Voteringer

Meld feil

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.

Votering

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten [17:25:59]: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–5, debattert 16. desember 2025

Presidenten: Sakene nr. 1–5 er andre gangs behandling av lover og omfatter lovvedtakene 3 til og med 7.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 6, debattert 16. desember 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem ni forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslagene nr. 2–4, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 5–9, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre

Det voteres over forslagene nr. 5–9, fra Høyre.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning ved nytt inntektssystem, også for eierinntekter, skal innføres.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utarbeidet for det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 vurdere å foreslå å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i gratis ferje-ordningen.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere situasjonen for de kommunene som ikke har kommunale barnehager, og vurdere forbedringer i systemet som sikrer at disse kommunene ikke kommer økonomisk dårligere ut enn kommuner som har kommunale barnehager, og melde tilbake til Stortinget senest i kommuneproposisjonen for 2027.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning mv.)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje		16 234 000
	50	Det kongelige hoff		277 963 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje		13 513 000
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter		119 657 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter		185 886 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter		134 488 000
	21	Spesielle driftsutgifter		17 801 000
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter		8 333 000
	70	Sentrale organisasjoner		423 887 000
	71	Kommunale organisasjoner		42 156 000
	73	Fylkesorganisasjoner		92 124 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner		33 375 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner		16 387 000
1500		Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
	1	Driftsutgifter		249 149 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70		46 952 000
	70	Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21		570 000
	71	Forskningsmidler til Norges forskningsråd, kan overføres		95 300 000
	72	Grunnbevilgning forskningsinstitutter		52 088 000
1510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter		774 261 000
	22	Fellesutgifter		131 988 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		12 333 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres		11 040 000
1511		Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal
	25	Prosjektstyring, kan overføres		4 767 000
	30	Ombygging av Ring 1, kan overføres		1 045 000 000
1512		Diverse fellestjenester
	1	Driftsutgifter		1 046 776 000
	23	Husleie for fellesarealer m.m.		24 593 000
1515		Departementenes digitaliseringsorganisasjon
	1	Driftsutgifter		466 729 000
	21	Spesielle driftsutgifter		81 799 000
	22	Større IKT-/digitaliseringsprosjekter, kan overføres		617 747 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		25 020 000
1520		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter		2 565 444 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		95 759 000
1530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		60 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres		4 150 000 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres		54 613 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 122 000 000
1531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter		43 889 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		45 992 000
1533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter		29 507 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		75 500 000
1534		Erstatningslokaler for departementene
	1	Driftsutgifter		154 050 000
1540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 27		180 194 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		21 320 000
	22	Bruk av nasjonale fellesløsninger		224 000 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres		531 674 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres		152 758 000
	26	Stimulab, kan overføres		5 486 000
	27	Tilsyn for universell utforming av ikt, kan nyttes under post 1		21 405 000
	28	KI Norge		10 000 000
	29	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres		166 000 000
	71	IT-tilskudd		9 661 000
1541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70		26 574 000
	60	Bredbåndsutbygging		159 110 000
	70	Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22		27 829 000
1542		Internasjonalt samarbeid
	1	Driftsutgifter		5 425 000
	70	Internasjonale program		441 444 000
	71	Nasjonal medfinansiering og mobilisering, kan overføres		20 000 000
1543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Driftsutgifter		297 726 000
	22	Nytt nødnett, kan overføres		100 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		18 264 000
	70	Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres		401 161 000
	71	Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres		10 000 000
1550		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter		91 622 000
1551		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter		4 150 000
1560		Tariffavtalte avsetninger mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70		1 000 000
	70	Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21		1 000 000
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte		262 000 000
	72	Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene		47 000 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-7 996 000 000
		2 Driftsutgifter	2 805 858 000
		3 Avskrivninger	2 281 000 000
		4 Renter av statens kapital	2 510 000 000	-399 142 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		302 300 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres		277 000 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		3 640 059 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres		850 000 000
	39	Byggelånsrenter, kan overføres		231 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		381 779 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres		38 019 000
		Totale utgifter			24 022 488 000
Inntekter
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker		23 913 000
4510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter		47 010 000
	3	Brukerbetalinger		43 137 000
4515		Departementenes digitaliseringsorganisasjon
	1	Diverse inntekter		622 000
	2	Brukerbetalinger		35 844 000
4520		Statsforvalterne
	1	Inntekter ved oppdrag		95 759 000
4533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter		5 771 000
4540		Digitaliseringsdirektoratet
	3	Diverse inntekter		2 457 000
	5	Bruk av nasjonale fellesløsninger		224 000 000
	7	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn		166 000 000
4542		Internasjonalt samarbeid
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet		3 529 000
4543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Diverse gebyrer		346 000
	70	Inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner		583 600 000
		Totale inntekter			1 231 988 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1500 post 1	kap. 4500 post 1
kap. 1510 post 1	kap. 4510 postene 2 og 3
kap. 1515 post 1	kap. 4515 postene 1 og 2
kap. 1520 post 1	kap. 4520 post 2
kap. 1520 post 21	kap. 4520 post 1
kap. 1533 post 1	kap. 4533 post 2
kap. 1540 post 1	kap. 4540 post 3
kap. 1540 post 21	kap. 4540 post 3
kap. 1540 post 22	kap. 4540 post 5
kap. 1540 post 23	kap. 4540 post 3
kap. 1540 post 27	kap. 4540 post 4
kap. 1540 post 29	kap. 4540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan omdisponere:

