Geir Inge Lien (Sp) [18:34:29] (ordførar for saka): Komiteen har behandla eit forslag om rammevilkår for Nye vegar AS. Eg begynner med å takke komiteen for samarbeidet og går heretter direkte på innlegget frå Senterpartiet. Eg reknar med at dei forskjellige partia tek opp sine forslag og sjølv gjer greie for haldningane sine frå talarstolen.

Nye vegar har sidan oppstarten i 2015 hatt ansvaret for å byggje ut nokre av dei viktigaste transportårene her i landet. Dei har vore ein utfordrar til Statens vegvesen og har bidratt til å tenkje annleis, òg om korleis nye vegar kan byggjast.

Når det gjeld forslaga, meiner Senterpartiet at nokre er gode og andre kanskje ikkje fullt så gode Senterpartiet er oppteke av å byggje veg i heile landet, men på ein føreseieleg måte. Investeringar og planlegging av prosjekt innan samferdsel krev tid og føreseieleg finansiering. Dei fleste av forslaga krev langsiktig finansiering, og Senterpartiet har òg tidlegare sagt at prioriteringar innan samferdselssektoren ikkje bør gjerast gjennom eit representantforslag. Dei får vi ta i den årlege budsjettrunden.

Senterpartiet støttar heller ikkje at Nye vegar skal kunne fråvike vegnormalen eller verte likeverdig med Statens vegvesen som premissleverandør. Dette skaper unødvendig ekstra byråkrati.

Kostnadsveksten har vore formidabel i desse åra, og vi ser andre ting òg som påverkar. Vi kan ta likestilling mellom etatar, byvekstavtaler og òg bane. Der kan dei byggje inklusiv moms, mens for veg og kyst kjem momsen i tillegg. Der har vi kanskje minst inntil 18–20 pst. påslag som kunne gått til vegbygging, noko vi i Senterpartiet ivrar for.

Senterpartiet meiner Nye vegar må gjevast best mogleg vilkår for å løyse oppdraget sitt. Det gjer vi ikkje best gjennom eit representantforslag som dette, men gjennom eit arbeid med NTP og ikkje minst i den årlege budsjettrunden.

Jone Blikra (A) [18:37:14]: Naturlig nok har denne saken ført til at man i komiteen er ganske spredt i oppfatning – alt fra å styrke Nye veier til å avvikle Nye veier, så spennet er ganske stort. Hvordan man skal organisere og bruke Nye veier til det beste, er en spennende debatt. Men jeg vil påstå at forslagene er litt spesielle, siden de tre første er å allerede nå be Stortinget fatte vedtak om prioritering i statsbudsjettet for 2027. Jeg vil se den regjeringen som ville akseptert at man i enkeltsaker faktisk går inn og fatter vedtak om å øke investeringsrammen for Nye veier, foreslår egen drift og vedlikehold i Nye veier i statsbudsjettet og en oppstartsbevilgning for ett prosjekt.

Så kan man si at dette var en del av NTP-en, og jeg ser at kritikken er at regjeringen ikke har fulgt det opp, men det betyr også at dette settes foran andre. Man må prioritere. Hva med de andre prosjektene som har ventet i Nye veier? Dette er Nye veiers ramme, hva med Statens vegvesens prosjekter? Jeg har ikke sett noe forslag om å øke rammen til Statens vegvesen. Hva med E134, som vi har ventet på, når Høyre og FrP går inn og prioriterer et prosjekt utenfor? Jeg synes det er noe spesielt når man gjør det på denne måten.

I tillegg er det en del forslag knyttet til Nye veiers organisering i forhold til Statens vegvesen. Statens vegvesen har jo også et kontrollansvar, et godkjenningsansvar og et overordnet ansvar. Det å fremme forslag om å likestille Statens vegvesen og Nye veier også på det feltet krever nok en noe større debatt, som vi nok, håper jeg, kan ta i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Vi kan ikke drive med enkeltvedtak i budsjettet. Vi forfordeler et utbyggingsselskap kontra et annet, og vi drar fram et representantforslag i en enkeltsak, en enkeltinvestering som står i konkurranse med flere andre. Det er hovedårsaken til at vi ikke støtter forslaget.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [18:40:10]: Norge er et langstrakt land. Derfor trenger vi god infrastruktur som knytter landet sammen, mellom by og distrikt, regioner og mennesker. Denne saken handler om hvordan vi kan gi selskapet Nye veier bedre rammevilkår, slik at vi får mer vei for pengene, raskere utbygging og tryggere veier. Nye veier ble opprettet for å bygge hovedveinettet raskere, mer effektivt og mer sammenhengende. Erfaringen er tydelig: Modellen fungerer, og vi får mer vei for pengene.

Vi står nå overfor en ny situasjon. Kostnaden har økt betydelig. Samtidig har Nye veier fått et større ansvar, flere prosjekter og mer ansvar for drift og vedlikehold. Likevel har ikke finansieringen blitt justert i takt med utviklingen. Konsekvensen er tydelig: Hvis vi ikke gjør noe, vil utbyggingstakten gå ned. Prosjektene vil bli forsinket, og vi risikerer å miste gevinsten som har gjort Nye veier til en suksess. Derfor er forslaget vi fremmer i dag, veldig viktig. Nye veier må få en økt investeringsramme og en egen bevilgning til drift og vedlikehold og større frihet til å planlegge og gjennomføre prosjektene uten unødvendig byråkrati. For Fremskrittspartiet handler dette om å bygge regionene og landet sammen. Vi vil ha et moderne og effektivt veinett som knytter landsdelene tettere sammen, styrker beredskapen og gjør hverdagen enklere for folk og næringsliv. Gode veier er ikke et luksusgode, det er helt grunnleggende infrastruktur for arbeid, bosetning, beredskap, eksport og trygg transport. Når folk står i kø, når næringslivet taper tid, og når farlige strekninger ikke utbedres raskt nok, holder det ikke med planer langt fram i tid. Da må vi sørge for at ting faktisk blir gjort.

