Til Odelstinget.
I forhold til formannskapsmodellen fører parlamentarisk
styreform til en sterkere klargjøring av det politiske
ansvar. Videre bidrar parlamentarisme til å øke
mulighetene for helhetlige politiske alternativer og fører
til sterkere demokratisk kontroll med den kommunale forvaltning.
I en tid med sviktende interesse for lokalpolitikk kan parlamentarisme
på kommunalt og fylkeskommunalt nivå bidra til å øke
interessen for lokale politiske forhold. Erfaringene med parlamentarisme
på kommunalt nivå er så langt gode.
Mange kommuner er for små til at det er aktuelt å innføre
parlamentarisk styreform med kommuneråd. En modell med
kommuneråd vil beslaglegge uforholdsmessig store økonomiske
og personellmessige ressurser i mindre kommuner. For at mindre kommuner
skal få mulighet til å ha et styringssystem med parlamentarisk
preg vil en ordning der ordføreren har parlamentarisk ansvar
være et godt alternativ. Det vil styrke ordførerens
makt og sterkere klargjøre de politiske alternativene. Å gi
ordføreren parlamentarisk ansvar vil innebærer
at ordføreren også vil være kommunenes
administrative leder. Når ordføreren tilføres økt
makt og ansvar bør det også være mulig for
flertallet i kommunestyre å avsette ordføreren
i løpet av valgperioden.
Ordførere som blir direkte valgt kan ikke ha parlamentarisk
ansvar fordi vedkommende er valgt av velgerne og ikke av kommunestyre.
Vi vil på denne bakgrunnen foreslå endringer
i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven).
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven).
I.
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 8 første ledd skal lyde:
1.
Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap
og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel
ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk
styringsform med kommuneråd eller
fylkesråd.
§ 19 overskriften, første, andre,
tredje og fjerde leddskal lyde:
§ 19. Kommuneråd.
Fylkesråd. Ordfører med parlamentarisk
ansvar
1. Kommunestyret og fylkestinget
skal selv opprette et kommuneråd, fylkesråd
eller ordfører med parlamentarisk ansvar som øverste
ledelse av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon.
2.
Når det innføres kommuneråd, fylkesråd eller ordfører med parlamentarisk ansvar, bortfaller
ordningen med administrasjonssjef.
3. Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk
ansvar velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. Kommunestyret
eller fylkestinget velger også selv rådets leder, nestleder og varaordfører. Valget
skjer som flertallsvalg.
4. Kommunerådet,
fylkesrådet, enkeltmedlemmer av disse
og ordfører med parlamentarisk ansvar har plikt til å fratre
etter vedtak i kommunestyret eller fylkestinget. Rådet
eller det enkelte medlem kan fratre etter eget ønske i
valgperioden.
§ 20 første,
andre og tredje ledd skal lyde:
1. Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk
ansvar er den øverste ledelse for den samlede kommunale
eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger
av denne lov. Kommunestyret og fylkestinget kan selv fastsette at det
skal være adgang til å tildele enkeltmedlemmer av
rådet ledelsesansvar på rådets vegne
for deler av den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon.
2.
Kommunerådet, fylkesrådet
og ordfører med parlamentarisk ansvar skal påse
at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig
utredet, og at de vedtak som er truffet, blir iverksatt.
3.
Kommunestyret og fylkestinget kan selv tildele rådet og ordfører med parlamentarisk ansvar
avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger
av lov. Rådet kan gi enkeltmedlemmer myndighet til å treffe
vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell
betydning i de tilfeller disse er tildelt ledelsesansvar etter nr.
1, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.
II.
Loven trer i kraft straks.
4. mars 1999.