Sylvi Listhaug (FrP) [10:05:42]: I budsjettforliket ligger det en halv milliard kroner til norske sykehus, som i dag kutter over en lav sko. Det ligger 1 mrd. kr ekstra til Gaza. Å omtale dette som Jammerdalen er så respektløst overfor dem som sitter hjemme og kanskje opplever å ha barnebarn som sliter på skolen og ikke får den hjelpen de trenger, eldre som ikke får den hjelpen de trenger, eller andre som opplever – psykisk helse, f.eks. – å måtte stå i kø i månedsvis når det er helt akutt for dem å få den hjelpen de trenger. Det viser rett og slett at vi har en statsminister som til de grader er langt borte fra folk, og som ikke evner å se hva slags liv helt vanlige mennesker lever i dette landet. Er det slik, statsminister, at du ikke tar innover deg hvilke utfordringer folk i Norge har, ikke tar innover deg at denne velferdsmodellen som du snakker så fint om, ikke stiller opp for mange av dem som bor i dette landet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:56]: Jeg møter mennesker over hele landet – mennesker som har det bra, mennesker som er i arbeid, mennesker som sliter, mennesker som har problemer med å møte systemer det er vanskelig å forholde seg til, mennesker som opplever at de kommer til kort, og vi tar de lærdommene med oss for å se hvor vi kan stille opp som stat. Men jeg er heller ikke skrudd sammen slik, at hvis vi snakker om ansvaret for å stille opp for palestinere som opplever stor nød, så svikter vi folk hjemme i Norge som har behov. Vi klarer faktisk å gjøre begge deler, vi klarer å fordele riktig på den måten. Og jeg gjentar: 1 av 100 kr går til utvikling. En liten del av det går til humanitær hjelp, en liten del av det går til klima, og det er ting vi diskuterer her.

Jeg ser at representanten i sitt alternative budsjett kutter 16 mrd. kr til det som kan kalles bistand. Det er et kutt jeg er uenig i, men det betyr at det fortsatt står igjen om lag 45 mrd. kr til det formålet som hun mener er å svikte folk her hjemme. Så hvorfor er det i det hele tatt penger på det budsjettet for representanten?

Vi skal være til stede både ute og hjemme, og i dette budsjettet satser vi altså i hovedsak på velferd, utvikling, arbeid i hele landet og kommunene våre. Det er dette budsjettet kjennetegnes av, og ble styrket av, fram til enigheten i natt.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:08:01]: Man kan bruke en krone én gang. Derfor vil vi bruke 16 mrd. kr mer hjemme istedenfor å sende dem ut, mens dere plusser på 3 mrd. kr ekstra. Arbeiderpartiet snakker om trygg styring, men de leverer utrygghet. Nå har dere gitt lillefingeren til partier som ønsker å legge ned Norges viktigste næring. Russland og autoritære, oljeproduserende regimer er deres beste venn. De forholder seg ikke til realitetene, men til idealisme som kan koste Norge dyrt. Tenk på hvordan de gamle industribyggerne i Arbeiderpartiet ville reagert om de så partiet under din ledelse, som pøser milliarder av kroner ut på ulønnsom industri, og som gir makt til partier som vil undergrave den mest lønnsomme industrien. Hva vil du si til de rundt 200 000 som er ansatte i eller har tilknytning til oljenæringen, som Arbeiderpartiet nå skaper usikkerhet for?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:58]: Jeg vil si: Takk for den jobben dere gjør. Takk for den innovasjonen som ligger i denne industrien, om det er på verft, i leverandørindustri eller ute på plattformene. Takk for at dere skal være med oss i mange, mange år framover i den store omstillingen og utviklingen Norge skal gjennom. Her er en regjering som skal utvikle, ikke avvikle. I å utvikle ligger det faktisk støtte til at vi skal gjennom omstillinger. Perspektivmeldingen og utredninger viser at ressursgrunnlaget på norsk sokkel kommer til å gå ned. Etterspørselen kommer også til å gå ned, for vi er på vei over til fornybart. Den utviklingen skal Norge være med på. De 200 000 sitter på unik kompetanse for å veilede oss og trekke oss videre, og vi skal spille på lag med dem. Den utredningen vi er enige om nå, med denne omstillingskommisjonen, følger opp perspektivmeldingen og tar på alvor utviklingen Norge møter. Den skal altså bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft. At fem partier står sammen om det, er en styrke i demokratiet vårt, og det skal bli spennende å se om Fremskrittspartiet sier at det er en dårlig idé. Jeg tror den er veldig god.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:10:01]: Det hjelper ikke å snakke om utvikling når statsministeren velger å samarbeide med partier som vil avvikle næringen. Arbeiderpartiet har gitt et lite mindretall stor innflytelse på norsk oljepolitikk. MDG sier at vi nå starter å skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie. Modellen for denne kommisjonen er altså Tysklands kullutfasing, som har vært en katastrofe for Tyskland, som har vært en katastrofe for Europa, som har gitt ekstreme energipriser, industridød og industriutflytting, som undergraver økonomisk vekst i Europa, og som gjør at Europa sakker økonomisk akterut. Det er den modellen dere nå ser til. Hvor stor og viktig oljesektoren skal være for Norge framover, er et politisk valg. Det handler om leteaktivitet og areal. Hvilke seire er det Arbeiderpartiet skal gi MDG neste gang? Dette kommer ikke til å stoppe. Hvordan kan dere sette den viktigste næringen vi har, på spill på denne måten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:09]: La meg sitere Offshore Norge, som i løpet av natten skrev følgende uttalelse:

«Dette er viktig kunnskap som også Offshore Norge har etterlyst behovet for. En NOU kan være et konstruktivt bidrag til å videreutvikle sokkelen.»

Det er veldig godt sagt.

Det finnes ikke ett ord eller begrep om å avvikle næring. Hvis det er én som vil avvikle næring, er det representanten som står her. Hun vil avvikle havvindnæringen. Vi er i ferd med å få en havvindindustri langs den norske kysten. Vi har en eksportindustri for havvind på 40 mrd. kr, selv før vi har begynt å bygge ut, fordi vi har så dyktige folk i den næringen, som bygger på skuldrene av det som var.

Dette er ikke siste kapittel. Vår energihistorie har flere kapitler. Vi kommer til å selge olje og gass fra norsk sektor så lenge det er behov for det i Europa. Nå har EU bestemt seg for ikke å ta inn noe gass fra Russland fra 2027 – norsk gass blir desto viktigere. Det er altså omstilling, og vi skal være på lag med den omstillingen og alle dem som jobber der. Fem partier er enige om det, og det ligger her. Vi har enheter og virkemidler, og fra Arbeiderpartiet er det klart: Vi skal utvikle, ikke avvikle.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:12:15]: Vi hører hva du sier, men vi ser hva du gjør. Det er altså sånn at Fremskrittspartiet ikke er imot havvind, men vi er imot å bruke over 30 mrd. skattekroner på det – penger som heller burde vært brukt på skole, helse og grunnleggende velferdstjenester. Hadde vi fulgt politikken til de partiene som du nå inngår avtale med, som er mest glad i å bruke oljepenger, hadde vi aldri hatt et oljefond på over 21 000 mrd. kr. Vi hadde ikke hatt over 580 oljemilliarder å bruke på statsbudsjettet, og det er disse kreftene Arbeiderpartiet velger å gi makt til.

Vi står nå midt i et veivalg for Norge. Det hjelper ikke at dere sier at vi skal utvikle næringen, når dere gir makt til partier som vil legge den ned. Forstår statsministeren at mange nå er bekymret for framtiden, bekymret for at Norge de neste fire årene må leve i usikkerhet og kaos med det flertallet som nå styrer? Vi var lovet trygg styring. Så langt er det kaos fra ende til annen. Forstår statsministeren den bekymringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:19]: Nei, den forstår jeg ikke. Det er to dager til finansdebatten, og budsjettet er avklart. To ganger da representanten satt i regjering, leverte man en finansinnstilling uten flertall, og det ramlet inn løse forslag i salen på budsjettdagen. Fire år på rad utsatte man fristene fra presidentskapet. Hos meg har det vært «ordning och reda» på dette. Vi har forhandlet oss fram. Opplegget er klart.

Hadde representantens parti fått gjennomslag, hadde Norge solgt ut deler av ressursene på sokkelen på 70-tallet til amerikanske selskaper. Det var en annen tilnærming til folkets ressurser – så vi kunne bygge sektoren, bygge industrien, bygge arbeidsplassene og bygge pensjonsfondet. Derfor er jeg veldig trygg på at med denne regjeringen står vi fast på det, og med dette flertallet står vi fast på det. Vi har ikke gitt makt til andre partier, men vi er et demokrati hvor vi finner løsninger sammen. Jeg er stolt av og anerkjenner de partiene som var med på løsningen. Les kommisjonens mandat ord for ord, andre vedtak fra i natt. Det er et vedtak som er optimistisk for Norge, og der man tar ansvar sammen.

