Julia Brännström Nordtug (FrP) [14:34:20]: Det har vært stor interesse rundt utdanningsløpet til jordmødre i forbindelse med denne saken. Jeg har møtt og snakket med mange jordmødre, og jeg må erkjenne at det har vært noe utfordrende å navigere, all den tid Jordmorforbundet og Den norske jordmorforening er uenige om framtidens utdanningsmodell for jordmødre.

Dette er noe Fremskrittspartiet har brukt virkelig mye tid på, og vi har landet på at vi mener at dagens utdanning av jordmødre, som er en masterutdanning som bygger på bachelor i sykepleie, bør bevares. Det er det flere årsaker til:

• Det sikrer en fleksibilitet og kompetanse som vi vil ha sterkt behov for i framtidens helsetjenester. Jordmødre kan med dagens utdanningsmodell ivareta flere arbeidsoppgaver på mindre lokalsykehus som en egen jordmorutdanning potensielt ikke vil kvalifisere for.

• Generalister i helsevesenet er også viktig av beredskapshensyn. I krig og krise vil sykepleiere være en helt sentral del av beredskapen, og mange vil kunne trengs til andre oppgaver enn det de til vanlig utfører. Framover vil vi mangle helsepersonell, og i en slik tid vil det være økt behov for generalistkompetanse.

• Jordmødre meddeler også at det er flere komplekse fødsler enn tidligere. Flere har tilleggsdiagnoser, det er psykiatri, psykiske lidelser, diabetes, høyere alder, fedme osv. Det er flere hensyn å ta på dagens fødestuer. Dette taler også for den breddekompetansen dagens jordmødre har med dagens utdanningsmodell.

Jeg deler syn med Jordmorforbundet i deres høringsuttalelse hvor de uttaler at det er bemanningssituasjonen som er dagens utfordring, ikke utdanningsmodellen.

Det sies at jordmødre ikke er tilstrekkelig rustet for jordmoryrket når de er ferdig utdannet, og at det dermed blir krevende å stå i yrket over tid. Det må vi ta på alvor, men da mener vi at praksisåret kanskje spesielt – eller pliktåret, som det også kalles – bør ses nærmere på. Hva bør det inneholde, hvilken kompetanse bør sykepleiere ha før opptak til jordmorutdanning, og hvilke opptakskrav er det som kanskje bør stilles til jordmorutdanningen framover?

En annen faktor er hvordan dette i praksis skal løses. Vi vet at mange i dag søker jordmorutdanning senere i livet, f.eks. når de har jobbet som sykepleier en stund, kanskje har vært innom en fødeavdeling og ønsker å spesialisere seg. Det ser man på flere av spesialiseringene for sykepleiere.

Jeg tror en femårig utdanning etter at man allerede har tatt en bachelor i sykepleie, altså en åtteårig utdanning, ikke vil være aktuelt for veldig mange. Det vil heller ikke representere lønnsnivået som helsetjenestene vil ha mulighet til å tilby.

Derfor er den samlede vurderingen fra Fremskrittspartiet at vi ikke ønsker å utrede en femårig utdanningsmodell.

Kjersti Toppe (Sp) [14:37:46]: Til førre talar vil eg berre presisera at vårt forslag om å greia ut ein pilot for ein femårig master ikkje på nokon måte er tenkt å skulla erstatta dagens grunnutdanning, men at det kunne tenkjast som eit supplement. Eg er einig i veldig mange av argumenta for å behalda dagens utdanningsmodell, men eg meiner likevel at å ha ein pilot er noko som ein faktisk kunne ha vore positiv til, men det ser ikkje ut til at det får fleirtal i dag.

Eg hadde teikna meg på nytt for å snakka om forslag III i tilrådinga, om å be helseføretaka om å innføra modellar for auka grunnbemanning. Eg meiner ikkje at det er ei detaljregulering av helseføretaka. Sjukehusa er jo eit statleg ansvar. Riksrevisjonsrapportane som har kritisert helseføretaka for nettopp å ha alvorlege manglar i rekrutteringa av bl.a. jordmødrer, vert jo Stortingets ansvar. Det var ein riksrevisjonsrapport i 2019, det kom ein rapport nokre år seinare, og det har vore fleire helseministrar som har stått på denne talarstolen og sagt at det no skal koma tiltak, slik at sjukehusa betre rekrutterer jordmødrer og klarer å behalda dei ein har.

Då meiner vi at vi kan gjera det same som vi bl.a. har signalisert ut til kommunane. I meldinga til bu trygt heime-reforma står det at ein skal «jobbe fram og spreie modellar som stimulerer til auka grunnbemanning og mindre vikarbruk», og då meiner vi at vi må kunna gjera det same på sjukehus.

Vi skriv ikkje i dette forslaget om kva type modellar som skal innførast, for det må jo skje i samarbeid med dei tilsette, og det kan vera litt ulike måtar å gjera det på. Prinsippet er jo likevel at alle tenestestader seier at dei treng auka grunnbemanning, og vi trur det er mogleg å få til utan at det eigentleg vert færre jordmødrer, og på ein billigare måte ved at ein får ned den dyre vikarbruken, får ned sjukefråværet, bruker litt av vikarbudsjettet på førehand og får ein auka grunnbemanning. Eg meiner òg at med dei sjukehusa vi har, er det ikkje urimeleg å seia at dette er noko ein bør kunna sjå på i alle helseføretak, og det er òg eit konkret tiltak som vi har sett fungera i mange kommunar. Då meiner vi at sjukehusa òg kan ta det i bruk.

Eg håper jo at det forslaget kan få fleirtal. Representanten frå Miljøpartiet Dei Grøne har dessverre gått ut av salen, men no er det votering på tysdag, så eg vil håpa at det kan få fleirtal i denne salen.