Nye veier har vist at det er mulig å bygge raskere, smartere og mer kostnadseffektivt. Da bør svaret fra Stortinget være å styrke modellen, ikke svekke den. Dette er ikke radikale forslag, det er en nødvendig justering for å videreføre en modell som virker. Dette handler om konkurransekraft og trafikksikkerhet. Bedre veier redder liv, og det handler om framtiden i Norge. Vi trenger et veinett som knytter landet tettere sammen, ikke et system som bremser opp fordi rammevilkårene ikke holder tritt med virkeligheten. Nye veier ble etablert som en utfordrer, en aktør som skulle tenke nytt og drive fram bedre løsninger, og da må vi også sørge for at selskapet har forutsigbare og tilstrekkelige rammer. Hvis ikke risikerer vi å gå bakover i stedet for framover.

Trond Helleland (H) [18:43:28]: Høyre støtter alle forslag i FrPs Dokument 8-forslag om Nye veier. Bakgrunnen er veldig enkel – og kanskje som en forklaring til representanten Blikra: Nye veier har vært en ubetinget suksess. I forrige periode ville daværende regjering, som jo har den samme statsråden, men som hadde et parti til, gjøre en gjennomgang av Nye veier for å se om det var mulig å kunne kvitte seg med hele greia, for det var litt plagsomt. Så lagde Menon en rapport som viste at det var spart – skattebetalerne, det offentlige – eller ble frigjort til andre samferdselsformål 32 mrd. kr på de prosjektene som da var fullført eller i gang. Det er et så formidabelt tall at det har gjort at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå ikke ser med like ublide øyne på Nye veier.

Vegvesenet har fått oppdatert sitt styringsgrunnlag, som gjør at de i mye større grad kan bruke samme metodikk for å bygge billigere, bedre og mer vei.

Så er det noen ting som ikke er godt nok ivaretatt. Det ene er at når Nye veier får ferdigstilt de veiene de har fått i oppdrag å bygge, får de i veldig liten grad, om i det hele tatt, kompensert for eller økt sine rammer for å ivareta drift og vedlikehold. Det ligger inne som en del av Nye veiers oppdrag også å drifte og vedlikeholde de veiene de har. Hvis det skal fortsette, blir det ingenting igjen til å bygge ny vei, hvis en ikke øker rammene.

Så gjelder det dette ene prosjektet som Blikra satte opp mot E134, som ikke tilhører Nye veier, men som tilhører Statens vegvesen. Hadde vi hatt et Dok. 8 om Statens vegvesen, kunne det ha vært et tema, men det er ikke det her.

Det som er spesielt med E16, som vi har vært sånn halvveis innom før i dag, nemlig veien til Hønefoss og Ringeriksbanen, eller Bergensbanens forkortelse, er at det har en egen kategori. Det er det eneste fellesprosjektet mellom bane og vei, og det må foretas en separat bevilgning til det for å kunne komme i gang. Da er det ingen overraskelse at både Høyre og FrP ønsker en oppstartsbevilgning i 2027-budsjettet. Vi har foreslått det hvert år, har lagt det inn i våre alternative budsjetter, og vi mener at det nå må komme i gang. Det er den største innsparingen i reisetid mellom Oslo og Bergen og et klimavennlig prosjekt som vi trenger, og som vil knytte de to byene våre sammen og gi folk mulighet til å ta tog istedenfor fly.

Derfor anbefaler jeg innstillingen, og Høyre støtter alle forslag fra FrP, som jo er innstillingen.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [18:46:50]: Dette er en sak som handler om makt, om hvem som skal bestemme hvilke veier som bygges i Norge, og i hvilken rekkefølge.

For SV er det helt åpenbart at de beslutningene skal tas her i Stortinget gjennom åpne politiske prioriteringer og ikke flyttes ut i et statlig selskap.

Modellen med Nye veier har i praksis blitt en måte å flytte politiske prioriteringer bort fra denne salen på og inn i et selskap som i stor grad heller styres etter økonomiske modeller og gjennomføringstempo. Det framstilles som effektivitet; i realiteten er det en svekkelse av det politiske ansvaret.

Samferdsel er ikke bare et spørsmål om hva som kan bygges billigst og raskest. Det må handle om samfunnsmessige hensyn. Det handler om sikkerhet, beredskap og folks hverdag. Den rasfarlige strekningen på E6 gjennom Rosten i Gudbrandsdalen er ikke et Excel-ark. Det er en reell risiko for folk som ferdes der. Det handler om sikkerhet og framkommelighet i en av landets viktigste transportårer. Og tilgjengeligheten til det framtidige Mjøssykehuset er heller ikke et spørsmål om prosjektoptimalisering. Det handler om liv, og det handler helse. Allikevel settes disse strekningene inn i Nye veiers portefølje.

Men det er politiske prioriteringer. Det er vår jobb å ta de prioriteringene. Å sette de veiene inn i Nye veiers portefølje er en politisk abdikasjon fra denne salen. Problemet med Nye veier er nettopp at slike hensyn taper i konkurransen med det som scorer best i selskapets modeller. Det blir mer fokus på de prosjektene som gir mest igjen for pengene i snever forstand, og mindre på det som faktisk er viktigst for samfunnet.