Tor Mikkel Wara (FrP) [10:14:46]: Det nye budsjettforliket bidrar til å spre usikkerhet for en viktig næring. I statsbudsjettet sto det at regjeringen ville utrede å fjerne CO₂-avgiften på norsk sokkel, fordi den doble virkemiddelbruken kunne medføre at oljefelt stenges ned tidligere enn de ellers ville. I forliket øker man den avgiften som man hadde tenkt å fjerne. Den har ingen klimaeffekt. Den bidrar ikke til at Norge når Parisavtalen, og den gir heller ingen proveny i statsbudsjettet, men den bidrar til at felt vil bli stengt ned tidligere, til å forkorte den norske oljealderen. Regjeringen skaper usikkerhet ved på den ene siden å vurdere å fjerne en avgift og rett etterpå ønske å øke avgiften og dermed medføre tidlig nedstenging. Hvilken forutsigbarhet skal oljenæringen regne med fra denne regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:50]: Det er ikke ett vedtak fra nattens beslutning som påvirker det arbeidet selskapene gjør med å vurdere lønnsomhet. Det skal utlyses TFO-blokker, det skal gjøres forutsigbart. Norsk sokkel har en av de mest respekterte rammene for virksomhet av alle land, fordi vi har holdt fast ved det. Derfor synes jeg det er verdt igjen å sitere hva organisasjonen for denne næringen sier i dag. De er glad for den meldingen, den NOU-en, vi nå skal lage. Og så skriver de, det må jeg få nevne, at de er godt fornøyd med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått opp for næringen i disse forhandlingene. Det har vi gjort, og så har vi måttet se på virkemidler for å gjøre at vi kan få med flere. At CO₂-avgiften også skal gjelde, den doble virkemiddelbruken, er et kraftig signal om å redusere utslipp, og det ligger i begrepet utvikle, ikke avvikle. Utvikle betyr ikke at alt fortsetter som før, men det fortsetter med en retning og får utslippene ned. De har kuttet med 35 pst. i denne industrien de siste årene. Vi skal fortsatt se reduksjon i utslipp.

Tor Mikkel Wara (FrP) [10:16:54]: Det er ikke Finansdepartementet som skriver at den doble virkemiddelbruken ikke har klimaeffekt, men Energidepartementet skriver at den kan bidra til å stenge ned felt tidligere. Dette forliket medfører en økning i denne avgiften. Med det er ikke det eneste området hvor vi blir usikker. Tre ulike statsråder har reist rundt i verden og fortalt tre forskjellige ting om norsk oljevirksomhet og utfasing. 18. november sier Bjelland Eriksen at veikart for å avvikle fossil energi kan være en god idé, men han vil ikke slutte seg til en uttalelse om det. To dager senere, 20. november, slutter Barth Eide seg til en slik uttalelse i EØS-rådet. Dagen etter det igjen er Aasland i EU på nytt, og nå snakker han om at man skal fortsette med leting og utvinning. Alle disse tingene skaper usikkerhet om hva regjeringen egentlig mener. Kan statsministeren bidra til å fortelle hvilken minister som har rett, eller kanskje statsministeren har en fjerde måte å fortelle dette på?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:17:58]: Bjelland Eriksen har rett når han er på internasjonale klimaforhandlinger hvor man diskuterer et veikart framover for å få utslippene i verden ned, de fossile ned og de fornybare opp. Barth Eide har rett når han er i EØS og snakker om betydningen av de norske ressursene, betydningen av omstillingen til det fornybare. Terje Aasland har helt rett når han sier at vi i Norge skal fortsette med leting. Vi skal fortsette med tildeling av blokker på en ansvarlig måte. Det skjer på områder hvor det er tilgjengelig infrastruktur, og det skjer innenfor en ansvarlig ramme, hvor vi også har våre klimapolitiske mål. Så skal vi gjennom omstilling. Det trakk perspektivmeldingen opp, og det vi gjør nå med å lage opplegg for et grundig kommisjonsarbeid på dette, er det en god norsk maner for å samle kreftene om å lykkes med den omstillingen – arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, inntekter til vårt fellesskap, den modellen vi kjenner godt. Det at fem partier nå står sammen om det, gir trygghet og forutsigbarhet for denne viktige næringen.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:19:15]: Det er alltid interessant å dykke tilbake i historien, og jeg vil vel tro at statsministeren er glad for at ikke Odvar Nordli fikk gjennomslag for å bytte aksjer i Volvo mot andeler på norsk sokkel i sin tid. Det hadde nok vært en dårlig deal – attpåtil i et nå kinesisk eid selskap.

I valgkampen åpnet klima- og miljøminister Bjelland Eriksen for statlig kompensasjon dersom pumpeprisen på bensin og diesel øker med 6–7 kr literen som følge av EUs nye klimakvotesystem for veitrafikk. Statsråden ga faktisk en «norgesgaranti» for å berolige velgerne før valget. Men så, i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, foreslås det både økt CO₂-avgift og økt veibruksavgift på drivstoff, med høyere pumpepris for folk og bedrifter som resultat. Regjeringen vil øke mer og planlegger å øke CO₂-avgiften med over 140 pst. frem til 2035.

Hvor ble det av garantien? Vil statsministeren karakterisere dette som en troverdig politikk, trygg styring, eller var garantien bare et valgkamputspill som kom sammen med mange andre?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:26]: Det var litt uklart rundt spørsmålet, men jeg må forholde meg til det som er besluttet i det budsjettopplegget vi legger. Når CO₂-avgiften øker, øker det også i utgangspunktet pumpeprisen. Den skal kompenseres – det skal jo gjøres for CO₂-avgiften. I dette opplegget skal det skje med veibruksavgiften. Vi har samtidig en rekke andre klimavedtak i dette budsjettet som sørger for at klimautslippene går ned, og vi sier at vi skal komme tilbake igjen i revidert budsjett for å se på om økningen som kommer fra veibruksavgiften, kan kompenseres på andre måter. Det er resultatet av denne budsjettavtalen, og det mener jeg er forutsigbart. Det ligger der for det som er det norske vedtaket og den norske pumpeprisen framover.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:21:13]: Det var jo nettopp den kompensasjonen som manglet i regjeringens forslag til budsjett, fordi man økte begge deler, både CO₂-avgiften og veibruksavgiften.

Over til skatt: Statsministeren har gjentatte ganger forsvart de store skatteøkningene og avgiftsøkningene som ble gjennomført i forrige periode av Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen. Nye skatter rammer i like stor grad som økning av eksisterende, og det har kommet skarpe reaksjoner fra norsk næringsliv. Nå inviterer regjeringen til et skatteforlik, samtidig som man foreslår vesentlige endringer, en forverring, i rammebetingelsene for småkraftverk. Det gir igjen uforutsigbarhet, og det er heller ikke sant, det som ble lovet denne næringen i valgkampen. Så inviterer man alle partiene inn i et forlik, inklusiv de partiene som vil øke skatter og avgifter betydelig.

Da er spørsmålet: Hva ønsker regjeringen egentlig med en skattekommisjon? Hva er målet? Er det skatte- og avgiftsreduksjoner, eller skal man bare forlike det nivået som nå allerede er etablert, og som har ført til en dyrere hverdag for folk og bedrifter i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:23]: Jeg er bare nødt til å gjenta det jeg gjør i hver spørretime når Fremskrittspartiet beskriver jammerdalen for norsk næringsliv. Det er lav ledighet i Norge, vi investerer mer, det er høyere overskudd og høyere eksport, vi har litt flere oppstartsbedrifter enn i forrige periode og litt færre konkurser – det går stort sett ganske bra.

Når det gjelder spørsmålet om småkraftverk: Vi mente det var riktig å endre den grensen, men et flertall i Stortinget har ment noe annet, så det må vi ta til etterretning. Vi tror det hadde vært viktig å gjøre for å bruke ressursene våre godt nok.

Til skattekommisjonen: Det var to viktige nyheter i går, og det var at det ble budsjettforlik, og det ble også enighet om å komme i gang med den skattekommisjonen hvor det er ett parti som står utenfor, nemlig Fremskrittspartiet. Hva ønsker vi med en skattekommisjon? Jo, om mulig å få til det vi har vært gode på før, over streken: enighet om et skattesystem som bidrar til investeringer og til inntekter for fellesskapet, oppdaterer seg i forhold til hva som er utfordringene, lytter til næringslivet og til arbeidslivet, og om mulig finner en løsning som kan være god for landet.