Margret Hagerup (H) [14:40:58]: Jeg vil takke komiteen for en god debatt, og vi skal heldigvis snakke mer om barselomsorgen om noen uker, for vi har flere forslag om dette.

En av de store debattene i dag har jo vært utdanningen av jordmødre. Jeg la merke til at da statsråden hadde sitt innlegg, snakket han om Jordmorforbundet NSF, men han nevnte ikke Den norske jordmorforening. Dette er to forbund som organiserer nesten like mange jordmødre, og de står ganske steilt mot hverandre.

Så er jeg litt undrende til om helseministeren kjenner til de innvendingene som har kommet fra et samlet utdanningsmiljø. Jeg nevnte at de vil se hvordan en kan sikre en realistisk sammenheng mellom nødvendig sluttkompetanse og tidsrammene for utdanningen, og hvordan en kan øke den samlede utdanningskapasiteten for sykepleiere og jordmor. Det er Oslomet, USN, HVL, NTNU, UIT og UIS som står samlet bak dette innspillet, fordi de mener at jordmoryrket har endret seg fram til det det er i dag, og de mener at det er forsvarlig å se på dette.

Statsråden sa i sitt svar til meg at det ikke var belegg for å si at det var utdanningens lengde det kom an på. Dette handler jo ikke om å endre utdanningens lengde, for i dag må en først gå på sykepleie. Det handler om å legge til rette for en utprøving av en femårig pilotering, som Kjersti Toppe også var inne på. Jeg stiller meg litt undrende til at en når pliktåret problematiseres – en sier at det er fordeler og ulemper med de ulike retningene – ikke ønsker å sette seg ned og se hva slags kunnskap en kan få. Når det er to forbund, som organiserer nesten like mange jordmødre, som står så steilt mot hverandre, bør det være vilje til å se på dette. Statens helsetilsyn peker jo med begrunnelse i tilsynserfaringer på de komplekse situasjonene jordmor ofte befinner seg i, og det selvstendige ansvaret en har for å utføre tiltak og involvere leger ved behov. Situasjonen viser hvilken omfattende kompetanse jordmoren må inneha, og det viser hvor viktig både teoridelen og praksisdelen er for å gjøre kandidaten godt nok rustet for oppgavene i helsetjenesten. Det er en ganske klar tilbakemelding fra Statens helsetilsyn. Og Helsedirektoratet gir samme innspill som vi har fått fra alle dem som har utdanning av jordmødre i dag, de peker på at begrenset tilgang til praksisplasser er et hinder, som vi har snakket mye om i dag. Dagens utdanningsmodell gjør at jordmødre først må ha en studieplass på sykepleie, og så forlater de yrket etter kort tid for å bli jordmor. De må også gå tre år på sykepleie, selv om de kanskje har lyst til å bli jordmor i utgangspunktet.

Jeg håper at det etter hvert kan være litt vilje til å se på dette, at en tar utdanningsinstitusjonene på alvor, og at en tar alle de foreningene som organiserer jordmødre, på alvor og setter seg ned for å prøve å finne en god løsning. For vi er helt avhengig av å rekruttere jordmødre i framtiden for å lykkes.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:44:03]: Jeg er helt enig i det siste representanten sa, at vi er avhengig av å rekruttere jordmødre for framtiden, ikke minst for å opprettholde og videreutvikle en god og sammenhengende svangerskaps-, føde- og barselomsorg. I mitt innlegg i stad understreket jeg at det er ulike syn på saken om utdanning, og jeg sa at Jordmorforbundet NSF og Jordmorforeningen har ulikt syn på dette. Jeg samarbeider godt med begge organisasjonene, jeg lytter til begge organisasjonene, og jeg vet at her er det faglig uenighet.

Som jeg sa, det er sannsynligvis ikke et fasitsvar på dette spørsmålet. Det er argumenter for å beholde dagens utdanningsmodell, og så kan det være argumenter for å prøve andre utdanningsmodeller. Men så er spørsmålet: Hva skal vi prioritere først? Det er nå engang sånn at det er universitetene og høyskolene som har ansvaret for å utvikle utdanningstilbud, og for regjeringen sin del er det ikke nå aktuelt å bruke ressurser på å utrede et nytt utdanningstilbud. Da mener vi det er viktigere å sikre nok praksisplasser, for det er det mangel på, både i kommuner og sykehus.

Vi mener det er viktig å komme videre med Min Jordmor og tilsvarende tiltak som både Jordmorforeningen og Jordmorforbundet NSF er veldig positive til. Vi mener det er viktig å komme videre med flere heltidsstillinger. Vi mener det er viktig å komme videre i arbeidet med bedre ansvars- og oppgavedeling, fordi mange jordmødre forteller at de ikke har tid nok til å bruke kompetansen sin som jordmor på jordmorfaget fordi de også må gjøre oppgaver som annet helsepersonell og andre personellgrupper med fordel kunne ha gjort. Vi mener altså at det er viktigst nå å sette inn disse tiltakene, og så skal ikke jeg avvise og si at det ikke er aktuelt i framtiden å diskutere også om utdanningene bør endres. Nå er det jo ikke lenge til Helsepersonellplan 2040 legges fram. Der vil det være oppdaterte anslag på personellbehov, det vil være en lang rekke tiltak for hvordan vi skal rekruttere og beholde helsepersonell i helsetjenesten vår, og i arbeidet med Helsepersonellplan 2040, som jeg håper at flest mulig politiske partier i denne sal vil være med på, er det også selvfølgelig rom for å diskutere hvordan utdanningene skal se ut framover.