Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil ti replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Ragnhild Bergheim (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke helse- og omsorgskomiteen for godt samarbeid om saken, og alle som har bidratt med høringsinnspill.
Saken vi behandler i dag, gjelder altså et representantforslag om å styrke beskyttelsen av spedbarn mot RS-virus. Saken tar opp en viktig problemstilling. RS-virus er en av de vanligste årsakene til luftveisinfeksjoner hos små barn og kan være særlig alvorlig for nyfødte og spedbarn. Selv om de fleste barn blir friske, uten varige konsekvenser, ser vi hvert år tilfeller med alvorlig sykdom, sykehusinnleggelser og betydelig belastning for både familier og helsetjenesten.
Det har skjedd mye på vaksinefronten de siste årene når det gjelder RS-virus. Den gravide kan få en RS-virusvaksine, slik at antistoffer overføres via morkaken til barnet. Det beskytter barnet de første månedene etter fødsel og reduserer risikoen for sykehusinnleggelse hos spedbarn med ca. 70 pst. Barnet kan også få langtidsvirkende antistoff. Det gis som én dose før eller i starten av RS-virussesongen, og kan redusere sykehusinnleggelser med over 80 pst.
For Arbeiderpartiet er barnas helse og trygghet helt grunnleggende. Vi tar på høyeste alvor belastningen RS-virus kan gi for de aller minste og deres familier. La det ikke være tvil om at Arbeiderpartiet ønsker å forebygge RS-virusinfeksjoner hos sped- og småbarn ved å tilby RS-vaksiner eller antistoffbehandling, men den norske helsetjenesten bygger på klare prioriteringsprinsipper: nytte, alvorlighet og ressursbruk. Disse må ligge fast også i denne typen saker.
Folkehelseinstituttet vurderer både vaksine til gravide og behandling av barnet med langtidsvirkende antistoff som en effektiv måte å beskytte barnet på, så nyttekriteriet er oppfylt. RS-virus hos sped- og småbarn kan være alvorlig, så alvorlighetskriteriet er også oppfylt. Da er det finansieringen som gjenstår.
Vi har akkurat diskutert dette i forrige sak, og det er viktig for Arbeiderpartiet å understreke at tiltak av denne typen ikke kan behandles isolert utenom budsjettprosesser og i form av et Dokument 8-forslag. Innføring av nye, brede ordninger for beskyttelse av spedbarn mot RS-virus kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, og derfor må innføring av tiltaket vurderes og prioriteres i de ordinære budsjettprosessene, altså i statsbudsjettet. Det er i statsbudsjettet vi sikrer både finansiering og rettferdig prioritering, og det er der denne typen beslutninger hører hjemme. Derfor fremmer Arbeiderpartiet et eget forslag i saken og vil stemme imot komiteens tilråding. Men vi er altså helt enig i viktigheten av å få RS-virusvaksine på plass.
Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og MDG.
Presidenten []: Då har representanten Ragnhild Bergheim teke opp det forslaget ho refererte til.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Fremskrittspartiet er bekymret for at Norge ligger bak sammenlignbare land når det gjelder forebygging av RS-virus hos spedbarn. Og dette er på ingen måte en liten sak. Hvert eneste år legges mellom 1 000 og 2 000 barn inn på sykehus med alvorlige RSV-infeksjoner. For disse barna og deres familier betyr det lidelse, mye bekymring og en betydelig frykt. For helsevesenet betyr det et betydelig press på allerede begrensede ressurser.
RS-virus er blant de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse blant barn under ett år. Dette er altså ikke et marginalt helseproblem, men faktisk en av de største utfordringene vi har innen barnemedisin i Norge. Det finnes imidlertid løsninger. Flere andre europeiske land har nemlig innført offentlige forebyggende tiltak mot RSV-infeksjon hos spedbarn. Resultatene er tydelige og dokumenterte. Finland har oppnådd en reduksjon i sykehusinnleggelser på hele 95 pst. Sverige, som startet med vaksinasjon så sent som i september i fjor, rapporterer om en kraftig nedgang.
Det er noe å tenke på for oss alle. Hvorfor skal ikke norske barn ha den samme beskyttelsen som barn i våre naboland? Hvorfor skal norske foreldre måtte leve med en risiko som familier i Sverige og Finland i stor grad nå er spart for? Hvorfor skal norske foreldre oppleve at barn hiver etter pusten? Mange barn opplever også å få senvirkninger etter en RS-virusinfeksjon, som astma og allergi. Fremskrittspartiet mener at tiden for utredning er forbi. Når er det på tide med handling.
Folkehelseinstituttet har vært tydelig: Forebyggende tiltak mot RS-virus bør inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Verdens helseorganisasjon anbefalte allerede i 2024 at alle land innfører vaksine eller antistoff mot RSV. Direktoratet for medisinske produkter sier at dette ikke bare er et godt helsetiltak, men også god økonomi. Det er altså et tiltak som bruker samfunnets ressurser bedre og smartere. Likevel står vi i en situasjon der tilgang i praksis har blitt et spørsmål om privat betaling. Det mener Fremskrittspartiet er uakseptabelt. Vi mener dette må være et tilbud til alle, ikke bare til de foreldrene som har råd til å kjøpe seg ekstra trygghet.
Med vedtaket som flertallet på Stortinget nå mest sannsynlig vil fatte, slår vi fast at dette skal på plass som et tilbud til alle. Nå er det avgjørende at regjeringen følger opp vedtaket og tar alle nødvendige grep for å sikre at vi kan nå mest mulig innen neste sesong.
Nina Dons-Hansen (H) []: Hver vinter opplever vi det samme på norske sykehus: Barneavdelingene fylles opp, og mellom 1 000 og 2 000 spedbarn legges inn med alvorlig RS-virus. Det er en stor belastning for familiene som rammes, og det krever mye ressurser av en helsetjeneste som allerede har mer enn nok å gjøre hele året.
Det mest frustrerende er at vi har verktøyene for å unngå dette. Andre nordiske land har vist at det fungerer. Finland har, som det ble sagt, redusert sykehusinnleggelsene med hele 95 pst. etter at de innførte forebyggende behandling. Sverige ser nå en tilsvarende nedgang. Norge ligger bakpå, og det haster med å komme i gang.
De faglige rådene er entydige. Både Folkehelseinstituttet og WHO anbefaler å innføre dette. Direktoratet for medisinske produkter slår i tillegg fast at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er sjelden vi får en sak hvor hensynet til barna, familiene, helsetjenesten og samfunnsøkonomien trekker så tydelig i samme retning.
For oss i Høyre er det et viktig prinsipp at helsehjelp skal være tilgjengelig for alle. I dag koster en RSV-vaksine til gravide rundt 2 500 kr. Det betyr i praksis at det er foreldrenes økonomi som avgjør om barnet får beskyttelse. Sånn kan vi ikke ha det. Tilbudet må være universelt og offentlig finansiert.