Nikolai Astrup (H) [10:23:40]: Er statsministeren fornøyd med sine egne lederegenskaper? Jeg spør fordi statsministeren, da han var opposisjonsleder, var veldig tydelig på hvem som hadde ansvaret for budsjettkaos i Stortinget. Til VG den 23. november 2016 – merk datoen: 23. november, i dag er det 3. desember – sa Støre følgende:

«Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig kritisk til statsministerens lederegenskaper i de evigvarende budsjettforhandlingene på overtid (…).»

Og videre sa han:

«Jeg synes det rokker ved statsministerens autoritet når partilederne (…) fortsetter debatten og forhandlingene ytterligere på overtid – og at frister de selv annonserer brytes på løpende bånd.»

Da gjentar jeg spørsmålet: Etter å ha utløst fullt kaos og en potensiell regjeringskrise de siste dagene og etter å ha landet et budsjett som forlikspartnerne er rykende uenige om hva betyr, er statsministeren fornøyd med sin egen autoritet og sine egne lederegenskaper?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:42]: Ja, det er han, men dette er ikke én manns beslutning; jeg er fornøyd med det lagspillet vi har fått til. Vi har ikke brutt en frist. I 2016 ble frister brutt. I 2016, 2017, 2018 og 2019, eller hva det var – fire år på rad – måtte presidentskapet endre fristene. Vi hadde en frist til søndag, og da leverte vi – tre partier sto bak. Debatten er på fredag, og natt til onsdag er det altså enighet. Det er jeg fornøyd med, men jeg er også veldig fornøyd med lederne i SV, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Rødt, som har vært med Arbeiderpartiet på dette.

Fristene og finansdebatten var annerledes på den tiden, så om det var den 23. november, er helt irrelevant i denne sammenhengen. Vi har jobbet oss fram, det har vært lange netter, og det har vært hardt arbeid, men fristene har blitt holdt. Det har skjedd mellom fem partier, bl.a. to partier som ikke har vært med på budsjettforlik før. At vi har fått til det på en måte som har vært respektfull, god og uten brudd, er jeg faktisk stolt av. Jeg tar ikke ansvaret alene, for jeg har hatt veldig mange gode medspillere med meg i den jobben.

Nikolai Astrup (H) [10:25:46]: Jeg tror jeg må friske opp statsministerens historiekunnskaper lite grann. Da Solberg-regjeringen satt, leverte vi en finansinnstilling med et flertall bak seg i 2014, 2015, 2016, 2018, 2019 og 2020, men statsminister Støre har ikke levert en finansinnstilling med et flertall bak seg verken i 2022, 2023, 2024 eller 2025, og nå var det en mindretallsinnstilling som ble avgitt for 2026. Så hvis dette er trygg styring, sier det litt om hvordan Arbeiderpartiet kunne love det ved valget, når det som ble resultatet, var fullt kaos. Når statsministeren er så kritisk til at vi i 2016 gikk over fristen, men leverte et budsjett på tiden, og når han mente at det handlet om statsministerens lederegenskaper, er det jo litt interessant at han nå mener at statsministeren har utmerkede lederegenskaper når han har utløst fullt kaos og ingen av budsjettpartnerne er enige om hva forliket betyr. Lederen av Senterpartiet var ute senest i VG i dag morges og sa at han hadde en helt annen tolkning av dette enn det f.eks. Miljøpartiet De Grønne hadde.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:52]: Jeg vet ikke om det er parlamentarisk å si «tull og tøys», men la meg si det sånn: Interessen for 2016, 2017, 2018 og 2019 er begrenset i forhold til 2025. Det jeg kan slå fast, er at vi har jobbet fram et budsjett som svarer på de utfordringene vi står overfor, som bruker penger ansvarlig, og som tar vare på vår viktigste industri. Vi går sammen om et opplegg for å forstå hvilke utfordringer man vil møte, og hvordan vi sammen skal møte utfordringene for et konkurransedyktig næringsliv. Arbeiderpartiet har holdt sitt skatteløfte. Vi tar vare på oljefondets investeringer og retningslinjer. Det mener jeg er viktige prinsipper.

Det er i og for seg til å leve med at opposisjonen kaller dette kaos, men poenget er at i forhandlinger, hvor ulike partier kommer sammen og må bryne seg, har man uenighetspunkter og stoppunkter. Det har vi behandlet på en god måte. Vi er enige om alt som står her. Vi er uenige om politikk og hvordan vi skal nå en del mål i samfunnet, men vi finner enighet om hvordan vi skal disponere pengene i et statsbudsjett, og vi trekker opp mange viktige retningslinjer for årene som kommer.

Nikolai Astrup (H) [10:28:00]: Jeg synes det er interessant at statsministeren nå sier at de er enige om det som står her, når han for noen timer siden var i Politisk kvarter og var rykende uenig med MDG om hva som sto der. Det er åpenbart ikke enighet mellom partnerne om hva dette budsjettforliket betyr, hva det innebærer. Er det en utfasingsplan for norsk olje, eller er det ikke det? Dette er et problem for statsministeren, for han skal styre ikke bare på det budsjettet som skal vedtas, men også gjennom hele året. Og her er man åpenbart helt uenige om hva dette betyr, og hvilke konsekvenser det skal få.

I tillegg legger jeg merke til at i budsjettavtalen er det lagt inn en masse føringer om at man skal møtes, ha faste kontaktpunkter, og at det skal følges opp. Det er åpenbart en mangel på tillit mellom de fem partiene som skal styre sammen med utgangspunkt i dette budsjettet. Da er spørsmålet:

Hvordan skal dette gå resten av året, når tilliten er så lav at man må ha pressekonferanse kl. 2 om natten fordi man er redd for at enigheten brytes hvis man venter til morgenkvisten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:29:07]: For noen av oss er kl. 2 om natten morgenkvisten. Det kan jeg berolige med at ble gjort på en på en god måte.

Det blir sagt at det at det er mange føringer for å møtes framover, er mangel på tillit, men det er jo nøyaktig motsatt. Det er fordi vi har tillit til hverandre, at vi skal forvalte denne budsjettenigheten på en god måte og snakke godt sammen, slik Tonje Brenna og Tuva Moflag har ledet disse forhandlingene. Det kommer vi til å fortsette med.

Vi er enige om hva som står der. Sett oss opp og still oss spørsmål – vi er enige om hva som står der. Har MDG et annet syn på virkemiddelbruken for norsk olje og gass? Ja. Har de et annet syn enn Arbeiderpartiet på leting? Ja. Dette har vi måttet respektere og skille ut, men flertallet kommer til å ligge på at det fortsatt skal deles ut letelisenser, og at de fortsatt skal ha forutsigbarheten. Men vi har funnet sammen om en utredning, en NOU, med våre beste fagkunnskaper, for å lede den omstillingen – av hensyn til klima, arbeidskraft, investeringer og det norske samfunnet. Det mener jeg et veldig godt utgangspunkt, at vi får mer kunnskap til å ta enda bedre beslutninger framover.

Nikolai Astrup (H) [10:30:13]: Jeg har forståelse for at statsministeren kanskje ikke har hatt tid til å lese avisene i dag tidlig og derfor kan stå her og si at de er enige om det som står der. Men han var, som sagt, i en debatt i Politisk kvarter i dag morges som viste at de, forlikspartnerne, ikke er enige om hva som står der. Det må være et problem for statsministeren. La meg stille et annet spørsmål:

Budsjettforliket innebærer også store bevilgninger i 2025 som i realiteten skal benyttes i 2026. Dette gjøres gjennom den såkalte nysalderingen. Stortinget har vedtatt et bevilgningsreglement som sier at nysalderingen kun skal være tekniske budsjettendringer på slutten av året.

Mener statsministeren det er greit at statsministeren står i spissen for eklatante brudd på Stortingets bevilgningsreglement?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:30:56]: Det ville ikke vært greit. Nå kunne jeg hentet inspirasjon fra hvordan representantens parti forholdt seg til salderingen da de satt i regjering. Da ble bomstasjoner lagt ned, og det blir gjort en rekke ting på den kontoen. Vi har brukt mindre penger i 2025 enn forutsatt. Vi kommer i nysalderingen til å bruke noen penger som kan brukes i 2025, som er helt i tråd med det som er vanlig prosedyre. Det vi bruker av mer oljepenger i 2026, er faktisk mindre enn det vi bruker av mindre i 2025. Så samlet sett har dette en effekt på økonomien som er ansvarlig og helt i tråd med Arbeiderpartiets politikk.

Nikolai Astrup (H) [10:31:35]: Jeg tviler på at det er mulig å bruke alle de pengene som nå skal bevilges over nysalderingen, i 2025. Blant annet tviler jeg på at Norfund skal investere 2 mrd. kr før jul i nye prosjekter i utviklingsland. Det gjenstår å se, men jeg tror kanskje at statsministeren her tar munnen for full.

