nyholt (R) [12:07:02]: Norsk skole har et problem, ikke fordi lærerne ikke gjør jobben sin, eller fordi elevene ikke vil lære. Problemet er at vi har fått et system som i for stor grad styrer lærerne og måler elevene, et problem som overser det viktigste: tid og relasjoner – helt essensielle grunnsteiner for trygge elever og læring.

For det første: Vi må gi de yngste barna en bedre start. Evalueringen av seksårsreformen var tydelig: Det er blitt for lite lek og for mye stillesitting, teori og voksenstyrte aktiviteter. Barn lærer gjennom lek, utforsking og bevegelse. Det er derfor lek har overlevd evolusjonen. Barn har lekt seg til å bli voksne gjennom alle tider, i alle verdens kriker og kroker. Derfor mener Rødt at første klasse må bli mer skoleforberedende enn skole, med mer frilek, fysisk aktivitet og praktisk-estetiske fag. Dette skaper trygge og veltilpassede unger.

Jeg må minne om at barn ikke er til for skolens skyld. Skolen er til for barna. Skolen skal ikke svekke hverken motivasjon, mestring eller læring – tvert imot: Vi skal styrke det. Det er dette som er virkelig ambisiøst. Det handler ikke om å senke ambisjonsnivået, men om å legge grunnlaget for livslang læring.

Til dem som påstår at det ikke er belegg for å si at redusert timeantall vil gi bedre resultater, vil jeg si at det er på tide å snu bevisbyrden. Hvor er forskningen som viser at unger som sitter stadig lenger på skolebenken med en stadig større andel teoritung undervisning, lærer bedre? Det var kanskje nå det hadde vært fint å kunne vise til noen nasjonale kartleggingsprøver som kunne underbygge en sånn påstand. Jeg vil ikke være med på å ta fra ungene siste rest av lek og fritid, det skal i hvert fall ikke være mitt ettermæle.

Til sist vil jeg si noe om forslagene om å vedta arbeidsforholdene til lærere her inne. Spørsmål om lønn og arbeidstid skal ikke avgjøres av Stortinget alene – det er en del av den norske modellen, der partene i arbeidslivet forhandler fram løsninger. Å late som om politikerne kan «vedta» bedre arbeidsvilkår over hodet på lærerne, er uklokt – og på grensen til respektløst.

Dette handler i bunn og grunn om retning. Skal vi ha en skole som styres av måltall, testing og kontroll, eller en skole som bygger på tillit, faglighet og barnas behov? Rødt velger det siste. Vi vil ha mindre byråkrati, mer tid til eleven og en skolehverdag der barn får være barn – også i første klasse. Det er ikke radikalt. Det er rett og slett nødvendig.

Joel Ystebø (KrF) [12:10:00]: Har Norge blitt så rikt at vi undergraver framtidsutsiktene våre, spurte det britiske magasinet The Economist nylig, og de viste bl.a. til norsk skole. Faktum er i hvert fall at vi har brukt milliarder på å gjøre skolen to år lenger, uten at barna lærer mer. Tvert imot har læringen falt til bunns i Norden, og til og med midt på treet i OECD.

Milliarder brukt på lange skoledager har gått ut over lærernes vilkår og midler til helt nødvendige trykte lærebøker. OECD har vært krystallklare på at læring ikke avhenger av lange dager, men av kvalitet i undervisningen. Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet, sier OECDs utdanningsdirektør.

25 år etter skoleforliket har lærerlønningene stagnert og havnet på et bunnivå i OECD sett opp mot yrker med tilsvarende utdanning. Siden 2015 har det vært en kraftig vekst i offentlige utgifter i Norge, men lønningene til barneskolelærere har falt med 2,8 pst. reelt mens OECD-snittet viser en vekst på 14,6 pst.

Norske barneskolelærere har den lengste undervisningstiden i Norden. De løper fra time til time, uten å få fulgt opp elevene godt nok eller å få nok tid til å forberede undervisningen. Norske politikere liker gjerne å snakke pent om skolen, særlig når det er valg. Læreryrket må bli mer attraktivt, sier de, eller de sier at lærerne må få mer tid, elevene trenger trykte lærebøker, osv. Men vil de virkelig gjøre det de sier? Nei – handlingslammelsen er total. Ikke ett annet parti enn KrF stemmer for forslagene i dag, som er basert på OECDs faglige råd og lærernes dyrekjøpte erfaringer. Mange av de samme politikerne vil da altså bruke 35 mrd. kr på å subsidiere flytende havvind, som aldri kommer til å bli lønnsomt, men de er knapt villige til å bruke én krone ekstra på å styrke læringen i skolen, til tross for at dette kanskje er den mest lønnsomme samfunnsøkonomiske investeringen av dem alle.

Det verste er at høyere lønn og mer kontaktlærertid langt på vei allerede kunne ha blitt finansiert ved å innføre kortere skoledager, slik PISA-stjernene Finland og Estland har gjort. Det handler om å bruke ressursene bedre og mer effektivt, men flertallet sier altså nei. Da har vi kanskje blitt for rike og mistet gangsynet.

Jeg tar dermed opp forslagene fra KrF, og vil subsidiært stemme for forslagene nr. 2 og 3.

Guri Melby (V) [12:13:18]: Jeg har lyst til å starte med å gi ros til KrF for å ta opp et veldig viktig tema, og også for å levere gode forslag som handler om nettopp å sikre det som er aller viktigst i skolen, nemlig gode lærere. Nøkkelen til at ungene våre skal både lære det de skal og trives og utvikle seg på den måten de gjør, er at vi får noen av de flinkeste ungdommene våre til å søke seg til lærerutdanning og til å bli lærere, og ikke minst forbli i yrket.