Høyre mener generelt at vi må forebygge framfor å bare reparere. Derfor er vi glade for at et bredt flertall i komiteen nå ber regjeringen sikre vaksine eller antistoff snarest mulig. Arbeiderpartiet og MDG ønsker en mer forsiktig linje, der man ber om en plan uten krav om rask innføring. Vi mener det er feil prioritering. Vi trenger ikke flere lange prosesser når kunnskapsgrunnlaget er klart og løsningen er åpenbar. Vi kommer til å spare penger på reduksjon i sykehusinnleggelser. Ikke minst unngår vi at små barn blir syke, og vi hindrer usikkerhet og redsel hos nybakte foreldre.
Høyre forventer nå at regjeringen starter de praktiske og administrative forberedelsene umiddelbart, sånn som flertallet skriver i merknadene. Målet må være at flest mulig barn får beskyttelse allerede fra neste sesong. Det er god helsepolitikk, det er god samfunnsøkonomi, og det er rett og slett sunn fornuft.
Kathy Lie (SV) []: RS-virus er i dag den vanligste årsaken til at barn under ett år legges inn på sykehus. Små barn har små lunger, og en alvorlig lungeinfeksjon rammer derfor de minste barna hardest. Mer enn 1 000 spedbarn legges inn på norske sykehus med RS-virusinfeksjon hvert år. Mange må gjennom dramatisk behandling med pustehjelp, maskebehandling og i verste fall respirator.
Som lungesykepleier har jeg bare erfaring med hvor dramatisk denne typen behandling er for voksne med pusteproblemer, hvor mye angst man får av ikke å få puste, og hvor redd man blir for at det skal gjenta seg. Hvilke spor dette setter i så små barn, kan vi bare gjette på – og hvilke spor det setter i nybakte foreldre, hvilken redsel og bekymring de må gjennomleve.
Mange land rundt oss har tatt grep og har innført denne vaksinen som et gratis tilbud til alle gravide og/eller spedbarn. De som har gjort det, har hatt en drastisk nedgang i antall barn som legges inn på sykehus. I Norge er vi litt bakpå med dette, men i november kom anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om å beskytte spedbarn mot RS-virus gjennom enten vaksinasjon av gravide eller antistoffbehandling til spedbarn.
Statsråden svarte i sitt brev til komiteen at det vil ta fra seks til ni måneder å få på plass et program for dette etter at det er tatt beslutning om finansiering i en budsjettprosess. Det haster derfor med finansiering av dette hvis vi skal få det på plass fra høsten 2027, som er det mest realistiske.
Vaksinen finnes allerede, men den koster. Med en prislapp på rundt 2 500 kr er det mange kommende foreldre som ikke har råd til den. Dette er et klassisk eksempel på et forebyggende tiltak som er med på å øke de sosiale og økonomiske helseforskjellene.
Det gode med denne saken er at den har vist at alle partier er enige om at vi må få på plass gratis vaksine mot RS-virusinfeksjon til alle spedbarn. Derfor er det synd at vi ikke har klart å enes om et felles forslag. Det er i praksis veldig liten forskjell på forslagene, og med litt ekstra velvilje fra begge sider – og kanskje mest fra regjeringen – hadde vi kunnet stå sammen her.
SV er enig i at innføring av gratis RS-virusvaksine til alle er et kostnadskrevende tiltak som må behandles i de ordinære budsjettprosessene, men vi er likevel så utålmodige at vi har valgt å støtte det forslaget som ligger an til å få flertall her, fordi vi mener det sterkere faktisk ber regjeringen sikre en innføring så snart som mulig. Siden RS-virus er en sesongsykdom som inntreffer i vintersesongen, vil det – uavhengig av vedtak i denne saken – måtte finansieres i et ordinært budsjett for at det skal komme på plass i påfølgende sesong.
I vedtaket som ble gjort i forbindelse med trontaledebatten, nevnes at man skal se på hvordan beskyttelse av spedbarn mot RS-virus best kan ivaretas basert på faglige råd, kost-nyttevurdering og gjeldende prioriteringskriterier. Nå har vi fått de faglige rådene fra FHI. Jeg vil bli svært overasket om man ikke kommer til den konklusjonen at vaksinering av spedbarn er billigere enn krevende intensivbehandling av mer enn 1 000 spedbarn hver vinter.
Kjersti Toppe (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg snakka i mitt førre innlegg om at vi skal vera veldig takknemlege for dei vaksinane vi har fått, særleg dei vaksinane vi har som gjer at barn som veks opp i dag, slepp sjukdomar som er både alvorlege og veldig plagsame. No diskuterer vi eit forslag om å innføra vaksine eller beskyttelsestiltak mot RS-virusinfeksjon hos småbarn og spedbarn.
Det som etter mi vurdering er spesielt i denne saka, er at det nærmast vert ein etisk vanskeleg situasjon når ein er på overfylte barneavdelingar og akuttpostar med mange spedbarn som slit veldig med å pusta – dei er tungpusta, nokon må òg på respirator – og vi veit at dette faktisk kunne vore unngått. For meg og Senterpartiet er dette ei veldig spesiell sak vi faktisk ønskjer å prioritera no, når vi har fått veldig klare råd frå Folkehelseinstituttet.
Mange før meg har stått på talarstolen og kome med gode argument, om både korleis dette er i våre naboland, og kor mange barn dette vedkjem kvart år. Det er ikkje få. Vi kan tenkja oss dei lidingane ein kan unngå, og at det inneber ei stor belasting for helsevesenet vårt. Vi kan anta at det vert ein stor nedgang i sjukehusinnleggingar med ein vaksine. Det er òg veldig bra å tenkja på.
Som statsråden har vore inne på, vil det vera ei innsparing for sjukehusa ved innføring av denne vaksinen. Det er òg samfunnsøkonomisk lønsamt. Mange foreldre må ta fri frå arbeid for å følgja med dei sjuke ungane sine. Det ville vi òg kunna ha unngått. Fyrst og fremst vil det verta fleire friske spedbarn i Noreg, og det synest eg er ein god grunn til å gjera ei politisk prioritering.
Verda helseorganisasjon er blant dei som har anbefalt dette, så det manglar ikkje på tilrådingar. Eg har respekt for at dette òg er ei politisk prioritering. Difor er forslaget skrive slik at regjeringa skal koma tilbake igjen, men i løpet av hausten. Vi ønskjer eit prinsippvedtak om at dette skal innførast.
Vi meiner at statsråden må ta grep slik at ein parallelt no framover greier ut dette programmet, sånn at beskyttelsestiltak kan starta med ein gong tiltaket er finansiert.
Seher Aydar (R) []: RS-virus er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse hos barn under ett år. Det er en stor belastning for barna, det er en belastning for de pårørende, og det legger også betydelig beslag på ressurser i en allerede hardt presset helsetjeneste.
Rødt går inn for å styrke vårt felles helsevesen. En del av det handler også om at vi vil utvide tilgangen til viktige vaksiner. Når så mange små barn blir innlagt på sykehus på grunn av RS-viruset, samtidig som det finnes mulighet til å beskytte dem fra det, synes vi det er viktig at de faktisk blir beskyttet. Fagfolk anbefaler derfor vaksinen for å beskytte småbarn mot dette smittsomme luftveisviruset.