Det er ikke tilfeldig, det som skjer. Når vi organiserer politikken bort fra politikere, får vi jo mindre politikk og mer teknokrati. Dette representantforslaget vil også forsterke denne modellen. Det vil gi Nye veier mer frihet, enda større handlingsrom og enda mindre politisk styring. Det er i praksis et forslag om å svekke demokratisk kontroll over milliardbeslutninger i samferdselspolitikken.

SV er helt tydelig på at det er feil vei å gå. I en tid med kraftig kostnadsvekst og stramme budsjetter trenger vi ikke mindre politisk styring. Vi trenger vesentlig mer, og vi må prioritere tydeligere. Vi som politikere her i denne salen må ta ansvar for hva som faktisk skal bygges først, og vi må sikre at samfunnshensynene veier tyngre enn rene lønnsomhetsvurderinger.

Nye veier er ikke løsningen på utfordringene i samferdselspolitikken. Tvert imot er det en del av problemet når det gjelder manglende helhet og demokratisk forankring. SV vil ha en samferdselspolitikk der Stortinget tar ansvar, der prioriteringene er åpne og politiske, og der trygghet, beredskap og folks behov kommer først.

Remi Sølvberg (R) [18:50:05]: Rødt kommer til å stemme mot denne innstillingen, ikke fordi vi er mot investeringer i samferdsel og trygge veier – tvert imot – men fordi vi mener ressursene må brukes annerledes, og fordi vi mener ansvaret for norsk veibygging må samles i en offentlig etat og ikke stykkes opp i selskaper og konkurransemodeller.

Nye veier ble opprettet som et ideologisk prosjekt. Tanken var at man skulle organisere offentlig infrastruktur mer som et selskap, med konkurranse mot Statens vegvesen som drivkraft. Rødt mener erfaringene viser at dette ikke er riktig vei å gå. Istedenfor å bygge opp parallelle systemer burde man styrke det fagmiljøet vi allerede har i Statens vegvesen. Vegvesenet sitter på den samlede kompetansen på planlegging, trafikksikkerhet, naturhensyn, drift og vedlikehold. Når ansvar og oppgaver flyttes ut av selskapet, tappes den ordinære staten for kapasitet og erfaring. Dette svekker den demokratiske styringen og gjør samferdselspolitikken mer oppstykket.

Rødt mener at fellesskapets penger skal brukes til å bygge sterke offentlige fagmiljøer, ikke til å opprettholde kunstig målestokkonkurranse mellom statlige aktører. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor prioritert å styrke Statens vegvesen og den ordinære samferdselsforvaltningen. Vi vil flytte ressurser og aktivitet tilbake til Vegvesenet, slik at staten selv har kontroll på planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av veiene våre.

For oss handler dette også om prioriteringer. Høyre og Fremskrittspartiet vil bruke stadig mer penger på store motorveiprosjekter og høyhastighetsveier. Rødt mener utfordringen i den norske samferdselen i langt større grad handler om å ta vare på det vi allerede har. Over hele landet forfaller fylkesveier og eksisterende riksveier. Folk kjører på smale, rasutsatte strekninger. Vi må ta vare på det vi har.

Statens vegvesen er fagmyndighet på dette området av en grunn. Rødt mener at den rollen må styrkes, ikke undergraves. Vi registrerer også at regjeringen selv peker på at Statens vegvesen har et bredere samfunnsansvar og en helt annen rolle enn Nye veier. Det understreker nettopp vårt poeng. Veiinfrastruktur bør ikke organiseres som konkurrerende selskaper, men som et samlet offentlig ansvar.

Rødt ønsker en samferdselspolitikk der fellesskapet styrer utviklingen etter samfunnsbehov, ikke etter selskapslogikk. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og overføre oppgavene tilbake til Statens vegvesen.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Oda Indgaard (MDG) [18:52:58]: Det er fascinerende å høre debatten om Nye veier. Man skulle nesten tro at dette handlet om et selskap som tryller fram gratis motorveier ut av løse lufta – så fortreffelig virker høyresiden å synes at denne oppsplittingen har vært.

Dette handler derimot om hvordan vi sikrer helhetsblikket, for i jakten etter lave kostnader tas det snarveier. I Trøndelag fikk Nye veier endog en tunnel sprengt ut, uten at reguleringsplanen var klar for der veien skulle gå inn i tunnelen, og selv om det forutsatte store naturinngrep i et sårbart elvedelta i Stjørdal. Ja, vi ser også et eksempel med at det er i løse lufta når den viktigste veistrekningen der det er mest trafikk i Trøndelag, kommer, mens Nye veier planlegger stor og flott firefeltsvei på fjellet der nesten ingen kjører.

Vi mener at Norge ikke trenger to parallelle statlige motorveibyråkratier som konkurrerer om de samme folkene, de samme prosjektene og de samme pengene – ikke fordi folk i Nye veier gjør en dårlig jobb, men fordi forutsetningene og målet om mest mulig vei, billigst mulig og uten helhetstenking, legger feil føringer.

Nye veier ble opprettet for én bestemt politisk idé, nemlig at løsningen på transportutfordringene våre først og fremst er å bygge mer motorvei – fortere, bredere og mer – men vi er i 2026. Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av køene i de største byområdene. Vi vet at enorme motorveiprosjekter spiser natur, matjord og milliarder av skattekroner. Vi vet også at det finanspolitiske utvalget har pekt på at bare en liten del av prosjektene i NTP er samfunnsøkonomisk lønnsom, selv før de negative og ikke-prissatte konsekvensene er tatt med.

Likevel står Høyre og FrP her i dag og ber om enda større investeringsrammer, enda mer motorvei og til og med et høyhastighetsveinett gjennom landet. Det er som om klimakrise, energimangel, naturkrise og budsjettsituasjon ikke eksisterer. Ja, det er som om vi tror på magi.

