Finn Krokeide (FrP) [15:53:07] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke for et godt samarbeid i komiteen under arbeidet med denne saken. Komiteen har behandlet regjeringens forslag til nytt lovverk for rekonstruksjonsforhandlinger i konkursloven. Dette lovforslaget vil erstatte de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del, og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven. Den sistnevnte loven var en midlertidig lovgivning som kom på plass ganske raskt for å avhjelpe økonomiske utfordringer under pandemien. Den midlertidige loven har senere blitt forlenget flere ganger i påvente av en ny lovgivning for rekonstruksjonsforhandlinger. Det er denne nye lovgivningen som Stortinget nå behandler i denne saken. Den midlertidige loven som har blitt forlenget, vil uten ytterligere forlengelse blir opphevet 1. juli i år.

Så er det framsatt forslag i saken med ulike partikonstellasjoner bak forslagene. Det er også fremmet et løst forslag i saken. Disse forslagene legger jeg til grunn at representantene fra de forskjellige partiene vil komme inn på under sine innlegg i saken. Så med det er jeg ferdig med saksordførerens innlegg og går nå over til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn i denne saken.

Fremskrittspartiet støtter i hovedsak det lovforslaget som regjeringen har framlagt, men vi fremmer også noen forslag til forbedringer av rekonstruksjonsregelverket. De endringsforslagene vil jeg nå redegjøre litt for.

Vi fremmer et forslag om en unntaksadgang fra advokatmonopolet for oppnevning som rekonstruktør. Dette da vi mener kompetente revisorer og regnskapsførere bør kunne oppnevnes ved rekonstruksjon i små selskaper. Det mener vi vil bidra til at små selskaper gjør økt bruk av rekonstruksjonsregelverket.

Vi fremmer også et forslag om å få på plass en unntaksregel fra klasseinndeling av kreditorer ved rekonstruksjonsforhandlinger. Dette er et grep vi mener vil gjøre reglene mindre kompliserte og igjen bidra til økt bruk av regelverket i praksis.

Så fremmer vi et forslag om å videreføre unntaksordningen fra fortrinnsrett for offentlige krav som er gjeldende i det midlertidige regelverket. Det foreslår vi da videreført i det nye permanente regelverket for rekonstruksjonsforhandlinger. Det har i praksis vist seg at den adgangen som er i det midlertidige regelverket til å kunne akkordere offentlige krav, har vært en nødvendig forutsetning for flere vellykkede rekonstruksjoner. Dette er også framhevet i Advokatforeningens høringsinnspill i saken. Så forslag om videreføring av unntak fra fortrinnsrett mener vi vil være et viktig grep for å sikre at rekonstruksjonsreglene virker på en formålstjenlig måte, nemlig at rekonstruksjonsforhandlingene blir vellykket, at man unngår konkurs. Vi kan heller ikke se at en slik regel vil utgjøre noen ulovlig subsidiering.

Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

June Trengereid Gruer (A) [15:56:26]: I dag behandler vi en lov de færreste kanskje har hørt om, men som i antall kroner og arbeidsplasser den representerer, er en av de viktigste vi har når det gjelder oss som samfunn. Denne loven gjør at det som egentlig er levedyktige bedrifter, men som av ulike grunner har alvorlige økonomiske problemer, kan få en plan og en ordning som likevel gjør det mulig for dem å drive.

Da er det viktig at loven er fornuftig, og at den kun gjelder reelt levedyktige bedrifter, for vi skal anerkjenne viktigheten av at vi har et konkursinstitutt for å sikre også innovasjon og omstilling i samfunnet vårt. Den avveiningen mener jeg regjeringens forslag til lov har gjort på en fornuftig måte.

Samtidig som loven viderefører flere av reglene fra den midlertidige loven, gjør den også til dels en del større endringer som vil gi virksomheter større fleksibilitet i sine rekonstruksjonsplaner, og vil gjøre loven bedre egnet til å ivareta både små, mellomstore og store bedrifter. Det sier seg selv at det er vanskelig for små og store bedrifter å ha den samme prosedyren.

Noen eksempler på viktige endringer som vil gi en slik fleksibilitet, er at kreditorer med pantesikkerhet nå kan omfattes av en rekonstruksjonsplan. Et annet eksempel er at vi nå innfører regler om klassevis avstemming, som gjør det mulig å få til en rekonstruksjon også der ikke alle klasser har stemt for den. Et tredje eksempel er at det gir større mulighet for å sikre finansiering av forhandlingene. Det er bra, for det er bra at det som egentlig er levedyktige bedrifter, får leve videre.

