Lill Harriet Sandaune (FrP) [10:01:31] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg som saksordfører takke komiteen for samarbeidet i denne saken, som omhandler endringer i privatskoleloven og vilkår for godkjenning av skoler basert på livssyn. Komiteen har hatt åpen høring i saken og har også mottatt skriftlige innspill. Komiteen er i sine innledende merknader samstemt i at privatskoleloven skal legge til rette for at det kan opprettes og drives private skoler, og at regelverket må legge til rette for forutsigbarhet og likebehandling.

Jeg vil nå redegjøre litt for Fremskrittspartiets syn i saken.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at foreldre skal ha reell valgfrihet når det gjelder barnas skolegang. Vi mener det er et grunnleggende prinsipp at familier skal kunne velge skoler som bygger på deres verdier og overbevisning.

Regjeringens forslag innebærer strengere krav til godkjenning av livssynsbaserte skoler. Vi i FrP frykter at dette kan gjøre det vanskeligere å etablere nye skoler og dermed begrense mangfoldet i utdanningssektoren. Dette må sees på som en omkamp og at regjeringen ikke respekterer vedtaket i Stortinget fra februar 2026. Der ble det tydelig sagt:

«Stortinget ber regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at den presiserer at privatskoleloven § 2-1 første ledd ikke skal tolkes slik at en søker må dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet.»

Den saken som nå behandles, går i motsatt retning av Stortingets vedtak. FrP støtter ikke forslaget om å lovfeste et krav om «tilknytning» til det livssynet det søkes godkjenning på grunnlag av, og vil stemme mot forslaget til lovendring. Det vil være umulig å håndheve dette på en objektiv og forutsigbar måte. Det vil også føre til økt bruk av skjønn, som vil svekke rettssikkerheten og likebehandlingen i behandlingen av denne typen søknader.

Når det gjelder forslaget til krav om tariffavtale fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt, må jeg kommentere det. FrP mener disse partiene først må konsentrere seg om å innfri pensjonsordningen for de ansatte i private barnehager som har inngått tariffavtaler og AFP-ordninger.

Til slutt tar jeg på vegne av FrP opp forslag nr. 3 i saken. Der ber vi regjeringen starte arbeidet med å gjeninnføre de tidligere godkjenningsgrunnlagene «vidaregående opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram» og «særskilt profil» i privatskoleloven.

Julia Eikeland (A) [10:04:21]: Fellesskolen er grunnmuren i det norske utdanningssystemet. Det er der barn møtes på tvers av bakgrunn, livssyn og oppvekstvilkår, og det er der vi bygger fellesskap, tillit og ikke minst sikrer like muligheter for barna våre.

Samtidig har vi åpnet for at private skoler kan godkjennes på bakgrunn av et særskilt livssyn. Det er en ordning som skal ivareta familier som ønsker et sånt tilbud. Da er det også viktig at livssynet er reelt, for poenget med denne lovendringen er ganske enkelt: Skoler skal ikke kunne seile under falskt flagg. Dersom en skole blir godkjent som en livssynsskole, må livssynet være en sentral del av skolens profil og virksomhet – hvis ikke risikerer vi at livssynsgrunnlaget blir en formalitet som brukes for å få godkjenning, uten at det har noen særlig betydning for innholdet i skolen. Derfor tydeliggjør regjeringen nå både krav til tilknytning til livssynet og muligheten til å legge avgjørende vekt på at det finnes et reelt lokalt behov for tilbudet.

Det handler om å sikre at en livssynsskole faktisk er en livssynsskole, for denne saken handler i bunn og grunn om legitimitet. Når samfunnet åpner for egne regler for livssynsskoler, må vi også kunne forklare hvorfor disse skolene behandles annerledes enn andre privatskoletilbud. Det forutsetter at livssynsgrunnlaget er reelt, og at det faktisk finnes et behov for dette tilbudet.

Arbeiderpartiet mener dette er fornuftige og balanserte endringer. Det bidrar til større tydelighet, bedre forutsigbarhet og en ordning som står seg sterkere over tid.

Ola Svenneby (H) [10:06:48]: La meg først gratulere Arbeiderpartiet og statsråden med å ha jobbet godt overfor Senterpartiet. Partiet sto for svært kort tid siden sammen med borgerlig side for å si nei til de endringene som er foreslått i proposisjonen som nå debatteres. Siden februar har lojaliteten til regjeringsprosjektet åpenbart veid tyngre for Senterpartiet enn egne prinsipper og politisk overbevisning, når de i dag stemmer for forslagene som er framsatt. Man skal åpenbart oppleve mye i et simpelt stortingsvaraliv, men at Senterpartiet gikk i ledtog med Arbeiderpartiet for å stramme inn det lokale selvstyret, var ikke noe jeg hadde forventet i den perioden jeg har fått møte i utdanningskomiteen.