I dag må folk betale 2 500 kr for å gi barnet sitt denne beskyttelsen. Det gjør at mange ikke har råd til nødvendig beskyttelse for ungen sin. Det er uholdbart og en oppskrift på et klassedelt helsevesen, siden de med penger kan kjøpe seg vaksine privat, mens de som ikke har råd, kanskje vil bli nødt til å ta en risiko. Det utfordrer ideen om et felles helsevesen, og det vil også øke de sosiale forskjellene innen helse.
Tilgang på nødvendig helsehjelp skal ikke være avhengig av størrelsen på lommeboka. Det er noe Rødt er tydelig på, uansett hva det handler om. Jeg synes det er interessant å høre at når det gjelder akkurat denne vaksinen, er det også noen på høyresiden som bruker samme argumentasjon. Jeg ønsker det velkomment for andre helsetjenester også. Hvis det blir mer av det, er det bare bra for folk flest. Jeg håper de kan la seg inspirere av denne debatten også i andre saker.
Å sikre lik tilgang til anbefalte vaksiner er forebygging, og det er også viktig for å jobbe mot sosiale forskjeller. Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til RS-vaksine eller ikke, men om alle små barn skal beskyttes mot viruset eller ikke. Rødt mener at alle barn skal beskyttes.
Vi er glad for at absolutt alle partier på Stortinget går inn for en eller annen form for forslag som faktisk underbygger at det ikke bare er flertall, men egentlig enstemmighet på Stortinget om at vi trenger beskyttelse mot RS-virus, og at det skal dekkes. Jeg håper det skjer så fort det lar seg gjøre, slik at flere barn kan være beskyttet før neste sesong.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: Eg har sjølv tallause gonger behandla alvorleg sjuke barn og skadde og opplevd kva det gjer både med foreldre og oss som helsearbeidarar. Å måtte sjå eit barn døy som vi har jobba for å redde, og sjå kor fortvila foreldra blir, er det tøffaste eg opplever som lege. Å sjå eit hjelpelaust barn på intensivavdelinga med all verdas slangar og respirator er heilt grufullt for nybakte foreldre. RS-infeksjon er ein sjukdom som gjer at 1000–2000 barn leggjast inn årleg, og mange treng også respirator for å overleve. Når vi veit at det finst gode alternativ, er det fortvilande at vi ikkje har fått dette på plass før. At foreldre skal måtte oppleve å sjå det alvorleg sjuke barnet sitt på respirator i dagevis, at barneavdelingane blir overbelasta og helsepersonell fortvilar over å ikkje få gjeve barna så god behandling og pleie som dei kunne ha fått, er heilt unaudsynt.
Her har regjeringa ikkje hatt den framdrifta dei burde hatt. Det er trist for alle dei spedbarna og komande foreldra som går ein usikker virussesong i møte. Heldigvis er vi alle einige om at vi treng RS-vern så raskt som råd. Difor er det nesten flaut å late som ørsmå skilnader i dei to forslaga er det det handlar om. Vi er jo eigentleg heilt einige om kva vi skal, og eg synest representanten frå Raudt la dette fram på ein fin måte nettopp.
Det er likevel skuffande at Senterpartiet skryter av eit eige vedtaksforslag som kjem heilt utan pengar og inndekking. Det blir ikkje meir virusvern om vi ikkje kan betale for det. Når det kjem utan pengar, betyr det lengre ventetid før vi har det på plass. MDG løfta RS-virusvern i budsjettforhandlingane no fordi vi meinte det var den gode måten å gjere det på. Då kunne vi fått RS-vern allereie i november i år. Diverre nådde ikkje kravet vårt opp i forhandlingane. Det er trist for dei det gjeld, spedbarn og nybakte foreldre, at vi ikkje fekk meir støtte for kravet vårt i forhandlingane – difor står vi her no. Vi vil sjølvsagt ikkje gløyme saka, men tvert imot ta det med oss så vi får det på plass så raskt som råd. No er det på overtid å finne pengane, så vi kan kome i gang med å redde dei som er mest sårbare, frå livstruande RS-virusinfeksjonar. Vi har ikkje råd til å la vere.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Det er allerede sagt mye i denne saken, og flere har vært inne på det faktum at 1000–2000 barn legges inn på sykehus med RS-virus hvert år. Det er ganske dramatiske tall, og det er forferdelig for både nyfødte og deres familier å bli satt i en slik situasjon, selv om vi har en vaksine tilgjengelig, og selv om vi kunne forebygget det. Det legger beslag på helsetjenesten, og det gjør at familier opplever at en svært sårbar tid blir enda verre.
Så er det i grunn ingen uenighet – vi må bare være ærlige om det, det er ikke noen uenighet i denne saken – og jeg er veldig glad for at vi ikke har en debatt hvor vi er helt uenige om hvorvidt denne skal innføres, og om den skal tilgjengeliggjøres for alle. Det handler om hvordan det skal gjøres, og jeg synes det er synd at vi ikke har kunnet samle hele komiteen, og at ikke alle partier kan stå sammen om dette. Jeg synes det er synd at vi ikke har en mer offensiv regjering som får dette på plass. For nå handler det om å få det på plass til sesongen som kommer, så man forhindrer alle disse innleggelsene, og at man bruker pengene på rett sted og ikke på behandling, når det faktisk kan forebygges.
Så vil jeg påpeke en veldig tydelig merknad i saken: Det er penger som skal hentes, og det er virkelig regjeringspartiet og deres samarbeidspartiers ansvar når man forhandler budsjett. Vi har lagt inn mer penger til sykehusene, vi har lagt inn mer penger til helsetjenestene. Det kan også regjeringen og deres samarbeidspartier gjøre.
Statsråd Jan Christian Vestre []: RS-viruset forårsaker mye sykdom, og det legger et stort press på landets barneavdelinger hver vinter. Kanskje like alvorlig er den frykten som mange foreldre opplever når deres små blir alvorlig syke. Derfor er det gledelig at det nå har kommet flere muligheter til å forebygge RS-virussykdom.
Jeg er opptatt av at alle barn skal ha likeverdig tilgang til effektive forebyggende helsetiltak, uavhengig av familiens økonomi. Departementet mottok i november 2025 FHIs anbefaling om å inkludere vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn i barnevaksinasjonsprogrammet for å forebygge nettopp RS-virusinfeksjon hos spedbarn. Denne anbefalingen gir oss et godt kunnskapsgrunnlag med vekt på norske forhold, som er avgjørende for at vi skal ha tillit til vaksinasjonsprogrammet. Vi følger nå dette opp i departementet.
Grunnen til at vi har så høy tillit til barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, er bl.a. at vi gjør grundige utredninger, at det er full åpenhet om kunnskapsgrunnlaget, og at det er bred faglig forankring. Og jeg vil gjenta fra forrige debatt at det er Stortinget som tar disse beslutningene.
