Kristian August Eilertsen (FrP) [12:05:29]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken. Det har vært gjennomført muntlig høring, der hele 18 instanser møtte til høringen. Siden det er noe sprikende syn på saken, overlater jeg til de enkelte partiene å redegjøre for sine respektive synspunkter i sine innlegg. Derfor går jeg over til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn på denne saken.

Helseplattformen har vært en skandale. Den har medført store konsekvenser for de fylkene som er berørt av innføringen. Da tenker jeg spesielt på fylkene Møre og Romsdal og Trøndelag, der helseforetaket opplever store økonomiske utfordringer som følge av denne innføringen.

Det som for oss framstår som et stort paradoks, er at jo lenger unna du er Helseplattformen i det daglige, jo mer fornøyd er du med den – men jo tettere du er på den, jo mer avhengig du er av at den fungerer, jo dårligere fungerer den. Da tenker jeg spesielt på dem det er mest kritisk for, legene, som står i møte med pasienten når det betyr mest. For dem funker Helseplattformen dårligst.

For oss framstår det også som at det har gått prestisje i denne saken, og at bare fordi at man har brukt mye penger hittil, og fordi man har kommet dit man har kommet nå, må man fortsette å gjøre det. Man skal altså fortsette å kaste gode penger etter dårlige, bare fordi man har kommet langt. Fremskrittspartiet er uenig i det. Vi mener at det er på tide å gjennomføre en styrt avvikling av Helseplattformen, og at vi får en planlagt overgang til andre journalsystemer som funker bedre for dem som det er mest avgjørende for.

Vi merker oss også at det er store negative tilbakemeldinger på Helseplattformen fra legene. Det kom tydelig fram under høringen som komiteen gjennomførte, og det har også kommet tydelig fram i media i etterkant. I tillegg er det stor usikkerhet rundt Helseplattformen blant innbyggerne. Derfor er det nødvendig med en styrt avvikling. Det er også viktig å skjerme de berørte kommunene som etter hvert har tatt i bruk Helseplattformen, og at ikke de sitter igjen med regningen for et journalsystem som man ikke har lyktes med innføringen av, og som ikke har fungert etter hensikten.

Vi mener at det er uaktuelt at man må kutte i gode, viktige pasientbehandlingstilbud i helseforetakene, og eventuelt i kommunene, som følge av de økonomiske konsekvensene innføringen av Helseplattformen har medført. Vi mener at det er stor usikkerhet knyttet til pasientsikkerheten når det gjelder Helseplattformen. Det er ikke sånn at den har blitt bedre som følge av Helseplattformen, men den er bra til tross for Helseplattformen. Legene bruker enormt mye tid på å kvalitetssikre alt det man burde kunne ha gjort på en enklere måte.

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet i denne saken, og jeg ser fram til en god debatt.

Truls Vasvik (A) [12:08:43]: Det sies vel at innføringen av nye, komplekse datasystemer aldri forløper uten utfordringer, og for å si det forsiktig: Innføringen av Helseplattformen lever opp til det. Det har åpenbart vært mer krevende å innføre Helseplattformen enn det som var meningen ved kontraktsinngåelsen i 2019. Disse utfordringene har vært godt belyst over tid, både i denne sal og i mediene, i tillegg til Riksrevisjonens rapport fra 2024. Det har særlig vært utfordringer med brukervennligheten, noe Stortinget har fulgt opp med en ekstrabevilgning på 200 mill. kr. Ifølge en rapport fra SINTEF virker det som forbedringsarbeidet er inne på et godt spor, og det jobbes ufortrødent videre.

Riksrevisjonens rapport var særlig kritisk til implementeringsfasen ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune. Den fasen er forbi, og det er ingenting som tilsier at Helseplattformen nå truer pasientsikkerheten, ei heller at pasientsikkerheten er dårligere ved St. Olavs hospital enn ved andre sykehus. Aktivitetsdataene fra St. Olavs hospital viser nå at de har en aktivitet som er betydelig høyere enn i 2019. Faktisk har St. Olavs hospital blitt kåret til det beste sykehuset i Norge av Newsweek, så enten man er for eller imot Helseplattformen, vil jeg gjenta det regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge sa på den muntlige høringen: Vi må passe på hva vi sier. Pasientene blir usikre på om de får den hjelpen de trenger på grunn av Helseplattformen, men den usikkerheten er uten grunn.

Det er litt viktig å ta med seg.

Jeg skal være ærlig – det er ikke alltid vi politikere påstår at vi er det – og si at jeg var litt usikker på de tilbakemeldingene vi skulle få på den muntlige høringen. Jeg ble overrasket over at tilnærmet samtlige høringsinstanser var helt tydelige. De ønsker ikke at Helseplattformen skal avvikles nå. Det svaret kom fra både tillitsvalgte, pasienter, kommuner og ledelse. Det betyr selvfølgelig ikke at alle utfordringer er forsvunnet, eller at alle er like fornøyd med systemet. Alle var likevel tydelige på at vi nå må se framover og få systemet til å fungere bedre. Derfor ber Arbeiderpartiet, sammen med SV og Høyre, om at det gjennomføres en uavhengig, begrenset analyse, slik at vi kan sikre læring og forbedring uten å forpurre det forbedringsarbeidet som allerede er godt i gang.

Det er et parti som til stadighet sier at de lytter til folket og står på folkets side. Jeg peker da på Fremskrittspartiet. Da er det ganske besynderlig at de velger å se bort fra de tydelige meldingene fra brukerutvalgene ved både St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge. De er nemlig klare på at de ikke ønsker å kvitte seg med Helseplattformen. Tvert imot både sier og skriver regionalt brukerutvalg:

«Vi mener at et vedtak om avvikling av Helseplattformen vil være dramatisk og samlet sett til stor skade for pasienter, pårørende, helsepersonell, sykehus og kommuner.»

Kanskje er det sånn at de folkene FrP lytter til, kun er de som er enig med dem selv? Jeg bare spør.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Margret Hagerup (H) [12:11:51]: Helseplattformen har hatt alvorlige utfordringer, noe både Riksrevisjonen og mange ansatte i helsetjenesten med rette har pekt på. Innføringen ble mer krevende enn forutsatt, og det har hatt konsekvenser for både arbeidsflyt, brukervennlighet og pasientsikkerhet. Dette må tas på alvor.

Samtidig er Helseplattformen nå innført i hele regionen, og mange ansatte, tillitsvalgte, brukerorganisasjoner og kommuner har vært tydelige på at en forhastet avvikling vil innebære betydelig risiko, store kostnader og en ny belastning for både pasienter og ansatte. Også i høringen som var i komiteen, var det tydelig at det ikke er ønskelig med en avvikling nå. Det er også pekt på at systemet har gitt gevinster knyttet til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og det har gitt bedre tilgang til informasjon for pasienter og pårørende.

Høyre mener derfor at det viktigste nå er å sikre videre forbedring og videreutvikling av systemet, samtidig som vi lærer av erfaringene fra innføringen. Vi mener det er rett å gjennomføre en uavhengig, begrenset analyse som bygger på eksisterende kunnskapsgrunnlag, og som kan bidra til bedre samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene. En slik analyse må ta utgangspunkt i situasjonen slik den er i dag, og også ta høyde for de framtidige gevinstene som ligger i felles journal og bedre dataflyt.

Det er viktig at dette arbeidet ikke forsinker det pågående forbedringsarbeidet, eller at det skaper ny usikkerhet i en allerede krevende arbeidshverdag for helsepersonell.

Dette handler i praksis om å bruke erfaringene vi allerede har til å gjøre systemet bedre – ikke å stoppe opp eller starte på nytt, men å sikre en tryggere og mer effektiv helsetjeneste for både pasienter og ansatte.

Vi støtter derfor ikke forslaget som er fremmet i dette representantforslaget.

Kathy Lie (SV) [12:13:56]: Helt siden innføringen av Helseplattformen – eller faktisk kanskje før innføringen – har det vært mye diskusjon rundt den. Vi var opprinnelig skeptiske og mente at utrullingen av Helseplattformen burde stoppes den gangen, men tiden har jo gått, og noen feil og mangler er rettet, og det er prosesser i gang for fortsatt forbedring. Vi er også oppmerksomme på den sterke kritikken fra Riksrevisjonen, og det tar vi på største alvor. Det er viktig å sette alle kluter til for å gjøre systemet så godt som mulig.

Som nevnt før hadde vi en muntlig høring, hvor alle fagforeningene, arbeidsgiversiden og brukerutvalgene var samstemt imot å avvikle Helseplattformen nå. Det er store kostnader ved å innføre et system, men det er også store kostnader ved opplæring og det å komme i gang ordentlig og bruke det, og det er veldig stor frustrasjon og store kostnader ved å plutselig nå kaste alt på båten og skulle finne et nytt system.

Derfor støtter vi ikke at Helseplattformen skal avvikles. Vi mener at man må sørge for at det gjøres en analyse, og det er for å sørge for at man faktisk får optimalisert og gjort de forbedringene som trengs. Vi har valgt å støtte at man gjør denne begrensede analysen for å sikre det. Så har vi ikke støttet denne store, bredere samfunnsøkonomiske analysen, rett og slett fordi vi ser at det kan skape usikkerhet for de ansatte.

Det er én ting vi er bekymret for i dette, og det er sikring av helsedataene våre når vi har å gjøre med et amerikansk selskap. Jeg håper at det kan være noe man ser på i dette.

SV har også støttet at man skal sikre en utbedring av spesifikke utfordringer knyttet til resepter og legemiddelsamstemming i Helseplattformen, og også å tilrettelegge bedre for at fastlegene kan ta dette i bruk.

Så står vi også inne i et flertallsvedtak hvor vi ber regjeringen sikre at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehusstruktur og viktig lokalsykehusfunksjoner i Helse Midt-Norge. For én ting er helt klart, og det er at innføringen av Helseplattformen har påført Helse Midt-Norge en stor ekstrakostnad som andre helseforetak ikke har fått, og det plages de av, og det kan føre til kutt i tilbud. Så det er viktig å sikre.

Jeg tar opp SVs forslag.

Kjersti Toppe (Sp) [12:17:17] (leiar for komiteen): Helseplattforma skulle bidra til auka kvalitet i pasientbehandling, betre pasientsikkerheit og meir brukarvenlege system, og setja helsepersonellet i stand til å utføra sine oppgåver på ein betre og meir effektiv måte. Innføringa fekk det mest alvorlege nivået av kritikk frå Riksrevisjonen. Innføringa har truga pasientsikkerheita og redusert effektiviteten i pasientbehandlinga. Innføringa er òg blitt dyrare enn føresett, og framtidige kostnader er usikre.

Grunnlaget for val av konsept er kritisert for å vera mangelfullt, og det inneber svært høg risiko for svak styring og oppfølging. Datatilsynet har konkludert med brot på fleire av personvernreglane.

Problema synest å vera vedvarande. Det er framleis store utfordringar knytte til brukarvenlegheit, effektivitet og belastning for legar og anna helsepersonell, og det er usikkert kva det vil kosta å gjera Helseplattforma meir brukarvenleg, og kva forbetringspotensial ein faktisk har. Det er heller ikkje utført ein samfunnsmessig analyse av Helseplattforma.