For Høyre forblir innvendingene de samme. I likhet med tidligere år frykter vi at lovendringene vil føre til flere eksempler som da Utdanningsdirektoratet den 13. november 2024 meddelte Akademiet Videregående Ski og Akademiet Videregående Lillestrøm at de ikke fikk godkjent sin søknad. Begge skolene søkte på grunnlag av å være en livssynshumanistisk skole. I et forsøk på å bevise det reelle behovet for en skole med et livssynshumanistisk formål, viser Akademiet til at medlemstallet i den humanistiske organisasjonen er økende, og at Human-Etisk Forbund har egne fylkeslag og lokaler i regionen. I begrunnelsen for sitt avslag skriver Utdanningsdirektoratet at dette

«(...) underbygger ikke det at det er det livssynshumanistiske grunnlaget i seg selv som er etterspurt, men at det kan være andre grunner til at elever og foresatte velger disse skolene. Særlig dette med at ‘elever fra familier med ulike religioner og bakgrunner’ søker seg til skolene, tilsier at det ikke er livssynshumanisme i seg selv som etterspørres».

Det er en ganske oppsiktsvekkende begrunnelse – selv om det nå er en begrunnelse vi må belage oss på at det blir flere av med de foreslåtte lovendringene. Det er nok også derfor samtlige av høringsinnspillene stilte seg negativ til lovendringene, fordi vilkårene i loven blir sterkt skjønnsmessige.

Ellers merker vi oss at regjeringen i sin proposisjon er bekymret for hvordan godkjente livssynsskoler markedsfører seg. Dersom regjeringen er overbevist om at godkjente livssynsskoler markedsfører seg som noe annet, bør den, framfor å legge fram den foreslåtte lovproposisjonen, fremme nye krav om hvilket innhold livssynsskolene skal ha. Høyre vil derfor stemme mot forslagene i proposisjonen.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [10:09:29]: Hva skal egentlig til for å drive en livssynsbasert skole i Norge i dag? Jeg mener at svaret burde være opplagt – at skolen faktisk har en reell tilknytning til det livssynet den bygger på. Likevel har ikke dette vært tydelig nok regulert. Det er det bra at vi nå kan rydde opp i.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen å lovfeste et krav om at skoler som søker godkjenning på livssynsgrunnlag, må ha en faktisk tilknytning til det aktuelle livssynet. Det er et forslag som SV støtter, og som fortjener bred støtte.

For det første handler dette om troverdighet. Ordningen med livssynsbaserte skoler er et viktig uttrykk for mangfold og frihet i det norske samfunnet, men den bygger også på tillit. Når staten gir godkjenning og i mange tilfeller også økonomisk støtte, må vi kunne forvente at det er et reelt grunnlag. Uten et tydelig krav åpner vi for at livssyn kan brukes mer som en formalitet enn som et aktivt fundament. Det undergraver hele ordningen. Det gir et massivt frislipp av private skoler, noe som igjen uthuler den norske fellesskolen.

For det andre handler dette om rettferdighet. I dag kan praksisen være uklar, og den kan variere. Det gir rom for skjønn og forskjellsbehandling, og ved å lovfeste et tydelig krav skaper man tydeligere spilleregler. Det gjør det enklere for søkerne å vite hva som forventes, og det sikrer at like saker behandles likt.

Det er også et viktig tiltak for elevenes skyld. Foreldre og elever som velger en livssynsbasert skole, gjør det ofte fordi de ønsker et tilbud som er tydelig forankret i bestemte verdier. Da må de også kunne stole på at det faktisk er tilfelle. Et klart krav om tilknytning er også et spørsmål om kvalitet og åpenhet.

Noen vil kanskje også hevde at forslaget begrenser friheten. Jeg mener at det motsatte er tilfellet. Forslaget begrenser ikke retten til å starte skole, det klargjør bare vilkårene for å få godkjenning på et bestemt grunnlag. Det er ikke urimelig å stille krav når man samtidig ber om offentlig godkjenning og støtte, og lovforslaget bevarer og forsvarer friheten og retten til å starte livssynsbaserte skoler – men friheten til å omgå intensjonene i reglene blir strammet inn.

Til syvende og sist handler dette om tilliten til utdanningssystemet vårt, og om å bevare en sterk offentlig fellesskole. Når fellesskapet stiller opp for muligheten til å opprette private skoler på avgrenset grunnlag, må vi være sikre på at ordningene ikke misbrukes. Regjeringens forslag er et moderat, fornuftig og nødvendig grep for å sikre nettopp det. Hvis vi mener alvor med både mangfold og kvalitet i skolen, må vi også ta livssyn på alvor, og derfor bør Stortinget også støtte regjeringens forslag.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 4 og 5, fra SV og Rødt.