1. under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33.
2. under kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, og post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan bestille og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan starte opp, bestille og forplikte staten utover budsjettåret for prosjektet nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet innenfor en kostnadsramme på 75 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Kostnadsrammen er i prisnivå per 1. juli 2026. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan følge opp allerede igangsatte byggeprosjekter ved å:

bestille og forplikte staten utover budsjettåret i disse prosjektene:	Budsjettkapittel og post	innenfor tidligere vedtatte kostnadsrammer på:
Byggetrinn 2, del I av nytt regjeringskvartal	kap. 2445 post 33	8 609,8 mill. kroner
Innlandet fengsel, Ilseng avdeling	kap. 2445 post 33	1 041,9 mill. kroner
Griegakademiet	kap. 2445 post 33	852,6 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2026 og er uten kunstnerisk utsmykking. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VIII

Brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at de er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1500		Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
	71	Forskningsmidler til Norges forskningsråd	256,6 mill. kroner
1540		Digitaliseringsdirektoratet
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	121,4 mill. kroner

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. postere til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.
2. føre inn- og utbetalinger som gjelder bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.
3. føre utlegg som skal viderefaktureres, og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.
4. føre innbetalinger fra oppdragsgiver som delfinansierer innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene blir nettoført på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

Diverse fullmakter som gjelder eiendom

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har en egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller der prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjekter ikke realiseres.
4. godkjenne salg av statens eiendom Victoria Terrasse.

XII

Nidaros Pilegrimsgård

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan overdra eiendommen Nidaros Pilegrimsgård med påstående bygg til Trondheim kommune for en symbolsk sum.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 419 285 000
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	2 284 327 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	21 675 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	7 613 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	170 880 000
	46	Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres	92 115 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	352 257 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak	502 172 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak	16 971 000
	72	Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres	110 100 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak	10 500 000
	74	Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres	93 585 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres	4 476 000
	76	Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres	28 235 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21	299 697 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv., kan nyttes under post 1	7 939 000
500		Kommunal- og distriktsdepartementet
	1	Driftsutgifter	315 223 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	54 111 000
	50	Forskningssenter	10 400 000
	70	Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21	3 376 000
	72	Norges forskningsråd, kan overføres	78 735 000
553		Regional- og distriktsutvikling
	60	Kompetanse og arbeidskraft i distriktene	74 674 000
	61	Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling	793 553 000
	63	Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet	170 950 000
	65	Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer	129 000 000
	66	Bygdevekstavtaler, kan overføres	73 963 000
	67	Utviklingstiltak i Andøy kommune	25 000 000
	69	Mobilisering til forskningsbasert innovasjon	66 586 000
	76	Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres	18 659 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	38 797 000
	73	Merkur, kan overføres	98 573 000
560		Samiske formål
	50	Samisk språk, kultur og samfunnsliv	782 881 000
	51	Divvun	13 893 000
	55	Samisk høgskole	9 302 000
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	7 017 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	3 377 000
567		Nasjonale minoriteter
	60	Romer, kan overføres	7 475 000
	70	Nasjonale minoriteter, kan overføres	12 433 000
	72	Jødiske samfunn i Norge	17 958 000
	73	Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres	25 120 000
	74	Kultur- og ressurssenter for norske romer	21 197 000
	75	Romanifolket/taterne, kan overføres	6 264 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	4 280 000 000
	72	Etablering og tilpasning i distriktskommuner, kan overføres	11 000 000
	76	Utleieboliger, kan overføres	26 664 000
	78	Boligtiltak, kan overføres	39 242 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	173 865 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres	45 859 000
590		Planlegging og byutvikling
	63	FutureBuilt	5 000 000
	65	Områdesatsing i byer, kan overføres	144 850 000
	71	DOGA	51 048 000
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres	20 527 000
	81	Kompetansetiltak innen planlegging og geodata, kan overføres	10 235 000
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45	1 103 929 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45	332 935 000
	30	Geodesiobservatoriet, kan overføres	33 000 000
670		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	363 417 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	32 330 000
671		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	52 930 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	17 435 182 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	2 439 340 000
	62	Kommunale integreringstiltak	379 521 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	2 845 000
	71	Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner	249 410 000
	72	Kvalifiseringsordninger for tolker	24 134 000
	73	Tilskudd	21 393 000
672		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	91 341 000
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	48 801 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 731 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 416 935 000
	61	Kompetansekartlegging i mottak før bosetting	813 000
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	523 352 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 879 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	47 079 000
	71	Tap på lån	25 000 000
	72	Rentestøtte	200 000
		Totale utgifter		37 742 131 000
Inntekter
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter	8 222 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	6 844 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	1 828 399 000
	5	Refusjonsinntekter	1 095 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	10 500 000
	7	Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter	20 409 000
	8	Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter	113 504 000
3563		Internasjonalt reindriftssenter
	2	Diverse inntekter	3 377 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer	41 088 000
	85	Diverse inntekter	115 000
3595		Statens kartverk
	1	Gebyrinntekter tinglysing	489 139 000
	2	Salg og abonnement m.m.	171 966 000
	3	Samfinansiering	207 200 000
3671		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	4	Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter	13 743 000
3672		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	62 398 000
5312		Husbanken
	1	Gebyr utlån m.m.	5 500 000
	2	Gebyr husleietvister	5 947 000
	11	Diverse inntekter	70 448 000
5615		Husbanken
	80	Renter	8 483 000 000
		Totale inntekter		11 542 894 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om støtte utover bevilgningene som er gitt på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, men slik at den samlede rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan inngå avtaler som varer utover 2026, om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2026, eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering utover det som er lagt til grunn der, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller sette i verk nødvendige tiltak, selv om dette fører til et behov for å øke bevilgningen over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 3,0 mrd. kroner i 2026, og forpliktelsene utover 2026 skal ikke overstige en samlet ramme på 3,0 mrd. kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap. 563 post 21	kap. 3563 post 2
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 595 post 1	kap. 3595 postene 2 og 3
kap. 595 post 21	kap. 3595 postene 2 og 3
kap. 595 post 45	kap. 3595 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 2