Jeg tror folk flest ønsker noe annet enn mest mulig asfalt til enhver pris og flest mulig samferdselsdirektorater. De ønsker trygge veier, mindre kø, ren luft, minst mulig bompenger og en prioritering av strekningene som har størst behov, ikke de strekningene der Nye veier kan bygge billigst mulig. Mange er lei av at samferdselspolitikk fortsatt måles i hvor mange kilometer firefelts motorvei man klarer å tegne inn på et kart.

For MDG handler ikke samferdsel om å flytte biler raskest mulig. Det handler om at folk og varer kan bevege seg på en trygg og bærekraftig måte. Da trenger vi mer helhetstenking, ikke mer oppsplitting. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og samle ansvaret igjen i Statens vegvesen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [18:56:02]: Jeg registrerer at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen tilrår at Stortinget vedtar forslagene om at Stortinget skal endre rammebetingelsene for Nye veier. Min vurdering er at dagens organisering av veisektoren fungerer godt, og jeg vil fraråde Stortinget å vedta større endringer i Nye veiers rammebetingelser.

Det er riktig som det ble sagt: Nye veier har på mange måter vært en suksesshistorie. Menon Economics evaluerte etableringen av Nye veier i 2023 og konkluderte bl.a. med at selskapet har bidratt til at vi har fått mer vei for pengene, og at det er oppnådd store kostnadsreduksjoner i prosjektene.

Ifølge Menon har målestokkonkurranse mellom Nye veier og Statens vegvesen fungert godt. Statens vegvesen har også klart å redusere kostnadene i sine prosjekter i betydelig grad. Nå jobber vi videre med å innføre målestokkonkurranse også innenfor drift og vedlikehold av veier. Målet er mer effektiv bruk av pengene og bedre deling av beste praksis mellom aktørene.

Så har jeg noen kommentarer til forslagene:

Tre av forslagene griper sterkt inn i prosessen med statsbudsjettet og bør ikke vedtas uavhengig av et samlet budsjettopplegg.

Når det gjelder forslaget om Nye veier som premissleverandør i veisektoren, vil jeg påpeke at selskapet allerede i dag har en sentral rolle. Nye veier er i dag en premissleverandør der det er faglig relevant, som f.eks. når man skal utvikle veinormaler og innovasjon i sektoren.

Til forslaget om at Nye veier selv skal kunne fravike veinormalen, vil jeg trekke fram at veinormalen bl.a. er til for at vi skal bygge ut løsninger som er mest mulig lønnsomme og sikre en minste felles standard for veiene vi bygger. Dette er viktig bl.a. av hensyn til trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

Vi er godt tjent med at vi har en overordnet fagmyndighet som har ansvaret for hvilke standarder som skal gjelde for veiene våre, og Statens vegvesen som tverrfaglig organisasjon har gode vilkår for å holde i dette ansvaret. Samtidig er det viktig at aktører som Nye veier bidrar til utviklingen av veinormalene og utviklingen av sektoren i bredere forstand. Det mener jeg at selskapet gjør i dag. Nye veier er sånn sett også en viktig bidragsyter for regjeringens arbeid med utvikling av sektoren.

Jeg vil bare kort kommentere noe som ble sagt innledningsvis her. Det er ikke slik at denne regjeringen har tilført Nye veier nye prosjekter, tvert imot har vi tatt tre E6-prosjekter ut av Nye veier og flyttet dem til Statens vegvesen. Det gjelder E6 Sørelva–Borkemo, E6 Olderdalen–Langslett og E6 Nordkjosbotn–Hatteng.

Mats Henriksen (FrP) [19:07:32]: Opprettelsen av Nye veier har vært en enorm suksess. Da Nye veier ble opprettet, var advarslene fra venstresiden mange. Det var ikke måte på hvor ille det kom til å gå. Med fasiten i hånd vet vi at Nye veier har vist at det går an å bygge vei raskere, billigere og mer effektivt enn det staten hadde gjort i årevis gjennom de gamle strukturene. Man fikk lengre sammenhengende utbygginger, bedre kostnadskontroll og tydeligere prioriteringer. Nye veier har også utfordret Statens vegvesen, og bidratt til å gjøre Statens vegvesen bedre.

Hva er svaret til regjeringen når man har noe som fungerer bra? Jo, mindre forutsigbarhet, svakere finansiering og en politikk som bremser tempoet i veibyggingen i Norge. Regjeringen har over flere år underfinansiert Nye veier, og Nye veier selv opplyser om at de som følge av økte driftsutgifter og prisvekst mangler omtrent 1,5 mrd. kr for å kunne opprettholde samme tempo som tidligere. Dessverre taler Nye veier for døve ører. Regjeringen gir ikke én krone ekstra utover indeksjustering.

Fremskrittspartiet mener vi må tilbake til ambisjonen om å bygge moderne hovedveier med høy standard, høy trafikksikkerhet og god framkommelighet, ikke minimumsløsninger som ser fine ut på papiret, men som blir flaskehalser om få år. Jeg registrerer at enkelte partier stadig snakker om at vi må prioritere hardere, men det er interessant hvordan det nesten alltid er veiprosjekter utenfor de største byene som skal nedprioriteres først – bl.a. E6 gjennom Innherred, som opprinnelig skulle bygges som en helhetlig utbygging og nå er nedskalert til å bli flere delstrekninger. Distriktene skaper enorme verdier for dette landet, innen industri, havbruk, eksport og transport. Da må staten også stille opp med infrastrukturen som trengs for å kunne utvikle Norge videre. Som vi alle vet, er vei beredskap. Beredskap handler ikke bare om militær mobilitet. Raset ved Nesvatnet viste hvor sårbare vi er når vi får plutselige langvarige bortfall av kritisk infrastruktur. Beredskap handler om hvor robuste vi er når ting plutselig endrer seg brått.

