Bård Hoksrud (FrP) [10:03:43]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet.

Jeg vil først redegjøre kort for saken. Transport- og kommunikasjonskomiteen har behandlet Prop. 71 LS for 2025–2026, om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Forslaget innebærer at forordning EU 2023/1804, den såkalte AFIR-forordningen, gjennomføres i norsk rett. Lovforslaget erstatter dagens lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og inneholder også nasjonale bestemmelser som skal sikre gjennomføring av regelverket. Det legges bl.a. opp til bestemmelser om betalingsløsninger ved lading av elektriske kjøretøy, tilsyn, kontroll, pålegg om tiltak, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Komiteen viser til at samtykkedelen av proposisjonen behandles i Innst. 349 S for 2025–2026, mens lovdelen behandles i Innst. 350 L for 2025–2026.

Det er ulike syn i komiteen på om dette regelverket bør innføres i Norge på den måten regjeringen nå foreslår. Flertallet støtter lovforslaget. Fremskrittspartiet gjør ikke det.

Så til Fremskrittspartiets syn: FrP er ikke imot at det bygges ut lade- og fylleinfrastruktur, tvert imot skal folk og næringsliv velge nye løsninger, men da må nye løsninger være praktiske, tilgjengelige og til å betale. Vi mener det er feil å binde Norge til et regelverk som flytter mer makt bort fra nasjonale myndigheter og over til EU-regelverk, og som pålegger omfattende krav uten at kostnadene og konsekvensene er godt nok belyst.

Det er lett å vedta mål og krav, men de må også være realistiske å gjennomføre og kostnadene må være godt nok belyst. Dette handler ikke bare om ladestolper og gode intensjoner, det handler om strømnett, krafttilgang, investeringer, transportkostnader og beredskap. Det handler om lastebileiere, busselskaper, ladeoperatører, distrikter og vanlige folk, som allerede har merket kraftig prisvekst. Når det i høringsinnspill pekes på utfordringer med strømnett og kapasitet, mener FrP at dette må tas langt mer alvorlig. Man kan ikke bare vedta at infrastrukturen skal komme uten samtidig å ha kontroll på kraften, nettet og regningen.

FrP er også kritisk til at proposisjonen legger opp til omfattende fullmakter til regjeringen. Stortinget skal ikke være et ekspedisjonskontor som gir fra seg styring og håper at forskriften blir fornuftig senere. Vi mener Norge må ha størst mulig nasjonalt handlingsrom. Det må være norske behov, norske avstander, norsk beredskap og norsk økonomi som styrer utviklingen, ikke et felles europeisk skjema.

FrP ønsker teknologimangfold. Vi mener at staten ikke skal presse alle inn i én løsning før markedet, teknologien, strømnettet og økonomien er klare. Det er viktig for konkurransekraften, for beredskap og for å holde transportkostnadene nede. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at Prop. 71 LS sendes tilbake til regjeringen, og FrP vil stemme imot komiteens tilråding og imot lovforslaget, slik det foreligger.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i Innst. 350 L.

Trond Helleland (H) [10:06:46]: Høyre vil støtte regjeringens forslag, og jeg er litt overrasket over at et par partier sier at de vil gå imot fordi dette på en måte vil gjøre det vanskelig for Norge å ha egne regler. Dette er knyttet til TEN-T-utviklingen. Jeg regner med at alle partier i denne sal er opptatt av at norsk lastebilnæring og andre som er ute og kjører i Europa, har et felles regelverk å forholde seg til.

I denne saken ligger Norge lengst framme av alle. Det er ingen land som har den ladeinfrastrukturen Norge har, ingen andre land som har de mulighetene og egentlig har veldig mye på plass.

Dette AFIR, som alle snakker om, Alterative Fuels Infrastructure Regulation, er et regelverk som for Norge bør være relativt enkelt å imøtekomme. Det er partier som sier at de er veldig for EØS-avtalen, men når det kommer til stykket, vil de da stemme imot i denne saken. Da spør jeg meg: Det er ikke veldig mange EU-direktiv og saker vi kan vedta i denne sal, hvis en skal gå imot noe der Norge allerede har det aller meste på plass, og der det norske systemet på mange måter er en gullstandard for hva som vil skje i Europa. Så her synes jeg på en måte at en gjør lastebilnæringen og tungtransporten en bjørnetjeneste, ved å si at en skal gå imot dette, for da risikerer man en oppsplitting i Europa med alle mulige varianter av systemet, som gjør at det blir vanskelig å ha en sømløs transport gjennom Europa.