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Fullmakt til forskuttering i eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å starte opp prosjekter før ekstern finansiering i sin helhet er innbetalt, så fremt Internasjonalt reindriftssenter har fått bindende tilsagn om tilskudd fra eksterne parter. Fullmakten begrenses oppad til 5 mill. kroner og gjelder utgifter som vil bli ført på kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter ført på kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter, post 2 Diverse inntekter.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å føre utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter mot mellomværendet med statskassen inntil ekstern finansiering mottas. Deretter utlignes fordringen i mellomværendet ved utgiftsføring på kap. 563 post 21, og mottatt ekstern finansiering inntektsføres på kap. 3563 post 2.

VII

Samfinansiering Statens kartverk

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, så fremt det er inngått en bindende avtale med forsvarlig sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten blir avgrenset oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

VIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 40 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
500		Kommunal- og distriktsdepartementet
	72	Norges forskningsråd	236,4 mill. kroner
567		Nasjonale minoriteter
	74	Kultur- og ressurssenter for norske romer	4,5 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	78	Boligtiltak	28 mill. kroner
590		Planlegging og byutvikling
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer	22,8 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gjennomføre investeringsprosjekter, herunder gjøre bestillinger, innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Prosjekt	Etat	Samlet ramme
Jordobservatorium i Ny-Ålesund	Kartverket	464,7 mill. kroner
Fellesløsninger i den geografiske infrastrukturen	Kartverket	338,4 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Kostnadsrammene er i prisnivå per 1. juli 2026. Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet, post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.

XII

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet kan overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2026 til 2027.

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen og tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

XIV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 670 post 1	kap. 3670 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 460, 13. februar 2025 blir opphevet.

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	23 999 000
	60	Innbyggertilskudd	202 053 110 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	812 005 000
	62	Distriktstilskudd Nord-Norge	2 670 719 000
	64	Skjønnstilskudd	1 030 000 000
	66	Veksttilskudd	125 923 000
	67	Storbytilskudd	688 358 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	56 772 349 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	842 724 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	14 249 945 000
	61	Tilleggskompensasjon	95 899 000
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	78 046 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	8 832 000
		Totale utgifter		279 451 909 000

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.29)

Votering i sak nr. 7, debattert 16. desember 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet (rammeområde 7) (Innst. 15 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Alf Erik Andersen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Anna Molberg på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at Arbeids- og inkluderingsdepartementets underliggende etater, gjennom tildelingsbrev, instrueres om å jobbe målrettet med forenklinger.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avslutte ordningen med avkorting for gifte og samboende pensjonister senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å på egnet måte legge frem for Stortinget en gjennomgang av eksisterende permisjons- og velferdsordninger med forslag om forbedringer, med mål om at flere pårørende kan kombinere arbeid og omsorg.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 7

