Grunde Almeland (V) [15:16:32]: Jeg vil også takke forsvarsministeren for redegjørelsen. Det var på tide at vi fikk en redegjørelse etter å ha gått igjennom både en vår og egentlig også en lengre tid med ganske mange eksempler på saker der det er tydelig at det ikke er tilstrekkelig kontroll på de prosessene det burde være kontroll på, bl.a. innkjøp.

Vi kommer til å behandle dette i Stortinget i flere runder framover. Statsråden har selv vist til at det er en rekke spørsmål regjeringen har tenkt til å komme tilbake til, både i budsjettrunden til høsten og i forbindelse med det som kontrollkomiteen allerede har satt i gang med, regner jeg med. I den forbindelse vil jeg varsle at Venstre kommer til å støtte at dagens redegjørelse oversendes kontrollkomiteen.

Det er en rekke konkrete eksempler, og det som er oppsiktsvekkende med de eksemplene som har framkommet, bl.a. gjennom den omfattende dekningen som Dagens Næringsliv har hatt, er at det framstår som at dette er en rekke saker som Forsvaret selv ikke har vært bevisste på, og at når sakene dukker opp i media, trenger man tid til å finne ut av ting og nøste opp i hva som faktisk har skjedd. Det er foruroligende.

En konkret sak, som for så vidt har blitt nevnt fra talerstolen før i dag, er saken Dagens Næringsliv har i dag. Der fortelles det om en oberstløytnant med en lederrolle i Forsvaret. I desember 2024 startet han et privat rådgivningsselskap rettet mot forsvarsindustrien. Den samme måneden tok han kontakt med Forsvarsmateriell og anbefalte to programvarekontrakter på totalt 50 mill. kr. Ett av selskapene han anbefalte, er det selskapet han selv nå jobber i. Forsvarsmateriell slo alarm. Saksbehandlerne der advarte mot overpris og regelbrudd og slo fast at anskaffelsen ikke var i samsvar med anskaffelsesregelverket. En leder støttet den vurderingen, Hæren ble varslet, men likevel endte det med kontrakter med begge selskapene.

Det er den siste setningen jeg vil be statsråden kommentere i sitt innlegg etterpå, ikke det at det oppsto et habilitetsproblem – vi må nok akseptere at feil skjer, selv om det raskt skal ryddes opp i når de feilene er avdekket – men at to etater hadde informasjon som skulle til for å stoppe det, at alarmen ble utløst, men at kontraktene likevel gikk igjennom. Det er et varsel om at noe i systemet virkelig svikter.

Denne saken illustrerer godt at dette ikke handler om enkeltpersoner som gjør noe galt. Det jeg er bekymret for, er heller hva som skjer i systemet når kontrollen fungerer akkurat godt nok til å oppdage et problem, men ikke godt nok til å stoppe det.

Denne saken er ikke et isolert tilfelle. Vi har hatt «maskesaken», vi har sett budsjettoverskridelser som har pågått i årevis uten at noen grep inn, vi har sett hundrevis av utløpte rammeavtaler som ingen fornyet, og vi har til og med sett ledere som har blitt siktet av Økokrim. Hvert enkelt tilfelle kan forklares, men summen av enkelteksemplene tegner et bilde av en sektor der kontrollen er mangelfull, og der konsekvensene av å varsle går feil vei.

Når statsråden sier at han ønsker en kultur der det er mulig å si fra, er det verdt å minne om et annet eksempel Dagens Næringsliv trakk fram. I en av deres artikler framgår det at en varsler som var ansatt i Forsvarsmateriell, ble oppsagt fordi han, i forbindelse med et varsel, sendte informasjon til Klagenemda for offentlige anskaffelser. Dette er eksempler som beviser at det, per nå, framstår som om man flere steder er ganske langt unna den kulturen forsvarsministeren selv beskriver at han ønsker.

Forsvarsministeren viste også til internrevisjonen som gjennomførte en undersøkelse av forbindelser mellom forsvarsansatte, tidligere ansatte og forsvarsindustrien, men han viste ikke til hva denne interne revisjonen konkret fant. Hva konkret fra internrevisjonen ønsker han å ta tak i? Det hadde vært fint å få høre noe om det også her.