Den 21. september uttalte Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Tonje Brenna, til TV2 at hennes jobb var å si nei, og at det var uaktuelt å øke oljepengebruken i statsbudsjettet for 2026. Så økte regjeringen oljepengebruken i statsbudsjettet for 2026 og økte den ytterligere i budsjettforliket, og budsjettforliket øker jo da oljepengebruken med over 7 mrd. kr. På toppen av dette kommer en rekke engangsinntekter som brukes til varig økte utgifter, og en rekke løfter som fases inn med delvis virkning i 2026, men som vil koste mye mer etter hvert.

Mener statsministeren det er ansvarlig å skyve regningen foran seg på denne måten? Er det dette som er statsministerens definisjon av trygg styring?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:32:36]: Vel, hvis en skulle eksempler fra representanten: Dette med engangsinntekter har vært gjort før også. Det var et parti som ville selge en bygård i Oslo og bruke pengene et eller annet sted på statsbudsjettet.

Hvor henter vi pengene fra? Vi henter dem fra en god del ganske tøffe kutt. Vi omdisponerer. Ja, vi øker oljepengene noe, men noe mindre enn det representanten sier. Vi har fortsatt en uttaksprosent på 2,8 pst. i dette budsjettet, som i budsjettframlegget, og det mener jeg er et ansvarlig opplegg. Hvor vi henter disse pengene fra? Det er gjennom en kombinasjon av omprioriteringer av moderat bruk av oljepenger – fortsatt innenfor den uttaksprosenten – og gjennom andre inntekter staten har. Så blir det vårt ansvar i framtiden å finne inndekning i budsjettet.

Men la meg ha med dette, når det gjelder oljepengebruk: Husk på at vi har 85 mrd. kr til Ukraina liggende inne i dette budsjettet. Allikevel er vi på 2,8 pst. på uttak, og det mener jeg viser at vi har prioritert godt og gjort dette på en ansvarlig måte.

Nikolai Astrup (H) [10:33:39]: Det er bra at statsministeren er fornøyd med seg selv, men det virker ikke som det er så mange andre som er så veldig fornøyd, for dette budsjettet bidrar jo ikke til å løse de store utfordringene som landet står overfor. Regjeringen skriver jo selv i nasjonalbudsjettet at vi nærmer oss det punktet hvor utgiftene våre kommer til å overstige inntektene innenfor handlingsregelen, og det gapet kommer til å øke dramatisk utover 2030-, 2040- og 2050-tallet. Likevel er det ingenting i dette budsjettforslaget eller budsjettforliket som bidrar til å styrke vekstevnen og konkurransekraften i norsk økonomi. Stort sett handler det om store, varige økninger i offentlige utgifter, f.eks. innfasing av en tannhelsereform som kan koste 15 mrd. kr.

Mitt spørsmål er hvorfor ikke regjeringen gjør mer for å bidra til nettopp å styrke vekstevnen. Istedenfor å gjøre noe for å få til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv, setter man ned en kommisjon som skal jobbe langt frem i tid, istedenfor å levere på det med én gang, når regjeringen nå har innrømmet at vi ikke har et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:39]: Etter å ha sovet veldig lite føler jeg at jeg får skikkelig selvtillit av å stå her, for nå har representanten sagt flere ganger at jeg er fornøyd med meg selv, og det skal jeg ta med meg som et påfyll her jeg står – og er egentlig ganske fornøyd. Men jeg gjentar: Jeg er ikke fornøyd med meg selv, men med det laget som har levert dette budsjettalternativet.

Så er vi uenige. Det er grunnen til at representanten og jeg er i ulike partier. Når vi satser på å få unge inn i arbeid, så styrker det vekstevnen. Når vi styrker velferden, så bidrar det til vekstevnen. Når vi fordeler bedre, så kan vi skape bedre. Når vi går inn i en tannhelsereform, så er det fordi vi vet at tannhelse er viktig ikke bare for menneskers velvære, trivsel og verdighet, men for muligheten til å komme i jobb og delta.

Vi har altså en lang rekke satsinger her – innenfor forskning, satsing på kvanteteknologi, løft innenfor KI, kunstig intelligens. Vi har ikke avvikling av virkemiddelapparatet; vi støtter opp under en vekstkraftig økonomi som har vist gode resultater, og som har store, spennende muligheter foran seg.

Nikolai Astrup (H) [10:35:44]: Jeg skjønner at selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet. Det ble etterlyst påfyll fra statsministeren, og da har jeg med litt påfyll her til statsministeren, Tutti Frutti-godteri, noe å kose seg med i en sen nattetime. (Representanten Astrup går bort og legger en pose med godteri på talerstolen til statsministeren).

Men jeg merker meg at statsministeren ikke svarer på spørsmålet. Spørsmålet er jo: Regjeringen har selv innrømmet at vi ikke har et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Det har de gjort gjennom mandatet som nå er gitt til skattekommisjonen. Hvorfor gjør ikke Støre-regjeringen mer for å sikre vekstevnen til norsk økonomi fremover ved å bidra til å starte innfasing av et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:27]: Vi kan jo ikke ha et helt galt skattenivå når vi har et næringsliv som sikrer at vi stort sett har full sysselsetting i dette landet, når de setter omsetningsrekorder, investeringsrekorder, overskuddsrekorder og eksportrekorder. Da betyr det jo at forholdene ligger ganske bra til dette. Men Arbeiderpartiet nærmer seg dette med å si at vi med jevne mellomrom går gjennom skattesystemet vårt for å se om det kan legges til rette slik at det kan bli enda bedre. Og da er jeg veldig glad for at representanten Astrup – full av selvtillit – går inn i den kommisjonen, tar med seg Høyres forslag og kommer til å bidra. Han kommer ikke til å få gjennomslag for alt, men jeg er sikker på at det kommer gode forslag, for jeg tror representanten Astrup, så vidt jeg har sett, har gode ører inn i deler av norsk næringsliv, deler av norsk finansverden. Da kommer det sikkert forslag inn, og de skal vi lytte til. Det er jo meningen med en sånn kommisjon. Det er ikke et uttrykk for at vi er maktesløse i forhold til å skulle tilpasse skattesystemet vårt. Det er et uttrykk for at vi tror det kommer gode ideer ut av å jobbe på den måten. Tilsvarende setter vi også ned en kommisjon som skal ha god fagkunnskap til å utvikle økonomien, konkurranseevnen og verdiskapingen vår.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [10:38:05]: Først vil jeg gratulere statsministeren med budsjettavtalen. Vi er glade for enigheten om en ny retning for klimapolitikken, med en omstillingsplan bort fra oljen, og hvor oljeelefanten i rommet ikke lenger kan stå i fred når Miljøpartiet De Grønne er ved forhandlingsbordet. Nå skal partene i arbeidslivet, fagfolk og miljøbevegelsen sitte side om side og lage et veikart bort fra oljen og for den omstillingen vi skal gjennom. Ikke minst har vi fått til mer til kollektiv og en innføring av nasjonalt månedskort i 2027, full stans i leting etter havbunnsmineraler, økt CO₂-avgift på sokkelen, to milliarder kroner til Klimafinansieringsfondet og norgespris på solkraft. Vi har også fått mer til skogvern.

Klimakampen er den største rettferdighetskampen i vår tid, og klimaendringene vil føre til mer ressursmangel, sykdomsspredning, store flyktningstrømmer og sannsynligvis også mer krig og konflikt. Mitt spørsmål er derfor: Hva ser statsministeren for seg er de viktigste grepene i klimapolitikken framover, og hvordan skal statsministeren sørge for at unge igjen får framtidstroen tilbake, og at vi når klimamålene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:39:08]: Jeg vil også gratulere representanten, for at MDG deltok i denne enigheten, og at vi hadde gode, ordentlig samtaler om det, som ga et godt resultat sammen.

Jeg tror hovedprinsippet ligger på at vi skal oppfylle de målene vi er blitt enige om internasjonalt. Dem har vi nå definert i FN – 2030, 2035 og 2050. Jeg tror vi skal gjøre det på en måte der vi tar hovedoppgaven i Norge, slik at vi bidrar til omstillingen i norsk næringsliv. Det handler bl.a. om at forurenseren må betale. CO₂-avgiftene går opp. Det er forutsigbarhet for det – ikke bare til 2030, men til 2035.

Så må vi gjøre det lønnsomt og attraktivt å velge gode løsninger. Der har representanten spilte inn gode forslag når det gjelder f.eks. sirkulærøkonomi. Der kan vi gjøre mye mer sammen.