Nye veier har mange viktige veistrekninger i sin portefølje. Skal man klare å realisere disse strekningene, må vi bedre Nye veiers rammevilkår. Fremskrittspartiet vil bygge landet videre, og vi vil fortsette å bygge gode og trygge veier og et helhetlig veinett som er dimensjonert for fremtiden. Jeg håper de andre partiene ser verdien av gode veier og stemmer for forslagene fra FrP.

Frank Edvard Sve (FrP) [19:10:40]: Eg aksepterer at Raudt, som eit kommunistisk parti, meiner at ein skal ha alt under staten. Det aksepterer eg, men eg er ikkje einig. Den kommunistiske modellen er jo utprøvd i kommunistiske land, og det fungerer utruleg dårleg når det ikkje er konkurranse. Å ha konkurranse er det berande prinsippet for dei vestlege nasjonane. Det er òg eit berande prinsipp her i landet.

Kvifor skulle det ikkje vere konkurranse innan vegbygging? Det er konkurranse innan omtrent alle andre sektorar i Noreg, så vidt eg veit. Kvifor skulle det vere eit problem at Nye vegar faktisk klarar å byggje veg billigare, raskare og betre, med ein modell der dei får bygd lange strekningar og utnytta masse struktur? Eg er sikkert den einaste her i salen som har tatt maskinførarbevis og har lov til å køyre gravemaskin. Eg har fått lært litt om korleis det fungerer, med å bruke massebalanse og ting og tang. Det er jo litt av grunnlaget for at Nye vegar har vorte ein slik suksess. Statens vegvesen ønskjer å få dei same moglegheitene. Dei ønskjer også langsiktige budsjett, ikkje berre årlege budsjett. Leiinga i vegvesenet har stått klart og tydeleg på konferansar og sagt at dei ønskjer dei same moglegheitene som Nye vegar har, ikkje berre stykkevis og delt og årevis. Dei ønskjer lange porteføljar. Så kva er problemet, ved at Nye vegar og Statens vegvesen kan konkurrere om prosjekt? Dei burde vere endå meir likestilte som to likeverdige utbyggingsområde, med dei same moglegheitene og dei same porteføljane. Så fekk heller andre funksjonar verte lagde inn under andre område i Vegdirektoratet, slik som vi i Framstegspartiet ønskjer.

Eg klarer ikkje å dy meg, og må innom MDG. Når det gjeld Nye vegar, snakkar ein altså igjen om klima- og miljøkrise. Då klarer eg ikkje å unngå å spørje: Kvar er den klima- og miljøkrisa? Eg har brukt heile livet mitt på å vandre i fjellet, naturen og marka. Eg fiskar laks i lakseelvane i store delar av Noreg. Eg har vore overalt som friluftsmann. Då eg var liten, gjekk eg og vassa i avrenningar frå landbruket og industrien, slopne ut som berre det i elvane. Det var raude isbrear, osv. Då var det klimakrise! No i dag er det reint og fint overalt, og det er strenge krav. Så kva er denne klimakrisa, som gjer at ein går på talarstolen i ein debatt om Nye vegar og snakkar om klima- og miljøkrise? Det lurer eg verkeleg på. For det er faktisk stikk motsett: Både Statens vegvesen og Nye vegar byggjer etter dagens lovverk, og dei gjer det glimrande.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [19:13:53]: Egentlig tenkte jeg ikke at jeg skulle ta ordet i denne debatten, men jeg ble trigget likevel av at det er enkelte representanter som mener at man har flyttet beslutninger bort fra Stortinget fordi man har opprettet Nye veier, og at Nye veier en del av problemet. Det er jo fortsatt Stortinget som bestemmer hvilken portefølje de skal ha, og hvilke veier man skal ha. Det sto nettopp statsråden her og fortalte, at man har tatt veier bort fordi man har besluttet det. Det er ikke sånn at demokratiet har forvitrer fordi man har opprettet Nye veier.

Vi som har vært med i politikken i noen år, husker godt den tiden da Statens vegvesen regjerte også på entreprenørsiden. Det var altså før man skilte ut og fikk Mesta i 2003. Jeg hadde folk jeg kjente som jobbet i Statens vegvesen. Det var mer eller mindre en vernet bedrift. Du kom inn ny i Statens vegvesen og fikk kjeft av de andre på kjørekontoret som hadde vært der i mange år, hvis du kjørte fire lass med grus, fordi de andre bare hadde kjørt to lass med grus i flere år, og det stilte dem i et dårlig lys. Det er nettopp dette man har klart å få bort ved å etablere Mesta, som en stor entreprenør som konkurrerer med andre entreprenører om veiutbygginger og vedlikehold. Ved å etablere Nye veier har man fått en aktør på banen som Statens vegvesen har strekt seg etter. Som forrige taler sa, har man fra Statens vegvesens side etterspurt å få lov til å jobbe på samme måte som Nye veier, fordi man ser at det funker. Sist, men ikke minst sa jo statsråden selv at det var en suksesshistorie. Man har fått mer vei for pengene. Hvorfor skal vi ikke da legge mer i potten og få bygd mer, når det er det vi trenger? Vi trenger å få bygd mer veier, vi trenger å få vedlikeholdt mer. Uavhengig av klimakrise eller ikke har vi behov for å bygge veier i dette landet. Vi skal ikke tilbake til hest og kjerre. Bilen er kommet for å være her, og da må vi også ha veier, for å komme oss fram. Ideologisk sett eller ikke: Jeg tenker at man må komme seg ned på den arenaen og erkjenne at det faktisk har hatt en misjon å få Nye veier.

