Marius Arion Nilsen (FrP) [10:02:32]: Denne saken gjelder et representantforslag om kontroll av drivstoffkjedenes prissetting i lys av den sterke prisøkningen som fulgte etter den internasjonale uroen som startet i Iran 28. februar.

Situasjonen oppsto da Israel og USA 28. februar gjennomførte et koordinert angrep mot Iran, og Iran som følge av dette blokkerte Hormuzstredet, der en femtedel av verdens olje passerer. Konflikten sendte prisene på fossile brensler raskt opp, med oljeprisen stigende fra om lag 70 dollar fatet til godt over 100 dollar. Det som da skjedde i Norge, er at pumpeprisene fulgte like etter. Som et resultat av dette ble et avgiftskutt vedtatt på bensin og diesel fra 1. april 2026, og forslagsstillerne har her tatt til orde for en undersøkelse av prisutviklingen og for eventuelle tiltak som ble gjort for å unngå å senke prisene da avgiftene ble senket.

Komiteen viser til at drivstoffprisene påvirkes av flere forhold, og at Konkurransetilsynet allerede har ansvar for å følge opp markedsadferd og prissetting. Det er forskjellige syn i komiteen på behovet for ytterligere tiltak, og jeg ønsker med dette også å opplyse om FrPs innstilling. Vi ønsker å kutte avgiftene. Det var derfor vedtok dette.

Vi ønsker at avgiftskuttene skal komme forbrukerne og næringslivet til gode. Vi ønsker å kutte i kostbar symbolpolitikk og dyr og dårlig klimapolitikk. Det er også derfor vi synes det er besynderlig og underlig at alle partiene her på Stortinget ønsker en dobling av CO₂-avgiften innen 2035, som vil doble avgiftene ved pumpene og doble pumpeprisen for forbrukerne. Dette ønsker vi å kutte.

Vi har foreslått en endring i et forslag et annet parti vil ta opp, og hvis vi får det gjennom, ønsker vi også å se på hva som skjedde de første dagene. Vi er opptatt av at avgiftskutt skal komme forbrukere, næringsliv og bilister til gode.

Trond Giske (A) [10:05:05]: Virkningene av Donald Trumps og Benjamin Netanyahus krigshandlinger i Gulfen merkes over en hel verden, også her i Norge. Land rundt omkring i verden som produserer strømmen sin på diesel eller fossile brensler, har mange timers strømavbrudd. Næringslivet rammes, og private personer rammes. Men vi merker det som sagt også her.

Ulike løsninger ble diskutert. Det ble gjort et vedtak. Det tar vi til etterretning. Finanskomiteen ordnet opp i revidert, slik at vi holder balanse og pengebruk under kontroll, og det er en midlertidig løsning som ble vedtatt.

Denne debatten dreier seg ikke om det var rett eller ikke. Den dreier seg om hvorvidt bensinkjedene/drivstoffkjedene tok muligheten til å ta en ekstra profitt i denne perioden. Det er all grunn til å stille spørsmål ved det. Konkurransetilsynet advarte, som det står i merknadene her, og det er sånn at erfaringene med avgiftslette kan være at forretningsleddene tar en ekstraordinær profitt.

Grunnen til at vi ikke er med på en spesiell gransking av dette, er at det som sagt er et midlertidig tiltak. Vi har organer som skal følge opp konkurransen i bransjen. Vi mener at disse organene får håndtere saken.

Likevel synes jeg det er hyggelig – jeg må si det som sosialdemokrat – at særlig Rødt og SV er så opptatt av at man ikke tar ekstra profitt i leddene, og at konkurransen fungerer godt. Det er jo et kjent sosialdemokratisk syn at vi bruker privat sektor til å få effektive markeder, og at konkurransen er det som hindrer at bedrifter tar ut ekstra profitt, at prisene holdes nede, og at forbrukerne ivaretas. Sånn sett synes jeg at merknadene fra SV og Rødt peker i riktig retning.