Senterpartiet kjem i dag ikkje til å støtta eit forslag om avvikling, men vi støttar forslaget om å gjennomføra ei brei, uavhengig samfunnsmessig utgreiing av kostnader, risiko og pasienttryggleik i Helseplattforma. Målet skal vera å sikra helsetenesta eit journalsystem som sørgjer for samhandling, kvalitet og effektivitet i tenestene på alle nivå. Eit sånt journalsystem må sjølvsagt òg sikra brukarvenlegheit og effektivitet for legar som arbeider med pasientane på sjukehusa. Dessutan må ein kunna forventa at eit felles journalsystem for kommunehelsetenester og spesialisthelsetenester må vera så bra at fastlegar òg vel å bruka det.

Sjølv om kommunar, pasientorganisasjonar og helseføretak no slår ring om Helseplattforma, har vi eit overordna politisk ansvar i denne saka. Det er framleis store utfordringar – det viser helsepersonellundersøkinga frå 2025 frå Helsedirektoratet.

Senterpartiet erkjenner at innføringa av Helseplattforma er eit resultat av helseføretaksmodellen. Ei slik innføring hadde ikkje vore mogleg dersom sjukehusa var styrte i ein forvaltningsmodell med demokratisk kontroll. Helseplattforma har ført Helse Midt-Noreg ut i ein krevjande økonomisk situasjon. Vi kan ikkje tillata at finansiering av dette journalsystemet er med og bidreg til å svekkja pasienttilbodet og sjukehustilbodet i Helse Midt-Noreg. Spesielt er vi opptatt av at det ikkje må gå ut over sjukehusstruktur og viktige lokalsjukehusfunksjonar.

Vi er glade for fleirtalet om at regjeringa må sikra at finansiering av Helseplattforma ikkje skal kunna få slike konsekvensar, og vi føreset at regjeringa lojalt følgjer opp dette.

Seher Aydar (R) [12:20:36]: Digitalisering skal egentlig løse utfordringer og avlaste de ansatte. Helseplattformen har gjort det motsatte for lenge.

Systemet har vært en tidstyv for den knappeste ressursen vi har, nemlig helsepersonell. Likevel valgte Helse Midt-Norge å presse gjennom utrullingen. Riksrevisjonen konkluderte med at planlegging, organisering og innføring var sterkt kritikkverdig. Systemer lagd for et kommersielt amerikansk helsevesen er ikke godt egnet til helsevesenet her i Norge.

Rødt har stemt for alle forslag som har vært kritiske til ordningen, ønsket å stanse utrullingen eller avvikle systemet, men det har ikke vært flertall for dette. Nå har dette kommet et sted der de ansatte sier at de er bekymret for at en ny prosess skal skape ytterligere usikkerhet uten klare svar.

Det er fortsatt store utfordringer med Helseplattformen. Til tross for at det har vært enkelte forbedringer, meldes det fortsatt om tidstap og frustrasjon. Det gjelder spesielt behovet for utbedring av utfordringer knyttet til resepter og legemiddelmoduler. Hittil har også investeringene i Helseplattformen kostet mye, og det har gått ut over økonomien for sykehusene i regionen.

Det er derfor bra at det nå er flertall for at kostnader til Helseplattformen ikke skal gå ut over sykehusstruktur og viktige lokalsykehusfunksjoner i Helse Midt-Norge, for de er i en krevende situasjon nå.

Hele sakskomplekset viser også behovet for tydeligere ansvar. Alvorlige feil får skje uten at noen holdes ansvarlig. Dette henger sammen med svakhetene i foretaksmodellen. Modellen skulle egentlig gi mindre byråkrati og tydeligere ansvar, men utviklingen viser det motsatte. Denne saken bør være en viktig lærdom.

Det trengs en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning av kostnader, risiko og pasienttrygghet i Helseplattformen – det er det forslaget Rødt stemmer for i dag. Helsetjenestene trenger et journalsystem som sørger for samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene på alle nivåer. Vi mener også at det er på sin plass å vurdere langsiktig digital suverenitet og nasjonal kontroll over helsedata.

Avslutningsvis vil jeg si at vi trenger å ta lærdom av de feilene som gjøres, slik at de ikke gjentar seg. Det er derfor vi primært støtter en samfunnsøkonomisk analyse. Det er ingen tvil om at dette ikke har vært en liten feil med litt problemer ned innføringen, det har vært langsiktige utfordringer med hele systemet. Dette må vi lære av for framtiden. Vi må ha bedre kontroll og innføre systemer som faktisk avlaster de ansatte, som faktisk gir sikkerhet til de ansatte, og som ikke skaper den typen usikkerhet som Helseplattformen har bidratt til.

Marius Langballe Dalin (MDG) [12:23:45]: Før eg utdanna meg til lege og kirurg, arbeida eg faktisk med programmering og brukartilpassing og opplæring i tidlege digitale journalsystem – iallfall lite grann. Eg jobba med både kjeldekode og pasientbehandling, og eg har brukt både DIPS og Helseplattformen. Det var mest DIPS, men eg har òg satt meg inn den andre, og eg trur eg beherskar dei rimeleg greitt, for å seie det sånn. Mi vurdering er krystallklar: Helseplattformen lir av så grunnleggjande feil og manglar i både oppbygging og brukargrensesnitt at det vil vere mykje enklare og mykje billigare å starte på nytt, framføre å fortsetje – viss vi ser det i eit veldig langt perspektiv. På kort sikt er det sjølvsagt ikkje det.

I dag tidleg høyrde ein lege som beskreiv overgang frå Helseplattformen til journalsystemet DIPS, som ein enorm lette. Det skjønar eg veldig godt, etter å ha jobba med begge systema. Når det framkaller sånne følelsar, er det noko fundamentalt gale med heile systemet. Eit IT-system med så låg brukartilfredsheit som Helseplattformen reknast eigentleg som ubrukeleg. Riktignok tilpassar dyktige brukarar seg, dei som er gode med data. Dei tilpassar seg òg eit sånt system og får det til å fungere, men det betyr ikkje at systemet er bra, og det betyr ikkje at vi bør vere hefte med det til evig tid.

Ja, systemet har blitt litt betre, men å gå frå katastrofalt dårleg til dårleg er ikkje nokon siger for pasientsikkerheit eller for brukarvenlegheit. Det er framleis ineffektivt og lite intuitivt. Det vil krevje enorme investeringar og tilpassing berre for å halde det gåande.

Det blir hevda frå forsvararane av prosjektet at det er for seint å snu. Som brukar av Helseplattformen må eg spørje: Er vi til evig tid bundne til eit system som fungerer så dårleg? Viss vi oppdagar eit inngrep som skadar pasienten på operasjonsbordet, så fortset vi ikkje med det same. Vi lagar ein ny plan, stoppar inngrepet der vi er og planlegg på nytt.

Kvifor skjer det da ikkje noko? Helseleiaren i Helse Midt-Noreg har sterke insentiv til å fortsetje. Den personlege og profesjonelle risikoen ved å starte på nytt, blir sjølvsagt opplevd som stor. På toppen av det heile har dei tausheitserklæringane sine, som gjer at dei ikkje har lov til å uttale seg negativt om Helseplattformen.

Dette er ikkje lenger berre ein IT-skandale, det er eit alvorleg demokratisk problem, når frykt og munnkorg erstattar openheit og fagleg kritikk i helsevesenet vårt. Miljøpartiet Dei Grøne meiner Helseplattformen må avviklast. Vi må erstatte med ho med ein ny digital strategi basert på tre pilarar: digital suverenitet, modulær oppbygging, så vi kan byte ut det vi ikkje vil ha, og open kjeldekode der det er mogleg.

At fleirtalet ikkje vil støtte ein plan for avvikling, er berre uendeleg trist. Det er på tide å oppheve munnkorga, avvikle eit system som ikkje fungerer og gje tillit og tryggleik tilbake til helsearbeidarane. Med det tek eg opp forslaget som MDG har aleine.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:27:06]: Helseplattformen har fått mye kritikk – og det har vært betimelig. KrF har vært kritisk til både Helseplattformen som arbeidsverktøy og prosessen rundt hele innføringen. Når et prosjekt virker for godt til å være sant, er det som regel det. Her er det et luftslott som virkelig har slått sprekker. Midt oppi det hele har også Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge blitt påført veldig store utgifter, nettopp for å være forsøkskanin, og de bærer nå konsekvensene, med både et krevende system og de økonomiske belastningene.

Vi har et system hvor det tar vanvittig lang tid både å orientere seg igjennom det som står på skjermen, og å sikre helt grunnleggende pasientbehandling, som legemiddelsamstemming og at det tar lang tid å lære seg systemet. I tillegg er det fastleger som ikke tar det i bruk.

Vi har gjennomført høring i denne saken, og jeg har også vært både i Møre og Romsdal og på St. Olavs hospital og snakket med brukere av systemet. Det framstår tungvint, men det har blitt bedre. Og tro det eller ei: Helseplattformen har gitt noen gode fordeler også. Spesielt vil jeg framheve brukerrådets perspektiv, som de kom med, om hvordan det ser ut fra det perspektivet. Det er også en del av kommunene som har veldig god erfaring med dette.

Vi har også fått veldig tydelige tilbakemeldinger om at omstillingsevnen er på et bunnpunkt etter å ha stått i jevnlig omstilling over lang tid i forbindelse med Helseplattformen, og det å skulle snu nå og kjøre en lang ny prosess vil være svært krevende for alle. Vi må rette fokuset framover, ikke bakover. Hvis dette systemet skulle blitt erstattet, ville det ikke bare blitt erstattet med ett system; det har erstattet mange ulike systemer, som man måtte anskaffet igjen.

Vårt perspektiv nå er at vi må både sikre bedre brukervennlighet, sikre pasientsikkerheten og sikre effektivitet. Økonomisk må ikke det å påta seg et pilotprosjekt få de store konsekvensene som dette har hatt, konsekvenser som til syvende og sist går utover pasientene. Derfor stiller KrF seg også bak forslaget om å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag og sikre prosesser som fungerer bedre framover. En skrinlegging av Helseplattformen nå ville vært uansvarlig.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:30:16]: La meg først si at det er ingen tvil om at Helseplattformen har vært, og fortsatt er, krevende. Først i 2025, tre år etter at innføringen startet, viser regionen at aktiviteten på sykehusene går riktig vei. Når det gjelder St. Olavs hospital, er det flere konsultasjoner og høyere aktivitet enn før innføringen. Når det gjelder ventetider, har St. Olavs hospital i Trondheim blant de laveste i landet. Kommunene som bruker Helseplattformen, formidler at samhandlingen med sykehusene har blitt bedre.

Jeg har møtt helsepersonell og pasienter i Midt-Norge som har vist meg både fordeler og ulemper ved løsningen. La meg understreke at det fortsatt er behov for å forbedre spesielt brukervennligheten og effektiviteten for helsepersonellet, og det gjelder kanskje særlig for leger på sykehus. Derfor har Stortinget bevilget 200 mill. kr og til forbedring av brukervennlighet og effektivitet i Helseplattformen. Den første evalueringen viser at Helse Midt-Norge arbeider på riktig måte med disse forbedringene.

Forslagsstillerne ønsker at Stortinget skal ta stilling til hvilke IT-løsninger som skal og ikke skal brukes på sykehus og i kommuner i Norge. Det mener jeg at ikke er en spesielt god idé. Jeg mener at valg av pasientjournalløsninger er en viktig del av det lokale og regionale ansvaret som kommuner og sykehus har for å yte gode offentlige helse- og omsorgstjenester.

Jeg er enig med talerne før meg som har sagt at nå må vi se framover, og ikke gjenta gamle feil. Helseplattformen gir mulighet for samhandling som ikke finnes i de andre regionene i dag, og disse erfaringene mener jeg at vi nå må bruke for å utvikle samhandlingen. Vårt mål er at ingen digitaliseringsprosjekter innen helse skal ende opp med samme problemer som vi har sett i Helseplattformen.