Jeg husker også at jeg var i et av de politiske partiene som var imot dette da det ble etablert. Det ble kalt for luftslott, men i dag er man positiv til det. Det tenker jeg er greit, at man har vært kritisk og nå ser at dette faktisk funker. Det viser bare at det er mulig å få til ting. Det tenker jeg nok at MDG, Rødt og SV også bør slutte seg til. For Nye veier er kommet, og de skal få lov til å være der.

Bård Hoksrud (FrP) [19:17:10]: Nye veier er et fantastisk flott selskap. Jeg har vært med hele veien, fra starten, og blitt nedstemt i denne salen av hvert eneste parti som har ment at dette var et bra prosjekt og et godt selskap. Det morsomme er jo at Arbeiderpartiet var veldig imot så lenge de satt i opposisjon. Det var deilig da gammelordføreren i Porsgrunn, Arbeiderpartiets Robin Kåss – han er ikke så gammel, men han var ordfører tidligere – sa at Nye veier er fantastisk bra. For det var de som sørget for at man fikk den kryssløsningen han absolutt ville ha i Porsgrunn, mot Statens vegvesens vilje.

Kjære MDG, dere sier dere tror folk vil ha trygge veier. Ja, folk vil ha trygge veier. Ja, derfor har vi Nye veier – for å bygge trygge, nye veier. De vil ha mindre inngrep i naturen. Hvis MDG slutter å si at vi skal bygge smått og ikke ordentlig med en gang, så kunne vi sluppet å få tre Grenlands-bruer ved siden av hverandre og bare hatt to i stedet. Eller kanskje vi kunne hatt én, hvis vi hadde gjort det ordentlig med en gang, men nei, sånt vil ikke MDG høre på. Og så sier de at vi skal slippe å stå i kø. Hvis man skal slippe å stå i kø, må man bygge mer veier, kanskje mer firefeltsvei, kanskje man til og med må bygge åttefeltsvei noen steder. Det er altså slik at det noen steder er mye trafikk.

Det er kanskje litt ufint, men litt voksenopplæring til SV: Representanten sier at hun er opptatt av Rosten i Gudbrandsdalen, men SV kutter hele tiden i Nye veier, hvor porteføljen ligger. Når man kutter penger for å bygge mindre, da blir det veldig vanskelig å bygge mer. Fremskrittspartiet også vil bygge mer ved å bruke pengene smartere og få mer igjen for pengene, men det vil ikke SV. De vil bare legge ned selskapet fordi det er så dårlig. Nei, det er ikke dårlig, det er sinnssykt bra. Problemet er at denne regjeringen sier at «vi gjør akkurat det samme som dere gjorde, og legger inn akkurat like mye penger». Det er prisjustert, kostnadene har jo føket i været, også for Nye veier. Da må man være villig – hvis man skal følge opp den porteføljen, kunne vi sørget for at vi kanskje kunne gjort noe i Rosten. Hvis SV slutter å kutte penger på viktige veiprosjekter og i stedet støtter Fremskrittspartiet, kunne vi sikkert sørget for at det prosjektet også ville kommet lengre fram i køen. Jeg har vært der oppe og sett, og jeg er helt enig med representanten, men da må SV slutte å kutte i alle statsbudsjettene på veisiden, for dette er et veiprosjekt som trenger mer penger, ikke mindre. Jeg tror at det handler litt om realitetsorientering, følge det som er realitetene.

Remi Sølvberg (R) [19:20:25]: Det går fort opp og ned her, jeg lar meg rive med av entusiasmen til siste taler, når man snakker om Nye veier.

Jeg hadde også tenkt å snakke om Nye veier, men så blir jeg angrepet på denne talerstolen med at jeg er et medlem av et kommunistisk parti. Da må jeg si imot det med en eneste gang, for jeg kjenner at det kveiler seg i meg. Hvorfor gjør det det? I ideologisk kommunisme snakker man om å fordele ressursene vi har, og ut fra den sprang det en sosialisme – men jeg føler at angrepet fra representanten Frank Sve dreier seg om noe annet, nemlig den historiske kommunismen, med autoritære regimer jeg tar sterkt avstand fra. Da blir det litt som når en kjøter biter med en gang, du må ta tak i det. Du må vise respekt og ta tak i det med en eneste gang. Jeg vil igjen få understreke at jeg er ikke med i et kommunistisk parti. Det finnes kanskje kommunister i mitt parti, men jeg er ikke medlem av et kommunistisk parti. Jeg synes det er ganske underlig at jeg må si disse ordene i en debatt om Nye veier.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [19:22:15]: Jeg tar gjerne imot voksenopplæring hvis det er berettiget, men fram til Nye veier igangsetter reell planlegging og gjennomføring av strekningen forbi Rosten i Gudbrandsdalen, er det Statens vegvesen som har ansvaret for den veien. Jeg vil anta at også representanten Hoksrud vet det, all den tid han sier at han har vært der.

Det er Statens vegvesen som har sørget for rassikring av den veien for to år siden og nå, for Nye veier prioriterer ikke den strekningen. Så i den grad det skulle være behov for voksenopplæring, vil jeg gjerne invitere representanten Hoksrud til Gudbrandsdalen igjen.

Jeg legger også merke til at representanten sier ingenting om E6 forbi Mjøssykehuset – det tar han ikke tak i – men det skyldes kanskje erkjennelsen av at når en strekning er plassert i Nye veiers portefølje, foreligger det ikke lenger noen politisk prioritering med tanke på i hvilken rekkefølge de ulike prosjektene skal gjennomføres.

