Presidenten [10:02:02 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Stig Even Lillestøl (FrP) [10:03:12 ] (ordførar for saka):
Eg vil først takke for godt samarbeid i komiteen i arbeidet med
den nye lova om aktivitetar i verdsrommet. Sektoren som blir omfatta,
har utvikla seg vesentleg i nyare tid, og det er behov for ei ny
og framtidsretta lov som anerkjenner viktigheita og verdien av denne
næringa.
Noreg har 2 700 tilsette innanfor romnæringa,
som totalt eksporterte for 11 mrd. kr i 2021. Mykje har skjedd i
verdsrommet dei siste åra, spesielt har vi sett ein stor auke i
satellittar som er skotne opp for å levere ei rekkje ulike teknologiske
løysingar, som også Noreg nyt godt av. Vi ser stort potensial på
horisonten for landet vårt. Med det nasjonale fortrinnet vi har
eksempelvis i oppskytingsanlegget på Andøya, er Noreg godt posisjonert
til ytterlegere vekst, og vi kan bolstre oss som ein leiande europeisk
romfartsnasjon. Ved å leggje til rette for og satse vidare på romnæringa
kan vi bidra til å sikre robust infrastruktur og teknologi som har
blitt kritisk i vårt moderne samfunn.
Den nye lova tek utgangspunkt i ei rammelov
som skal dekkje dagens reguleringsbehov, og samtidig oppnå tilstrekkeleg
smidigheit slik at ho opnar for utvikling av framtidige romaktiviteter.
Formålet med lova er å leggje til rette for ein sikker og berekraftig
bruk av verdsrommet. Romaktiviteter innanfor Noregs jurisdiksjon
skal utøvast på ein måte som ivaretek nasjonale sikkerheitsinteresser
og er i tråd med våre internasjonale forpliktingar.
Næringskomiteen har merka seg behovet for oppdatert regulering
i lys av auka aktivitet og samfunnet si avhengigheit av romtenester,
og at lova skal balansere næringsutvikling, sikkerheit og miljø-
og berekraftsomsyn. Komiteen meiner at Noreg har markert seg som
romnasjon og viser til at næringa er av stor betydning for arbeidsplassar
over hele landet. Næringa har utvikla ein komplett verdikjede for
romverksemd, frå utvikling av rakettmotorar, satellittkomponentar
og fullverdige satellittar til oppskytingskapasitetar og bakkestasjonar.
Noreg har stor nytte av rombaserte tenester,
anten det for å overvake enorme havområde, sikre trygg kommunikasjon over
vårt langstrakte land, koordinere søk- og redningsoppdrag eller
følgje med på utviklinga av klimaendringar og føreta areal- og naturkartlegging.
Eg ønskjer god debatt.
Tobias Hangaard Linge (A) [10:05:25 ] : Jeg vil rette en takk
til saksordføreren for godt saksordførerskap og til resten av komiteen
for et godt arbeid med en viktig lov for en framvoksende næring
i Norge.
Da den gjeldende loven trådte i kraft i 1969,
altså for 56 år siden, tror jeg det var få som kunne forestille
seg hvilken romfartsnasjon Norge skulle bli. Med havområder mange ganger
større enn våre landområder, dype daler og høye fjell og et klima
som endrer seg betydelig raskere i Arktis enn ellers i verden, har
rommet og behovet for romkapasiteter godt fra å være et område av
nysgjerrighet til et område av nødvendighet for hele vårt samfunn.
Det er en nødvendighet for
å holde kontroll med havområdene
våre, enten det er for å spore den russiske skyggeflåten, oppdage
ulovlig fiske eller gjennomføre søk og redningsoperasjoner
å gi tilgang til bredbånd, navigasjon og trygghet i skip som
tar i bruk nye fraktruter som følge av mindre havis.
