Jone Blikra (A) [17:59:58] (ordfører for saken): Forslaget om opprettholdelse av hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen er nevnt som punkt én i representantforslaget. Det er også et punkt to, og det er egentlig et forslag om prioritering i neste Nasjonal transportplan, som en del av dette. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og MDG. FrP og Senterpartiet har mindretallsforslag som jeg regner med at partiene fremmer i tur og orden.

Jeg vil gå direkte over til Arbeiderpartiets innlegg knyttet til representantforslaget. Den viktigste utfordringen med det er at Stortinget har lagt føringer for hvilke veier som skal være riksveier. Det er vedtatt i denne sal, og Statens vegvesen bruker det som sitt utgangspunkt. Det er åpenbart at vi trenger lik praksis landet over. Hvis man gjennom Dokument 8-forslag skal etablere ulik praksis og ulik vurdering, vil vi få enkeltvedtak på enkeltstrekninger, avhengig av hvem som tar det opp i denne sal, og det er utfordrende på et sånt område. Jeg synes at Høyre problematiserer dette og sier at vi bør se på muligheten for eventuelt å gjøre noen endringer, men at man da må ta det helhetlig, nemlig i Nasjonal transportplan, slik at hele landet blir behandlet likt og ikke tilfeldig.

Når det gjelder punkt to, går det rett inn i prioriteringen av prosjekter i Nasjonal transportplan. Er det noe vi i komiteen vet, er det at dette er et omfattende arbeid. Å kunne snuble i tidligere lovnader og prioriteringer ved nå å ta inn enkeltstrekninger gjennom et Dokument 8-forslag gjør det ganske utfordrende. Jeg håper at man har det med seg når det gjelder å stemme for forslag om allerede nå å peke på enkeltstrekninger i Nasjonal transportplan.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [18:02:16]: For tiden bygges et av ikke bare Nord-Norges, men Norges største veiprosjekter, Hålogalandsvegen. Denne veien vil gi kortere reisetid mellom Lofoten, Vesterålen og Evenes flyplass, og inn til Narvik – øst–vest-aksen. Men reisen mellom nord–sør-aksen og E6 sørover vil bli 1,4 mil lengre. Det kan ikke være slik at nye veier skal bygges ved å svekke de eksisterende forbindelsene som folk og næringsliv er avhengige av hver eneste dag. Det er nettopp dette regjeringen legger opp til når den vil nedklassifisere viktige deler av dagens rv. 85 og rv. 83.

Fremskrittspartiet mener at regjeringens vurdering bygger altfor mye på teoretiske kriterier for veiklassifisering og altfor lite på hvordan veinettet faktisk brukes. Rv. 85 og rv. 83 er ikke vanlige lokalveier, som det sies i svaret fra statsråden. De binder sammen Lofoten, Vesterålen, Harstad-regionen og E6 fra Hamarøy og sørover. De brukes av tungtransport, kollektivtrafikk, turisttrafikk og beredskapsetater.

Fremskrittspartiet reagerer også sterkt på at regjeringen vil – og merk at dette er nytt – skyve ansvaret for utfartsparkeringer og busslommer langs E10 over på kommunene og fylkeskommunen. Dette er en del av trafikksikkerheten på riksveinettet. Når turisttrafikken øker kraftig i sommermånedene, er disse tiltakene avgjørende for både framkommelighet og sikkerhet. Da er det urimelig at små kommuner skal sitte igjen med regningen for oppgaver som naturlig hører hjemme hos staten.

Fremskrittspartiet mener at det er helt feil å nedklassifisere en strekning mellom Kanstadbotn og Kåringskrysset. Denne strekningen vil være den foretrukne veien, da den gir 1,4 mil kortere reisevei på nord–sør-aksen, noe som gir lavere transportkostnader og mindre utslipp, for de som er svært opptatt av det. Denne forbindelsen er en kritisk del av sambandet mellom Lofoten og Vesterålen og E6 sørover via Lødingen–Bognes, som er Nord-Norges største ferjesamband. Dette er, som sagt, ikke en lokalvei. Det er en viktig del av det nasjonale transportsystemet og en sentral beredskapsåre dersom Hålogalandsveien blir stengt. Det samme gjelder rv. 83 mellom Harstad og Tjeldsund bru. Selv med en ny trasé vil den eksisterende strekningen fortsatt ha stor regional betydning.