Når nye vaksiner skal inn i vaksinasjonsprogrammet – og vi kommer til å innføre flere nye vaksiner –, må vi ta høyde for tiden det tar å anskaffe disse vaksinene, og for tiden opplæring og informasjon tar. Det er fra faglig hold anslått at det vil ta mellom seks og ni måneder fra det tas en beslutning om finansiering til et tilbud om forebygging av RS-viruset kan være på plass i programmet. Derfor mener jeg det er viktig å planlegge godt. Jeg er enig med representanten Toppe, som sa at dette er avgjørende for at vi skal starte med et godt utgangspunkt.
Regjeringen tar vaksiner på alvor. Derfor innførte vi voksenvaksinasjonsprogrammet høsten 2025, derfor innførte vi vaksine mot kikhoste til gravide i mai 2024, og derfor har vi nå fått på plass de faglige utredningene som er helt nødvendige for i det hele tatt å kunne bevilge penger til RS-vaksine. Regjeringen er opptatt av at barnevaksinasjonsprogrammet i Norge skal være blant de beste i verden også i framtiden, og da må vi være ærlige om at endringer i dette programmet som har store og varige budsjettkonsekvenser, må ses på i den ordinære prosessen med statsbudsjettet. Det er slik Stortinget kan få tatt stilling til helheten i helsebudsjettet og prioritert alle viktige tiltak opp mot hverandre og i den rekkefølgen Stortinget mener det er riktig å gjøre det.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Flertallet i komiteen og Stortinget er jo krystallklare i denne saken. Vi ber regjeringen ta alle nødvendige grep for at vaksinasjon kan starte umiddelbart etter at finansieringen er klar. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden gå tilbake til departementet når vedtaket er fattet, og sette i gang alle nødvendige grep for at implementering kan gjøres klart så fort finansering er avklart?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen følger opp alle lovlige vedtak fra Stortinget, også vedtak som fattes i denne saken. Det er nå engang sånn at en formell prosess med å innlemme en vaksine i vaksinasjonsprogrammet forutsetter bevilgningsvedtak fra Stortinget. Det må skje i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og det kan tidligst skje i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for neste år.
Jeg vil minne om tidslinjen, for jeg forstår veldig godt Stortingets utålmodighet. Jeg er også utålmodig i denne saken. Jeg er veldig for at vi skal løse dette, og vi kommer til å løse denne saken på et tidspunkt. Det er slik at vi må ha et faglig underlag for å kunne innlemme en ny vaksine i vaksinasjonsprogrammet. Det fikk vi i november 2025. Det var altså etter at statsbudsjettet for i år var ferdig laget. Neste ordinære mulighet til eventuelt å kunne ta dette inn er i statsbudsjettet for 2027.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Stortingets vilje i denne saken er krystallklar. Den er tydelig. Vi vil komme i gang med vaksinasjon så fort som overhodet mulig. Så gjentar statsråden at det kan ta tid med implementering, og at dette må skje faglig riktig og så videre. Det er derfor Stortingets flertall så tydelig påpeker at det må settes i gang alle nødvendige tiltak for å sikre at dette kan skje så fort finansieringen er på plass. Det betyr at statsråden nå har muligheten til – med det vedtaket som her fattes, med det flertallet bak seg – å gå tilbake til departementet og sette i gang alle disse nødvendige tiltakene for at dette bare kan rulles ut. Stortinget ønsker at dette skal skje i forbindelse med den kommende virussesongen for høsten og vinteren som kommer, og våren 2027. Vil statsråden følge Stortingets vilje i den saken?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt både i brev til komiteen og nå fra Stortingets talerstol, er de faglige vurderingene at det vil ta mellom seks og ni måneder fra Stortinget bevilger penger til en ny vaksine, til vi har den på plass. Det handler blant annet om at disse vaksinene skal anskaffes. De skal kjøpes på det åpne markedet. Det skal forhandles pris, det skal inngås avtaler. Dette er jo et tilbud som skal rulles ut i alle fylkene, så distribusjon må være på plass. Det skal være opplæring av helsepersonell, det skal gis ut tilstrekkelig informasjon.
Jeg vil gjerne jobbe raskt etter at Stortinget har fattet et bevilgningsvedtak, men vi må gjøre det på en skikkelig måte. Hvis vi ikke gjør det på en skikkelig måte, vil det kunne bidra til å svekke tilliten til vaksinasjonsprogrammet, og det er det ingen av oss som er tjent med.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Det statsråden kaller for en skikkelig måte, vil jeg oversette til å være sendrektig. Det er en ren utsettelse av dette. Han sier at det vil ta seks til ni måneder etter at finansieringen er klar, fordi vi skal ha opplæring, vi skal ha programmer på plass og så videre og så videre. Poenget er jo at dette er forberedelser som kan skje allerede nå, så lenge statsråden har vilje, evne og handlekraft til å sette i gang dette. Han kan gjøre alle forberedelser i departementet, også eksternt, før finansieringsvedtaket er på plass i forbindelse med statsbudsjettet 2027. Den viljen er helt tydelig i Stortingets flertall og i merknadsform. Dette er en klar bestilling fra Stortinget om handlekraft i regjeringen. Spørsmålet er da: Har statsråden den handlekraften som trengs for å sette dette i verk og sette i kraft Stortingets vilje i denne saken?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jo ikke noen tvil om hva Stortingets vilje er. Alle partiene på Stortinget i enten den ene varianten eller den andre varianten har jo bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med hvordan dette kan innlemmes i barnevaksinasjonsprogrammet, og det skal selvfølgelig regjeringen gjøre. Som jeg har sagt, er jeg veldig for at vi skal finne en løsning på dette, og jeg må minne om at det altså er regjeringens beslutningsgrunnlag og faglige underlag som er grunnen til at vi i det hele tatt har denne debatten. For hvis ikke dette arbeidet var gjort i forkant og vi ikke hadde mottatt denne faglige rapporten i november i fjor, hadde det ikke vært noe å diskutere. Så regjeringen har gjort alle de forberedelsene som er nødvendige for å få dette til. Men det er engang slik at vi ikke kan innføre nye, kostbare vaksiner uten at Stortinget bevilger penger til det, og det skjer i statsbudsjettet. Hvis Stortinget bevilger penger til dette i statsbudsjettet, skal vi jobbe så raskt vi bare kan for å få det på plass, men de faglige vurderingene er at det vil ta fra seks til ni måneder.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Det er vel strengt tatt Verdens helseorganisasjon, Direktoratet for medisinske produkter og FHI som har drevet fram den kunnskapen her. Ja, regjeringen legger fram noe av dette, men det er jo viden kjent langt utenfor Norges grenser hva som er anbefalingene når det gjelder RSV-vaksinasjon. Det som jeg hører statsråden si her, er at han ikke har tenkt å følge opp Stortingets flertall, som sier at det skal settes i gang alle nødvendige grep for at denne implementeringen kan skje så raskt som overhodet mulig, også i forbindelse med neste virussesong. Er det riktig tolket at statsråden ikke vil sette i gang alle nødvendige grep for at dette kan iverksettes så snart som overhodet mulig? Vil han heller vente på et finansieringsvedtak i stedet for å gjøre alle forberedelser i departementet – og utover det – som trengs for at dette kan implementeres raskt?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det framstilles her som at et bevilgningsvedtak, bare er en triviell sak som ikke har noen særlig betydning. Meg bekjent har vi aldri i Norges historie innført nye vaksiner gjennom et dokument 8-forslag uten at det følger med penger. Hvis representanten har eksempler på det, vil jeg gjerne høre om det, for det har jeg faktisk aldri hørt om. En kan gjerne gjøre seg høy og mørk og si at det handler om handlekraft, og at noen må gjøre noe, og at jeg må tilbake til departementet og jobbe. Gjerne det. Men som jeg har sagt nå flere ganger: Vi kan ikke innføre nye vaksiner i et vaksinasjonsprogram uten at Stortinget bevilger penger til det.
