Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Presidenten []: Stortinget går då til votering.
Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) (Lovvedtak 77 (2025–2026), jf. Innst. 351 L (2025–2026) og Prop. 57 L (2025–2026))
Presidenten: Sak nr. 1 er andre gongs behandling av lovsak og gjeld lovvedtak 77.
Under debatten har Mahmoud Farahmand sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Under I antas følgende bestemmelse å skulle endres slik: Ny § 200 a skal lyde: § 200 a Grov involvering av mindreårige i kriminalitet Grov overtredelse av § 200 straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den mindreårige ble involvert i eller rekruttert til å begå en alvorlig straffbar handling, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, og om den mindreårige var under 15 år. § 200 tredje ledd gjelder tilsvarende.»
Raudt har varsla støtte til forslaget.
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti blei vedteke med 57 mot 44 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.00)
Presidenten: Merknaden til lovvedtak 77 er dermed vedteken.
Lovvedtaket, med den vedtekne merknaden, vil bli sett opp til tredje gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.
Presidenten: Sakene nr. 2–7 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 78 til og med 83.
Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed vedtekne ved andre gongs behandling og blir å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.
Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven (Lovvedtak 84 (2025–2026), jf. Innst. 342 L (2025–2026) og Prop. 72 L (2025–2026))
Presidenten: Sak nr. 8 er andre gongs behandling av lovsak og gjeld lovvedtak 84.
Under debatten har June Trengereid Gruer sett fram eit forslag til lovmerknad på vegner av Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:
«Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.»
Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.
Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Forslaget frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Raudt blei vedteke med 90 mot 11 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.42)
Presidenten: Merknaden til lovvedtak 84 er dermed vedteken.
Lovvedtaket, med den vedtekne merknaden, vil bli sett opp til tredje gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.
Presidenten: Sakene nr. 9–14 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 85 til og med 90.
Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed vedtekne ved andre gongs behandling og blir å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.
Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er
forslag nr. 1, frå Martin Virkesdal Jonsterhaug på vegner av Framstegspartiet
forslag nr. 2, frå Nikolai Astrup på vegner av Høgre og Venstre
forslaga nr. 3–5, frå Grunde Almeland på vegner av Venstre
Det blir votert over forslaga nr. 3–5, frå Venstre.
Forslag nr. 3 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer, vann fra vannverk og frukt og grønnsaker.
§ 6-8 første og andre ledd skal lyde:
(1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 400 000 kroner.
(2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 400 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 400 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.
§ 6-8 tredje ledd skal lyde:
(3) Bildeling og korttidsleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke, er fritatt fra merverdiavgift. Med korttidsleie menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er mindre enn 30 dager.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 6-17, 16-18, og 6-19 skal lyde:
§ 6-17 Reparasjon
Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift
§ 6-18 Brukthandel
Omsetning av brukte sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-19 Frukt og grønt
(1) Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med frukt og grønnsaker.
Nåværende §§ 6-17 til 6-19 blir §§ 6-20 til 6-22.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2026.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I
I lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 6-87 skal lyde:
§ 6-87 Forsøksordning med særfradrag for ENØK-tiltak i egen bolig og fritidbolig
(1) Som forsøksordning gis et eget særfradrag i alminnelig inntekt for dokumenterte investeringer av ENØK-tiltak i egen bolig.
(2) Som ENØK-tiltak regnes akkumulatortank, balansert ventilasjonsanlegg, bio-ovn med vannkappe, biokjel, energieffektive vinduer og ytterdører, etterisolering av tak, loft og vegger, varmepumpe, energilagringssystem, smart varmtvannsbereder, solcelleanlegg og solfangeranlegg.
(3) Fradrag gis med et maksimalt årlig beløp fastsatt av Stortinget.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2026.»»
Forslag nr. 5 lyder:
«I
I lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 23-2 sjette ledd skal lyde:
Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger dersom arbeidstaker er 16 år eller yngre.
Nåværende sjette til trettende ledd blir syvende til nytt fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arbeidsgiveravgiftstermin 4/2026.»
Forslaga frå Venstre blei med 99 mot 2 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.42)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 4-10 andre ledd tredje punktum lyde:
Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 20 000 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.»
Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.59)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 4-10 andre ledd lyde:
Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.»