Og så må vi delta godt internasjonalt, som representanten også viser til. Vi deltok begge på klimatoppmøtet og så at det Norge gjør med skogbevaring – tropisk skog osv. – får vi store resultater av. Jeg tror summen av dette kan bidra til at unge mennesker får troen på det vi kan gjøre sammen.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:40:28]: Statsministeren lovte, som vi har hørt, trygg styring i valgkampen. Men hva er det vi har fått? Jo, først lovte Arbeiderpartiet ferger og sletting av studielån, vel vitende om at disse Senterparti-seirene var strøket ut av budsjettet lenge før folk gikk til valglokalet. Stortingsgruppen rettet opp kuttene uten å vise til inndekningen. Så ble det innkalt til pressekonferanse om budsjettenighet uten å ha flertall. SV sa at de fortsatt var i forhandlinger, og MDG ventet ved telefonen. Nå er det flertall for budsjettet, men det er fortsatt stor uenighet om hva partene faktisk har blitt enige om.

Rundt omkring i landets kommunestyrer sitter det politikere som på fritiden jobber for å lande sine lokale budsjetter og gjøre viktige prioriteringer. Da vil jeg spørre statsministeren om måten flertallet her har gjort det på, er en god modell for alle landets lokale representanter.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:41:24]: Jeg erkjenner at det er veldig forskjell på å drive et arbeid i en kommune, i et kommunestyre, og å drive det i regjering og storting. Jeg tror vi må være forsiktige med å trekke paralleller én til én. Representanten fra opposisjonen lager nå store historier om hvordan budsjettpartnerne har helt ulike tolkninger av det vi har underskrevet på. Jeg har ikke sett noe til det. Jeg har sett at vi som partier er uenige om politikk på en del områder, men enigheten her står vi veldig godt sammen om.

Jeg tror at kommunene der ute har fått med seg at hovedsatsingen i dette budsjettet og den enheten fikk til nå, er å styrke kommunene. Det er en betydelig ekstrabevilgning. Det er også det at vi forskutterer arbeidet med kommunekommisjonen, ved å ta bort en del av de detaljkravene som kommer fra statlige pålegg, for å gi kommunepolitikerne mer handlingsrom. Det viser kommunepolitikerne at vi lytter til dem. Vi hører de behovene de har. Vi anerkjenner hvor viktig det arbeidet som gjøres i kommunene, er, for de løser oppgavene som er nærmest folk.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:42:27]: Da vil jeg anbefale statsministeren å spole tilbake og høre Politisk kvarter i dag en gang til.

Men Arbeiderpartiets parlamentariske leder sa tidligere i høst at for kommuner med dårlig økonomi, var det bare å prioritere. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er egentlig en passende beskrivelse fordi dette forliket viser liten evne til faktisk å prioritere. Det er økt uttak av oljepenger, det er varige utgiftsøkninger, og det finansieres med engangsinntekter. Styrkingen i kommuneøkonomien er bra, men familier flest får lite igjen. Bedriftene for lite igjen, skolene løftes ikke, politiet løftes ikke, eldreomsorgen løftes ikke, og kriminaliteten løses ikke. Som om ikke det var nok, kuttes tilskuddet KrF fikk igjennom for å gi nyutdannede lærere veiledning av mer erfarne lærere.

Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Mener statsministeren at Norge satser for mye på læreren?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:29]: Jeg deltok i Politisk kvarter, så jeg tror ikke jeg skal høre på det en gang til, men jeg anbefaler representanten å høre på det, for det er en veldig god sending. Det er gode svar, det er en tøff programleder, og representanten Bergstø, MDG-lederen og jeg gir gode svar på spørsmålene der, mener jeg.

Det var en lang rekke punkter representanten pekte på her. Jeg mener at familiene får det bedre med vårt budsjett. Barnehagene blir billigere. Nå har MDG fått gjennomslag for at vi jobber med et kollektivløft. Det er ekstra bevilgninger til fylkene, og det er på vei mot et billigere kort. Det er et spennende grep. Det er bra for klimaet, og det er bra for de unge. Vi gjør styrkinger på studielån – det er utsikt til at vi får regulert det på en bedre måte – med borteboerstipend osv. Jeg mener det er bra.

Lærerne satser vi på. Nå har vi gjort læreren til sjefen i klasserommet. Da vi overtok, var læreren ikke sjefen i klasserommet og hadde ikke fullmakter til å gripe inn. Det har vi gitt læreren. Og vi satser på det viktigste i skolen, nemlig å lære dem å lese, å regne og norsk, og er villige til å ta grep tidlig i skolegangen slik at de kan få tid til å lære nettopp det.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:44:33]: Det var svar, men svært ulike svar. Så sies det at det er kaos på venstresiden, og det er helt korrekt. Det sies også at det mangler et felles prosjekt, og det er kanskje mindre korrekt. Det bare peker veldig feil vei. Staten skal vokse, bedrifter og nyskaping skal presses ned av skatter og uforutsigbare rammer. Norske barnefamilier får mindre og mindre frihet til selv å velge hvordan man skal prioritere pengene sine. I skolen satser man fortsatt på mer av det som ikke virker, i stedet for mer lønn og mer tillit til lærerne. Eldreomsorgen får heller ikke en reell satsing, og med dette forliket blir strømmen dyrere, og rusomsorgen kuttes.

Mitt spørsmål er derfor: Vil regjeringen fortsette denne kursen, eller vil man begynne å ta tak i de riktige og viktige utfordringene med lave fødselstall, voksende stat, læringskrise i skolen, økende voldskriminalitet og ikke minst bedriftseiere som skattes ut av landet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:45:36]: Nå går jo tallet på barnefødsler litt opp. Det er positivt. Kanskje er det en endring på vei der.

Her var det mange ting. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg må motsette meg påstanden om at barnefamiliene får mindre. Barnefamiliene får økt barnetrygd, de får billigere barnehage, og de får gratis SFO. Det blir nå lovfestet, så da må representanten endre på loven om hun ønsker å gjøre noen endringer på det. De får også forutsigbarhet for strømmen. At strømmen blir dyrere, var et litt underlig utgangspunkt. Nå har vi sikret norgespris. Vi prioriterer det som en av hovedsatsingene i dette budsjettet. Det gir stabilitet og forutsigbarhet for familiene og for næringslivet. De kan inngå fastpriskontrakter.

Det er ikke mangel på utfordringer i vårt land. Vi har et prosjekt for å møte det som et sterkt fellesskap. Dette budsjettet trekker en retning for det, og jeg er veldig glad for at vi er fem partier som er så samlet om de satsingene vi kommer med.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:46:36]: Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tradisjonelt sett stått sammen i kampen for internasjonal solidaritet. I budsjettforslaget som nå legger enigheten – støttet av SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, partier som også er store i ordene om internasjonal solidaritet – fortsetter altså store kutt i bistanden til de fattigste landene, bistand til utdanning og humanitær innsats i land utenfor Midtøsten. Ifølge Langsikt har andelen norsk bistand som går til fattigdomsreduksjon og utvikling, aldri vært lavere. Stadig mer går til sikkerhetspolitikk, klima og andre temaer enn fattigdomsreduksjon – og til Europa i stedet for til verdens fattigste land.

Er statsministeren fornøyd med at stadig mindre av norsk bistand går til fattigdomsbekjempelse?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:47:34]: Vi opprettholder 1 pst. Det er vi nesten det eneste landet i verden som gjør nå. Hvis vi snakker om kaos, ønsker jeg representanten lykke til i samarbeidet med sin foretrukne partner, Fremskrittspartiet, som kutter 16 mrd. kr av det budsjettet. Hva man kaller det, skal ikke jeg sette navn på, men jeg mener vi opprettholder et oppdatert nivå, og det er bra.

Det er endringer i bistandspolitikken. At det var den gamle ODA-hjelpen som reduserte fattigdom med bevilgninger, er det mye nytenkning om nå. Nå bruker vi utviklingsbankene, vi bidrar til investeringer, vi bidrar til næringsliv, vi bidrar til energi, og vi bidrar til å investere i helse. Det er det som bekjemper fattigdom. At mer går til Europa, skyldes at det er fullskala krig i Europa. Det er fullskala krig i Europa med millioner av mennesker på flukt. Hundre tusen av dem kommer til Norge. Vi dekker opp det på en god måte. At også utviklingspolitikken er påvirket av sikkerhetspolitikken, hører hjemme. Noe annet ville være å invitere til kaos.

Guri Melby (V) [10:48:46]: Det grunnleggende spørsmålet vi stilte oss i dag tidlig, var om et grått budsjett har blitt grønnere av denne avtalen. Slik som vi ser det, er denne inngåtte budsjettavtalen en avtale som inneholder en lang rekke tiltak som gjør at gapet mellom norske klimamål og den norske klimapolitikken øker. Vi har en avtale som sørger for redusert veibruksavgift på bensin og mineralolje, redusert opptrapping av CO₂-avgift for veksthusnæringen, økt pendlerfradrag, ikke innfører avgift på mineralgjødsel, en ny kompensasjonsordning for CO₂-avgift for å ivareta norsk innenriks sjøfart og ytterligere kutt i Enova. Dette gjør at norske klimagassutslipp øker i forhold til regjeringens klimaregnskap i grønn bok. Og to av de viktigste tiltakene, ifølge grønn bok, nemlig økt veibruksavgift på diesel og avgift på mineralgjødsel, fjernes i denne budsjettavtalen.

