Anniken Refseth (A) [19:46:42] (ordfører for saken): Vi behandler her i dag et representantforslag om endring av yrkestransportloven § 9 andre ledd, der det tas til orde for å endre ordlyden i loven om de nye og sentrale kontrollreglene for drosjenæringen. Forslaget har vært behandlet på vanlig vis i komiteen, statsråden har uttalt seg, og det har vært åpnet for skriftlig høring. Utover det viser jeg til merknadene og forslagene i innstillingen og vil overlate til de ulike partigruppene å redegjøre for sitt syn i saken. Som saksordfører takker jeg for samarbeidet i komiteen.

Arbeiderpartiet mener at drosjenæringen skal være en god, regulert og trygg arbeidsplass. Drosjenæringen utfører et viktig samfunnsoppdrag. Drosjesjåførene tar del i mange menneskers liv hver dag, de betyr mye for mange, og de kommer tett innpå andre folks liv. Vår viktigste oppgave er å legge til rette for at også de kan ha et godt og trygt liv.

Drosjen har alltid vært særlig viktig for syke- og pasienttransport, for eldre, for personer med nedsatt funksjonsevne og som beredskap. Drosjen har vært en del av den samfunnsmessige infrastrukturen – ikke bare et vanlig konkurransemarked.

Høyre og Fremskrittspartiets liberalisering av drosjenæringen, altså drosjereformen, gjorde situasjonen verre for både kunder, eiere og sjåfører. Antallsbegrensningen på drosjeløyver ble fjernet, og kravet om tilknytning til drosjesentral opphørte. Markedet ble åpnet for flere aktører, også digitale plattformer. Målet var økt konkurranse, mer fleksibilitet og større valgfrihet for kundene, men resultatet kjenner vi i dag: Det ble dårligere arbeidsvilkår, mindre seriøsitet, overetablering i byene og svekket tilbud i distriktene.

Siden Arbeiderpartiet tok over, har vi stilt garantikrav, satt krav til taklampe og internkontroll, økt innsatsen for kontroller, innført sentraltilknytningsplikt og gitt fylkeskommunene større fleksibilitet i bruk av eneretten. Dette er alle viktige tiltak for å styrke drosjenæringen og tryggheten for kundene.

For oppfølging av siste del av Prop. 139 L for 2024–2025 er det satt i gang en etatsgruppe, bestående av Statens vegvesen, Justervesenet og skatteetaten som skal lage et nytt forslag til forskrift om kontrollutrustning. Denne gruppen tar sikte på å ferdigstille jobben til høsten, og deretter vil det bli høring.

Jeg er glad for at Senterpartiet følger opp den seriøse jobben for drosjenæringa. Arbeiderpartiet skal følge opp arbeidet med å motvirke sosial dumping, og vi skal jobbe for å sikre like konkurransevilkår. Det gjenstår fortsatt arbeid for å få en mer seriøs og trygg drosjenæring, til beste for kundene, sjåførene og eierne. Den jobben vil Arbeiderpartiet ta.

Bård Hoksrud (FrP) [19:50:04]: Drosjenæringen er viktig og betyr mye for mange mennesker i Norge. Den bidrar til pasienttransport, at folk kommer til sykehus, og ikke minst til daglig transport. Man må imidlertid ikke glemme at det har vært store utfordringer i denne næringen i mange, mange år, også tilbake i tid, og det var en av grunnene til at de ble gjort endringer. Blant annet var Forbrukerrådet veldig tydelig på at man ikke kunne fortsette å holde på sånn som man hadde gjort.

Det kan nesten høres ut som denne saken handler om man er for eller mot kontroll i drosjenæringen. Det gjør den absolutt ikke. Fremskrittspartiet er for at vi skal kontrollere, vi er for hvit økonomi, vi er for at alle som driver drosje i Norge, skal betale skatt og moms, registrere omsetning og kunne kontrolleres av myndighetene, men vi er ikke for at Stortinget skal vedta at én bestemt teknisk løsning skal være fasiten for all framtid.

Det er verdt å minne om hvorfor drosjemarkedet ble endret. Det gamle systemet hadde som sagt store problemer. Forbrukerrådet var bekymret for kundene, Konkurransetilsynet var bekymret for konkurransen, prisene var vanskelige å forstå, det var vanskelig å sammenligne tilbud, og mange opplevde at det var for få drosjer når behovet var størst. Så vi skal ikke gå baklengs inn i framtiden.

