Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:06:04]: Flertallsvedtakene her i dag er gode nyheter for dem som liker snøskuter og som mener motorisert ferdsel er en del av friluftslivet. Det er også gode nyheter for alle som vil ha mer lokalt selvstyre.

Den 25. mai var det fem år siden Fremskrittspartiet fikk flertall i Stortinget for en «revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt». Vi har i dag en enighet med Arbeiderpartiet om en ny lov som er betydelig mer i tråd med bestillingen fra Stortinget enn forslaget motorferdsellovutvalget la fram. Jeg vil takke Arbeiderpartiet for tålmodighet og gode forhandlinger under diskusjonene om saken.

Vi får på plass en lov som er en betydelig liberalisering og forbedring i forhold til dagen motorferdsellov. Vi flytter beslutningsmakten fra Statsforvalter til kommunen. Loven sier i stor grad «kommunen kan», «kommunen kan» og «kommunen kan begrense eller forby dersom de ønsker det». Dette er lokaldemokrati i praksis.

Kommunen kan velge om de vil bruk forskrift eller regulere motorferdselen etter plan- og bygningsloven. Det gir kommunene valgfrihet til å velge selv hvilken modell som passer best for dem. Vi er tydelig på at Statsforvalteren ikke skal være bestemme sesongavslutningen, slik praksis er enkelte steder i landet i dag, men flytter beslutningsmakta til kommunen. Alminnelig sesongslutt bør i stedet kunne settes til 5. mai. I sentrale områder for reindriften bør kommunen vurdere om sesongen skal slutte tidligere, men det er ikke være krav til en konkret dato. Lokale forhold varierer i betydelig grad mellom kommunene, og de gis beslutningsmyndighet til å forlenge sesongslutt, uten begrensning dersom føret og hensyn til natur ivaretas.

Vi har nå fått på plass en teknologinøytral lov som åpner for andre, lettere kjøretøy på snødekt mark, slik som ATV med påsatt beltekit. De som er glad i elsykkel kan bruke den på samme måte som vanlig sykkel, men kommunen kan begrense bruken dersom det er nødvendig.

Vi har flyttet flere forhold til å være direktehjemler i loven, f.eks. at vedtransport på snødekt mark, som måtte være tinglyst, nå bare trenger å være avtalefestet. Preparering av skiløyper blir direktehjemlet i lov, slik at idrettslag og frivilligheten slipper å søke om dispensasjon Transport av åte og åtebu ved lisensfelling blir direktehjemlet. Vi påpeker også at alle eksisterende løyper er å anse som utredet og kan videreføres uten ytterligere utredning.

Kommunen kan også etablere midlertidig trasé uten ytterligere utredning, dersom det er nødvendig. Vi sørger for at redningskorps får den nødvendige kompetansen ved at forvaltningsmyndigheten som hovedregel skal gi dispensasjon i verneområder til øvings- og kjentmannskjøring som inngår i en øvingsplan hos redningsorganisasjoner.

Dette er en gledens dag for oss som bruker snøskuter og bedriver motorisert ferdsel i utmark.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [10:09:23]: Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enige om et forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, også kjent som motorferdselloven. Vår enighet bidrar til økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati, samtidig som hensyn til natur og friluftsinteresser blir ivaretatt, helt i tråd med Stortingets vedtak fra 2021 og 2025.

Motorferdsel i utmark er mange steder en nødvendighet for næringsliv, reiseliv og folks hverdag, særlig i Nord-Norge og i distriktene. Det handler ikke minst om trivsel og bolyst i hele landet. For oss i Høyre er målet klart: mindre byråkrati og mer frihet, samtidig som hensyn til natur, friluftsinteresser og samisk og tradisjonell kulturutøvelse blir ivaretatt.

Vettet er stort sett ganske godt fordelt over hele landet. Vi mener kommunene selv kan gjøre kloke vurderinger når det gjelder tillatelser til motorferdsel. Vår tillit til kommunene er stor. Vi stoler på at de er seg sitt ansvar bevisst.

Da Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet innkalte til pressekonferanse for knappe to uker siden for å fortelle om sin enighet om motorferdselloven, var jeg raskt ute med å gratulere dem med har kommet fram til en lov som var ganske mye bedre enn regjeringens forslag. Vi bemerket også at vi var noe overrasket, da vi hadde forhandlet med Fremskrittspartiet, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, over flere møter og med god framdrift.

Vårt primære standpunkt var at vi mente at arbeidet med loven burde utsettes noe, fordi den er så viktig og har så stor betydning, særlig i Distrikts-Norge. Det var kommet så mange kraftige motforestillinger mot regjeringens forslag, og motsetningsforholdet mellom de som ønsker større frihet, og de som ønsker mer regulering, er kime til et høyt konfliktnivå. Vi i Høyre var derfor opptatt av at vi skulle få jobbet skikkelig med alle de problemstillingene regulering av motorferdsel reiser, og mente at noe utsettelse ville legge bedre til rette for et best mulig resultat. Vi jobbet selvfølgelig likevel grundig og raskt, og sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti leverte vi, helt i tråd med de vedtatte fristene, vårt helhetlige lovforslag. Dette er et lovforslag som gir kommunene større frihet, ved at motorferdsel reguleres gjennom kommunenes egne forskrifter, ikke gjennom plan- og bygningsloven, og vi gir også mindre makt til statsforvalteren.

Med dette er Høyre og Senterpartiets forslag tatt opp.

Lars Haltbrekken (SV) [10:12:27]: Det store flertallet av det norske folk søker seg ut i naturen for å finne ro og stillhet. For sårbart dyreliv om våren, når nytt liv skal fødes, er ro og stillhet avgjørende. Denne roen og stillheten blir nå ødelagt av et stortingsflertall som åpner opp for masse motorisert ferdsel i norsk natur.

Motorferdselloven var en lov for å begrense den motoriserte bruken av norsk natur. I dag går stortingsflertallet, med Arbeiderpartiet – av alle – og Fremskrittspartiet i spissen, inn for å endre motorferdselloven fra å være loven som skulle begrense motorisert ferdsel, til å bli en lov som legger til rette for motorisert ferdsel. Motorisert ferdsel defineres nå som en del av friluftslivet. Dette er et svært alvorlig tilbakeslag.

Konsekvensene av forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er ikke vurdert. Komiteen stilte flere spørsmål til klima- og miljøministeren. Hans svar om konsekvensene var bl.a. at det er vanskelig å forutse, og at vi vil få økt motorisert ferdsel i naturen. På spørsmål om hvilke konsekvenser lovforslaget har for villreinen, svarte statsråden:

«Som vist ovenfor, innebærer forslaget fra FrP og Ap en utvidelse av adgangen til motorferdsel for flere formål. Hvilke virkninger dette vil få for villrein, er vanskelig å forutse, særlig fordi dette i stor grad vil avhenge av hvordan kommunene praktiserer regelverket.»

Dette er svært alvorlig.

Stortinget har etter sannhets- og forsoningskommisjonen rapport fått en ny paragraf i sin forretningsorden. I henhold til den skal Stortinget konsultere organisasjoner som representerer samiske interesser, eller Sametinget, i spørsmål som i stor grad berører dem. Regjeringen har konsultert Sametinget om sitt lovforslag. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hoppet glatt over dette. Det er et alvorlig angrep på samiske rettigheter og den konsultasjonsordningen som Stortinget også er forpliktet til nå. Derfor foreslår vi, sammen med en rekke andre partier, å sende saken tilbake til komiteen, sånn at vi kan få gjennomført konsultasjoner.

Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.

Ole Herman Sveian (Sp) [10:15:57]: Det har i mange år vært et ønske om en ny lov for motorferdsel som gir mindre byråkrati og økt lokalt selvstyre. Utkastet fra regjeringen ga, etter Senterpartiets mening, ikke svar på Stortingets bestilling i anmodningsvedtaket. Vi startet arbeidet med utgangspunkt i at denne loven skulle endres i tråd med anmodningsvedtaket om mindre byråkrati og økt lokalt selvstyre. Jeg har lyst til å presisere at vi i Senterpartiet ikke ønsker et totalt frislipp av motorferdsel i utmark, men vi har veldig stor tro på de lokale folkevalgte i kommunene, og at de, innenfor rammene i loven, kan forvalte dette til beste for naturen, lokalsamfunnene sine og de behovene de har, på en bærekraftig måte.

Noe av det mest problematiske med regjeringens lovutkast, var at de valgte plan- og bygningsloven som styrende rammeverk for utarbeidelse av løyper. Plan- og bygningsloven gir en byråkratisk innramming av dette arbeidet og medfører i stor grad mer kompliserte prosesser enn i forskrift. At lovutkastet som nå ligger på bordet fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, åpner for en valgfri løsning hvor kommunene kan velge forskrift eller plan- og bygningsloven, tror vi i det lange løp er en skummel tilnærming og starten på at all regulering på sikt må skje gjennom bruk av plan- og bygningsloven.

Vi frykter også at det nesten vil bli umulig å skifte tilbake til forskrift om en kommune først har valgt å arbeide etter plan- og bygningsloven, men senere ønsker å tilnærme seg dette via forskriftssporet. At man også krever at løypene som vedtas etter forskrift, skal vises i arealkartet i kommuneplanens arealdel, gjør det uklart hva som kreves for å få dem tilbake igjen, ut av arealkartet og etter forskriftssporet, hvis det skal brukes.

Flertallsmerknaden sier tydelig og direkte:

«(...) lovforslaget legger opp til at fastsetting av løyper og enkelte andre arealer for motorferdsel skal skje etter plan- og bygningsloven. Flertallet mener at kommunene i tillegg bør gis adgang til å fastsette arealer for motorferdsel i forskrift.»

Her ligger det en tydelig retning for hva man legger opp til som foretrukket måte.

Det er mye likt i lovforslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og lovforslaget fra Høyre, Senterpartiet og KrF, men det er flere nyanser der som gjør at vårt forslag i større grad ville gitt økt lokalt selvstyre og mindre byråkrati enn forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som får flertall. Senterpartiet synes det er synd at FrP ikke ble med oss og Høyre og KrF fram til en endelig lov som ville ha svart ut vedtaket på en enda bedre måte enn det som ser ut til å bli vedtatt.

