I et spørretimespørsmål 1. april 1998
stilte Fridtjof Frank Gundersen (Fremskrittspartiet) kommunalminister
Ragnhild Queseth Haarstad følgende spørsmål:
«Kan vi forvente et slikt lovforslag, og eventuelt når?»
Kommunalministeren svarte:
«Regjeringen er opptatt av at reell organisasjonsfrihet
sikres i norsk arbeidsliv. Dette er da også tatt inn i
Voksenåsenerklæringen som en prioritert oppgave for
en sentrumsregjering.
Jeg vil likevel understreke at spørsmålet om
lovregulering reiser omfattende problemstillinger som må utredes
og vurderes nøye. Forslaget om organisasjonsfrihet må vurderes
i forhold til arbeidstvistloven og ses i sammenheng med de forslag
som der foreligger.
Dessuten arbeider Justisdepartementet, som vel de fleste er kjent
med, for tiden med et forslag til lov om menneskerettigheter. Her
vil antakelig flere internasjonale konvensjoner foreslås
inkorporert i norsk rett. Det er imidlertid ikke helt avklart hvor
langt konvensjonenes vern av organisasjonsfriheten går.
Det er rimelig klart at retten til å organisere seg, altså den
positive organisasjonsfriheten, er beskyttet. Det er imidlertid
mer usikkert hvor langt vernet av retten til å være
uorganisert går.
Spørsmålet om å sikre reell organisasjonsfrihet
vil således bli vurdert med utgangspunkt i disse forhold. Pr.
i dag er det ikke mulig å gi noen eksakt tidsangivelse
for når et forslag om å sikre reell organisasjonsfrihet,
kan foreligge.»
Forslaget om gjøre den europeiske menneskerettskonvensjonen
til norsk lov er nå forelagt Stortinget. Det råder
imidlertid ingen enighet om at konvensjonen hjemler retten til ikke å være
organisert, jf. Roger Gudmundseths (A) innlegg i Odelstinget 20. mai
1997. Det er videre på det rene at det vil ta svært
lang tid før det foreligger et forslag til revisjon av
arbeidstvistloven, og at det ikke er en prioritert oppgave i Kommunaldepartementet.
Partene i arbeidslivet har gjennom mange år anerkjent
både den positive og negative organisasjonsfrihet, og utvikingen
internasjonalt har gått i samme retning, særlig
i EU og Europarådet. Likevel har vi i Norge sett enkelte
eksempler på at organisasjonsfriheten ikke respekteres.
Det er derfor på tide at vi, i likhet med flere andre land,
får en lov som sikrer den enkelte retten til både å være
organisert og uorganisert, slik at vil følger opp de linjer
som er trukket opp av Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.
Derfor ber vi Regjeringen fremme et eget lovforslag om retten
til å være uorganisert. En mulig lovtekst er den
følgende, som ved flere anledninger har vært foreslått
i Odelstinget:
«Vedtak til lov om fri organisasjonsrett for
arbeidstagere.
I.
§ 1
Med arbeidstager forstås i denne lov enhver som mot
vederlag utfører arbeide av en hvilken som helst art for
privat arbeidsgiver, stat eller kommune.
Med arbeidsgiver, fagforening, arbeidsgiverforening,
arbeidsnedleggelse (streik), arbeidsstengning (lockout) og tariffavtale
forstås det samme som etter § 1 i lov
om arbeidstvister av 5. mai 1927, dog således at det istedenfor «arbeider» settes «arbeidstager»,
jf. definisjonen i første ledd. Med boikott forstås
det samme som etter § 1 i lov om boikott av 5.
desember 1997.
§ 2
Arbeidstager har full frihet til å stå tilsluttet
den fagforening han måtte ønske eller til å stå utenfor
enhver fagforening.
§ 3
Arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning, og boikott som har til
formål å øve påtrykk på arbeidstager
for å få dem til å gå inn i
eller ut av en fagforening eller til å unnlate å ta
del i slik fagforeningsvirksomhet eller å utnytte medlemskapet
i samsvar med foreningens formål, er forbudt.
Det er også forbudt ved truende adferd eller på annen
måte i ord eller handling å øve påtrykk
som etter forholdene må ansees utilbørlig, for å påvirke
arbeidstagere til handling eller unnlatelse som nevnt i første ledd.
§ 4
Det er forbudt for arbeidsgiver ved ansettelse av arbeidstager å sette
som vilkår at han skal være tilsluttet eller ikke
tilsluttet en fagforening, eller at han skal unnlate å ta
del i slik foreningsvirksomhet eller utnytte medlemsskapet i samsvar
med foreningens formål. Det er også forbudt for
arbeidsgiver å si opp arbeidstager eller å forholde
eller berøve ham økonomiske eller andre fordeler
fordi han går inn eller ut av en fagforening, tar del i
slik forenings virksomhet eller utnytter medlemskapet i samsvar
med foreningens formål.
Bestemmelser i arbeids- og tariffavtaler og oppsigelser m.v.
er ugyldige i den utstrekning de er i strid med bestemmelsene i
denne paragraf.
§ 5
Straffebestemmelsene i lov om boikott § 5 gjelder tilsvarende
for boikott som er ulovlig etter denne lovs § 3,
første ledd.
Med bøter eller fengsel opptil 3 måneder eller
med begge deler straffes den som forsettelig overtrer bestemmelsene
i § 3 annet ledd, eller § 4,
eller som medvirker hertil.
II.
Denne lov trer i kraft straks.»