Jeg kommer tilbake til det løse forslaget og hvor vi er uenige med flertallet i innstillingen i neste innlegg.

Mahmoud Farahmand (H) [15:58:44]: Denne proposisjonen bygger på erfaringene fra en midlertidig lov som ble innført under koronapandemien. De midlertidige reglene for rekonstruksjon reddet levedyktige bedrifter fra konkurs. Disse reglene bidro bl.a. til at man kunne fravike statens fortrinnsrett. Det fungerte godt. En del virksomheter som ellers kunne blitt slått konkurs, lever videre. Det skapte arbeidsplasser og holdt folk i arbeid.

Vi vet at det er helt avgjørende at norsk næringsliv har forutsigbarhet og moderne rammer for å håndtere økonomiske utfordringer og svingninger, som jeg kan si ikke har blitt mindre med den sittende regjeringen. Vi støtter denne moderniseringen. Det er likevel viktig for oss å påpeke at vi er enige i forslaget fra FrP som tar for seg fravikelse fra statens fortrinnsrett, og vi støtter det.

Jeg mener personlig at det ikke er fremmet noen gode argumenter mot forslaget. Hadde det nå engang vært gode argumenter på bordet eller kommet noe i denne bistanden fra departementet i vurderingen av det forslaget eller i høringene, hadde vi forstått hvorfor regjeringspartiet stemmer imot, men det har ikke kommet noen innsigelser verken i høringene eller i den rettstekniske bistanden.

Vi er avhengig av at vi får vellykkede rekonstruksjoner, av de grunner som er blitt nevnt av foregående talere, og det jeg sa innledningsvis, som handler om at levedyktige bedrifter kan overleve. Derfor kan det ikke være slik at staten kan gå inn og få fortrinnsrett også på bekostning av andre kreditorer.

Vi støtter lovforslaget, men vi kommer også til å støtte forslagene fra FrP og subsidiært støtte dette løse forslaget som kom i dag.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [16:00:52]: Lovendringen som i dag er til behandling, er lenge bebudet og resultat av en lang og omfattende lovprosess. Først med utredningen «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer» tilbake i 2016, deretter et omfattende lovarbeid i departementet som ble sendt på høring i 2023 og med påfølgende tilleggshøring i 2024.

Konkret erstattes nå de gjeldende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven.

Et overordnet inntrykk etter de innspills- og evalueringsrundene og senere høringene er at erfaringene med den midlertidige loven anses som en forbedring sammenlignet med de tidligere reglene om gjeldsforhandling. Det har vært stor oppslutning blant næringsaktører om at det bør vedtas permanente regler som bygger på den midlertidige loven.

Det å hindre konkurs i ellers levedyktige virksomheter har stor samfunnsmessig betydning. Formålet med lovendringene om å gjøre rekonstruksjonsreglene mer effektive, slik at det legges til rette for gode rekonstruksjonsløsninger, vil være et viktig instrument som kan redde levedyktige virksomheter fra konkurs.

Jeg registrerer at også de få høringsinstansene som har hatt innvendinger til proposisjonen, i hovedsak er enig i lovforslaget etter at flere endringer er foretatt etter høringene. Senterpartiet merket seg også de relativt få innvendingene som har kommet til lovforslaget underveis i komitébehandlingen. Det er spesielt forslaget om å gjeninnføre prioritet for skatte- og avgiftskrav, og bekymringen for at dette vil svekke bruken av rekonstruksjon og gjøre rekonstruksjonsinstituttet mindre treffsikkert og effektivt. Senterpartiet tar dette på alvor.

Samtidig er det viktig å påpeke at dette er et komplekst og omfattende lovforslag. En bør derfor være varsom med direkte å justere enkeltelementer for ikke å rokke ved helheten og uten at dette er tilstrekkelig vurdert.

Når det gjelder den uttalte bekymringen for hvilken effekt lovendringene vil ha for små- og mellomstore bedrifter, mener Senterpartiet dette er noe regjeringen bør følge med på etter hvert som loven har virket en tid.

Jeg viser for øvrig til forslaget som Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet har fremmet i dag om nettopp å utrede unntak fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4 ved rekonstruksjonsforhandling og konkurs.