Vi vet at det er store omstillingsbehov i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge. Det skyldes bl.a. for høye driftskostnader og særlig for høye bemanningskostnader etter pandemien. Tjenestene må derfor utvikles og organiseres slik at befolkningen også framover får gode og forsvarlige tilbud. Helse Midt-Norge må, som de øvrige regionale helseforetakene, forholde seg til de økonomiske rammene som fastsettes av Stortinget. Det innebærer at helseregionen må gjennomføre nødvendige prioriteringer innenfor disse rammene.

Jeg vil gjerne legge til at det er viktig at eventuelle vedtak i salen nå ikke blir til hinder for nødvendige og riktige omstillinger. Helseforetakene må ha handlingsrom til å tilpasse drift, bemanning og organisering for framtidig behov. Det er de som har sørge-for-ansvaret i helsetjenesten vår, og det er en forutsetning for å kunne opprettholde gode tjenester med høy kvalitet også over tid.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:49:42]: Helseplattforma skulle bli framtida for norsk helseteneste. Éin journal, betre samhandling, meir tid til pasientane. I staden har dette utvikla seg til å bli eit av dei største IT-problema me har sett i norsk helsevesen. Dette er ikkje noko Framstegspartiet har funne på for å laga politisk bråk. Problema blei så alvorlege etter innføringa ved St. Olavs hospital i Trondheim kommune at Riksrevisjonen gjekk inn og granska heile prosjektet. Bakgrunnen var varsel frå helsepersonell, meldingar om svekt pasienttryggleik, tekniske problem og ein arbeidskvardag som mange opplevde som langt meir krevjande enn før. Mange har beskrive timar framfor skjermen i staden for tid med pasientane. Riksrevisjonen var knalltydeleg. Dei gav den hardaste kritikken dei har: sterkt kritikkverdig. Det er ikkje kvardagskost. Dei peika på svak styring, mangelfull kontroll, og at ein gjekk vidare sjølv om risikoen var kjent. Samtidig har helsepersonell fortalt om meirarbeid, dårlegare arbeidsflyt og mindre tid til pasientane.

Ingen påstår at absolutt alt er feil, men når pasienttryggleiken blir utfordra, og tilliten ute i tenestene sviktar, held det ikkje å visa til fine ambisjonar og glansbilete frå då prosjektet blei lansert. Rekninga berre veks, milliard på milliard. Det er pengar for folk flest, pengar som skulle gått til fleire helsearbeidarar, betre kapasitet og raskare behandling. I staden har me fått eit prosjekt som stadig fleire opplever som eit tungt og kostbart feilspor.

Framstegspartiet meiner me no må tora å stilla dei spørsmåla regjeringa verkar uvillig til å stilla. Kor lenge skal dette halda fram, kor mykje meir skal brukast, og kvar går grensa før nokon faktisk seier stopp? Det kan ikkje vera sånn at prestisje blir viktigare enn praksis. Når dei som står nærmast pasientane, seier frå om alvorlege problem, må politikarane lytta. Dette handlar ikkje om å vera mot digitalisering, det handlar om å vera for løysingar som fungerer i praksis – system som hjelper helsepersonell i staden for å gjera arbeidskvardagen meir tungvinn. Til slutt handlar dette om tillit, tillit til systema, tillit til leiinga og tillit til at politikarar faktisk grip inn når noko openbert ikkje fungerer som det blei lova. Nokre gonger er det mest ansvarlege faktisk å stoppa før det blir endå dyrare, endå større og endå vanskelegare å rydda opp i.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:52:38]: Helseplattformen er en varslet katastrofe. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag, stilt spørsmål, prøvd å få oppmerksomheten – først til statsråd Kjerkol, deretter Vestre – for å få folk til å innse at dette systemet ikke er liv laga. Man snakker om en tillitsreform fra Arbeiderpartiets side, men i praksis viser man ingen tillit til de mange som jobber på gulvet, og som i årevis har advart mot dette systemet og de konsekvensene det har: enorme økninger i IKT-utgifter, store problemer når det gjelder å holde oppe produksjonen og gi hjelp til pasienter. Vi ser at Helse Møre og Romsdal er i en kjempekrise som nå begynner å få alvorlige konsekvenser. I Volda er det snakk om å legge ned dialysetilbudet. Det betyr at pasienter med redusert allmenntilstand, som har avgrenset fysisk kapasitet, skal pendle i timevis opptil flere ganger i uken for å få livsnødvendig behandling. Et psykiatrisk tilbud til barn i Molde, en familieenhet på Knausen, er allerede vedtatt lagt ned, og det kommer til å bli massive kutt framover om ingenting skjer.

For kort tid siden var det et møte i Ålesund der man satte dette på dagsordenen, og veldig mange av partiene i denne salen var til stede. Både Senterpartiet, MDG, Rødt og SV lovte å løfte inn i forhandlingene om revidert budsjett at Helse Møre og Romsdal trenger ekstra ressurser for å hindre massiv nedbygging av helsetilbudet i Møre og Romsdal. Arbeiderpartiet er som kjent ikke så interessert i det, men disse partiene har i hvert fall lovet å ta dette inn i forhandlinger. Løfter vil ikke hjelpe noen. Det eneste som kan forhindre at Helse Møre og Romsdal får et sterkt forringet helsetilbud for sine innbyggere, er at det kommer friske penger i budsjettet – på grunn av Helseplattformen, på grunn av at Helse Møre og Romsdal i for lang tid har blitt nedprioritert når det gjelder økonomien, også i Midt-Norge.

Det mangler folk i helsevesenet, snakker helseministeren om. Det er riktig, men da er det vel viktig å jobbe smartere og få mer ut av ressursene og mindre byråkrati, ikke mer byråkrati, som Helseplattformen leverer. Nok en gang får vi ikke flertall for å gå videre og finne alternative løsninger, men det er flertall for å sikre at kostnadene ikke går ut over sykehusene i Helse Midt-Norge, og da er jeg opptatt av å høre hvordan statsråden skal levere på det.

Oda Indgaard (MDG) [12:56:11]: Det er utrolig skuffende å stå her og igjen observere at vi som politikere ikke evner å rette en gigantisk feil. Beslutningen om å tvinge gjennom en pilot av et helhetlig IT-system i helsevesenet i Midt-Norge, Helseplattformen, har vist seg å være en gigantisk feil. Flaks at innføringen bare skulle være en pilot! En enormt kostbar pilot, men likevel.

En pilot skal det være mulig å snu om den ikke fungerer etter hensikten. Piloten er gjennomført, og lenge før full utrulling ble det klart at dette systemet neppe vil føre Helse-Norge i riktig retning. Likevel har både skiftende styrer og politisk ledelse for helsevesenet ikke klart å ta inn over seg risikoen og konsekvensene for pasientbehandling og tilfredshet hos de ansatte som denne innføringen har ført til.

MDGs forslag har til hensikt å legge en plan for hvordan vi kan komme oss ut av et amerikansk helsesystem som har vist seg helt uegnet for det norske og nordiske helsesystemet. Det er ikke overilt. Det er ikke uklokt å ha en exit-strategi. Det som er uklokt, er å tenke mest på de pengene som ble brukt i fjor og lukke øynene for den risikoen det innebærer at norske helsedata blir stadig mer innviklet i et amerikansk IT-system, at både sykepleiere og leger er helt utslitt av bruken, samt at dette er et system som vil kreve stadige og kontinuerlige tilpasninger og nye oppdateringer.

Arbeiderpartiets representant Vasvik trekker fram at få i høringen ville skrote Helseplattformen, men når man lytter til de ansatte, er det lett å høre den totale mangelen på tillit til at helseorganisasjonen vil kunne innføre et nytt system på en mindre smertefull måte enn det som ble gjort med Helseplattformen.

Det er ikke rart om endringsmuskelen i Helse Midt-Norge er sliten. De ansatte der er helter som står på for å gi god behandling og gjøre en god jobb, og tilbakemeldingene fra disse er at de gir god behandling på tross av, ikke på grunn av, Helseplattformen. Leger beskriver å bli mer slitne av å arbeide med plattformen. Det er et ekstra stressmoment. Sykepleiere har tatt kontakt og er fortvilet over hvordan de fremdeles må ringe rundt og dobbeltsjekke at medisinene er rett og at informasjonen stemmer. I et helsevesen hvor vi trenger alle hender vi kan få, er alle grep som gjør jobben vanskeligere å gjennomføre for de ansatte, et alvorlig steg i feil retning. Er det da rett å fortsette å kaste penger på denne plattformen i en naiv tro på at det til slutt vil ordne seg?

MDGs forslag er ikke rett ut å skrote plattformen. Vi foreslår først å finne alternativer og sikre at det kan implementeres skrittvis og delt for å unngå de store endringsprosessene og den høye risikoen. Erfarne IT-folk har pekt på det samme: Det bør være mulig å sette Helse Midt-Norge i stand til å levere gode helsetjenester for alle, også om 20 år. Det er det det handler om. Det handler om hva slags helsevesen vi skal ha i framtiden.

Det vil alltid føles dyrere å skrote noe nå enn å ha gjort det for to år siden. Det samme vil vi føle om to eller fem nye år. Derfor appellerer jeg til SV: Det aldri for sent å snu, og det er bedre å snu nå enn å la systemet bli enda tettere innvevd i helsevesenet i Midt-Norge.

Mats Henriksen (FrP) [12:59:32]: Innføringen av Helseplattformen ble lovet å skulle revolusjonere helsevesenet: én pasient, én journal. Alt skulle bli enklere, både for pasienter og for ansatte i helsevesenet. Resultatet har blitt noe annet enn en revolusjon. Innføringen av Helseplattformen er en fiasko. Folkene våre på gulvet, legene, sykepleierne og alle de andre som utgjør helsevesenet vårt, har advart mot Helseplattformen lenge, for døve ører. Senest i dag kunne vi lese i Adresseavisen hvordan legene på gulvet opplever å jobbe med Helseplattformen. Hovedtillitsvalgt i Overlegeforeningen på Sykehuset Namsos sier i saken:

«Jeg mener systemet fungerer dårligst når man trenger det mest, og det er når du raskt trenger å få oversikt over en kritisk syk pasient.»

En overlege på kirurgisk klinikk ved St. Olavs hospital uttaler i samme sak:

«Det er ikke noe som tilsier at Epics system blir bra noen gang. Selve systemet er som det er. Det kan kanskje bli litt bedre, men ingen tror det blir bra.»

De ansatte på gulvet gjør en fantastisk jobb til tross for at arbeidsvilkårene oppleves krevende. Ansatte jobber hardt for å levere gode helsetjenester til innbyggerne, ikke på grunn av, men på tross av Helseplattformen.

Det siste året har vi sett flere eksempler på at investeringer i Helse Nord-Trøndelag blir utsatt som følge av økt økonomisk risiko. Både ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger er bygging av nye og oppgraderte akuttmottak utsatt på grunn av økonomi. Det er ingen i ledelsen i helseforetaket som setter ord på det alle tenker: Den økte økonomiske risikoen må knyttes til Helseplattformen. Helseplattformen går ut over tjenestene til innbyggerne.

Det er viktig å si at dette ikke er noen svart-hvitt-debatt. For veldig mange funker Helseplattformen godt. Noen har lært seg å bruke den. For pasientene funker appen HelsaMi på en god måte. Problemet er at det fremdeles er altfor mange feil, altfor mange avvik og altfor mange ansatte som forteller at det ikke fungerer, og disse advarslene må vi lytte til.