Representanten Astrup mente at Støre var en svak leder for landet. Vel, jeg mener i hvert fall at Støre er en god forhandler, når han greier å få med to miljøpartier på en avtale som svekker klimapolitikken. Vil statsministeren dele hemmeligheten bak det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:49:52]: Takk for invitasjonen – det gjør jeg gjerne. Vi kan ta en runde om det, jeg har sett at representanten nå begynner å se litt andre veier enn til sine gamle partnere. Men jeg tror man skal snakke med alle partiene som var med på denne forhandlingen, som har stått på for det. Jeg mener dette budsjettet har et kraftig løft for klima: 700 mill. kr i økt støtte til Enova, punktutslipp, økt CO₂-avgift på sokkelen, økte bevilgninger til Klimasats, tilskuddsordning til fylkeskommunene, lavere priser på kollektivtrafikk, mer penger til skog, mer til naturrestaurering, omstillingskommisjonen og 2 mrd. kr til klimainvesteringsfondet, som investerer i fornybar energi, og vi har et mål for opptrapping av samlet CO₂-pris på sokkelen. Jeg mener dette er bra tiltak for å følge opp de klimasatsingene som virker, som vi gjør hjemme, og som faktisk også vil gi mulighet til å gjøre noe ute som har stor betydning for å kutte utslippene.

Jeg tror ikke at det er fordi jeg er en god forhandler at de såkalte klimapartiene her har vært med på ting. De har vært med på ting for å få gjennomslag for det de veier i denne vektskålen, og der må vi alle bidra og ha respekt for hverandre. Dette er et bra budsjett for norsk klimapolitikk.

Guri Melby (V) [10:50:57]: Jeg registrerer i hvert fall at representanten Hermstad på Politisk kvarter i går sa at det budsjettet som ligger på bordet, rett og slett betyr at det er blitt forhandlet fram at utslippene skal bli høyere enn de ellers ville ha blitt. Jeg greier ikke å se noe i den avtalen som er lagt fram i dag, som endrer på det.

Noe annet som ligger i denne avtalen, er denne såkalte omstillingskommisjonen. For ett år siden vedtok Stortinget at regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 skulle sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta. Dette ble av SV framstilt som en stor seier og slutten på oljealderen. Meg bekjent er denne kommisjonen ennå ikke nedsatt, så nå har da budsjettpartiene blitt enige om noen veldig like formuleringer. Spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil vi nå i vår få én kommisjon, vil vi få to kommisjoner, eller vil vi kanskje, som i fjor, ende med å få ingen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:59]: Svaret er én. Vi tar med oss inspirasjon, og vi har ikke fått nedsatt det omstillingsutvalget, men vi har hatt arbeid med å forberede det, og vi så at det lå en mulighet i det – med et veldig godt innspill fra SV, bl.a., som hadde fått det gjennom – til å kunne bygge på det til også å invitere MDG inn og belyse det de var opptatt av. Vi ser i mandatet som er jobbet fram på en veldig god måte mellom partiene, at vi nå samler opp dette på en måte som også peker framover. Den omstillingskommisjonen tror jeg kommer til å bli veldig nyttig når vi setter den sammen med gode fagfolk – folk som er direkte berørt, fra industri, arbeidsliv og miljøbevegelse – til å kunne belyse ikke bare klimadelen av det, men også de øvrige omstillingsbehovene vi står overfor, og få til lønnsomhet og god konkurransekraft i økonomien. Det blir én kommisjon, og den tror jeg representanten vil følge med stor interesse.

Guri Melby (V) [10:52:56]: Det er godt å høre – vi trenger i hvert fall ikke å bruke mer penger på flere kommisjoner – og jeg håper at de kommer fram til en god politikk som vi kan bruke. Spørsmålet er jo egentlig: Hva er det som ligger i dette? Hva er det partiene egentlig er blitt enige om? Både hvis man hører Politisk kvarter i dag og hvis man leser avisene denne morgenen, er det litt vanskelig å forstå at partiene er enige om hva som egentlig ligger i dette, men la det nå ligge. Jeg venter med spenning på en kommisjon som skal ta Norge inn i framtiden.

Likevel er det altså et faktum at Norge, med Arbeiderpartiets støtte, har inngått en forpliktende avtale med EU om å redusere norske klimagassutslipp med 22,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Dette er en avtale vi ikke kan kjøpe oss ut av, og som vi nå er lenger unna å oppfylle enn vi var i oktober, og i fjor. Vi har nettopp vedtatt nye, ambisiøse klimamål for 2035 med Arbeiderpartiets støtte, og jeg hadde virkelig trodd at vi skulle få budsjettforhandlinger som hadde ført oss nærmere å nå disse målene. Så mitt spørsmål til Støre er: Hvordan mener statsminister Støre at vi skal nå klimamålene når politikken han og flertallet fører, tar oss lenger unna?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:54:00]: Politisk kvarter har fått en stor status her nå, så gratulerer til Bjørn Myklebust. Det kan høres på ...

Guri Melby (V) [10:54:06]: Jeg tror statsministeren kan høre det igjen, altså.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:54:07]: Jeg var jo med, da, men jeg skal gjerne høre det en gang til. Jeg synes det var en god sending da, så får vi se om jeg mener det samme nå.

Noe annet interessant er at representanten viser til å lese avisene denne morgenen. Med all respekt for avisene våre tror jeg ikke de fikk med seg alt som skjedde klokken to, halv tre eller halv fire i natt, så en får kanskje vente til i morgen med å lese de avisene, men det meste av det står på nettet.

Vi skal nå våre klimaforpliktelser, og vi har et gap overfor EU på de forpliktelsene vi har der. Dem må vi løse. Vi må løse dem gjennom kutt hjemme, og vi kan også løse det gjennom at vi kjøper noen kvoter i Europa og bruker det kvoteinstrumentet. Jeg er fortsatt av den oppfatning at jo mer vi kan ta igjen med, jo bedre er det for omstillingen i økonomien, men da innenfor grenser som handler om hvor det også kan få negative effekter. Dette må vi veie opp, og så tror jeg vi kommer til å se i årene framover at teknologiske satsinger representantens regjering og min regjering har gjort, kommer til å bidra til at utslippene fortsetter å gå ned.

Erling Sande (Sp) [10:59:02]: Her er vi i sjølve kjernen av spørsmålet, altså prissmitte som har som konsekvens høgare straumpris, som rammar det norske folk og norsk industri. Det er heva over tvil at kablane aukar denne prissmitten, så difor vil talet på kablar vere ganske viktig. Arbeidarpartiet sitt program er, som statsministeren seier, heilt klart: Ein seier ein ikkje vil fornye dei to kablane, og ikkje byggje nye, nettopp for å hindre prissmitte frå Europa. Men så seier på ein måte statsministeren i ei regjering utgått av Arbeidarpartiet, som har eit så tydeleg program, at ein ikkje vil seie noko om desse kablane bør fornyast eller ikkje. Det er vanskeleg å forstå. Eg synest folk fortener eit noko klarare svar på kva som er regjeringa si haldning. Vil ein byggje to nye kablar, eller vil ein ikkje?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:00]: Dette er ikke statens kabler. Det er selskaper som opererer dem, og som må gjøre denne vurderingen. Det er kabler som kommer til å nå en utfasing på grunn av alder, og så må de gjøre vurderinger om det.

Arbeiderpartiets program er klart. Det er klart at Arbeiderparti-regjeringen legger dette til grunn, men jeg må også svare med en viss formalitet på det.

Så har jeg lyst til å si: Ja, vi er i en situasjon nå hvor kabler generelt fører til prissmitte. Så er spørsmålet på hvilket tidspunkt kablene kan komme til å få en ny dimensjon, fordi det er det som sikrer at Norge får kraft. DNV har lagt fram tall nå, og mener at det kan være en situasjon som inntreffer på 2030-tallet. NVE har litt andre tall. Vi ønsker å øke kraftproduksjonen i Norge slik at vi fortsatt skal ha et overskudd og kunne holde lave priser. Men vi må bare være klar over at utvekslingen med landene rundt oss også har den mulige betydningen at når vi får et overskudd av fornybarkraft i Europa, så skal den være tilgjengelig for oss også. Men igjen, det står i Arbeiderpartiets program, og selvfølgelig er det et grunnlag for Arbeiderpartiets regjering.