Forslag til tiltak som begrenser drivstoffkjedenes profitt på salg av bensin og diesel – forslag nr. 3, fra SV, Senterpartiet og Rødt – innfris nettopp ved at man sikrer at det ikke er prissamarbeid, at man sikrer at det er muligheter for konkurrenter til å etablere seg, og sørger for at det er god konkurranse i markedet. Sånn sett bruker vi markedet der det fungerer godt, og så bruker vi offentlig styring og offentlige tjenester der det fungerer godt. Det lover bra for et bredt rød-grønt samarbeid at vi samler oss om slike gode sosialdemokratiske løsninger.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:08:01]: Dette forslaget bærer preg av at de som har fremmet det, ikke var med på å sette ned avgiftene. Jeg tror at noe av bakgrunnen er at man ønsker å fokusere på andre ting enn de positive sidene ved avgiftsletten. Drivstoffprisene har sunket, som forventet, i snitt. Jeg har snakket med både skogsarbeidere og fiskere som er veldig glad for at det var partier som tok ansvar under den situasjonen – ifølge Det internasjonale energibyrået den største energikrisen vi har hatt – og ga dem forutsigbarhet i deres daglige virke. Det er vanskelig for dem å planlegge for at verdens største energikrisen skal oppstå, og det gjelder også mange bilister i distriktene som har hatt en forutsigbarhet i hverdagen sin.

Som det er nevnt tidligere her, har vi offentlige myndigheter som skal følge med på at det ikke tas profitt der det ikke skal gjøres. Dersom det kommer fram rapporter som tyder på at dette har vært gjort feil, vil vi selvfølgelig følge opp det, men vi ser ikke grunn til å støtte de forslagene som ligger framme nå.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [10:09:49]: Kvelden før avgiftene på bensin og diesel skulle settes ned i påskeuka, var det flere drivstoffkjeder som økte prisene. Det grepet gjorde at avgiftskuttet kunne havne i lommene på direktørene i drivstoffselskapene og ikke hos folk. Vi må komme til bunns i hvordan drivstoffkjedene har operert, og hvor 5,6 mrd. kr av fellesskapets midler har havnet. Har de havnet i drivstoffkjedenes lommer? Enkelte drivstoffkjeder har argumentert med at de kan ha kjøpt inn drivstoffet til en høyere pris, men avgiftene som ble redusert eller fjernet, har vært innbakt i prisen. De mener dermed at det vil ta tid før avgiftskuttet slår inn for kundene. Dersom det hadde stemt, burde det også ta en god stund før en generell prisoppgang på oljemarkedet gir seg utslag i økte priser for drivstoffkjedenes kunder, men det ser vi ikke. Det tar kort tid fra oljeprisen på verdensmarkedet øker, til prisene øker ved pumpen,

Den 1. april i år advarte Konkurransetilsynet om at det ikke var sikkert at det var kundene som fikk avgiftskuttet krone for krone, fordi etterspørselen etter bensin og diesel bare i liten grad vil variere i takt med prisene. De pekte på at det åpner for at en større andel av avgiftskuttet vil kunne bli beholdt av kjedene. Dette er det viktig å granske. Har drivstoffkjedene kjøpt inn drivstoff til lave priser og så økt prisen til kundene når de ser at prisene øker på verdensmarkedet? Har i så fall avgiftskuttet havnet i lomma til drivstoffkjedene? Konkurransetilsynet eller Forbrukerrådet kan gjennomføre en slik gransking, og det er grunn til å tro at flere drivstoffkjeder har skodd seg og tjent kraftig på avgiftskuttet. Flere land har innført tiltak for å begrense hvor høye priser drivstoffkjedene kan ta, så dette er ikke en særnorsk problemstilling. Det er viktig å komme til bunns i spørsmålet om hvorvidt drivstoffselskapene har utnyttet situasjonen med krigen i Iran og tatt seg mer betalt enn nødvendig, og om selskapene har stukket avgiftskuttene i egen lomme.

Det er gledelig å se at FrP i tolvte time gjennom en endring i et forslag har kommet til samme konklusjon. Verken i innstillingen eller i den offentlige debatten har de før nå kommet til den konklusjonen. Jeg håper at andre av dieselkameratene kommer til samme konklusjon.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV står bak, og melder at endringene som FrP fremmer til det ene forslaget, vil SV stemme for.

Geir Pollestad (Sp) [10:12:25]: Det er ingen tvil om at avgiftskuttet på drivstoff har hatt effekt for folk og næringsliv, og det er nok rett at motivasjonen bak forslaget til SV er ei slags historie om at dette ikkje har kome næringsliv og folk til gode. Det er ei feil historie. Spørsmålet me likevel må stilla oss, er: Har avgiftskutta kome folk og næringsliv nok til gode? Korleis vert denne prisdanninga i drivstoffmarknaden? Korleis reagerte ein på det konkrete avgiftskuttet som vart? Det er dette det handlar om for Senterpartiet i forslag nr. 1, som me er med på – nemleg å få kunnskap.