Nord-Norge trenger redundans i veinettet. Vi kan ikke bygge transportsystemer som er avhengige av én løsning. Vi har sett over tid hvordan vi blir avskåret fra resten av Norge. I en tid med økt geopolitisk uro må vi tenke totalberedskap også i samferdselspolitikken. Fylkeskommunene har allerede store økonomiske utfordringer og et betydelig vedlikeholdsetterslep. Å overføre disse strekningene til fylkeskommunal drift vil i praksis bety dårligere standard, lavere prioritering og større usikkerhet for næringslivet.

Derfor støtter Fremskrittspartiet opp om kravet fra fylkeskommunen i Nordland, Lofotrådet, Vesterålen regionråd og Hålogalandsrådet om at dagens rv. 85 og rv. 83 fortsatt skal være riksveier etter åpningen av Hålogalandsveien. Jeg tar med dette opp forslagene som Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre.

Trond Helleland (H) [18:05:38]: Det går an å ha stor sympati for et forslag som går ut på å la fylkeskommunene slippe utgiftene til drift og vedlikehold, når en vet hvor dårlig finansiert fylkesveinettet i Norge er. Og Nordland har i overkant mye fylkesveier, over 4 000 km, men det er også et langstrakt fylke. Men vi har også veldig mange fylkesveier rundt i Norges land som er lange, og som er viktige ferdselsårer. I gamle dager gikk det noe som het rv. 8 fra Larvik til Geilo, Numedalsveien. Den ble fylkesvei når regjeringen Stoltenberg foreslo, og Stortinget vedtok, å fjerne 20 000 km riksvei, slik at vi nå har 8 000 km riksvei, og ikke 28 000, som vi hadde.

Jeg er fullstendig klar over at mange av mine partifeller i Nordland og i Troms synes det hadde vært en god idé å gi denne veien riksveistatus. Men da er det viktig å minne om at Hålogalandsveien er det største veiprosjektet i Nord-Norge. Det er en vei som kommer til å bli fantastisk. Den kutter reiseavstanden med 40 minutter på hovedaksen og er et veldig godt og viktig prosjekt. Stortinget fattet det endelige vedtaket 11. mai 2021, arbeidet ble startet opp i 2023, og jeg er veldig positiv til at veien skal åpne i 2028. Denne farten på veibygging kunne vi hatt i andre prosjekter, jf. Oslofjordtunnelen og annet som tar betydelig lengre tid.

Vi ønsker en gjennomgang av dette i forbindelse med NTP. Jeg tror det er nødvendig å se på det i lys av beredskap, men også i lys av næringsvirksomhet, næringsveier og andre viktige faktorer. Men det blir veldig feil hvis man skal ta ut én eller to riksveier som nå skal bli fylkesveier, og si at de skal få særbehandling. Jeg tror de fleste vil glede seg over å få ny, god riksvei – fantastisk vei –, og så må man heller ta runden i Stortingets årlige budsjett og sørge for at fylkesveiene får mer penger. Hvis vi har noe forslag, tar jeg opp det.

Geir Inge Lien (Sp) [18:08:36]: For Senterpartiet er dette spørsmålet grunnleggjande. Skal vi sikre robuste, trygge og samanhengande transportårar i distrikta, eller skal me fortsetje ei utvikling der viktige vegstrekningar skubbast nedover i forvaltninga, utan at tilstrekkelege ressursar kjem med?

Vi har sett konsekvensane av dette i mange år. Fylkeskommunen står allereie i ein krevjande situasjon, med store avstandar, krevjande vinterdrift og betydeleg vedlikehaldsetterslep. Når staten byggjer nye riksvegar, er det blitt ein vane at gamle trasear automatisk nedklassifiserast, uavhengig av om det framleis er ein regional eller nasjonal funksjon. No ser me heilt ned til kommunalt nivå.

