June Trengereid Gruer (A) [18:25:47] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid.

I dag er det kun er ulovlig å kjøpe sex. Det er ikke ulovlig å selge sex. Den modellen trådte i kraft i 2009 og ble innført for å verne om det som i stor grad er kvinner. Det er denne modellen forslagsstillerne ønsker å utrede erfaringene fra, og som vi skal ta stilling til i dag. Komiteen er delt i spørsmålet, og jeg vil i det videre redegjøre for Arbeiderpartiets syn på saken.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å ha med oss at personer som selger sex, er en mangfoldig gruppe, fra dem som mener de selger sex frivillig, til dem som er utsatt for tvang og menneskehandel. Likevel, til tross for at det er en mangfoldig gruppe, er det utvilsomt at flere av dem som selger sex, har store livsutfordringer. Det knytter seg til stigma og til praktisering av lovverk. Det er også knyttet til flere problemstillinger med menneskesmugling, og det er risiko for utnytting og skader ved salg av sex. Det er reelle utfordringer som vi er helt nødt til å ta på alvor, men Arbeiderpartiet tror ikke løsningen er en utredning. Ved arbeid på ulike områder blir vi nødt til å se oss selv i speilet og ta hensyn til sårbare grupper hver eneste gang vi jobber med det.

Dette må vi løfte helhetlig, også ved arbeid med nye lover. Et viktig tiltak her, som jeg er glad for at Arbeiderpartiet fremmer sammen med Senterpartiet, SV og MDG, er at det ved gjennomgangen av ny eID-lov skal tas særlige hensyn til sårbare grupper. I arbeidet med ny eID-lov må det være et tydelig mål at flere får eID enn dem som har BankID i dag. Det håper jeg salen kan samle seg om.

Med det anser jeg Arbeiderpartiets forslag for tatt opp.

Stian Storbukås (FrP) [18:28:26]: Da FrP i sin tid stemte mot sexkjøpsloven og hallikparagrafen, var det med klare advarsler om at dette kan føre ting ned i undergrunnen, og at det kan skape en vanskeligere hverdag for de det gjelder. Det mener vi har skjedd. Det er i hvert fall ingen grunn til å si at sexkjøpsloven har vært en dundrende suksess, dessverre.

Dette er andre gang på relativt kort tid at forslagsstillerne skal løse et ganske stort og alvorlig problem ved å sette ned et utvalg. Der deler vi statsrådens og komiteens vurdering om at dette ikke er en løsning. Statsråden har i sitt skriv redegjort for at det pågår et arbeid for å løse dette, også når det gjelder menneskehandel. Fra vår side vil jeg påpeke at vi ikke kan opprette utvalg, med tilhørende utgifter og byråkrati, for alle vanskelige problemstillinger.

Vi deler også – og det går litt mer inn i sakens kjerne – statsrådens vurdering i skrivet:

«Regelverket skal ikke tilrettelegge for prostitusjon.»

Det er jo ganske sentralt. Vi vet at det er mye grov og organisert kriminalitet knyttet til denne virksomheten. Det er udiskutabelt. Det er helt åpenbart at hvis man snur systemet, som er intensjonen i forslaget, og går bort fra at man ikke skal tilrettelegge, men – det stikk motsatte – innføre en hel haug av rettigheter for denne virksomheten, sender man et signal ut i verden som er en invitasjon til å etablere mer kriminalitet i Norge. Med all respekt å melde: Det er mildt sagt helt feil vei å gå.

Jeg lurer på hvilke intensjoner man har med et slikt forslag. Det vil ikke løse noen ting. Det vil tvert imot risikere å gjøre situasjonen, som allerede er ille, mye, mye verre. Det kan vi ikke være med på.

Mari Holm Lønseth (H) [18:31:14]: Takk til MDG for å ta opp en viktig problemstilling. Kjøp av seksuelle tjenester har vært straffbart i mange år, og selv om selve salget er lovlig, lever mange av dem som selger disse tjenestene, i en veldig krevende hverdag. Personer som selger seksuelle tjenester, er en veldig sammensatt gruppe. Noen gjør det frivillig, men mange er reelt sett tvunget til det, og noen er utsatt for regelrett menneskehandel. Det trengs et godt hjelpeapparat for å hjelpe dem som trenger hjelp og oppfølging. Mange sliter også med andre utfordringer som de trenger hjelp med, f.eks. utfordringer knyttet til rus. De må få god hjelp og støtte, tilpasset det den enkelte har behov for. Personer som driver med menneskehandel, skal også stilles til ansvar for det.