å overvåke klimaendringene både til havs og på land, ved å
overvåke issmelting, havtemperaturer og fossile utslipp
å laste ned og distribuere værdata fra alle satellittene
som beveger seg over polene våre, slik at værtjenester over store
deler av den nordlige halvkule kan gi presise værmeldinger
å gi forsvaret vårt posisjonsdata, navigasjon, trygg kommunikasjon
og oppdatert etterretning for å være i stand til å koordinere effektive
militæroperasjoner i framtiden
Vi har selskaper som er i stand til å levere
et bredt spekter av romrelaterte produkter og tjenester, enten det
er snakk om utvikling av rakettmotorer, satellittkomponenter, fullverdige satellitter
eller oppskytingskapasiteter, bakkestasjoner og satellittbaserte
tjenester. I den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i,
vil behovet for disse romkapasitetene bare bli større og viktigere
i årene som kommer, og Norge har et potensial til å være blant de
ledende nasjonene i Europa.
Med dette bakteppet er det viktig at lovverket
henger med på utviklingen. Med dette forslaget får vi en lov som
bl.a. gir gode tillatelses- og tilsynsbestemmelser og tydeliggjøring av
plikter og ansvar, slik at vi får et rammeverk som tar hensyn til
både folk, lokalsamfunn og miljø, både her på bakken og ute i verdensrommet.
Så om ikke loven vil danne selve grunnlaget, vil den i det minste
danne gode rammer for en sektor i vekst. Jeg ser fram til en veldig
spennende tid for norsk romnæring. Vi har virkelig en spennende
tid foran oss.
Erlend Larsen (H) [10:08:35 ] : Høyre støtter regjeringens
forslag til en ny og framtidsrettet romlov. Loven skal legge til
rette for en sikker, bærekraftig og ansvarlig romaktivitet i Norge.
Vi deler målet om et tydelig, næringsvennlig og forutsigbart regelverk
som ivaretar nasjonal kontroll og bidrar til vekst og innovasjon
i romsektoren.
Norsk romindustri er betydelig. Det er omtrent
like mange ansatte i romfarten som det er ansatte i Avinor. I 2021
var det 2 700 ansatte, og de omsatte for 11 mrd. kr, som er det samme
nivået som en stor statlig aktør. I tillegg kommer ringvirkningene
fra alle bedriftene som handler med industrien – deres ansatte,
butikker osv.
Utviklingen av ny teknologi gjør at rombaserte
tjenester kan forenkle og forbedre tilværelsen på bakken. Satellitter brukes
til navigasjon, kommunikasjon og til overvåking av skipstrafikken.
De brukes til værvarsling og til overvåking av isbreer, luftkvalitet,
oljeutslipp og mye mer. Romindustrien er også en viktig bidragsyter
til norske sikkerhetsinteresser.
Det er viktig at norske interesser forsker
på og utvikler norsk romindustri ytterligere. Det er med andre ord
særdeles viktig med en forutsigbar og næringsvennlig politikk som legger
til rette for fortsatt vekst i romindustrien.
Geir Jørgensen (R) [10:10:07 ] : Det ligger godt til rette for
at norsk industri skal ha flere bein å stå på, og at vi skal kunne
utvikle teknologi og nye næringer i romfarten, men dessverre kan
forutsigbarhet for én næring også være uforutsigbarhet og usikkerhet
for en annen næring. Jeg snakker om fiskerinæringen, hvor vi i Nord-Norge
allerede har konflikter mellom vår viktigste fornybare næring, fiskeriene,
og romindustrien, som nå etablerer seg.
I Rødt er vi glad for denne loven, og for at
vi skal kunne drive med romfart i Norge. Den forrige loven er fra
1969, så vidt jeg forstår, så det er jo på høy tid at vi oppdaterer
oss. Loven har imidlertid en stor mangel. I havenergiloven er fiskerinæringen
utpekt som en næring som kan ha krav på erstatning hvis den blir
fortrengt av andre næringsaktører. Det samme ser vi i petroleumsloven.
Hvorfor er ikke dette satt på plass i romloven, når vi allerede
ser at vi har konflikter som går ut over fiskerne?
Vi i Rødt er derfor glad for å kunne få være
med og foreslå at regjeringen kommer tilbake med et lovforslag som
inkluderer objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap og direkte
eller indirekte skade som følge av romaktivitet også i fiskeriene.