Strekningane vi snakkar om i dag – rv. 85, rv. 83 og delar av dagens E10 – er ikkje lokale småvegar. Det er livsnødvendige forbindelsar for lokalt næringsliv i Lofoten, Vesterålen og harstadregionen. Det er beredskapsvegar, det er næringsvegar, og det er avgjerande for å sikre redundans i eit område med vêrutsette fjellovergangar og sårbar infrastruktur.

I dokumentet står det tydeleg at strekninga mellom Kanstadbotn og Lødingen ferjekai i praksis utgjer ein kritisk del av forbindelsen mellom Lofoten, Vesterålen og E6. Dette er ikkje ein veg som plutseleg mistar sin funksjon fordi ein ny trasé opnar. Trafikken over Lødingen og Bognes kjem ikkje til å forsvinne. Næringslivet i regionen – fiskeri, havbruk og den veksande romindustrien – er avhengig av føreseielege og døgnopne vegforbindelsar. Ferja kan ikkje erstatte faste vegforbindelsar i ein beredskapssituasjon.

Senterpartiet reagerer òg sterkt på forslaget om å overføre strekninga Løbergsbukta–Våtvoll til Kvæfjord kommune. Det er ein liten kommune som ikkje har økonomi eller administrativ kapasitet til å ta over ein veg som ikkje er ein rein lokalveg. Å leggje dette ansvaret på kommunen er uforholdsmessig og uansvarleg. Når staten først skal velje å nedklassifisere, må ansvaret i det minste liggje hos fylkeskommunen, som i praksis har fagmiljø og driftssystem for slike vegar. Kvæfjord har teke på seg mange oppgåver frå staten, og dette må ikkje bli ei ny oppgåve som legg stein til byrda.

Vi må slutte å late som at dette berre handlar om tekniske kriterium. Det handlar om busetjing, beredskap, næringsliv og tryggleik for folk. Det handlar om at staten må ta ansvar for vegar som framleis har ei nasjonal betydning, òg når dei ligg utanfor dei største byane.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [18:12:02]: Hålogalandsvegen er et viktig og etterlengtet samferdselsprosjekt i Nord-Norge. Den vil knytte regionene tettere sammen, gi bedre framkommelighet og ikke minst styrke både næringsliv, beredskap og bosetting. Samtidig reiser åpningen av en ny vei helt legitime spørsmål om hva som skal skje med de eksisterende veistrekningene.

Forslagsstillerne løfter fram reelle bekymringer knyttet til beredskap, næringstransport og belastningen på fylkeskommunene, og dette må vi ta på alvor. Vi er også klar over at Nord-Norge, med sine store avstander, har noen særskilte utfordringer. Det i seg selv kan tilsi behov for ekstra statlige bevilgninger til Nord-Norge. Samtidig vet vi at vedlikeholdsetterslepet på veinettet er betydelig, og det gjelder i store deler av landet.

For KrF er det avgjørende å holde fast ved noen grunnleggende prinsipper. Det er en etablert praksis i Norge at når nye riksveier bygges, og den gamle veien i hovedsak får lokal funksjon, omklassifiserer en den til fylkesvei eller kommunal vei. Dette er forankret i tidligere stortingsvedtak, og det er viktig for å sikre likebehandling i hele landet. Hvis vi i enkeltsaker begynner å fravike dette prinsippet, risikerer vi en utvikling der stadig flere veier statliggjøres, samtidig som ansvarsdelingen mellom stat, fylke og kommune svekkes. KrF mener at det ikke er riktig vei å gå.

Behovet for bedre vedlikehold og sterkere finansiering er reelt, men løsningen er ikke å flytte ansvaret i enkeltsaker. Løsningen ligger i helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal transportplan og en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser.

Når det gjelder Nord-Norge spesielt, er gode transportløsninger helt avgjørende, ikke minst for beredskap og samfunnssikkerhet. Derfor må vi også sikre at regionen blir prioritert på en rettferdig og forutsigbar måte. Nettopp derfor må vi behandle disse spørsmålene helhetlig, ikke stykkevis og delt.