Erling Sande (Sp) [10:12:38]: Senterpartiet har alltid meint at det er bra for samfunnet og bra for den norske skulen at det er mogleg å etablere private skular som er basert på alternativ pedagogikk eller er livssynsbaserte, som eit alternativ til den offentlege fellesskapsskulen. Då er det òg viktig å ta vare på legitimiteten i godkjenningsgrunnlaget for livssynsskular.

Vi har tidlegare i denne salen diskutert instruksen frå desember 2024 og uttrykt skepsis til korleis departementet vurderte behovskartlegginga ved oppretting av ein skule basert på livssyn, og vi ønskjer heller ikkje ei innstramming som avskjer reelle skuleinitiativ. Senterpartiet har òg vore kritiske til høyringsforslaget fordi det blir urimeleg å krevje at initiativtakarar skal gjere greie for sitt eige livssyn eller kartleggje livssynet til moglege elevar.

Proposisjonen frå regjeringa som er framlagt no, er eit stort steg i rett retning. Frå Senterpartiets side meiner vi at viktige innvendingar som bl.a. vårt parti har hatt, er varetekne. Det handlar om kva som skal vektleggjast i vurderinga av om ein søknad er reell eller ikkje.

Ei sånn vurdering skal ikkje omfatte trua eller livssynstilhøyret til elevane eller grunngjevinga frå dei føresette for skulevalet. Ho skal heller ikkje utløyse behov for andre dokumentasjonskrav som krev svar som gjer at elevar og foreldre må leggje fram si eiga tru eller sitt livssyn. Det skal heller ikkje vere relevant å vurdere tilknytinga initiativtakarar, eigarar eller leiing har til det aktuelle livssynet. Dette er viktige føresetnader for Senterpartiet.

Når det gjeld å hente inn syn frå eit trus- eller livssynssamfunn, er det openbert at sånne organisasjonar må ha klar geografisk nærleik til området der søkjaren ønskjer å etablere skulen, og ha nødvendig kunnskap om lokalsamfunnet.

Dette regelverket må praktiserast slik at det rettar seg mot søknader som bidreg til å vatne ut godkjenningsgrunnlaget, utan at det samstundes fører til at genuine initiativ blir avskorne som ein konsekvens av dette. Slik lova ligg føre no, meiner Senterpartiet at desse omsyna er tekne vare på, og vi kjem difor til å støtte proposisjonen.

Til slutt, til kritikken frå Høgre: Det har alltid vore forskjell på Høgre og Senterpartiet i tilnærminga til private skular. Høgre har ønskt ei mykje meir liberal tilnærming til etablering av private skular. Det er politiske forskjellar – «fair enough» – men det bør ikkje overraske Høgre.

Hege Bae Nyholt (R) [10:15:32]: Private velferdsprofitører får et stadig tettere grep om hverdagsvelferden. Oppvekstsektoren har de siste årene opplevd en eksplosjon i antall skoler, og det har konsekvenser. En skattekrone kan bare brukes én gang. Og for hver krone som går til private skoler, går det en krone mindre til fellesskolen. Når det private skolemarkedet øker, skjer det på bekostning av fellesskolen. I løpet av de siste ti årene har antallet elever i privatskoler gått fra 20 000 til 30 000. Det er en økning på 53 pst. For videregående er det en økning på 23 pst.

For hver elev som går på privatskole, blir det en elev mindre i fellesskolen. Skolestrukturen for den offentlige skolen uthules, skole for skole, elev for elev. Skoler er ikke bare et sted for å lære, det er også en arbeidsplass for over 100 000 mennesker. Det er lærere, assistenter, rådgivere, miljøarbeidere, rektorer og så videre. Sånn er det både i det private og i offentlige skoler. Forskjellen er at alle offentlige skoler har tariffavtale, mens mange private ikke har det. Det skaper dårligere og mindre forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i det private. Det er en grunn til at eierne ikke vil inngå tariffavtalen de ansatte krever. Det er fordi eierne forstår at det kommer til å koste mer penger, i bedre lønn, bedre velferdsordninger og bedre og mer ordnede forhold.

Det er også verdt å nevne, nå som vi er i juni måned, at rektor ved Bergen kristne grunnskole selv mer enn ymtet frampå om at de ikke ønsket å inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet, fordi forbundet støtter pride. Når skattebetalernes penger skal sluses ut til private utdanningsinstitusjoner, som Bergen kristne grunnskole, skal det være under ordnede forhold. Derfor er det lett å støtte de streikendes krav om tariffavtale. En av dem som streiket på sjette uke ved Bergen kristne grunnskole, sier til NRK: «Vi ønsker en god avtale som ligner det andre lærere rundt oss har. Det blir òg lettere å rekruttere nye lærere dersom det er gode ordninger».