I flere deler av landet er det behov for flere lokale og mer tilpassede løsninger for motorferdsel i utmark. Vi fremmer derfor, sammen med Høyre og KrF, forslag til en rekke endringer som samlet sett innebærer et styrket lokalt selvstyre og mindre byråkrati, og som legger til rette for bolyst og trivsel innenfor rammene av bærekraftig bruk, av hensyn til natur, friluftsinteresser og tradisjonell kulturutøvelse. Jeg tar dermed opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Sofie Marhaug (R) [10:19:19]: Rødt støtter utsettelsesforslaget – vi er også med på det – som SV redegjorde godt for. Diskusjonen om motorferdselloven har langt på vei blitt redusert til en konkurranse mellom partier i det politiske sentrum og partier på høyresiden som vil tillate mest mulig motorferdsel. Det har blitt et kappløp mot bunnen.

Det finnes gode argumenter for å kjøre i utmark og vassdrag, men dette må reguleres. Det må balanseres opp mot hensynet til både natur, friluftsliv og samiske interesser. Både flertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, og det ene mindretallet, Høyre, Senterpartiet og KrF, synes ikke å være opptatt av noen balanse. I stedet er det bokstavelig talt tut og kjør.

Grepet for å sikre et felles rammeverk for å ta vare på naturverdiene, ved å flytte reguleringen inn i plan- og bygningsloven, er vannet ut. Hva som nå er terskelen for å beskytte naturverdier, synes høyst uklart. Unntak utvides med den nye enigheten. Det er ikke bare de som får unntak som skal få ferdes i utmarken – også deres familiemedlemmer, løst tilknyttede frivillige og innleid arbeidskraft skal få ta seg fram. I Nord-Norge forstyrrer dette tamreinen. I Sør-Norge er det den utrydningstruede villreinen som blir skadelidende.

Sametinget og samiske interesseorganisasjoner har heller ikke blitt hørt når denne loven har blitt behandlet. I stedet innføres det en særordning for gruveselskaper som Sametinget har ropt varsko om, både med det opprinnelige forslaget og med den framforhandlede enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. I motsetning til hvordan det er med andre aktører, er det ikke slik at kommunene kan gi gruveselskapene unntak. Nei, gruveselskap skal få unntak. Det er en fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Rødt fremmer, sammen med andre partier, et forslag om å stanse denne forskjellsbehandlingen.

Ap og Frp har samtidig vannet ut beskyttelsen av samiske interesser ved å legge til «annen tradisjonell kulturutøvelse» i lovens formålsparagraf. En annen plass i innstillingen skriver de at beltebilkjøring er å regne som tradisjonell kulturutøvelse. Det minner aller mest om en dårlig nachspielidé.

Å tolke loven vil bli et minefelt. Det eneste vi vet sikkert, er at skranker for både naturen, friluftsliv og urfolks rettigheter er svekket. Dette er sterkt i konflikt med lovens opprinnelige formål, som nettopp handlet om å beskytte naturen. Siden loven kom i 1977, har motorferdselen bare økt. Svaret på denne utfordringen er altså, fra flertallet i denne salen, å øke trafikken enda mer. Rødt har vært villig til å forhandle om denne loven, også å åpne for tilpasninger for kommunene, men ikke til systematisk å undergrave natur, friluftsliv og samiske interesser.

Med dette er vårt forslag tatt opp.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [10:22:37]: Da regjeringen la fram sitt forslag til ny motorferdsellov i mars, fikk den kritikk fra natur- og friluftsorganisasjoner for å gi kommunene for vide fullmakter og for svake nasjonale føringer. Nå har Arbeiderpartiet gått sammen med Fremskrittspartiet og gjort forslagene enda svakere for naturen.

Det mest oppsiktsvekkende er at Ap og FrP vraker selve hovedgrepet fra motorferdsellovutvalget, nemlig kravet om at snøscooterløyper skal planlegges etter plan- og bygningsloven. Det var nøkkelen til å sikre en helhetlig arealforvaltning og grundige vurderinger av naturkonsekvensene. Nå blir dette helt frivillig. Konsekvensen er helt åpenbar: Det blir flere unntak, mindre kontroll og større risiko for mer motorferdsel i den sårbare naturen vår.

Ap og Fremskrittspartiet åpner bl.a. for at kommunene selv kan bestemme lengden på snøscootersesongen i reinbeiteområder. Det vil også begrense statsforvalterens mulighet til å gripe inn når natur- og miljøhensyn står på spill. Jeg tror kanskje at det mest alvorlige likevel er prosessen. Endringene er så omfattende at Stortinget nå står i fare for å vedta en lov uten å vite hvilke konsekvenser den vil få for naturen, friluftslivet eller samiske interesser. Det er verken gjennomført nye utredninger eller nye konsesjoner, heller ikke med Sametinget, som Lars Haltbrekken og SV allerede har påpekt.

Det er skuffende at Arbeiderpartiet, som gjerne har lyst til å framstå som et ansvarlig styringsparti, har valgt å gå denne veien sammen med Fremskrittspartiet. Resultatet kan bli mer kjøring i naturen, større belastning på sårbare områder og svakere vern av tradisjonelt friluftsliv.

Natur- og miljøorganisasjonene fryktet som sagt allerede at regjeringens opprinnelige forslag ville føre til mer motorferdsel. Med Aps og FrPs nye kurs er det vanskelig å se at den frykten har blitt noe mindre – heller tvert imot.

I sum er det så mange endringer i forhold til lovproposisjonen fra regjeringen at jeg mener det er fullstendig uansvarlig å vedta en sånn lov uten noe utredning av konsekvensene eller nye konsultasjoner med samiske interesser. Med dette ligger Stortinget an til å vedta en lov vi ikke aner konsekvensene av. Jeg må faktisk si at jeg er ganske skuffet over Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Hans Edvard Askjer (KrF) [10:25:17]: Stortinget ba om en ny motorferdsellov med en klar bestilling: mer lokalt selvstyre og mindre byråkrati. Den proposisjonen vi fikk forelagt, svarer dessverre ikke på det oppdraget. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at det har blitt tatt et initiativ til å utforme et alternativ som i langt større grad ligger tett på både bestillingen og intensjonen bak Stortingets vedtak.

I den siste fasen har Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti arbeidet grundig og målrettet for å utvikle en lov som faktisk er tilpasset hele landet. Det er nettopp her proposisjonen svikter. Den bærer preg av å være utformet med oslobriller, eller i beste fall et snevert østlandsperspektiv. Resultatet er en lov som ikke tar tilstrekkelig hensyn til variasjonene i Norge – ulik natur, ulike kulturtradisjoner og ulike måter å bruke utmarka på.

Det er grunnleggende forskjeller mellom hvordan motorferdsel oppleves og praktiseres i nord, vest og sør, mellom fjell, vidde og skog. Når disse forskjellene ikke anerkjennes i lovverket, får vi en innretning som treffer skjevt, og i mange tilfeller urimelig. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er helt nødvendig med en lov som gir større handlingsrom lokalt. Kommunene kjenner sine områder best. De vet hvor skoen trykker og hvor det er behov for tilpasninger. Det er også der man best kan vurdere balansen mellom bruk og vern.

Alternativet som Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har arbeidet fram, søker nettopp å ivareta dette: en bedre balanse mellom nasjonale rammer og lokalt handlingsrom, mindre unødvendig byråkrati og en mer realistisk tilpasning til hele landet. Jeg vil også understreke at Kristelig Folkeparti er takknemlig for å ha blitt invitert inn i dette arbeidet selv om vi ikke sitter i komiteen. Det har vært viktig for oss å bidra konstruktivt til en bedre løsning.

Samtidig registrerer vi at dette forslaget dessverre ikke ser ut til å få flertall i dag. Det er etter vårt syn uheldig, men vi ser også at behandlingen i Stortinget har bidratt til å trekke loven i en bedre retning enn det opprinnelige forslaget.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at lovverket bygger på tillit til lokale myndigheter, respekt for naturens egenverdi og forståelse for det mangfoldet som preger Norge. Dagens proposisjon har klare svakheter, men debatten har forhåpentligvis brakt oss et stykke nærmere en mer treffsikker og rettferdig lov.

Grunde Almeland (V) [10:28:33]: Norge har noe som egentlig ganske få land har: mye bevart norsk, tilgjengelig natur der det rett og slett er mulig å oppleve stillhet. Det vi har av urørt natur, har vi fordi noen før oss har holdt igjen. Friluftsliv, som har en sterk tradisjon i Norge, er noe vi ikke bare snakker om i festtaler, det er noe vi gjør. Vi går på ski, vi drar på fisketur, vi bor i telt, og vi beveger oss langs en lang kyst der vi også kan høre oss selv tenke.

Venstre ønsker å bygge videre på nettopp det vi har: sterkere vern av de områdene som fortsatt er stille, som fortsatt er bevart, bedre tilgang for dem som trenger hjelp for å komme ut i naturen – et friluftsliv som er like reelt for våre barnebarn som det er for oss, fordi man kan oppleve norsk bevart natur.

Det paradoksale med det opprinnelige forslaget Stortinget fikk, er at det bevarer disse hensynene ganske godt. Det bevarer også balansen i de ganske mange krevende spørsmålene ganske godt. Høringen komiteen hadde, ga ingen nye vesentlige synspunkter som ikke allerede var kjent fra departementets egne høringer. Uenighetene på dette feltet var godt belyst og godt kjent lenge før det kom til Stortinget.

Det som i dag skjer, er at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet bidrar til å legge mer press på norsk natur. Forskjellen mellom utmark og fritidsanlegg er en grense norske politikere har vært kloke nok til å holde over tid, og den grensen forsvinner litt mer for hver kommune som åpner betydelig mer opp for motorferdsel i naturen. Det skjer samtidig som norsk natur er under økende press. Siden 2015 har vi bygd ned massivt med kvadratkilometer av norsk natur. Over halvparten av naturen er tapt for godt. Det gjør at jeg også er litt trist når jeg ser at det i dag er tre ulike forslag til motorferdsellov: ett forslag som er ganske godt, som regjeringen har laget, og som Rødt, MDG, Venstre og SV stemmer for, ett forslag som er skapt av Fremskrittspartiet, som Arbeiderpartiet stemmer for, og et tredje alternativ som er kommet inn fra siden.

Problemet er at det flertallsforslaget som i dag stemmes igjennom, er en betydelig liberalisering og åpning og et sterkt brudd med det som har vært den norske tradisjonen. Jeg skjønner at det kan være litt spesielt for statsråden å komme opp hit etterpå og ikke kjenne igjen sitt eget forslag, for det forslaget Arbeiderpartiet fremmer i dag, er langt unna det de selv la fram.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:31:54]: Da motorferdselloven ble laget for nesten femti år siden, var det 8 700 snøscootere i Norge, og motorferdsel handlet mest om nyttekjøring. I dag finnes det nærmere 100 000 snøscootere og like mange ATV-er, i tillegg til nye typer framkomstmidler.