Som påpekt i innstillingen er det et litt omstridt kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn om personer som selger seksuelle tjenester. Svaret fra statsråden og gjennomgangen fra Straffelovrådet peker på litt ulike poeng og har litt ulike gjengivelser. Dette viser oss at det er behov for mer kunnskap. Vi trenger også flere tiltak som kan gi beskyttelse til personer som selger seksuelle tjenester – både fra utnyttelse og fra diskriminering. Situasjonen er preget av motstridende regler og manglende helhetlig kunnskap.

Jeg vil ta opp det forslaget som Høyre er med på.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [18:33:12]: Jeg vil begynne med å takke forslagsstilleren for et viktig forslag. Dette forslaget handler om noe helt grunnleggende: rettssikkerhet og beskyttelse av mennesker som befinner seg i en ekstremt sårbar situasjon.

Vi har de siste årene sett flere alvorlige saker omtalt i norsk og internasjonal presse, der kvinner er rekruttert fra bl.a. Colombia og andre land i Latin-Amerika, og der de er blitt utnyttet i organiserte prostitusjonsnettverk i Europa, også her i Norge. Politiets etterforskning av menneskehandel har i flere saker avdekket et mønster der falske jobbtilbud, gjeldsbinding, trusler og kontroll brukes for å holde mennesker i utnyttingsforhold. Dette er ikke enkelthistorier, det er et uttrykk for organisert kriminalitet som utnytter globale sårbarheter.

Vi snakket om voldtektsutvalgets NOU i forrige sak. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på denne nå, for der peker en på at personer i prostitusjon og personer som er utsatt for seksuell utnytting, ofte befinner seg i situasjoner der reell frivillighet er sterkt begrenset, og der det er vanskelig å trekke klare grenser mellom samtykke og tvang. Det er et alvor som forplikter oss til å se mer helhetlig på hvordan samfunnet møter disse menneskene. Derfor er SV opptatt av at vi ikke bare må bekjempe de kriminelle aktørene som står bak, men også forstå rammevilkårene som gjør denne utnyttelsen mulig.

I dag kan tilgang til banktjenester, betalingstjenester og digitale identitetsløsninger bli en del av denne problemstillingen. Når mennesker mister tilgang til bankkonto, BankID eller andre grunnleggende finansielle tjenester, kan det i praksis føre til økt utenforskap og større avhengighet av uformelle og ofte livsfarlige nettverk. Det er ikke et svar på utnytting, men det kan i verste fall forsterke den. Derfor er SV med på det forslaget som fremmes i dag. Vi støtter også flere forslag som bidrar til å øke rettssikkerheten for disse utsatte og sårbare menneskene.

For SV handler det til syvende og sist om å styrke statens evne til å bekjempe menneskehandel og organisert utnytting, samtidig som en ivaretar disse menneskenes verdighet og rettigheter. En rettsstat må klare begge deler samtidig – å bekjempe kynisk organisert kriminalitet og å beskytte mennesker som står i fare for å bli utnyttet.

Seher Aydar (R) [18:36:27]: Sexkjøpsloven var en historisk og viktig seier, som ble kjempet fram av kvinnebevegelsen og fagbevegelsen etter mange år med kamp. Den flytter ansvaret og straffen for prostitusjon fra den prostituerte over til dem som kjøper, også kalt horekunder blant folk flest. Det er overgriperne som skal straffes, ikke ofrene for menneskehandel og utnyttelse.

Flere titalls millioner mennesker i verden er fanget i prostitusjon. Det store flertallet er kvinner, og mange av dem er barn. Vi snakker om kvinner, menn og barn som utnyttes brutalt, opplever grov vold, nedverdigelse og voldtekt daglig. Det er bakmennene, hallikene, som tjener pengene. Det er altså i hovedsak menn som betaler andre menn for tilgang til kvinners kropper. Internasjonal forskning viser at 90 pst. av mennesker som selger sex og seksuelle tjenester, ikke ønsker det selv, og at like mange ønsker seg ut av prostitusjon. Det er dette enorme flertallet vi må gjøre det vi kan for å hjelpe ut av prostitusjon, ikke et marginalt mindretall som påstår at det er frivillig, eller at det er arbeid på lik linje med annet arbeid. Vold, utnyttelse og menneskehandel er ikke arbeid. Det er kriminalitet.