Da Magnus Carlsen spilte sjakk mot hele Norge, konkluderte han med at trekkene i og for seg ikke var så dårlige, men det var åpenbart at det manglet en plan. Sånn er det for velferden også. Det trengs en helhetlig og langsiktig plan som handler om noe annet enn profitt og meg og mitt. Det må handle om noe mer, noe større, og det er det fellesskolen er og skal være. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Siren Julianne Jensen (MDG) [10:18:19]: For å starte litt klisjéfylt er fellesskulen sjølve ryggraden i det norske samfunnet. Det er der barn og unge møtest på tvers av forskjellar og byggjer tilliten samfunnet vårt er heilt avhengig av. Med det sagt vil vi behalde høvet til å etablere ikkje-kommersielle private skular med ein annan pedagogisk eller religiøs profil. Mangfald er ein styrke når det er reelt, transparent og ikkje-kommersielt.

Det er nettopp her vi meiner at fleirtalet i komiteen bommar gjennom å ønskje å forkaste forslaget og samtidig svekkje moglegheita til å stille krav til kva ein livssynsskule faktisk er. Vi er opne for eit system der det i praksis blir mindre kontroll med om ordninga blir brukt sånn som ho er meint. Det er problematisk, for utan tydelege krav til tilknyting og formål risikerer vi at livssynsgrunnlaget blir ein formalitet og ein merkelapp heller enn eit reelt fundament, og det undergrev både tilliten til ordninga og rettferda i systemet.

Vi ser allereie ei utvikling der talet på elevar i privatskular aukar. Over tid kan det svekkje fellesskulen vår. Det er ikkje fordi privatskular i seg sjølv er problematisk, men fordi systemet utan gode rammer gradvis kan trekke oss i retning av eit skulesystem med meir oppdeling og større forskjellar. Fleirtalet sitt svar er å gjere det lettare å etablere og vanskelegare å stille krav, og MDG meiner at det er feil veg å gå.

For oss handlar det om balanse. Ja til mangfald, ja til ideelle og livssynsbaserte alternativ, men nei til ei utholing av fellesskulen og nei til omgåing av regelverket. Difor meiner vi at det er både rimeleg og nødvendig å stille krav om ei reell tilknyting til livssynet ein søkjer på grunnlag av.

La meg vere heilt tydeleg på kva MDG kjem til å gjere i denne saka. Vi kjem ikkje til å støtte komitéfleirtalet si tilråding om å forkaste lovendringa. Vi kjem til å stemme for innstrammingar som sikrar at livssynsskular faktisk har reell forankring. Samtidig vil vi halde fast ved prinsippet om at ideelle, ikkje-kommersielle alternativ med tydeleg profil skal ha ein plass. Dette handlar om å ta vare på noko av det viktigaste vi har: ein skule som bind oss saman, ikkje deler oss opp.

Joel Ystebø (KrF) [10:20:56]: Denne saken handler i bunn og grunn om noe helt grunnleggende i norsk utdanningspolitikk: foreldres rett til å velge skole for sine barn og samfunnets vilje til å legge til rette for et mangfold av skoler. Privatskoleloven skal nettopp sikre dette mangfoldet. Den skal gjøre det mulig å etablere skoler med ulik pedagogisk profil og ulikt verdigrunnlag, også skole forankret i livssyn. Dette er viktig for mange familier, og det er viktig for et samfunn som ønsker mangfold.

Derfor er det grunn til bekymring når regjeringen nå foreslår endringer som i realiteten gjør det vanskeligere å etablere friskoler. Dette skaper flere problemer. For det første svekker det forutsigbarheten for dem som ønsker å etablere skoler. Når kriteriene blir uklare og skjønnspregede, blir det vanskelig å vite hva som faktisk kreves for å få godkjenning. For det andre øker det risikoen for forskjellsbehandling. Når avgjørelser i større grad baseres på skjønn, kan like saker bli behandlet ulikt. For det tredje bidrar det til mer byråkrati, ikke mindre. KrF mener vi trenger et regelverk som er tydelig, objektivt og etterprøvbart.

For KrF handler dette også om verdier. Vi mener at livssynsskoler har en naturlig plass i det norske samfunnet. De bidrar til mangfold, de gir foreldre reelle valgmuligheter, og de kan gi elever en trygg ramme med et tydelig verdigrunnlag. KrF er derfor kritisk til forslaget om å lovfeste et krav om tilknytning til livssynet som godkjenningen bygger på, slik det nå er utformet. Et slikt krav vil i praksis være vanskelig å håndheve på en objektiv måte.