Det er mange detaljer i dette. Vi har jo hatt runder før i Stortinget om dette med elbillading, og at det skal være mulig å bruke bankkort eller enkle betalingsløsninger, og det er Høyre tilhenger av. Vi er likevel ikke tilhenger av at en skal pålegge gamle ladestasjoner med 50 kW-ladere å installere minibank eller bankaksept i etterkant. Da er det bedre å bytte ut og få ny og bedre infrastruktur. Det skjer også i veldig stor grad nå. Det er en stor omlegging. Det er mange hurtigladere, virkelig hurtige ladere, som nå bygges ut, og der det er enkelt å forholde seg til det, enkelt å betale. Så dette burde være uproblematisk for alle å støtte, men Høyre støtter det i hvert fall.

Jone Blikra (A) [10:09:30]: Det er vel første gang – i denne sesjonen i hvert fall – at jeg omtrent har strøket alt jeg har skrevet i innlegget mitt, og bare kan si at jeg er hjertens enig med forrige taler, representanten Helleland, mye opp mot 90 pst., så jeg skal ikke gjenta argumentene. Det er de samme argumentene vi også har til både innstilling om samtykke og innstilling til lov om infrastruktur, så jeg skal ikke plage forsamlingen med å gjenta argumentene til forrige representant. Jeg vil bare understreke at vi selvfølgelig støtter 100 pst. opp under regjeringens forslag.

Oda Indgaard (MDG) [10:10:20]: Jeg skal også prøve å holde meg kort. Jeg er enig med de forrige talerne.

Skal vi lykkes med å gjøre langtransport på tvers av landegrensene fossilfri, må vi ha et internasjonalt samarbeid. Jeg er glad for EUs initiativ i saken og for at de har en helhetlig plan. MDG støtter at Stortinget skal gi sitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, sånn at AFIR kan innlemmes i EØS-avtalen.

Og jeg forutsetter at Stortinget òg vil vedta politikk som er nødvendig for å nå de mål som settes. Det gjelder denne saken, det gjelder klimamål, og det gjelder nullvekstmål. Det betyr at vi da også må vedta politikk som gjør at vi klarer å sikre nok kraft, nok strøm, nok alternative energikilder der det er behov for det, for jeg deler også den bekymringen, særlig nord i landet. Der må vi bruke kraften vår riktig.

Norge har hatt tilleggsregler knyttet til brukervennlighet for betalingsterminal og prisinformasjon. Jeg mener at det er et godt stykke igjen før lading av elbil oppleves like enkelt som å fylle en fossilbil på f.eks. bensinstasjoner og hurtigladere. Det er en stor utfordring at folk som kjører elbil, mange steder ikke aner hva de betaler når de lader, og det er krevende å finne ut av. Derfor ønsker jeg å fremme forslag om at regjeringen bør utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med prisinformasjon som oppgis for bensin og diesel, nettopp for å sikre brukervennlighet. Med det tar jeg opp MDGs forslag.

Geir Inge Lien (Sp) [10:12:05]: Intensjonane i dette lovforslaget er heilt flotte. Senterpartiet er oppteken av at det skal byggjast ut infrastruktur rundt om i landet. Vi har òg sett på ein del av dei høyringsuttalane som har kome, bl.a. frå Statens vegvesen. Dei meiner at det er for inngripande, og legg eigentleg ei avgrensing på korleis ein i denne sal kan drive offensiv politikk på området.

Senterpartiet er oppteken av at det er denne sal som skal ha ordet og bestemme, og vi kjem difor til støtte forslaget frå FrP. Men vi er heilt på linje med at vi må byggje ut infrastruktur og få det på plass for å få det grøne skiftet på rett spor.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:13:07]: Det er sagt mye klokt i denne saken allerede, så jeg skal ikke gjenta alt det, og KrF kommer til å støtte opp om i innstillingen. Men jeg hadde lyst til å løfte et sideperspektiv i denne saken.