Problemet med sexkjøpsloven er ikke loven i seg selv eller intensjonen med den, problemet er at den ikke håndheves nok. Problemet er at vi fremdeles, etter nesten 20 år, ikke har fått på plass mange nok hjelpetiltak for å støtte prostituerte ut av prostitusjon og menneskehandel. Det er skrikende behov for lavterskel hjelpetiltak, rettshjelp og helsehjelp. Det er fremdeles et problem at loven ikke håndheves godt nok, at politiet og påtalemyndigheten ikke har fått nok ressurser til å prioritere det høyere, og at det ikke finnes flere trygge exitprogrammer for prostituerte. Det er et problem at utenlandske kvinner risikerer deportasjon når de prøver å komme seg ut av halliker og menneskesmugleres klør. Alt dette er reelle problemer. Problemet er ikke loven, problemet er at den ikke blir håndhevet godt nok. Loven er like nødvendig i dag som den var da den ble vedtatt i 2008.

Helt til slutt: Jeg vet ikke om det er så mange her som har snakket med overlevende etter prostitusjon, men de kan fortelle om hvordan de brytes ned når de først er fanget i prostitusjon, slik at de ikke skal kunne gjøre motstand. Det er brutalt, og det er den brutaliteten vi er nødt til å kjempe imot. Derfor synes jeg egentlig ikke først og fremst det er utredning som trengs, men heller håndhevelse av den loven vi har, og å arbeide mot menneskehandel.

Julie E. Stuestøl (MDG) [18:39:33]: Juni er Pride, måneden vi gjennom regnbueflagg, hjerter, appeller og parader feirer at vi har kommet så mye lenger i alles rett til å være den de er, og bestemme over egen kropp og seksualitet. Men personer som selger seksuelle tjenester, har ikke muligheten til seksuell selvbestemmelse på samme måte som alle oss andre. Det slo Straffelovrådet fast og anbefalte derfor å fjerne forbudet mot kjøp av sex. For MDG handler imidlertid ikke denne saken om å endre sexkjøpsloven.

Jeg vet at det er svært delte meninger i denne sal og i befolkningen når det gjelder prostitusjon som fenomen. Det jeg derimot hadde håpet på det var mulig å stå sammen om i politikken, var alles rett til trygghet og frihet fra diskriminering, for realiteten er dessverre langt fra slik. Personer som selger sex, forteller om daglig stigma og diskriminering. Når de mister tilgangen til banktjenester, blir de påført utenforskap. Når de risikerer å bli kastet ut av hjemmet sitt på grunn av huseiers mistanke, uten noe oppsigelsestid, blir de skjøvet ut i et farligere og mer utrygt liv. Når folk ikke tør å anmelde vold eller ran som følge av frykt for stigma eller sanksjoner, eller fordi de har mistillit til myndighetene, har vi sviktet som samfunn. Det samme har vi når lavterskeltilbud som her i Oslo, som gir helsehjelp og rettshjelp, forsvinner på grunn av manglende støtte, og når de som kan gi støtte, mister kontakten med mennesker i en sårbar situasjon. Hvis vi virkelig skal lytte til folk som har skoene på, må vi også ta innover oss at dagens bestemmelser og håndhevingen av disse har konsekvenser, og at de treffer både personer som sier de selger sex frivillig, og de som ønsker seg helt andre muligheter.

Det er snart 20 år siden debatten om disse bestemmelsene pågikk og straffeloven ble endret, og likevel har det fortsatt ikke blitt evaluert med et mål om å få kunnskap om hvilken effekt det har hatt. MDG foreslår derfor at det settes ned et utvalg som kan se grundig på dette, med sikte på å styrke rettighetene og tryggheten for personer i prostitusjon. Når det da ikke er flertall for det, hadde vi i det minste håpet å få med oss et flertall i Stortinget for å se på tiltak som kan hjelpe situasjonen. Det er skuffende at det ikke er mulig, men vi er mange som vil fortsette med å kjempe for en gruppe som de aller fleste dessverre velger å overse. Med det tar jeg opp forslagene som MDG er en del av, men må gjøre oppmerksom på at det er blitt en feil i tilrådingen i saken, som gjør at det ser ut som det er KrF som er for å vedta dette forslaget, mens MDG er mot. Jeg tror det er blitt rettet opp. Til slutt vil jeg si at jeg er glad for forslaget sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som omhandler ny eID-lov.

Hans Edvard Askjer (KrF) [18:43:05]: I likhet med flere andre vil jeg ta opp livssituasjonen til noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet vårt – personer som ikke står i en fri livssituasjon, men som utnyttes av kriminelle nettverk, bakmenn og hallikvirksomhet.

La meg være tydelig: For Kristelig Folkeparti er det ikke aktuelt å gå i retning av å legalisere sexkjøp. Tvert imot mener vi at sexkjøpsloven har vært et viktig virkemiddel siden den ble innført i 2009 og senere videreført. Den sender et klart signal om at menneskekroppen ikke er en vare.