KrF mener at forslaget går i feil retning. Vi ønsker en ansvarlig forvaltning av veisystemet, klare prinsipper for klassifisering og helhetlige prioriteringer for hele landet. På den bakgrunn vil vi stemme mot forslagene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [18:14:49]: Når det bygges og åpnes nye veier for trafikk, må det alltid vurderes hva som skal skje med den gamle veien. I Norge har vi en godt innarbeidet rutine for omklassifisering av veier. Når det bygges ny vei, vil det i utgangspunktet medføre behov for å omklassifisere den gamle veien. Omklassifiseringssaker innebærer alltid at berørte kommuner og fylkeskommuner får uttale seg. Sentrale vurderingstemaer i slike saker er om vi har bruk for den gamle veien. Hvis svaret er ja, vil det bli vurdert om veien skal omklassifiseres til fylkesvei eller kommunal vei. Dersom det ikke oppnås enighet i høringsprosessen, vil det være opp til Samferdselsdepartementet å fatte endelig vedtak i saken.

Det er en langvarig praksis i norsk veiforvaltning at riksveier først og fremst skal være de store hovedtrafikkårene og de viktigste veiene eller veier som setter større områder i forbindelse med hverandre. Fylkesveier skal være lokalveier som setter bygder og grender i forbindelse med riksveier eller direkte i forbindelse med byer og større sentra. Kommunale veier omfatter først og fremst det man kan kalle boliggater, men også veier av lokal karakter som normalt ikke vil være kvalifisert til opptak som fylkesveier.

Det er viktig å understreke at den klare praksisen for vurdering av omklassifiseringssaker er at det er veiens framtidige funksjon som transportåre som skal vurderes. Utforming av veien i seg selv har ingen betydning og framtidige kostnader ved veien tillegges ingen vekt. Til det siste må det presiseres at veien skal settes i tilfredsstillende teknisk stand før overlevering.

Det er viktig å ha med seg at det er et stort antall saker som gjelder omklassifisering av vei hvert år. Derfor det viktig at Samferdselsdepartementet tar gode og framtidsrettede prinsippavgjørelser. Jeg understreker igjen: Det må være veiens funksjon i framtiden som er avgjørende.

Når det gjelder hvilke veier som skal være riksveier, følger Samferdselsdepartementet fortsatt av føringene fra Stortinget i stortingsproposisjon 72 i forbindelse med forvaltningsreformen. Det er det bl.a. lagt til grunn at stamveinettet skal være riksvei, og at veier og ferjesamband på annet riksveinett skal være riksvei og riksveisamband dersom de har funksjon som kobling til nasjonalt knutepunkt eller kobling til større byområder, viktige interregionale veier og viktige riksveier mot nabolandene.

Samferdselsdepartementet har gjort en grundig vurdering i denne saken. Gjennom departementets vedtak 14. mai 2025 sluttet departementet seg til direktoratets vurdering av spørsmålet om omklassifisering av deler av Hålogalandsveien. Jeg fastholder at dette er en riktig vurdering ut fra det som er foreliggende praksis, og det er viktig bl.a. for likhet i forvaltningen at samme prinsipper benyttes over hele veinettet.

Bård Hoksrud (FrP) [18:23:36] (komiteens leder): Hålogalandsvegen er et stort og viktig samferdselsløft for Nord-Norge, det er det ingen tvil om. Prosjektet vil gi bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet, og det vil knytte regionene tettere sammen. Det er bra for folk som bor der, næringslivet, sjømattransporten, reiselivet og ikke minst beredskapen.

Fremskrittspartiet mener at regjeringens vurdering i altfor stor grad bygger på det teoretiske og den praksisen som har vært over lang tid for hvordan man klassifiserer og bestemmer hvor veiene skal. Vi mener at man i for liten grad tar hensyn til reell bruk, beredskap, bosettingsmønster og næringslivets behov i Nord-Norge.

Dette er også bakgrunnen for merknaden Fremskrittspartiet og Senterpartiet er sammen om i innstillingen. Rv. 85 er ikke hvilken som helst lokalvei; den er en viktig forbindelse mellom Lofoten/Vesterålen og E6 via sambandet Lødingen–Bognes. Den brukes av folk, næringsliv og sjøtransporten og alle dem som er avhengig av at veiene fungerer hele året.