(Arbeid og sosial)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
352		Nedsatt funksjonsevne
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71		26 430 000
	70	Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse		292 100 000
	71	Universell utforming og økt tilgjengelighet		21 270 000
	72	Tilskudd til likestilling av personer med funksjonsnedsettelse		34 680 000
600		Arbeids- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter		314 202 000
601		Utredningsvirksomhet, forskning mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		101 403 000
	22	Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres		37 902 000
	70	Tilskudd		69 498 000
	71	Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres		89 850 000
	72	Tilskudd til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv		20 249 000
	73	Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling		6 049 000
	74	Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres		172 100 000
	75	Tilskudd til bærekraftig sykmelding, kan overføres		16 000 000
604		Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45		77 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21		137 000 000
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter		15 581 176 000
	22	Forsknings- og utredningsaktiviteter, kan overføres		75 792 000
606		Trygderetten
	1	Driftsutgifter		124 638 000
611		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		18 000 000
612		Tilskudd til Statens pensjonskasse
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		14 513 900 000
	22	Sluttoppgjør, overslagsbevilgning		-186 000 000
613		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		1 000 000
621		Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
	21	Spesielle driftsutgifter		111 308 000
	63	Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres		174 546 000
	70	Frivillig arbeid, kan overføres		117 569 000
	74	Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.		17 084 000
634		Arbeidsmarkedstiltak
	1	Driftsutgifter		768 577 000
	21	Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres		53 768 000
	70	Forsøk med ungdomsprogramytelse, kan overføres		209 000 000
	75	Varig lønnstilskudd, kan overføres		1 033 000 000
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres		7 747 541 000
	77	Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres		2 410 174 000
	78	Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser		138 280 000
	79	Funksjonsassistanse i arbeidslivet, kan overføres		156 875 000
640		Arbeidstilsynet
	1	Driftsutgifter		956 433 000
	21	Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud		19 798 000
643		Statens arbeidsmiljøinstitutt
	50	Statstilskudd		186 521 000
647		Kompensasjonsordning for oljepionerene
	1	Driftsutgifter, kan overføres		21 000 000
	70	Kompensasjonsutbetalinger til oljepionerene, overslagsbevilgning		434 000 000
648		Arbeidsretten, Riksmekleren mv.
	1	Driftsutgifter		28 219 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1		611 000
	70	Tilskudd til faglig utvikling		2 290 000
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, overslagsbevilgning		15 000 000
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning		55 000 000
664		Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs
	70	Tilskudd		16 800 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning		4 680 000 000
667		Supplerende stønad
	70	Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning		430 000 000
	71	Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning		395 000 000
1565		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	1	Driftsutgifter		60 000 000
	70	Tap/avskrivninger		2 000 000
1566		Yrkesskadeforsikring
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		95 000 000
1567		Gruppelivsforsikring
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		260 000 000
1860		Havindustritilsynet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21		385 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		26 000 000
	23	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres		4 000 000
2470		Statens pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-850 000 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	641 000 000
		3 Avskrivninger	115 000 000
		4 Renter av statens kapital	4 000 000
		5 Til investeringsformål	90 000 000
		6 Til reguleringsfond	-20 000 000	-20 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		180 369 000
2540		Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning		90 000 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning		16 867 000 000
2542		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
	70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning		1 100 000 000
2620		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning		1 514 000 000
	72	Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning		43 000 000
	73	Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning		5 000 000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning		64 750 000 000
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning		1 960 000 000
	72	Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning		4 460 000 000
	75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning		3 720 000 000
	76	Tilskudd til ekspertbistand, kan overføres		51 200 000
2651		Arbeidsavklaringspenger
	70	Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning		55 906 000 000
	71	Tilleggsstønad, overslagsbevilgning		154 000 000
	72	Legeerklæringer		490 000 000
2652		Et enklere Nav – forsøk med aktivitetspenger for unge
	70	Forsøk med aktivitetspenger for unge		7 000 000
2655		Uførhet
	70	Uføretrygd, overslagsbevilgning		140 800 000 000
	75	Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning		94 000 000
	76	Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning		27 000 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
	70	Grunnstønad, overslagsbevilgning		1 891 800 000
	71	Hjelpestønad, overslagsbevilgning		2 748 200 000
	72	Stønad til servicehund, kan overføres		10 650 000
	73	Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning		147 000 000
	74	Tilskudd til biler		1 299 700 000
	75	Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler		5 821 900 000
	76	Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester		555 000 000
	77	Ortopediske hjelpemidler		3 058 200 000
	78	Høreapparater		1 210 200 000
	79	Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år		79 465 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning		96 840 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning		197 400 000 000
	72	Inntektspensjon, overslagsbevilgning		46 390 000 000
	73	Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning		11 440 000 000
2680		Etterlatte
	70	Omstillingsstønad mv., overslagsbevilgning		1 750 000 000
	71	Barnepensjon, overslagsbevilgning		1 830 000 000
	74	Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning		100 000
	75	Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning		1 100 000
2686		Stønad ved gravferd
	70	Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning		370 000 000
		Totale utgifter			717 596 817 000
Inntekter
3605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Administrasjonsvederlag		7 761 000
	4	Tolketjenester		5 063 000
	5	Oppdragsinntekter mv.		22 320 000
3640		Arbeidstilsynet
	4	Kjemikaliekontroll, gebyrer		5 781 000
	6	Refusjoner		4 042 000
	7	Byggesaksbehandling, gebyrer		26 602 000
	8	Refusjon av utgifter til regionale verneombud		20 108 000
	85	Tvangsmulkt		7 175 000
	86	Overtredelsesgebyrer		59 950 000
4565		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	1	Gebyrinntekter, lån		45 000 000
4566		Yrkesskadeforsikring
	1	Premieinntekter		97 000 000
4567		Gruppelivsforsikring
	1	Premieinntekter		149 000 000
4860		Havindustritilsynet
	1	Gebyrinntekter		92 312 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter		4 000 000
5470		Statens pensjonskasse
	30	Avsetning til investeringsformål		90 000 000
5607		Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	80	Renter		3 663 000 000
5701		Diverse inntekter
	71	Refusjon ved yrkesskade		798 940 000
	80	Renter		22 000 000
	86	Innkreving av feilutbetalinger		1 396 000 000
	87	Diverse inntekter		5 695 000
	88	Hjelpemiddelsentraler mv.		113 000 000
5704		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
	70	Dividende		320 000 000
5705		Refusjon av dagpenger
	70	Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs		29 000 000
	71	Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge		1 000 000
	72	Innkreving av forskutterte dagpenger		25 000 000
		Totale inntekter			7 009 749 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 605 post 1	kap. 3605 postene 1, 4 og 5
kap. 640 post 1	kap. 3640 postene 6 og 7
kap. 640 post 21	kap. 3640 post 8

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan:

omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 1 Driftsutgifter til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
omdisponere fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 post 78.
omdisponere fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 post 79.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med inntil 50 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2661, postene 73–78 dersom antall mottakere av hjelpemidler blir høyere enn forutsatt i budsjettet. Summen av netto overskridelser på postene skal ikke overstige 5 pst. av den samlede bevilgningen under postene.