Julie E. Stuestøl (MDG) [16:03:20]: Det er bra og viktig at regjeringen foreslår grep som kan legge til rette for gode rekonstruksjonsløsninger og redde virksomheter fra konkurs. Det er bra for den enkelte virksomhet, og det er bra for samfunnet. MDG stiller seg derfor bak tilrådingen som ble gitt fra en samlet komité.

MDG var også med flertallet i komiteens tilråding om en ny bestemmelse i dekningsloven § 9-4 om at fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter bestemmelsens første ledd ikke skal gjelde ved rekonstruksjonsforhandlinger. Bakgrunnen for det er at vi mener det er gode argumenter for at det offentliges skatte- og avgiftskrav likestilles med andre kreditorers krav. Dette vil kunne være viktig for å lykkes med rekonstruksjonsforhandlingene. Det er, som jeg også snakket om tidligere i ettermiddag i en tidligere sak, risiko forbundet med å vedta lovendringer i Stortinget som ikke er skikkelig utredet. Og MDG kjente til at det var en viss risiko da vi var med på å avgi i komiteen.

Det er utfordrende med et lovarbeid på potensielt mangelfullt grunnlag. Det hadde naturligvis vært ønskelig at all informasjon som var relevant, forelå da Stortinget og komiteen skulle ta stilling til saken.

Det har dukket opp problemstillinger knyttet til reglene for statsstøtte som gjør at vi oppfatter at det er noe usikkerhet. Når vi oppfatter at det har framkommet informasjon som kan tilsi at det vil skape utfordringer for virksomhetene vi ønsker å legge til rette for, da ser vi det ikke som forsvarlig å vedta en bestemmelse uten av spørsmålet om unntak fra fortrinnsretten har blitt nærmere utredet. MDG mener derfor at Stortinget ikke bør vedta bestemmelsen om permanent uttak fra fortrinnsretten nå framfor å måtte endre loven igjen senere og med det skape enda større uforutsigbarhet enn nødvendig. Vi vil dermed stemme imot tilrådingen som vi opprinnelig var for til fordel for anmodningsforslaget foreslått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forslag nr. 3.

Med den informasjonen vi har i dag, mener vi det er viktig og riktig at Stortinget ikke endrer loven, slik komiteens flertall tilrådde ved avgivelse, men heller be regjeringen utrede fortrinnsreglene, slik at Stortinget kan få et bedre grunnlag for å vurdere senere hva som bør være løsningen for nettopp fortrinnsretten framover.

Hans Edvard Askjer (KrF) [16:06:04]: La meg være tydelig: Intensjonen bak denne loven er god – men for hvem? For de store selskapene, for de tunge strukturene, for dem som har råd til advokater, rådgivere og omfattende prosesser, er den god. Men for små og mellomstore bedrifter – selve ryggraden i norsk næringsliv – framstår dette som noe helt annet: som en terskel så høy at de aldri kommer seg over den.

Vi snakker ofte varmt om gründere og verdiskaping. Men når krisen treffer, hva tilbyr vi dem da? Jo, vi tilbyr en rekonstruksjonsordning så kompleks, så byråkratisk og så kostbar at mange små bedrifter i praksis ikke har mulighet til å bruke den. Da blir alternativet konkurs. Og det er ikke et nøytralt utfall – det er et samfunnsøkonomisk tap: arbeidsplasser forsvinner, kompetanse går tapt og lokalsamfunn svekkes.

Under pandemien viste vi at det finnes et alternativ. Den midlertidige rekonstruksjonsloven fungerte godt. Den var mer fleksibel, mer tilgjengelig og mer tilpasset virkeligheten for små virksomheter. Hvorfor tar vi ikke lærdom av det? I stedet legger vi nå fram en lov som i praksis er skreddersydd for tilfeller som Norwegian – ikke for den lille håndverksbedriften, den lokale leverandøren eller familiebedriften som sliter med likviditeten.

Derfor foreslår Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konkrete, målrettede forbedringer.

For det første: Kravet om advokat som rekonstruktør bør ikke være absolutt. For mikroforetak må det åpnes for at statsautoriserte revisorer eller regnskapsførere med relevant kompetanse kan fylle rollen. Dette handler ikke om å svekke kvaliteten – det handler om å senke terskelen. Mange små virksomheter har allerede et nært og tillitsfullt forhold til sin regnskapsfører. Hvorfor gjøre hjelpen dyrere og mer utilgjengelig enn nødvendig?