Representanten er tydelig på hva SV gjør i sine alternative statsbudsjetter. Jeg setter pris på at han også leser de alternative statsbudsjettene våre, men da har han kanskje også lagt merke til at vi ikke nødvendigvis kutter i all trafikksikkerhet eller framkommelighet når det gjelder vei. Vi er tydelige på hvilke strekninger som skal prioriteres, bygges og realiseres, og vi er tydelige på at det ikke er firefelts motorvei og 110 km/t – et asfaltjag uten like – som nødvendigvis er det som gjør at folk kommer seg sikkert fram i Norge.

Det forekommer meg underlig – eller kanskje jeg heller skulle ta det som et kompliment – at den nevnte representanten, som har sittet mange år på Stortinget, har behov for å belære en som kom i oktober. Belæringen må dessverre innøves på nytt. Den er ikke tatt til følge, for representanten hadde mange feil i sitt innlegg.

Frank Edvard Sve (FrP) [19:25:08]: Eg skal ikkje ta ein debatt om å kartleggje kvar partiet Raudt høyrer til, men eg klarer jo å lese både det som står på nettet, og det som står i historiebøkene, når det gjeld fraksjonane der. Det er greitt at representanten Sølvberg ikkje ser på seg sjølv som ein som høyrer til i ein annan kategori i det partiet, men det er i alle fall eit grunnlag rundt det, som var det eg tok utgangspunkt i. Eg tok ikkje utgangspunkt i at det var ideologien når det gjeld totalitære samfunn eller kva det måtte vere. Debatten dreier seg om Nye vegar og om det skal drivast frå eit statleg styrt organ, som i alle fall er veldig likt det kommunismen står for. Det er det jo staten som skal styre det uansett, og kor det ikkje skal vere private inne i bildet. Eg oppfatte det som innlegget. I tillegg: Når vi snakkar om Nye vegar, handlar det om fri konkurranse, og det er faktisk noko heilt anna. Berre så det er sagt.

Når vi ser på Nye vegar som organ og korleis dei har utvikla seg, er det heilt riktig, det som både representanten Hoksrud og andre har vore inne på, at dette er ein suksessfaktor som har utvikla seg på ein sånn måte at Statens vegvesen ønskjer å gjere det same.

Vi må få skikkeleg vegbygging i Noreg, og vi må få konkurranse også på prosjekteringsdelen. Når det gjelder utføringa, er det jo konkurranse, med entreprenørar som leverer anbod osv. Sett at ein skulle byggje ny veg frå Otta til Dombås, for å ta eit døme. Då kunne samferdselsministeren ha gjeve eit oppdrag til Nye vegar og Statens vegvesen og seie: Vi skal ha smal firefelts veg. Det skal være fartsgrense på 110 km/t. Det skal vere sånn og sånn standard, med sånn og sånn møtelomme, med tanke på tunge køyretøy, osv. Det skal vere døgnkvileplassar. – No kan de kome med dykkar løysing, med prisfastsetjing.

Då vil Statens vegvesen kunne kome med si løysing, Nye vegar vil kunne kome med si løysing, og så kunne samferdselsministeren har valt det som var best for samfunnet, som hadde lågast pris, som gav mest for pengane, og som leverte best på oppgåva. Det ville vore ein skikkeleg konkurranse. Det er også sånn Statens vegvesen ønskjer å gjere det, dei vil ha same moglegheit til porteføljestyring som Nye vegar har. Då hadde ein fått reell og skikkeleg konkurranse også i prosjekteringa og planlegginga av prosjekta, ikkje slik det er i dag, at det er to forskjellige porteføljar. Det er på ein måte greitt nok, men eg trur ein skulle hatt moglegheit til å ha full og reell konkurranse. Det hadde spart midlar for samfunnet, ein hadde fått bygd meir veg, og ein hadde utan tvil fått bygd veg billegare.

Oda Indgaard (MDG) [19:28:16]: Biler er ikke som vann. Forskning viser det igjen og igjen – større veier fører til mer trafikk, mer kø, og deretter må det bygges større veier. Dette er en selvoppfyllende ond sirkel, og da blir det heller ikke så overraskende at det blir bygd flere motorveibroer som ligger ved siden av hverandre. Om man fortsetter med samme medisin selv om man ikke blir frisk av det, ville i hvert fall jeg ha prøvd meg på en ny medisin. Men det virker ikke som om det sånn FrP tenker.

Det var også nytt for meg at representanten Sve er klimaforsker. Jeg tror kanskje ikke at det å kjenne på klimaet på en fjelltur ville ha gitt representanten noen fagfellevurderinger. Klimaendringene er reelle. Det er en våre store utfordringer; den truer velstanden både i Norge og internasjonalt. Hvis vi ikke kan ta det inn over oss i planleggingen av samferdselsprosjekter, med de milliardene det koster i form av investeringer, vil vi ikke lykkes med å stagge klimaendringene.

Jeg skulle ønske at FrP var villig til å åpne øynene litt for forskning når det gjelder både klima og trafikk, for å se hva som sies, og for å ta inn over seg at det finnes en annen løsning enn den samme gamle – bakoverskuende – løsningen med å bygge mer vei og tro at alt løser seg.

Bård Hoksrud (FrP) [19:30:06]: Dette er morsomt. MDG snakker om at vi ikke må bygge så mye vei, men det var jo nettopp MDGs måte å bygge på som man brukte da man bygde veien der nede. Da bygde man en to- og trefelts vei, i stedet for å bygge en firefelts vei med én gang. Den sto ferdig i 1996. Statens vegvesen og alle andre sa at det ville gå 50 år før det ble for dårlig kapasitet på veien. Nei, det tok bare ti år. Og dette var en vei som var bygd på en måte som var basert på akkurat dette med at vi ikke må bygge så stort, fordi vi må sørge for at trafikken ikke vokser så mye – men trafikken vokste. Og det betydde at vi måtte bygge en bro ved siden av den broen som var der. Det ble jo veldig flott; det er en fantastisk fin bro. Men det var veldig dumt da, for det kostet 4 mrd. kr ekstra, eller noe sånt. Man kunne i stedet ha bygd det med én gang og betalt 480 mill. kr, men det blir sikkert 4 mrd. kr når det er ferdig. Nye veier ville ikke fortelle hva det koster, men det er sannsynligvis snakk om noe sånt.