Utbetaling ved midlertidig likviditetsmangel

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning på kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere, post 70 Tilskudd for å dekke midlertidig likviditetsbehov eller eventuelt underskudd i trygden.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
601		Utredningsvirksomhet, forskning mv.
	74	Tilskudd til Norges forskningsråd	588,4 mill. kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere	2 968,3 mill. kroner
	77	Varig tilrettelagt arbeid	1 336,8 mill. kroner
	79	Funksjonsassistanse i arbeidslivet	73,5 mill. kroner

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan starte opp Prosjekt 5 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten innenfor en kostnadsramme på 344 mill. kroner (2026-kroner). Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan gi Arbeids- og velferdsetaten fullmakt til å:

postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegne av Statens pensjonskasse mot mellomværendet konto 724220 Statens pensjonskasse. Konto 724220 utlignes ved at Statens pensjonskasse resultatfører og rapporterer de utbetalte ytelsene i sitt regnskap.
postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegne av ikke-statlige aktører knyttet til AFP-ordningen og kommunal tilleggspensjon mot mellomværende med statskassen.

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 495, 6. mars 2025, nr. 618, 6. mai 2025 og nr. 797, 27. mai 2025 blir opphevet.

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2026 skal følgende ytelser i folketrygden bli gitt etter disse satsene¹:

		Kroner
1a.	Grunnstønad for ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte etter lovens § 6-3 (laveste sats)	9 024
1b.	Ved ekstrautgifter ut over laveste sats kan grunnstønaden forhøyes til	13 752
1c.	eller til	18 024
1d.	eller til	26 544
1e.	eller til	35 964
1f.	eller til	44 928

2a.	Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til dem som må ha særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte	16 152
2b.	Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til barn under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie	32 304
2c.	eller til	64 608
2d.	eller til	96 912

3.	Behovsprøvet gravferdsstønad opptil	30 898

4.	Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-10 og 17-10 første ledd bokstav a²
	for første barn	58 740
	for to barn	76 620
	for tre og flere barn	86 844

¹ Satsene under punkt 1, 2 og 4 er årlige beløp for ytelsene.

² Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

XII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1860 post 1	kap. 4860 post 10
kap. 1860 post 23	kap. 4860 post 2

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.30.10)

Votering i sak nr. 8, debattert 16. desember 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026) (Innst. 53 L (2025–2026), jf. Prop. 7 L (2025–2026))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem sju forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Marian Hussein på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Anna Molberg på vegne av Høyre
forslagene nr. 3 og 4, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 6, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
forslag nr. 7, fra Marian Hussein på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 8, fra Bjørn Arild Gram på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 6, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en kommisjon med representanter for alle partier på Stortinget med mål om å bli enig om innretningen og nivåene på statens erstatninger til arbeidere på norsk sokkel, herunder tilleggskompensasjon til oljepionerene. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen 1. juni 2026.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å fjerne avkortning i utbetaling av kompensasjon mot tidligere utbetalinger i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, slik at sikkerhetsventilen i kompensasjonsordningen og nemndas virketid økes fra to til minimum fem år.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et forbedret kompensasjonsnivå for oljepionerene og nye regler for kompensasjon over 8 G (grunnbeløpet i folketrygden) som differensierer kompensasjonen etter skade og uføregrad, og komme tilbake til Stortinget innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 78 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger om en kompensasjon til kjemikalieskadde oljepionerer, slik at de mottar en total kompensasjon på 65 G (grunnbeløpet i folketrygden), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i statsbudsjettet for 2027.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.32.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et forbedret kompensasjonsnivå til kjemikalieskadde oljepionerer, slik at de mottar en total kompensasjon på 50 G (grunnbeløpet i folketrygden), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i statsbudsjettet for 2027.»

Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.32.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet.

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake med forslag om forbetra kompensasjonsnivå for kjemikalieskadde oljepionerar med budsjettverknad frå 2027. Forslaget må leggjast fram for Stortinget seinast i samband med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar

§ 1 Grunnleggande vilkår for rett til kompensasjon

Personar som har arbeidd i petroleumsverksemda offshore på norsk kontinentalsokkel i perioden 1966 til 1990 (pionertida) innanfor aktivitetsområda boring og brønn eller produksjon og vedlikehald som angitt i § 2, har rett til kompensasjon etter reglane i denne lova dersom dei har ein varig sjukdom eller skade nemnd i § 3 som har mogleg samanheng med kjemisk eksponering for boreslam, hydrokarbon eller benzen.

§ 2 Arbeidstakargrupper omfatta av kompensasjonsordninga

Aktivitetsområda boring og brønn omfattar desse arbeidstakargruppene:

dekksarbeidar
boredekksarbeidar
tårnmann
assisterande tårnmann
riggmekanikar
slamloggar
sementerar.

Aktivitetsområda produksjon og vedlikehald omfattar desse arbeidstakargruppene:

prosessoperatør
laboratoriemekanikar
mekanikar
elektrikar
automatikar
maskinist
teknisk cleaner.

§ 3 Sjukdom og skade som kan gi rett til kompensasjon

Følgande sjukdommar og skade kan gi rett til kompensasjon etter denne lova:

akutt myelogen leukemi
myelodysplastisk neoplasi (MDS)
myelomatose
kronisk lymfatisk leukemi
lungekreft
lungehinnekreft (mesoteliom)
bukhinnekreft (mesoteliom)
eggstokkreft
strupekreft
asbestose
løysemiddelskade på sentralnervesystemet.

§ 4 Kompensasjon til etterlatne

Dersom ein person som ville hatt rett til kompensasjon etter lova er død, har avdøde sin ektefelle eller sambuar rett til kompensasjonen. For å bli rekna som sambuar etter første punktum må personen anten ha budd saman med avdøde dei siste to åra før dødsfallet, eller ha budd saman og ha felles barn med avdøde.