Me ser at det er ein litt hard tekst i forslaget, at me skal «foreta en gransking». Gransking føreset at ein meiner å ha haldepunkt for at einkvan har gjort noko gale. Det har me jo ikkje. Så me ønskjer å endra forslaget til:

«Stortinget ber regjeringen undersøke prisdannelsen i drivstoffmarkedet, herunder hvordan drivstoffnæringen håndterte avgiftskuttet våren 2026.»

Då håpar me òg at fleire kan slutta seg til forslaget. Det handlar om å få kunnskap, det handlar om å læra av det, og så vil det, om forslaget skulle få fleirtal, vera naturleg at statsråden kjem tilbake til Stortinget med den kunnskapen og informasjonen som ein har fått, når ein har følgt opp vedtaket. Me ønskjer altså å endra forslag nr. 1.

Elles er eg einig i – om det var det som vart sagt – at det å kutta avgifter er god sosialdemokratisk politikk. Det er det sannsynlegvis, og når sosialdemokratiet ikkje reagerer, er det andre parti som reagerer, for det var heilt nødvendig å gje ei handsrekking til næringslivet og bilistane når prisane galopperte.

Eg tek opp forslaget.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:14:55]: Konkurransen i drivstoffmarkedet er viktig både for forbrukerne og for næringslivet. Det bidrar til et både godt og variert tilbud til rimelige priser.

Konkurransetilsynet har uttalt at konkurransen i dette markedet ikke er så god som den kunne ha vært, og derfor er også dette et av de markedene som Konkurransetilsynet overvåker aller mest. Det gjør de ved å samle inn drivstoffpriser fra hele landet, informasjon som brukes til bl.a. håndheving av konkurranseloven og til å gi råd til forbrukerne om når det er best å fylle drivstoff. Aktive forbrukere som følger med og fyller drivstoff på den stasjonen som har lavest pris, er selvfølgelig også viktig for konkurransen mellom stasjonene.

Tilsynet følger også ekstra nøye med på fusjoner og oppkjøp. Det er også sentralt for å ha god oversikt over aktørene i markedet, eierskap og ikke minst markedskonsentrasjonen.

En virksom konkurranse er også viktig for at avgiftslettelser skal kunne komme forbrukerne til gode. Jeg har forståelse for at mange reagerte når ikke prisene umiddelbart ble satt ned da avgiftene ble redusert. Her er det også viktig å ha med seg at varelagrene, som drivstoffkjedene hadde kjøpt inn før 1. april, allerede var ilagt avgift. Det er derfor usikkerhet om de faktiske marginene i den overgangsperioden.

Maksimale priser eller marginer er svært inngripende tiltak, som også kan ha negative konsekvenser. En margin som kan bety store overskudd for en situasjon, kan også bety underskudd for en annen. Også andre tiltak, som f.eks. regulering av når priser kan justeres, kan også skade konkurransen og bidra til koordinering i markedet. Det er viktig å ikke forhaste oss og innføre tiltak som kan skade konkurransen på lang sikt, som svar på en midlertidig prisøkning som skyldes andre forhold i verdikjeden.

Regjeringen er selvfølgelig opptatt av god konkurranse i alle markeder, og her har Konkurransetilsynet en veldig sentral rolle. Jeg er glad for at tilsynet følger særlig med på dette markedet, noe jeg også snakket med dem om da jeg besøkte dem nå i slutten av mai. I tillegg er jeg også glad for at vi nylig ble enige om økt beredskap for drivstoff, og jeg skal legge fram en sak for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, som også følger opp stortingsvedtak. Jeg kommer til å vektlegge effekter på pris og konkurranse som følge av ulike nivåer av beredskapslagring og byrdefordeling mellom offentlig og privat sektor.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:25:42]: Jeg skal bare oppklare litt. Det ble et litt hastig saksordfører- og FrP-innlegg i sted.