Man kan spørre seg: Hvor mye lenger skal vi la dette gå? Hvor mange flere henvisninger eller prøvesvar skal vi la forsvinne? Hvor mange flere avvik skal vi akseptere? Hvor mange flere investeringer skal utsettes som følge av økonomisk risiko?

Fremskrittspartiet mener at nok er nok. Vi kan ikke la denne utviklingen fortsette. Nå er det på tide å avvikle Helseplattformen.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:02:38]: No må ikkje presidenten verte heilt avskipla, for no har eg eit bitte lite manus.

Det er iallfall éin ting som er bra sikkert, det er at innbyggjarane i Møre og Romsdal rett og slett vert kasta under bussen når det gjeld helsetenester. Arbeidarpartiet har stått for det i lang tid no, og det er alvorleg for Møre og Romsdal at vi skal ha eit heilt anna helsetilbod enn resten av Noreg. No får partiet altså god hjelp til å kaste innbyggjarane under bussen, frå Høgre. Ein kan stå her og ha masse argument, men det er eigentleg heilt totalt bortkasta. Det prellar berre av, for det er eit fleirtal som kjem til å stemme ned dette, mest truleg. Då må innbyggjarane i Møre og Romsdal setje foten ned ved neste val, for det går ikkje an, vi kan ikkje vere eit annleisland.

Og Høgre – eg må berre innrømme at eg har problem med å sjå kva Høgre eigentleg gjer i Møre og Romsdal. Partiet sørgde for å leggje ned behandlingssenteret i Mork. Høgre var inne og sikra at regjeringa fekk leggje ned dette senteret som var eitt av dei beste i Noreg. Det var 3 000 som gjekk i protesttog, og Høgre møtte ikkje opp eingong for å høyre på protestane. Partiet la ned senteret i Aure, det sørgde for at fleire vedtak knytte til Helseplattformen var blokkerte fram til no, og no støttar Høgre regjeringa, sjølv om partiet uttalte dette i valkampen i Møre og Romsdal:

«Innføringen av det nye journalsystemet i Helse Møre og Romsdal har ført til kutt i flere områder av tjenestetilbudet, skriver Møre og Romsdal Høyre, og nevner blant annet konkrete vedtak om kutt innen psykiatri, ortopedi og tidvis stengte avdelinger. […] Vi godtar ikke et dårligere tilbud for innbyggerne i Møre og Romsdal […]»

Jøye meg, er det mogleg – når ein ser kva som er effekten av Helseplattformen, og det som skjer no i Møre og Romsdal? Det er legar, sjukepleiarar og helsefagarbeidarar som vert sagde opp. Ein kuttar i tenestetilbodet på grunn av ei helseplattform som ikkje fungerer. Ho kommuniserer ikkje internt eingong, og ho kommuniserer iallfall ikkje ned hit. I fjor vart eg operert sjølv her i Oslo. Eg måtte hente legejournalen min på legekontoret og ha han med i papirform hit ned. Det er så greinalaust at eg har ikkje ord for det – det er altså i 2026. Og regjeringa tviheld på at sjølv om det er ein skandale, sjølv om det er aldeles på jordet, så skal ein halde fram med det, uansett konsekvensar, uansett om det rammar innbyggjarane i Møre og Romsdal. Det er ingen som kan akseptere det. Så då er det innbyggjarane som ikkje må akseptere det framover, og vi må få eit nytt fleirtal som kan setje dette på rett kjøl igjen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:05:49]: Når Frank Sve har manus, da bør kanskje helseministeren lytte godt. Det er ikke ofte.

Helseplattformen skulle være den store, gode løsningen. Den skulle gi en innbygger én journal, den skulle gi bedre samhandling, mer brukervennlige systemer og bedre pasientsikkerhet, og den skulle gjøre hverdagen enklere for helsepersonell. Det var de store, flotte ordene da man innførte Helseplattformen. Realiteten og faktum er jo at det er blitt en katastrofe for veldig mange, og det har faktisk også kostet liv at vi har en Helseplattform som ikke har gjort det den skulle gjøre. Det er virkeligheten der ute for mange leger, sykepleiere og ansatte som altså opplever noe helt annet enn den historiefortellingen som statsråden gir i denne sal, og som han prøver å fortelle ute.

Dette handler ikke først og fremst om teknologi, det handler faktisk om pasienter. Det handler om helsepersonell som skal bruke tiden sin på folk, ikke på å slåss med datasystemer. Når legene opplever at viktig informasjon kan forsvinne, når fastleger melder om merarbeid, dårlige epikriser og feil i digital kommunikasjon, og når helsepersonell må bruke tid og krefter på systemet i stedet for på pasientene, da er det ikke bare et IT-problem, da er det et pasientsikkerhetsproblem.

Det er nettopp derfor Riksrevisjonens rapport er så utrolig alvorlig. Riksrevisjonen ga Helseplattformen den sterkeste kritikken de kan gi da de overleverte rapporten til Stortinget – sterkt kritikkverdig. Det er ikke en liten merknad i margen, det er ikke en gul lapp på en kontorpult, det er faktisk full alarm. Riksrevisjonen har også sagt at innføringen har truet pasientsikkerheten. De har pekt på svak styring, mangelfullt beslutningsgrunnlag og alvorlige feil som ikke ble løftet i styringslinjene før St. Olavs tok systemet i bruk. Det burde ha fått varsellampene til å blinke også hos regjeringen og statsråden.

Jeg registrerer at statsråden sier at alle organisasjonene som var på høringen, var veldig positive til at Helseplattformen fungerer som den skal. Jeg opplever ikke at det er det som realiteten, at organisasjonene var enig i at man nå ikke skulle gå videre med kutt. Jeg ser statsråden rister på hodet, men jeg hørte hva han sa i stad – han sa det i replikkordvekslingen med representanten Eilertsen. At det fungerer godt og veldig bra nå, er ikke en del av de tilbakemeldingene jeg og mange av mine kollegaer får når vi reiser rundt og prater med helsepersonell som lever med dette.

Statsråden sier også at vi ikke kan forskjellsbehandle fylker og sykehusregioner. Det er jeg enig i, og kanskje spesielt når man kommer fra en av de andre helseregionene. Samtidig, for pasienter i Møre og Romsdal og Midt-Norge, er det ikke tvil om at det at kostnadene ved Helseplattformen har vært så store, har gått ut over det pasienttilbudet de får. Det er store, store kutt i enkelte av fylkene. Det er alvorlig.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:09:19]: Ein høyrer det ein vil høyre, blir det sagt, og det er vel ikkje mindre sant i denne saka enn i andre. Når eg høyrer at høyringsinstansar og organisasjonar nærmast samla er positive og ikkje ønskjer noka avvikling, er det òg for meg ganske underleg å høyre. Det er heilt andre signal eg får. Når eg har fått nokre få tilbakemeldingar frå folk som har vore negative til ei avvikling og kontakta dei direkte, har svaret vore at det handla meir om endringstrøyttleik – dei har klart å tilpasse seg og får det til å fungere på eit vis – og dei orkar ikkje akkurat no. Det er det det handlar om.

Denne saka handlar om noko mykje viktigare. Ho handlar om pasientsikkerheit. Det er enno altfor mange sikkerheitshôl i Helseplattforma etter mi erfaring, og det stemmer òg godt med erfaringar andre har. Det handlar òg om effektivitet. Jo da, ein har kome opp på same effektivitetsnivå som ein hadde med eit forelda, gamalt system. Det er ikkje spesielt imponerande. Det handlar òg om brukarvenlegheit og trivsel på arbeidsplassen. Det meiner eg ein må ta på alvor – ei så dårleg tilfredsheit som det er med det dette, finn ein vel knapt for noko anna datasystem vi bruker aktivt i Noreg.

Eg må òg seie at Epic nærmast har verdsrekord i innlåsing i eit datasystem. Det bør ringe nokre varselbjøller når så mange bruker det og ikkje sluttar – og når ein kombinerer det med eit munnkorgsystem med teieplikterklæringar, blir ikkje saka betre.

Ja, sjølvsagt er systemet betre enn før. Det skulle berre mangle – ein har brukt mykje pengar på å gjere det betre, men det er framleis eit dårleg system med ein uendeleg lang veg fram til suksess. Eit ineffektivt system gjev mindre tid til pasientbehandling og mindre merksemd rundt pasienten. Det er urovekkjande.

Ja, ei endring medfører risiko, men frykt for endring er eit veldig dårleg argument for ikkje å tore å endre. At vi aksepterer at ein amerikansk IT-gigant sit med tilgang til våre helsedata til evig tid, er djupt urovekkjande. Å tru at det blir lettare å frigjere seg seinare, er å tru på julenissen. Ja, vi treng ein endringspause no – det er eg òg einig i, og noko anna låg heller ikkje i forslaget frå MDG – men den tida bør vi bruke godt, til å lage ein framtidsretta handlingsplan for kvar vi skal vere i IT-Noreg om 10–15 år. Det fortener dei tilsette, det fortener pasientane, og det er òg heilt nødvendig for dei.

Kristian August Eilertsen (FrP) [13:12:13]: Jeg vil bare innledningsvis bemerke at representanten Dalin fra MDG nettopp holdt et glimrende innlegg, som Fremskrittspartiet er enig med ham i.

Grunnen til at jeg tegnet meg, er den replikkvekslingen jeg hadde med statsråden i stad, og nærmere bestemt spørsmålet om hvordan han vil forholde seg til å følge opp det vedtaket som nå ligger an til å få flertall, romertallsvedtak I, som får flertall i Stortinget. Vedtaket sier noe om at kostnadene til Helseplattformen ikke skal gå ut over sykehusstrukturen og ikke minst viktige lokalsykehusfunksjoner.

Vi har jo registrert at statsråden har et litt omtrentlig forhold til stortingsvedtak, noe som vil bli fulgt opp i et annet forum på et senere tidspunkt, men med den historikken friskt i minne er det påkrevd å spørre på nytt: Hvordan vil statsråden konkret forholde seg til dette vedtaket? Fra Fremskrittspartiets side oppfatter vi dette som en føring som legges for statsbudsjettet for neste år, at dette vedtaket innebærer at man må legge til grunn at man må ha gode nok økonomiske rammer i sykehusene, og at man ikke må gjøre nedtrekk og kutt og nedleggelser, verken på struktur eller på viktige lokalsykehusfunksjoner. Dette er altså en føring fra flertallet i Stortinget for budsjettet for neste år, som statsråden må følge opp og etterleve i det forslaget som regjeringen skal legge fram til høsten. Hvis ikke har man jo ikke forholdt seg til dette vedtaket fra Stortingets side.

Derfor vil jeg på nytt utfordre statsråden til å avklare og redegjøre for hvordan han vil forholde seg til og følge opp dette konkrete vedtaket, som det er et bredt tverrpolitisk flertall for i Stortinget, med tanke på måten han har fulgt opp andre vedtak i nyere tid.

Truls Vasvik (A) [13:14:21]: Representanten Eilertsen sier at dette er «en skandale». Det er i og for seg ikke et veldig uvanlig ord å høre fra den kanten. Det samme ordet har vel FrP brukt knyttet til NordLink, denne kabelen til Tyskland. Hvorfor sammenligner jeg de to sakene? Jo, for i begge disse to sakene, som de nå mener er den største skandalen som har skjedd, og som påfører norske skattebetalere milliarder av kroner, satt FrP i regjering under begge inngåelsene av avtalene.