For det andre: Kravet til klasseinndeling av kreditorer er rett og slett for omfattende for de minste. Det skaper unødig byråkrati og kompliserer prosessen. Vi foreslår derfor en unntaksregel for mikroforetak. Det vil gjøre ordningen enklere, raskere og mer realistisk å bruke.

Og vi må tørre å si det: Staten tar i denne loven en særstilling som kreditor. Det sender et signal om at staten prioriterer seg selv foran fellesskapet av kreditorer. Det mener vi er feil. Staten bør gå foran som et godt eksempel – ikke gi seg selv fordeler på bekostning av andre.

Dette handler ikke om tekniske justeringer. Det handler om rettferdighet, om realisme og om ansvarlig næringspolitikk. En rekonstruksjonslov må fungere for hele bredden av norsk næringsliv – ikke bare for de største aktørene.

Statsråd Astri Aas-Hansen [16:09:26]: Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak støtter forslaget i proposisjonen om permanente regler i konkursloven om rekonstruksjonsforhandlinger. Forslaget vil erstatte den midlertidige rekonstruksjonsloven og gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven. Selv om den midlertidige loven har fungert godt, vil reglene som nå foreslås, gi rekonstruksjonsregler som er svært godt egnet til å redde levedyktige virksomheter fra konkurs og gi virksomhetene flere virkemidler for å oppnå dette.

Forslaget tar utgangspunkt i rekonstruksjonslovens regler og bygger videre på disse, men innebærer til dels store endringer av både reglene om framgangsmåten ved en rekonstruksjonsforhandling og bestemmelsene om innholdet i og virkningene av en rekonstruksjonsplan. Endringsforslagene har bakgrunn bl.a. i et ønske om regler som ligger tettere opp mot bestemmelsene i EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv, men er også begrunnet i et overordnet mål om å gjøre rekonstruksjonsreglene enda bedre.

En viktig endring som foreslås, er at kreditorer med pantesikkerhet kan omfattes av en rekonstruksjonsplan. I tillegg innføres det bl.a. regler om klassevis avstemning over planen, mulighet for å tvinge gjennom planen selv om ikke alle klasser har stemt for den, større mulighet for å sikre finansiering av forhandlingene og større fleksibilitet i hva planen kan gå ut på. Etter forslaget kan også aksjeeierne i et selskap påvirkes av rekonstruksjonsplanen.

Lovforslaget er lagt opp slik at forhandlingen kan tilpasses den enkelte skyldnerens behov. Jeg har stor tro på at forslaget til nye regler vil gjøre rekonstruksjonsforhandlinger til et enda bedre verktøy for både store og små virksomheter med alvorlige økonomiske problemer.

Når det gjelder forslaget fra komiteens flertall – slik innstillingen foreligger – om endringer i dekningslovens regler om fortrinnsrett, mener jeg et slikt forslag ikke bør vedtas uten at det utredes nærmere. Forslaget kan bl.a. reise statsstøtterettslige problemstillinger. Som det framgår i proposisjonen, bør fortrinnsrettens stilling også ses i sammenheng med hvilke kompenserende tiltak, både på regelverksiden og for øvrig, som alternativt kunne innføres for å sikre tilstrekkelig betalingsevne og -vilje for skatte- og avgiftskrav. En slik utredning bør gjøres felles for både rekonstruksjon og konkurs.

June Trengereid Gruer (A) [16:20:23]: Jeg vil gjerne snakke litt om forslaget om å fjerne unntaket for prioritet av offentlige krav og litt om bakgrunnsinformasjonen jeg har lyst til at vi skal ha med oss i debatten.

Rekonstruksjonsplaner kan fortsatt ha slike unntak i vårt lovforslag, så lenge staten ikke kommer dårligere ut enn ved en konkurs. Det er sånn det er i de aller, aller fleste land i Europa, og det er ikke slik nå at vi går tilbake til regler fra før vi fikk den midlertidige loven. Dette blir helt nye regler i en helt ny helhet, slik at vi kommer til å stå i det som nok blir en mellomsituasjon mellom den midlertidige loven og loven slik den var før vi hadde noen regler. Vi vet dermed ikke hva som hadde vært konsekvensen av å ha et unntak også videre, og om det hadde ført til mer vellykkede rekonstruksjoner, slik noen her synes å påstå.