Hvis noen var i tvil, er det for oss absolutt ingen ambisjon eller intensjon om å føre sosialdemokratisk politikk. Vi er nemlig imot å øke skatter og avgifter og innskrenke folks frihet. Vi ønsker valgfrihet, senkede skatter og avgifter og en mindre aktiv stat. Det er derfor vi ønsker å stemme for Senterpartiets forslag nr. 1, med den endringen i ordlyden som Senterpartiet foreslår, om at man skal undersøke det som skjedde. Vi ønsker selvfølgelig også at man skal se på hvor mye av drivstoffprisene som er avgifter, hvor mye det er for biodrivstoff, og ikke minst på hvor mye de forskjellige klimatiltakene som innføres, koster, og som får utslag i pumpeprisen og treffer lommeboken til folk flest.

Når vi snakker med næringslivet, og når vi snakker med folk flest, er de veldig tydelig på at denne avgiftslettelsen, som dessverre er midlertidig, og som burde vært forlenget, slik FrP ønsker, har hjulpet dem godt gjennom en tid med høye drivstoffpriser. Det er ikke alle som har elbil. Næringslivet trenger å få kjøretøyene sine fram, og de bruker drivstoff. De høye drivstoffprisene gir seg utslag i høye sluttbrukerpriser på grunn av frakt, så det er en fordel for oss alle og har god effekt på renten å kutte disse avgiftene.

Når det er sagt, vil det være slik, som jeg har nevnt et par ganger, at når man planlegger å øke CO₂-avgiften til 3 400 kr per tonn CO₂ i 2035, vil det mer enn doble dagens CO₂-avgifter ved pumpeprisen. Det går fra i underkant av 5 kr opp til rundt 10 kr per liter. Det er verdt å merke seg at de partiene som stemte for dette – det vil si alle unntatt FrP – kommer til å øke drivstoffprisene betraktelig framover.

Fremskrittspartiet vil altså stemme for Senterpartiets forslag nr. 1, med endret ordlyd.

Bård Hoksrud (FrP) [10:28:27]: Det er litt fornøyelig å sitte og høre på denne debatten. SV, som egentlig er kjent for at de ønsker høyest mulig drivstoffpris for folk, fordi de mener dette handler om klima og miljø, er her veldig opptatt av å sørge for at det er god konkurranse. Fremskrittspartiet er veldig glad i konkurranse og mener det skal være god konkurranse, men jeg kan liksom ikke dy meg når jeg hører på statsråden, som sier at vi må finne inndekning når man reduserer avgiftene. Det skjønner jeg også og er helt enig i, men da er det veldig dumt at vi har en regjering som egentlig ønsker nesten å doble CO₂-avgiften – til 3 400 kr per tonn CO₂. Det betyr at statsråden må finne enda mer penger hvis man gjennomfører de økningene, men hvis man ikke gjennomfører de økningene, behøver man ikke å redusere avgiften så mye, for da er ikke summen nesten 5 kr mer per liter drivstoff. Det er det dette handler om.

Statsråden vil ikke svare på om hun mener det ville vært greit om drivstoffprisen var høyere. Det er realiteten med Arbeiderpartiet i regjering. Hvis ikke Stortinget hadde overkjørt regjeringen, ville drivstoffavgiften vært mye høyere. Vi hadde en anleggsbransje som sto i knestående. Det synes denne regjeringen – med Arbeiderpartiet i spissen – egentlig var helt greit, fordi de ble overkjørt av Stortinget. Så kommer man tilbake og legger inn noen av de pengene. Ja, det er bra, men det kunne vært interessant om statsråden mener at det er greit, som næringsminister, at det ene selskapet etter det andre som driver innenfor anleggsnæringen, gikk konkurs eller holder på å gå konkurs. Det er fortsatt store utfordringer for mange av dem.

Jeg forventer at statsråden kan svare på det, når man blir utfordret i spørsmålsrunden her. Jeg forventer egentlig at statsråden nå kommer opp og svarer på om hun synes det var greit. Det er ikke sånn at dette ikke er en aktuell problemstilling. Det er definitivt en aktuell problemstilling, for det er greit for folk å vite hva denne regjeringen egentlig mener og ikke.

Erlend Larsen (H) [10:31:14]: Jeg synes det er veldig spesielt at SV fra talerstolen mer enn antyder at direktørene i oljebransjen er kriminelle. SVs representant hevdet at direktørene puttet milliardene i egen lomme. I innstillingen fra komiteen bruker også spesielt SV veldig sterk retorikk som i stor grad insinuerer at oljebransjen har skodd seg og tjent kraftig, at det er en «griskflasjon».