Jeg kom akkurat tilbake fra et møte i Liechtenstein, der vi hadde møte med Stortingets EFTA-komité og møtte en del EU-parlamentarikere. Det er en betydelig frustrasjon i EU på dette såkalte «lagget» som er i Norge for å implementere aktene, eller disse direktivene, både i EØS-avtalen og også inn i norsk lovgiving.

Når det gjelder ferrolegeringssaken som vi hadde i vinter, som ikke var en god sak, slik vi opplevde det fra norsk side, hadde jeg den gang møte med Jan Hendrik Dopheide i Brussel. Han var høyrehånden til Sefkovic, som er handelskommisjonær i EU. Han sa følgende:

«The EEA agreement has not changed, but the world has changed» – altså: EØS-avtalen har ikke endret seg, men verden har endret seg.

Så jeg tror nok at Stortinget skal være seg bevisst disse sakene, og at vi i størst mulig grad unngår å øke dette «lagget» i aktene som vi skal implementere i EØS-avtalen og i norsk lovgiving. Derfor er jeg i dag glad for at vi implementerer dette, og at det blir flertall for det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:14:58]: Til behandling i dag ligger et forslag til ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Lovforslaget gjennomfører EUs AFIR-forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff i norsk rett. Formålet er å etablere nasjonale mål for utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff, i hovedsak elektrisitet og hydrogen, langs TEN-T-veinettet og i TEN-T-havner. Forslaget legger til rette for at enda flere velger el- eller hydrogenkjøretøy, ikke bare i Norge, men på tvers av landegrensene i Europa. Forslaget vil også legge til rette for at bilistene får gode prisopplysninger, enklere betaling og bedre tilgjengelig ladekapasitet.

Som det allerede har blitt sagt, har Norge vært, og er, tidlig ute med elektrifisering av personbiler. Nettverket av ladestasjoner for personbiler er nå godt utbygd i store deler av landet, og det er etablert nærmere 11 000 hurtigladere.

For varebiler og lastebiler har det gått noe saktere. Lovforslaget vil derfor trolig ha størst betydning for elektrifisering av tungbilene. Loven stiller krav til maksimal avstand mellom ladepunktene for tungbiler langs TEN-T-veinettet, og vil derfor bidra til at også tungbilene sikres tilfredsstillende lademuligheter. Det er allerede etablert flere ladepunkter for tungbiler langs hovedveiene, og jeg har fått opplyst at operatører planlegger å etablere flere. Staten følger det samme prinsippet her som for personbiler. Det gis økonomisk støtte i en tidlig fase, men med en forventning om at markedet overtar når det blir økonomisk lønnsomt.

I lovforslaget er det også tatt inn en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å i forskrift gi nærmere regler om betalingsløsninger ved lading av elbil. Det gir departementet mulighet til å fastsette krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur. Bestemmelsen er tatt inn for å kunne følge opp Stortingets anmodningsvedtak om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur. Jeg planlegger nå å utrede og sende på høring et forslag angående dette.

Jeg har merket meg at Høyre støtter lovforslaget, men at de er bekymret for kostnadene knyttet til ettermontering. I høringen vil vi vurdere innspillene som kommer, og se på konsekvensene av forslaget, herunder kostnader, før det fastsettes nye krav om ettermontering i en forskrift.

Jeg vil understreke at vi har hatt, og har, god dialog med ladeoperatørene. Da vi innførte dagens krav om kortbetaling fra 1. juli 2023, fikk vi til en akseptabel løsning der kravene gjaldt for operatører som bestilte ladepunktet etter at kravet var trådt i kraft. Det medførte at ladepunkter som var på lager og ikke ble tatt i bruk, kunne benyttes selv om de var uten kortleser. Så det er mulig å ha en praktisk og pragmatisk tilnærming for å få dette til.

Bård Hoksrud (FrP) [10:18:16]: Jeg klarer ikke å dy meg. Når vi blir invitert opp til dans, tar vi gjerne den. Som representanten Helleland fra Høyre sa, har vi noe av det aller beste, og vi ligger lengst framme. Forskjellen mellom oss er at for representanten Helleland og Høyre er det viktig at det er de i Brussel som setter kravene og føringene, mens for Fremskrittspartiet er det viktig at det er denne salen som bestemmer.