Erling Sande (Sp) [11:01:03]: Eg blir uroa, for ein viser til formuleringane i Arbeidarpartiets program. Resten av svaret seier det motsette, at ein opnar for nye kablar til Europa. Grunnen til at dette er ekstra utfordrande, er at EUs energiunion, som Arbeidarpartiet er ein varm tilhengar av, har som mål friast mogleg flyt av energi over landegrensene – ein felles marknad. Det vil òg vere ein risiko for norsk industri, der største konkurransefortrinn for ein del av industrien nettopp er billeg kraft.

Eg har lyst til å følgje opp med å spørje statsministeren direkte om EUs energipolitikks mål om friast mogleg flyt og ein felles europeisk straummarknad er eit mål som statsministeren og regjeringa delar?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:01:53]: Hvis vi ser på Europa i dag, er det ikke friest mulig flyt. Et av Europas store problemer i dag er mangel på utveksling av kraft og mangel på nett. Vi har et Europa som kan ha stor produksjon av fornybar kraft sør i Europa fra sol. Å få fraktet den energien dit hvor man trenger energien, butter mot nasjonsgrenser og mot dårlig nett. Så utviklingen her med å tilpasse energimarkedet, strømnettet og utvekslingskapasiteten mellom landene i Europa på en måte som gjør at man utnytter den kraften på en god måte, er en kjempestor oppgave.

Norge har en annen historie, fordi vi har vannkraften, og vi har kraftoverskuddene våre, som vi skal ta vare på. Vi har siden 1960-tallet sett oss tjent med å ha en utveksling, for det ville vært en veldig dårlig idé at vi skulle vært innestengt alene med vår kraft. Hadde vi for mye, måtte vi ha hellet kraften rett i havet. Hadde vi for lite, ville vi kunne komme til å måtte stenge ned deler av økonomien. Vi skal følge dette nøye, legge vekt på norske interesser og prioritere dem, men vi er tjent med å ha et samarbeid om energi med Europa.

Erling Sande (Sp) [11:02:58]: Det er dessverre ikkje berre på energiområdet at regjeringa bøyer hovudet sitt for Brussel og EU. Noreg betalar milliardbeløp til EU gjennom EØS-avtalen for å sikre marknadstilgang for norsk næringsliv. Nyleg varsla EU at dei vil innføre toll på norsk ferrosilisium. Trass i at Arbeidarpartiet har sett opp farten på EU-tilpassinga gjennom å innføre fleire direktiv, trass i at vi betalar store midlar og trass i at vi eksporterer meir av energien til EU, straffar EU Noreg gjennom ekstra toll. Regjeringa nøyer seg med å protestere, men vil ikkje innføre mottiltak for å vise at Noreg ikkje godtek denne behandlinga.

Spørsmålet er: Finst det ingen grenser for kva arbeidarpartiregjeringa vil godta for å blidgjere Brussel sjølv om det rammar norske interesser?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:53]: Det var en litt uvant tilnærming fra representanten Sande. Jeg trodde det var partilederen hans som stod her nå og snakket om EU og Norge som bøyer hodet for EU. Det er ikke slik.

Bildet han tegner, er at Norge innfører EU-regler til tross for at vi selger energi til dem. Vi innfører indre markedsregler innenfor EØS-avtalen, for det er i vår interesse. Det er ikke en betaling for at vi har et forhold til Europa. Vi har et enhetlig marked. Det er jo derfor vi har protestert på ferro-tiltaket EU har tatt, fordi vi mener det bryter med at det er et enhetlig marked.

Vi har gjort vårt syn veldig klart. De har klart fått det med seg. Nå får vi sammen med industrien vurdere konsekvensene av de tiltakene de har innført. Vi skal hver tredje måned vurdere hva konsekvensene av dem er. Når jeg lytter til industrien, lytter til fagbevegelsen og de ansatte – det er ingen som ber oss gjøre det Senterpartiet sier, innføre mottiltak mot EU. Da vil vi komme inn i en sirkel av mottiltak mot mottiltak. Det blir Norge rammet av. Nei, vi må løse dette, forhindre at det kommer på andre områder. Det er det regjeringen jobber med.

Kirsti Bergstø (SV) [11:09:16]: Jeg tror «jobbe sammen» er et veldig godt stikkord for framtiden, for det er sammen vi er på vårt beste – når vi både vil hverandre vel, gjør hverandre gode og finner fram det beste i hverandre. Selv om dette budsjettet er veldig godt – jeg er skikkelig stolt, og jeg er veldig fornøyd – tror jeg at arbeidet for å få det på plass kunne vært bedre. Det bærer preg av at det er fem partier som ikke har jobbet sammen før på den måten, og som trenger å bli bedre kjent, finne formen for lagbygging. Derfor tok jeg i natt, litt over to, initiativ til å dra på hyttetur i lag. Vi har jo hørt at regjeringen ikke ønsker noen form for samarbeidsavtale med andre partier, men det skal jo ikke hindre et tettere samarbeid. Derfor lurer jeg på om Arbeiderparti-lederen, statsministeren, vil ta ansvaret for det. Vi i SV kan være fleksible på hvordan vi gjør det, og gjerne på statsministerens vis – med enten yoga, jogging, Jägermeister eller hyttetur.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:10:19]: Jeg synes nå tross alt at vi etter en runde som dette alltid skal sette oss ned og oppsummere. Vi kommer til å gjøre det i Arbeiderpartiet, og vi kommer til å gjøre det med våre budsjettpartnere – se om det er erfaringer her i hvordan vi har jobbet. Jeg er sikker på at finanskomiteens leder og hennes kolleger tenker sånn. Jeg synes egentlig det står stor respekt av det arbeidet som ble gjort her. Vi var opptatt av at vi måtte holde fristen på søndag. Da betød det at vi hadde noen uløste oppgaver. De løste vi mandag og tirsdag. Det mener jeg er veldig bra.

Vi kommer til å være åpne for dette og ta initiativ til at vi nå jobber sammen for å se hvordan vi skal møte lignende korsveier. Vi har i en fireårsperiode åtte budsjettreff. Det er budsjettet, og det er det reviderte. Jeg tror alle som har vært med på denne øvelsen og har sovet lite, ser at det kan være noe vi kan knipe inn på slik at vi får brukt tiden vår mest mulig effektivt. Om ikke hyttetur – det kan vi snakke om i andre sammenhenger – skal vi finne måter å ta den oppsummeringen på.

Kirsti Bergstø (SV) [11:11:20]: Det vi ønsket, var et flertallsbudsjett. Derfor mener vi det også var det ansvarlige å lande på, ikke nye mindretallsforslag. Nå er vi der, og vi har flertall.

En ting vi skal jobbe sammen om nå, og som jeg gleder meg veldig til, er å få på plass tannhelsereformen, som skal hjelpe alle de over 300 000 menneskene i dette landet som faktisk ikke har råd til å gå til tannlegen, og som skal gjøre at munnen vår regnes som en del av kroppen fullt ut. Vi vet at hvordan helsen i munnen vår er, påvirker resten av helsen og livskvaliteten vår. Jeg får utrolig mange meldinger – nesten daglig – fra folk som enten har fått utrolig høye regninger, eller ikke har råd til å gå til tannlegen og har store belastninger ved det.

Da lurer jeg på om statsministeren gleder seg like mye som meg til å få på plass en tannhelsereform som gjør at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn til fastlegen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:12:20]: Når jeg hører representanten, tror jeg jeg skal være ærlig og si at det kanskje nesten ikke er mulig å glede seg like mye som henne til det! Det jeg liker veldig godt med dette opplegget vi har nå, er at det er en veldig grundig framgangsmåte. Vi bygger på NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste – med vekt på å redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller, og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester. Det er noe Arbeiderpartiet liker: gjøre det gradvis, skritt for skritt.

I denne budsjettenigheten ligger det etter min mening et veldig godt opplegg for å gjøre dette gradvis. Jeg er helt enig med det representanten sier om de sårbare gruppene som virkelig har problemer grunnet dårlig tannhelse og dyr tannpleie. Dette er vi enige om, her er det ikke en konfliktsak, så her gjelder det nå å gå skritt for skritt. Dette har god omtale i budsjettenigheten, og vi har også bevilget noe ekstra penger for å komme i gang. Det gjelder å videreføre det i årene som kommer.

Kirsti Bergstø (SV) [11:13:24]: Vi ser at både utvalg og arbeid SV har satt i gang, finner løsninger på både tannhelsereform og omstillingsutvalg. Jeg er glad for at de sporene vi har satt sammen, også er løsninger videre.