Når det i tillegg pekes på beredskap og reserveløsning i transportsystemet, særlig i en region med værutsatte strekninger og sårbar infrastruktur, blir det for enkelt å si at gamleveien nå bare blir lokalvei, og å skyve ansvaret bort.

Det er ikke sikkert at traileren med fisk, ambulansen, bussen, turisten eller pendleren har fått med seg at vi nå plutselig har bestemt at veien er mindre viktig. For folk er veien like viktig dagen etter omklassifisering som den var før omklassifiseringen.

I innstillingen peker FrP på at rv. 85 er en avgjørende for næringsliv, sjømattransport, persontrafikk og bosetting, og at nedklassifisering kan gi lavere prioritet, redusert investeringstakt og ikke minst dårligere vedlikehold over tid.

Vi er også opptatt av rv. 83 mellom Harstad og Tjeldsund bru. Det er en sentral transportåre for Harstad-regionen, for både daglig pendling, næringstransport og beredskap. Det kan ikke reduseres til en lokalvei bare fordi det passer greit inn for staten.

FrP er for Hålogalandsvegen og Nye veier, og vi er for raskere, tryggere og bedre transport i Nord-Norge. Det er viktig. Men vi er ikke for at staten bygger nytt med den ene hånden og skyver ansvar, kostnader og vedlikeholdsutfordringer over på fylker og kommuner med den andre. Det er ikke handlekraftig, det er ansvarsfraskrivelse. Derfor fremmer Fremskrittspartiet sine forslag i saken. Vi mener at Stortinget bør sikre at hele rv. 85 og hele rv. 83 opprettholdes som riksveier også etter åpningen av Hålogalandsvegen.

Jeg håper virkelig at Høyre og Kristelig Folkeparti vil ta en vurdering til før man skal stemme i denne saken. Så vidt jeg vet, er vel seks av syv ordførere i Lofoten og Vesterålen høyreordførere. Fylkeskommunen har vel også en ordfører og en byrådsleder fra Høyre. Man burde virkelig lytte til sine egne, for så vidt jeg vet, er de veldig opptatt av at man bør støtte Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Jeg håper at Høyre vil tenke seg om én gang til, og at de vil stemme for et viktig vedtak for regionen.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [18:26:48]: Jeg regner med at statsråden har lest de uttalelsene som kommer fra fylkeskommunen, og at det ikke bare overlates til en statssekretær eller en rådgiver. Der påpekes det faktum at fylkeskommunen ikke har økonomiske rammer til dette, og sannsynligheten er stor for at veien kommer til å bli stengt for tungtransport vinterstid – ja, kanskje hele året – fordi de ikke har rammer til å vedlikeholde. Da blir det nemlig ikke slik at sjåførene kan velge hvilken vei de kjører. Nei, da tvinger vi dem til å kjøre en 1,4 mil lengre vei. Sågar tungtransporten internt i kommunen, Lødingen, blir nødt til å kjøre nordover, så østover, og så sørover langs en fjord, fordi de ikke får lov til å kjøre over fjellet. Jeg skal ikke bruke det ordet som Frank Sve bruker, «greinalaust», men det er iallfall vanvittig at man vedtar slike ting. Fordi om det er en etablert praksis, og fordi man har gjort feil noen ganger tidligere, er det ikke dermed sagt at man trenger å gjøre de feilene flere ganger. Hvis man rammer samferdsel på en utilsiktet måte, må det være lov å tenke seg om to ganger, selv om det er en etablert praksis.

Som sagt er det et samlet fylkesting som står bak dette, med unntak av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, som egentlig burde ha vært i denne salen og hørt på at det faktisk, hvis man ikke kjente til geografien, ville medføre vesentlig større forurensning. Ellers er det et samlet fylkesting som står bak dette. KrF, Venstre, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, SV – alle har stått bak det, men i denne salen velger man å ikke lytte til dem. Man lar heller næringslivet og innbyggerne i regionen ta regningen for de vedtak vi fatter.