På samme måte er vi opptatt av kostnadene. Hva kommer dette til å koste? Høringsinstanser er også bekymret for kostnadsbildet. At andre ikke er så opptatt av det, får være deres sak. Jeg mener det er viktig å lytte til innspillene som kommer fra andre, og aktørene som har kommet med dem. Jeg synes det er spesielt at det her ligger et krav om maksavstand mellom ladeinfrastrukturen som man ikke vet konsekvensene av med tanke på kostnadsbildet og hva det vil koste å etablere den infrastrukturen. Jeg tror de fleste i denne salen vet at det noen steder vil kunne være veldig problematisk eller i hvert fall veldig dyrt å gjøre det. Da er spørsmålet hvem som skal ta regningen? Dette sa jeg også litt om i mitt forrige innlegg.

Jeg vet at for noen i denne salen, er det sånn at noen kostnader ikke er så veldig farlige. Man er ikke engang opptatt av å få vite hva konsekvensene av vedtakene er, mens i andre saker er det veldig viktig å være opptatt av dette.

Fremskrittspartiet er ikke mot å bygge ut mer ladeinfrastruktur og at også tungbiler, vogntog osv., skal få mulighet til å ha god ladeinfrastruktur, men vi mener – tydeligvis i motsetning til noen andre – at de beslutningene og bestemmelsene bør vi ta i denne salen, og ikke i Brussel.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:20:21]: Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å ta ordet, men eg vert så – eg må vel passe litt på superlativa her, men eg kan seie – provosert, når eg høyrer at det er om å gjere å kome seg til EU, det er om å gjere å dilte etter EØS, og det er om å gjere for Høgre å dilte etter Arbeidarpartiet i dette kravet om at Brussel skal styre det meste.

Kva er grunnlaget for at vi skal gje frå oss suvereniteten til å bestemme sjølve kvar vi ønskjer ladeinfrastrukturen vår? På bilvegar, i hamner og i samband med luftfart i framtida ønskjer eg at vi skal ha styring på dette sjølve. Kva er grunnlaget for at vi skal la EØS og EU styre avstandane vi skal ha mellom ladestasjonane, korleis dei skal utformast, og korleis dette skal vere? Det begrip eg ikkje.

Og eg må seie at eg vert vitskremd av å sjå iveren i denne salen etter at Brussel og alle andre i Europa skal styre, og ikkje denne salen. Eit vondt minne: vår eigen finansminister som truar oss med at vi gjer ulovlege vedtak i denne salen når vi vil setje ned avgiftene. Om dei set opp avgiftene til himmels, spelar det inga rolle, då kan regjeringa auke avgiftene i hytt og vêr. Men å setje ned desse avgiftene – nei, då dreg ein fram EØS-avtalen og EU som skal styre oss.

Og då skal det verte sånn, når vi kjem litt fram i tid, at vi skal ha ladestasjonar i Geiranger. Det finst ikkje ein tøddel straum i Geiranger. Det kostar ein milliard å få straum til Geiranger, og eg vil sjå at Høgre i lag med Arbeidarpartiet sørgjer for å få straum til Geiranger så vi får ladestraum til ladestasjonar i alle delar av Noreg – som er komplett umogleg å finansiere. Men eg er heilt sikker på at den fyrste som går på talarstolen her for å hindre at det vert den ladeinfrastrukturen, det er Høgre. For kven er det som skal betale dette? Det ligg jo ikkje på Austlandet, og då kan ein ikkje få det ute i distrikta.

Her er det altså, i mitt hovud, kortslutning med tanke på at vi skal gje frå oss denne suvereniteten til EØS og EU. Det er grunnen til at eg er mot dette. Kva vert det neste der Høgre har tenkt å dilte etter Arbeidarpartiet i iveren etter å kome seg til EØS og til EU? Eg er glad i Noreg, eg er glad i denne salen, og eg er glad i at det er eit norsk demokrati som skal styre Noreg. Eg vil ikkje sende dette til EØS eller EU. Vi burde ha kome oss vekk frå den iveren etter å springe etter EU for lenge, lenge sidan.