Vi vil også ha opprettet et fond for utbetaling av erstatning ved
direkte eller indirekte skade og økonomisk tap i fiskerinæringen
som følge av romaktiviteter.
Med det tar jeg opp de forslagene Rødt er med
på.
Presidenten [10:12:08 ]: Da har representanten
Geir Jørgensen tatt opp de forslagene han refererte til.
Une Bastholm (MDG) [10:12:24 ] : Gratulerer til oss alle med
straks å ha en ny og mer oppdatert romlov. Den skal legge til rette
for næringsutvikling, kunnskap, innovasjon og utforskning av verdensrommet,
men også viktig miljøovervåkning og kritisk kommunikasjon, som er
viktig for vår nasjonale og internasjonale sikkerhet. Det er derfor
veldig positivt at regjeringen nå tar grep for å regulere en sektor
som er så sentral i utviklingen av romnasjonen Norge, og særlig nordnorsk
høyteknologisk næringsliv.
Lovens formål slår fast at i utøvelsen av romaktiviteter skal
det tas hensyn til miljø og bærekraft. Vi i Miljøpartiet De Grønne
er jo veldig vant til å se den typen formuleringer og også veldig
vant til å måtte påpeke at det trengs en forpliktelse i praksis,
rutiner og arbeid som gjør at det faktisk forplikter. Romaktivitet
kan ha veldig negative konsekvenser for miljø og fiskeri, særlig
langs de sårbare kystområdene i Nord-Norge, og det kan også ha en
viktig klimaeffekt. Operatører og tilsynsmyndighet må derfor ha
gode rutiner for å identifisere og redusere miljøbelastninger som
følger av denne aktiviteten.
Miljøpartiet De Grønne forventer at regjeringen
følger utviklingen nøye og regulerer ytterligere dersom hensynet
til natur, dyreliv og fiskeri ikke blir tilstrekkelig ivaretatt,
noe man nesten kan garantere at ikke vil skje dersom det ikke foreligger
tydelige krav til rutiner og modeller for å ta hensyn til det.
Norge er en romnasjon, men vi er også en havnasjon. Norges
Fiskarlag peker på at aktiviteten ved Andøya Space kan føre til
tap for fiskerinæringen i form av beslagleggelse av viktige fiskefelt
og skade på redskap. I dag er det uklart, slik vi ser det, om lovens
§ 15, om objektivt erstatningsansvar, dekker slike tap. Ordlyden
«skade forårsaket av romgjenstander på person eller eiendom på jorden»,
som det heter i loven, kan tolkes slik at fiskeriinteressene faller
utenfor. Dette er også tatt opp av flere andre partier i innstillingen.
Vi mener dette må presiseres, og vi fremmer
derfor et forslag sammen med SV og Rødt hvor vi ber regjeringen komme
tilbake med et lovforslag som inkluderer objektivt erstatningsansvar
også i fiskeriene. Økonomiske tap som følge av beslaglagte fiskefelt,
skade på redskap eller avfall fra romaktivitet må omfattes av erstatningsansvaret.
Dette er allerede slått fast i andre lover, som i havenergiloven
og petroleumsloven, og jeg ser fram til å høre om statsråden kan
avklare litt om det også vil gjelde fiskeriene.
Statsråd Cecilie Myrseth [10:15:31 ] : Det er en gledens dag,
mener jeg, når Stortinget nå kan behandle en ny romlov. Dagens romlov
er fra 1969, og det har vært en ganske rivende utvikling i sektoren
siden da. Romvirksomheten er et prioritert område for regjeringen,
og Norge har en helt unik kompetanse på dette området. Vi har nærheten
til Arktis, som er strategisk viktig. I aksen Andøya–Narvik–Tromsø–Svalbard
har vi kapasiteter innenfor satellitt og kommunikasjon, jordobservasjon,
forskning og utvikling, og vi har oppskyting fra Andøya. Første
oppskyting fra europeisk jord skjedde i Norge, på Andøya. Dette
er bra for Norge, men det er også bra for hele Europa. Det er bra
for våre partnere og allierte, og statsbudsjettet for 2026 innebærer
også en betydelig satsing på romvirksomhet, gjennom norsk deltakelse
i EUs Secure Connectivity-program og en videreføring av den norske
deltakelsen i ESA.