Langt flere driver med motorferdsel i naturen, også til rekreasjon. Det er et forhold man kan like eller mislike, men det er uansett en realitet at det regelverket vi har, ikke har holdt tritt med samfunnsutviklingen.

Regjeringen la fram et lovforslag som vi mente svarte på dagens utfordringer. En lov trenger likevel flertall, og Arbeiderpartiet og FrP har hatt konstruktive forhandlinger som har resultert i flere kloke endringer. Blant annet kan kommunene nå velge om motorferdselsarealer skal fastsettes gjennom plan- og bygningsloven eller i forskrift, samt at de får større myndighet til å forlenge sesongen i snøscooterløyper. Det er viktige gjennomslag som gjør loven enda bedre tilpasset den virkeligheten den skal fungere i, og jeg vil takke Fremskrittspartiet for gode forhandlinger.

Jeg er også glad for at lovforslaget flytter mer ansvar nærmere folk. Kommunene kjenner naturen og behovene sine godt og får nå større handlingsrom til å bestemme hvor og hvordan motorferdsel skal skje, men innen tydelige rammer.

Dagens lov er utdatert og uklar, og den skaper unødvendig byråkrati for folk og kommuner. Derfor mangler den også legitimitet mange steder. Nå samler vi reglene i én lov og gjør det enklere å forstå loven for folk.

Loven blir mer moderne og teknologinøytral. Den legger til rette for at flere kan delta i friluftslivet, bl.a. ved å gjøre det enklere å bruke motoriserte rullestoler i naturen.

Samtidig er jeg opptatt av at det settes tydelige rammer for den motorferdselen som tillates. Kommunene skal fortsatt utrede konsekvensene av å åpne for motorferdsel, f.eks. ved etablering av snøscooterløyper, og staten kan i enkelte tilfeller gripe inn hvis nasjonale eller viktige regionale hensyn står på spill. Dermed får vi, som sagt, en lov som gir kommunene frihet innenfor fastsatte rammer.

I sum tror jeg vi får en lov som bedre balanserer behovet for tilgang til naturen med hensynet til å ta vare på den – en motorferdsellov for vår tid, som anerkjenner hvordan motorferdsel faktisk skjer rundt omkring i hele Norge – og med det også en lov som sikrer legitimitet for loven og gode rammer for naturen vår.

Mani Hussaini (A) [10:47:39]: Norge er et land med sterke friluftstradisjoner. Vi er stolte av naturen vår, og vi er opptatt av å ta vare på den. Samtidig vet vi at landet vårt har forskjellige sider: Det som fungerer i Lillestrøm, er ikke nødvendigvis det som fungerer i Lebesby. Derfor er det veldig gledelig at vi nå endelig får en modernisering av motorferdselloven, for første gang siden 1977. Jeg vil bruke anledningen til å takke særlig saksordfører Anna Hagenborg og Bengt Rune Strifeldt for å ha vært med på å bidra til at vi nettopp får denne nødvendige moderniseringen.

Dagens regelverk er i stor grad laget for et Norge som så annerledes ut enn det det gjør i dag. Mange kommuner opplever at de har for lite handlingsrom til å tilpasse løsninger til lokale behov. Enten det handler om rekreasjon, næringsutvikling eller tilrettelegging for innbyggere og besøkende, trenger lokalsamfunn større mulighet til å ta egne valg.

For Arbeiderpartiet handler dette om tillit til lokaldemokratiet. Vi mener at kommunene kjenner sine egne områder best. De vet hvor naturverdiene er størst, og ikke minst hvor konfliktene kan oppstå, og hvor det finnes muligheter for aktivitet og verdiskaping uten at det går på bekostning av miljøet.

Samtidig er det viktig å understreke at en modernisering ikke betyr frislipp. Naturen vår er en fellesressurs, og den skal fortsatt forvaltes ansvarlig. Derfor må hensynet til natur, dyreliv og friluftsliv ligge fast. Jeg mener lovforslaget bidrar til en bedre balanse mellom bruk og vern, og ikke velger det ene på bekostning av det andre.

Det ble sagt i stad hvordan den nye loven ivaretar natur. Et annet element som opposisjonen glatt velger å glemme, er at vi innfører fengselsstraff for grov miljøkriminalitet. Det har det nye flertallet også stått bak.

Lovforslaget gir kommunene bedre muligheter til å planlegge og styre motorferdsel gjennom lokale prosesser, enten det er forskrift eller plan- og bygningsloven. Det er mindre byråkrati. Det innebærer at beslutninger i større grad kan tas nær dem som berøres av dem, samtidig som det stilles krav til vurderinger av miljø- og naturhensyn. Målet er ikke mer kjøring for kjøringens skyld, men et regelverk som er mer fleksibelt, mer forståelig og mer tilpasset dagens behov.

Denne lovgivningen handler om å gi kommunene større ansvar, samtidig som vi sikrer en ansvarlig forvaltning av naturen. Loven tar utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever og bruker naturen rundt seg. Det er en retning Arbeiderpartiet er stolte av å støtte.

Bjørn Larsen (FrP) [10:50:52]: I dag er en seier for frihet, sunn fornuft og lokalt selvstyre. Jeg tror mange i denne salen har et ganske annet forhold til naturen enn det folk i Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og andre distrikter har. For oss er ikke naturen noe vi besøker et par helger i året. Det er der vi jakter, fisker, henter ved og har hytta. Det er der vi lærer ungene våre å bli glad i naturen. Derfor blir det ganske spesielt når folk som sjelden setter sine bein i disse områdene, mener de vet bedre enn lokalbefolkningen hvordan naturen skal brukes.

Denne loven kunne ha blitt en innstramming. Det var den i utgangspunktet. I stedet har Fremskrittspartiet brukt sin innflytelse til å flytte loven i motsatt retning. Vi har fått gjennomslag for mer lokalt selvstyre. Vi har fått gjennomslag for at statsforvalteren i langt mindre grad skal kunne overprøve lokale vurderinger. Vi har fått gjennomslag for større frihet til å fastsette løyper og sesonglengde etter lokale forhold. Vi har fått gjennomslag for en ny, teknologinøytral lov, og vi har fått slått fast at motorferdsel også handler om trivsel, friluftsliv og bolyst i distriktene.

Som tidligere leder av motorferdselsnemnda i Vefsn kommune har jeg sett hvordan dette systemet fungerer i praksis. Jeg husker spesielt en sak der vi behandlet en søknad om et scooterarrangement mellom Vilhelmina i Sverige og Mosjøen. Motorferdselsnemnda var enig. Politiet hadde samtykket, veieier hadde samtykket, og arrangementet skulle avsluttes med en kortesje inn til sentrum og en stor folkefest i Mosjøen. Likevel ble kommunen kontaktet av statsforvalteren, som krevde at saken skulle oversendes snarest mulig fordi de hadde til hensikt å stoppe arrangementet.

For meg illustrerer dette et grunnleggende problem. Altfor ofte har systemet tatt utgangspunkt i at lokale vurderinger ikke kan stoles på. Fremskrittspartiet mener at det skal være motsatt.

Denne saken handler egentlig om hvem vi har tillit til. Fremskrittspartiet har større tillit til lokalpolitikere og innbyggere i Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og andre distrikter enn vi har til byråkrater i Oslo og statsforvalterne. Derfor er vi stolte av denne loven, som flytter makt tilbake dit den hører hjemme – hos folk som kjenner områdene, bruker områdene og som lever med konsekvensene av beslutningene.

Amalie Gunnufsen (H) [10:53:33]: For Høyre har det vært viktig at loven regulerer motorferdsel på en måte som styrker det lokale selvstyret og reduserer byråkrati. Det har nå gått fem år siden Stortinget ba regjeringen legge fram forslag til ny motorferdsellov.

Vi kan jo, etter det første utkastet til regjeringen, slå fast at Norge nok ser annerledes ut i Sirdal, Valle og Bykle enn det gjør i Karl Johans gate 22. Jeg mener at det opprinnelige forslaget ikke tok inn over seg hva snøscooter faktisk er. Snøscooter er beredskap. I møter har Røde Kors vært bekymret for sine muligheter til å øve og trene i de områdene der man trenger å redde folk, og også å få nok trening og øvelse til å kunne bistå under f.eks. store snøstormer inne i byene. Det er viktig å kunne lære opp nytt redningsmannskap, men også å kjenne området man mest sannsynlig må rykke inn i for å redde liv på en trygg måte.

Topografien i noen deler av landet gjør at snøscooter er helt nødvendig for å komme seg til hyttene sine om vinteren, men også å gjøre helt nødvendige gjøremål på f.eks. en støl som tilhører en gård. Snøscooter er også friluftsliv. Det er veldig fint at vi har en sterk kultur for å gå rundt på fjellski i Norge med fine DNT-luer, men det er ingen mal for hvordan norsk friluftsliv skal være. For noen er konkurranser på snøscooter og det å kunne gå ut og kjøre snøscooter en like viktig del av friluftsliv som ski er for andre nordmenn. Snøscooter er også et helt nødvendig framkomstmiddel.

Det er viktig for meg å si at denne saken er for viktig til at FrP kan gjøre den opp politisk med Arbeiderpartiet. Når FrP velger å bryte forhandlingene, inngå en avtale og danne flertall med Arbeiderpartiet, går de glipp av en mulighet til å få gjennomslaget de hadde fått hvis de hadde blitt rundt Høyres, KrFs og Senterpartiets spor. Vi går lenger i å redusere statlig detaljstyring og byråkrati. Vi vil gi kommunene større frihet gjennom at motorferdsel kun kan reguleres gjennom forskrift, mens Arbeiderpartiet vil bruke både forskrift og plan- og bygningsloven. Vi er redd det vil føre til mer byråkrati og være tidkrevende for kommunene.

Vi vil begrense statsforvalterens makt. Vi foreslår at statsforvalteren kun kan oppheve vedtak, ikke endre dem, mens flertallet i dag vil gi statsforvalteren mulighet til å omgjøre kommunale vedtak. Vi vil styrke den private eiendomsretten ved å snevre inn definisjonen av utmark i loven, mens flertallet i dag vil svekke den private eiendomsretten ved å definere flere områder som utmark. Vi vil heve terskelen for at staten kan gripe inn ved at kun Kongen i statsråd og regjeringen kan gripe inn i saker av særlig stor betydning, mens Arbeiderpartiet og FrP vil gi departementet adgang til å gripe inn i sånne saker, som vi er redd for at også vil føre til at statsforvalteren får mer makt.