Som mange andre har sagt, var det som skjedde, et helt nødvendig avgiftskutt for folk og næringsliv. Dersom dieselen blir dyrere for bakeren, blir brødet dyrere og matprisene går opp. Det SV gjør her, er at de mer enn antyder at en ganske liten gruppe mennesker i Norge som er lett å identifisere – det er ikke så mange direktører i oljebransjen i Norge – har skodd seg og puttet penger i egen lomme. Dersom SV mener dette har blitt gjennomført, bør de jo anmelde det til politiet.

Trond Giske (A) [10:32:35]: Dette er egentlig en debatt om hvorvidt drivstoffkjedene satte ned prisen tilsvarende avgiftskuttet, ikke avgiftskuttet i seg selv, men siden det nå har blitt en debatt om det, kan vi først fastslå at årsaken til høye drivstoffpriser verken er avgiftene under Solberg-regjeringen eller under Støre-regjeringen, men Donald Trump. La meg også si det sånn: Det er ikke akkurat i Arbeiderpartiets eller de rød-grønnes rekker man finner de ivrigste tilhengerne av Donald Trump i Norge. Det er en vanvittig politikk og en meningsløs krig. Man har brukt enorme summer på bombing og krigføring. Det er store menneskelige lidelser, store økonomiske tap, og man oppnår kanskje til slutt å få åpnet Hormuzstredet, som jo var åpent før man begynte denne krigen.

Man kan ikke la disse avgiftsdebattene gå helt upåtalt. Sannheten er at en rekke avgifter under Solberg-regjeringen økte ganske kraftig. Da vi kom til budsjettframlegget for 2021, fra Solberg-regjeringen, hvor FrP da hadde hatt finansministeren i seks av de sju årene, var avgiftsnivået 6,7 mrd. kr høyere enn i 2013. Elavgiften økte, drivstoffavgiften økte, pendlerfradraget ble kuttet, sukkeravgiften økte, flypassasjeravgiften økte, og man fikk til og med oppå elavgiften sørget for to nye utenlandskabler, som har ført til den situasjonen vi har i strømmarkedet. Med den «track record»-en ville jeg kanskje gått litt stillere i dørene, spesielt hvis jeg het Hoksrud og satt i den regjeringen i en periode.

Det er riktig at man i det siste budsjettet før man skulle til valg i 2021, fikk til noen kutt, men da vi overtok høsten 2021, la vi altså fram et statsbudsjett med 2,3 mrd. kr lavere avgifter enn det Solberg-regjeringen hadde lagt fram. Vi kan gjerne ta en liten håndbak om avgiftspolitikken. Jeg husker jeg gikk valgkamp mot FrP hjemme i Trøndelag i 2013. Da lovte FrPs kandidat at bare de fikk kloa i regjeringsmakten, skulle alle bompenger forsvinne. De fikk både finansministeren og samferdselsministeren, men bompengeavgiftene økte år for år.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:35:12]: Det er en interessant debatt å følge. Jeg tror de aller fleste er rimelig enige om at prisene på drivstoff hadde begynt å nå et nivå som var helt usmakelig fordi det grep inn i privatøkonomien til folk flest. Så er det vel også slik at vi, selv om vi kommer til september måned, må være ærlig og si at prisene nok må være lave enda en stund framover, og helst inn i evigheten.

Det mest interessante er at man egentlig diskuterer hvorvidt selskapene har puttet pengene i egen lomme, rømt ut av landet og nå sitter med føttene høyt hevet. Det er jo ikke tilfelle. Realiteten er at selskapene har tatt regningen for avgiftsreduksjonen, for det de hadde på tankene, hadde de betalt for. Mange av de små selskapene rundt omkring i distriktene, med små eiere, følte seg direkte uthengt for å ha beriket seg på bilistene, og på de som er avhengige av drivstoff. Realiteten er at det er de som har tatt regningen. De har forskuttert, de har vært bank for den norske stat. Det finnes digitale løsninger på alle disse stasjonene, tankene kunne blitt avlest på natten kl. 23.59, og avgiftene kunne blitt ført tilbake til eieren. Da ville det vært staten som hadde tatt regningen, men realiteten er at det per dags dato altså er selskapene som gjør det – til vi har toppet tankene eller kommer til høsten igjen og prisene går opp, og de sitter med tanker som er fulle, så kan de få det kompensert. Det var det man burde ha belyst, det var det man burde tatt tak i og sørget for å få på plass, at ikke små aktører ute i distriktet kan risikere å gå over ende, fordi de er bank for den norske stat, som har svømt over av penger fordi avgiftene har gått opp.