Samtidig skal vi være tydelige: Ny teknologi er ikke automatisk seriøsitet. En app er ikke et frikort, et globalt merkenavn er ikke en garanti for at skatt, moms og rapportering skjer riktig. Derfor er det viktig at vi har gode og tydelige krav. Turene skal kunne spores, betaling skal kunne dokumenteres, omsetning skal rapporteres, løyve, bil og sjåfør skal kunne kobles, og kontrollmyndighetene skal kunne ettergå det, men hvis dette kan løses med mer moderne kontrollutrustning, som er like god eller bedre enn tradisjonelle taksametre, skal ikke vi på Stortinget si nei bare fordi løsningen er ny.

Et taksameter er dessuten ikke bare en boks, det er en kostnad. Det koster å installere, det koster å vedlikeholde, det koster å kontrollere, og hver gang vi legger nye kostnader på næringen, må vi også være ærlige på at kundene ofte ender med å betale enda mer for de turene de skal ha. Det er et problem, når drosjene allerede konkurrerer med subsidierte kolletivløsninger som kan holde prisene nede. Da må man være opptatt av smart kontroll, ikke bare dyr kontroll. Taksameter eller ikke er ikke det viktige her; kontrollen er viktig, sporbarhet er viktig, at skatten betales er viktig, og at kundene får et godt, trygt og prisgunstig drosjetilbud er viktig.

FrP vil ha et drosjemarked som er moderne, kundevennlig og seriøst. Vi sier ja til konkurranse, men nei til smutthull og løsninger som gjør sluttsummen dyrere for forbrukerne. Vi sier ja til teknologi, men nei til svart økonomi, ja til valgfrihet, men nei til at noen skal slippe unna kravene som alle andre må følge. Derfor er vi veldig tydelige på at vi ikke støtter et representantforslag som vil at noen veldig få skal kunne ta veldig mye for å selge og vedlikeholde taksametre. Det rammer den enkelte, som prøver å få virksomheten sin til å gå rundt, og som ser at det finnes nye, teknisk gode løsninger som kan ivareta alle de interessene som er viktige for å sikre at man har en ryddig næring.

Trond Helleland (H) [19:53:22]: Vi hadde svært mange debatter i forrige periode om drosjenæringen og det såkalte frislippet og liberaliseringen, drosjereformen. Jeg gjentar meg selv fra forrige periode: Det var altså 36 kommuner i Norge som var omfattet av det som var fri liberalisering. I resten av de over 300 kommunene var det eneretten som gjaldt.

Det har også skjedd andre ting, og den debatten hadde vi også i forrige periode med representanten Lien. Verden går videre, digitale løsninger er kommet. Digitale løsninger er, som representanten Hoksrud sier, ikke et frikort for å drive med skatteunndragelse, svart kjøring eller pirattaxi. Det største problemet vi hadde i forrige periode, var jo de ågerprisene som ble tatt for å kjøre folk 400 meter i Oslo, da måtte man ut med 500 kr. Det ble ryddet opp i.

Nå er altså representanten Lien og Senterpartiet tilbake på sporet med at det å innføre et monopol for én løsning, nemlig taksameteret, skal bidra til en sikker og trygg næring. Vi er uenige i det, og jeg er glad for at Høyre, FrP og MDG står sammen om merknader som peker på teknologinøytralitet og at vi kan ha utvikling og innovasjon innenfor drosjenæringen, men samtidig på en måte som gjør at man sikrer at skatten blir betalt, at kunden ikke blir svindlet, og at det er en trygg og god næring å jobbe i for dem som kjører drosje. Vi avviser altså forslaget fra Senterpartiet, og det ser jeg at alle andre partier også gjør.

Vi kan sikkert være uenige om hvordan drosjereformen har fungert, men det viktige er at vi alle åpenbart er enige om at vi skal ha en hvit næring, og vi skal ha en næring som er et godt sted å jobbe for dem som velger det viktige yrket det er å kjøre folk fra ett sted til et annet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [19:56:02]: For SV er denne saken egentlig ganske enkel. Den handler om at vi skal sørge for at det Stortinget allerede har vedtatt, må gjennomføres.

I 2025 vedtok Stortinget nye regler for drosjenæringen nettopp fordi vi hadde utfordringer med kontroll, uoversiktlig omsetning og urettferdig konkurranse. Det ble bl.a. vedtatt krav om at bestilling og betaling skulle registreres automatisk, og at kontrollutrustningen skulle være knyttet til bilen. Det var ikke tilfeldig. Det var fordi erfaringene over tid har vist at uten et sammenhengende og etterprøvbart system øker risikoen for skatteunndragelser og uregelmessigheter.