Representanten Listhaug sier at dette var en varslet katastrofe. Jeg ser at hun har forlatt salen. Vel, hun satt som statsråd i Helsedepartementet fra 3. mai 2019. Påloggings- og tilgangsstyringen til plattformen ble levert av IBM, og avtalen ble inngått 3. juni. Hvis det er så åpenbart at det var en varslet katastrofe, hadde det kanskje vært en fordel om representanten Listhaug hadde varslet det før hun ble med i et departement som signerte den avtalen.

Representanten Eilertsen sier videre at ingen har lyttet til brukerne eller pasientene. Jo, de var på høringen, og de har sågar levert to høringssvar. Jeg refererte litt fra det ene i stad, fra Helse Midt-Norges brukerutvalg. Brukerutvalget ved St. Olavs hospital skriver to ting – og de skriver flere:

«Det er viktig for oss å presisere at journalsystemet ikke oppleves som å utfordre kvaliteten på helsetjenestene vi får på St. Olavs hospital.»

Ett sitat til:

«For oss pasienter er inngangen til systemet HelsaMi-appen. Potensialet for pasienter og pårørende i HelsaMi er langt fra tatt ut så langt, men vi ser allerede løsninger som forbedrer dialogen pasienter og pårørende kan ha med behandlere. Dette er særlig viktig for dem som bruker helsevesenet mye. Både deling av journalinnhold og meldingsutveksling er eksempler på nye muligheter.»

Jeg påstår ikke at jeg har den hele og fulle sannhet, men å si at noen – som faktisk bruker dette hver eneste dag – tar feil på grunn av at de ikke er enig med det jeg mener, synes jeg er ganske spesielt.

Man sier at man har hørt med enkelte fagfolk, og ja, det er helt sikkert enkelte fagfolk som er uenig, men dette er organisasjonene, og jeg vil minne om det som ble sagt på høringen. Der påpekte en representant fra Sør-Trøndelag legeforening at hennes hverdag på akutten på St. Olavs hospital var blitt betydelig enklere og betydelig bedre – og med en betydelig bedre pasientsikkerhet.

Jeg vil også påpeke den skriftlige høringen fra Norsk Sykepleierforbund, NSF, som sier at problemet knyttet til Helseplattformen ikke kan løses ved å avvikle, men løses gjennom målrettet forbedring, og med en tydelig prioritering av kliniske behov.

Vi kan være enige eller uenige, og det er vel som representanten Dalin sa, at man bruker de argumentene man trenger. Men vi må ikke framstille det som at det er farlig å være underlagt Helseplattformen, for det er det ikke, og vi kan heller ikke bare si at de pengene er tatt. Man kan bruke ord som «skandaler», men det er noe med at når man inngår en avtale, er det lurt å sjekke det i forkant. Da kan man ikke komme etterpå og si at storsamfunnet skal gjøre opp for en, når man åpenbart mener selv at en har gjort feil tidligere.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [13:17:30]: I dag har Stortinget moglegheita til å rette opp ein av dei aller største feilinvesteringane i norsk helsevesen på mange, mange år, og det sjølvsagt Helseplattformen vi diskuterer her.

Då systemet blei lansert, var lovorda store, og vi fekk presentert ein visjon om éin innbyggjar, éin journal, betre samhandling og endå meir tid til pasientane. Eg tviler ikkje på at intensjonane sjølvsagt var gode, men problemet er berre at verkelegheita blei ei heilt anna. For helsepersonell, for pasientar og for pårørande har Helseplattformen i altfor stor grad blitt eit symbol på frustrasjon, utryggleik og sviktande tillit.

Legeforeningen, Sykepleierforbundet, brukarorganisasjonar og pårørande har varsla om alvorlege problem heilt sidan innføringa starta, og varsellampene har blinka lenge. Riksrevisjonen har, som fleire andre her har nemnt, retta sterk kritikk mot systemet og peika på at det går ut over pasientsikkerheita. Tilsette opplever systemet som komplisert og tidkrevjande, og dei brukar verdifull tid på å leite etter informasjon i staden for å bruke tid på pasientane.

Når helsepersonell seier at systemet gjer kvardagen deira vanskelegare, meiner eg sjølvsagt at vi må gjere noko. Når pasientane opplever svikt og utryggleik, må vi òg gjere noko, og når milliardane renn ut utan at resultata står i stil med kostnadene, må Stortinget tore å innrømme at dette ikkje fungerer, og setje eit endeleg punktum.

I Helse Møre og Romsdal skal det no sparast opp mot 1 mrd. kr dei neste åra. Konsekvensane ser vi allereie: stengte avdelingar, redusert bemanning, lengre ventelister og kutt i rehabilitering og førebyggjande tilbod. No blir det òg varsla kutt i prehospitale tenester, slik som ambulanse og ambulansebåt. For folk som bur langs kysten og i distrikta, handlar dette om tryggleik når det er snakk om minutt, og dette kjem i tillegg til ytterlegare varsla kutt i behandlingstilbodet.

Altså: Vi aksepterer ikkje at helsetenestene i Møre og Romsdal byggjast ned samtidig som milliardprosjekt som ikkje fungerer etter intensjonen, får fortsetje – på kostnad av innbyggjarane i Møre og Romsdal.

Noreg skal vere eit land der folk kan stole på helsetenestene sine, uansett kvar dei bur, og då må vi tore å stoppe når eit prosjekt ikkje leverer på det som blei lova.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [13:20:09]: Det har nå gått mange år siden jeg som lokalpolitiker for første gang fikk høre om Helseplattformen. Én pasient, én journal – det skulle bli framtidens løsning for helsevesenet. Det skulle bli bedre pasientsikkerhet, bedre samhandling og mer effektiv behandling. I stedet har vi fått et system som helsepersonell flykter fra.

93 pst. av fastlegene vil ikke bruke systemet. Fastlegene nekter å knytte seg til Helseplattformen, og flere velger heller å slutte. Hvor mange har gått av med tidlig pensjon? Hvor mye kompetanse har vi mistet fordi folk ikke orker mer? Hvor mange ekstravakter, hvor mye sykefravær og hvor stor belastning har ansatte stått i siden dette systemet ble innført?

Verst av alt: Det går ut over pasientene. En kreftlege kunne fortelle at vedkommende tidligere kunne behandle 15 pasienter på den tiden hvor det nå bare er kapasitet til åtte eller ni. Det er nesten en halvering av effektiviteten. Det betyr lengre ventetid, mindre tid til pasientene og et helsevesen som fungerer dårligere enn før.

Dette er ikke bare frustrasjon og enkelthistorier. Statsforvalteren, Helsetilsynet og Riksrevisjonen har gransket Helseplattformen for alvorlige brudd på pasientsikkerheten. Riksrevisjonen har gitt den sterkeste kritikken de kan gi. Hvor mye skal egentlig til før man innser alvoret?

Bare 34 av 65 kommuner i Midt-Norge bruker Helseplattformen. Flere kommuner har valgt andre løsninger fordi kostnaden og risikoen har blitt for stor. Målsettingen var å bidra til bedre pasientsikkerhet, bedre kvalitet og mer effektive arbeidsprosesser, men helsepersonellet sier det motsatte. En lege uttalte nettopp at pasientsikkerheten ivaretas på tross av systemet, ikke på grunn av det. En sykepleier fra Levanger beskriver det sånn: Hun var vant til å bruke vaskemaskin, men nå føler hun at hun går til jobben med vaskebrett. Det sier egentlig alt.

Samtidig later mange politikere og byråkrater som om det ikke finnes alternativer, men det gjør det. De tre andre helseregionene i Norge bruker andre systemer som fungerer langt bedre. Vi må slutte å late som dette er den eneste mulige løsningen. Det bekymrer meg at systemet skal forsvares for enhver pris, selv når helsepersonell varsler, selv når pasientsikkerheten trues, og selv når effektiviteten kollapser. Hva er egentlig viktigst – å forsvare prestisjeprosjekter, byråkrati og konsulenter, eller å sikre god helsehjelp og redde liv?

Dersom vi hadde hatt et IT-system i luftfarten som fungerte så dårlig som dette, hadde ingen akseptert at flyene fortsatte å lette som normalt. Det burde vi heller ikke gjøre i helsevesenet.

Kjersti Toppe (Sp) [13:23:24]: Vi seier ofte at helsepersonell er den aller største ressursen i helsetenesta. Vi har òg mangel på dei. Å klara å behalda dei, og at dei vil jobba i det offentlege helsevesenet, synest eg er overhendig viktig. Det er mi bekymring med Helseplattformen framover.

Sjølv om mange helsepersonellgrupper har sagt at dei er fornøgde og ikkje ønskjer at ein vurderer eit anna journalsystem, er det slik at fastlegane ikkje er inne. Det er òg slik at mange legar som jobbar på sjukehus, er slitne og opplever at dei jobbar mindre effektivt med dette journalsystemet. Når vi har knappleik på spesialistar i Noreg, kan vi ikkje leva med eit journalsystem som på sikt heller ikkje klarar å retta opp i dette, og som gjer at dei jobbar mindre effektivt. Dei vil søkja seg vekk til andre arbeidsplassar. Det går òg på kva ein er opplært til, og kva en har i seg.

Det tenkjer eg at Stortinget må ta på alvor. Vi kan gjerne driva og harselera litt i denne saka, men for meg er det grunnleggjande viktig at vi må ha eit godt offentleg helsevesen i framtida. Eit journalsystem er ikkje eit mål, det er berre eit verkemiddel for å få desse pasientmøta til å vera trygge og effektive, og at ein har tillit til dei. Vi har ein veg å gå for å få dette til.

Senterpartiet har òg åtvara mot inngåing av denne kontrakten før, og eg sa i mitt første innlegg at dette først og fremst har vorte mogleg fordi vi har ein helseføretaksmodell. Viss vi hadde styrt helsetenesta i ein forvaltingsmodell med demokratisk kontroll, trur eg ikkje at dette hadde vore innført på den måten.

Eg var ein av dei på Stortinget som faktisk gjekk inn og prøvde å lesa saka i Helse Midt-Noreg i 2019, da ein skulle inngå denne kontrakten med det amerikanske selskapet. Heile den saksutgreiinga var svart – ho var sladda. Eg som stortingsrepresentant fekk altså ikkje innsyn, og det var fordi det var bedriftshemmelegheiter, og kontrakten var unntatt offentlegheit. Det førte òg til at vi ikkje vart opplyst på Stortinget om kva dette eigentleg var. No står vi her, x antal år etterpå, og har hatt utalde debattar om denne saka. Det er eigentleg berre trist. Eg håpa jo at vi kunne fått fleirtal for ei brei samfunnsøkonomisk utgreiing, slik at ein fekk alle kort på bordet, la eventuell prestisje til sides og kunne sjå på korleis vi skapar eit journalsystem for heile helsetenesta.

Så varslar eg at vi i Senterpartiet stemmer for forslag nr. 3 i innstillinga.

Nina Dons-Hansen (H) [13:26:40]: Innføringen av Helseplattformen har uten tvil vært problematisk. Vi i Høyre har stor forståelse for den frustrasjonen som ansatte og pasienter har vært gjennom. Riksrevisjonen kom med sin rapport høsten 2024, som er gjentatt her mange ganger, og kritikken gjaldt særlig problemene etter innføringen av systemet i 2022. Riksrevisjonen sa derimot ingenting om at Helseplattformen må skrotes.