Representanten sier at det er viden kjent i verden at dette er et bra tiltak. Ja, det er det, men vi baserer ikke innlemming av nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammet i Norge på det. Vi må ha kunnskap om dette i norske forhold. Vi må ha en plan for hvordan vi skal innføre dette på en forsvarlig måte som opprettholder tilliten og legitimiteten til vaksinasjonsprogrammet, og det skal vi gjøre så fort det er mulig å gjøre det.
Nina Dons-Hansen (H) []: Statsråden skriver i svarbrevet i saken at han er opptatt av sosial likhet, og bekrefter at han har hatt FHIs anbefaling og fagrapport på bordet siden november 2025. Samtidig skriver statsråden at dette må tas i de ordinære budsjettprosessene, og at det vil ta seks–ni måneder å få på plass programmet. Hvis vi skal vente til statsbudsjettet vedtas i desember, og deretter legge opp til ni måneder med byråkrati, betyr det i praksis at regjeringen avskriver hele neste vintersesong. Da vil 1 000 – kanskje opptil 2 000 – spedbarn igjen havne på sykehus. Så mitt spørsmål er: Mener statsråden det er akseptabelt å la enda en vinter passere uten å beskytte de minste barna våre – de nyfødte – når vi vet at f.eks. Finland har kuttet innleggelsene med 95 pst., og når FHI allerede i fjor høst sa at vi burde innføre vaksinering?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, det er helt riktig at noen land rundt oss har innført dette, noen av dem ganske nylig. Det er også verdt å minne om at i Norge har det vært slik i mange år allerede at særlig utsatte barn får tilbud om et antistoff, så vi har allerede tiltak. Men det Stortinget nå veldig tydelig uttrykker et ønske om, er at vi skal gjøre dette til en ordinær del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det mener regjeringen har mange gode grunner for seg. Og så er det slik at det må foreligge et faglig vurderingsgrunnlag for å innlemme nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammet. Det fikk vi fra vår fagmyndighet i november i fjor. Det var altså en måned etter at statsbudsjettet for inneværende år ble lagt fram. Nå skal vi framover jobbe med statsbudsjettet for 2027. Så det vil altså være første anledning det er mulig for Stortinget å ta stilling til dette. Da får vi se hva Stortinget beslutter i høst.
Nina Dons-Hansen (H) []: Jeg registrerer svaret. Statsråden har også i svarbrevet vist til at det vil koste mellom 145 mill. kr og 270 mill. kr å innføre dette, enten det er antistoff eller vaksine. Direktoratet for medisinske produkter har allerede slått fast at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det koster store summer og for ikke å snakke om belastningen det har på et allerede presset helsepersonell. Så hva tenker statsråden om det å vri fra reparasjon og behandling til forebygging når vi vet at tiltaket lønner seg for samfunnet, og vi vet at det tar seks–ni måneder, som statsråden sier, for å rulle ut dette vaksinasjonsprogrammet? Vil statsråden starte de administrative forberedelsene umiddelbart, istedenfor å skyve den utfordringene framfor seg til neste budsjett?
Statsråd Jan Christian Vestre []: For å svare på det siste først mener jeg at vi har bevist at vi har gjort det, for vi har nå det faglige underlaget og de faglige vurderingene, som bl.a. gjør at vi vet hva dette vil koste, vi vet hvilken effekt det har i norske forhold, og vi kan si noe om hvilken betydning det har for sykehusinnleggelser. Hvis Stortinget fatter et vedtak om å bevilge penger til dette formålet, har vi veldig mye på plass. Så er det ikke bare byråkratiet som skal gjøre sin del av jobben, for fra en beslutning fattes skal det også gjennomføres en anskaffelse i henhold til anskaffelsesregelverket, hvor aktuelle leverandørene må få muligheten til å tilby sine produkter. Det skal da velges en leverandør, og vi må sikre at den leverandøren kan levere til alle deler av landet, slik at dette tilbudet rulles ut likt til alle. Det vil ta noen måneder, slik er det alltid.
Så er det mye som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det hjelper ikke hvis det ikke er bevilget penger til det i statsbudsjettet, og det er det foreløpig ikke.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er forskjell på om det vil ta nokre månader, som statsråden sa til førre replikant, eller om det vil ta trekvart år etter at avgjerda om finansiering har kome på plass. Når statsråden skriv til komiteen at det vil ta seks til ni månader, kan eg ikkje forstå at ikkje statsråden kan begynna førebuinga av dette parallelt. Vedtaket er no veldig klart. Det verkar på meg som at statsråden framleis forheld seg til Arbeidarpartiet sitt forslag om ein plan, men no er det eit fleirtal på Stortinget som er tydeleg på at denne vaksinen skal innførast, og da bør ein kunna starta jobben i departementet omgåande. Kan ikkje og vil ikkje statsråden gjera det?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt noen ganger nå, skal jeg følge opp alle vedtak som er lovlig fattet i Stortinget, men det er ikke fattet et vedtak om å innlemme denne vaksinen før det følger penger med. Da kunne en jo vedta nesten hva som helst i behandlingen av et Dokument 8-forslag som skal følges opp uten at det følger med inndekning.
Vi kan jobbe for å ha det faglige underlaget på plass, og det har vi i stor grad allerede. Og det kan være at når Stortinget eventuelt bevilger penger til denne vaksinen, går det an å innføre den enda raskere enn de seks til ni månedene som er satt. Dette er ikke tall jeg har funnet på, jeg informerer Stortinget basert på de faglige vurderingene som gjøres, bl.a. i departementet. Jeg skal ikke utelukke at det kan skje raskere, men det må altså som utgangspunkt være et bevilgningsvedtak, slik som praksis alltid er når vi innfører nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammet.
Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden insinuerer at dette ikkje er eit lovleg fatta vedtak, og det vil eg ta avstand frå. Ein ber regjeringa koma tilbake til Stortinget i løpet av hausten 2026, og det er eit klart vedtak som står seg. Spørsmålet er om statsråden ikkje kan seia eitt ord i Stortinget i dag om at departementet på bakgrunn av dagens vedtak kan starta førebuing for innlemming, slik at det ikkje tar ni månader etter ei avgjerd om finansiering av dette, men at ein iallfall kan korta ned på den tida, at ein planlegg parallelt. Det har jo statsråden, som styrer Helse- og omsorgsdepartementet, anledning til.