Solveig Vik (A) [10:56:54]: Lovforslaget som ble lagt fram, var godt, men loven som skal vedtas i dag, er enda bedre. Vi har lyttet, vi har lært, og vi har forbedret – akkurat sånn grundig lovarbeid skal gjøres.

Forrige lov er over 50 år gammel. Mye har endret seg siden den gang. Da motorferdselloven ble vedtatt på 1970-tallet, var det under 9 000 registrerte snøscootere i Norge. I dag er tallet over 100 000. Samtidig har teknologi, sikkerhet, kunnskap om naturforvaltning og kommunenes evne til å håndtere lokale forhold utviklet seg betydelig. Det understreker behovet for et moderne regelverk som er tilpasset dagens virkelighet, og det leverer vi på i dag.

La meg trekke fram noen av forbedringene. Denne loven gjør naturen mer tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. Friluftsliv og naturopplevelser skal ikke være forbeholdt dem som har full bevegelsesevne. Med den nye loven blir det enklere å bruke nødvendige hjelpemidler i utmark, og personer med vesentlig redusert bevegelsesevne får bedre mulighet til å komme seg ut i naturen, også på vinterstid. Dette handler om inkludering, likestilling og muligheten til å ta del i de naturopplevelsene som betyr så mye for oss som bor i det langstrakte landet vårt.

For det andre gjør vi viktige forbedringer for redningstjenesten vår. Hver eneste dag stiller frivillige i Røde Kors, Norsk Folkehjelp og andre redningsorganisasjoner opp når mennesker trenger hjelp. Skal de kunne gjøre jobben sin på en god og trygg måte, må de få øve der redningsoppdragene faktisk skjer. Derfor presiserer vi i loven at øvelser og nødvendig befaring i området er unntatt fra motorferdselforbudet. Det gir en bedre trent redningstjeneste, styrket beredskap og økt trygghet for alle som ferdes i naturen.

Samtidig som disse forbedringene gjennomføres, ligger de bærende prinsippene fast. Vi styrker det lokale selvstyret og reduserer unødvendig byråkrati. Kommunene får ta større ansvar og får større tillit til å finne løsninger som passer de lokale forholdene, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv ivaretas.

Dette er en moderne lov for en moderne tid, en lov som kombinerer bruk og vern, frihet og ansvar. Det er en lov som gir mer tillit til lokalsamfunnene, bedre tilgjengelighet til naturen og et regelverk som er tilpasset dagens Norge. Det er jeg stolt av.

Morten Stordalen (FrP) [10:59:35]: Dagen i dag er en stor dag. Det er nå vi vedtar en fornuftig og mer liberal motorferdsellov som gir mer lokalt selvstyre i Norge. Det er sånn at 22. mars 2021 fremmet blant andre Bengt Rune Strifeldt, som sitter her i salen, et forslag om at det skal være et større og mer lokalt selvstyre. Det har gått mange år siden det ble fremmet. Det kom et utvalg, og vi mottok også her i Stortinget en ny lov til påske. Loven levde ikke opp til FrPs forventninger, men når vi står her i dag, kan vi si at vi nesten er i mål.

Det er ikke noe tvil om at det har vært mye arbeid, mange meninger om motorferdsel i utmark og et stort engasjement. At noen er misfornøyde i dag, lever FrP godt med. Vi mener at den loven som flertallet står bak i dag, er fornuftig og tilpasset, og det er heller ikke frislipp. Jeg ser også at mindretallet fremmer et forslag om at de synes det er helt greit å kjøre på barmark etter 58 000 km traktorvei i Norge. Jeg er ikke sikker på om private grunneiere synes det er greit å åpne for det. Det finnes mange skrekkeksempler. Bilder de siste dagene har vist hvordan det kan gå for seg, og hvordan det ser ut. For FrP handler det om å bruke sunn fornuft.

Jeg vil takke spesielt Bengt Rune Strifeldt for hans innsats gjennom disse årene. Han har vært standhaftig. Han har ikke gitt seg, og det har gitt resultater. Jeg vil takke Arbeiderpartiets fraksjon spesielt for å være så konstruktive da vi satte oss ned på slutten, da klokken begynte å gå mot siste frist. Takk for at man var så imøtekommende og konstruktiv at vi kunne få til noe som kan stå seg over tid.

Nå har det vært mye kritikk fra spesielt Høyre og Senterpartiet. De har snakket om forhandlinger. Det har vært mye prat om de forhandlingene. FrP har sittet i en del møter sammen med Høyre, Senterpartiet og KrF. Det har vært mye snakk om å sende i retur og utsette og forsinke liberaliseringen og sende den ut på en ny ørkenvandring. Det var ikke FrP opptatt av. Vi er opptatt av å klare å få til et resultat – og innhold. Man må diskutere realpolitikk og ikke bare datoer og frister.

Høyres Kari Sofie Bjørnsen synes det er mye likt, og det samme sier Sveian. Det er ikke så rart. FrP sendte over sin grovskisse til akkurat de samme partiene, uten at den var ferdig gjennomarbeidet. At det kommer noen arbeidsuhell, kan jeg da forstå. Det er ikke så rart det er mye likt. Jeg anbefaler partiene å stemme for Arbeiderpartiets og FrPs flertallsforslag, som er et godt gjennomarbeidet forslag som nå står seg. Hvis man er imot valgfrihet for kommunene, med kommuneplan og forskrift, synes jeg det er spesielt. FrP har faktisk tro på våre lokalpolitikere, og vi er sikre på at våre lokalpolitikere kommer til å bruke det handlingsrommet som passer dem best i den kommunen de er i. Det vil gi nyttig læring for mange kommuner.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [11:02:47]: I februar i år fikk bilverkstedet Apex Auto varsel om at Statsforvalteren vurderte å omgjøre vedtak fra Samnanger og Bjørnafjorden kommune som ga dem tillatelse til å kjøre på et islagt vann i kommunen. Det skapte stor fortvilelse i lokalsamfunnet og ble opplevd som en overkjøring av lokaldemokratiet. Kjøringen hadde skapt glede, men kanskje viktigst av alt trygghet, gjennom at folk fikk muligheten til å teste bilen sin på islagt føre.

Jeg er derfor glad for at kommunen nå vil få større kontroll over motorferdsel gjennom paragraf 40, motorsport gjennom paragraf 22 og andre muligheter gjennom paragraf 25 og 40. Vi gir her kommunen og lokalsamfunnet mer lokalt selvstyre, for at de selv kan fastsette arealer der motorferdsel er tillatt.

Jeg vil avslutningsvis takke Apex Auto og alle de frivillige som har jobbet for å få til isbanekjøring. Deres arbeid handler om lokaldemokrati, frivillighet, trafikksikkerhet og mulighet for å skape positiv aktivitet i Kommune-Norge innenfor ryddige og ansvarlige former. Jeg er glad for at Bengt Rune og resten av FrP har gått sammen med Arbeiderpartiet for å sikre nettopp mer lokaldemokrati og mer makt der folk faktisk bor og lever. Det tror jeg er bra for Norge.

Anne Hagenborg (A) [11:04:28] (ordfører i saken): I og med at det har kommet forslag om å sende saken tilbake i forbindelse med videre dialog med Sametinget, tenkte jeg at jeg bare skulle si litt om hvordan dialogen har vært så langt.

Sametinget sendte tidlig i saken brev til oss i komiteen og ba om at saken skulle bli utsatt, slik at de kunne følge sin vedtatte møteplan. De hadde ikke plenumsbehandlet loven og ville ikke få gjort det med den oppsatte møteplanen sin. Sametinget ba også om et møte med komiteen. Begge disse forespørslene ble behandlet i komiteen i møtet den 28. april. Vi valgte å beholde vår framdriftsplan for behandling av saken, og vi avslo møtet med komiteen fordi saken allerede var konsultert med Klima- og miljødepartementet, og vi visste at Sametinget skulle delta på den muntlige høringen. I tillegg inviterte vi til et møte med dem da vi var på reise i Finnmark.

Vi mener også at samene fortsatt er godt ivaretatt i vårt lovforslag, gjennom at lovens formålsparagraf uttrykkelig slår fast at motorferdsel skal forvaltes på en måte som legger til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse. Tillegget «og annen» innebærer en utvidet anerkjennelse av at også andre befolkningsgrupper har lang kulturhistorisk tilknytning til utmarken. Vi mener at det ikke reduserer vekten av den samiske kulturutøvelsen, som fortsatt er særskilt løftet fram i lovteksten. Plikten til særlig aktsomhet i kalvingstiden for rein er videreført og uendret i paragraf 6 og 7. Hjemmelen til å begrense eller forby motorferdselen når det er strengt nødvendig av hensyn til reindrift eller samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse, er videreført i paragraf 8, både for kommunene og for departementet. Motorferdselsarealer kan etter paragraf 25 fortsatt ikke legges der det vil være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Sametinget og berørte reinbeitedistrikter er uttrykkelig nevnt som klageberettigede etter paragraf 58, og paragraf 56 viderefører særlige ordninger i Nord-Troms og Finnmark, herunder rammer som har stor betydning for samisk tradisjonell utmarksbruk.

Til sist kan jeg også nevne at komitéråden fra Sametinget ringte meg og spurte om Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet hadde gjort endringer i paragraf 55 i det opprinnelige lovforslaget. Da svarte jeg, som sant er, at nå er paragraf 55 blitt paragraf 56, men innholdet er ikke endret. Jeg mener at dette belyser de konkrete forespørslene jeg har fått fra Sametinget, og jeg vil bare takke dem og andre som har kommet med innspill som minner oss om hvor viktig det er å ta hensyn til samer som urfolk i Norge.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [11:07:52]: Høyre har vært opptatt av å gjøre dette viktige lovarbeidet på en skikkelig måte, og vi hadde derfor den holdningen at det kanskje var lurt å bruke litt mer tid. Nå registrerer vi at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har kommet med fire løse forslag i saken i dag, så vidt jeg skjønner. Dette har ikke jeg vært med på før, for jeg er ny som stortingsrepresentant, men det gir meg jo en liten tanke om at det kanskje var behov for litt mer tid, når de som har flertall, og som faktisk har ført den loven i pennen, trenger å levere løse forslag i dag. Det var en liten referanse til vår tanke om at tid kan være bra for å gjøre et godt stykke arbeid og få et godt resultat.

Nå er vi i Høyre, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, allikevel veldig fornøyd med det arbeidet vi har gjort. Departement og statsforvalter får mer makt med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets forslag, og det grepet med plan- og bygningsloven ble av mange, i innspill som vi har fått, svært dårlig mottatt. Det ble ansett som mer byråkrati, ikke mindre. Det å gi kommunene anledning til å gi forskrift for å regulere motorferdsel er det grepet vi synes er riktig.

Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til dette med lokalt selvstyre, lokalt demokrati og beslutninger nærme folk. Det kan på noen i denne salen høres ut som at man bare tror på lokaldemokratiet i festtaler. Det å gi myndighet til kommunene høres ut som det er likt som å rasere natur og verdiene friluftsinteressene representerer. Det vil jeg virkelig ta sterkt avstand fra. Jeg sa i mitt første innlegg at vettet er godt fordelt rundt omkring i hele landet – i hvert fall er det min tro og Høyres tro. Det å kunne stole på lokaldemokratiet, at de faktisk tar kloke og gode beslutninger, at de kjenner sin natur, at de kjenner sin nærnatur og hva som er behovene til folk i sin kommune, ønsker jeg at vi skal opprettholde som en god, demokratisk tradisjon i vårt land, og at det ikke overlates kun til festtalene.

Solveig Vestenfor (A) [11:10:29]: Ordførar – nei, ikkje ordførar, det er faktisk president! Eg tenkte tilbake på mitt tiårige liv som ordførar og at det no i avslutninga på min første sesjon her på Stortinget er veldig fint å kunna ta ordet i akkurat denne saka, for det er noko eg har jobba mykje med heime.

Denne debatten er interessant, for det handlar eigentleg om tiltru til, eller manglande tiltru til, lokale folkevalde. Eg vil takka Hagenborg og Strifeldt for på vegner av dei to partia å ha klart å verta einige. Det er heilt klart at lokale folkevalde kjenner veldig godt til verdien av den urørte naturen. Heime har me eit omgrep som gjerne vert nytta, og det er «gapakøyring». Eg vil tru alle her skjønar kva det betyr. Det har nemleg vore fortviling knytt til «gapakøyring», ulovleg køyring, og frustrasjon over manglande sanksjonar og ikkje minst at politiet ikkje har ressursar til å ta dei som driv med dette.

Eit lovverk frå 1977 må fornyast. Reglane er ikkje i tråd med utfordringane no – eg tenkjer på ATV-ar og på rullestolar m.m. Lovforslaget her gjev kommunane større ansvar og større fleksibilitet – og innanfor dei nasjonale føringane, det er viktig å få sagt, for heime er det slik at villreinen framleis har eit nasjonalt vern. Det er viktig for oss lokalt, og det er viktig for oss nasjonalt. Det er ein fridom som er innanfor fastsette rammer.

Eg er ikkje så veldig bekymra som enkelte andre er, for den lovgjevinga som no vil få fleirtal, gjev legitimitet ute blant folk. Folk forstår at dette ikkje er frislepp, dei forstår at her er det eit ansvar, ei styring ut frå lokal kjennskap. For mange betyr det mykje å køyra lovleg innanfor dei rammene som vert sette, og det er veldig bra at det er eit unntak for f.eks. Raudekrossen når det gjeld øvingskøyring.

Eit anna moment her er at arealpolitikk kanskje er noko av det som engasjerer mest i lokalpolitikken, og eg trur òg at dette slik sett kan motivera fleire til å engasjera seg.

Dette vil vera bra for naturen. Eg nikka då statsråden hadde ordet i replikkordskiftet i stad, for eg kjenner meg veldig att i det han seier. Dette vil leggja til rette for regulerte løyper, lovleg køyring, rekreasjonskøyring og folkehelse. Det handlar om livskvalitet, det handlar om trygg ferdsel og mindre ulovleg køyring der det ikkje er bra, f.eks. nær villreinen. Eg har tru på at mindre ulovleg køyring vil vera bra for den sårbare naturen og for dyrelivet. Så eg er glad i dag, og eg ynskjer kommunane masse lykke til med å gjera kloke vedtak.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [11:13:53]: Det har blitt nevnt flere ganger fra talerstolen at den forrige loven var utdatert, som om det er et argument for den nye loven som er framforhandlet. Det er ikke. Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til motorferdsellov bygget på et grundig forarbeid gjennom en solid NOU som kom fra det såkalte motorferdsellovutvalget i 2024. I regjeringens opprinnelige forslag var mye av motorferdsellovutvalgets anbefalinger fulgt opp, men regjeringen svekket også noen grep, bl.a. ved å gi kommunene betydelig lengre tidsfrist for å innarbeide scooterløyper i arealplanene og gjøre det på en enklere måte. Regjeringen fikk derfor mye kritikk for det, og for manglende nasjonale føringer for kommunene.

Altså, jeg må påpeke: Den forrige loven fikk kritikk for å være for dårlig for naturen, men behandlingen i komiteen resulterte i at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gått sammen om et lovforslag som drar loven i fullstendig feil retning, hvis man overhodet bry seg om naturen. Jeg mener det er oppsiktsvekkende at det nye forslaget fra disse to partiene vraker hele grunnideen fra motorferdsellovutvalget, nemlig å stille krav om at snøscooterløyper skal planlegges i tråd med plan- og bygningsloven. Jeg mener også at kravet om helhetstenkning bortfaller når det skal være frivillig. Det åpnes også for mange flere unntak, og lovendringer som i sum kan gi mer kjøring i naturen. Et eksempel på det er at det blir opp til kommunene å bestemme hvor lang snøscootersesongen skal være, også i reinbeiteområdene. Regjeringens forslag innebærer at sesongen i reinbeiteområdene må avsluttes tidligere. Det var klokt. Videre har Ap og FrP blitt enige om å begrense Statsforvalterens innsigelsesmuligheter ytterligere i motorferdselsaker.

Poenget mitt er at det var mulig å lage en ny motorferdsellov som faktisk ivaretar naturen bedre, og som kunne vært en bedre og mer oppdatert versjon av den forrige loven, men som faktisk ikke ofret sårbar natur på veien. Jeg er skuffet over at stortingsflertallet nå bruker det at man har hatt en utdatert lov, som et argument for å lage en ny lov som ikke i stor nok grad verken har konsultert med samiske interesser eller i like stor grad tar vare på naturen. Jeg synes det er et dårlig argument, og jeg synes at det er synd at Arbeiderpartiet, som pleier å være opptatt av trygg og ordentlig saksforvaltning, nå ikke følger opp med å konsultere med f.eks. samiske interesser.

Grunde Almeland (V) [11:16:34]: La meg starte med det forrige representant var inne på: Det er ingen uenighet i Stortinget om at vi trenger en ny lov. Alle er enige om at den loven som har vært gjeldende fram til nå, er utdatert, og at den er for vanskelig å forstå. Det er grunnen til at Stortinget ga statsråden i oppgave å lage en ny lov. Det er også grunnen til at alle de tre forslagene vi har til ny lov som vi skal stemme over i dag, nettopp er det: en ny lov med betydelig forenkling, som er lettere å forstå, også for kommunene. Det er heller ingen uenighet om at lokaldemokratiet skal ha mye å si, at deres stemme er helt sentral, også i forståelsen av hvordan man skal ivareta og ta i bruk naturen i sitt lokalmiljø.

Men det er forskjell på hvilke roller de ulike folkevalgte nivåene har. Det er ikke kommunenes oppgave å først og fremst kunne ta debatten om det helhetlige perspektivet når det gjelder regionale og særlig nasjonale interesser. Det er derfor vi har ulike nivåer som skal jobbe sammen for å finne gode en god balanse i dette. Det er nettopp det paradokset vi har vært inne på før i denne debatten, at det opprinnelige forslaget til statsråden og regjeringen ivaretok den balansen ganske godt. Det ivaretok også hensynet til lokaldemokratiet ganske godt. Det er mildt sagt en ganske brutal dom over arbeidet statsråden og Arbeiderpartiet i regjering i utgangspunktet gjorde, når bl.a. representanten Vestenfor stiller dette opp som et spørsmål der en er for lokalt selvstyre dersom en stemmer for Arbeiderparti-/FrP-forslaget, og imot lokalt selvstyre dersom en stemmer for det opprinnelige forslaget til Arbeiderpartiet.

En del representanter har gått opp her og sagt at dersom en er for folk i distriktet og har lyttet til dem, skal en ønske betydelig mer kjøring av snøscootere og motorisert ferdsel i norsk natur. Hvis en spør folket selv, vil en ikke få det samme svaret. I undersøkelser sier sju av ti nordmenn at de ønsker strengere regler enn det alle de tre forslagene som ligger her i dag, innebærer for motorferdsel i norsk natur. Tre av fire nordmenn sier også at de ønsker at store områder skal være helt uten motorferdsel. Så alle de tre forslagene er i så måte i utakt med den norske befolkningen. Jeg vil også påpeke at jeg selv også kommer fra en liten distriktskommune som har opplevd gang på gang at flertallet i Norge overkjører lokale interesser, der man stadig bygger ned sårbar natur, også i det området jeg kommer fra. Det er riktig at vettet er godt fordelt rundt omkring i Norge, men det er ikke sånn at er du fra distriktet, er du ikke opptatt av naturen.

Bjørn Larsen (FrP) [11:19:50]: Jeg må innrømme at jeg synes denne debatten tidvis har vært litt merkelig. For enkelte virker det nesten som om all motorferdsel i utmark er et problem i seg selv. Som om folk som bruker naturen, alltid er en belastning for naturen. I Distrikts-Norge vet vi at det ofte er akkurat det motsatte som skjer. Det er jegeren, fiskeren, hytteeieren, grunneieren og friluftsfolket som bruker naturen mest, og som også tar vare på den på best mulig måte. For mange i Oslo er kanskje snøskuteren først og fremst et politisk tema. For mange omkring i vårt langstrakte og varierte land er den først og fremst et hjelpemiddel for å bruke naturen. Når besteforeldre ikke lenger klarer å gå de siste kilometerne til hytta, kan snøskuteren være forskjellen mellom å bruke hytta eller å måtte gi den opp. Når jaktlaget skal få ut elgen eller ved skal fraktes inn før vinteren, er motorferdsel nødvendig. Dette handler ikke om luksus. Men det er vel mange som er skeptiske til skuter som også er skeptiske til vedfyring i gamle ovner på hyttene. Dette handler om helt vanlig hverdagsliv i Distrikts-Norge.