Remi Sølvberg (R) [10:23:13]: Jeg skal innrømme at jeg ble tatt litt på sengen av at de første sakene gikk så fort, men her står jeg i hvert fall. Rødt støtter målet om bygging av infrastruktur for utslippsfri transport. Skal vi lykkes med å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, må vi ta tak. Folk og næringsliv må ha tilgang til lading, landstrøm og infrastruktur over hele landet.

Samtidig mener jeg at denne saken reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan norsk transportpolitikk skal utformes. Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om infrastruktur for alternativt drivstoff, AFIR, gjennom EØS-avtalen. Den flytter viktige deler av regelutviklingen på et område som er avgjørende for norsk samferdsel og næringsutvikling, bort fra denne sal og over til EU-systemet.

Der må vi ha et våkent øye, for i Norge har vi allerede kommet langt i elektrifiseringen av transportsektoren. Vi har oppnådd dette gjennom målrettet politikk. Og det har vært gjort, mener jeg, nettopp fra denne sal, og ikke fordi EU har pålagt oss det. Når framtidige krav til ladeinfrastruktur, betalingsløsninger og tekniske standarder i større grad fastsettes utenfor norsk demokratisk kontroll, svekker det muligheten til å føre en politikk tilpasset norske forhold.

Men fra det: Det er veldig mye bra i dette, og det er derfor vi i Rødt også har landet på at vi ønsker å støtte det som foreligger. Staten må ta et tydelig ansvar for investeringer som sikrer et likeverdig tilbud i hele landet, også der markedet alene ikke finner det lønnsomt å bygge ut.

Rødt har hatt politikk på dette med nabosjekk. Det har ikke kommet så langt ennå, men vi må se på hvordan våre naboland løser dette etter hvert. Maks avstand mellom ladepunkt er god politikk. Det kan få tungtransporten vår til å satse mer på elektrisk. Men vi må også følge med, sånn at vi kan tilpasse dette til norske forhold.

Jone Blikra (A) [10:25:53]: Nå må vi sørge for at man holder seg innenfor saken, og det gjør vi så langt – men debatten dreier litt nå.

Det er noe merkelig at Fremskrittspartiets representanter her framstår som de store, sterke EU- og EØS-motstanderne. Hvis det er ett parti som har framstått renhårig som motstandere, er det Senterpartiet.

Direktivet om den fjerde jernbanepakken er et stort samferdselsdirektiv. Ja til direktivet, sa Fremskrittspartiet – riktignok etter en utsjekk med Høyesterett. EUs taxiliberaliseringsdirektiv fikk et stort ja fra Fremskrittspartiet. Det er tusenvis av direktiver de har stemt ja til. Å gjennom denne saken prøve å framstå som man er en innbitt motstander av at ting skal bestemmes i Brussel, blir noe spesielt.

Uansett er det denne sal som vedtar lover. Det blir norsk lov. Det er denne sal som vedtar lover når det gjelder innlemmelse i direktivene. Det blir veldig spesielt når noen av de største reformene som vi har vært motstandere av, ble innført gjennom et ja til flere EU-direktiv fra Fremskrittspartiets side.

Trond Helleland (H) [10:27:27]: Jeg slutter meg til Jone Blikras oppsummering av FrPs syn på ulike EU-direktiv, kanskje med litt motsatt inngang – jeg synes både jernbanedirektivet og taxidirektivet var gode direktiv.

Etter å ha hørt innlegget som bygde seg opp etter Bård Hoksruds innlegg, fra min gode kollega Frank Edvard Sve, har jeg egentlig bare ett spørsmål: Er FrP imot EØS-avtalen? I valgkampen ble det sådd litt tvil om det. Hva mener FrP om EØS-avtalen?

Representanten Sve trakk jo inn en rekke usaklige argumenter, bl.a. om at Høyre ikke støtter distriktene, men vi har vel akkurat stått sammen om både FOT-ruter, drivstoffavgifter og andre saker. Jeg håper at representanten Sve kan oppklare det. Er han og FrP for eller imot EØS-avtalen?

Frank Edvard Sve (FrP) [10:28:39]: Vi har vore for EØS-avtalen, men utgangspunktet er at det skal kome ei heilt ny forordning, og vi skal innlemme enda meir i avtalen. Det er denne salen som heile tida skal ta stilling til kva vi skal innlemme i EØS-avtalen og i samarbeidet med EU, og det eg stiller spørsmål ved, er at vi stadig skal gjere enda meir.