Jeg håper at man i tiden fram mot voteringen kanskje tenker seg om to ganger ekstra, for det er ikke sånn at man bare kan skyve på ansvaret og si at dette er noe som ikke vedkommer denne saken. Det er kommunens rammer og rammetilskuddet som skal være med og avgjøre hvorvidt de er i stand til å påta seg et ansvar som absolutt bør ligge til Statens vegvesen og staten, og å ta rede på det som er rundt en riksvei. Å skyve på dette ansvaret mener jeg er en direkte ansvarsfraskrivelse.

Frank Edvard Sve (FrP) [18:29:35]: Når ting faktisk er greinlaust, er ein nøydd til å ta fatt i det. Det er det som er heile poenget med denne saka.

Grunnen til at eg tok ordet i saka, var i realiteten innlegget til representanten frå KrF. Det er nøyaktig den same retorikken, om at ein ikkje kan gjere noko i konkrete saker, at ein må ta det i NTP. Når NTP kjem, skjer det ingen verdas ting, fordi det er sprikande staur i alle retningar. Samferdsleministeren sa litt tidlegare, i ei anna sak, at han har banka igjennom NTP-en. Det har han slettes ikkje gjort. Det var ingen som hadde fleirtal i NTP-en. Arbeidarpartiet og Senterpartiet hadde sin, vi hadde vår, Høgre hadde sin, osv. Ingen fekk fleirtal, men det er på ein måte sånn at regjeringa sin NTP er den som Vegvesenet lagar handlingsplan på – dessverre, kan ein på mange måtar seie.

Eg kjem jo frå der ingen skulle tru at nokon kunne bu, langt ute i hutaheiti på Sunnmøre. Eg har vore i kommune- og fylkespolitikken i 20–30 år, og eg trudde at det å kome på Stortinget betydde at ein kanskje kunne få gjort ting, men neida. Det som var svaret, spesielt frå Høgre, i alle desse fire åra i førre periode var at ein ikkje kunne stemme for eit einaste av Dokument 8-forslaga til FrP, ikkje på ein einaste veg – for det skulle ein ta NTP. Eg tenkte då at NTP må jo vere noko fantastisk noko, det må jo vere ein slags heureka, der det berre tyt ut prosjekt og ein kan starte å byggje overalt. Men så kom jo NTP-en, og det vart jo ikkje det. Det vart akkurat like tomt som det alltid har vore, og regjeringa kutta NTP-en med 25 pst., i forhold til det Erna gjorde i 2021. Så det vart like lite, det.

No begynner KrF på same måten – me må ha det heilskapleg, det må vere i NTP – og sausar det inn i ei diger, grei pakke med mange tusen sider som ingen skjønar noko av, og så skjer det ingenting. Ja, kjem ein i regjering, kan ein sjølvsagt få gjort betydeleg meir, og det må jo vere eit mål, men ein må kunne ta enkeltsaker og ting som er viktige, og manne seg opp og kvinne seg opp – eller kva det heiter – og faktisk bestemme noko. Det kan ein gjere i denne saka her. Heldigvis, det må eg seie, har både KrF, Høgre og Senterpartiet no i mange saker, både med drivstoff og mange andre ting, faktisk sagt at dette går ikkje lenger med dagens regjering, at vi faktisk er nøydde til å begynne å levere. Då er mi oppmoding til KrF – og lytt til det eg seier no: Stem for våre forslag, få ting til å verte gjort. Skal vi vente på NTP, då skjer det ikkje eit komma, og det håper eg at Høgre også gjer. For denne saka er knallgod. Her er masse argumentasjon som er tatt tidlegare i andre innlegg, og det er i grunnen berre å få gjort det som arbeidarpartiregjeringa ikkje gjer.

Geir Inge Lien (Sp) [18:32:52]: Det er ei viktig sak for ein viktig region, det me snakkar om og debatterer her i dag.

Eg har lyst til å dvele litt ved Kvæfjord og Kvæfjord kommune, som no får nye oppgåver, det å skulle ta over ein veg. Det er ein liten kommune, og dei har vore utruleg rause før. Dei har teke på seg oppgåver frå staten som ikkje har vore fullfinansierte. Det er heilt klart ei anna sak, men då HVPU-reforma skulle gjennomførast, vart dei ein vertskommune, og dei sit att i dag med store kostnader til pensjon. Så seier ein no at dei skal få ei ny oppgåve frå staten, der dei skal ta på seg vedlikehald og vinterdrift av ei veldig viktig vegstrekning, frå Løbergbukta til Våtvoll.