Det ble sagt flere ting her. Blant annet fra SV ble det hevdet at vi står overfor et massivt frislipp som uthuler den norske fellesskolen. Det er tre premisser ved et sånt ståsted og en sånn uttalelse jeg er grunnleggende uenig i. For det første: Dagens lovverk er ikke noe massivt frislipp. For det andre: Det er ikke sånn at bare fordi rundt 5 pst. av landets elever velger en friskole, så uthules den offentlige skolen. Det er det veldig lite belegg for i fakta. For det tredje: Det at friskoler konstant omtales som noe utenfor den norske fellesskolen, synes jeg er dypt problematisk. Jeg mener at politikere bør ha mye større respekt for den enorme jobben som legges ned i å drive gode friskoler. De er en del av det mangfoldet, og de er også en del av fellesskolen.

Jeg mener at vi her observerer også en ganske dyp forakt for de familiene som velger annerledes. Det er noe av det jeg mener blant annet kommer helt tydelig fram i det innlegget som Rødt her kommer med. Det er ikke sånn at det er staten som skal velge utdanning for barna og for elevene. Det er foreldrene. Jeg mener at intolerante politikeres tanke om at vi kun skal velge offentlig skole, ikke må ligge til grunn for friskolepolitikken i landet.

Guri Melby (V) [10:24:11]: Det er ingen tvil om at den offentlige skolen er bærebjelken i utdanningssamfunnet vårt. Likevel er det også en viktig forutsetning for at alle elever skal få en god opplæring, at vi har et mangfold av tilbud. Dette mangfoldet kan være innenfor den offentlige skolen, men det kan også være i form av private tilbud. Dette har vi hatt i Norge over veldig lang tid. Det vi ser, er at det store flertallet av elever fortsatt velger den offentlige skolen, og så er det en liten økning i elever som velger private tilbud.

Jeg må si at det korstoget som denne regjeringen fører mot mangfoldet i norsk skole, synes jeg er ganske oppsiktsvekkende – ikke bare når det gjelder private tilbud, men også offentlige tilbud. Denne stortingssalen har måttet presse regjeringen til f.eks. å ikke legge ned IB-tilbud ved Manglerud skole, og vi ser gang på gang ulike utspill som truer mangfoldet, både innenfor den offentlige skolen og når det gjelder private skoler.

Nå er det altså kampen mot humanistskolene som står på regjeringens agenda. Jeg må si at den er veldig pussig. Regjeringen har kommet med veldig mange merkelige krav om at alt fra ledere og ansatte må bekjenne sin tro, til at de som skal gå på disse skolene, må bekjenne at de tilhører ulike livssyn. Dette vil etablere en helt ny praksis i norsk skole. Over mange, mange år har vi hatt kristne skoler og katolske skoler, og vi har aldri spurt elevene hvorfor de går på den skolen, og vi har heller aldri spurt de ansatte hvorfor de jobber på den skolen. Det er ikke sånn at en som går på Steinerskolen, må bekjenne seg til det antroposofiske livssynsgrunnlaget. Det heller ikke sånn at en som går på en katolsk skole, må være katolikk. Dette er innenfor foreldre og elevers valgfrihet.

Det har også vært lang tradisjon for at skoler med f.eks. et kristent livssyn også har markert seg på ulike profilområder. En av de mest populære kristne skolene i Trondheim er f.eks. KVT. De fleste jeg kjenner som har gått på den skolen, har gjort det på grunn av toppidrettstilbudet innen fotball, ikke fordi det er en kristen skole. Det mener jeg er helt greit. Dette mener jeg er innenfor den valgfriheten som både elever og foreldre skal kunne ha, og dette er ingen trussel mot fellesskolen.

Det oppsiktsvekkende nå er at man går løs på humanistiske skoler. Hvis jeg har riktige tall, finnes det i dag ni humanistiske skoler av de ca. 130 skolene som er basert på religiøst grunnlag. Når man ser på størrelsen på Human-Etisk Forbund, som er det klart største utenfor statskirken sammenlignet med kristne samfunn, er det helt åpenbart at det er et grunnlag for flere enn ni humanistiske skoler i Norge. Det er ingenting spesielt oppsiktsvekkende i at flere sånne skoler søkes etablert, og la oss da ikke etablere en helt ny praksis der vi spør hvorfor elevene går på den skolen. La oss heller bedre tilbudet i de offentlige skolene, slik at elever ikke trenger å velge dem bort.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:27:31]: Jeg vil understreke at det er et politisk ansvar å sørge for at vi tar vare på og bygger videre på det som er den største styrken til norsk skole, nemlig at elever med ulik bakgrunn og med ulike interesser møtes for å lære sammen. Fellesskolen gir elevene gode fagkunnskaper og ferdigheter samt et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnslivet.