Lise Selnes hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror jeg har svart på dette en del ganger nå og sagt, senest i forrige svar, at hvis det er mulig å gjøre det raskere enn seks til ni måneder, skal vi selvfølgelig forsøke å få til det. Jeg informerer Stortinget om de faglige vurderingene som departementet gjør. Jeg synes det er viktig når Stortinget skal fatte viktige beslutninger som dette, at det er basert på et godt faglig grunnlag, og at vi ikke skaper forventninger som det ikke er mulig å innfri. Det er heller ikke bra overfor innbyggerne våre og tilliten til politikken.
Jeg svarer på de spørsmålene jeg får fra komiteen, og de faglige vurderingene er at det vil ta seks til ni måneder etter at det er fattet vedtak om bevilgning til dette, før man kan få det på plass. Hvis det er mulig å gjøre det raskere, skal vi selvfølgelig forsøke å gjøre det. Men vi må tilbake til utgangspunktet, og det er at om denne vaksinen skal inn i vaksinasjonsprogrammet, må det følge penger med. Det må fattes et vedtak om det, og den første muligheten Stortinget har til å gjøre det, er ved behandlingen av ordinært statsbudsjett for 2027. Jeg håper det går an å se for seg løsninger der.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: Pålegget frå Stortinget som no får fleirtal, gjer at vi må vente eit år på innføring i praksis, så vidt eg kan sjå. Eg er heilt sikker på at statsråden svært gjerne skulle ha kome i gang allereie no.
MDG løfta RS-beskyttelse i budsjettforhandlingane, men no har avtalen landa, diverre utan at vi klarte å få med det. Det er mogleg å leggje til det vesle beløpet som trengst for i år for å vere klar til slutten av november, om regjeringa jobbar hardt, og om det blir einigheit i fleirtalet som står bak budsjettavtalen. Vil statsråden gå ein runde til med Finansdepartementet og regjeringa og kjempe for å få med det som trengst til RS-immunisering i revidert budsjett, så vi kjem i gang i år?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg finner det ikke riktig å uttale meg om hvilke partier som har hatt hvilke forslag i budsjettforhandlingene mellom fem ulike partier, men regjeringen forholder seg til den budsjettenigheten som er framforhandlet mellom de fem partiene som har flertall på Stortinget. Der registrerer jeg at det ikke er satt av midler til dette. Det er mulig å bevilge penger til dette formålet.
Bare så det er helt klart, vil jeg gjerne gjenta igjen at jeg mener det er veldig gode grunner til å innføre dette i barnevaksinasjonsprogrammet. Alle partiene i denne salen mener det. Så er det bare spørsmål om hvordan vi gjør det, og hvor raskt og effektivt vi kan gjøre det. Da kommer jeg tilbake til det samme utgangspunktet: Skal vi få dette til, må det bevilges penger til det. Det skjer i statsbudsjettet, ikke i et Dokument 8-forslag.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: Eg set pris på at statsråden er så tydeleg på at han også har eit sterkt ønske om å få dette til. Moglegheita ein har no, før ein har pengar, er å førebu helsetenesta på kva som skal til for å innføre med dei modellane som er, og å begynne å jobbe med anbodspapira, sånn at dei er klare for utlysing når midlane er der. Ser statsråden for seg at dette er eit arbeid som kan starte allereie no, slik at vi unngår unødige utsetjingar når pengane er løyvde, og kan lyse ut nærast med ein gong etterpå?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt, vil regjeringen jobbe så fort vi kan, innenfor faglig forsvarlige rammer, etter at det er bevilget penger til å innlemme denne vaksinen. Hvis det er mulig å gjøre det raskere enn det som nå er de faglige vurderingene, mener jeg det er positivt. Jeg utelukker på ingen måte det. Det kan absolutt være verdt å se på, men igjen – med fare for å kjede presidenten – må altså Stortinget fatte vedtak om bevilgning før vi kan starte en formell prosess som innebærer å anskaffe vaksiner.
En kan på en måte ikke gjøre opp regning uten vert, og hvis staten skal inngå forhandlinger, lyse ut anbud og starte prosessen med å anskaffe vaksiner, må vi vite at Stortinget har bevilget penger til det formålet. Det har Stortinget foreløpig ikke gjort, men Stortinget har gitt veldig klart uttrykk for at vi vil få dette på plass, og det merker jeg meg selvfølgelig.
Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Det finst lydar foreldre aldri gløymer, som den første latteren, det første ordet og den vesle, raske pusten til ein nyfødd baby som søv trygt, men det finst òg ein annan lyd: lyden av eit spedbarn som kjempar for å få nok luft.
Kvart år blir mellom 1 000 og 2 000 norske spedbarn lagt inn på sjukehus med RS-virus. For dei fleste er dette eit virus som går over av seg sjølv, men for dei aller minste kan det vera alvorleg. Foreldre sit ved sjukehussenga og ser brystkassa til barnet arbeida hardare og hardare for kvar pust. Ingen foreldre burde oppleva det dersom me kan førebyggja det.
Det er nettopp det denne saka handlar om. Me står ikkje i ein situasjon der kunnskapen manglar. Me veit kva som verkar. Folkehelseinstituttet har anbefalt tiltak. Direktoratet for medisinske produkt har vurdert tiltaket. Verdas helseorganisasjon har anbefalt at land innfører vern mot RS-virus. Nesten heile Europa har gjort det.
Finland har rapportert ein dramatisk nedgang i innleggingar etter innføring av vaksinen. Sverige har allereie starta med det. Mens andre land har bygd rekkverk langs vegen, står Noreg framleis og diskuterer om me skal kjøpa plankane. Det er veldig vanskeleg å forstå, særleg når me veit at dette ikkje berre kan hindra sjukdom og liding, men òg spara samfunnet for pengar.
I dag er situasjonen slik at dei som har råd, kan kjøpa beskyttelse sjølv. Dei som ikkje har råd, må håpa på det beste. Det kostar ca. 2 500 kr for beskyttelsen, for tryggleiken. Slik skal me ikkje ha det. Helsa til eit spedbarn kan ikkje avgjerast av saldoen på kontoen til foreldra. Det handlar om tryggleik, det handlar om likskap, og det handlar om å bruka kunnskapen me allereie har.
RS-sesongen ventar ikkje på budsjettprosessar. Viruset tek ikkje pause medan sakene går frå skrivebord til skrivebord. Når alle faglege lys står grøne, må nokon slutta å stå på bremsa, for bak alle tala står det eit barn, bak alle tala står det foreldre, og bak alle tala står det netter ingen familie ønskjer å oppleva. Difor må me få dette på plass så raskt som mogleg.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Jeg har tidligere kritisert regjeringen for å slepe beina etter seg når det gjelder eldreomsorgen, men jeg tror jeg må bruke den samme påstanden når det gjelder regjeringens vilje til å få på plass beskyttelse mot RS-virus for spedbarn. På nytt ser vi at regjeringen sleper beina etter seg. Jeg lurer på hva det er man venter på. Her er det altså et faglig grunnlag som sier at dette er fornuftig å gjøre. Vi har også fått erfaringer fra naboland som viser at dette har god effekt. Det er ikke noen tvil om at dette er noe som bør gjøres, og det burde helst vært gjort i går. Likevel venter regjeringen fortsatt.