Dersom avdøde ikkje hadde ektefelle eller sambuar med rett til kompensasjon etter første ledd, har barna til avdøde rett til kompensasjonen.

§ 5 Størrelsen på kompensasjonen

Når vilkåra i lova er oppfylte, blir det gitt ein kompensasjon tilsvarande åtte gonger grunnbeløpet i folketrygda. Grunnbeløpet i folketrygda på vedtakstidspunktet, eller eventuelt domstidspunktet, blir lagt til grunn.

Tidlegare utbetalt yrkesskadeerstatning eller annan kompensasjon eller erstatning frå arbeidsgivar for skaden eller sjukdommen det er søkt om kompensasjon for, kjem til frådrag ved utbetaling av kompensasjon etter denne lova. I berekninga skal tidlegare utbetalt beløp reknast om til dagens kroneverdi.

Kompensasjonen skal utbetalast som ei eingongsyting og er ikkje skattepliktig.

§ 6 Oljepionernemnda

Søknader om kompensasjon etter denne lova blir behandla av Oljepionernemnda.

Nemnda er uavhengig og kan ikkje instruerast av departementet om saksbehandlinga eller innhaldet i avgjerdene, verken generelt eller i dei enkelte sakene. Departementet kan heller ikkje gjere om materielle vedtak i nemnda eller gjere vedtak i ei sak som høyrer under nemnda.

Nemnda skal ha tre medlemmer, éin leiar og to ordinære medlemmer, som blir oppnemnde av departementet. Nemnda skal ha juridisk og arbeidsmedisinsk kompetanse. Departementet kan oppnemne varamedlemmer. Sekretariatet i nemnda blir lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).

§ 7 Søknad om kompensasjon og dokumentasjonskrav

Søknad om kompensasjon skal fremmast for Oljepionernemnda innan to år etter at denne lova trer i kraft. Søknad skal fremmast på skjema fastsett av nemnda.

Den som søker om kompensasjon etter § 1, skal i søknaden legge fram følgande:

dokumentasjon som viser at vedkommande har arbeidd i petroleumsverksemda offshore på norsk kontinentalsokkel i pionertida innanfor eitt av aktivitetsområda og ei av arbeidstakargruppene som er omfatta av § 2, kva tid arbeidet blei utført og kor lenge det varte,
dokumentasjon som viser at vedkommande har fått påvist ein sjukdom eller skade som er omfatta av § 3, og om kva tid helsetilstanden blei påvist,
informasjon om og i kva utstrekning vedkommande har fått ytingar som nemnde i § 5 andre ledd.

Etterlatne som søker om kompensasjon etter § 4, skal legge fram følgande:

dokumentasjon og informasjon som nemnd i andre ledd om den avdøde personen,
dokumentasjon som viser at den etterlatne har rett til kompensasjon gjennom relasjonen sin til den avdøde.

Nemnda kan under behandlinga av saka be om fleire opplysningar dersom nemnda meiner det er nødvendig for å behandle søknaden.

§ 8 Arbeidsmedisinsk utgreiing

Med mindre det må reknast som unødvendig, tilviser nemnda til forenkla arbeidsmedisinsk utgreiing av om det ligg føre ein mogleg samanheng mellom sjukdommen eller skaden og eksponering som nemnd i § 1.

§ 9 Saksbehandling i nemnda

Nemnda skal behandle saker på grunnlag av dei skriftlege framstillingane søkaren har gitt, og dei dokumentbevisa som ligg føre. Nemnda skal som hovudregel gjere vedtak i møte. Dersom det er openbert at vilkåra for å få kompensasjon ikkje er oppfylte, eller søkaren ikkje legg fram dokumentasjon som nemnd i § 7 andre ledd, kan leiaren av nemnda aleine avslå søknaden.

Leiaren av nemnda kan avgjere at eit vedtak skal gjerast skriftleg ved sirkulasjon blant medlemmene dersom:

saka er kurant på bakgrunn av fast praksis i nemnda,
saka er diskutert i møte og det berre er behov for mindre avklaringar, suppleringar eller endringar før avgjerda blir gjord, eller
avgjerda kunne vore gjord av leiaren i nemnda aleine etter første ledd.

Nemnda kan gjere vedtak når alle medlemmene deltar i behandlinga og stemmer. Vedtaket skal gjerast ved alminneleg fleirtal og skal opplyse om eventuell dissens. Det skal førast protokoll med opplysningar om kva tid vedtaket er gjort, kva vedtaket gjeld, og kva medlemmene i nemnda har stemt.

Ei avgjerd i nemnda om ein søknad om kompensasjon er å rekne som eit enkeltvedtak.

Departementet kan gi forskrift med nærmare føresegner om nemnda si saksbehandling.

§ 10 Klage

Det er ikkje høve til å klage på vedtak om kompensasjon eller vedtak om tilbakebetaling etter denne lova. Det er høve til å klage til departementet på avgjerder som nemnda tek om innsyn eller pålegg om å gi opplysningar, og om avgjerd om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

§ 11 Domstolsbehandling

Vedtak i Oljepionernemnda kan bringast inn for domstolen, som kan prøve alle sider av vedtaket. Søksmål skal rettast mot staten ved Oljepionernemnda.