Jeg husker også en annen sak fra da jeg var i motorferdselsnemnda i min egen kommune. Det var den tiden da man ikke hadde lov til å ha skuterløype i kommunene, men man kunne åpne opp for en handikapløype for dem som hadde problemer med å komme seg ut i naturen. Jeg var ikke leder da, men lederen var fra venstresiden. Det minner meg litt om debatteringen fra venstresiden her i dag, for da satt vi som politikere i den nemnda og vurderte hver enkelt legeerklæring og lette ette små tegn på om legen virkelig hadde ment det den hadde skrevet. Det var med andre ord total galskap. Enda mer galskap ble det da noen av medlemmene i nemda mente av de kjente søkeren så godt at legens vurdering umulig kunne stemme. Da husker jeg at jeg tenkte at vi kanskje hadde fått tildelt litt for mye kompetanse som lokalpolitikere dersom vi også skulle opptre som overleger. Dette illustrerer hvor galt det kan gå når systemet bygger mer på mistillit enn på tillit.

Fremskrittspartiet har kjempet fram konkrete forbedringer i loven. Eksisterende løyper kan videreføres enklere, nye løyper kan etableres med mindre byråkrati, frivilligheten får enklere regler for preparering av skiløyper, og kommunene får større frihet til å finne løsninger som passer lokale forhold. Noen er bekymret for at kommunene skal få for mye makt. Fremskrittspartiet har en motsatt bekymring. Vi har lenge vært bekymret for at kommunene har fått for lite makt. Denne loven flytter beslutningene nærmere folk, og den flytter makt bort fra Oslo og statsforvalterne og inn i lokalsamfunnene. Den bygger på en tanke som burde være ukontroversiell: Folk som bor i områdene, bruker områdene og kjenner områdene, er som regel de som er best egnet til å forvalte dem. Det er derfor Fremskrittspartiet er stolt av denne nye loven.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:23:08]: Til Bjørnsen først: Fire løse forslag i dag endrer ikke loven. Vi rydder unna usikkerhet ved at vi konkretiserer i anmodningsvedtak, bl.a. at eiere eller rettighetshavere til tradisjonelle koier, gammer o.l. med plass for overnatting kan få tillatelse etter motorferdselloven § 37, samt at motorferdsel for fiskekultivering også gjelder garnfiske etter motorferdselloven § 36. Vi klargjør også at Statskog, FeFo og lignende offentlige og privatrettslige organer fortsatt gis mulighet til å bruke motorisert ferdsel i gjennomføringen av deres oppgaver, hjemlet i motorferdselloven § 9. Samene tok i bruk ATV i reindriften på 1980- og 1990-tallet. ATV erstattet tidligere tiders skisleder og hunder. Når man ser på beltebiltransporten, som representanten fra Rødt var inne på, har den faktisk en historie tilbake til 1946, betydelig lenger tilbake enn det reindriften har når det gjelder motorisert ferdsel.

Det har vært nevnt av noen at vi i vårt forslag tillater at statsforvalteren omgjør vedtak. De bør jo lese dette på nytt. Statsforvalteren kan omgjøre ugyldige vedtak, det er normal forvaltningspraksis.

Jeg må ytterligere kommentere litt av kritikken fra Høyre, Senterpartiet og KrF. Den er jo fornøyelig og selvmotsigende. Høyre og Senterpartiet ville primært utsette saken eller sende den tilbake. Folk må merke seg at Høyre og Senterpartiet ville utsette liberaliseringen av motorferdselloven med mange år. Kritikken fra representanten Sveian om vårt forslag om at løypende skal fastsettes i kommunekartet, er underlig. Det er en videreføring av dagens praksis, og dagens lov sier også at løyper skal fastsettes i kart. Representanten Sveian nevnte også at det er mye likt i forslagene deres. Det er jo ikke så rart, for de har brukt grovutkastet som FrP la på bordet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF før det ble kvalitetssikret. Det kan sikkert representanten Askjer fra KrF bekrefte. Da FrP varslet at vi ville søke å finne en løsning med Arbeiderpartiet, fikk disse partiene hastverk, og det bærer også forslaget fra Høyre, Senterpartiet og KrF preg av. Det er fortsatt mulig for Høyre, Senterpartiet og KrF å stemme for originalen. En kopi er som oftest alltid litt dårligere. Representanten spurte statsråden i replikkordvekslingen om tradisjonell kulturutøvelse, og det var Rødt som var inne på dette med beltetransporten, som faktisk har en historie tilbake til 1946.

Jeg kan tegne meg til et nytt innlegg.

Mani Hussaini (A) [11:26:18]: Denne debatten kan egentlig kategoriseres i fire bolker. Man har dem som ønsker en strengere lov på alle punkter, man har dem som ønsker å utsette saken, man har dem som ønsker å utsette saken fordi man ønsker å høre samiske interesser, og så har man dem som har et reelt ønske om å få til et flertall for loven. Dette har vært utgangspunktet for Arbeiderpartiet og FrP når vi har satt oss ned sammen, med et ønske om å få til noe. Vi har landet på et forslag som jeg er stolt av, og som faktisk bidrar til at vi moderniserer loven, i den forstand at den ivaretar naturen, bidrar til mindre byråkrati og gir kommunene mer makt.

Det har blitt sagt av flere at man er bekymret over at man nå flytter myndigheten fra statsforvalteren til kommunene. Jeg tror ikke man ville sagt det samme i en hvilken som helst annen debatt, at man er bekymret for å gi makt til kommunene. Som det ble sagt av representanten Vestenfor på ypperlig vis, er det forskjell på kommunene. Noen kommuner ønsker å stramme til, andre kommuner har forhold som gjør at man må liberalisere, og det er nettopp dette vi legger til i denne loven.

Det ble sagt at man ikke vet hva konsekvensen av disse lovene er. Jo. Vi har brukt fem år. Et offentlig utvalg har laget et forslag med mange ulike anbefalinger, og vi har tatt utgangspunkt i det og justert det her på Stortinget. Det er slik vi gjør det med alle andre forslag, det er ikke noe nytt. Grunnlaget ligger der.

Jeg vil ta sterkt avstand fra det representanten fra MDG sa om at vi ikke følger ordentlig forvaltning. Jeg tar sterkt avstand fra det. Tvert imot, når vi vedtar denne loven, bidrar vi nettopp til at det er ordentlige og klare og tydelige lover om hva som er lov og ikke lov. Det er derfor vi moderniserer motorferdselloven.

Så har jeg lyst til å komme med et par kommentarer til representanten Gunnufsen, som jeg ser ikke sitter her, som var bekymret for at vi hadde brukt fem år på å komme fram til denne loven. Partiet hennes har ønsket å utsette saken, og da kunne det fort tatt to, tre, fire og fem år, så det er en hul kritikk. For det andre lager de et problem av at vi i flertallet har gitt kommunene valgfrihet – at man kan velge mellom forskrift og plan- og bygningsloven –, mens Høyre her på Stortinget har gått inn for at det kun skal være ved forskrift. Partiet som vanligvis pleier å være veldig opptatt av valgfrihet, har forlatt den linjen, i hvert fall.

I dag fremmer vi et forslag som vi er stolte av, og som bidrar til at vi får en ny og forbedret motorferdsellov.

Sofie Marhaug (R) [11:29:31]: Jeg vil kommentere noen elementer i denne debatten. Det ene er at plan- og bygningsloven faktisk er en del av det kommunale selvstyret i dag. Det snakkes som om det ikke er det, men plan- og bygningsloven er faktisk en lov som gir kommunene rett til å si både ja og nei.

Så ble det sagt fra FrP at venstresiden er mot all bruk av naturen. Det er feil. Rødt er for både bruk og vern av naturen. Vi må finne balansen mellom de to, og kritikken vår går nettopp ut på at balansen er for dårlig i det nye framforhandlede forslaget. Utvalget som utredet dette, foreslo å stramme inn for å unngå ytterligere økt bruk av motorferdsel i naturen, for å ta vare på balansen mellom bruk og vern. Det er ingen i denne salen som er mot all bruk. Det blir en stråmann.

Og så tilbake til de samiske interessene. Det er riktig at Sametinget ble invitert til å følge oss på vår komitéreise, men vi oppsøkte ikke Sametinget i Karasjok, og det var Rødt uenig i. Jeg reiste og besøkte Sametinget selv, hadde et møte med representanter for Sametinget på vegne av Rødt, diskuterte motorferdselloven og fikk gode innspill derfra. Det som på en måte er nytt og kritikkverdig og grunnen til at vi er med på et utsettelsesforslag, er at det har kommet helt nye lovformuleringer som også angår samiske interesser, som ikke har blitt konsultert. MDG nevnte noen. Formålsparagrafen er endret, med virkning og konsekvenser for ikke minst samiske interesser.

Så vil jeg gjenta noe som jeg synes er et stort paradoks, og som var en viktig beskjed fra Sametinget før de siste endringene kom, og det er at når det gjelder mineralnæringen, ønsker man ikke lokalt selvstyre, da ønsker man mer motorferdsel. Det er en skal-bestemmelse, og ikke en kan-bestemmelse. Det betyr at kommuner som Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og så videre ikke får lov til å si nei til gruveselskaper hvis de skal gjøre mineralundersøkelser, mens med andre aktører kan kommunene si nei. Det er det som i det nye forslaget er § 30 – i det gamle forslaget er det § 29 –, og som Rødt, sammen med SV, MDG og Venstre, foreslår å endre i tråd med innspillene som har kommet fra blant andre Sametinget. Dette er bare et veldig tydelig eksempel på at man ikke har hørt på disse interessene, og det betyr mindre lokalt selvstyre og dårligere vern av naturen. Det er ikke sånn at det alltid er en motsetning mellom de to tingene, og det er dette et veldig godt eksempel på.

Anne Hagenborg (A) [11:32:48]: Det er helt riktig, som det har blitt sagt fra flere hold: Naturen er viktig for oss i Norge. Naturen er også viktig for Arbeiderpartiet, og naturen blir godt ivaretatt med det nye lovforslaget.

Vi er opptatt av at det er forskjellige måter å bruke naturen på, og at det noen steder kan være helt greit å ha snøscooterløype. Snøscooterløypene er tross alt noe som forsvinner om sommeren. Den skader naturen mye mindre enn f.eks. barmarkskjøring. Vi er opptatt av at det noen steder skal være helt stille, og av at man skal kunne være i helt urørt natur uten å bli avbrutt av motorlyder. Vi mener imidlertid at det er mulig å få til begge deler.

Jeg registrerer at flere partier er veldig bekymret for naturen når de leser vårt lovforslag. For meg blir det da et paradoks at man med sitt eget lovforslag åpner for atskillig mer kjøring på barmark, spesielt i Finnmark og Troms, enn vårt forslag gjør. Det mener jeg vil få stor påvirkning på naturen der. Dette er en av endringene som er gjort av SV, Rødt, MDG og Venstre. Derfor vil jeg også påpeke at det opprinnelige forslaget, som det blir pratet om, ikke er et forslag som foreligger i dag. Også mindretallet har, som de selv påpeker, gjort endringer, men det kan i neste setning høres ut som om de stemmer for det opprinnelige forslaget. Det opprinnelige forslaget fra Arbeiderparti-regjeringen er ikke fremmet her i dag.