Bård Hoksrud (FrP) [10:37:23]: For det første tror jeg det er greit å ha med seg at det er ganske enkelt å se hva de forskjellige bensinstasjonene tar for drivstoff. Det står ganske godt synlig. Så er alle enige om at det er viktig at det er god konkurranse, at man faktisk sørger for at de avgiftene kommer tilbake til folk – men det blir litt spesielt når jeg hører på representanten Trond Giske fra Arbeiderpartiet. Han kommer alltid med sukkeravgiften, flypassasjeravgiften, osv. Ja, det ble av, men det ble også borte, og det vet representanten veldig godt. Når det gjelder bompenger, vet også representanten at en trenger 50 pst. for å ha flertall i denne sal. Og når man sitter sammen med andre, hender det faktisk at man av og til også må samarbeide med andre partier.

Jeg registrerer at han ikke ville svare på dette med dobling av CO₂-avgiften og konsekvensene. Han vil ikke svare når det gjelder anleggsbransjen, og hvilke konsekvenser det har for dem. Og når man skal snakke om løfter og ikke løfter, husker vel alle en statsminister og et arbeiderparti som rett før valget lovte rentenedgang. Det har ikke blitt mye rentenedgang siden det, det har stort sett blitt renteoppgang. Løftet var rentenedgang hvis Arbeiderpartiet fikk fortsette i regjering. Så vidt jeg vet, er det sentralbanksjefen og sentralbanken som bestemmer hvordan renten i Norge er, men jeg lurer fortsatt på om Arbeiderpartiet mener det var riktig å sette ned avgiftene, for de stemte imot i Stortinget, eller mener de at det var feil? Synes de det var greit at anleggsbransjen sto i knestående, at folk var i ferd med å miste jobben sin, bli permittert? For Fremskrittspartiets del er vi i hvert fall mye mer glad i at folk er på jobb, tjener lønnen sin og får muligheten til det, enn at de skal gå på Nav. Man har altså en regjering som ikke forstår alvoret, og da forstår Stortinget alvoret og sørger for at man reduserer og fjerner avgifter.

Trond Giske (A) [10:39:38]: Vi er like bekymret som andre for kostnadsveksten når det gjelder både strøm, drivstoff og andre ting. Spørsmålet er: Hvordan når man best dem som trenger det mest? Det var det vi var usikre på da vi diskuterte dette i vår, før noen, litt overraskende, kom fram til en enighet og trumfet det igjennom.

Jeg legger merke til at Hoksrud ikke svarte på det faktum at da man satt med samferdselsministeren, finansministeren og nesten halve regjeringen, brukte man ikke det til å få ned avgiftene for folk flest. For det FrP hver gang velger når man har makt, er dem på toppen. Man hadde altså bortimot 30 mrd. kr i skattekutt, og likevel økte utgiftene for vanlige folk – bompenger, barnehageprisene økte med 40 pst., pensjonistene var fattigere i 2021 enn i 2013. Hvor ble det av alle disse pengene? Jo, de gikk til Sylvi Listhaugs naboer på beste Oslo vest. Det er de FrP velger når det virkelig gjelder.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:40:45]: Jeg har gått opp her for å takke for debatten. Jeg ser at det ikke er flere som har tegnet seg, så da får vi bare satse på at det holder seg sånn. Jeg vil bare presisere grunnen til hvorfor vi støtter forslag nr. 1, med den endrede ordlyden. Det er helt riktig som min gode kollega Dagfinn Henrik Olsen sier, at det er for få fram fakta. Det er flere som driver med drivstoffutsalg som føler seg urettmessig uthengt, for her har staten i stor grad lagt føringene, og det er allerede innbetalte avgifter. Vi ønsker å få fram hele dette bildet av prisdannelsen og ikke minst på hva som spiller inn – de forskjellige klimaavgiftene, biodrivstoff og hvordan staten agerer i en sånn situasjon. Ellers takker jeg for en god og interessant debatt som har gått på en vurdering av selve prissettingen og operasjonen til drivstoffaktører – og litt innenfor sosialdemokratisk ånd og andre ting. Med det får vi ta neste sak.