Problemet nå er at disse bestemmelsene fortsatt ikke har trådt i kraft. Vi har altså et vedtak som skulle sikre bedre kontroll, men som i praksis ikke fullt ut virker ennå. Samtidig åpnes det for nye utredninger av spørsmål som allerede er vurdert, sendt på høring og behandlet av Stortinget. Det mener SV er svært uheldig.

For oss er ikke dette først og fremst en teknisk diskusjon om begreper eller løsninger. Det handler om noe som er mye mer grunnleggende: om vi har kontroll på omsetningen i næringen, om vi sikrer like konkurransevilkår, og om vi beskytter seriøse aktører.

Når bestilling, betaling og turdata ikke registreres automatisk i et system som henger sammen, svekkes hele kontrollkjeden. Da blir det også vanskeligere å kontrollere hva som faktisk er kjørt, hva som er betalt, og hva som rapporteres inn til myndighetene. Det rammer skattefundamentet, forbrukerne og de aktørene som faktisk følger regelverket.

SV er opptatt av teknologinøytralitet, men teknologinøytralitet kan ikke brukes som et argument for å utsette eller svekke kontrollen. Så lenge det ikke finnes alternative løsninger som gir samme grad av etterprøvbarhet og uavhengig kontroll, må vi være tydelige på hva som faktisk gjelder.

Vi har i dag et drosjemarked med sterk konkurranse og presset lønnsomhet. I en slik situasjon er det helt avgjørende at regelverket er likt for alle. Hvis noen kan operere utenfor det etablerte kontrollsporet, skaper det en skjev konkurranse som undergraver hele markedet. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke rettferdig.

SV mener at Stortinget nå må sørge for at de kravene vi allerede har vedtatt, faktisk trer i kraft. Det handler om hvit økonomi, om seriøse arbeidsforhold og om tillit til hele systemet.

Jeg har nettopp vært på Marienlyst, og da jeg tok en drosje på vei ned hit, sier jeg til en medpassasjer at vi nå skulle diskutere drosjesaken her i salen. Det som skjer, er en drosjesjåfør som svært tydelig, svært engasjert, melder om at her må vi vedta representantforslaget og sier at det er dette som er viktig for dem i næringen nå, det er dette som gjør at de kan kjøre på en trygg, god og forsvarlig måte, og som gjør at andre, useriøse aktører ikke kan overby eller underby, alt ettersom.

SV støtter altså forslaget. Vi er tydelige: Det vi har vedtatt før, må gjennomføres.

Geir Inge Lien (Sp) [19:59:19]: Forslaget i dag gjeld den ikkje-iverksette delen av Lovvedtak 133 L om endringar i yrkestransportlova. Senterpartiet godtek ikkje regjeringas trenering av endringar i § 9 andre ledd, som vil sikre at alle bestilte turar automatisk vert registrerte i godkjent taksameter.

Kvifor er det så viktig for Senterpartiet å ha anstendige løns- og arbeidsvilkår i drosjenæringa? Det handlar om å ta ansvar for dei som faktisk utfører arbeidet i drosjenæringa. Vi skal ha eit ordna arbeidsliv i Noreg. Ein skal kunne leve av løna si. Det er heilt essensielt at arbeidet lèt seg etterprøve, at inntektene er synlege, og at regelverket er likt for alle.

Dette har Stortinget vedteke, og Senterpartiet kan ikkje godta at dette vert sett på vent. Utan fastmontert taksameter og automatisk registrering, vert risikoen skubba over på sjåførane og dei seriøse løyvehavarane. Det er uakseptabelt å la teknologi undergrave grunnleggjande arbeidsvilkår i ei næring som allereie er under hardt press. Det handlar òg om kvit økonomi og lik konkurranse.

Lovvedtak 133 L skulle sikre full rapportering av omsetjing, gjere det lettare å avdekkje fjusk og sikre at etterleving av skatteregelverket gjeld likt for alle. Eg er redd for at utan tydelege krav til taksameter og rapportering, vil dagens drosjesjåførar kanskje vere siste generasjon som kan leve av yrket sitt. Sånn vil ikkje Senterpartiet ha det.

Senterpartiet vil ha ei drosjenæring der kundane er trygge, der sjåførane kan leve av yrket sitt og med kvit økonomi. For å sikre lik konkurranse må desse kontrollmekanismane på plass.