Venstre støtter de store linjene i forsvarspolitikken. Vi vil bruke pengene, og nettopp derfor er spørsmålet om tillit til forvaltningen av de pengene, så utrolig viktig. Jeg vil legge til at jeg selv har vært så heldig å ha vært tre år i Forsvaret og sett hvor mange flinke folk som hver eneste dag jobber der til det beste for Norge. Også for dem er det viktig at vi tar grundig tak i disse problemstillingene.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:21:56]: Takk for debatten, og takk for anledningen til å redegjøre for hvordan vi jobber med styring og kontroll i forsvarssektoren.

Det er avgjørende viktig at vi bruker pengene i forsvarssektoren på en riktig og ansvarlig måte. Stortinget har vedtatt et historisk forsvarsløft. Etter fredagens beslutning skal Norge, som flere har sagt, og som jeg vil gjenta – det er viktig at vi husker det – bruke 1 854 mrd. kr i forsvarssektoren fram mot 2036. I tillegg kommer vår omfattende militære støtte til Ukrainas forsvarskamp. De store bevilgningene gjenspeiler den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i.

Vi følger opp forsvarskommisjonens tydelige anbefalinger og gjennomfører nå nødvendige reformer i sektoren. Det gjør oss godt rustet til å gjennomføre forsvarsløftet. Vi kan ikke gå tilbake til et system som ikke fungerte selv når sikkerhetssituasjonen var en annen og bevilgninger og ambisjoner var lavere.

Klar ansvarsdeling gir bedre styring og er nødvendig for at vi skal få best mulig forsvar for de pengene som bevilges. Vi trenger etatsjefer som har ansvar og myndighet til å ta de valgene som er best for Norges forsvarsevne. Derfor har vi gjennomført en sektorreform. Vi har innført styring basert på beste praksis og etablert kunnskap, og vi går fra detaljstyring til resultat- og effektstyring. Men delegering er ikke det samme som å slippe opp kontroll. Vi følger opp basert på risiko og vesentlighet. På områder med høy risiko iverksetter vi tiltak.

Vi kan ikke ha nulltoleranse for feil – det blir for lite effektivt – men da er vi avhengig av en kultur der feil avdekkes og korrigeres. Feil vil bli avdekket og korrigert også framover. Det er 25 000 ansatte i sektoren som hver dag gjør en veldig god jobb. Sektoren styres, overordnet sett, veldig godt. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, og det betyr ikke at vi skal akseptere at det er utfordringer i sektoren også. Vi har nulltoleranse for er korrupsjon, økonomiske misligheter og lovbrudd. Det vil bli påtalt, og det blir også avdekket av internkontrollen i flere saker. Det betyr at vi har mekanismer for å håndtere slike avvik på en ryddig måte, og vi bruker disse mekanismene. I mange av disse sakene har det kommet fram. Vi vil også fortsatt være avhengig av en kritisk presse som følger med, som på andre områder i samfunnet.

Vi vil og må fortsette å forbedre sektoren. Det er både et krav og en forventing. Vi er ikke i mål med reformen. Vi vil fortsette å implementere tiltak for forenklinger og bedre og mer effektfull styring og kontroll. Derfor ser jeg fram til et eksternt blikk på sektoren, slik Stortinget har bedt om. Jeg mener det kan gi oss nyttige innspill for videre utvikling og forbedring i det videre arbeidet med forsvarsløftet.

La meg få avslutte med å rette en takk til de om lag 25 000 ansatte i forsvarssektoren som hver dag går på jobb for norsk forsvarsevne og for å støtte Ukraina. De har fått mye større arbeidsoppgaver de siste årene. Vi er i ferd med å gjennomføre kompetanseoppbygging. Vi er ikke i mål med det heller, men mange gjør et ekstraordinært godt arbeid innenfor de rammene de hadde fra før, og nå skal de omsette flere midler på kortere tid, samtidig som verden er mer uforutsigbar enn den noensinne har vært.

Det er de som bygger forsvarsevnen, og derfor er jeg glad for at et samlet storting har sluttet seg til forsvarsløftet. Sammen skal vi bygge Det norske forsvaret for framtiden. Vi kommer fortsatt til å ha et stort blikk på hvordan vi skal avdekke misligheter, hvordan vi skal ta tak i feil, og hvordan vi stadig skal bli bedre. Da er vi avhengig av en sektor som kjenner reglene. Det er det vi følger opp gjennom etatsstyringen, og vi innfører også større kontroll når vi oppdager at det er større utfordringer enn vi visste fra før.