Søksmål må reisast innan tre månader frå det tidspunktet eit vedtak i Oljepionernemnda har komme fram til den vedtaket gjeld. Retten kan gi oppfrisking for oversitting av fristen etter reglane i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

§ 12 Teieplikt

Alle som utfører teneste eller arbeid for nemnda, har teieplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Når personar nemnde i første punktum tar imot opplysningar som er underlagde strengare teieplikt enn det som følger av lova her, skal den strengare teieplikta gjelde.

§ 13 Behandling av personopplysningar

Nemnda kan behandle personopplysningar som er nødvendige for arbeidet i nemnda, også personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9.

§ 14 Innhenting av opplysningar

Nemnda kan, utan hinder av lovbestemt teieplikt, hente inn dei opplysningane som er nødvendige for å behandle søknader etter denne lova, for å kontrollere om vilkåra for kompensasjon er oppfylte, og for å vurdere eventuelt krav om tilbakebetaling etter § 15. Opplysningar kan hentast inn frå offentlege myndigheiter, tidlegare arbeidsgivarar og forsikringsselskap.

Den som blir pålagd å gi opplysningar, skal gjere det utan godtgjering.

§ 15 Tilbakebetaling av feilaktig utbetaling

Ei urettmessig eller for høg utbetaling frå nemnda kan krevjast tilbakebetalt dersom mottakaren, eller nokon som har opptredd på vegner av mottakaren, forstod eller burde ha forstått at utbetalinga kom av ein feil. Det same gjeld dersom mottakaren, eller nokon som har opptredd på vegner av mottakaren, har forårsaka feilutbetaling ved forsettleg eller aktlaust å gi feilaktige eller mangelfulle opplysningar.

Vedtak om tilbakebetaling etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 16 Ikraftsetting

Lova trer i kraft straks.

Presidenten [17:26:01]: Det voteres over § 5.

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.35)

Presidenten: Det voteres over øvrige paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten [17:26:01]: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 16. desember 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026 m.m.) (Innst. 52 L (2025–2026), jf. Prop. 8 L (2025–2026))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Alf Erik Andersen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 18 tredje ledd lyde:

Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.34.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026 m.m.)

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal desse endringane gjerast:

§ 44 tiande ledd andre punktum blir oppheva.

Noverande tredje punktum blir andre punktum.

§ 45 sjette ledd skal lyde:

Statens pensjonskasse kan uten hinder av taushetsplikt innhente nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene til bruk i etteroppgjør og arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag etter kapittel 5 b.

Noverande sjette ledd blir nytt sjuande ledd.

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal desse endringane gjerast:

§ 6 andre ledd skal lyde:

Aldersgrensen er 72 år.

§ 7 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

Et medlem får alderspensjon når han eller hun helt eller delvis fratrer sin stilling etter fylte 67 år.

§ 7 nr. 1 første ledd andre punktum blir oppheva.

Noverande tredje og fjerde punktum blir andre og tredje punktum.

§ 7 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:

Den oppsatte alderspensjonen skal utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den samlede tjenestetiden vedkommende ville ha fått om han eller hun hadde fortsatt i stillingen til 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 9 tredje ledd første punktum skal lyde:

Dersom et medlem dør uten å være pensjonert, skal eventuell gjenlevende ektefelle utbetales et beløp svarende til en måneds alderspensjon beregnet som om medlemmet med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til fylte 67 år.

§ 11 femte ledd andre punktum skal lyde:

Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til fylte 67 år.

§ 11 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 14 andre ledd første punktum skal lyde:

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet fylte 67 år.

§ 16 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til fylte 67 år, legges til grunn.

§ 23 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til fylte 67 år, legges til grunn.

III

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal desse endringane gjerast:

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

Aldersgrensen er 72 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere.

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Personer som omfattes av denne loven, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter fylte 72 år.

§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 72 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen.

§ 7 femte ledd skal lyde:

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 72 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.

§ 10 andre ledd skal lyde:

For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 11 h tredje ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Full tjenestetid er den tjenestetiden medlemmet ville hatt fra den dagen vedkommende ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Ny § 11 s skal lyde:

§ 11 s Innhenting av opplysninger til bruk for arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag

Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for pensjonsordningens beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av pensjon etter kapittelet her for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsordningen i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen.

Pensjonsordningen kan uten hinder av taushetsplikt innhente nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene, til bruk i etteroppgjør og arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag etter dette kapittelet.

Pensjonsordningen har rett til å innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeidsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Den som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.

§ 13 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 36 tredje ledd andre punktum blir oppheva.

Noverande tredje punktum blir andre punktum.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse endringane gjerast:

§ 4-8 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om innholdet i meldeplikten.

§ 4-10 andre ledd skal lyde:

Sanksjonsperioden løper fra det tidspunktet det er søkt om stønad, og fastsettes til

a. 18 uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,
b. 26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd eller § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.

§ 4-19 nytt tredje ledd skal lyde:

Et medlem som samtidig fyller vilkårene for rett til dagpenger etter denne paragrafen og etter §§ 4-2 til 4-5, kan velge etter hvilke regler dagpenger skal innvilges.

§ 4-20 tredje ledd skal lyde:

Retten til dagpenger faller bort i

a. 18 uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
b. 26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller § 4-10 første ledd, har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.

§ 8-2 tredje ledd blir oppheva.

§ 8-47 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Dersom et medlem mottar eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold eller frilansoppdrag, utvides fristen i første ledd til opptil seks måneder.

§ 11-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ved beregningen av den maksimale stønadsperioden inngår den tiden medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter §§ 11-5, 11-14 og 11-15.