Da vi offentliggjorde vårt lovforslag, fikk vi innspill fra flere som var bekymret. Det har ført til at det er med noen anmodningsvedtak i dag. Vi har valgt å fortsette å lytte til dem som kommer med innspill, og ønsker å imøtekomme dem så lenge vi mener at det er forsvarlig også med hensyn til naturen.

Helt til slutt: Jeg er stolt over at det når ser ut til at vi får en lov som gjør det mye enklere å vite hva som er lov, og hva som ikke er lov. Vi har stor tiltro til lokalpolitikerne, og vi mener oppriktig at det er de som vet best hvor det er lurt å legge en snøscooterløype, og hvor det ikke kan være motorferdsel på grunn av sårbar natur. Jeg mener at dette er en gledens dag, både for naturen og for dem som ønsker å bruke den.

Til slutt vil jeg få takke for debatten i dag, og ikke minst takke alle som har engasjert seg i denne saken. Det har vært mange, og det er bra. Så tusen takk til alle sammen.

Torbjørn Vereide (A) [11:35:46]: For ein som har røtene sine frå både Vestlandet og Finnmark, har det vore ein tradisjon for meg å bruke sommaren på moltemyra – midnattssola og det å kjenne lukta av bjørk og lyng. På vinteren har det vore scooter, bål og nordlys. Den opplevinga med ikkje berre å ta vare på naturen, men òg med å bruke naturen – vere der ute, lage bål, ta imot folk ein ikkje kjenner, ved bålet, preike, fiske saman og utveksle ei lita røvarhistorie – er noko heilt unikt, ikkje berre for ei lita gruppe av folk som bur i nord, men ei stor gruppe. Det som har blitt gjort no, er noko som tek vare på både naturen og den kulturen.

Eg synest det er interessant at det er to fraksjonar her, forutan fleirtalet. Den eine sida meiner at det originale forslaget frå Arbeidarpartiet er det beste, og den andre fraksjonen meiner at grovutkastet til FrP var det aller beste. Dei to partia har sett seg samen og sett korleis summen av intensjonane, på tvers av partifargane, kan bli gode, kan forene dei ulike omsyna og stå seg over tid. Det er på høg tid at vi fekk ordna opp i noko som eigentleg har vore eit lappeteppe med mange blindsoner, og at vi no klarer å dra scooterkøyring og motorferdsel inn i eit nytt spor for framtida.

Eg synest det har vore imponerande å sjå korleis representantar for både Arbeidarpartiet og FrP har jobba, ikkje primært for å framheve eige parti og slikt, men at dei har jobba for saka, og at dei har jobba konstruktivt for å finne ut korleis dette kan bli eit fellesarbeid og eit fellesresultat som står seg i framtida, og som vil gjere motorferdsel i Noreg meir moderne, og på ein måte som vil ta vare på både kultur og natur.

Så til alle dei som har jobbe med dette og som har gjort eit grundig arbeid: Bra jobba! Til dei som berre i hemmelegheit synest at dette er eit bra arbeid, men som skulle ønskt at det var dei sjølve som stod på podiet: Det er ikkje for seint. Bli med og stem for dette, så er vi samla.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:38:45]: Takk for engasjementet og diskusjonene om en sak som er viktig for mange. Det er noen ting som har kommet opp i løpet av debatten, som jeg har behov for å svare ut. Det første gjelder Høyre, som har kritisert arbeidsformen og behovet for å ta seg lenger tid. Jeg vil være veldig tydelig på at vi tatt oss lang tid i denne saken, men det er jo fordi den er viktig. Dette er første gang på et halvt århundre at vi skal gjøre en stor revidering av denne loven. Jeg er usikker på om resultatet hadde blitt bedre om man hadde tatt seg enda bedre tid før man fikk på plass helt nødvendige endringer.

Selv om det kanskje ikke ligger til meg, først og fremst, å si det, vil jeg påpeke at vi har et system i Norge der det er Stortinget som vedtar lovene. Så at det gjøres endringer i Stortinget etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag, det skal i hvert fall vi leve veldig godt.

Jeg hører flere ta opp at det ikke nødvendigvis er relevant at dagens lov er utdatert, men det er det i aller høyeste grad. Det er jo dagens lov vi må holde opp mot det nye forslaget som nå får flertall. Det er lov å velge seg eller ønske seg helt andre konstruksjoner, men om Arbeiderpartiet hadde stemt for det forslaget vi la fram i Stortinget, hadde jo ikke det fått flertall her i dag. Det betyr at det relevante er at vi nå får på plass en lov som setter tydelige rammer for naturen vår, og som samtidig gir mer frihet til kommunene rundt omkring i hele Norge. Det er bra, både for legitimiteten til loven og for dem som er opptatt av å ta vare på naturen.

Til representanten Marhaug: Jeg synes at balansen ivaretas nettopp gjennom at vi får på plass tydelige rammer. Det handler ikke først og fremst om hvorvidt man skal bruke plan- og bygningsloven eller ikke. Det er i stor grad de samme kravene til konsekvensutredning som gjelder i begge tilfellene, og som kommunene derfor må følge opp i begge tilfellene. Men når Stortinget har bedt oss om at ny motorferdsellov skal inneholde en hjemmel for at den som får en undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy dersom grunneieren samtykker, er jo det i praksis ganske logisk. Hvis man får ja etter en lov og nei etter en annen lov, er det krevende å utvikle landet vårt i praksis. Derfor må også lover henge sammen.

Det betyr ikke at kommunene ikke fortsatt kan sette vilkår for motorferdselen, bestemme traseer eller tidsplan for når motorferdselen skal skje. Kommunene kan altså, innenfor rammene, lage gode avgrensninger og finne lokale løsninger.

Avslutningsvis: Jeg var i podkasten til André Solberg, eller Daddy Sidehill, som han kaller seg, for litt siden. Han representerer kanskje ikke et flertall i befolkningen, men han representerer mange. De er opptatt av å bli sett og anerkjent. Det blir de med den nye loven, og det tror jeg er bra for at denne loven skal kunne stå seg de neste 50 årene.

Grunde Almeland (V) [11:42:03]: Da Stortinget vedtok den nye forretningsordenen, mer spesifikt § 27 b, var det etter en omfattende debatt og prosess i Stortinget om at man trengte en form for konsultasjonsplikt også mellom Stortinget og Sametinget og det samiske folket. Det var en erkjennelse, som kom gjennom et omfattende sannhets- og forsoningsarbeid, av at den gjeldende konsultasjonsplikten fungerte for regjeringen, men at det var et gap i det arbeidet Stortinget gjorde. Saksordfører sier en rekke ganger i sitt innlegg at hun har pratet med ulike folk, men hun sier ikke noe om hvor hun mener at terskelen for når den konsultasjonsplikten skal inntreffe, går. Det er den terskelen jeg ønsker å utfordre saksordføreren på, og som jeg vil at hun skal komme opp på talerstolen og si noe om. Det er ikke tilstrekkelig at et flertall i Stortinget mener at Sametinget er godt nok ivaretatt, og det er heller ikke en forpliktelse til å være enig i alle samiske interesser, men det handler om systemet og hvordan konsultasjonsplikten skal fungere.

Ole Herman Sveian (Sp) [11:43:28]: Det har vært snakket om framdrift, og det har vært snakket om samtaler, og det har vært snakket om resultater i denne debatten. Jeg konstaterer at Høyre, Senterpartiet og KrF kom i mål med et lovutkast samtidig som det ble presentert et lovutkast fra Arbeiderpartiet og FrP – ergo var vi beredt til å gjøre den jobben og presentere et resultat som ga mindre byråkrati og mer kommunalt selvstyre.

Det blir sagt at lovforslaget vårt ikke er kvalitetssikret. Da har jeg lyst til å opplyse Stortinget om at vårt forslag har vært til lovteknisk bistand både i Stortingets lovavdeling og i departementet. I tillegg bygger det på over 30 spørsmål som er svart ut fra departementet, om hvordan man skulle endre paragrafer for å få det i den retningen vi ønsket.

Jeg står fortsatt på at jeg ikke opplevde at det var spesielt stor avstand mellom de fire partiene som satt sammen, da vi satt sammen med Fremskrittspartiet, og jeg beklager derfor at man mistet muligheten til å gå enda lenger og få til enda mindre byråkrati og enda mer kommunalt selvstyre, siden vi ikke klarte å bli enige. Men det må vi ta inn over oss alle sammen.

Det har også vært sagt at vi i vårt lovforslag åpner for nærmest automatisk kjøring på 58 000 km med vei. Jeg vil presisere at vi i vårt forslag åpner for at kommunene kan gi tillatelse til barmarkskjøring på traktorvei, men likevel går vi lenger enn det forslaget som ser ut til å få flertall. I tillegg åpner vi for at kommunene kan gi direkte tillatelse til å kjøre på ubrøytet vei. Jeg ser at flertallet har anmodningsforslag om begge disse punktene, så jeg skjønner at også flertallet antakelig ønsker å gå i den retningen.

Jeg mener at det forslaget vi jobbet videre med etter at Fremskrittspartiet gikk fra oss, har blitt bra. Det svarer ut bestillingen på en enda bedre måte enn det som blir vedtatt. Jeg vil fortsatt trekke fram Senterpartiets skepsis til at lovforslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet legger opp til å regulere etter plan- og bygningsloven og en valgfri løsning på forskrift. Jeg tror at det på lang sikt er en løsning som ikke vil stå seg, og at vi vil se at vi over tid vil ende opp med plan- og bygningsloven som rammeverk for dette arbeidet.

Jeg tror også at det er veldig mange små nyanser i de to lovforslagene, fra henholdsvis Høyre, Senterpartiet og KrF og Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som er vanskelig å oppfatte for folk flest, og som ikke vil komme til uttrykk før denne loven skal praktiseres landet rundt, og man begynner å utnytte det kommunale selvstyret og møter Statsforvalteren.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:46:41]: Jeg må kommentere et utspill som representanten Bjørnsen, fra Høyre, har hatt i flere medier:

«Vi i Høyre håper Fremskrittspartiet tenker seg godt om før de stemmer for en lov som gir mer byråkrati og mindre lokalt selvstyre.»

Og videre:

«Vi frykter at FrP nå gir venstresiden i kommunestyrer stor makt når det gjelder regulering av motorferdsel lokalt.»