Da vet vi at det er veldig mye som er viktig. Lønn betyr noe. Vi vet også fra samtaler med lærere og fra innspill fra forbundene deres at det viktigste for dem ofte er ressurssituasjonen i skolen, det å ha tid nok til å følge opp hver enkelt elev. Derfor har f.eks. økt kontaktlærertid vært en viktig sak for Venstre tidligere – det at hver enkelt kontaktlærer får mer tid til å følge opp elevene sine. Det er også forslag vi i Venstre har fremmet i denne sal, dessverre uten å få flertall for det.

Noe annet som mange lærere er frustrert over, er det statlige styringstrykket, som kommer i veldig mange ulike former – alt fra økt byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring til stadig nye pålegg og forventninger om ting man mener at skolen skal løse. Dette gjør arbeidshverdagen veldig krevende og tar fokus vekk fra det som lærerne ofte opplever som kjerneoppgaven sin, nemlig det å følge opp elevene, det å drive med undervisning, det å snakke med elevene, det å snakke med foreldrene – og alt dette. Derfor er jeg veldig glad for at vi er flere partier som støtter forslaget om å redusere det statlige styringstrykket i skolen. Av alle forslagene i denne saken er dette noe vi i denne salen kan gjøre noe med og endre på, og jeg håper også regjeringen ser at det er mange partier som støtter det.

Jeg har også lyst til å bruke denne anledningen til å varsle om en endret stemmegivning fra Venstre når det gjelder forslag nr. 5, fra KrF, som handler om å gi lærerne mer tid og fleksibilitet gjennom å ha færre obligatoriske møter og redusert bundet tid på skolen. Jeg mener det er et viktig forslag. I en tid da stadig flere arbeidstakere opplever økt fleksibilitet, økt mulighet for hjemmekontor og økt mulighet til å jobbe der de vil, har lærerne fått stadig mindre fleksibilitet. Jeg tror dette er viktig rett og slett for å øke yrkets attraktivitet og sikre at det er mulig for flere både å bli og forbli lærere. Så vi ønsker å stemme for forslag nr. 5 fra KrF i denne saken.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:16:15]: Aller først vil jeg for ordens skyld komme med en presisering. I en replikkveksling om representantforslaget angående nasjonale prøver og kartleggingsprøver, som var til behandling tirsdag i forrige uke, ga jeg uttrykk for at Skeiane ungdomsskole i Sandnes ikke bruker nasjonale prøver for å kartlegge elevenes leseferdigheter. Det medfører ikke riktighet. Nasjonale prøver er obligatoriske og gjennomføres naturligvis også ved den nevnte skolen, som på alle andre norske skoler. Prøvene skal gi kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter, bl.a. i lesing, og utgjør en av flere kilder til informasjon. Målet er å utvikle læringsstøttende prøver, sånn at disse i større grad enn i dag skal støtte lærernes faglige pedagogiske arbeid. Det jeg mente å si, var at Skeiane ungdomsskole ikke begrenser seg til nasjonale prøver i sitt arbeid for å øke leseferdighetene, men at de gode resultatene til skolen er en konsekvens av målrettet, strukturelt arbeid med en rekke ulike innsatsfaktorer.

Jeg er glad for at forslagsstillerne løfter viktigheten av kvalitet i skolen og den avgjørende rollen lærerne har for dette. Partene i skolen, lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter har et felles ansvar for å sikre at lærerne har gode rammer for å gjøre sitt viktige oppdrag.

Regjeringen har gjort flere tiltak for å bedre lærerens arbeidshverdag, og la meg nevne noen. Vi har for det første endret reglene i opplæringsloven både ved å styrke lærernes posisjon i klasserommet og deres rett til trygghet i arbeidshverdagen sin. I 2026 brukte regjeringen nærmere 2,8 mrd. kr på kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole. Rekordmange kommuner får nå tilført midler til å styrke arbeidet med skolemiljø gjennom ordningen med skolemiljøteam. Sammen med partene har regjeringen laget en rekrutteringsstrategi for å få flere til å søke seg til læreryrket, og nå ser vi at trenden har begynt å snu: Flere vil bli lærere. Når det gjelder konkrete lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, er dette imidlertid forhold som må håndteres innenfor rammen av partssamarbeidet.

Forslagsstillerne peker på flere negative utviklingstrekk i norsk skole gjennom mange år. La det være sagt: Regjeringen deler disse bekymringene. Derfor har vi tatt viktige politiske grep for å bedre skoleresultatene og få til høyere motivasjon og bedre trivsel. Og la meg være helt tydelig: Vi er langt fra ferdig.

Den ukritiske digitaliseringen som forslagsstillerne viser til, skal ta slutt. Altfor mange elever har gjennom mange år blitt utsatt for distraksjoner fra digitale enheter. Vi har allerede fått mobilen ut av klasserommet, og vi endrer nå læreplanene. Fra 1. august skal skolene være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1.–4.-klassinger.

Selv om det er kommunene som har ansvar for at elevene har nødvendige læremidler, har regjeringen over flere år prioritert øremerkede midler til innkjøp av fysiske lærebøker. Det gir bedre balanse mellom bok og skjerm. Vi har også startet et arbeid med å endre skolehverdagen for de yngste. La meg også minne om viktigheten av meldingen om en mer praktisk skole, hvor vi har tatt flere grep for å sikre en variert og aktiv opplæring.