Jeg brukte store deler av forrige uke i Tyskland,
på møte i Ministerrådet i ESA og hadde også viktige møter med romindustrien
og mine europeiske kollegaer, bl.a. Isar Aerospace, som lager rakettene
som sendes opp fra Andøya. Som sagt i morges starter vi nå også
arbeidet med en ny stortingsmelding om romvirksomhet. Det skal gi
retning for norsk romvirksomhet i en endret geopolitisk situasjon.
Det vil synliggjøre Norges egen evne som romaktør i nordområdene,
og her har vi helt unik kompetanse. Det betyr at 2026 blir et romår
i Norge, håper jeg, og grunnen til at det blir stortingsmelding, er
at det er viktig for oss å invitere Stortinget med i det arbeidet.
Jeg ser fram til mye arbeid og dialoger også med Stortinget framover.
For å kunne legge til rette for at den norske
romnæringen kan vokse, må vi ha en tidsriktig og framtidsrettet
regulering på det området, særlig når vi ser at romvirksomheten
får stadig større betydning. Aktiviteten har økt, samtidig har samfunnet
blir enda mer avhengig av satellittbaserte tjenester. Økt aktivitet
og den geopolitiske utviklingen i verden gjør at sikkerhet også
blir et stadig viktigere tema, som også understreker viktigheten
av en ny lov. Romaktiviteter i verdensrommet og på jorda har strategisk
betydning for oss alle. Vi har i forhåndsbestemmelsene i loven foreslått
at romaktiviteter skal være i tråd med Norges internasjonale sikkerhetsinteresser, og
den inneholder også en beredskapshjemmel. Det er også viktig i denne
loven å legge til rette for enda mer næringsvirksomhet. Vi har en
fullstendig verdikjede på rom. Det betyr at vi må framsnakke det
mer og legge til rette for å utvikle denne fantastiske næringen.
Presidenten [10:18:36 ]: Det blir replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:18:59 ] : Det er stor enighet
om denne loven, stort sett, og det er en styrke at vi står sammen
i politikken for romindustrien. Noe som likevel blir tatt opp politisk,
hva vi kan gjøre politisk for å fremme romindustrien i budsjetthøringene
fra flere aktører, er jo dette med EU-samarbeidet – at vi kommer
på innsiden av mange av initiativene, og også at vi ikke blir utmanøvrert
fordi noen land kan spille på at de er medlemmer og Norge er utenfor.
Vi ser også at andre europeiske land som konkurrerer, stiller på
høyere nivå. Når for eksempel både statsminister og EU-kommisjonen
på toppnivå var i Kiruna for å kaste glans over Esrange, kan tilsvarende
politisk oppmerksomhet fra statsminister, utenriksminister med andre
lands ledere etterlyses, også det å samarbeide om forsvar. Hva gjør
regjeringen på det området?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:20:00 ] : Da kan jeg kanskje glede
representanten med at vi har ganske mange møter på høyt nivå når
det gjelder «space». I morgen tar statsministeren imot kansler Merz,
der «space» også kommer til å være tema. Rom er selvfølgelig et
tema når alle ministerne som har en bit av det ansvaret, møter på
sine nivåer, enten i Europa eller andre steder. Så jeg klarer ikke
å se at det er en utfordring. Jeg hadde møte med kommissæren med
ansvar for både forsvar og rom i forrige uke, Kubilius, det var
ett av flere dette året, og var veldig tydelig på at Norge forventer full
deltakelse i EU-programmene som nå kommer. Forhåpentligvis kan vi
snart lande Secure Connectivity, og vi følger opp våre forpliktelser
i ESA. Jeg ser veldig fram til arbeidet med en stortingsmelding,
og jeg håper Stortinget har lyst til å spille en aktiv rolle i det
arbeidet.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:20:54 ] : Takk for svaret. Jeg
minner også om at det er mulig å ta med høynivåbesøk til Andøya,
f.eks., som vi ofte gjør med Svalbard, for å understreke det vi
er opptatt av, og slik man har gjort i Kiruna. Angående Kiruna og
Esrange lurte jeg på om jeg kunne få en status fra statsråden når
det gjelder oppskytingen som går over norsk territorium. Det er
jo en liten risiko for at slike oppskytinger faktisk kan lande i
Tromsø, hvis det går galt, og jeg lurte på: Hva er status på hva
Norge mener i den saken?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:21:31 ] : Når det gjelder statsrådsbesøk
på Andøya, er det ikke så veldig mange måneder siden jeg hadde med
meg to italienske statsråder dit. Så det utnytter vi vitterlig,
og vi kommer forhåpentlig å gjøre det mer i årene som kommer. Når
det det gjelder saken det spørres om, er det dialog med Sverige
om den saken. Det er det jeg kan si her.