Det er et så å si enstemmig storting som sier at dette skal på plass. Likevel virker det som statsråden sår tvil om det faktisk også er vilje til å finansiere dette. Det synes jeg er helt merkelig. Nå er det et flertall i Stortinget som skriver veldig tydelig i merknadene at man ber regjeringen om å ta alle mulige og nødvendige grep for at man skal kunne få på plass et immuniseringsprogram mot RS-virus så fort som mulig, så snart det er finansiert.
Hvis regjeringen faktisk mener alvor med at dette er fornuftig, kan man sette i gang nå med å forberede anbudspapirer og gjøre beregninger på hva det helt konkret vil koste. Man kan gjøre alle nødvendige grep, og i det øyeblikket klubba slår i bordet i denne salen og pengene er bevilget, kan man trykke på publiser, sende ut anbudsgrunnlaget og få kjøpt inn dette. Man kan gjøre alle mulige og nødvendige grep for å få dette på plass raskest mulig.
Dersom regjeringen er villig til å gjøre det, er det faktisk et håp om at vi kan få med oss om ikke hele, så i hvert fall deler av kommende virussesong. Det er det nå helt og holdent opp til regjeringen om man vil levere på. Viljen i Stortinget er helt tydelig. Alle partier sier dette. Da ville det vært oppsiktsvekkende om Stortinget ikke finansierte dette.
Hvis regjeringen selv mener dette er så viktig, kan man også sette i gang og innarbeide den økonomiske konsekvensen gjennom f.eks. nysalderingen av årets budsjett. Her er det åpenbart politisk vilje i Stortinget til å komme i gang og til å finansiere dette. De eneste som sleper beina etter seg nå, er regjeringen.
Jeg vil igjen utfordre statsråden på ikke å komme med disse forhåndsprogrammerte svarene sine på de konkrete spørsmålene som stilles fra flere representanter, om statsråden vil følge opp det et helt tydelig flertall nå sier i merknadene at man skal gjøre, nemlig å ta alle nødvendige grep for at man skal kunne rulle dette ut så fort som mulig, når dette er finansiert av Stortinget. Som vi har fått dokumentert og avdekt gjennom denne debatten, er viljen unison for å finansiere dette helt nødvendige tiltaket for å beskytte de minste barna mot RS-virus.
Truls Vasvik (A) []: Både i denne saken og i forrige sak ble det etterlyst tempo. Nå ble det sagt at man sleper bena etter seg. Det burde vært gjort i går, ble det til og med sagt. Det ble åpenbart ikke sagt det for å syv måneder siden, for i FrPs alternative budsjett var det delvis finansiering av to vaksiner, og det var helvetesild og elveblest. Så RS-vaksinen var åpenbart ikke så viktig for syv måneder siden.
De fleste som sitter i denne salen, har sittet i et kommunestyre. Der er det faktisk sånn – og det vet presidenten, som også har vært ordfører – at man må ha inndekning for de forslagene som fremmes. Det gjør politikken kanskje litt kjedeligere, men det gjør i hvert fall at det blir en mer ærlig diskusjon, som viser både konsekvenser og muligheter ved de forslagene vi legger fram. Den erfaringen mange av oss har fra kommunestyre, tror jeg kanskje med fordel kunne vært tatt med inn i denne salen.
Ja, alle vaksiner kan og vil mest sannsynlig gi en lavere kostnad for sykehusene våre, men den lavere kostnaden vil jo ikke bli materialisert om alt skal være dimensjonert akkurat som i dag. Senere i dag er det et forslag om at en helseregion skal stå pip stille. Ingenting skal skje. Da sparer man jo ikke noen penger. Det er rart med det, men da blir det bare dobbelt opp. Jeg vil derfor gjenta: Tempoet avhenger av penger. De pengene er det ingen i denne sal som har lagt på bordet i dag. Jeg tror, hvis jeg skal være ærlig, at alle regjeringer de siste hundre årene har tenkt at noen saker burde vi gjort fortere. Jeg vil gjenta det statsråden sa: Her kom anbefalingen i november 2025. Et halvt år etter står et samlet storting og sier at dette vil vi ha på plass, men vi må ha pengene. Jeg tenker at det faktisk er ganske kjapt. Det er like vondt og vanskelig for de foreldrene som må stå i det, men det er engang sånn demokratiet fungerer.
Representanten Nordtun sa at det var sendrektighet at vi faktisk må vente på bevilgningen for å iverksette ting. Det er ganske oppsiktsvekkende at det største partiet på meningsmålingene mener at regjeringen bare skal finne på ting etter beste evne, og så eventuelt se om de får gyldig vedtak i stortingssalen etterpå. Det kunne jo vært tilforlatelig – hvis man kunne stole på Stortinget. For fire saker siden gikk det største opposisjonspartiet tilbake på 35 mrd. kr. Hvordan i all verden skal regjeringen da etter eget forgodtbefinnende bare finne på ting og satse på at Stortinget står bak det de sier? Det er tre timer siden Stortinget beviste at det kan de ikke stole på.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Til det siste: Hvis regjeringen mangler finansiering, har den vel nå 35 milliarder til disposisjon som den kan bruke på bl.a. å finansiere dette vaksinasjonsprogrammet, så da er problemet løst – siden det var så problematisk at vi har vedtatt det vi har, tidligere.
Jeg synes det er merkelig å høre representanten fra Arbeiderpartiet. Her er det altså så tydelig hva et enstemmig storting – uavhengig av hvilket forslag man stemmer for i dag – vil ha på plass. Da ville det vært helt utrolig oppsiktsvekkende om Stortinget ikke ville finansiere det, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Det er ikke til å tro at man kan insinuere at man ikke kan ha tillit til Stortinget i en sånn sak, når det er så ettertrykkelig uttalt.
For å ta det andre som representanten tar opp, Fremskrittspartiets alternative budsjett: Vi foreslo i vårt alternative budsjett for inneværende år at regjeringen måtte legge dette fram i revidert. Det valgte regjeringen ikke å gjøre. Vi fikk for øvrig ikke flertall for det i behandlingen av statsbudsjettet. Siden ikke regjeringen selv har gjort det, måtte vi skjære gjennom nå i Stortinget og si at dette skal på plass. Nå må regjeringen hoste opp pengene. Så er det opp til regjeringen, som legger fram statsbudsjettet, eventuelt nysalderingen, for Stortinget, å vise hvordan man vil gjøre det. Hvis Stortinget er uenig i denne inndekningen, får vi gjøre en annen inndekning, en omprioritering.
Så lurer jeg på hva som er den prinsipielle forskjellen mellom dette og det at Stortinget rett før påske valgte å sette ned avgiftene på bensin og diesel, mens den økonomiske konsekvensen av det først ble innarbeidet nå, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det var ikke sånn at man da sa: Nei, vi må vente til den økonomiske konsekvensen blir innarbeidet, før vi kan sette ned avgiften. Avgiften ble satt ned umiddelbart på den datoen som Stortinget forutsatte.
Så vil jeg gjerne høre representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet forklare for Stortinget hva forskjellen mellom de to sakene er. Ja, han kan gjerne komme opp og belære oss om forskjellen mellom de to sakene, for jeg klarer ikke å se hva som er forskjellen.
Her er det helt tydelig hva Stortinget ønsker. Nå er det opp til regjeringen å levere på det. Det er nok prat, nå er det tid for handling. Det er bare å innarbeide dette og sette i gang, for det er ingen tvil om hva Stortinget mener, og hva Stortinget vil. Dette er ikke bare en ambisjon, dette en klar marsjordre, og nå må regjeringen levere.
Kjersti Toppe (Sp) []: I førre sak var eg tydeleg på at Senterpartiet meiner at innføring av vaksiner må vera politisk forankra, og at vi òg tar politisk ansvar for dei kostnadene som tilbodet medfører. Men eg reagerer på representanten frå Arbeidarpartiet som eigentleg gjer denne saka til ein situasjon der vi gjer opp rekning utan vert – at det er useriøst, og at vi ikkje kan fremja forslag i Stortinget om saker som har ei kostnadsside, utanom budsjettet.
Sånn fungerer jo ikkje Stortinget. Arbeidarpartiet kan gå tilbake og sjå kva forslag dei sjølve var med på i opposisjon. Sjølvsagt var Arbeidarpartiet med på forslag som hadde konsekvensar for utgiftssida i helsevesenet, når dei sat på Stortinget. Det finst haugevis av eksempel. Blant anna var Arbeidarpartiet med på eit vedtak om å auka døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Det har ei kostnadsside, men vi gjorde eit prinsippvedtak om at det ønskte vi. Arbeidarpartiet var med på forslaget om å styrkja fødsels- og barselomsorga. Sjølvsagt har det ei kostnadsside. Det vart gjort utan budsjett.
Skal vi ta Arbeidarpartiet på alvor, kan vi ikkje fremja ei einaste sak utanom ved budsjettbehandling. Sånn fungerer ikkje Stortinget. Men sjølvsagt – når vi går inn for eit forslag, er det òg ein garanti for at vi som står bak dette forslaget, ønskjer å prioritera desse pengane inn, det er den forpliktinga. Eg meiner at når ein er ei mindretalsregjering, må ein passa seg litt for å heile tida koma med denne retorikken. Han er brukt i andre saker òg, og det vil eg eigentleg ta avstand frå.
No er det eit breitt fleirtal i Stortinget som står bak denne formuleringa i vedtaket – ikkje om å koma med ein plan der det er usikkert når dette skal innførast, men om å koma tilbake til Stortinget i løpet av 2026. Da meiner eg, som eg òg tok opp i replikkvekslinga, at ein kan begynna å førebu innføringa av dette, slik at ein brukar minst mogleg tid etter at ein har løyvd pengane. Det er eg heilt einig i, det må vi gjera i budsjettet. Men ein må ta Stortinget på alvor. Vi ønskjer at vi iallfall kan nå mest mogleg av neste sesong, altså vintersesongen, for å beskytta dei aller minste og mest sårbare blant oss, og fordi dette er ei politisk prioritering som vi står ved.
Truls Vasvik (A) []: Jeg sier ikke at det er useriøst, jeg sier ikke at det ikke går, jeg sier bare at før vi ber regjeringen sette i gang tiltak for å iverksette et eller annet, må de faktisk vite at pengene for å iverksette kommer. Det er greia. Stortinget kan vedta alle intensjoner i alle de vedtak de ønsker. Allikevel er det engang sånn regjeringen må ha de bevilgningene som skal til, for at man faktisk skal få det til. Vi kan synes det er dumt, vi kan synes det er sendrektighet, vi kan godt si det er unødvendig, men jeg er veldig glad for at vi har et storting som faktisk også kontrollerer økonomien til regjeringen. Det må regjeringen forholde seg til, og derfor må også økonomien være på plass før vi faktisk iverksetter altfor store ting.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg trodde jeg hadde sagt det meste om denne saken i den forrige saken, men når jeg hører på representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet, som belærer og er litt arrogant mot stortingsflertallet som mener noe om dette viktige temaet her, får det meg faktisk til å ta ordet. Med 53 representanter i denne salen bør man ikke forsøke å belære når man kan få et stort flertall imot seg.
Derfor er jeg veldig glad for at det i denne saken her blir flertall mot regjeringen og MDG. Jeg synes det er viktig, for i den forrige saken var en Arbeiderparti-representant oppe og skrøt av at det var Arbeiderpartiet som startet dette, som satte i gang barnevaksinasjonsprogrammet og voksenvaksinasjonsprogrammet, og skulle ta æren for dette. De startet allerede i 1952, samme året som vi hadde OL i denne byen og dette landet. Var ikke andre partier nok opptatt av dette? Jo, Fremskrittspartiet har vært opptatt av dette i lang tid, men vi ble etablert over 20 år etter 1952. Det er litt vanskelig å være for noe før man faktisk er født.
Heldigvis ønsker man nå å sørge for at spedbarn skal få denne vaksinen, og det er jeg kjempeglad for, men man må også se på Arbeiderpartiet og MDGs forslag. Det er sånn: «Stortinget ber regjeringen, senest innen utgangen av 2026, komme tilbake til Stortinget med en plan for innføring av RSV-vaksinering/antistoffbehandling for sped- og småbarn.» En plan – det er ingen forpliktelser. Som vi dessverre altfor ofte ser med Arbeiderpartiet i sånne saker, er det utsettelse og å late som om man handler, mens man egentlig ikke er så positiv.
Jeg regner med at statsråden følger opp stortingsflertallet, som sier at man ønsker å ha dette på plass denne høsten her. Da klarer man helt sikkert å få på plass pengene også. Jeg synes Kristian Eilertsen forklarte veldig godt at det er muligheter hvis det er vilje, og i denne salen er det vilje til å sørge for dette – mot Arbeiderpartiets vilje.
Presidenten []: Representanten Kristian August Eilertsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Jeg vil bare framheve at representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet ikke klarte å forklare forskjellen mellom det Stortinget gjorde før påske da det gjaldt bensin- og dieselavgiften, og denne saken. Det er selvfølgelig ingen forskjell på de to. Det er selvfølgelig mulig å gjøre et vedtak og innarbeide konsekvensen senere – særlig i en sak der det er så tydelig hva Stortinget ønsker.
Jeg vil også understreke at flertallsmerknader har betydning, ikke bare vedtakene vi gjør. Hva vi sier fra denne talerstolen, har også betydning. Her er det en tydelig forventning om at statsråden og hans embetsverk leser nøye hva som står i flertallsmerknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som også Rødt har sluttet seg til, og følger det opp. Det er rett og slett ikke valgfritt. Hvis han velger ikke å forholde seg til det, har det også konsekvenser.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.