Det er jo det som er lokaldemokrati. Vi har, i motsetning til Høyre, tro på innbyggerne – innbyggernes makt til å velge de som ivaretar deres syn. Vi har også tiltro til våre lokalpolitikere.

Så til spørsmålet om man kommer til å se mer samarbeid mellom Arbeiderpartiet og FrP: For FrP er politikk viktigst, ikke partifargen. Når Arbeiderpartiet kommer oss i møte og mener det samme som vi mener, da blir enig.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:47:50]: I dag vedtar vi en ny og oppdatert motorferdsellov. Dette er en lov som har stor betydning for folk og for natur. Det er en lov som har tydelige rammer, og som samtidig overfører myndighet til kommunene til å regulere motorferdsel på en fornuftig måte. Det skal ikke være tvil om at kommunene er opptatt av sin egen nærnatur og vil gjøre de vedtakene som vil ta vare på områdene de forvalter.

Dette er en lov som forenkler arbeidet for kommunene, folk, beredskapsorganisasjoner og frivillige lag og foreninger. Det gir mer trygghet og mer motivasjon for dem som bruker frivillig arbeid for å gjøre en innsats for vår felles folkehelse, lavterskel aktiviteter og beredskap når vi ferdes ute i terrenget.

Gjennom å gi kommunene mulighet til å gi tillatelse og begrense tillatelser, tar loven hensyn til at landet er ulikt, at naturen og klimaet er ulikt, og at bebyggelsen er ulik. Det at vinteren er over på ulike tidspunkt, gjør at det er naturlig at kommunene nå kan bestemme over sesongslutt der de forvalter sin løypestruktur.

Jeg vil takke for samarbeidet vi har hatt med Fremskrittspartiet i denne saken, og saksordfører Anne Hagenborg for godt utført arbeid. Det har vært givende å delta i dette.

Vi har lyttet til innspillene som har kommet fra Kommune-Norge, for å finne den riktige balansen. Mange har engasjert seg i saken, særlig i mitt område, der det er vinter store deler av året – kanskje litt for lenge, vil noen si. Tana ATV- og skuterforening er ett eksempel på de som har gitt gode innspill, og som er med på å skape trygge opplevelser for folk i sine nærområder. Det er faktisk en av Finnmarks største frivillige organisasjoner. De skaper bolyst og ansvarlig og inkluderende bruk av naturen.

Dette handler om hverdagen til folk, om muligheten til å ta i bruk naturen og beskytte naturen. Stortinget ba regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel, med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv blir ivaretatt. Denne loven svarer på det, og det er bra at vi får en lov som gjenspeiler bruken, og som ivaretar både natur og friluftsliv og de andre hensynene.

Lars Haltbrekken (SV) [11:50:29]: Når man hører på Fremskrittspartiet i dag, hører vi at de skryter av å ha fått store gjennomslag, store endringer, i forslaget til motorferdsel fra regjeringen. Dessverre har de rett i det. De har fått store gjennomslag, og det er mildt sagt foruroligende at Arbeiderpartiet går sammen med Fremskrittspartiet og vedtar en lov som har så store konsekvenser for friluftslivet, og som har store konsekvenser for naturen, som trenger ro og stillhet i sårbare perioder.

Det virker også som at Arbeiderpartiet gir Fremskrittspartiet lov til å definere når samiske interesser skal høres og ikke. Fremskrittspartiet var nemlig det eneste partiet på Stortinget som stemte imot den nye paragrafen i forretningsorden, § 27 b, hvor Stortinget forpliktet seg til å gjennomføre konsultasjoner med bl.a. Sametinget når lover som har stor betydning for vårt urfolk, samene, skal behandles. Når det gjøres store endringer i lovforslaget fra regjeringen i behandlingen i Stortinget, må det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget. Jeg er spent på å høre hvilke vurderinger Arbeiderpartiet gjorde av den nye paragrafen. Hvilke vurderinger gjorde Arbeiderpartiet av behovet for nye konsultasjoner med Sametinget? Og det holder ikke å si at man konsulterte Sametinget i forbindelse med lovforslaget fra regjeringen, for det er jo gjort store endringer i det lovforslaget, og da skal Sametinget konsulteres på nytt. Så hvilke vurderinger ble gjort?

Jeg stiller meg spørsmål om Arbeiderpartiet i det hele tatt forholdt seg til den nye paragrafen i Stortingets forretningsorden – eller var den glemt? Ble den først oppdaget da opposisjonen stilte spørsmål til statsråden om dette? Var det rett og slett en bevisstløs holdning til konsultasjonsplikten vi har overfor Sametinget, eller lot man seg bare å overbevise av Fremskrittspartiet om at vi ikke trenger å høre på urfolket vårt, samene?

Anne Hagenborg (A) [11:53:51]: Jeg tenker det kan være på sin plass å lese opp Stortingets forretningsorden § 27b.

«Hvis komiteen overveier tilråding til Stortinget om vedtak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og forslaget ikke har vært gjenstand for konsultasjoner i samsvar med sameloven kapittel 4, kan komiteen:

a. invitere Sametinget eller andre representanter for berørte samiske interesser til dialog, eller

b. gi innstilling om at regjeringen bes gjennomføre nødvendige konsultasjoner og komme tilbake til Stortinget.»

Det er nummer én. Komiteen er ikke forpliktet til å gjøre det, og det er regjeringen som gjennomfører nødvendige konsultasjoner. Det synes jeg det er viktig å ha med seg. Det høres nesten ut som det er forventet at vi skal gjøre det. Vi kan selvfølgelig ha dialog, som det står.

Vi mener i denne saken at samenes rettigheter er bevart i henhold til slik det var i det opprinnelige forslaget, som jeg la fram i innlegget i stad. Det er ikke slik at dette var nytt og overraskende for oss. Da vi fikk brevet fra Sametinget om utsettelse, var det helt naturlig å se på den nye forretningsordenen, så det gjorde vi allerede da. Jeg tror jeg lar det være med det.

Morten Stordalen (FrP) [11:55:48]: Siden det i denne debatten fortsetter å være fokus på prosess, kan jeg si at FrP også er veldig opptatt av prosess, og vi er opptatt av framdrift og handlekraft.

Det er interessant å høre at det var noen forslag som menes å være bedre enn andre, og det er helt riktig – FrPs forslag er ofte gode. Så er det noen grovskisser som ikke er ferdig gjennomarbeidet. Det kan en bl.a. se på noen forslag som ligger her, som ikke blir vedtatt.

Finnmark er et relativt stort fylke, med relativt mye snøscooterløyper og barmarksløyper. Som en faktaopplysning har de ca. 800 km med barmarksløyper, og så ønsker Senterpartiet, Høyre og KrF nå å åpne for kjøring på om lag 58 000 km med traktorveier som er registrert i Norge. Jeg er ikke sikker på at alle synes det er greit. Vi har tillit til at kommunene selv vet best lokalt, og at vi som sitter her i Oslo, ikke skal styre hvor du skal kunne kjøre hen. Det handler om en balansert tilnærming til å få en motorferdsellov som står seg, som er rammet inn på en ordentlig og skikkelig måte.

Det har falt noen i dette huset tungt for brystet at FrP og Arbeiderpartiet har inngått en avtale, kommet til forlik og funnet fram til en fornuftig løsning. Så lenge vi får gjennomslag for vår politikk, er ikke vi så opptatt av hvilket parti det er, for vi står faktisk for politikken vår. I dette tilfellet har Arbeiderpartiet kommet oss godt i møte. Vi er mer opptatt av å få gjennomført det vi står for, enn hvem vi samarbeider med. Det kan godt hende at vi kommer til å gjøre det flere ganger. I saker hvor vi kan finne sammen, gjør vi det. Stortinget har vist at det er Stortinget som bestemmer, og at man kan søke støtte flere steder, dersom man ønsker det.

Til slutt vil jeg gi en særlig stor takk til Snøscooterklubbenes Fellesråd, som var tidlig på banen etter at utvalget kom med sin rapport. Fram mot at regjeringen kom med sitt, har de vært en god sparringspartner som har levert gode innspill – fornuftige, balanserte innspill – som gjør at man ivaretar naturen, men som også sørger for at man faktisk har en liberalisering og større lokalt selvstyre. Vi er fornøyde med at vi endelig kan få inn i loven at bolyst og trivsel er viktig. Det er faktisk viktig i de områdene, for det er en del av veien for å kunne nyte natur, friluft og fiske. Da er scooteren en del av løsningen, ikke problemet.

Vi er fornøyde og håper at flere kan slutte seg til det i voteringen – at vi kan gå sammen og vedta det lovforslaget som ligger nå – og dersom noen har behov for å gjøre større endringer senere, får vi heller komme tilbake til det ved en annen anledning. Nå vedtar vi en lov som vil stå seg relativt godt, og som er betydelig bedre enn det som ligger i dag.

Mani Hussaini (A) [11:59:01]: Jeg tar sterk avstand fra representanten Haltbrekkens utsagn om at det var en bevisstløs holdning til hvorvidt man skal konsultere Sametinget eller ikke. Hvis representanten hadde vært i salen da saksordføreren var oppe og forklarte vår dialog med Sametinget, hadde representanten kanskje valgt å bruke andre ord enn det.

Det er helt riktig, som saksordføreren påpekte, at det ikke er noen konsultasjonsplikt, men vi var med og utgjorde et flertall i 2021 som bidrar til at vi får bedre dialog med Sametinget. Den dialogen har vært til stede, den er til stede. Derfor mener jeg at vi har jobbet aktsomt hele veien. Sammen med FrP så vi gjennom, lov for lov, om det kunne bidra til at vi måtte ha enda mer dialog med Sametinget. Derfor kan jeg med hånden på hjertet si at denne loven her er godt forankret og kan stå seg, og forhåpentligvis får vi flertall for den.

Lars Haltbrekken (SV) [12:00:24]: Jeg skjønner veldig godt at Fremskrittspartiet er fornøyd i dag. De har jo fått fullt gjennomslag for sin liberalisering av motorferdsel i utmark. Det jeg ikke skjønner, er at Arbeiderpartiet er med på det, og at Arbeiderpartiet i tillegg lar Fremskrittspartiet diktere hvordan vi skal forholde oss til vårt urfolk, samene.

Det er riktig at det ikke er en plikt, men i forretningsordenen står det at Stortinget kan invitere Sametinget eller andre representanter for berørte samiske interesser til dialog. Mitt spørsmål er da: Hvilke invitasjoner ble sendt fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til Sametinget eller andre samiske interesser da de hadde sitt lovforslag klart? Hvilken dialog ble opprettet? Ble det vurdert å be regjeringen om å gjøre konsultasjoner?