Det er viktig for oss i Senterpartiet at vi må slutte å late som om dette handlar om tekniske kriteria. Det handlar om busetjing, beredskap, næringsliv og tryggleik for folk. Det handlar om at staten må ta ansvar for vegar som framleis har nasjonal betydning, òg når dei ligg utanfor dei største byane. Senterpartiet står difor fast ved at desse strekningane bør oppretthaldast som riksveg, og at staten må ta ansvar for drift og vedlikehald av infrastruktur som er avgjerande for heile regionen si utvikling og sikkerheit.

Det er ikkje fleirtal for våre forslag her i dag, har eg registrert, men signala frå Høgre, frå Arbeidarpartiet og frå andre parti om at dette må takast inn i den komande NTP-en, har vore eit svinnande håp, eit lite håp, eit lite lys i tunnelen for både Kvæfjord og regionen der og for fylkeskommunen om at dei kan verte høyrde i saka, og at det kan kome ei løysing i framtida. Men eg synest det er trist i dag at vi ikkje kan lande eit godt forslag for regionen, som ville ha skapt både tryggleik og ikkje minst god mobilitet i framtida.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [18:35:11]: Jeg tar ordet fordi jeg ble utfordret av FrP i denne saken. Jeg forstår for så vidt at FrP er skuffet, og det må de gjerne være, men for KrF handler dette om å være forutsigbar, det handler om å være rettferdig i forhold til hele landet. Det er et prinsipp som vi har fulgt gjennom mange år, at når en bygger ny vei, nedklassifiserer en den andre, og da blir den enten fylkesvei eller kommunal vei.

Da kan jeg gjerne utfordre FrP tilbake. Jeg forutsetter selvfølgelig at FrP forventer at staten tar kostnadene, men hvis staten i dette tilfellet skulle ta ansvaret for denne veien, ville det fort være sånn at staten tar de pengene inn igjen fra fylket, og da tapper man fylket for oppgaver, man tapper fylket for midler. Så jeg tror svaret her er mer penger totalt sett, for jeg tror alle i denne salen er enige om at det er et altfor stort etterslep på vedlikehold, spesielt av fylkesveier.

Jeg tror også, som jeg prøvde å si i min replikk til statsråden her, at det kan veldig godt hende at Nord-Norge har en spesiell utfordring, og at det er noe Stortinget bør se eksplisitt på. Men jeg vil advare mot å begynne å forskjellsbehandle her og spesialbehandle i en sånn setting som dette, når vi har et prinsipp som Stortinget har lagt til grunn over så mange år.

Så tenker jeg at mer penger totalt sett til vedlikehold, det å få gjort noe med det store, store vedlikeholdsetterslepet som er på fylkene, er noe av det viktigste vi kan gjøre nå, i hvert fall i forhold til NTP og de videre budsjettene.

Trond Helleland (H) [18:37:18]: Da kan jeg begynne med å oppklare litt av forvirringen i mitt eget hode. Vi hadde ingen forslag i denne saken, så da er det ikke noe å ta opp.

FrP synes at Høyre må tenke seg om. Det er jo gjerne sånn når vi går i salen, at vi har tenkt oss om. Vi har hatt gruppebehandling, vi har diskutert saken, og konklusjonen står fast.

Så sa jeg også i innlegget mitt at jeg er veldig klar over at Høyre har ordføreren, og jeg er veldig glad for det, det er en veldig dyktig ordfører. Både Sture og Grethe og mange andre er meget dyktige, og også fylkesrådslederen. Jeg skjønner jo at Nordland, som er i en presset situasjon økonomisk, ønsker å slippe den ekstraregningen dette vil være, men vi vet også at Hålogalandsveien er et prosjekt det har vært kjempet for i mange år. Jeg tror gleden over å få det prosjektet er så stor at den ekstrakostnaden ved å vedlikeholde fylkesveien, som staten selvsagt må bidra til gjennom sine overføringer, ikke gjør at den blir stengt, men at en setter sin ære i å opprettholde den veien med en god standard.