Statsministeren nevner sårbare grupper. Da er det fint å tenke på at det snart er jul, og at det er en nydelig tid, men også en tøff tid for ganske mange. Derfor er jeg glad for at vi klarte å lande en slags julegave i natt til veldig mange av dem som har det ordentlig tøft, og som trenger frivilligheten – organisasjoner som står på natt og dag for at de skal få mat, et trygt sted å sove, kanskje noen som kan lytte når man trenger det. Vi har fått på plass 45 mill. kr til Blå Kors, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Matsentralen. Det er penger som kommer til å nå fram direkte til dem som trenger det aller mest. Jeg lurer på om statsministeren er glad for den julehilsenen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:14:27]: Jeg er veldig glad for det. Jeg har pleid å delta på Røde Kors sin markering rett før jul, på årets mørkeste dag. Jeg har bakgrunn fra Røde Kors selv og vet hvilket arbeid det er.

Representanten Astrup hadde en generell kommentar om at de pengene som kommer nå, ikke kan bli brukt opp i år, så dette er å kaste penger inn, men de pengene representanten viser til her, er det klart at virkelig kommer til å utgjøre noe. Jeg synes det har vært en ganske god tradisjon i norsk politikk at man har gjort sånne ting før jul. Disse organisasjonene er høyt verdsatte i samfunnet vårt. De er på mange måter velferdssamfunnets sporhunder, de vet hvor det er mangler mellom det vi har, så det mener jeg er et veldig riktig tiltak, og det har vi nå tatt oss råd til. Det er et godt uttrykk for denne budsjettavtalen.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:19:11]: Det er ofte det som er problemet med kommuneøkonomi, føler jeg, å være som parti f.eks. i budsjettforhandlinger og tenke at vi nå skal kjempe for et så abstrakt og litt tørt begrep som kommuneøkonomi. Men jeg er veldig glad for at vi har fått det til i den runden her, og jeg tror at det også har vært en bevisstgjøring i folks hjerter og sinn om hva kommuneøkonomi egentlig betyr, når man ser at det begynner å gå ganske hardt ut over veldig nære og viktige velferdstjenester. Det er ikke til å komme utenom at kommunene bestemmer selv. Det er Rødt veldig for, så sånn sett kan Rødt nå ha gitt penger som egentlig går til noe som høyresiden vil. Men slik er lokaldemokratiet, og det slår vi ring rundt. Jeg må prøve å komme til et spørsmål her: Hvordan skal vi vinne kommunevalget om to år? Da kunne vi vært sikre på at alle disse pengene går til de virkelige velferdstjenestene rundt i kommunene. Et lite idespørsmål til statsministeren.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:20:11]: Er det parlamentarisk å stille et sånt spørsmål? Å spå om kommunevalget om to år – jeg tror det kommer til å bli det kommunevalg skal være. Det skal være nært, det skal handle om den kommunen. Det blir vel som vanlig en kombinasjon av rikspolitiske temaer som slår inn i hverdagen i kommunen, og det som kommunen har erfart. Jeg håper jo at vi klarer å få til godt arbeid, at vi bruker ressursene godt i kommunene. Det vi gjør nå på helse, med en gjennomgang av sammenhengen mellom spesialisthelsetjenesten, sykehusene som staten eier, og det som skjer i kommunen – det er helt nødvendig. Mange av de utfordringene vi møter i kommunen for pleietrengende, ligger i krysset mellom det som i dag på mange områder ikke fungerer som det skal. At kommunekommisjonen skal ta ned detaljstyringen av kommunene, gi dem mer ressurser til å velge selv, at vi klarer å vise resultater på det, og ordførere og kommunepolitikere som kan vise resultater for innbyggerne – det må bli det viktigste ved det valget.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:21:12]: Det er kanskje ikke et parlamentarisk spørsmål, men jeg synes det er et godt spørsmål. Jeg tror jeg har en slags del av svaret også. Vi er fem partier som nå har gått til valg på en del fellesting: få ned forskjellene, styrke velferden, en rettferdig miljøpolitikk som funker for folk i hele landet; det er ting vi er enige om. Vi ser at budsjettforhandlinger av og til kan bli litt hardt. Det handler mye om ting man er uenige om. Min og Rødts tanke er: Hvis vi klarer å samles om noen av de positive prosjektene, å tenke at det ikke er bare hvert halvår vi skal sitte og krangle, men at vi har noen litt langsiktige mål som vi nå har med tannhelsereformen, med månedskortet som også er lagt opp som en langsiktig ting, kan vi bidra til at ikke partiene, men fellesskap og velferd står sterkere rundt i landet også til neste valg. Så det er en oppfordring og et ønske til statsministeren: å ta det signalet som jeg føler disse budsjettforhandlingene kanskje ha vært, at vi trenger å snakke sammen ikke bare når klokken tikker, og det begynner å bli natt rundt oss.

Une Bastholm (MDG) [11:27:05]: Det er jo staten Norge, og på vegne av Norge regjeringen, som har inngått en forpliktende klimaavtale. Parisavtalen er juridisk forpliktende. Det er ikke naturavtalen, så vi kan snakke om naturavtalen en annen gang. Hvis vi tar de juridiske forpliktelsene i Parisavtalen først: Det er en dynamikk nå i forhandlingen om budsjett. Det har det vært i veldig mange år: Et parti kan få et gjennomslag som øker utslippene, og da er det opp til et annet parti å prøve å få dem ned igjen, ellers øker utslippene. Og jeg vil gjerne at statsministeren skal begynne å vurdere at akkurat som man er opptatt av at pengeregnskapet skal gå i hop for staten Norge, må også klimaregnskapet gå i hop. Hvis et parti får et gjennomslag for noe som øker utslippene i en forhandling, må også forhandlingene få et spor hvor man sørger for at klimaregnskapet går i hop. Da er det ikke bare et annet parti som skal ha gjennom den seieren, men regjeringspartiet tar ansvar for at klimabanene som man selv har forpliktet seg til, blir overholdt. Er det noe statsministeren kan være åpen for?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:28:11]: Vi er opptatt av at vi skal få utslippene ned, og de har gått ned med 13 pst. siden 2020. Jeg mener de nå er på vei ned. Så har vi blitt enige om i dette budsjettet at hvis denne veibruksavgiften fører til økte utslipp, skal vi i revidert peke på tiltak som kan få dem ned igjen. Det at utslippene går ned, er vanskelig helt presist å bestemme budsjett for budsjett. For grunnene til at de går ned nå, er jo teknologiinvesteringer, effektivisering, produktivitet som kan ligge et stykke tilbake i tid, og som får effekt nå når vi går videre. Men jeg er fullt enig i at med alt det vi nå har i dette budsjettet av ordninger, mål og tiltak, har vi et godt utgangspunkt for å følge det, se hva som virker, hva som kan være effektivt å gjøre mer av, og hva vi kanskje kan gjøre mindre av.

Une Bastholm (MDG) [11:28:59]: Det er jo sånn at hvis budsjettet man vedtar, bidrar til å øke utslippene, må regjeringen ta igjen det på en eller annen annen måte. Nå har regjeringen i økende grad åpnet for kjøp av internasjonale kvoter og setter også av penger til det i budsjettet. Jeg frykter at det vil kunne bli sånn at man egentlig bare øker andelen av klimaforpliktelsen Norge oppnår som tas med internasjonale kvoter, hvis vi fortsetter på den måten i fire år. Det er Miljøpartiet De Grønne ikke interessert i å være med på. Det samme skjer egentlig på areal. Selv om det er mindre internasjonalt forpliktende ordninger der, har jo regjeringen også forpliktet seg til å stanse naturtapet, å føre en aktiv politikk for f.eks. ha en mer arealgjerrig forvaltning. Areal har vært et vanskelig tema i forhandlingene, for MDG og Senterpartiet står langt unna hverandre her. Jeg er nysgjerrig på om statsministeren har noen nye planer for arealpolitikken i Norge som kan hindre nedbygging av norsk natur.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:30:02]: Jeg har bare lyst til å si at jeg tror MDG og Arbeiderpartiet har ulikt syn på det med kjøp av internasjonale kvoter. Det er et område hvor vi er uenige. Arbeiderpartiet mener at det ligger i avtaleverket at det å kjøpe kvoter kan utnyttes som en del av løsningen. Vi vil ha kutt hjemme som gjør norsk næringsliv omstillingsdyktig og effektivt. Vi har en samhandling med EU, både på den kvotepliktige sektoren og på tiltak og kvoter, og vi kan altså etter artikkel seks kjøpe kvoter inn i de internasjonale. Vi bidrar stort internasjonalt, som vi gjør f.eks. på regnskogsatsing. Så jeg tror at det er den linjen vi kommer til å ligge på. Men vi utarbeider forslag i statsbudsjettet som kommer med nye ideer, nye tiltak, som kan være en mer effektiv måte å få utslippene ned på. Jeg er sikker på at denne budsjettenigheten hvor også Miljøpartiet De Grønne er tett med, og skal være med på oppfølgingen, vil bidra til det.