Formålet med privatskoleloven er å medvirke til at det kan opprettes og drives private skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Kjernen i loven er å ivareta muligheten til å etablere private skoler som representerer et tydelig alternativ til den offentlige skolen – slik flertallet i komiteen klart forutsatte da privatskoleloven ble endret 2022.

Regjeringen foreslår å lovfeste et krav om at private skoler som søker godkjenning med rett til statstilskudd på grunnlag av livssyn, skal ha en reell tilknytning til det aktuelle livssynet. Dette er i hovedsak en presisering av det som allerede følger av gjeldende rett, men det er behov for å tydeliggjøre rammene.

Etter høringen har vi gjort en viktig justering. Vi går bort fra at vurderingen av tilknytning skal knyttes til initiativtakernes, eiernes eller ledelsens personlige tilknytning til livssynet. Det avgjørende er ikke hvem de er, men hva skolen er. Det sentrale er at skolen legger livssynet tydelig til grunn, og at dette gjennomsyrer drift, verdigrunnlag og profil. Det må komme klart fram både i søknaden, i hvordan skolen beskriver motivasjonen for etableringen, og i hvordan den framstår utad.

I dag er det lokale behovet for en livssynsbasert skole bare ett av flere momenter i godkjenningsvurderingen. Det kan føre til at det godkjennes flere skoler enn det faktisk er livssynsbegrunnet behov for. Derfor presiserer vi at det framover skal kunne legges avgjørende vekt på om et slikt behov foreligger. Uten denne presiseringen er det en reell risiko for at livssynsgrunnlaget vannes ut.

Bakgrunnen er en utvikling vi har sett de siste årene. Antallet godkjenninger av skoler på humanistisk grunnlag har økt kraftig, og flere skoler har synliggjort andre formål og profiler – som idrett eller realfag – langt tydeligere enn selve livssynet. Dette reiser spørsmål ved om livssyn kan bli brukt strategisk som en enkel vei til godkjenning og statstilskudd. Det er ikke i tråd med intensjonen. Formålet med livssynsgrunnlaget i loven er å gi foreldre og barn et reelt valg om et skoletilbud der livssynet er en naturlig og integrert del av verdigrunnlaget. Dette må vi sikre at ikke uthules av søknader som kun formelt tilpasser seg kravene.

Jeg vil understreke at terskelen for å dokumentere tilknytning ikke skal være urimelig høy. Det handler om å vise hvordan livssynet faktisk vil prege virksomheten – i praksis og i profil. Samtidig må vi stille krav om at skolen forblir et tydelig og reelt alternativ til den offentlige skolen. Det er ikke en innramming for innrammingens skyld. Det er et nødvendig grep for å verne om legitimiteten til hele ordningen.

Hege Bae Nyholt (R) [10:45:21]: Dette er en diskusjon som kanskje springer over litt forskjellige temaer, men jeg må rett og slett likevel få noen avklaringer. Det er ganske fristende å tenke at representanten Ystebø ikke lytter til innholdet i innlegget mitt, men reagerer med en slags ryggmargsrefleks. Det er helt sant at Rødt er for å styrke fellesskolen. Vi er for å bevare den offentlige skolen såframt det er mulig, men vi er også for private og ideelle skoler. Det er en slags myte man sprer.

Det som er mye viktigere og mer relevant er om Kristelig Folkeparti mener at ansatte i private skoler skal ha det samme trygge regelverket som ansatte i den offentlige skolen. Jeg er helt sikker på at de streikende ved privatskolen Bergen Kristne Grunnskole er interessert i om representanten fra Kristelig Folkeparti mener at de skal ha de samme trygge arbeidsforholdene og lønnsforholdene. Det hadde det vært interessant å høre hva Ystebø mener om.

Guri Melby (V) [10:46:38]: Siden jeg ikke fikk muligheten til å ta replikk, vil jeg utfordre statsråden gjennom et innlegg i stedet, om den påstanden som statsråden kommer med: at skoler som søker om å bli privatskole på grunnlag av humanistisk livssyn, bruker det som et slags smutthull og at de egentlig har tenkt å gjøre noe annet. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hva slags dokumentasjon statsråden har for at det faktisk er sånn. Hvis man ser på hvor mange livssynshumanistiske skoler vi har, sammenlignet med f.eks. antall medlemmer i Human-Etisk Forbund, er det helt åpenbart at det finnes en etterspørsel, og at det finnes et behov. Spørsmålet mitt er altså: Hva slags dokumentasjon har statsråden på at dette brukes som et smutthull?