Så må eg ærleg innrømme éin ting: Eg sat ikkje her på Stortinget då desse direktiva vart innførte, som representanten Blikra og andre sa. Eg forheld meg til at det er meiningar i denne salen og i vårt parti om det som skjer rundt dette. Eg må berre minne om at vår eigen finansminister har prøvd å bruke EØS-avtalen mot oss når det gjaldt å kunne setje ned drivstoffavgiftene, som det etter Grunnlova § 75 ligg til denne salen å fastsetje. Men vi vart altså truga med at det var eit ulovleg vedtak, og det er EØS-avtalen som vert brukt mot oss. Ja, då er det kanskje på tide at vi begynner å sjå på denne EØS-avtalen, om det verkeleg er slik at vi vert låste i denne salen på område som vi meiner vi ikkje skal låsast på. Vi støttar EØS-avtalen, han er viktig for næringslivet på mange måtar, men det er ikkje riktig å gje frå seg all makt vidare og innlemme enda meir i den avtalen og putte enda meir inn i same greia – iallfall ikkje viss vi skal gje frå oss suverenitet.

Ja, Høgre har støtta oss i ein god del distriktssaker, det er eg klar over. Men det er iallfall slik at viss vi skal innlemme denne forordninga og stå bak eit krav i denne proposisjonen om at det skal vere maksimumsavstandar mellom ladestasjonar, det skal vere krav til ladestasjonar i hamner og masse annan infrastruktur – då fordrar det ein del. Det står igjen å sjå om alle partia er like høge og mørke, når det skal finansierast ladestasjonar på kvart nes i heile Noreg utan å bruke sunn fornuft oppi det heile.

Så det er litt av grunnlaget. Vi er eit parti som ønskjer å leggje til rette for alle typar drivstoff. Då ønskjer vi også å leggje til rette for billig drivstoff når det gjeld bensin og diesel, og ikkje berre krevje ladestasjonar, som i mange samanhengar vil koste ekstremt mykje pengar. Det er det rimeleg klart at vi er nøydde til å forhalde oss til. Når ein ser på denne iveren etter at alt skal elektrifiserast, verkar det som om ein ikkje har tenkt på at dette landet ser ut slik som det gjer. Det er faktisk ikkje mogleg å elektrifisere alt, når det gjeld både buss og anna. I mitt eige fylke måtte vi ha hybridbussar. Det er ikkje mogleg å ha elbussar over alt – så enkelt er det.

Så lukke til med å få ladestasjonar på kvart nes. Det skal verte interessant å følgje, og spesielt interessant skal det verte å følgje Høgre si finansiering av dette.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:31:46]: Jeg minner om at jeg har lagt fram et lovforslag for Stortinget, og det er det som er til behandling her i dag. Det er akkurat slik som enkelte representanter tar til orde for: Det er denne salen som tar beslutningen om lovforslaget, det er sånn demokratiet fungerer.

Det er kanskje noe spesielt at man får en så stor debatt om AFIR-direktivet, som er et direktiv Norge etter alle praktiske formål oppfyller, og hvor vi ligger fremst i klassen ved å være de som har bygd ut ladeinfrastruktur, og nå også er godt i gang med å bygge ut ladeinfrastruktur for de tyngre bilene våre.

Det som slår meg, er at det virker litt oppsiktsvekkende at man ikke er for at vi skal ha standardiserte løsninger i Europa. Det er nå engang sånn at lastebilnæringen og andre næringer er avhengig av å kunne transportere varene sine over grenser – det er jo hele poenget – så det at man klarer å lage fellesløsninger, må være et gode som Norge bør heie på.

Jeg må også bare si at det ikke er sånn at AFIR-direktivet betyr at man skal ha en elektrisk ladestasjon på hvert nes, tvert imot er det da TEN-T-forordningen som ligger til grunn for dette. Man bør forholde seg iallfall noenlunde til det som står i stortingsdokumentene når man behandler saker.