Vi sloss i årevis, helt til Solberg-regjeringen og Ketil Solvik-Olsen fikk gleden av å åpne den lenge etterlengtede rv. 7 Sokna–Ørgenvika. Den kortet ned veien mellom Hallingdal og Oslo med 20 minutter, som er ca. halvparten av det denne veien vil korte ned. Det førte til at veien, som går til en av Norges største reiselivsdestinasjoner, Norefjell, ble fylkesvei. Og hva har fylkeskommunen gjort? Jo, de har rustet den opp, de har prioritert den, og de har satset på den. Sånn vil det være her også, håper jeg, at veieier setter sin ære i å vedlikeholde veien og sørge for at det er en god standard, som gjør at tungtrafikken kan komme fram.

Så har jeg et generelt råd til FrP, som er på frierfot og gjerne vil ha støtte til forslaget. Ja, vi har støttet FOT-rutene, vi har vært med på det sammen. Vi har gjort noe på drivstoffavgiftene, vi har fremmet forslag om Haugesund lufthavn, Karmøy, men vi har ikke gått inn – og kommer ikke til å gå inn – i enkeltprosjekter, enkeltveier, og bryte fullstendig med de prinsippene som ligger til grunn. Da må vi heller sette oss ned og lage en pakke for dette. Den kan vi gjerne ta med inn i NTP, men vi kan godt begynne før, å snakke om det, for å få en helhetlig gjennomgang av riksveier kontra fylkesveier.

Bård Hoksrud (FrP) [18:40:24]: Det ville nok vært mer overraskende om representanten Helleland og Høyre hadde snudd. Jeg skjønner også at de har hatt gruppemøter, og jeg skjønner at man kan mene dette prinsipielt, men jeg har lyst til å minne representanten om at Høyre var imot forvaltningsreformen i 2010 og ønsket ikke den. Det betyr vel også at da er det dumt å putte enda mer veier over til dem som fortsatt har veldig dårlig med ressurser til å sørge for å vedlikeholde veiene sine – på en skikkelig og ordentlig måte.

Jeg er veldig glad for at vi fikk til et flertall på FOT-rutene, og jeg er veldig glad for at Høyre ville være med på et forslag om Haugesund lufthavn, og jeg håper jo at det kan skje noe der også. Jeg er veldig glad for at Høyre også til slutt ville bli med på et forslag om drivstoffavgifter, selv om det vinglet litt fram og tilbake. Men her er det jo ingen vits i å gjøre det. Du behøver jo ikke å vingle, Helleland, det er bare å bli med! Men jeg skjønner vel at den invitasjonen er kontant avvist, og at man da ikke egentlig forholder seg til at man var veldig imot den forvaltningsreformen som kom i 2010.

For egen del er jeg bekymret etter at vi var på komitéreise i Vestfold og Telemark. Der har fylkeskommunen fått beskjed om – de oppfatter det i hvert fall slik – at de kommer til å få den gamle Langangen-brua i fanget, med 10 mill. kr i ekstra driftsutgifter, sannsynligvis uten at staten sørger for at de pengene følger med sånn at fylkeskommunen kan gjøre dette uten at det belaster i resten av fylkesveinettet. Da er konsekvensen at de kan få store bekymringer for fylkesveinettet, som i Telemark allerede er på over 6 mrd. kr i manko.

Det er noe av det samme vi ser her. Nå har vi akkurat hatt en diskusjon om nullutslipp og utslipp osv., tidligere i dag, og da var det noen som var veldig opptatt av det, og da er jo veldig dumt hvis man kanskje risikerer å måtte kjøre ganske mange kilometer ekstra med tungbil, som da kommer til å ha utslipp. Men jeg skjønner at Høyre ikke har valgt å lytte til ordførerne sine i Nordland. Fremskrittspartiet har hatt stort trykk fra våre folk lokalt, og vi synes det er riktig at man ikke overfører dette, spesielt med bakgrunn i at vi har vært veldig, veldig kritiske til denne reformen, som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gjennomførte i 2010, og som vi advarte kraftig mot, og som vi også oppfattet at Høyre var med og advarte kraftig mot, og som vi nå kunne gjort noe med på denne strekningen.