Det andre er at jeg oppfatter at regjeringen nå egentlig etablerer en ny praksis med at elever som går på en skole som har et religiøst eller livssynsmessig grunnlag, må bekjenne seg til det, enten eksplisitt eller implisitt. Da regjeringen la ut lovforslaget, sa de at grunnen til at man ønsker å stille kravet om tilknytning, er at poenget med at privatskoleloven skal ha denne muligheten for livssynsskoler, er at foreldre og barn skal kunne velge et skoletilbud der deres livssyn er en naturlig del av verdigrunnlaget til skolen.

Praksis er, som flere har referert til i denne debatten, at vi har mange både kristne, katolske og andre skoler i dag som ikke stiller noe krav om at elevene må tilhøre deres livssyn. Jeg gikk inn og sjekket f.eks. KVT sine nettsider, og det står ganske eksplisitt der: Må du være kristen for å gå på denne skolen? Nei. Spørsmålet er: Vil regjeringen stramme inn praksisen overfor kristne skoler eller andre religiøse skoler, eller skal det være ulik praksis for humanistiske skoler og skoler som tilhører andre livssyn?

Som jeg også nevnte i mitt innlegg: Vi har også kristne privatskoler som profilerer seg ikke bare på at de er kristne, men på andre deler av tilbudet, f.eks. at de har et toppidrettstilbud. Jeg mener det er helt fair, det er helt greit. Jeg mener for så vidt også at andre skulle fått lov til å opprette profilskoler på det grunnlaget. Spørsmålet er: Etablerer vi nå en innstramming også overfor eksisterende privatskoler som er basert på religion og livssyn, eller skal det være ulik praksis, slik at man har en strengere praksis for de humanistiske skolene? Det er i så fall noe jeg vil mene er ganske oppsiktsvekkende fra Arbeiderpartiet.

Joel Ystebø (KrF) [10:49:28]: Jeg kan glede Rødts representant Nyholt med at jeg hørte Rødts innlegg. Det var riktignok ingen glede å høre det innlegget. Jeg opplevde at det var fylt med en tanke om at alt utenom den offentlige skolen nærmest er et nødvendig onde. Man pliktskyldig hevder at man selvfølgelig ønsker private og ideelle, men jeg opplever at det ikke er noe i den reelle politikken som faktisk underbygger det. Bakgrunnen for at jeg påpekte dette, er at når man konsekvent snakker om friskoler som noe utenom fellesskolen, snakker man også på den måten om både elevene og foreldrene som velger den skolen for sine barn.

Jeg ble utfordret på det som går på en pågående streik om en tariffavtale. For det første må jeg si at jeg mener det er ganske viktig prinsipp at vi som politikere holder oss godt unna prosesser rundt streik på denne måten. Jeg har ikke noe ønske om å uttale meg om hvordan man håndterer saken på den lokale skolen det er snakk om. Det som jeg er rystet over, og som jeg også er rystet over at flere partier enn Rødt har stilt seg bak i denne saken, er et forslag jeg mener er et ganske grovt brudd på avtaleretten og prinsippet om at dette må være opp til hver enkelt skole hvordan man vurderer dette. Det mener jeg fortsatt skal være gjeldende lovverk. De streikende og den skolen det gjelder konkret, må vurdere dette sånn de mener er best for sin skole.

Jeg vil legge til at jeg synes det spesielt at Rødt snakker om at man er veldig opptatt av de ansatte ved en friskoles arbeidsvilkår, når man egentlig ikke gjør annet enn å gjøre livet vanskeligere for den finansielle situasjonen på en friskole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:51:13]: Jeg skal svare ut representanten fra Venstre sine spørsmål. Jeg vil være helt tydelig: Fordi man gjentar spørsmålet mange nok ganger, betyr det ikke at det er sant. Det er dette med om kunnskapsministeren mener at man må bevise at nok elever tilhører det spesifikke livssynet og derfor vil gå på den bestemte skolen, for å få godkjenning. Nei, søkere skal ikke bevise at nok elever i regionen tilhører et spesielt livssyn. Private skoler skal være åpne for alle, og vi skal ikke ha opplysninger om elevers tro eller livssyn.

Samtidig forventer vi at alle som søker om å etablere en privatskole i Norge, kan gi en tilfredsstillende begrunnelse for søknaden og en redegjørelse for hvilke livssynsrelaterte behov en ny skole skal dekke. Når det gjelder dokumentasjon på dette, har vi bl.a. mottatt høringsuttalelse fra en stor kommune, Asker kommune, som riktignok ba om å gjeninnføre profilgrunnlaget nettopp for å forhindre overforbruk av humanismegrunnlaget.

Hege Bae Nyholt (R) [10:52:47]: Det er ikke ofte jeg bruker alle mine muligheter til å gå opp, men når vi snakker om noe så viktig som et trygt og godt arbeidsliv, er det helt nødvendig.