Dette er også en del av bakgrunnen for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå fremmer forslag om å utrede det, i tillegg til statsstøtteproblematikken, som også er blitt tatt opp. Andre grunner til at det kan være smart med en utredning, er at skatte- og avgiftskrav skiller seg fra alminnelige, kommersielle krav ved at det ikke er gitt frivillig kreditt, men lovpålagte bidrag til finansieringen av fellesskapets oppgaver. Det er også viktig med tanke på at unntaket ble innført på speed – på kun to måneder, var det vel – på grunn av covid-19-pandemien, hvor man eksplisitt uttrykte at denne hjemmelen var midlertidig, og at det var behov for å utrede saken videre.

Jeg håper det ga bakgrunnsinformasjonen og begrunnelsene som ble etterspurt av ny informasjon om hva man trenger for å utrede, og jeg håper flere partier blir med oss i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og MDG på nettopp dette. Med det anser jeg forslaget som Arbeiderpartiet er med på og har fremmet, som tatt opp.

Finn Krokeide (FrP) [16:22:43]: Det har i sluttfasen av stortingsbehandlingen av denne saken blitt pekt på utfordringer rundt regelverket for statsstøtte, og at forslaget om å videreføre den midlertidige regelen om unntak fra prioritet for offentlige krav vil kunne være problematisk i et slikt perspektiv. Det hørte vi også da representanten fra MDG forklarte at det motiverte dem til ikke lenger å stå bak flertallsinnstillingen.

Den rettslige siden av dette framstår som uklar og litt merkelig. Det at staten ikke har fortrinnsrett for dekning av sine krav i en rekonstruksjon, vil kunne medføre mindre dekning til staten enn dersom det er en regel om fortrinnsrett. Den verdien vil da bli fordelt mellom de øvrige kreditorer. Konstruksjonen er altså det at avkall på prioritet er en støtte – men en støtte til hvem? Staten vil alltid være norsk, men de øvrige kreditorer kan komme fra forskjellige land. Det staten ikke får ved en regel om unntak fra fortrinnsrett, vil altså kunne tilfalle kreditorer fra andre land. Det er vanskelig å se noe problematisk ved dette. Det ser snarere ut som det motsatte, ved at det gir bedre dekning for kreditorene.

Det framstår også merkelig sett opp mot regelverket som har vært virksomt i over seks år nå, gjennom de midlertidige reglene for rekonstruksjonsforhandlinger. Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor den problemstillingen som nå konstrueres omkring dette, ikke har vært løftet fram i de seks årene vi hatt et lovverk med tilsvarende regler.

Avslutningsvis vil jeg peke på fraværet av det at denne problemstillingen har blitt anført tidligere i prosessen med behandling av denne saken, for det har vært mer enn nok muligheter dersom dette hadde vært sentralt for vurderingen av utformingen av regelverket. Det er ikke pekt på denne utfordringen i proposisjonen. I besvarelsen av komiteens anmodning om rettsteknisk bistand av 19. mai blir det heller ikke vist til denne problemstillingen, men det blir pekt på andre argumenter for at regelen komitéflertallet der foreslår, ikke bør vedtas. På konkret spørsmål i Stortingets spørretime 20. mai blir dette heller ikke anført.

Så det er mye som skurrer her ved den argumentasjonen. Vi så også finansministeren anføre noe lignende etter Stortingets vedtak før påske om kutt i drivstoffavgiftene. Fremskrittspartiet står trygt i flertallsinnstillingen fra komiteen. Så håper jeg ikke vi er kommet dit at det å peke på denne type problemstillinger blir en hersketeknikk for å manøvrere Stortinget fra en mindretallsregjering med et svakt parlamentarisk grunnlag.

Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

June Trengereid Gruer (A) [16:25:38]: For det første skjønner jeg ikke helt utfordringen med utenlandske investorer. Hvordan statsstøtteproblematikken skiller seg ut, gjelder EØS-rettslige konsekvenser og må behandles deretter.

Det er også litt utfordrende med kritikken om hvorfor man ikke har kommet med det tidligere. For det første: På datoen representanten påpeker, 19. mai, ble det allerede frarådet sterkt, og det viktigste her må jo være at man faktisk har kommet når det har blitt funnet ut av. Utfordringen med statsstøtteproblematikk er at den har tilbakevirkende kraft og ikke foreldes. Det betyr at har det skjedd rekonstruksjoner, og det har vært utfordrende, vil det allerede kunne måtte betales tilbake med forsinkelsesrenter. Da må vi sørge for at det ikke kommer til å gjelde enda flere bedrifter, noe som ville vært konsekvensen av å fortsette med en regel som kanskje er i strid.