Nå skriver vi vår 2026, og bruken av verktøyet har åpenbart gått seg til. Likevel har MDG og FrP fremmet hver sine forslag om å avvikle Helseplattformen, og det på tross av at fagmiljøet, brukere og pårørende ikke ønsker avvikling. Høringen, som ga oss i komiteen 18 relevante innspill, var så å si unison: De ønsker ikke å avvikle Helseplattformen. De advarer mot det, og de ønsker utvikling av den.

Hva skal vi med høringer når vi som politikere ikke hører på de innspillene? Enkelte representanter har sagt her fra talerstolen at de hører at høringsinnspillene sier sånn og sånn. Vel, vi i Høyre mener i hvert fall at det er viktig som folkevalgte å høre på dem som har skoen på. Når et samlet fagmiljø, ansatte, tillitsvalgte og brukerorganisasjoner advarer mot avvikling, velger vi i Høyre å høre på dem. Noe annet ville framstå som merkelig.

Jeg har lyst å sitere to av de høringsinnspillene som er kommet. Det ene er fra Legeforeningen:

«Legeforeningen mener at faktagrunnlaget per i dag er for usikkert til å fatte en så vektig beslutning som å avvikle Helseplattformen.»

Det andre jeg har lyst til å sitere, er fra Norsk Sykepleierforbund:

«NSF anbefaler derfor at Stortinget ikke vedtar forslaget om å avvikle Helseplattformen nå, men i stedet legger til rette for målrettet forbedring, forenkling og stabil videreutvikling av systemet. En forutsetning er langt sterkere involvering av klinikere og særlig sykepleiere i det videre arbeidet.»

Poenget mitt er at vi må høre på dem som har skoen på.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:29:23]: Jeg tror alle i denne salen er enige om at Helseplattformen har utfordringer, og alle vi som jobber mye med disse spørsmålene, har vært rundt og snakket med helsepersonell i sykehus og kommuner og andre steder som har ulike erfaringer med Helseplattformen. Jeg mener det må være stor takhøyde også for å vektlegge ulike hensyn og ulike argumenter. Det at noen mener noe veldig sterkt i én retning, betyr ikke at de som mener noe sterkt i en annen retning, tar feil. Dette er ikke svart-hvitt, det er et nyansert bilde.

Det saken til syvende og sist handler om, er om vi skal starte arbeidet med å avvikle Helseplattformen eller ikke, og det er også et legitimt standpunkt å mene det. Men da må vi også diskutere hva som er konsekvensene av et slikt eventuelt vedtak, og vi bør basere det på at det har vært en utvikling i Helseplattformen over tid. Derfor mener jeg at vi bør legge litt vekt på følgende: Ja, det har vært en markant vekst i IT-kostnadene knyttet til Helseplattformen. Det er riktig, det som blir sagt. Men det er også helt riktig at IT-kostnadene i Helse Midt-Norge nå går markant ned, og de nærmer seg nå de andre helseregionene. Det må vi jo nesten legge til grunn når vi skal diskutere om dette er et dyrere eller billigere system enn de andre.

Det er helt riktig når kritikerne av Helseplattformen sier at aktiviteten falt og ventetidene steg. Det er helt korrekt. Men det er også et faktum at aktiviteten nå er tilbake igjen på et bedre nivå enn før Helseplattformen ble innført, og ventetidene ved St. Olavs hospital er mye kortere nå enn da Helseplattformen ble innført. Det er også fakta vi må ta med oss videre.

Det høres ut som at det er et alternativ klart, og at vi nærmest etter en overgangsperiode kan innføre et helt annet system. Selvfølgelig er det teknisk mulig å avskaffe et system og innføre et nytt. Men Helse Midt-Norge anslår altså kostnader for det i størrelsesordenen 10–15 mrd. kr, og her hører jeg også at flere representanter er opptatt av at vi skal bevilge mer penger til pasientkontakt i Helse Midt-Norge. Da må jeg nesten spørre: De 10–15 mrd. kr ekstra som skal brukes på nytt journalsystem, hvor kommer de pengene fra? Hvor er det de skal tas fra, hva er det da vi skal gjøre mindre av i sykehusene hvis det regnskapet skal gå opp?

Det blir vist til Riksrevisjonen. Det er helt riktig at Riksrevisjonen var kritisk, men det var til innføringen ved St. Olavs hospital og i Trondheim. Det har jo helseregionen lært av. Riksrevisjonen har ikke felt noen dom over Helseplattformen som sådan. I den grad Riksrevisjonen har gjort det, er det vel snarere sånn at Riksrevisjonen mer enn antyder at dette systemet bør rulles ut videre for at det skal fungere.

Bård Hoksrud (FrP) [13:32:42]: Statsråden var nå veldig tydelig på at det er store utfordringer, og det synes jeg er bra at statsråden også sier. Jeg mener at man gjerne må si at Riksrevisjonens kritikk handlet om innføringen av Helseplattformen, men det er jo ikke tvil om at kostnadene ved driften også er en utfordring. Jeg hører at statsråden sier at kostnadene nå går ned. Men Helse Midt-Norge sier i Riksrevisjonens rapport at driftsutgiftene skulle ha vært 333 mill. kr i 2023, gitt veksten i kostnader fra 2019 og fram til 2023, men de var altså på ca. 500 mill. kr i 2023. Helse Midt-Norge sier til Riksrevisjonen at man også ser for seg at det skal øke til ca. 800 mill. kr i årene framover. Noen betaler den regningen, og det er det vi har sett konsekvensene av i Helse Møre og Romsdal. Det er noen av de konsekvensene vi har sett i Helse Midt-Norge innenfor rus og psykiatri, hvor det er store kutt. Vi ser altså at antall plasser blir redusert, og det rammer pasientbehandling. Åpenbart har Helseplattformen en stor del av de utfordringene, fordi man må finne rom innenfor de rammene som Helse Midt-Norge har.

Det har vært en spesiell opplevelse å prøve å få ut den kontrakten som er inngått med Helseplattformen og Epic og andre. Det er jo stort sett sladd på sladd på sladd på ganske mange sider. Det er nesten en sånn bunke med dokumenter til plattformen, og da er det ganske vanskelig å kunne sette seg ordentlig inn i konsekvensene her.

Tilliten er åpenbart svært tynnslitt hos mange ansatte i Helse Midt-Norge. Helsepersonellet vårt er bekymret. Jeg er fortsatt usikker på om tryggheten og sikkerheten til pasientene er god nok. Vi får også høre om at man ikke tør å bruke systemet blant annet ved en del av journalføringen, og man velger å gjøre det på papir isteden.

At det er store utfordringer, at det som skjer med Helseplattformen og de systemene man har der, har konsekvenser for pasientbehandlingen, og at tilliten er tynnslitt hos enkelte ansatte, er svært urovekkende. Det handler faktisk om at det aller viktigste er trygghet for pasientene og gode systemer som gjør at helsepersonellet er trygge på at de kan gjøre jobben sin, og trygge på at de opplysningene som er der, er korrekte.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:35:59]: Eg skal berre kort gjere greie for vår alternative stemmegiving. Vi er bekymra for at ei eventuell omlegging, som vi no ser at det iallfall ikkje blir i denne omgang, vil ramme pasientane i Helse Midt-Noreg heilt ufortent. Difor vil vi subsidiært stemme for forslaga til FrP om å «sørge for en styrt avvikling av Helseplattformen Helse Midt-Norge», pluss at «videre utvikling, utrulling og investering knyttet til Helseplattformen» ikkje skal skje, og om å «legge frem en finansieringsplan som dekker kostnader ved avviklingen av Helseplattformen samt overgangen til ny journalløsning». Det er forslaga nr. 4, 5 og 7 i innstillinga. Dei vil vi stemme subsidiært for, som eit tydeleg signal om at vi meiner at dette ikkje må ramme pasientane i Helse Midt-Noreg – viss dette skulle skje ein gong i framtida.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:37:06]: Helseberedskapen er heilt avgjerande for befolkninga i heile Noreg, og han er heilt avgjerande for oss i Møre og Romsdal. Dagen før litlejulaftan i 2006 – då var eg sjølv ordførar i min eigen kommune – rota eg oppe på taket på huset mitt i lag med ein feiar og ramla seks–sju meter ned på ein betongplatting og knuste ryggen. Eg var lam frå brystet og ned, så eg har fått følt på korleis det funkar. Natt til julaftan det året opererte ein spesialist frå Ullevål meg på St. Olav, og eg vakna julaftan og hadde fått følelsen tilbake i føtene. Ein betre julegåve vil ein aldri kunne få. Det overlegen sa, var at han ikkje kunne forklare korleis eg hadde fått tilbake følelsen, for ryggen var jo knust – ein virvel hadde omtrent eksplodert. Han bad meg ta meg ein lang tur i kyrkja, og det har eg for så vidt gjort. Han sa også ein annan ting, han sa: Reis heim og finn dei to i ambulansen, personellet som hadde beredskap, som rykte ut og var der nokre minutt etter at du ramla ned, for det dei gjorde, gjorde dei 100 pst. Hadde dei gjort ein millimeter eller nokre centimeter feil, hadde eg ikkje stått her, men sete i ein rullestol eller lege i ei seng.

Den beredskapen har altså Helse Møre og Romsdal tenkt å kutte. Fordi ein manglar pengar i Helse Møre og Romsdal, skal ein fjerne beredskapen i ambulansane i Møre og Romsdal til éin person på beredskapsvakt. Viss eg hadde ramla ned i dag eller i morgon med ein slik beredskap, hadde eg sete i ein rullestol – eller kanskje omkome. Eg hadde masse indre blødingar, så det var den sida av saka.

Det vil vere forskjellen i eit forsvarleg beredskapshelsetilbod, som helseministeren no står på talarstolen og seier at vi må kutte i – det er for mykje pengebruk til ting og tang – når ein i Møre og Romsdal skal fjerne to personar på vakt i ambulansane. Det er umogleg å bu i Geiranger eller på Misund når ein skal ha eit slikt system. Det er konsekvensen av Helseplattforma, og at vi no får dei økonomiske utfordringane som vi har i Helse Møre og Romsdal. Det går altså på livet laus for våre innbyggjarar. Det er fakta. Det er ikkje noko eg står og finn opp. Det er heilt ufatteleg å forstå at ei regjering og ein helseminister tviheld på at dette er så viktig å gjennomføre og ein tviheld på det – når ein byggjer eit nytt hus og gjer ein feil, taket lekk som ein sil, er Arbeidarpartiet og representanten Vasvik si løysing at ein skal sjå på at det renn vatn ned. Ein kan ikkje gjere noko med det når ein har gjort ein kjempetabbe.

Helseplattforma er ein tabbe, det er ein fadese, ein bør stoppe det når ein har moglegheit, og når konsekvensane er så store for innbyggjarane at det rett og slett går på helsa laus i Møre og Romsdal.

Kristian August Eilertsen (FrP) [13:40:14]: I innlegget til statsråden i stad hørte vi at han ga det en prislapp på mellom 10 mrd. kr og 15 mrd. kr dersom man skulle skrote Helseplattformen. Da må statsråden åpenbart regne med forpliktelser som man allerede har i dag, og som uansett vil måtte bli betjent og man må forholde seg til framover.

Dette var et moment i den mye omtalte høringen som komiteen avholdt. I høringen framkom det fra førsteamanuensis Roy-Ivar Andreassen på BI at man ville fått strykkarakter av ham med en slik utregning som statsråden her viser til. Så jeg vil igjen utfordre statsråden på hvordan han kom fram til dette tallet, og om den utregningen ville fått bestått hos de ulike utdanningsinstitusjonene i Norge.