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 72 mot 29 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.16)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til
om endringar i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endringar:
a. beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd tredje punktum, eller
Minste årlige ytelse er 2,329 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. Minste årlige ytelse er likevel 2,379 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,529 ganger grunnbeløpet (høy sats).
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endringar:
b. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger,
III
Endringane under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2026 og får verknad frå 1. juli 2026.
Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå 1. juli 2026.
om endringar i skatteloven
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:
(1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.
m. utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere og utbetalinger fra kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer.
Fradraget nedtrappes med 19,1 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
For driftsmidler som nevnt i § 19-6 første ledd bokstav c inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:
Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 14 000 000 kroner.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:
a. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføreytelser fra andre ordninger, overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.
a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 46 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.
c. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A.
IV
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2026.
Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad frå 1. juli 2026.
om endringar i vareførselsloven
I
I lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer vert det gjort følgjande endringar:
I meldingen skal det gis opplysninger om transportmiddelet, besetningen, varer som bringes med som last, og referanse til deklarasjonen for varene.
II
I lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer vert det gjort følgjande endringar:
(1) Aktører i Norge som må ha et identifikasjonsnummer som følge av bruk av EORI-nummer i EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, må registrere seg hos tollmyndighetene.
(2) Følgende opplysninger registreres:
a. organisasjonsnummer med prefikset NO
b. aktørens navn
c. organisasjonsform
d. adresse
e. næringskode.
Telefonnummer og andre elektroniske adresser kan registreres hvis opplysningene er registrert i Enhetsregisteret.
(3) Ved registreringen tildeler tollmyndighetene identifikasjonsnummeret.
(4) Tollmyndighetene kan dele de registrerte opplysningene med EU.
III
Endringane under I tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Endringane under II tek til å gjelde 1. juli 2026.
om endringar i innkrevingsloven
I
I lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. vert det gjort følgjande endringar:
Avgjørelse om gebyr har tvangskraft.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
om endringar i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar
I
I lov 22. desember 2025 nr. 116 om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar vert det gjort følgjande endringar:
d. non-Hodgkin lymfom
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
om endringar i lov om endringer i merverdiavgiftsloven
I
I lov 22. desember 2025 nr. 121 om endringer i merverdiavgiftsloven vert det gjort følgjande endringar:
Det samme gjelder dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet, og sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres eller refunderes.
II
Endringane under I tek til å gjelde 1. juli 2026.
Presidenten: Det blir votert over A I § 12-2 tredje ledd bokstav a og § 12-13 andre ledd.
Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 80 mot 18 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.45)
Presidenten: Det blir votert over B I § 16-1 tredje ledd tredje punktum.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 52 mot 49 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.29)
Presidenten: Det blir votert over B II.
Framstegspartiet, Høgre og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 55 mot 46 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.49)
Presidenten: Det blir votert over resten av A og B og C, D, E og F.
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lovene og lovene i det heile.
Overskrifta til lovene og lovene i det heile blei samrøystes vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaka vil bli sette opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er
forslaga nr. 1 og 2, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti
forslag nr 3, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet og Høgre
forslag nr. 4, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet og Senterpartiet
forslag nr. 5, frå Bengt Rune Strifeldt på vegner av Framstegspartiet
Det blir votert over forslag nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringene i reindriftsloven § 33, vedtatt ved behandlingen av Innst. 349 L (2018–2019), trer i kraft snarest.»
Høgre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.59)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.»
Forslaget frå Framstegspartiet og Senterpartiet blei med 67 mot 34 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.17)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide i fremtidige reindriftsavtaler krav til reindriftsnæringen om produksjonskrav per livdyr som beiter i Norge.»
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.34)
Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindrift slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte dem aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig gjennomgang av beiteområder for rein og redusere og fastsette øvre reintall for de enkelte reinbeitedistriktene slik at de i større grad samsvarer med beiteressursene.»
Venstre har varsla støtte til forslaga.
Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 52 mot 49 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.54)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen og som er knyttet til bevilgninger i 2027.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 71 mot 29 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.21)
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten blei det sett fram seks forslag. Det er
forslaga nr. 1 og 2, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet
forslaga nr. 3 og 4, frå Anne Kristine Linnestad på vegner av Høgre
forslaga nr. 5 og 6, frå Grunde Almeland på vegner av Venstre
Det blir votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Venstre.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere aktuelle investeringer og utvidelse av togtilbudet på Hovedbanen, inkludert å gjøre en ny vurdering av gjenåpning av strekningen Eidsvoll–Dal for persontrafikk.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede gjenåpning av togstrekningen mellom Hokksund og Roa for persontransport, på bakgrunn av mulighetsstudien Togring Viken Vest.»
Forslaga frå Venstre blei med 99 mot 2 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.00)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, frå Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere åpning og oppgradering av sidesporet fra Hovedbanen ved Hauerseter inn til OSL Gardermoen i forbindelse med behandlingen av neste Nasjonal transportplan.»
Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Høgre blei med 66 mot 35 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.23)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å åpne strekningen Eidsvoll–Dal på Hovedbanen R13 for persontrafikk i forbindelse med behandlingen av neste Nasjonal transportplan.»
Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Høgre blei med 66 mot 35 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.46)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at sidesporet fra Hovedbanen ved Hauerseter inn til Oslo lufthavn Gardermoen oppgraderes og åpnes for godstransport.»
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 72 mot 29 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.03)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det på strekningen Eidsvoll–Dal på Hovedbanen R13, som er Norges eldste jernbanestrekning, åpnes for persontrafikk.»
Venstre har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 70 mot 31 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.21)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Dokument 8:282 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet – vedtas ikke.
Presidenten: Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Voteringstavlene viste at 92 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og 2 hadde røysta imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.50)
Presidenten: Det ser ut til at fleire røyster ikkje er blitt registrerte. Me tek voteringa på nytt.
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 99 mot 2 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.25)
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten blei det sett fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, frå Geir Pollestad på vegner av Senterpartiet
forslag nr. 2, frå Jone Blikra på vegner av Arbeidarpartiet
Det blir votert over forslag nr. 1, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, herunder flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer. Følgende hensyn skal ivaretas ved et eventuelt salg: – Nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas – Lufthavnens funksjon som beredskapsressurs opprettholdes – Statlig forkjøpsrett dersom lufthavnen eller tilhørende arealer skulle bli forsøkt videresolgt. – Klausul om at eiendommen(e) kun kan benyttes til luftfartsformål. – Offentlig eierandel i ny eierkonstellasjon skal være minst 35 pst. – Kjøper må legge frem en realistisk gjennomføringsplan for drift og vedlikehold av flyplassen for minst fem år før overtakelse. Det kan ikke budsjetteres med, eller legges inn forutsetninger om statlig støtte. – Salgsprosessen skal ikke føre til driftsavbrudd ved lufthavnen. Dersom de ovenfor nevnte hensyn ikke blir tilstrekkelig hensyntatt i en eventuell avtale om salg, overtar Avinor driften av Haugesund Lufthavn Karmøy.»
Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.
Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Senterpartiet blei vedteke med 89 mot 12 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.18)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for fortsatt drift ved Haugesund Lufthavn Karmøy. Skulle tilretteleggelsen for salg og Stortingets forutsetninger for dette føre til risiko for driftsavbrudd ved lufthavna, ber Stortinget regjeringen å vurdere om den situasjonen er et selvstendig grunnlag for å avbryte en eventuell salgsprosess.»
Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Arbeidarpartiet blei med 64 mot 37 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.40)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
I
Stortinget ber regjeringen legge til rette for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, herunder flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer.
II
Stortinget ber regjeringen sikre at rammebetingelsene ved et eventuelt salg av Haugesund Lufthavn Karmøy ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og opprettholder lufthavnens funksjon som beredskapsressurs.
Presidenten: Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.
Voteringstavlene viste at 51 representantar hadde røysta mot tilrådinga frå komiteen og 50 hadde røysta for.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.02)
Presidenten: Det er så pass tett at me tek voteringa ein gong til.
Tilrådinga frå komiteen blei med 52 mot 49 røyster ikkje vedteken.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.27)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Dokument 5 (2025–2026) – Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 – vedlegges protokollen.
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2025 (Innst. 337 S (2025–2026))
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2025 vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Energidepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet – vedlegges protokollen.
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet (Innst. 437 S (2025–2026), jf. Dokument 18 (2025–2026))
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Dokument 18 (2025–2026) – Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet – vedlegges protokollen.
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.