Bård Hoksrud (FrP) [10:33:27]: Dette var da en morsom debatt, langt utover det vi kanskje tenkte den egentlig skulle dreie seg om. Det er ingen som er imot at det er smart at man har like løsninger i Europa og Norge, og man ser på flere og flere områder at det blir gode standarder. Det i hvert fall jeg er bekymret for i denne saken, handler om de økonomiske konsekvensene. Statsråden sier at det er TEN-T-nettet det dreier seg om nå, og det er riktig, men det er ganske klare og tydelige forventninger om hvor lang maksavstand det skal være, og det vil ha økonomiske konsekvenser.

Ja, jeg satt i salen den gangen vi behandlet jernbanedirektivet, og der var vi definitivt med på å gå en runde til for nettopp å sjekke opp mot Høyesterett og det med votering og alt det der. Det syntes jeg var helt riktig. Det er ikke sånn at jeg er imot alt som kommer fra EU, det er faktisk sånn at EU av og til gjør noen smarte ting. Det er kanskje til og med sånn at hadde det ikke vært for dem, er det ikke sikkert at vi hadde hatt all den oppgraderingen på bl.a. tunneler som er gjort, for der kom det noen krav som gjorde at man satte i gang en ganske kraftig økning i det.

Samtidig opplever jeg at noen er veldig, veldig redd for av og til å gjøre noe som kan gå på tvers av det EU mener og det som ligger i EØS-avtalen. Vi vet jo at den eneste gangen hvor Arbeiderpartiet har tatt dissens, gjaldt det postbrev under 50 gram for å hindre at det skulle bli litt konkurranse, så det er litt morsomt. Vi i Fremskrittspartiet tør derimot å utfordre. Vi mener at det er riktig å utfordre direktiver som kommer hit, og det er jo ofte sånn at når man skal utfordre noe, må man gjøre det med en gang når man behandler det. Hvis ikke kan det fort gå galt.

Alle husker problemene vi hadde da vi skulle innføre et EU-direktiv om boggi på lastebil vogntog, da holdt vi på å rote det til. Det var også dette med lyskastere osv. som holdt på å bli ganske håpløst med tanke på at verden er annerledes i Frankrike, Spania og en del andre land enn den er i Norge, på norsk vinterføre, osv. Det er en del slikt som gjør at det er viktig at når disse diskusjonene kommer, blir det gjort på en skikkelig og grundig måte, og at man også får lov til å stille spørsmål om det økonomiske og hva konsekvensene blir for norske lastebileiere og norske bilister – og Norge totalt sett.

Geir Inge Lien (Sp) [10:36:24]: Det er no eingong slik at det ikkje er alle direktiv som er heilt ute å køyre. Det er mange som har bra intensjonar, og som kan støttast.

Det er veldig interessant å høyre på debatten her no, spesielt på representanten Frank Edvard Sve, som no tilsynelatande fortel at FrP meiner at EØS-avtalen skapar så store hindringar at partiet har endra syn på den. Så det er noko nytt i salen i dag, og det er greitt å ha med seg. Vi i Senterpartiet har stått på linja heile vegen. Direktiv som er fornuftige, og som vil vere fornuftige å gjennomføre, er vi for, men vi er veldig opptekne av at makta skal liggje i denne salen.

Det har jo vore mange saker i denne perioden der vår minister har peikt på problematiseringar rundt EØS-avtalen, og direktiv og lovverk som då skal overstyre Stortingets avgjerdsrett, og det er vi i Senterpartiet svært skeptiske til. Vi meiner at det er denne salen som skal bestemme.

I dette direktivet og det som ligg her i dag, er det mykje som er uklart i bestemmingane til enkelte forordningar, altså dette med nasjonale tilpassingar, som Statens vegvesen dreg fram her. Difor er vi i Senterpartiet utruleg skeptiske til å skulle gå blindt på eit sånt direktiv. Vi har då landa på at vi ønskjer å støtte FrP i denne saka, om å sende saka tilbake på nytt, og å få ein ny gjennomgang.

Vi er òg veldig for det som ligg her no, det at ein skal få bygd ut infrastruktur langs viktige riksveg- og europavegnett og få på plass infrastruktur i heile nasjonen vår, for det er viktig når vi skal nå våre målsettingar. Der har vi gjort ein god jobb i Noreg, og vi skal fortsetje den, og der kan det sjå ut som at denne salen greier å ta slike kloke avgjersler på eige initiativ.