Jeg stilte også et spørsmål i stad som statsråden ikke viet ett ord i innlegget sitt, om hvordan han ville forholde seg til å følge opp det vedtaket som Stortinget nå ligger an til å fatte, nemlig at kostnadene til Helseplattformen ikke skal gå ut over sykehusstrukturen i Helse Midt-Norge og ikke minst ikke gå ut over de viktige lokalsykehusfunksjonene.

Så var jeg også tydelig på at det som er Fremskrittspartiets oppfatning av dette vedtaket, er at det er en føring for neste års statsbudsjett. Det regner jeg med at alle de øvrige partiene som stemmer for dette vedtaket, også står inne for – at dette er en føring for kommende statsbudsjett, slik at man med nok økonomiske rammer kan sikre at man ikke vil måtte kutte i disse viktige tilbudene til innbyggerne i Møre og Romsdal og i Trøndelag.

På nytt vil jeg be statsråden komme opp og svare for Stortinget om hvordan han vil forholde seg til dette vedtaket, og også hvordan han kom fram til dette regnestykket. Så regner jeg sterkt med at dersom den tolkningen som Fremskrittspartiet legger til grunn for dette vedtaket, er helt feil, vil de øvrige partiene sikkert komme opp og korrigere det og si at dette ikke er en føring, dette er bare et løst forslag som ikke har noen praktisk konsekvens.

Truls Vasvik (A) [13:42:36]: Statsråden nevnte at produktiviteten gikk ned ved innføring. Bare for å tydeliggjøre det: Det var planlagt av den regjeringen FrP satt i.

Representanten Hoksrud er så lei seg for at avtalen er sladdet, men den avtalen ble signert da FrP satt i regjering.

Representantene Myklebost Tangen og x antall andre FrP-ere sier at pasientene er usikre. Nei, de pasientorganisasjonene vi har, og som skal ta vare på pasientene i systemet, sier at de ikke er redde, men at de vil ha ro for å få enda bedre systemer. Hele FrPs stortingsgruppe kunne vært her oppe og sagt at de mener det og det, men en usannhet blir ikke mer sann bare man gjentar den mange ganger. Vi kan være enige eller uenige, men FrP har en tendens til å ville kaste ledelsen der man ikke er fornøyd. Nå forutsetter jeg at FrP går til Adresseavisen og sier at de forventer at pasientene som sitter i brukerutvalget, også må byttes ut, for de er jo ikke nødvendigvis enig med FrP.

Geir Inge Lien (Sp) [13:43:45]: Helseplattforma har ført Helse Midt-Noreg ut i ein krevjande økonomisk situasjon. Me i Senterpartiet meiner at her må me alle ta eit ansvar for å få rydda opp i denne saka. Me kan ikkje tillate at finansiering av eit journalsystem bidreg til å svekkje pasienttilbodet i regionen vår. Eg må no snakke for Møre og Romsdal òg, der det er kritisk. Det har vorte kutta inn til beinet. Det har vore store investeringar i sjukehus, som helseføretaka skal betale både renter og avdrag på, og så kjem det ei helseplattform som har kosta langt meir enn det som ein hadde tenkt. Det er eit eksperiment som vart innført av Høgre og FrP, då dei sat i regjering, og som berre har balla på seg og balla på seg – eit kostbart eksperiment.

No ser me at det vert kutta i viktige tilbod i Møre og Romsdal, noko som, etter mitt syn, ikkje bør gjennomførast og som ikkje er forsvarleg. Det vert no kutta hardt i ambulansetenester, psykiatri og mykje anna i vår region, noko eg meiner er uforsvarleg.

Eg er utruleg glad for at Senterpartiet i dag i alle fall kan bidra til å fokusere på dette, ved at me no ber regjeringa sikre at kostnadene til Helseplattforma ikkje går ut over sjukehusstruktur og viktige lokalsjukehusfunksjonar i Helse Midt-Noreg. Då må eg igjen snakke om Møre og Romsdal, som eg meiner er i ei særstilling no, der det er snakk om å kutte 400 mill. kr på årets budsjett og å kutte milliardar i åra som kjem, på grunn av høge kostnader. Det er ein veldig krevjande situasjon helseføretaket står overfor, og det er etter mitt syn uforsvarleg. Me kunne tatt debatten om korleis ting burde ha vore gjort annleis og korleis ting burde ha vore innretta, men i dag, når me diskuterer denne saka om Helseplattforma, er det etter mitt syn utruleg viktig at staten er med og bidreg til å dekkje dei kostnadene som har kome utover det som ein kunne forvente i dette eksperimentet, som eg meiner at dette har vore.

Eg håpar at SV vil vere med og sikre fleirtal for II i tilrådinga, der me «ber regjeringen gjennomføre en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning av kostnader, risiko og pasienttrygghet i Helseplattformen». Det blir viktig.

Dette er ei viktig sak. Det er viktig for at me skal kunne ha gode helsetenester, for at det skal vere trygt for folk i Møre og Romsdal å kunne bu og leve sitt liv der, og for at dei skal kunne vere sikre på at dei får den hjelpa dei treng når situasjonar oppstår. Me må no ikkje kutte langt utover det forsvarlege. Det meiner eg at me er med på å gjere her, så eg håpar me finn ei løysing.

Kristian August Eilertsen (FrP) [13:46:45]: Representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet gjorde et stort nummer ut av hva brukerutvalgene har kommet med av høringsinnspill, og hvordan Fremskrittspartiet har forholdt seg til de innspillene. Ja, vi har registrert de høringsinnspillene fra brukerutvalgene, men spørsmålet man kan stille seg, er: Har brukerutvalgene snakket med alle innbyggerne i Helse Midt-Norge? Har de gjennomført en meningsmåling eller en innbyggerundersøkelse som gjør at det de kommer med av innspill, er det som alle innbyggerne i Helse Midt-Norge mener? Jeg tror nemlig ikke at man har gjort det. Vi respekterer at det brukerutvalget som ble satt ned av dem som det ble satt ned av, har kommet med sin mening. Så har vi vurdert det innspillet, på lik linje med alle andre innspill, men vi kan ikke se at dette er et uttrykk for folkeviljen i Helse Midt-Norge. Derfor forbeholder Fremskrittspartiet seg retten til å kunne si seg uenig i den tilbakemeldingen, i hvert fall når vi holder det opp mot de tilbakemeldingene vi får fra andre vi prater med, og som ikke har blitt hørt av verken brukerutvalget eller andre instanser. De har prøvd å si fra, men har ikke blitt lyttet til – over år. Da tenker vi særlig på legene, men det er også mange pasienter som ikke har fått sine perspektiv med i denne uttalelsen fra brukerutvalgene.

Siden jeg ikke har registrert at andre har tegnet seg på talerlisten, legger jeg til grunn at den tolkningen som jeg har gjort av det vedtaket Stortinget ligger an til å fatte, står seg, og at dette er en føring for neste års statsbudsjett, og at vi derfor vil kunne forvente at det kommer penger i statsbudsjettet som gjør at vi kan unngå at det blir gjort nedleggelser og kutt i viktige lokalsykehusfunksjoner og i sykehusstrukturen i Møre og Romsdal og i Trøndelag, og at det er et vedtak som har en reell verdi, og ikke bare er et slag luften eller noe man gjør bare for å tilfredsstille noen med å komme med et forslag som skal berge tilbudet, mens det i praksis ikke gjør det. Statsråden har jo et poeng i at det også må medfølge penge. Nå har Stortinget en bestilling om at de pengene skal komme fra regjeringen. Hvis regjeringen ikke kommer med de pengene, regner jeg med at de partiene som går inn for dette forslaget, kommer med de pengene, enten i sine alternative statsbudsjett eller i budsjettforhandlinger – hvis ikke er jo dette bare et spill for galleriet. Jeg legger til grunn at den tolkningen vi har kommet med, er gjeldende.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:49:15]: Takk for en god debatt. Regjeringen vil selvfølgelig legge til rette for at arbeidet med å forbedre brukervennligheten og effektiviteten i Helseplattformen fortsetter. Regjeringen er enig i mange av de vurderingene som er gjort, også når det gjelder at dette systemet har et betydelig forbedringspotensial. Derfor har vi fått Stortinget med på å bevilge ekstraordinære penger for å bedre brukervennligheten og effektiviteten. Dette tas jevnlig opp i styringsdialogen med Helse Midt-Norge, og vi kommer selvfølgelig til å følge opp det også videre. Selv om systemet nå fungerer bedre – tallene og dokumentasjonen underbygger det – og selv om det virker som at flere nå i hvert fall er mindre misfornøyd enn før, er det fortsatt utfordringer. Jeg vil bare igjen si at det er også vi enige i. Derfor kommer vi til å gjøre det vi kan for å legge til rette for at dette skal fungere så godt som mulig.

Regjeringen og jeg vil selvfølgelig følge opp de vedtakene Stortinget gjør. Det er nå en gang sånn at regjeringen styrer Norge etter de lover og de budsjetter som Stortinget vedtar, og vi forholder oss til å følge opp de stortingsvedtakene som fattes. Ingen statsråd kan gjennomføre vedtak som strider mot lover som Stortinget har vedtatt, men jeg ser ikke at det er noe i det som ligger til behandling i denne saken, som er av den kategorien. Men det blir et spørsmål om budsjettprioriteringer framover, og det er til sjuende og sist landets folkevalgte, nasjonalforsamlingen, som vedtar statsbudsjettene og sykehusøkonomien.

Man kan velge hvem man skal lytte til, men jeg må si at jeg reagerer på den siste beskrivelsen fra representanten Eilertsen. Det høres nærmest ut som at pasient- og brukerutvalgene ikke skal høres på, fordi det kan være noen andre som mener noe annet. Det er lov å mene det, men jeg lurer da på hvilket utvalg det er representanten Eilertsen har snakket med. Har representanten Eilertsen satt ned sitt eget brukerpanel eller gjennomført sin egen brukerundersøkelse? Skal det være sånn at vi, i denne sal, som baserer politikk bl.a. på at komiteen, i henhold til Stortingets forretningsorden, gjennomfører høringer der organisasjoner og representanter kommer og saklig legger fram saken sin og forteller hva de mener, etterpå skal la dem få høre fra Stortingets talerstol at man nærmest ikke kan stole på det de sier, fordi de kan være bestevenner av Helseplattformen, som det ble sagt i sted – nærmest som om det er noen «shady» forbindelser her – eller ikke snakker på vegne av medlemmene sine? Skal vi virkelig basere norsk politikk på det premisset? Skal det være sånn at når Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og pasientorganisasjonene kommer til denne salen og forteller hva de mener, så skal representanter stå på denne talerstolen og si at det har vi ikke noe tillit til? Jeg synes ikke vi skal bygge politikken på det.

Seher Aydar (R) [13:52:34]: Jeg hadde tenkt å sitte stille, men det er litt vanskelig når det kommer litt merkelige påstander fra denne talerstolen. En representant fra et parti som ikke har noe med budsjettforhandlinger å gjøre, kan ikke stå her og si at det forutsettes at alle som har gått med på et forslag, mener det og det og det, og at hvis man ikke tegner seg og sier det fra talerstolen, er man enig med representanten fra FrP. Det er ikke sånn det funker. Det er faktisk ikke sånn det funker.

Vi står inne for merknadene i saken og forslaget. Dette handler for oss om at Helseplattformen peker på mange av de grunnleggende feilene med hvordan vi driver sykehus i dag, både når det gjelder innføringen, som FrP faktisk var med og sørget for, og når det gjelder at det dessverre ikke ble tatt ansvar og stoppet tidlig nok.

