Erlend Larsen (H) [14:34:53] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra Senterpartiet om styrking av Norges matberedskap. De foreslår økt beredskapslagring av såkorn, såfrø, matvarer og desentralisert lagring innenfor verdikjeden for mat.

Dette er viktige saker i den internasjonale situasjonen vi befinner oss i.

Komiteen mener at sikring av norsk matberedskap er et viktig hensyn, spesielt i lys av endrede geopolitiske forhold og sårbarheter, slik som pandemi og klimaendringer. Komiteen mener også at en kontinuerlig norsk matproduksjon og velfungerende handelssystemer spiller en sentral rolle i matberedskapen.

Partiene får redegjøre for sine egne ståsteder.

For Høyres del vil jeg si at vi deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Høyre støtter derfor ikke forslagene slik de er framlagt.

Jeg vil minne om at Høyre i vårt alternative statsbudsjett har satt av midler til beredskapslagring av såkorn.

Det er et stort behov for å styrke den nasjonale evnen til beredskapslagring innenfor alle områder som er relevante i krise og krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor man må styrke den nasjonale beredskapen, men matberedskap handler om veldig mange flere elementer enn det forslaget tar opp. Det har gått mer enn fire år siden fullskalainvasjonen av Ukraina, og langt mer av det nasjonale beredskapsbehovet burde vært innfridd.

Alle aktørene i hele verdikjeden fra jord til bord har en samfunnskritisk rolle i krise og krig. Regjeringen har ansvar for å sørge for at alle leddene i kjeden ivaretas. Tidligere ble personell med nøkkelfunksjoner i verdikjeden fritatt fra militærtjeneste og mobilisert i nøkkelrollene, bekreftet gjennom krigstjenestekortene, også kalt KTK, som ble tilsendt årlig. I dag risikerer man at samme person kan ha flere krigsviktige funksjoner dersom det blir krig.

Matberedskap handler også om hele verdikjeden – fra råvaretilgang og foredling til lagring, transport og distribusjonen. Sårbarhet i ett ledd kan få konsekvenser for hele systemet. Regjeringen har ansvar for en helhetlig tilnærming til matberedskap.

Tobias Hangaard Linge (A) [14:37:23]: Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, erfaringer fra pandemien og stadig eskalerende klimaendringer gjør at styrking at vår beredskap er et av de mest sentrale områdene regjeringen jobber med, hvor matberedskap står helt sentralt.

Flere av forslagene som fremmes, er godt ivaretatt i det arbeidet, både gjennom statsbudsjettet og gjennom jordbruksforhandlingene. For eksempel var sikker tilgang på såkorn og såfrø et tema i jordbruksoppgjøret, og i den nylig inngåtte avtalen ble partene enige om å styrke såkornberedskapen, med 9 mill. kr ekstra til beredskapslagring, som kommer i tillegg til de 15,5 mill. kr fra tidligere år.

Når det gjelder såfrø, blir det nå bevilget 26,56 mill. kr til frøavl over jordbruksavtalen, og ordningen ble styrket med 3,4 mill. kr i jordbruksoppgjøret i fjor. Også i år er partene enige om å styrke tilskuddet, denne gangen med 5 mill. kr.

Jeg vil også minne om at vi allerede har gått inn for å utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til tre måneder innen 2029, noe som også er fulgt opp i årets budsjett.

I innstillingen fra komiteen er Arbeiderpartiet ikke en del av tilrådningen, og det er spesielt forslaget om å etablere avtaler med kommunene, Forsvaret og dagligvarekjedene om etablering av beredskapslager i hele Norge, vi er kritiske til.

For det første kan det noen ganger virke som om opposisjonen tror at alle de som jobber med forsyningssikkerhet og beredskap i departementer og ulike offentlige etater, vandrer rundt uten mål og mening og gjør ingenting.

Selvfølgelig finnes det ikke bare én, men opptil flere sett av planer for hvordan fellesskapet, enten det er offentlige myndigheter, privat næringsliv eller folk, skal forholde seg til en krise eller krig – også for hvordan vi skal sikre forsyningssikkerheten av viktige varer til landets innbyggere eller kritiske innsatsfaktorer til industrien.

For det andre er ansvar og samarbeid mellom myndigheter og næringsliv ivaretatt bl.a. gjennom lov om næringsberedskap, som også gir myndighetene mulighet til pålegg om tiltak, som f.eks. lagerhold og distribusjon.

For det tredje har dette forslaget en potensielt stor budsjettkonsekvens på sikt, hvor det er anslått at et nasjonalt beredskapslager for mat til befolkningen ligger på omtrent 50 mrd. kr for tre måneder. Når det er snakk om så store summer, er det viktig at vi vurderer ulike beredskapstiltak opp mot hverandre og finner de løsningene som er best for det totale beredskapsbildet, framfor å gå inn for enkelttiltak her og der som på sikt kan svekke muligheten til å gjøre helhetlige vurderinger.

Stig Even Lillestøl (FrP) [14:40:30]: Forslaget vi no behandlar om styrking av norsk matberedskap, er eit viktig forslag med gode intensjonar. FrP er også bekymra for norsk matberedskap, men vi meiner forslaget frå Senterpartiet ikkje treff dei viktigaste utfordringane eller har dei beste verkemidla. Kvoter og merkeordningar er ikkje godt nok svar på reelt sårbare forsyningskjedene.

Det er viktig å styrkje den nasjonale evna til beredskapslagring innanfor alle relevante område i krise og krig. Forslaget peikar på viktige område der ein må styrkje den nasjonale beredskapen, men matberedskap handlar om veldig mange fleire element enn det forslaget tek opp. Det har f.eks. gått meir enn fire år sidan fullskalainvasjonen av Ukraina, og langt meir av det nasjonale beredskapsbehovet burde vore innfridd.

Alle aktørane i heile verdikjeda frå jord til bord har ei samfunnskritisk rolle i krise og krig. Regjeringa har ansvar for å sørgje for at alle ledd i kjeda blir ivareteken. Tidlegare blei personell med nøkkelfunksjonar i verdikjeda fritekne frå militærteneste og mobiliserte i nøkkelrollene. I dag risikerer ein at same person kan ha fleire viktige funksjonar dersom det blir krig. Matberedskap handlar også om heile verdikjeda – frå råvaretilgang og foredling til lagring, transport og distribusjon. Eitt sårbart ledd kan få konsekvensar for heile systemet.

Difor er FrP godt nøgde med at våre forslag blir vedtekne og har stor støtte i komiteen. I dei politiske debattane om matberedskap har det vore mykje snakk om Finland og kor framoverlente og dyktige dei er på dette feltet. No blir det endeleg fleirtal for å lære av Finland og kopiere den finske modellen. Det er gledeleg at det no også er einigheit om å etablere beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorar til matproduksjon etter den finske modellen.

Det er også svært gledeleg at det er breitt fleirtal på Stortinget for å be regjeringa utarbeide avtalar med daglegvarekjedene, kommunane og Forsvaret om korleis ein kan etablere beredskapslagre for mat i heile Noreg.

Desse grepa og vedtak vi gjer i dag, vil utan tvil bidra positivt og sikre betre matberedskap i Noreg, noko som også vil vere avgjerande viktig for det norske folk i både krise og krig.

Eg tek til slutt opp forslag nr. 1.

Ingrid Fiskaa (SV) [14:42:53]: Nok mat og næringsrik mat til alle er samfunnets viktigaste oppgåve. Den oppgåva må me òg vera i stand til å gjennomføra i krisesituasjonar og når tilførsel av mat og andre varer stoppar opp. Denne saka handlar særleg om behovet for beredskapslagring av mat, av innsatsfaktorar til matproduksjon og av matkorn og såkorn. SV er med på alle forslaga som handlar om det, for me treng større lagringskapasitet, som varar over lengre tid, og me treng meir desentraliserte lager, sånn at forsyningane faktisk når fram der folk er.

Det er openberre sårbarheiter i matberedskapen i dag. Me har dessverre i lang tid basert oss på eit matsystem basert på prinsippet «Just-in-time», med lange forsyningskjeder og import over store avstandar. Det fungerer dårleg i dag, og det fungerer definitivt ikkje når f.eks. ting stoppar seg til i Hormuzsundet eller andre plassar. Me treng rett og slett å snu tankegangen og systema før det er for seint.

Til hjelp i det arbeidet trengst det heilskaplege analysar av ulike scenario som kan oppstå, og sårbarheiter for matsystemet vårt, som òg Riksrevisjonen og totalberedskapskommisjonen har etterlyst. Eg høyrer at Arbeidarpartiet er oppteke av heilskaplege vurderingar. Då oppmodar eg Arbeidarpartiet til å vera med og støtta forslaget til SV om ein heilskapleg analyse av desse sårbarheitene i matsystemet vårt.

Samtidig er det sånn at den beste matberedskapen er meir matproduksjon på lokale norske ressursar. Me har ingen fleire bønder å mista. Tvert imot treng me fleire bønder. Difor fremjar SV òg forslag om beredskapsbruk, i fyrste omgang som eit pilotprosjekt i eit nordnorsk fylke. Det handlar om å gjenoppta bruk av jord og beiteareal som har gått ut av drift, og å restaurera driftsbygningar, sånn at me kan oppnå målet om fleire bønder med kunnskap, meir jord i drift med god jordhelse, og korte forsyningslinjer over heile landet.

Då tek eg opp forslaga SV er ein del av.

Geir Pollestad (Sp) [14:46:04]: Senterpartiet har vore oppteke av beredskap og matberedskap over tid. Det er òg bakgrunnen for at me har fremja dette forslaget. Eg er svært glad for at me har fleire forslag som får støtte i Stortinget.

Eg har lyst til å fortelja ei lita historie om beredskapslagring og matberedskap. I statsbudsjettet for 2014 la dåverande landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum inn pengar til å starta eit beredskapslager av matkorn. Det vart det ingenting av, for det var eit val. Der vann Framstegspartiet. Sylvi Listhaug vart landbruksminister. Beredskapslager av korn ville ho ikkje ha. Det vart fjerna.

Me hadde åtte år der Senterpartiet fremja forslag om styrkt matberedskap og etablering av beredskapslager for korn. Det vart nedstemt av Høgre og Framstegspartiet gong på gong. På same måten prøvde me å løfta og få ein totalberedskapskommisjon som skulle gjera at Stortinget fekk ein samla debatt om beredskapen i Noreg. Det vart nedstemt gong på gong. Det måtte eit val til for å få ei endring.

No er eg glad for at det iallfall i fleire parti er ei meir positiv haldning til matberedskap. Eg meiner det er viktig at me når me jobbar med desse tinga, må byggja på eit samarbeid med private aktørar, for me må byggja beredskapen vår på dei eksisterande strukturane, forsterka dei, sånn at det fungerer i normale tider, men òg i krise og krig.

Me kan ikkje lagra oss til matsikkerheit åleine. Det aller viktigaste vedtaket om matberedskap Stortinget skal gjera denne våren, skal me gjera 18. juni, når me stemmer gjennom årets jordbruksavtale. Det er den løpande produksjonen, at me har eit landbruk i heile landet, at me har bønder som vil produsera mat, som gjer det år inn og år ut, som er vår viktigaste beredskap. Eg er veldig spent på å sjå kva parti som faktisk støttar jordbruksavtalen dette året.

La meg avslutta med eit sitat frå ein tidlegare statsminister, Erna Solberg. Ho sa i ein debatt om beredskap den 5. mai 2021: «Vi må kanskje klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode i en krise (…)». Det er eigentleg utruleg godt sagt, for det synleggjer hennar parti sitt syn på beredskap.

Harry Valderhaug (KrF) [14:49:20]: Alle er einige om målet: Noreg skal ha trygg tilgang på mat, også i krise og krig. Problemet er at vi ikkje er rigga for det. Vi har vorte meir avhengige av import, forsyningskjedene er meir sentraliserte, og vi veit frå pandemi, krig og klimahendingar at desse systema er sårbare. Dette handlar om grunnleggjande tryggleik for folk.

Matberedskap handlar om heile kjeda, frå jord til bord. Det held ikkje med ambisjonar om produksjon og sjølvforsyning viss vi ikkje har tilgang på såkorn. Det held ikkje med mat i butikk viss transportlinjene bryt saman. Når lagring og distribusjonen i stor grad er sentraliserte, aukar sårbarheita. Difor treng vi meir desentralisert lagring på gardar i regionar og i heile landet.

Vi skal lære av Finland her også. Dei er blant dei beste i verda på beredskap. Dei har vist at desentraliserte løysingar gjev robustheit. Difor er det rett at Stortinget ber regjeringa kome tilbake med forslag inspirert av den finske modellen. Det vil styrkje beredskapen her igjen.

Vi treng også betre kontroll på dei mest kritiske innsatsfaktorane. I dag er beredskapen for såkorn og såfrø i stor grad overlaten til marknaden. Det gjer oss sårbare. Utan såkorn stoppar produksjonen. Så enkelt er det. Difor er det rett å etablere eit meir forpliktande nasjonalt system.

Vi treng betre kunnskap. Riksrevisjonen og totalberedskapskommisjonen har vore tydelege på at vi manglar ein heilskapleg analyse av sårbarheita i matsystemet. Skal vi prioritere rett, må vi vete kvar det sviktar.

KrF støttar fleirtalet i denne saka. Det er ikkje heile løysinga på matberedskap, men det er viktige og nødvendige steg. Beredskap byggjer vi ikkje i krise. Vi byggjer det når vi har ro og fred.