Eg registrerer med skuffelse at forslaget likevel ikkje vil få fleirtal i dag, og vi er skuffa over Arbeidarpartiet. Senterpartiet og Arbeidarpartiet skulle rydde opp etter den feilslåtte drosjereforma og sikre anstendige løns- og arbeidsvilkår og ein kvit økonomi. Men det er tydeleg at utan Senterpartiet i regjering, skjer det lite eller ingenting i dette arbeidet. I 2021 hadde Arbeidarpartiet ein ambisjon om å rydde opp i næringa innan hundre dagar. I 2026 har vi fasiten: Det er i alle fall ikkje fullført arbeid, langt derifrå.

Med det tek eg opp Senterpartiets forslag i saka.

Remi Sølvberg (R) [20:02:33]: Moderne taksametre er en elektronisk telleinnretning med stor nøyaktighet, gjerne utstyrt med både skriver, betalingsterminal, innebygd GPS og annen kommunikasjon. Det var imidlertid tyskeren Wilhelm Bruhn som oppfant datidens første taksameter i 1891. Det kunne ikke tilby like mye, men for datiden var det et meget godt og viktig verktøy.

Der vi er nå, er taksameter den kontrollutrustningen som fungerer. Vi i Rødt er ikke imot innovasjon, men vi trenger et verktøy som fungerer. Vi trenger å ha kontroll, og vi trenger etterprøvbarhet. Essensen i saken er hvem som skal ha kontroll over transportnæringen i Norge, og hvilke vilkår som skal gjelde i bransjen. Forslaget handler om å styrke muligheten til å stille nasjonale krav til aktører som driver person- og godstransport, for å hindre sosial dumping og useriøs konkurranse. I praksis dreier det seg om å beskytte norske lønns- og arbeidsvilkår, sikre rettferdig konkurranse for seriøse selskaper og sørge for tryggere transport på norske veier. Konflikten står mellom markedsliberaliseringen på den ene siden og politisk styring og nasjonal kontroll på den andre.

For Rødt handler saken om noe grunnleggende: å sette arbeidsfolk, sikkerhet og fellesskapets interesser foran profitt og konkurransepress. Når markedet får styre alene, ja, da er det alltid arbeidsfolk som må betale prisen. Vi ønsker ikke useriøse aktører som presser lønninger, omgår regler og konkurrerer på dårligst mulig vilkår. Vi ønsker trygge, faste jobber og ordnede forhold.

Rødt nekter å godta at transportbransjen gjøres om til et lavtlønnseksperiment. Det har vi sett. Frislippet var ikke bra – mer sosial dumping, hardere press på norske bedrifter som faktisk følger reglene, de seriøse taper, mens cowboyene vinner. Derfor må Stortinget tørre å bruke politisk makt. Vi må stille krav til dem som opererer i Norge. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde her i landet – punktum. Trygge jobber gir trygge veier, ordnede forhold gir bedre tjenester, og demokratisk kontroll slår markedets kaos. Vi kan ikke bygge framtidens transportsektor på løsarbeid, bemanningskrav og sosial dumping. Vi må bygge den på fagkunnskap, sikkerhet og respekt for dem som holder hjulene i gang. Det handler om mer lovtekst, det handler om hvem politikken skal tjene. Rødt står ved sjåførene, arbeidsfolket, de seriøse aktørene – og det skal vi gjøre lenge.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:05:50]: Stortinget skal behandle et representantforslag om endring i yrkestransportloven om kontrollutrustning i drosjer. Forslaget innebærer en reversering av Stortingets tidligere vedtak om å erstatte kravet om taksameter med en teknologinøytral kontrollutrustning. Forslaget innebærer også at yrkestransportloven likevel ikke skal åpne for at kontrollutrustningen skal kunne ha fast tilknytning til motorvogn på annet sikkert vis enn gjennom fysisk tilkobling, og videre at det vedtatte kravet – om at bestilling av og betaling for bestilt drosjetransport, skal registreres automatisk i taksameter/kontrollutrustning – skal tre i kraft straks, med tre måneders overgangstid.

Jeg minner om at grunnen til at Stortingets vedtak fra juni 2025 ikke er satt i kraft, er at det gjenstår å fastsette nødvendige forskriftsbestemmelser om kontrollutrustning, bl.a. om utrustningens funksjonskrav. Statens vegvesen, Justervesenet og skatteetaten jobber med å få på plass denne forskriften, og det arbeidet er basert på den vedtatte lovbestemmelsen om kontrollutrustning.