Samtidig må vi erkjenne en realitet: Bak en del av det som på overflaten kan framstå som selvstendig virksomhet, skjuler det seg brutale strukturer. Mediene har avdekket omfattende nettverk der kvinner – og også menn – lokkes eller presses inn i prostitusjon. Vi snakker om moderne slaveri og mennesker som kontrolleres gjennom gjeld, trusler, vold og sosial isolasjon. Det er etter vårt syn her innsatsen må styrkes.

For det første: Politiet må få mer ressurser. Kampen mot menneskehandel og hallikvirksomhet er krevende og kompleks. Den involverer organisert kriminalitet, ofte med internasjonale forgreninger. Skal vi lykkes, kan ikke dette være en salderingspost i budsjettene. Politiet må ha kapasitet til etterforskning, tilstedeværelse og langsiktig oppfølging.

For det andre: Ofrene må få bedre beskyttelse. Altfor mange som utnyttes, tør ikke kontakte hjelpeapparatet. De lever i frykt for bakmennene og ofte også for egne rettigheter i møte med myndighetene. Vi må sørge for trygge ordninger, god rettshjelp og helsehjelp som faktisk er tilgjengelig, tillitsbasert og uten terskler som hindrer dem i å søke hjelp. Det er nettopp dette KrFs forslag i saken handler om.

I stedet for å åpne for en ny utredning som kan trekke oss i retning av en normalisering av sexkjøp, foreslår vi å styrke det som faktisk hjelper: lavterskeltilbud, rettshjelp og helsehjelp – innenfor rammen av dagens lovverk. Dette handler om verdighet, om å stå på siden til dem som ikke har en stemme, og om å si tydelig at det er bakmennene og kjøperne som har ansvaret, ikke de som utnyttes. Derfor anbefaler jeg at Stortinget støtter KrFs forslag og prioriterer konkrete tiltak som beskytter ofrene og styrker innsatsen mot moderne slaveri i Norge. Jeg tar opp vårt forslag.

Statsråd Astri Aas-Hansen [18:46:12]: Representantforslaget tar opp spørsmål knyttet til personer som selger sex. Personer som selger sex, er en svært mangfoldig gruppe. I en rapport fra Pro Sentret for et par år siden heter det at sexmarkedet både i Norge og internasjonalt er kjent for å være foranderlig, tilpasningsdyktig og notorisk vanskelig å kartlegge. Dette gjør det krevende å utvikle lover og regler som finner den rette balansen mellom samfunnsmessige og personlige hensyn.

Vi vet at en stor andel av de som annonserer på nettsider, er utenlandske statsborgere. Det er også mange norske selgere med migrantbakgrunn. En betydelig andel av de utenlandske personene som selger sex, inngår i en organisert virksomhet, der halliker og menneskehandlere styrer livene deres. Mange som selger sex, har utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, gjeld og rus.

Det har vært tverrpolitisk enighet om at prostitusjon er en uønsket virksomhet. Dagens lovgivning tar derfor dels sikte på å begrense prostitusjon, samtidig som man søker å beskytte mennesker mot utnyttelse. Regelverket skal ikke tilrettelegge for prostitusjon, men snarere bidra til at mennesker kan bryte ut av prostitusjon. Lovgivningen om menneskehandel sikrer mulighet for midlertidig opphold i Norge for utenlandske ofre og legger til rette for ulike bistandstiltak.

Forbudet mot hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon setter klare begrensninger i muligheten for å organisere salg av sex. Jeg nevner at Straffelovrådet i sin utredning fra 2022 ikke foreslo endringer i bestemmelsene om hallikvirksomhet. Rådet mente dagens lovgivning var egnet til å begrense prostitusjonsmarkedet som et uønsket fenomen i samfunnet og som en arena for potensiell utnytting.

Representantforslaget beskriver ikke prostitusjon som en uønsket virksomhet, men tar til orde for å tilrettelegge bedre for prostitusjonsvirksomhet, slik at det skal bli enklere å kjøpe og selge sex.

Forslagsstillerne begrunner behovet for et offentlig utvalg ved å nevne eksempler på områder der enkelte personer som selger sex kan møte utfordringer. Det gjelder bl.a. banktjenester, skattespørsmål og boforhold. Det er viktig at de ulike sektorene i størst mulig utstrekning fører en forutsigbar praksis. Samtidig kan jeg ikke se at omfanget og alvorlighetsgraden av utfordringer på feltet tilsier en utredning, slik det er foreslått, men jeg anerkjenner de utfordringene som påpekes i representantforslaget, som enkeltpersoner står i, og som kan gi et krevende liv enda flere utfordringer.