Jeg legger merke til at representanten fra Kristelig Folkeparti ikke svarer på spørsmålet, men gjemmer seg bak formaliteter. Spørsmålet er: Mener en at ansatte i private skoler skal ha de samme rettighetene som ansatte i offentlig skole? Rødt er for det. Vi er for at ansatte skal ha et trygt og godt arbeidsliv.

Det er ikke sant – og man skal ikke lyve – at vi i Rødt gjør det vi kan for å gjøre det vanskelig for private. Vi kjempet, krone for krone, for pensjon for de private barnehagene. Det ville sikret trygg pensjonsutbetaling til de ansatte. Vi har kjempet for bedre forhold for de ideelle, om og om igjen. Hovedorganisasjonen KA har vært en av våre samarbeidspartnere hele tiden.

Man skal ikke lyve, men man kan veldig gjerne svare på spørsmålet.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [10:54:01]: Det er interessant å høre om hvordan de private skolene utnytter systemet og midlene her til lands. Med de beskrivelsene som kommer, høres det ut som at de private skolene bare er ute etter å tjene penger og melke det offentlige for penger. Men det er ikke det som er tilfellet. Det er så utrolig mange som leverer gode læringstilbud i landet vårt. Det burde man heller ha satt pris på enn å prøve å rett og slett jage dem på den måten man gjør.

SV var så forferdet over at det betales skolepenger. Dette kunne enkelt vært løst med å ha likeverdig behandling mellom disse skolene. Det kunne ha vært lik utbetaling per elev til både offentlige og private skoler, så hadde man faktisk løst det. Men hva er det som gjør at det er greit å pøse ut milliarder til grønne prosjekter og luftslott, til store internasjonale firmaer? Det er liksom greit, men når det skal gå til norske elever, blir det feil.

Det er også slik at ingen av de private skolene får noe mer enn de offentlige. Da må man heller se på hvordan de klarer å gi et så godt tilbud som de faktisk gjør. Og så må vi ikke glemme kvaliteten i dette. Det er kvaliteten på opplæringen som er det viktige. Det at det er så mange elever som faktisk får gode tilbud, burde vi ha verdsatt mye mer.

Jeg har lyst til å understreke at med det forslaget som foreligger i dag, som det blir flertall for, hører jeg, får man et totalt uforutsigbart system som behandles på lykke og fromme, med skjønn ut fra ulike saksbehandleres vurderinger.

Joel Ystebø (KrF) [10:56:18]: Det var representanten fra Rødt som også fikk meg til å makse min taletid i salen i dag.

Det skal være gode, seriøse og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår på friskoler, og sånn er det også i dag. Sånn er også reguleringene i dag knyttet til hvordan dette skal være. Men der vi er uenige med Rødt og andre partier på venstresiden, er at vi skal detaljstyre hvordan dette ser ut på hver enkelt skole. Det mener KrF er feil vei å gå. Vi mener at vi må stille oss bak prinsippet om avtalerett, og at det også gjelder knyttet til inngåelse av tariffavtaler på de ulike skolene.

Så virker Rødt veldig forferdet over at jeg påpeker det som er et opplagt faktum, nemlig at Rødt veldig sjelden, i alle fall, har gjort noe for å styrke vilkårene for friskolene. Det står jeg fortsatt ved. Man kan ikke på den ene siden snakke om at man skal regulere friskolene for å kunne gi de ansatte bedre lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som man ved hver korsvei gjør vedtak og arbeider for vedtak som er i skolenes disfavør.

Ola Svenneby (H) [10:57:35]: Det er ikke meningen å forlenge debatten unødig, men jeg klarte ikke å dy meg etter innleggene til representanten fra Rødt. Det er for det første litt bemerkelsesverdig hvordan man på den ene siden advarer mot flere friskoler fordi det vil tiltrekke alle de gode lærerne, og at de da vil gå ut av den offentlige skolen – og på den andre siden advarer om at det er så forferdelig for lærerne å jobbe der. Da må man kanskje bestemme seg for hvilket argument man ønsker å bruke.

Det er veldig rørende å høre den omtanken som venstresiden nå har for ansattes arbeids- og pensjonsvilkår i skolen. Det er altså ikke mange dager siden det var en demonstrasjon der ute mot pensjonspolitikken som føres i de private barnehagene. Så hvis representanten fra Rødt kunne ta med seg det samme engasjementet inn i budsjettforhandlingene, der hun faktisk har muligheten til å sørge for at alle de som jobber i private barnehager, får betalt for den pensjonen de faktisk skal ha, ville det vært et bedre utgangspunkt for debatt og bedre for de ansatte i det offentlige og privatskoler, framfor å fyre opp til debatt med representanten fra Kristelig Folkeparti.