§ 11-27 første ledd skal lyde:

Et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan velge ytelse. Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal likevel først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

§ 11-28 første til tredje ledd skal lyde:

Dersom et medlem mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger. Et medlem som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, skal likevel først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspengene skal beregnes som en full ytelse og deretter reduseres med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør av full arbeidsevne.

Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når han eller hun blir sykmeldt fra en deltidsstilling, kan beholde reduserte arbeidsavklaringspenger og motta sykepenger. Første ledd andre punktum gjelder da ikke. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med den prosentandelen som sykmeldingen utgjør av full stilling. For et medlem som mottar svangerskapspenger fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandelen som svangerskapspengene utgjør av full stilling.

§ 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:

a. beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd andre punktum, eller

§ 12-9 andre ledd skal lyde:

Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn 3,5 ganger grunnbeløpet. For medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør, skal inntekt før uførhet ikke settes lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet.

§ 12-13 andre ledd andre punktum blir oppheva.

Noverande tredje punktum blir andre punktum.

§ 12-14 første ledd første punktum skal lyde:

Når uføregraden fastsettes etter § 12-10, skal det fastsettes et bunnfradrag, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.

§ 12-14 første ledd andre punktum blir oppheva.

§ 12-14 andre ledd skal lyde:

Uføretrygd skal reduseres med en andel av inntekt som overstiger bunnfradraget. Andelen (reduksjonsprosenten) skal svare til mottakerens uføretrygd ved 100 prosent uføregrad delt på mottakerens inntekt før uførhet (se § 12-9 første og andre ledd). Reduksjonsprosenten skal likevel ikke overstige 70 prosent. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt og inntekt av samme art fra utlandet.

§ 15-9 skal lyde:

§ 15-9 Avkorting mot inntekt

Overgangsstønaden skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som medlemmet har eller kan forventes å få.

Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden skal reduseres med 45 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med pensjonsgivende inntekt etter denne paragrafen er tilsvarende inntekt fra utlandet og fra selvstendig næringsvirksomhet.

Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet pensjonsgivende inntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 17-5 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende de siste fem årene før dødsfallet ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige pensjonsgivende inntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før dødsfallet.

§ 17-9 skal lyde:

§ 17-9 Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt

Stønaden til den gjenlevende skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt.

Stønaden skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal reduseres med 45 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.

Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Departementet kan gi forskrifter om detaljer om reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder innhenting og dokumentasjon av pensjonsgivende inntekt og hvordan reduksjonen skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter lovenher.

§ 17 A-3 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode etter leddet her at den gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2024 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige pensjonsgivende inntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2024.

§ 17 A-6 skal lyde:

§ 17 A-6 Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt

Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen skal reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt skal det blant annet legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal også legges vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.

En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, skal forventes å få en pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet inntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.

Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede pensjonsgivende inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen skal reduseres med 40 prosent av pensjonsgivende inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Departementet kan gi forskrifter om fastsetting og endring av forventet pensjonsgivende inntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet skal ny § 4-17 a lyde:

§ 4-17 a Innhenting av opplysninger til bruk for arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag

Pensjonsinnretningen har rett til å innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgiver om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeidsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Den som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.

Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av fremtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av tidligpensjon og særalderspåslag for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsinnretningen i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen.

I lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem skal § 6 første ledd lyde:

Med mindre annet er bestemt med hjemmel i loven her, har oppdragstaker rett til avtalefestet pensjon som i det statlige tariffområdet.

VII

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-6 nytt femte ledd lyde:

(5) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt, til bruk i arbeidet med tidligpensjon og særalderspåslag og etteroppgjør i kommunal sektor for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

VIII

I lov 10. juni 2025 nr. 31 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense) skal desse endringane gjerast under del III om endringar i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere:

§ 11 m første ledd skal lyde:

Kapittelet gjelder alderspensjon for personer født i 1963 eller senere og omfatter tidligpensjon og særalderspåslag til personer med lavere aldersgrense enn 72 år (særaldersgrense).

§ 11 n tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved overgang fra en stilling med særaldersgrense 65 år til en stilling med aldersgrense 72 år skal særaldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere særaldersgrensen.

§ 11 n sjuande ledd skal lyde:

Ved overgang fra en stilling med aldersgrense 72 år til en stilling med særaldersgrense 65 år skal særaldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.

Lova gjeld frå 1. januar 2026.
Del VI og VIII tar til å gjelde straks.
Del IV tar til å gjelde straks. Endringa i folketrygdlova § 4-19 gjeld frå 1. januar 2026. Endringane i folketrygdlova § 12-9 og § 12-14 andre ledd tredje punktum gjeld frå 1. juli 2026 og får verknad frå 1. januar 2026. Endringane i folketrygdlova § 12-2, § 12-13 og § 12-14 første ledd første punktum og andre ledd første, andre og fjerde punktum gjeld frå 1. juli 2026.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 16. desember 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Alf Erik Andersen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Alf Erik Andersen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.35.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ingen offentlig ansatte får lavere offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, og loven skal tre i kraft fra 1.1.2027 uten tilbakevirkende kraft.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.35.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne.

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 51 representanter hadde stemt mot forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og 50 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 17.36.22)

Presidenten: Flere melder om feil under voteringen. Vi tar den på nytt.

Votering

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt med 51 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:19 L (2025–2026) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 71 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.35)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 16. desember 2025 *

Voteringer

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 16. desember 2025 *

Innhold og søk

Voteringer