Une Bastholm (MDG) [10:22:03 ] : Takk til statsråden for redegjørelsen.
I høringen var det en bekymring, bl.a. fra Norges Fiskarlag, for
kompensasjon for både direkte skade på grunn av oppskytning og for
beslaglegning av viktige fiskefelt. Det ligger ikke an til å bli
flertall i dag for et forslag MDG er med på, om å be regjeringen
komme tilbake med en tydeliggjøring av dette i loven, men kan statsråden
på annen måte avklare – enten her og nå eller ved å komme tilbake med
en tydeliggjæring i forskrift – om kompensasjon til fiskeriene for
tap knyttet til romaktivitet?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:22:50 ] : Også regjeringen er
opptatt av å ivareta fiskerinæringen når man får på plass mer aktivitet
fra romnæringen, noe som vi alle ønsker. Sameksistens, både med
denne næringen og andre næringer, er viktig for å få til den utviklingen
vi ønsker. Regjeringen mener at fiskerinæringen er ivaretatt i dette
lovforslaget. Ikke minst har romaktørene selv et stort ansvar når
det gjelder tilretteleggelse og ikke minst ivaretagelse av fiskerinæringen når
man utvikler aktiviteten sin. Man er også omfattet av annet lovverk
som omfatter fiskeriene, så vi mener at dette er ivaretatt. Jeg
er enig med representanten i at når vi ser at det blir økt aktivitet,
særlig på Andøya, må vi følge veldig godt med på det og se hvordan
sameksistensen mellom disse næringene utvikler seg, men i dette
lovforslaget er dette godt ivaretatt, mener vi.
Une Bastholm (MDG) [10:23:49 ] : Da imøteser vi at det blir
fulgt opp, slik at det også blir avklart for aktørene når det er
uklart.
Jeg har også et spørsmål som handler om miljø.
Det er jo et mål at økt aktivitet i denne næringen, som vi håper
at det blir, skal ta hensyn til miljø og bærekraft. Det er vakre
ord, som vi kan lese i veldig mye lovverk, men det krever både rutiner,
krav og identifisering av miljøpåvirkning ut fra et høyt nok kunnskapsnivå.
Det er ofte mangler i kunnskapsnivået som gjør at man ikke ser miljøpåvirkningen
eller ikke har en økosystemtenkning rundt hvordan påvirkningen vil
være.
Hvordan ser regjeringen for seg at den vil
avklare kravene om å ta hensyn til miljø og bærekraft i forskrift
og f.eks. i den stortingsmeldingen som skal komme?
Statsråd Cecilie Myrseth [10:24:40 ] : Takk for spørsmålet.
Når det gjelder bærekraft og miljø, er det utrolig viktig også når
man skal utvikle denne næringen. Man benytter seg av havområder,
noe man er nødt til å gjøre, ellers må man skyte over befolkede
områder. Det trenger man ikke å gjøre når man har en oppskytingsbase
som har en så strategisk beliggenhet som Andøya har. Det betyr også
at det hviler et stort ansvar på oss alle når det gjelder hvordan
det settes i stand. Romaktørene må ta sitt ansvar, men vi skal også følge
opp dette. Både gjennom dette lovforslaget og gjennom annet lovverk
mener vi at miljø og bærekraft skal være og er ivaretatt.
Presidenten [10:25:17 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel