I forhold til formannskapsmodellen fører parlamentarisk styreform til en sterkere klargjøring av det politiske ansvar. Videre bidrar parlamentarisme til å øke mulighetene for helhetlige politiske alternativer og fører til sterkere demokratisk kontroll med den kommunale forvaltning. I en tid med sviktende interesse for lokalpolitikk kan parlamentarisme på kommunalt og fylkeskommunalt nivå bidra til å øke interessen for lokale politiske forhold. Erfaringene med parlamentarisme på kommunalt nivå er så langt gode.

Mange kommuner er for små til at det er aktuelt å innføre parlamentarisk styreform med kommuneråd. En modell med kommuneråd vil beslaglegge uforholdsmessig store økonomiske og personellmessige ressurser i mindre kommuner. For at mindre kommuner skal få mulighet til å ha et styringssystem med parlamentarisk preg vil en ordning der ordføreren har parlamentarisk ansvar være et godt alternativ. Det vil styrke ordførerens makt og sterkere klargjøre de politiske alternativene. Å gi ordføreren parlamentarisk ansvar vil innebærer at ordføreren også vil være kommunenes administrative leder. Når ordføreren tilføres økt makt og ansvar bør det også være mulig for flertallet i kommunestyre å avsette ordføreren i løpet av valgperioden.

Ordførere som blir direkte valgt kan ikke ha parlamentarisk ansvar fordi vedkommende er valgt av velgerne og ikke av kommunestyre.

Vi vil på denne bakgrunnen foreslå endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).