Vi kan ikke forvente at nye løsninger utvikles før myndighetene har vedtatt hvilke funksjonskrav de skal oppfylle. En reversering av vedtaket om å legge til rette for teknologinøytrale kontrollutrustninger vil dermed virke hemmende på teknologiutviklingen, og det vil gjøre det vanskeligere å ta i bruk nye forretningsmodeller, som kan komme både drosjekundene og aktørene i næringen til gode.

Da Stortinget vedtok endringene i 2025, var det under forutsetning av at kravet om automatisk registrering skulle gjelde for alternativ kontrollutrustning, ikke bare dagens taksameter. Det er ikke utredet og vurdert hvilke konsekvenser det vil ha å sette i kraft bestemmelsene om automatisk registrering i taksameter, uten at det samtidig er lagt til rette for å kunne innfri kravet på annen måte enn ved taksameter. Det kan få ukjente konsekvenser for næringen og kanskje også for det samlede drosjetilbudet i landet. Forholdet til EØS-retten er heller ikke nærmere vurdert.

Stortingets lovvedtak om å erstatte begrepet «taksameter» med det teknologinøytrale begrepet «kontrollutrustning», er i tråd med tilrådingen fra et samlet drosjeutvalg i NOU 2024: 15. Denne endringen hadde bred støtte også blant høringsinstansene, og det inkluderer selvfølgelig også Taxiforbundet.

Forslaget fra komiteens mindretall har verken vært utredet eller vært på høring. Berørte aktører har derfor ikke hatt mulighet til å komme med merknader, slik utredningsinstruksen legger opp til.

Jeg mener det vil være uheldig å treffe et vedtak som hindrer teknologiutvikling, særlig når vi har så lite kunnskap om hva slags konsekvenser det eventuelt vil ha.

Geir Inge Lien (Sp) [20:17:51]: Senterpartiet meiner denne saka handlar om noko heilt grunnleggjande: at regjeringa sitt forslag og at Stortingets eigne vedtak skal gjennomførast, og at kontrollreglar for drosjenæringa faktisk skal verke og ikkje verte ståande ubrukte mens regjeringa driv med utgreiingar.

I 2025 vedtok Stortinget tydelege og målretta krav for å sikre kontroll, etterprøvbarheit og kvit økonomi i drosjemarknaden. Vi vedtok krav om automatisk registrering av bestilling og betaling. Vi vedtok krav om fysisk tilknyting mellom taksameter og køyretøy. Vi vedtok eit system som skulle gje eit samanhengande kontrollspor frå tur til oppgjer. Men desse bestemmingane er framleis ikkje sette i kraft. Regjeringa har valt å halde tilbake nettopp dei reglane som skulle sikre at all omsetning vart registrert, og at fusk vart vanskelegare.

Resultatet er at Stortingets vedtak ikkje får den verknaden som var føresett. Kontrollsporet er ikkje komplett. Etterprøvbarheita er ikkje god nok. Dei som driv seriøst, vert ståande igjen med både dei høgaste kostnadene og dei strengaste krava, mens dei andre kan operere med svakare kontroll og ein lågare risiko. Dette skaper skeiv konkurranse, dette undergrev tilliten til regelverket, og det gjer det vanskelegare å leve av drosjeyrket i heile landet.

Både i høyringa og i utgreiinga er det slått fast at det i dag berre finst ei løysing som faktisk oppfyller krava Stortinget har vedteke, og det er taksameter. Det teknologinøytrale regelverket regjeringa viser til, finst ikkje enno. Det er ikkje ferdig greidd ut, ikkje ferdig høyrt og ikkje ferdig regulert. Likevel vert dette brukt som ei grunngiving for å utsetje ikraftsetjinga av vedtekne kontrollreglar.

Senterpartiet meiner det er feil veg å gå når Stortinget har vedteke klare krav og dei skal gjennomførast. Når det finst ein etablert godkjend og rettsleg regulert kontrollmekanisme, skal lova bruke det presise omgrepet. Når næringa sjølv peikar på at taksameter er den einaste fungerande løysinga i dag, må vi lytte.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:20:53]: For at ikke det skal være noen misforståelse, skal jeg bare veldig kort redegjøre for at det er slik i dag at det er krav om å registrere i taksameter, jf. yrkestransportloven paragraf ni andre ledd. Det er krav om å bruke taksameter, og det er den eneste kontrollutrustningen som eksisterer i dag. Det vi diskuterer her nå, er jo når man kan se for seg at man utvider det begrepet til å være godkjent kontrollutrustning, og at det foreligger en nødvendig forskrift for å sette det i verk.