Dette viser også problemene med finansieringen – et prestisjeprosjekt, som egentlig ikke var så sterkt ønsket, har gått ut over sykehusøkonomien. Vi mener at slike prosjekter ikke skal gå ut over sykehus andre steder og hele regionen som har betalt prisen. Det mener vi.

Rødt kjemper for en bedre sykehusøkonomi – det har vi gjort, og det har vi varslet at vi kommer vi til å fortsette å gjøre – men det er helt aktuelt for meg å gå god for noe som helst av det FrP sier om hva våre forhandlinger skal innebære når det gjelder statsbudsjett framover. Det tar vi med de partiene som skal forhandle om budsjett. Men Rødt kommer fortsatt til å kjempe for at sykehus ikke skal styres etter regnskapsmodell og markedsprinsipper, som FrP var med på å innføre, altså helseforetaksmodellen. Det kommer vi til å fortsette å gjøre.

Ja, vi er kritiske til Helseplattformen. Ja, vi vil kjempe for en bedre sykehusøkonomi, og det kommer vi til å gjøre. Og ja, vi vil jobbe for lokalsykehus, det kommer vi til å gjøre. Men dette gjør vi uavhengig av hva FrP skulle påstå.

Kristian August Eilertsen (FrP) [13:54:57]: Med tanke på det siste innlegget som kom fra representanten fra Rødt, gjenstår det å se hva slags verdi dette vedtaket faktisk kommer til å ha, for hvis Stortinget gjør et sånt vedtak, tror jeg alle innbyggerne i Helse Midt-Norge oppfatter det som at nå sier Stortinget at det ikke skal skje kutt i Helse Midt-Norge, verken på struktur eller på viktige lokalsykehusfunksjoner som følge av kostnader som kan knyttes til Helseplattformen; det skal ikke skje. Det er det som er marsjordren fra Stortinget til regjeringen. Hvis det da likevel skjer kutt, fordi det ikke er økonomi til å drifte de tilbudene, har det vedtaket null verdi, og da er man med på å holde innbyggerne for narr. Det er derfor Fremskrittspartiet var så tydelig på hva vår tolkning av dette vedtaket er, nemlig at her må det også sørges for penger, sånn at man fyller vedtaket med reelt innhold og ikke bare med ord.

Grunnen til at jeg tegnet meg, var innlegget til statsråden, for det var, for å si det på en mild måte, en ganske frimodig tolkning av innlegget jeg holdt i stad. Man prøver å insinuere at Fremskrittspartiet ikke har tillit til brukerutvalgene. Jeg sa ikke det med ett ord i mitt innlegg i stad. Det jeg sa i mitt innlegg, er at vi har vurdert innspillene fra disse brukerutvalgene – på lik linje med alle andre innspill som kom i saken. Men vi har også innhentet informasjon utover de innspillene som kommer inn gjennom Stortingets formelle kanaler. Hvis det hadde vært sånn at vi kun skulle basere oss på innspill som kom der, hadde det blitt ganske snevert.

Vi har over år fått tilbakemeldinger både fra innbyggere, fra pasienter, fra folk som jobber i kommunehelsetjenesten, fra fastleger og ikke minst fra leger som jobber der det betyr mest, og er mest kritisk. Det har vi tillagt større vekt enn de skriftlige innspillene, og de innspillene som kom i forbindelse med den muntlige høringen – og det er den jobben vi gjør i hver eneste sak. Det er ikke noe nytt, det er ikke noe sjokkerende at vi vekter de ulike innspillene som kommer, på ulik måte, basert på den informasjonen vi har tilgang til. Hadde det vært sånn at vi nærmest måtte la oss diktere av kun ett enkelt innspill, hadde det blitt lite igjen å gjøre på Stortinget. Så den frimodige tolkningen fra statsrådens side oppfatter jeg mer som et retorisk slag i luften heller enn et uttrykk for realiteten i hva jeg prøvde å si i stad.

Jeg registrerer også at statsråden forsøker å svare på spørsmålet mitt om hvordan han vil følge opp dette vedtaket, men også basert på innlegget som ble holdt fra partiet Rødt, legger jeg til grunn at det gjenstår å se hva som faktisk kommer ut av dette vedtaket. Det betyr at innbyggerne i Helse Midt-Norge, i Møre og Romsdal og i Trøndelag, fortsatt må leve med usikkerhet, og de må smøre seg med tålmodighet om hvorvidt deres tilbud faktisk blir videreført som en konsekvens av dette vedtaket.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:58:14]: Eg har eit konkret spørsmål til helseminister Vestre. I Lovdata står det i akuttmedisinforskrifta:

«Ambulansebiler som brukes i ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider eller paramedisiner.»

Det finst svært strenge unntaksreglar for at éin person kan rykkje ut aleine, men dette krev at det vert gjort ei streng lokal risiko- og sikkerheitsvurdering. Vil helseministeren akseptere at lovverket eigentleg vert brote?

Det er heilt totalt uaktuelt for innbyggjarane i Møre og Romsdal å godta at det f.eks. skal vere éin utrykkingsberedskapsambulanse i Geiranger og i Misund. Det er altså situasjonen etter kutt på 20 mill. kr som dei skal gjere på ambulanseområdet. Vil helseministeren akseptere at éin person skal vere på vakt og rykkje ut, noko som ikkje er i tråd med forskrifta?

Kjersti Toppe (Sp) [13:59:27]: Mange har tatt til ordet og gitt inntrykk av at alle fagprofesjonane er imot eit forslag som kan gå i retning av å avvikla Helseplattforma, og dei har vist til Legeforeningen. På høyringa sa Legeforeningen at dei trudde at viss legane hadde kunna velja, var det ikkje nokon av dei som ville vidareføra det. Det dei anbefalte, var ein samfunnsmessig analyse, for det var ikkje tilrådeleg å avvikla Helseplattforma no. På NRK i dag var det ein lege som var referert med at det å skifta vekk frå Helseplattforma er som å kasta lenkene eller reimane, og at det er nydeleg å ha eit system som samarbeider, slik at legane kan fokusera på å sikra pasientane i staden for å måtta få datahjelp. Eg ber altså om at ein respekterer at det her faktisk er ulike syn, og at ein ikkje glorifiserer dei utfordringane som er i dag.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:00:41]: Det er ingen som glorifiserer noe som helst. Jeg opplever at alle på denne talerstolen har sagt at det er utfordringer med Helseplattformen, og så har en litt ulikt syn på hva som skal skje videre. Et stort flertall ser ut til å mene at det er viktig at dette systemet nå blir forbedret. Effektiviteten og brukervennligheten må bedres. Så er det et mindretall som mener at man skal starte en prosess med å avvikle systemet og erstatte det med noe annet. Det er helt greit at det er ulike meninger om dette. Som sagt: Regjeringen kommer til å følge opp det Stortinget vedtar.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten til forslaget fra SV, Høyre og Arbeiderpartiet, som jo i stor grad tar inn over seg det representanten Toppe nå tok opp. Jeg synes det er en god idé at det gjennomføres en uavhengig, begrenset analyse, slik at vi kan lære til tilsvarende prosjekter, og – kanskje enda viktigere – at vi kan fortsette arbeidet med å forbedre og videreutvikle dette systemet slik at det blir best mulig for brukerne, som selvfølgelig er viktige, og for pasienter og pårørende.

Dette kommer vi selvfølgelig til å følge opp. Jeg vil gjerne rapportere tilbake til Stortinget om hvordan det går med den oppfølgingen. Jeg mener også at det her må være mulig å ha dialog med helsekomiteen på Stortinget om hvordan dette skal skje på en god måte. Jeg er helt sikker på at også partier som eventuelt ikke er med på dette forslaget, har innspill til hvordan et sånt arbeid skal kunne skje.

Til slutt: Det er helt riktig at det er ulike stemmer og ulike meninger om Helseplattformen. Det jeg synes er problematisk, er når en velger å se bort fra det organisasjoner som faktisk representerer både brukere, pasienter og pårørende, sier i en komitéhøring. Jeg ser nå at representanten Eilertsen nyanserer innlegget sitt, og det er vel og bra, men jeg synes ikke at det skal skapes et inntrykk av at det ikke blir lagt vekt på det organisasjonene som kommer på komitéhøringen, faktisk sier.

Hvis det var sånn at denne komitéhøringen var delt på midten, og at halvparten av organisasjonene mente at en burde starte en styrt avvikling av Helseplattformen, mens den andre halvparten mente at en burde jobbe for å forbedre systemet, hadde det vært en ting. Jeg var ikke til stede i komitéhøringen, men det jeg hører fra representantene her, er jo at det var om mulig ingen – og i så fall veldig, veldig få – som tok til orde for dette.

I Norge vektlegger vi trepartssamarbeidet ganske høyt. Vi lytter til organisasjonene når de snakker. Når det er samstemt fra de store organisasjonene om at man advarer mot den retningen, hadde jeg håpet at det også ville gjøre litt inntrykk på Fremskrittspartiet.

Kristian August Eilertsen (FrP) [14:03:49]: Jo, absolutt. De tingene som framkom i høringen, har absolutt gjort inntrykk på Fremskrittspartiet, men det som har gjort enda større inntrykk på oss, er når vi har vært ute og møtt de samme organisasjonenes representanter i Helse Midt-Norge. Jeg har sittet i møte med dem, og veldig mange av de organisasjonene sa at på grunn av den store omstillingen man har stått i, er det ikke ønskelig å sette i gang med en ny omstilling her og nå. Det skjønner jeg utrolig godt. Når du har blitt pålagt å få tredd ned over hodet på deg et nytt system som har vært så vanskelig å innføre, og som har medført så mange ulemper, skjønner jeg godt at du har blitt trøtt av det og ikke ønsker en ny runde med det. Da er det bedre å prøve å få det man har her og nå, til å funke best mulig, heller enn å komme med noe nytt. Jeg skjønner det utrolig godt. Det har vi stor respekt for fra Fremskrittspartiets side.

Vi lytter til alle innspill som kommer. Det betyr ikke at vi tillegger et enkeltinnspill avgjørende vekt, men vi har andre innspill som taler imot det. Nettopp med bakgrunn i de innspillene vi har fått om at man er trøtt av de omstillingene man står i her og nå, og at man er sliten av det, har vi foreslått en styrt avvikling som vil ta tid – ikke å kaste de ansatte ut i usikkerhet og uvisse over natten, men en styrt avvikling over tid. Det er en ansvarlig tilnærming i en sånn sak. Det hensyntar alle de perspektivene som har kommet fram, både i den muntlige høringen, i de skriftlige høringsinnspillene og i de mange møtene som vi har hatt opp gjennom flere år med både ansatte, pasienter, pårørende og andre som bruker Helseplattformen. Vi har tatt med oss alle de innspillene, og det har munnet ut i de forslagene vi har fremmet.

Jeg håper ikke at statsråden fortsetter å stå på denne talerstolen og så tvil om hva vi mener om Stortingets arbeidsform, de innspillene som kommer her, og hvordan vi behandler dem, for de behandler vi alle på en seriøs måte. Vi har lest gjennom og lyttet til alle. Vi har landet på den konklusjonen vi har landet på, basert på summen av alle de argumentene vi får framført, og på summen av alle de momentene vi har fått se over tid.

Da håper jeg at statsråden holder seg for god til å stå her i ettertid og fortelle oss hvordan vi eventuelt behandler de ulike innspillene som kommer, og hva slags vekt vi tillegger dem. Det gjør vi selv.