Til SV: Jeg er overrasket hvis man har lyttet til noe av det jeg sa. Det er jo bare å se på SVs alternative statsbudsjett: De kutter 4,8 mrd. kr i veibevilgningene og 3,5 mrd. kr i bevilgningene til Nye veier. Det kan jo være noe av grunnen til at det er noen prosjekter som ikke kommer seg videre og blir bygd ut, f.eks. E6 i Gudbrandsdalen og E39 enkelte steder – ikke E39 Ålgård–Figgjo, for det er jo Statens vegvesens prosjekt, men det er også et prosjekt som de ikke vil bygge ut, og som ikke ville blitt bygd ut hvis man hadde gjort som SV og kuttet 4,8 mrd. kr. Man bygger ikke vei på luft og kjærlighet, selv om jeg gjerne skulle sett at man hadde gjort det. Jeg er i hvert fall veldig glad når man bygger skikkelige, nye og gode veier – både i regi av Statens vegvesen og i regi av Nye veier.

SV ønsker ikke å ha Nye veier, og de ønsker ikke å få mest mulig igjen for pengene sine, for man tror at det klarer man bare ved å gå tilbake til å gjøre det slik man gjorde det før. Hele poenget med å få Nye veier, og det som har skjedd etter at de ble opprettet, er at det har blitt bygd mer vei for pengene – vi fikk mer igjen for pengene – og at Statens vegvesens utbyggingsavdeling har blitt veldig gode også. Fordi man fikk konkurranse, har begge to sørget for å bli enda bedre. Det er jo fantastisk bra. Det er også derfor neste sak blir så morsom. Det handler om at kostnadene bare eser ut og blir større og større. Det vi gjorde med Nye veier, var å se på hvordan vi skulle få ned kostnadene, hvordan vi skulle få mer igjen for pengene, og hvordan vi skulle sørge for å bygge ut landet med god infrastruktur, gode veier og gode motorveier. Det er jo det dette handler om. Når man kutter 4,8 mrd. kr og kutter 3,5 mrd. kr til Nye veier, er det dessverre færre av disse prosjektene som blir gjennomført. Heldigvis ble det ikke noe av det; SV fikk heldigvis ikke veldig mye gjennomslag i statsbudsjettet for i år. Dessverre har vi ikke en regjering som vil være med på å øke bevilgningene. Fremskrittspartiet er helt tydelig: Vi trenger mer penger, og vi vil bruke mer penger på både å bygge nye veier og å vedlikeholde veier.

Oda Indgaard (MDG) [19:33:21]: Jeg må svare på noe: MDGs metode er ikke å håpe på julenissen og bare la ting passere. Selvfølgelig blir det behov for flere transportmetoder når vi blir flere folk. Poenget er at hvis vi bare bygger ny vei, kommer det enda flere biler enn det ville ha gjort. Poenget vårt er at kollektivinvesteringene ikke følger med. Når man ikke bygger ut toglinjer, når man ikke har buss, og når man ikke sikrer at det er lave nok priser til at kollektiv er en reell valgmulighet for folk, da blir det kø og kaos. MDGs metode er selvfølgelig å satse på kollektivløsninger der det er naturlig og å sikre trygge og gode lokale veier der det ikke er nok folk til å kunne ha busser og tog gående. Kan hende hadde man hatt råd til begge deler hvis man ikke var så opptatt av å bygge motorvei overalt.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [19:34:37]: Jeg må innrømme at jeg koser meg med dette. Jeg ser at andre representanter i salen gjør det også. I vårt alternative statsbudsjett bevilger SV ganske mange flere millioner kroner for å ta igjen fylkesveivedlikeholdsetterslepet. Denne salen diskuterte trafikksikkerhet i forrige sak, og 90 pst. av alle ulykker med drepte og hardt skadde skjer på fylkesveinettet. Så jaget etter firefelts motorveier i riksveinettet er sikkert hyggelig for dem som er glad i å kjøre fort og langt, men for dem som er opptatt av trafikksikkerheten, handler bevilgningene om å sørge for trygge fylkesveier.

Bård Hoksrud (FrP) [19:35:37]: Det er morsomt, for SVs forslag er langt unna de 4,8 milliardene netto som de kutter i bevilgningene til fylkesveiene. Poenget er at når det gjelder den veien som representanten var her oppe og sa at hun ville få framskyndet og fortere bygd, er det i den porteføljen som blir kuttet med 3,5 mrd. kr i budsjettet. Da blir det lenger tid til den veien blir bygd altså – slik må det bare være. Det må selv SV skjønne – man tar jo bort 3,5 mrd. kr.

Til MDG: De vil jo bare ha bort veien. De vil ha mindre vei, ikke nye veier. Fremskrittspartiet har flere tanker i hodet på én gang. Vi sørger for å bygge nye veier, vedlikeholde veiene. Vi skal også bygge ut jernbanen, og derfor foreslår vi mer penger til det. Vi vil også gi mer til kollektivtilbud, men i stedet for å sløse bort penger på busser som koster 3,5 mrd. kr mer per stk., vil vi heller bruke de pengene på å gi et bedre kollektivtilbud til passasjerene og kundene – de som skal bruke det. Det hadde vært smart å gjøre av MDG også.